En kvalitativ intervjuundersøkelse om pasientperspektivet i møtet med gjeninnlagte pasienter med alkoholrelatert lidelse på somatisk avdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En kvalitativ intervjuundersøkelse om pasientperspektivet i møtet med gjeninnlagte pasienter med alkoholrelatert lidelse på somatisk avdeling"

Transkript

1 En positiv oplevelse i noget der er negativt En kvalitativ intervjuundersøkelse om pasientperspektivet i møtet med gjeninnlagte pasienter med alkoholrelatert lidelse på somatisk avdeling Oppgavetype : Bacheloroppgave Navn : Petra Viktoria Dalström Klasse : F2009D Studienummer : Dato for avlevering : Antall anslag : Sygeplejerskeuddannelsen København Professionshøjskolen Metropol Veileder : Nanna Kappel Språk : Norsk Oppgaven må anvendes internt i utdanningen I henhold til "Bekendtgørelse om prøver og eksamen i erhvervsrettede uddannelser" nr af 24. august , stk. 6, bekræfter undertegnede eksaminand med min underskrift, at opgaven er udfærdiget uden uretmæssig hjælp. A positive experience, in something negative A qualitative pilot study of the patients perception, while being readmitted with a alcohol related illness at a somatic ward

2 Resumé Innledende litteratursøkning viser til en sparsom kvalitativ forskning av pasientperspektivet for den gjeninnlagte pasient med alkoholavhengighet. Det kan finnes en følelse av oppgitthet hos sykepleiere i pleie med denne pasientgruppe. Jeg reiser spørsmål til hvordan gjeninnlagte pasienter med alkoholrelatert lidelse opplever gjeninnleggelse, om de opplever pleielidelse, og hvordan opplevelsen påvirker relasjonen med sykepleieren. Det utføres et semistrukturert intervju, som blir analysert og nyansert med relevant teori. Herav Katie Erikssons sykdomslidelse og pleielidelse, samt Zoffmann & Kirkevolds tre relasjonsbegrep. Det anbefales å etterstreve JegDu Sortert Gjensidighet i møte med pasienten, for å lytte til, og møte denne på en anerkjennende måte med respekt, noe som informanten vektlegger høyt. Det foreligger metodiske svakheter ved undersøkelsen, hvorfor resultatene kan brukes for å øke fokus på et område som er sparsomt beskrevet, men stadig høyrelevant for sykepleien. Resumé My introduction indicates that there is a limited amount of qualitative research on the patient s perception of being readmitted with alcohol related illness, and that readmissions can be experienced as frustrating among nurses. This leads to my question of how the readmission of patients with alcohol related illness is experienced, from the patient s point of view, how it affects the care, and how care can be adapted in the relation between patient and nurse. The study is based on a semi structured interview, which is analysed and illuminated by Katie Erikssons terms of care suffering and suffering from illness, as well as Zoffmann & Kirkevolds three terms of relation. According to the analysis, the nurse is recommended to maintain a relationship based on recognition, mutual respect and vulnerability. The method can be considered as weak, and results can therefore not be directly introduced to practice, though the findings can indicate a focus on a highly relevant subject for nursing. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse s Innledning s Bakgrunn for problemstilling s Fysiske, sosiale og psykiske konsekvenser av alkoholmissbruk s Gjeninnleggelser på somatisk avdeling s Litteraturgjennomgang s Avgrensning og problemstilling s Problemstilling s Metode s Vitenskapsteoretisk posisjon s Valg av metode samt forskningsdesign s Overveielser rundt intervjusituasjonen s Etiske overveielser s Transkripsjon s Analysemetode s Teori til å belyse analysefunn s Presentasjon av informanten s Analyse s Analyseprosess ved bearbeidning av empiri s Presentasjon av funn ved empirianalyse s Belysning av empirianalysens funn ved hjelp av teori s Opplevelse av sykdomslidelse og pleielidelse s Jeg trodde ikke det ville skje meg s Det gode møte En god dag sammen s Diskusjon s Konklusjon s Perspektivering s. 34 Litteraturliste Bilagsfortegnelse s. 37 s. 42 3

