OKTOBER 2016 ASKER KOMMUNE PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNS- RENOVASJON

Transkript

1 OKTOBER 2016 ASKER KOMMUNE PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNS- RENOVASJON

2

3 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norway TLF WWW cowi.com OKTOBER 2016 ASKER KOMMUNE PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNS- RENOVASJON PROSJEKTNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Prinsipper for undergrunnsrenovasjon BMIV AAHE BMIV

4

5 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 5 INNHOLD 1 Prinsipper for undergrunnsrenovasjon Bakgrunn Mandat og formål Omfang 8 2 Status og byutvikling Dagens renovasjonsordning Byutvikling Arealbruk og avfallsløsninger Utfordringer i planprosessen 12 3 Undergrunnsrenovasjon Nedgravde konteinere Avfallssugløsninger 14 4 Avfall som infrastruktur Arealutnyttelse og trafikksikkerhet Brannrisiko Støy Universell utforming og estetikk Luktulemper og hygiene Arbeidsmiljø Energiregnskap 24 5 Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold - Avfallssugløsninger Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold Nedgravde avfallsløsninger Investeringskostnader Driftskostnader 34

6 6 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 5.5 Oppsummering av kostnader 35 6 Virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Administrative virkemidler 44 7 Anbefaling Innledning Forankring av planprosess Kildesortering og undergrunnsløsninger Finansiering, nybebyggelse Finansiering, eksisterende bebyggelse Eierskap, drift og vedlikehold Gebyrstruktur Tilskuddsordning Lokal Forskrift for husholdningsavfall 52 8 Referanser 53 BILAG Bilag A Media debatt 54 Bilag B Avfallssuganlegg og tilknytning av næringsavfall 55

7 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 7 1 Prinsipper for undergrunnsrenovasjon 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Asker vedtok ny hovedplan gjenvinning for perioden Hovedplan gjenvinning fastsetter mål og strategier, tiltak og virkemidler for arbeid med avfall og gjenvinning i perioden. Planens visjon er: Sorter avfall skap verdier Avfallsplanens mål gjenspeiler kommunens satsning på å ha høye, men realistiske miljømål kombinert med mål om kostnadseffektivitet og brukertilfredshet. 1 Matsvinn skal reduseres med 30 % innen 2025 basisår Minst 60 % av avfallet skal materialgjenvinnes innen Restavfallsmengden fra husholdninger skal reduseres med 30 % innen 2025 basisår Kostnadseffektivitet i renovasjonstjenesten skal være minst 80 % 1. 5 Husholdningenes tilfredshet med tjenestetilbudet skal økes til minst 80 % 2. Målene gjelder husholdningsavfall og avfall fra Askers næringskunder der annet ikke er angitt. For å nå målene er det angitt 3 strategiområder: 1 Avfallsreduksjon og ombruk 2 Økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall 3 Økt kundetilfredshet og bedre lokalmiljø For å gjennomføre strategi 3 er det blant annet oppført mulige tiltak med å: Ta i bruk nedgravd konteiner som standardløsning for nye fellesløsninger Ta i bruk avfallssug i større utbyggingsområder Fastsette krav til undergrunnsoppsamling i retningslinjer til kommuneplanen Det legges i hovedplanen opp til at det utarbeides en samlet strategi for undergrunnsoppsamling som gir føringer for kommunens videre arbeid. 1 Med henvisning til indikator kostnadseffektivitet i Avfall Norge sin Renovasjonsbenchmarking 2 Med henvisning til indikator kundetilfredshet i Avfall Norge sin Renovasjonsbenchmarking

8 8 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 1.2 Mandat og formål COWI har fått i oppdrag å utarbeide et prinsippdokument for undergrunnsrenovasjon i Asker kommune. Dokumentet skal inneholde framtidige prioriteringer og arbeid med undergrunnsrenovasjon. Undergrunnsrenovasjon er løsninger for oppsamling av avfall under grunnen, herunder nedgravde konteinere, delvis nedgravde konteinere og stasjonært avfallssug. Et sentralt punkt som skal klarlegges er om kommunen skal stå for utbygging og eierskap av løsningene eller ikke. Dokumentet har ambisjon om politisk behandling på nyåret Omfang Dokumentet skal omfatte flere elementer som grunnlag til en politisk behandling av framtidig arbeid med undergrunnsrenovasjon. Følgende punkter skal omhandles: Avfallshåndtering og arealkrav til type avfallsløsninger. Miljø og energiregnskap Økonomiske betraktninger, finansiering, eierskap, drift og vedlikehold Virkemidler Anbefaling 2 Status og byutvikling Asker kommune ligger i Akershus fylke, vest for Oslo og Bærum med en folkemengde på ca fordelt på ca husstander i Andelen som er bosatt i tettbygde strøk er 96 % og det er i dag en befolkningsvekst på 1,5 %. I juni 2016 ble det klart at Asker blir slått sammen med Røyken og Hurum. Fra 1. januar 2020 blir de tre kommunene til Asker kommune. Dette innebærer et framtidig hopp målt i dag fra ca innbyggere til ca innbyggere. I 2015 ble det samlet inn ca tonn avfall via den kommunale innsamlingsordningen inkludert både husholdnings- og næringskunder. Totalt ble det for samme år samlet og levert inn nær tonn avfall og tekstiler samt større gjenstander til ombruk via innsamlingsordningen og gjenvinningsstasjonen Yggeset avfallspark. 2.1 Dagens renovasjonsordning Asker kommune har innsamling av matavfall, papir/papp/drikkekartong (ppd), plastemballasje og restavfall ved husstandene. De samme avfallstypene samles også inn hos noen næringskunder, i hovedsak kommunale enheter. For oppsamling av avfall ved husstandene benyttes avfallsbeholdere på to og fire hjul hvor hver avfallstype går i separate be-

9 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 9 holdere. I tillegg benyttes helt og delvis nedgravde konteinere, og i noen grad overflatekonteinere og avfallssekker. Til håndtering og transport av avfall benyttes i dag hovedsakelig tokammerbiler på biogassdrift. Det benyttes separate biler for henholdsvis mat- og restavfall og ppd og plastemballasje. Overflatekonteinere og helt/delvis nedgravde konteinere har egne ruter og tømmes av kranbil tilpasset løsningene man har i kommunen. Alle tømminger registreres i et elektronisk henteregistreringssystem, hvor RFID-brikke påmontert beholder leses av når bilen tømmer beholder. Det er i hovedsak ulike bringeordninger for annet kildesortert avfall. Blant annet er det et betydelig antall returpunkter for avfallstypene glass- og metallemballasje og tekstiler. Ved gjenvinningsstasjonen Yggeset avfallspark kan også disse avfallstypene leveres i tillegg til øvrige utsorterte avfallstyper som blant annet hageavfall, grovavfall og farlig avfall. For farlig avfall har Asker kommune hente- og bringeordninger i tillegg til tilbud om levering ved gjenvinningsstasjonen. Renovasjonen er regulert gjennom Forskrift for husholdningsavfall i Asker kommune av Byutvikling Asker er en kommune i sterk vekst, og antallet helt og delvis nedgravde konteinere har økt med stor frivillighet fra nesten ingen i 2010 til flere hundre nedgravde konteinere i Grad av nedgravde konteinere har blitt valgt både i eksisterende boligområder, skoler, barnehager og i nybyggområder. For å øke interessen er det i dag praktisert et tilskudd til kunder som velger å etablere nedgravde konteinere. Tilskuddet er kr ,- per enhet eller konteiner, og utbetales etter at avfallsløsningen er godkjent av kommunen. Foruten denne støtten som et ekstra økonomisk insitament er det få føringer for hvilken type avfallsløsning som skal velges når. Arealmessig er det pågående planarbeid med relativt store utbygginger i og rundt Asker sentrum. Under beskrives tre slike utbygginger på gang i Asker kommune.

10 10 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Billingstad-vest 3 Billingstad-vest er et utbyggingsområde på ca. 260 daa, med beliggenhet nord-øst for Asker sentrum. Området består i dag av noe næringsbebyggelse, landbruksområde samt Neselva og dens omgivelser. Det planlegges høy tetthet med ca boenheter, barnehage og næringsvirksomhet innenfor planområdet. Det legges opp til blokkbebyggelse i variert høyde og samt et mindre rekkehusfelt. Figur 1: Tre større reguleringsplaner i Asker kommune Høn-Landås 4 Høn-Landås er et sentrumsnært utbyggingsområde på ca. 350 daa. Området er i all hovedsak ubebygd og ligger mellom Asker stasjon og Høn stasjon. Det meste av planområdet brukes i dag til jordbruk. Planområdet deles i to av jernbanen, men det planlegges med en egen kulvert for ferdsel mellom områdene. Området skal bygges ut med ca boliger, en stor barneskole, en stor barnehage, ett nærsenter og idrettsarealer. Det skal legges vekt på grønn mobilitet og miljøvennlige løsninger. Området vil bli bygd ut trinnvis. Første byggetrinn vil bli Landås vest (ca. 250 boliger) og hovedveien gjennom hele området. 3 Faktaark Vestre Billingstad 4 Infotekst fra Plan- og bygningsavdelingen, Asker kommune

11 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 11 Føyka-Elvely 5 Føyka-Elvely ligger direkte vest for Asker sentrum og omfatter hovedsakelig Føyka, idrettsområdene mellom Askerelva og Askerparken og Elvely, området mellom Drammensveien og Kirkeveien. Området har et potensielt utbyggingsvolum på i underkant av m2. Omtrent halvparten er avsatt til boligformål tilsvarende 618 boliger. Resterende areal omfatter annen næringsvirksomhet, offentlig institusjoner, hotell og shoppingmuligheter. 2.3 Arealbruk og avfallsløsninger Infrastruktur for avfall i slike større planområder som beskrevet ovenfor vil være betydelig og omfattende. Samtidig ville tradisjonelle avfallsløsninger med små beholdere på hjul ha gitt dårlig arbeidsmiljø, urasjonell arealutnyttelse, stor trafikk av større renovasjonskjøretøy nært inntil bomiljøet, økt brannfare, lite estetisk og hygieniske løsninger. Til sammen har områdene i underkant av boliger. I Tabell 1 sammenstilles grovt det nødvendige arealet ut i fra avfallsløsning og illustrativt alternativ inntekt på dette arealet. Tabell 1: Arealbruk ved forskjellige oppsamlingsløsninger grov skisse for boliger Fraksjon Beholdere 6 [m²] 5 m³ nedgravd konteiner 7 [m²] Arealbehov Manøvrering beholder 1591 Standplass 900 Terminal 855 Totalt arealbehov Stasjonært avfallssug 8 [m²] Alt. inntekt I Kr. 87 MNOK Kr. 100 MNOK Alternativ inntekt II (bare nedkast) Kr. 138 MNOK Nedgravde konteinere og stasjonært avfallssug ligger under skissert arealbruk ved tradisjonelle oppsamlingsløsninger. Til illustrasjon kan man tilegne arealet som ikke går til avfallshåndtering en inntekt for utbygger ved at dette arealet kunne vært benyttet til boligareal. Med en 5 Utdrag fra helhetsplan Føyka-Elvely, 6 Arealbehov: Rest/ppd 660l; Plast 360l; Mat 240l. Areal beregnet etter Askers veileder for utendørs avfallsløsninger, Arealbehov: 4 m² per konteiner + 20 standplasser à 15m*3m 8 Arealbehov: 4 m² per nedkastpunkt + 3 terminaler à 285 m²

12 12 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON snittpris på kr per m² boligareal, vil nedgravde konteinere ha en mulig alternativ inntekt på 87 MNOK. For stasjonært avfallssug er det noe mer sammensatt da 346 m² er nødvendig areal for nedkastene i bomiljøet, mens 855 m² er nødvendig areal for terminalene. Terminalen kan være et helt annet sted og samlokaliseres med annen teknisk infrastruktur, varemottak i næringsbygg eller parkeringsareal for bedre arealutnyttelse. Utnytter man denne fordelen til fulle er det kun 346 m² som blir anvendt direkte fra bomiljøet. Alternativ inntekt vil da kunne være 138 MNOK. Arealmessig skulle det være svært fornuftig å benytte undergrunnsløsninger. 2.4 Utfordringer i planprosessen I dag har administrasjonen vanskeligheter med å nå fram med en helhetlig planlegging av infrastruktur for avfall. Nedgravde konteinere blir etablert mange steder, men avfallssugløsninger har vanskelig for å bli gjennomført. Plan- og bygningsavdelingen uttaler et behov for enhetlige overordnede føringer som kan gjelde for kommunen. Kommunalteknisk avdeling har ved flere anledninger tydelig og tidlig i planprosessen signalisert ovenfor grunneiere et ønske om at det tilrettelegges for avfallssugløsninger. Den umiddelbare responsen fra grunneiere er da at avfallssugløsninger er altfor kostbart, og de ønsker ikke å bære investeringen for et slikt anlegg med terminal og tilhørende infrastruktur. Grunneiere hevder også at avfallssug fungerer dårlig andre steder i Norge, det er driftsmessige utfordringer og det er ikke plass for terminal i bygningsmassen. I kommende forhandlinger med utbyggere og grunneiere har ikke kommunen en tydelig bestemmelse og politisk vedtak å vise til. Samtidig har kommunen begrenset med faktaopplysninger om hva slike anlegg innebærer av blant annet investeringskostnad, nødvendig areal til terminal, generering av støy og lukt, muligheter for trinnvis utbygging og de fordeler et slikt anlegg gir for bebyggelsen. Videre i rapporten vil disse temaene for undergrunnsløsninger omhandles for å gi en anbefaling til hvordan Asker kommune skal håndtere framtidig planlegging av infrastruktur for avfall. 3 Undergrunnsrenovasjon Det er to varianter av løsninger for undergrunnsrenovasjon; helt og delvis nedgravde konteinere og avfallssugløsninger. Sistnevnte kan igjen deles i mobilt og stasjonært avfallssug. 9 Krogsveen, snittpris for Asker kommune