4 1.0 Innledning I den siste praktikk i sekundærtjenesten ved sykepleierutdannelsen var jeg utplassert på en medisinsk avdeling, hvor det var flere pasienter med et stort alkoholmissbruk som var konsekvent tilbakevendende til avdelingen. Jeg opplevde at det var en holdning av maktløshet blant sykepleiene, i forhold til å endre på den svært alkoholiserte pasientens missbruk og livssituasjon. Det kunne bli opplevd som utfordrende eller vanskelig å takle forløpet til den tilbakevendende pasient, og dette førte til en idé for en problemstilling til min Bacheloroppgave. I en annen praktikkperiode overhørte jeg en samtale mellom en ung mann med heroinavhengighet, og en sykepleier som hadde vært ansatt på en avrusningsklinikk. Mannen fortalte at han følte skam ved at komme tilbake til avrusningsklinikken gang på gang, og han prøvde derfor å unnvære innleggelse. Dette førte til en undren for om pasientene som blir gjeninnlagt med alkoholrelatert diagnose på den medisinske avdeling kan ha negative selvfølelser knyttet til gjeninnleggelsen, og om det i ytterste konsekvens kan foreligge det som Katie Eriksson kaller pleielidelse (Eriksson, 2010, s. 80). Dette utgjør det som Birkler (2005) beskriver som en forforståelse (ibid., s.96), hvor jeg i oppgaven vil sette mine forforståelser i spill, kaste nytt lys på den erfaringen jeg har med tilbakevendende alkoholavhengige, og undersøke hvordan denne pasientgruppen opplever det å være gjeninnlagt på en medisinsk avdeling. Videre i innledningen vil relevans og sykepleiefaglig kontekst for oppgavens problemstilling utdypes, og etterfølgende vil litteraturgjennomgang for problemstillingen beskrives. 1.1 Bakgrunn for problemstilling Alkohol er et flere tusen år gammelt nytelsesmiddel hvor den danske alkoholkulturen i dag er preget både av inntak av store mengder på kort tid, men også et jevn forbruk i hverdagen (Breumlund og Hansen, 2010, s.19). Den gjennomsnittlige danske borger konsumerte 10,9 liter ren alkohol i 2007, hvilket er mer enn de andre skandinaviske lande (Russtat, 2012). Den danske alkoholpolitikken er også mindre restriktiv enn andre skandinaviske lande (Breumlund og Hansen, 2010, s.20). I Danmark skjønnes det å være pasienter som innlegges årlig pga alkohol, og ca 20% av innlagte pasienter har en 4

5 behandlingskrevende alkoholavhengighet (Sundhedsstyrelsen, 2008, s.21). Alkoholrelaterte innleggelser på somatiske avdelinger tilregnes å koste Danmark 720,5 millioner kroner i året (BrønnumHansen, et al., 2005, s.120), og selv om dette ikke viser til hvor mye gjeninnleggelser for alkoholrelaterte diagnoser koster, viser det en pasientgruppe som er kostbar for helsevesenet. Alkoholmissbruk er et upresist begrep som her må spesifiseres. Danmark har tilsluttet seg WHO s diagnosesystem ICD10. Her defineres alkoholavhengighetssyndrom som hvis man innenfor et år har hatt mer en tre av følgende tilstander : Sterk drikketrang Nedsatt kontroll over alkoholinntaket Abstinenssymptomer Toleranseutvikling Alkoholinntakelse prioriteres høyt i forhold til andre daglige aktiviteter Fortsatt bruk tross skadevirkninger (WHO ICD10, 2006, F1x.2, s 60) Sundhedsstyrelsen anbefaler at maksimal grense for alkoholinntak pr uke er 14 enheter for menn, og 7 for kvinner, samt at det anbefales at man ikke overskrider 5 enheter per gang. (Sundhedsstyrelsen, 2010, s.3). Drikker man dessuten over 21, respektive 14 enheter per uke defineres man som storforbruker, og denne gruppe beregnes i en dansk undersøkelse til å stå i risiko for en 4,7 år kortere levetid for menn, respektive 4 år kortere livstid for kvinner (BrønnumHansen, et al., 2007, s.512). Becker et al. (2011) estimerte at personer i Danmark er storforbrukere av alkohol. Ytterlige personer defineres som å ha et risikofylt alkoholforbruk, hvor man kan forvente at personens forhold til alkohol går ut over den respektives livskvalitet dansker vurderes til å være alkoholavhengige i samsvar med ICD 10 s diagnosesystem (ibid., 2011, s.132). De to siste kategorier ble definert utefra at undersøkelsespersonene ble scoret gjennom en scoringsmetode kalt AUDIT, som er anbefalt av WHO for å definere alkoholavhengighet. Beregningene ble gjennomført utefra de danske, intervjubaserte Sundheds og Sygelighedsundersøgelserne fra 2005, 5