13 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Nedgravde konteinere Nedgravde konteinere er nedgravde eller delvis nedgravde oppsamlingsenheter med nedkastpunkt på bakkeplan, og kan brukes for alle typer avfall, se Figur 2 og Figur 3. Naturlig komprimering gir en god kapasitetsutnyttelse. Kun de universelt utformede nedkastpunktene over bakken er synlige. Nedgravde konteinere kan med fordel brukes på bringepunkt for glass og metall. Erfaring tilsier at nedgravde avfallsløsninger gir en høyere terskel for gjensetting av avfall og mindre risiko for forsøpling enn overflatecontainere. Nedgravde konteinere reduserer eventuelle skyggesider som i enkelte tilfeller gir rom for forsøpling. Figur 2 Nedgravde konteinere Nedgravde konteinere krever større plass for tømmebil og gir mindre fleksibilitet enn rørbaserte løsninger i større og tette boligområder. Hver enhet trenger et areal på ca. 2x2 meter og graves opptil ca. 3 meter ned i bakken. De finnes i ulike design og utførelser, men hovedprinsippet er det samme. De leveres i størrelser på 3 m 3, 4 m 3 og 5 m 3. Nedgravde konteinere kan utstyres med elektronisk adgangskontroll for brukere samt utstyres med nivåmåler til hjelp for renovatøren. En annen variant er delvis nedgravde konteinere, såkalte avfallsbrønner. Det er en nedgravd sylinder med en indre pose som heises opp og tømmes via bunnen ned i renovasjonsbilen. De leverer i størrelser fra 300 liter til 5 m³. Nedgravde konteinere er bygd som et modulsystem. Ved tømming løftes konteiner med innkastenheten opp. Levetiden ved normal bruk er år. Levetiden for posene i avfallsbrønner er ca. 8 år.

14 14 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Figur 3 Avfallsbrønn 3.2 Avfallssugløsninger Stasjonært avfallssug Stasjonære avfallssuganlegg synes å være det mest framtidsrettede system for større utbygginger. Prinsippet for avfallssug er vist på Figur 4. Et sugesystem for én avfallstype betyr en sjakt med nedkast i hver etasje, eller ett utvendig nedkast. I bunnen er det en bunnventil som leder til en sugeledning i kjeller eller i grunnen. Når avfallet i bunnen har nådd et forhåndsbestemt nivå eller på et klokkeslett, sendes signal til sugesentralen, hvor viftene startes. Tilluftsventilen åpnes og når luftstrømmen har nådd en viss hastighet åpnes bunnventilen i sjakta og avfallet suges fram til terminalen. Eventuelt kan avfallet suges etter et fastsatt tidsprogram. Terminalen må ha en konteiner med system for å skille avfallet fra luften. Avfallet kan om nødvendig komprimeres. Generell komprimeringsgrad erfares å være et sted mellom 2 og 3 ganger. Hvis en skal ha flere ulike fraksjoner, vil avfallssugsystemet bestå av parallelle sjakter med bunnventiler eller flere utvendige nedkast ved siden av hverandre, som leder til felles sugeledning i kjeller eller i grun-

15 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 15 nen. Når sjakten for en fraksjon har nådd maksimalt nivå, sendes signal til terminalen, som vender avfallssugledningen til riktig konteiner for avfallet. Viftene startes opp og de riktige ventilene åpnes for å transportere avfallet til konteineren i terminalen. Det er i prinsippet mulig å transportere alle avfallsfraksjoner med et avfallssugsystem. Likevel bygges anleggene som hovedregel for de større fraksjonene restavfall, matavfall, plast og papir/drikkekartong. Papp håndteres utenom fordi det er utfordrende å få større pappbiter inn i røret uten å forårsake tilstopping. Den enkelte bruker blir da nødt til å rive i stykker pappen i mindre biter for at anlegget skal håndtere dette. Glass og metall som egen fraksjon er uønsket grunnet høy slitasje på rør. Det er derfor anbefalt å supplere avfallssugsystem med nedgravde konteinere for håndtering av fraksjonene større papp, glass og metall. Disse plasseres gjerne strategisk i utkanten av området hvor det er naturlig å dra forbi. Figur 4 Prinsipp for stasjonært avfallssug (Envac) Mobilt avfallssug Mobile avfallssuganlegg er løsninger som er tilpasset noe mindre boligområder sammenlignet med stasjonære avfallssug. Innkastene er utformet som i de stasjonære avfallssuganleggene. I stedet for ventil koblet direkte på sugesystemet, faller avfallet ned i oppsamlingstanker under bakken eller kjeller rett under nedkastene. Størrelsen på tankene er fra ca. 2-8 m 3. Avfallet suges evt. skrus ut av tanken til sugeledningen. Rørstrengen videre fra tømmepunktene er som ved stasjonære anlegg, men i et mobilt anlegg er det ikke en terminal, men en tilkoblingsstasjon i enden. Herfra hentes avfallet med en spesiallaget sugebil. En ulempe med mobilt avfallssug er at systemet til nå ikke har håndtert løst papir særlig godt. Dette har resultert i at Trondheim kommune foreløpig kun har innført dette systemet for restavfall. Det har derimot foregått testing i regi av Envac AS i Oslo med en ny prototyp for papirinnkast som viser til bedre resultater. På dette grunnlag prosjekterer ROAF IKS et boligfelt som skal håndteres med både restavfall og løst papir i mobilt avfallssuganlegg. Boligfeltet skal ferdigstilles i 2. halvdel 2017.

16 16 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Asker kommune har i dag ingen planer om å ta i bruk mobile avfallssuganlegg eller anskaffe mobil avfallssugbil. Et eksempel på mobilt avfallssug er vist på Figur 5 og Figur 6. Figur 5 Prinsipp for mobilt avfallssug (Envac). Figur 6 Mobilt avfallssug i Bergen (Foto: BIR) Nedkast Nedkast er en del av innmatingssystemet og er normalt den eneste utrustning som brukerne av anlegget ser og kommer i kontakt med. Nedkast leveres i ulike design og farger. Innkastlukene er plassert på nedkastet og fås i ulike utforminger og dimensjoner. For åpning av innkastluken kan det benyttes RFID-brikker (Radio Frequency Identification). Brukerne har da en unik registrert brikke som åpner luken. Teknologien kan også brukes til debitering og faktureres etter registrert mengde eller vekt av avfallet. Dette sammenfaller med Asker kommunes framtidige ønske om å innføre vektregistrering ved tømming av avfall fra ultimo Hvis det bygges sjakter innvendig i høyhus, er også innkastlukene utstyrt med lås. Lukene kan ikke åpnes hvis en tilsvarende luke i en annen etasje er åpen og når bunnventilen er åpen for tømming av sjakten

17 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Transportsystemet I transportsystemet inngår foruten avfallssugledningen en del teknisk utrustning. Avfallssugledningen starter etter ventilen ved nedkastet og avsluttes i terminal. Dimensjon på ledningen bestemmes hovedsakelig av størrelse på det avfall som skal transporteres, men også av systemets sugeavstand. Lange sugeavstander krever mer luft og dermed større rørdiameter. Variasjoner mellom ulike rørdiametre kan forekomme i visse tilfeller, men det gjøres oppmerksom på at dette øker risikoen for at poser blir revet i stykker. Det er utvikling av avfallssugsystemer som dytter større enheter av avfall inn i rør med mindre diameter, men det er lite driftserfaring på slike anlegg i dag. Det er også stor usikkerhet om en slik håndtering kan levere hele poser til eventuell ettersortering. Komponenter og materiell i transportsystemet skal beskyttes mot korrosjon. Normalt er transportrøret utvendig beskyttet med belegg, men om korrosjonsbeskyttelsen må ytterligere forsterkes gjøres det normalt med katodisk metode, offeranode eller påtrykt strøm. Det må også tas hensyn til innvendig slitasje. Slitende materialer som glass, metall, keramikk og porselen er en av parameterne man må ta hensyn til ved valg av rørkvalitet. Transportluftventiler plasseres langs rørstrekket ut fra ulike kriterier, seksjoneringsventiler for å stenge ut delfelt etter behov, samt inspeksjonsluker ved bend, avgreninger med mer Terminal Terminalen kan plasseres opp til ca. 2,5 km fra det innkast som er lengst unna, avhengig av viftekapasitet, rørdiameter etc. I terminalen plasseres utrustning for fordeling av ulike fraksjoner avfall til respektive konteinere for lagring, separering av transportluft og avfall, utrustning for konteinerhåndtering, viftesystem og utstyr for lukt- og støyreduksjon. Videre er automatikk og el-teknisk utstyr plassert her. Figur 7 viser et system med sykloner for utskilling av avfallet fra luften og komprimering av avfallet. Dette er velegnet der det er store avfallsmengder. Det finnes systemer der luft og avfall skilles i en enklere innretning eller i selve avfallskonteineren. Figur 8 viser en enkel luft/avfallseparator som kan kombineres med komprimering. Denne tar mye mindre plass i høyden enn en syklonavskiller.

18 18 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Figur 7 Prinsipp med sykloner for utskilling av avfallet (Envac) Figur 8 Prinsippskisse for avfall/luft-avskiller med filter og komprimator (Envac) En terminal hvor luften og avfallet skilles inne i konteineren er enda enklere utformet. Her kobles både sugerøret fra viften og røret fra avfallssystemet direkte til konteineren, som er spesialbygd. Luften og avfallet suges direkte inn i konteineren, og avfallet faller ned, mens luften suges videre til viften. Et innvendig horisontalt filternett mellom innløpet og utløpet gjør at bare fint støv fra avfallet følger med luften videre. Figur 9 viser en installasjon i Nydalen i Oslo (bygget av Envac), hvor avfallet kommer inn i det svarte røret, mens luften suges videre i det blå røret. Det er to fraksjoner som ledes til hver sin konteiner, mens sugesystemet er felles og styres ved de to ventilene (de blå platene). Prinsippet med filter i taket er illustrert og vist med bilde på Figur 10.

19 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 19 Figur 9 Avfallssugsentral uten komprimering (Nydalen i Oslo, foto: Aage Heie) Figur 10 Avfallssugsentral uten komprimering (Envac) En skisse over en avfallsterminal er vist på Figur 11. Det er en stasjon for to avfallsfraksjoner. Det er to konteinere som står ved siden av hverandre, og sugerøret fra nedkastene går til en vender som styrer luft/avfallsstrøm til riktig enhet. Når konteineren er full, kobles den fra og kjøres til tømming. I denne perioden kan ikke sugesystemet være operativt. Det er derfor nødvendig å ha to konteinere. Konteineren som ikke er i bruk, kan lagres i sentralen, eller hos renovatøren som tømmer avfallet. Når det er to fraksjoner med samme type konteiner, er det nok med en ekstra, og en må da sørge for at ikke begge konteinerne skal tømmes samtidig.

20 20 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Figur 11 Skisse av sentral med to fraksjoner uten komprimering (Envac) Terminalens størrelse er avhengig av antall fraksjoner som skal transporteres samt mengde av de ulike fraksjonene. Størrelsen kan også måtte tilpasses behov for reservekonteiner. Avfallstype og avfallsmengde er også bestemmende for valg av system for adskillelse av avfallet fra luftstrømmen. 4 Avfall som infrastruktur Asker kommune vil framover vokse med en boligstruktur som har høy tetthet og høy arealutnyttelse. Dette gir behov for mer moderne avfallsløsninger, herunder undergrunnsløsninger. Dette krever en mer helhetlig og forutsigbar planlegging enn tidligere på lik linje som annen kommunal infrastruktur som veg, vann og avløp. Dette for å ivareta samfunnsmessig god arealutnyttelse av felles oppsamling av avfall og begrense investeringsbehov. Tradisjonelt er avfallsløsninger blitt satt ut etter at bygg og veier er planlagt. Dette gir svært dårlige kår for en god håndtering av avfallet som oppstår. Resultatet er gjerne mange småbeholdere i trange rom eller oppganger og konteinere plassert i rabatter uten særlig opparbeidelse av arealet under og rundt. Dette gir grobunn for forsøpling, oppblomstring av skadedyr, økt brannfare og farlige rømningsveier, vanskelig tilkomst og tømming for renovatører og renovasjonsbiler.

21 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 21 Undergrunnsløsninger løser mange av de utfordringene man møter i planlegging av en tettere boligstruktur, som ikke tradisjonelle småbeholdere og konteinere på bakken kan. De største hovedfordelene er: Bedre arealutnyttelse lokalt i boligområder Redusert brannrisiko Trafikksikkerhet redusert lokal trafikk og omdisponert vegareal Mindre støy Universell utforming Estetikk Hygiene og ingen skadedyr Lukt Lettere arbeidsmiljø, redusert manuell håndtering av avfall 4.1 Arealutnyttelse og trafikksikkerhet Arealutnyttelsen er ulik avhengig av hvilken type avfallsløsning som velges, se Tabell 1. Undergrunnsløsninger benytter ulikt type areal, og arealutnyttelsen i boområder kan være svært forskjellig. Nedgravde konteinere har ikke de samme fordelene som avfallssuganlegg vil kunne oppnå med hensyn på transport. Nedgravde konteinere krever tilkomst av større renovasjonskjøretøy for tømming av avfallet. Avstanden fra bolig til avfallsløsningen kan ikke overstige 50 meter 10, dermed vil det være nødvendig å tilrettelegge boligområdet for større renovasjonsbiler. Mange boområder bygges så tett at dette ikke lar seg oppfylle, eller det er ikke forenlig med bomiljøet som ønskes. En av de største fordelene med avfallssuganlegg er at man skiller mellom nedkastet hvor beboere kaster avfall og stedet renovasjonsbilene må hente avfallet. Dette gir helt andre muligheter for arealutnyttelse og utomhusplaner. Beboere kan ha umiddelbar tilgang til sine nedkast for avfall, men likevel unngå lokal trafikk fra større kjøretøy og plagsom støy fra tømming av beholdere. Terminalen hvor avfallet samles i konteinere kan plasseres i utkanten av boligområder, i annet trafikkareal som parkeringskjellere eller områder med andre formål som for eksempel kommunaltekniske anlegg eller annen varelevering. 10 Utgangspunkt: Bærum kommunes retningslinjer for nedgravde avfallsløsninger, TEK10 forhåndsgodkjenner avstander opp til 100 meter.

22 22 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 4.2 Brannrisiko Tradisjonelle avfallsbeholdere har en betydelig brannrisiko, i en undersøkelse blant skoler var 60 % av skolebrannene startet ved yttervegg og ofte relatert til påtente avfallsbeholdere. Figur 12: Papir utenfor en garasje i Asker kommune, og brann forårsaket av brann i beholdere. Foto: Norsk brannvernforening, Thor Kr. Adolfsen Undergrunnsløsninger har svært lav brannrisiko, foruten de delvis nedgravde oppsamlingsenhetene. Forsøk viser at avfallssugløsninger og nedgravde konteinere gir svært liten tilgang til oksygen og vil i de fleste tilfeller kvele et eventuelt branntilløp. Dette gir andre muligheter for arealutnyttelse i en tett boligstruktur som ellers ikke ville vært mulig. Asker og Bærum brannvesen har utarbeidet retningslinjer for plassering av nedgravde konteinere man må hensynta ved planlegging av boliger: Ingen avstandskrav mht. brann for beholdere inntil "ubrennbar" vegg uten takutstikk, vinduer, lufteventiler og lignende. Ingen avstandskrav til mht. brann for helt nedgravde konteinere. For delvis nedgravde oppsamlingsenheter mot brennbar vegg gjelder følgende retningslinjer: Konteinere med volum mindre enn 600 l, minimum 4 meter fra vegg Konteinere med volum 600 l 1800 l, minimum 6 meter fra vegg Konteiner med volum større enn 1800 l, minimum 8 meter fra vegg. Generelt burde innkaståpning vende bort fra bygning. 11 Informasjonsblad utgitt i 2012 av DSB, Norsk brannvernforening og FNO, "Sikker plassering av avfallsbeholdere".

23 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Støy Det forekommer noe begrenset støy både fra nedgravde konteinere og avfallssuganlegg ved tømming av avfall. Asker kommune har erfart at nedgravde konteinere skaper punktstøy når renovasjonsbilen kommer og heiser konteinere opp og tømmer avfallet inn i bilen. Støyen oppstår fra slamring med konteinere og aggregat fra bil. Nedgravde konteinere vil nødvendigvis plasseres noe mer i utkanten av boliger ut mot vei grunnet nødvendig tilkomst. Stasjonært avfallssug blir bygget inn i terminaler som støydempes, og det er som regel også støydemping på avkastlufta. Det vil oppstå noe støy når krokbilen kommer og henter konteinerne da disse dras ut av terminalen før pålossing. Dette kan avbøtes med at terminalene kan plasseres i områder hvor støy tolereres bedre enn i lokale bomiljø, eller ved at hele manøvreringsområdet bygges under tak. Innluftsventiler og nedkast vil skape noe støy, men dette må tas høyde for ved plassering av nedkastene i bomiljøet. 4.4 Universell utforming og estetikk Nedgravde avfallsløsninger oppfyller krav til universell utforming. Nedkastluker kan tilpasses med betjening mellom 0,8-1,1 meter over bakkenivå. Selve nedkaståpningen utformes til å kunne betjenes med maks åpningskraft på 20N. Arealmessig kan nedkastene plasseres synlig og lett tilgjengelig uten hindringer. Avfallssug har noe mer frihet i å kunne integreres i bomiljøet enn nedgravde konteinere. Estetisk er det mindre som synes over bakken og som gir mindre visuell støy. Begrenses det visuelle utrykket, reduseres også sjansen for forsøpling og gjensetting av større gjenstander. 4.5 Luktulemper og hygiene Restavfall og matavfall lukter etter kort tids lagring. Sammenlignet med tradisjonell håndtering på bakken vil nedgravde avfallsløsninger ha svært begrenset lukt. I stasjonære avfallssug blir nedkastene tømt flere ganger pr. dag og avfallet suges fram til lukket konteiner. Ved bruk av komprimering kommer sugelufta ikke i kontakt med gammelt avfall, bare det som er kastet samme dag. Avkastluften kan slippes ut via en høy kanal slik at lukten fortynnes før den når bakken og ikke er merkbar. Om nødvendig vil det kunne bli montert på avbøtende tiltak som for eksempel kullfilter, men det er ikke kjent at noen anlegg i Norden har hatt slike behov. Nedgravde konteinere lagrer avfallet under bakken som gir en noe kjøligere temperatur året rundt. Dette gjør at de periodene av året hvor det er varmest og størst fare for lukt, begrenses noe. Skadedyr vil ikke kunne ha tilgang til avfallet, og systemet gir ikke grobunn for rotter i nabolaget.

24 24 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 4.6 Arbeidsmiljø Undergrunnsløsninger reduserer fysisk belastning og manuell håndtering av avfall. Avfallskonteinerne heises enten opp ved kranbil, eller hentes med krokbil. Renovatørene kommer ikke i kontakt med avfallet ved fysisk berøring, tunge løft forekommer ikke og eventuell risiko for stikkskader er tilnærmet null. Dette åpner for at flere kan håndtere et arbeid som renovatør enn tidligere, da arbeidet tidvis kunne være svært fysisk belastende. Belastende sesongvariasjoner mellom sommer og vinter reduseres også til et minimum. 4.7 Energiregnskap Et miljøregnskap som sammenlikner avfallssug med alternative innsamlings- og oppsamlingsløsninger blir i stor grad påvirket av hva slags kjøretøy som benyttes i systemet. Man kan for eksempel se for seg at forskjellene mellom innsamlingssystemer med og uten avfallssug kan bli mindre hvis man kjører på annen type drivstoff som for eksempel biogass, eller minimert hvis alle kjøretøyene er fullelektriske. Vi vet ikke hva slags motorteknologi eller energibærere kjøretøyene kommer til å bruke framover. Av denne grunn er det mer hensiktsmessig å se på et energiregnskap. Vi har her gjort en enkel sammenstilling av det oppgitte diesel- og biogassforbruket fra renovasjonskjøretøyene i Asker. Vi har også fått oppgitt hvilke kjøretøy som kjører småbeholderinnsamling og hvilke kjøretøy som kjører konteinerinnsamling. Oppsettet i Tabell 2 viser at småbeholderinnsamlingen er ca. 4 ganger mer energikrevende per tonn enn konteinerinnsamlingen. Tabell 2: Energiregnskap avfallssystem System kwh/tonn Kommentar Småbeholdersystem 190 Papp/papir, plast, våtorganisk og rest Konteinersystem 46 Papp/papir, plast, våtorganisk og rest Stasjonært avfallssug 89 Ett anlegg i Trondheim for rest* og papir; uten komprimering. 17km t/r. * Plastemballasje og matavfall er inkludert i restavfallet. Man kan regne med at energiforbruket for et stasjonært avfallssug kan ligge på ca. 90 kwh per tonn innsamlet avfall, inklusivt energiforbruket for innsamling med krokbiler. I denne sammenlikningen må man huske at for avfallssuget vil over halvparten av energien være energi fra sentrale kraftverk og ikke energi hentet fra drivstoff som forurenser lokalmiljøet.

25 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 25 5 Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold I arbeidet med å utarbeide prinsipper for undergrunnsløsninger er det nødvendig å belyse eierskap til løsninger, forskjellige finansieringsmåter og kostnader knyttet til anleggene. Flere kommuner har erfaringer med å etablere undergrunnsløsninger og har gjennomgått lignende kommunale prosesser. Erfaringer fra relevante grunnlag vil bearbeides og relateres til dette arbeidet for Asker kommune. Trondheim kommune har fått utarbeidet en egen utredning i 2011 av KPMG, "Utredning av ordninger for finansiering og eierskap av nedgravde løsninger". Utredningen gir inngående informasjon om disse temaene og vil bli benyttet som utgangspunkt for videre drøfting i de neste kapitlene. Eierskap til anlegg følger gjerne finansieringen. Finansieringen av undergrunnsløsninger for renovasjon kan inndeles i to ytterpunkter: Kommunen finansierer hele investeringen Utbyggere finansierer hele investeringen I mellom disse to ytterpunktene finnes det flere varianter for hvordan finansiering og eierskap håndteres. Videre vil varianter av finansieringsmuligheter beskrives med utgangspunkt i forskjellige byers tilnærming. 5.1 Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold - Avfallssugløsninger Bergen I Bergen utfører selskapet BIR AS renovasjon av husholdningsavfall. BIR AS eies av ni kommuner og håndterer innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall i hele BIR sitt område. Bergen sentrum har lenge hatt utfordringer med håndtering av avfall og større deler av sentrum bygges nå ut med avfallssuganlegg. Bergen har i dag bygd ut deler av sitt første "bossuganlegg" og i oktober 2016 ble det tildelt ny kontrakt for Bergens andre bossuganlegg i sentrum. Finansieringen av disse avfallssuganleggene håndteres i sin helhet med kommunal finansiering av hele investeringen. Investeringen tilbakebetales via et grunnbeløp som fordeles med alle innbyggere i BIRområdet og et ekstra brukerbeløp for de beboerne i Bergen sentrum som benytter anlegget. Fordelingen av grunnbeløpet forsvares med at Bergen sentrum er et kultur og handelssted som hele regionen drar nytte av og besøker. Et Bergen sentrum med arealeffektiv og estetisk avfallshåndtering er noe alle ni eierkommuner i BIR tjener på.

26 26 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Tilknytning av næringskunder er frivillig og kan ikke pålegges, men det er lagt inn en forutsetning om at en andel næringskunder knytter seg til anlegget. Næringskunder som ønsker å koble seg på må betale en tilknytningsavgift og en årlig avgift regulert i henhold til gitte priser per kvadratmeter næringsbygg. Eierskap, drift og vedlikehold Bossuganlegget i Bergen sentrum eies og forvaltes av BossNett AS. BossNett AS er et datterselskap i BIR-konsernet og det er BIR sine kunder som finansierer anlegget. Drift av avfallssuganleggene er i dag utlyst til totalentreprenør som leverer anleggene med 2 års service og vedlikeholdsavtaler Oslo kommune, Renovasjonsetaten Oslo REN håndterer i dag avfall fra 6 stasjonære og 9 mobile avfallssuganlegg for husholdningsavfall. De verken eier eller drifter noen av avfallssuganleggene som eksisterer. Finansieringen av alle anlegg i Oslo er det enten utbyggere, borettslag eller sameier som har stått bak. Dermed er det de enkelte borettslag og sameier som eier og drifter samtlige avfallssuganlegg. Noen borettslag har inngått serviceavtale med leverandøren om drift, service og vedlikehold. Oslo kommune unngår investeringskostnader ved å ikke finansiere avfallssuganlegg, og unngår drift og vedlikeholdskostnader på anleggene. Likevel er det Oslo REN som må håndtere eventuelle driftsutfordringer ved henting av avfallet. Driftsutfordringer kan være betydelig når kommunen må håndtere avfall fra anlegg som kan være underdimensjonerte og i dårlig forfatning. Det oppstår uklare grensesnitt mellom borettslag og renovasjonsselskap som skal håndtere avfallet. Borettslag og eiere har liten kunnskap og forståelse av hvordan avfallssuganlegg fungerer. Hvis anlegg bygges ut over tid med flere eiere av et felles avfallssuganlegg, vil det medføre usikkerhet for hvem som skal håndtere investeringen og eventuelt forskuttere investeringskostnaden på anlegget. Dette kan gjerne resultere i kompromissløsninger som ikke er ønskelig. Det kan også resultere i at anlegg ikke omfatter de områdene som kunne vært inkludert i utgangspunktet og man går glipp av stordriftsfordeler. Eierskap, drift og vedlikehold Oslo REN eier ingen anlegg og har heller ingen direkte drift og vedlikeholdskostnader på avfallssuganlegg. I den praktiske hverdagen blir det likevel en del ulemper med at anlegg ikke er godt nok dimensjonert og ivaretatt.

27 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Tromsø kommune I Tromsø kommune er det Remiks AS som har ansvaret for innhenting av avfall fra husholdninger. Remiks håndterer avfall fra både mobile avfallssuganlegg og et stasjonært avfallssuganlegg. De mobile avfallssuganleggene har vært finansiert med forskjellig type tilnærminger. Utbyggere har i enkelte tilfeller finansiert investeringskostnaden og Remiks har beregnet sparte driftskostnader og gitt dette som en kommunal delfinansering til utbygger som engangssum. Det blir en slags forskuttering på fremtidige besparelser. Resterende investeringskostnad har blitt veltet over på beboere med en egen nedbetalingsavtale med utbygger eller bakt inn i felleskostnader. Enkelte har da betalt avdrag til utbygger i henhold til avtale om avfallssug samtidig som de har betalt ordinært renovasjonsgebyr. Noen mobile avfallssuganlegg er anskaffet av kommunen med egne privatrettslige avtaler med borettslag om tilbakebetaling. I slike tilfeller vil da kommunen fungere som en låneinstitusjon, noe som nødvendigvis ikke er ønskelig at kommunen vil allokere noe av sin lånekapasitet til. Tromsøs stasjonære avfallssuganlegg på Stakkevollan er derimot helfinansiert av kommunen. Tilbakebetalingen her skjer ved at det er gitt et påslag på renovasjonsgebyret for hele kommunen, samt at beboere som er tilknyttet anlegget ble forskuttert ut fra en beregnet driftsbesparelse. Driftsbesparelsen ble beregnet ut i fra at avfallet ikke lenger blir hentet med renovasjonskjøretøy, men sendes direkte til ettersorteringsanlegget på Stakkevollan med avfallssug. Beboerne har avtale om å betale et standardgebyr for tjenesten uten andre rabatter. Til sammen fører dette til full dekning av investeringskostnad. Eierskap, drift og vedlikehold Tromsø kommune har som hovedregel overtatt eierskap, drift og vedlikehold av anleggene. Kostnadene til dette blir finansiert over renovasjonsgebyret. Grensesnittet for kommunalt eide anlegg er under bakken og privat eide anlegg er over bakkenivå. Kommunen ønsker eierskap da de da kan eventuelt utvide avfallssugnettet om ønskelig til andre nærområder Trondheim kommune Trondheim kommune håndterer innsamling og transport av husholdningsavfall i selskapet Trondheim Renholdsverk AS. Selskapet er et datterselskap i TRV Gruppen AS som er 100 % eid av kommunen. Trondheim kommune har i dag et 20-talls mobile avfallssuganlegg, flere stasjonære avfallssuganlegg og nedgravde konteinere. I Handlingsplan for innsamling og oppsamling av husholdningsavfall , ble det satt et mål om 50 % nedgravde avfallsløsninger. Dette har resultert i en stor satsning, og ved utgangen av 2015 er det om lag 16 % av Trondheims husholdninger som er tilknyttet undergrunnsløsninger. De mobile

28 28 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON avfallssuganleggene som er bygd til nå for husholdningsavfall er alle privat finansiert av borettslag, sameier og utbyggere. Det er i dag fire stasjonære avfallssuganlegg for husholdningsavfall i drift, og mange boliger er tilknyttet nedgravde konteinere. Nedgravde konteinere kjøpes inn av Trondheim Renholdsverk som selger disse videre til private for selvkost. Hovedgrunnen til at det har blitt tatt i bruk svært mange undergrunnsløsninger i Trondheim kommune er vedtaket i Kommuneplanens arealdel 12. I KPA er det vedtatt at alle planforslag og søknader om byggetiltak skal ha en godkjent plan for oppsamling og tømming av avfall. Det er også vedtatt konkrete krav til avfallsløsninger og størrelse på utbygging i henhold til antall boliger. Dette har gjort at finanseringen av undergrunnsløsninger ligger i all hovedsak på utbygger, og til syvende og sist de som kjøper og flytter inn i boligene. Dette begrunnes i vedtak om full kostnadsoverveltning av offentlig infrastruktur til utbygger på lik linje med annen infrastruktur som veg, vann og avløp. Eierskap, drift og vedlikehold Trondheim kommune har vedtatt at alle avfallssuganlegg skal eies, driftes og vedlikeholdes av kommunen. Med bakgrunn i dette har kommunen det siste året utført et arbeid med å overta eierskap på alle privateide mobile avfallssuganlegg til kommunen. Ved at kommunen eier mest mulig av undergrunnsløsninger vil husholdningsrenovasjonen kunne dra nytte av stordriftsfordeler på anlegg, anlegg vil være enhetlig og kunnskap om anleggene vil være i renovasjonsselskapet. Trondheim Renholdsverk har også ansatt personer som er dedikert til å følge opp avfallssuganleggene. I dag er det fortsatt leverandører som utfører service og vedlikehold, men på sikt kan selskapet utføre mer service og vedlikehold selv. Eierskapet til avfallssuganlegg beveger seg også inn på privat grunn. Rettigheter til å ha liggende, bruke og vedlikeholde ledninger og anlegg på privat grunn sikres da med egne tinglyste erklæringer. Tinglyste erklæringer inngår som en del av kravene i utbyggingsavtaler for anleggene. Når det gjelder nedgravde konteinere er det kun bevegelig innerdel med konteiner som overtas av kommunen. Da anleggene er offentlig eid vil det over tid tilfalle vedlikeholdskostnader og reinvestering på anleggene tilsvarende som det i dag er på VAsektoren. 12 Kommuneplanens arealdel , bestemmelser og retningslinjer 25 Husholdningsavfall og næringsavfall. file:///c:/users/bmiv/downloads/2_bestemmelser_retningslinjer_web_rev%20(2).pdf

29 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Eierskap, finansiering, drift og vedlikehold Nedgravde avfallsløsninger Stavanger kommune I Stavanger kommune håndteres innsamling og transport av husholdningsavfall i selskapet Renovasjonen Egenregi AS. Selskapet er et heleid datterselskap i Renovasjonen IKS, et interkommunalt selskap som eies av Sandnes og Stavanger kommune. I Stavanger kommune etableres hovedsakelig nedgravde konteinere. Dette gjelder både utbyggere i nye boligområder, i eksisterende bebyggelse og i offentlige områder. Bakgrunnen for at nedgravde konteinere velges er hovedsakelig effektivitet (betjener flere husstander i uka med færre mannskap sammenlignet med småbeholdere) og tekniske fordeler som er gjengitt i kapittel 4 over. Avfallssug har vært vurdert, men i de aktuelle tilfellene har det blitt vurdert å være vanskelig å gjennomføre. Dette med bakgrunn i flere utbyggere med dertil vanskelig kostnadsfordeling, og liten politisk vilje til å sette reguleringskrav til avfallssuganlegg. Stavanger kommune har vedtatt en Renovasjonsteknisk norm med krav til at utbyggere skal ha en godkjent Renovasjonsteknisk plan (RTP). RTP skal beskrive rammebetingelsene som legges til grunn i hver enkelt plansak eller byggesak. Videre gjennomgås en sjekkliste med valg av renovasjonsløsning, plassering, adkomst og andre relevante tema for den enkelte avfallsløsning. Avfallssugløsninger kan benyttes, men dette må finansieres og vedlikeholdes privat. Stavanger har valgt å kjøpe inn nedgravde konteinere som de videreselger til utbyggere etter selvkost. Utbyggere kan velge annen konteiner enn hva kommunen tilbyr, men de må kunne håndteres av de samme renovasjonsbilene. Egen lagerføring av konteinere har medført at prisene er relativt lave på grunn av store innkjøp og rask respons ved henvendelser fra utbyggere. En fordel med å la utbyggere finansiere er at risikoen forbundet med graving og etablering av anlegget forsvinner. Det er da viktig at man har tydelig forankret krav til hvordan anleggene utformes og fører kvalitetssikring av dette under utførelsen eventuelt ved overtakelse av anlegg. Refinansiering av konteinere kommunen er kommunens ansvar. Eierskap, drift og vedlikehold Utbygger finansierer løsningen, men kommunen overtar eierskapet, drift og vedlikehold til bevegelig del av konteineren. Dette betyr at betongelementet som graves ned i grunnen eies og vedlikeholdes av utbygger/borettslag/sameie, mens indre del og selve konteineren eies og vedlikeholdes av kommunen.

30 30 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Ved å eie, drifte og vedlikeholde konteinerne kan levetiden økes og kompetansen rundt utstyret bevares i offentlig regi. Dette er gunstig med tanke på langsiktig planlegging Bærum kommune I Bærum kommune har tjenestestedet Forurensning og renovasjon ansvaret for kommunal avfallshåndtering. De ønsker å motivere til at flere boligsammenslutninger frivillig etablerer nedgravde løsninger for avfall. Den publiserte de retningslinjer for nedgravde avfallsløsninger i Bærum kommune. Finansieringen av nedgravde avfallsløsninger pålegges utbygger, borettslag eller sameier som står fritt til å velge leverandør. Kommunen står for tømming av løsningen. Før avfallsløsningen kjøpes og etableres skal kommunen godkjenne dimensjonering og plassering av konteinerne. Konteinerne kan utstyres med adgangsbegrensning og elektronikk som muliggjør måling av fyllingsgrad og dertil tømming ved behov. Velger man å etablere færre konteinere enn standard anbefaling vil dette løses ved hyppigere tømming. Hyppigere tømming vil medføre en økning i gebyret som i dag er differensiert. Eierskap, drift og vedlikehold Bærum kommune gir føringer for overtakelse av anlegg og ansvarsfordeling. Kommunen er ansvarlig for tømming av avfallet, mens utbyggere må tilfredsstille de generelle retningslinjene som gjelder og beholde eierskapet og vedlikeholdet til konteinerne. Oppføring av nedgravde avfallsløsninger følger av Plan- og bygningslovens generelle krav til utførelse, samtidig som det henvises til fritak for søknadsplikt, ansvar og kontroll. I retningslinjene av er det gitt føringer for blant annet dimensjonering, adkomst, avstander, sikring og renhold som må ivaretas.

31 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON Investeringskostnader Det foreligger noe varierende opplysninger fra ulike kilder. Opplysningene i Tabell 3 er stilt til rådighet av Envac og gjelder stasjonære avfallssug. Anlegg/ lokalisering Tabell 3 Ferdigstilt, dato Investeringer i noen norske anlegg for stasjonært avfallssug som Envac har bygget Kapasitet Investeringskostnad Kommentar Vik (Ranheim), Trondheim 2014 Ca leiligheter Kommunen investerte ca. kr. 12 mill., hvorav terminal ca. kr 6,5 mill. og hovedrørnett ca. kr. 5,5 mill. Trondheim kommune er utbygger. Kommunens kostnader til prosjektadm. /-ledelse inngår ikke i prisestimatet. Lade Allé, Trondheim Utbygging pågår, påbegynt 1. kvartal 2015 Ca leiligheter Kommunen investerte ca. kr. 5 mill., hvorav terminal ca. kr. 3,5 mill. og hovedrørnett ca. kr. 1,5 mill. Trondheim kommune er utbygger. Kommunens kostnader til prosjektadm. /-ledelse inngår ikke i prisestimatet. Solsiden, Nydalen i Oslo 2006 Ca. 450 leiligheter Ca. kr. 7 mill. Utbygger var Avantor og Backegruppen Sjølyststranda, Oslo 2006 Ca. 590 leiligheter Ca. kr. 8,4 mill. Utbygger var Veidekke bolig COWI har kjørt 3 anbudskonkurranser på stasjonære avfallssug i Trondheim. Data og priser fra inngåtte kontrakter er gitt i Tabell 4. Det er ett anlegg som er med i både Tabell 3 og Tabell 4. Det er Vik i Trondheim. Forskjellen mellom 2060 og 1104 boenheter skyldes at hovedrørnettet var lagt fram til nye boligområder med 1104 boenheter, men at sugesentralen var dimensjonert for framtidig tilkobling av andre utbyggingsområder. Forskjellen i investering er bygningen og diverse komponenter og tjenester som YIT leverte, mens Envac var underleverandør på hovedrørnett og innmaten i sentralen. Norconsult har utarbeidet en rapport for KLIF (nå Miljødirektoratet), med eksempler fra 4 prosjekter. Ingen av dem var realisert da rapporten ble utarbeidet, så alle kostnadstall er basert på kalkyler. Data fra rapporten er sammenfattet i Tabell 5. Trondheim kommune har stilt til rådighet data for 3 mobile sug som er bygget i Trondheim, som er oppsummert i Tabell 6.

32 32/61 KOSTNADER VED AVFALLSSUG Tabell 4 Data for 3 anlegg for stasjonært avfallssug i Trondheim Antall boenheter Antall nedkast Kompr. restavfall Kompr. papir Antall konteinere Bygning Pris, mill. kr Vik J J 2 J 20,6 YIT / Envac Tiller Øst J J 2 N 12,9 Logiwaste Grilstad Marina N N 2 N 11,6 Logiwaste Leverandør Kommentar Bare hovedanlegg med hovedledninger, påstikk og ventiler. Inkludert bygg. Bare hovedanlegg med hovedledninger, påstikk og ventiler. Ekskludert bygg. Komplett anlegg uten bygning - skal utvides til totalt 800 boenheter Tabell 5 Data for 3 stasjonære og 1 mobilt anlegg omtalt av Norconsult Antall boenheter Arbeidsplasser i næring Antall fraksjoner Antall nedkastpunkt Komprimering Antall konteinere Bygning? Pris, mill. kr Bolig Drammen J 5? 46,6 79,4 Bergen J 5? 45,5 66,8 Trondheim* N 12 N 10,1 21,2 Oslo J 5? 126,2 167,1 * Mobilt sug Bolig + Næring Tabell 6 Data for 3 mobile anlegg i Trondheim Borettslag Antall boenheter Investering mill. kr Dokkingpunkt [stk] Skrutanker [stk] Lengste sugelengde [m] Rørdimensjon [mm] Flatåseggen 220 4,1 2 4 rest, 2 plast Tonstad 144 3,9 1 2 rest, 2 plast 406 Søndre Flatåsen 152 4,0 1 3 rest, 2 plast

33 PRINSIPPER FOR UNDERGRUNNSRENOVASJON 33 Ut fra data over er middels investering pr. boenhet og ekstra investering ved å ta med næringsavfall beregnet og vist i Tabell 7. Det er veldig varierende investeringer, og en må merke seg at noen ikke inkluderer nedkastene, noen er kun entreprisen til Envac, mens noen er basert på kalkyler (Norconsult). Det viktigste en kan trekke ut av dette, er at det er vanskelig å angi noen standard investering pr. boenhet for avfallssug, og at det ikke synes å være noen vesensforskjell mellom mobile og stasjonære sugesystemer. Tabell 7 Beregnet investering pr. boenhet og arbeidsplass Investering, 1000 kr Kilde Pr. boenhet Tillegg pr. arb.plass Stasjonære sug Vik, Trondheim* 18,7 COWI Tiller Øst, Trondheim* 14,3 COWI Grilstad Marina, Trondheim 24,2 COWI Drammen 46,6 5,5 Norconsult Bergen 91,0 9,7 Norconsult Oslo 28,4 6,4 Norconsult Lade Allé, Trondheim* 4,2 Envac Solsiden, Nydalen i Oslo 15,6 Envac Sjølyst-stranda, Oslo 14,2 Envac Mobile sug Sirkus, Trondheim 50,5 11,1 Norconsult Flatåseggen, Trondheim 18,5 Trondheim kommune Tonstad, Trondheim 27,1 Trondheim kommune Søndre Flatåsen, Trondheim 26,3 Trondheim kommune *Uten nedkast og intern nett Case Føyka-Elvely stasjonært avfallssuganlegg COWI har oversikt over enhetspriser fra anbud som ble gitt i 2013 for avfallssuganlegg. Disse er benyttet for å gi et kostnadsbilde på en framtidig investering. Med utgangspunkt i Føyka-Elvely områdeplan og grunnlag hentet fra Norconsults Innledende teknisk hovedplan , er det sammenstilt mengder med kjente enhetspriser. Med dette utgangspunktet viser beregninger at utbyggingen vil kunne gi en investeringskostnad per boenhet på ca. kr i Dette oppsummeres i Figur 13.

34 Figur 13: Kostnadsoverslag case Føyka-Elvely (basert på enhetspriser fra tilbud i 2013). I et notat utarbeidet av Norconsult Sammenstilling av kostnader ved områdeutbygging, framkommer det at Føyka-Elvely har relativt lav tomteutnyttelse. Dette gir en noe høyere investeringskostnad per bolig enn hva som kunne vært oppnådd med en høyere botetthet. 5.4 Driftskostnader Driftskostnadene for et avfallssuganlegg kan deles opp i: Service og vedlikehold (ofte inngås kontrakt med leverandør eller underleverandør) Innsatsmidler i driften (el, vann, reservedeler, mm) Mannskapskostnader (til daglig drift, skifte av konteinere mm) Henting av avfallet I tillegg kommer kapitalkostnader som oftest regnes som en annuitet på investeringen. Som eksempel gir 1 mill kr. i investering en årlig kapitalkostnad på ca kr ved 3% rente og 30 års nedskrivning av anlegget. Vi har begrenset med data over driftskostnader. Tabell 8 inneholder de samme anleggene som Tabell 7, selv om vi ikke har tall for alle. Det er varierende hva som er med i anslagene. Også her er det store variasjoner og lite grunnlag for å angi noe standardtall for driftskostnader.