6 og holdt opp mot Danmarks Statistik s opplysninger om befolkningsgrunnlaget samme år (ibid., s.129). Disse tall viser til et samfunnsøkonomisk og samfunnsrelevant problem, og en helsefaglig utfordring som er høyaktuell for sykepleien. I denne gruppe kan det identifiseres behov for å utføre både helsefremmende, bevarende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende sykepleieoppgaver, da alkohol er en negativ livsstilsfaktor, og samtidig et utbredt rusmiddel i den danske kultur (Breumlund og Hansen, 2010, s.28). 1.2 Fysiske, sosiale og psykiske konsekvenser av alkoholmissbruk Overforbruk av alkohol kan framkalle en lang rekke sykdomstilstander som blant annet eusophagusvaricer, ascites, hypertensjon, osteoporose og flere cancerformer (Grønbæk et al., 2003, s. 40). Det kan også føre til hepatisk encefalopati, WernickeKorsakovs syndrom, pancreatit, øke infeksjonsrisiko, samt gi problemer med at regulere diabetes (Søgard Nielsen, 2008, s. 51). Polyneuropati, myopati samt muskelatrofi kan oppstå ved kraftig missbruk av alkohol (Grønbæk et al., 2003, s.68) og dermed føre til funksjonsnedsettelse. Personer med et alkoholoverforbruk står altså i risiko for å få behandlingskrevende konsekvenser som har direkte sammenheng med alkohol. Alkoholavrusning foregår også oftest på somatiske og psykiatriske avdelinger (Sundhedsstyrelsen, 2008, s.15), og gir dermed økt sjanse for innleggelser på somatiske avdelinger i Danmark. Dette underbygger det at alkoholavhengighet er en viktig problemstilling for sykepleien til den innlagte pasient. Utover fysiske skader, kan alkoholmissbruk påvirke sosiale faktorer som familieliv, venner eller mulighet for å gjennomføre utdannelse og arbeid (Breumlund og Hansen, 2010, s.68). Langvarig alkoholavhengighet kan føre til kognitiv funksjonsnedsettelse eller alkoholrelatert demens, og det gir en dobbelt så høy risiko for å få en depressiv lidelse (ibid., s.65). Dette viser en stor kompleksitet i pasientgruppens behov for sykepleie, og da jeg skal undersøke opplevelsen til den gjeninnlagte pasient med alkoholmissbruk, kan man derfor forvente at pasientperspektivet vil være farget av den sammensatte lidelse som alkoholavhengighet er. 6

7 1.3 Gjeninnleggelser på somatisk avdeling En overfladisk litteratursøkning viser at det er et velkjent fenomen med gjentatte innleggelser av pasienter med alkoholmissbruk, også i land utenfor Norden (Hansagi et al, 2005 ; Bergman, 2002). Ministeriet for Sundhed og forebyggelse, og Sundhedsstyrelsen har stor fokus på å minske gjeninnleggelser blant eldre, noe som blant annet vises ved Sundhedstyrelsens publikasjon Genindlæggelser af ældre i Danmark 2008 Nye tal fra Sundhedsstyrelsen (2009). Denne henviser til tall fra Landspatientregisteret, og har fokus på 11 diagnoser, hvor alkoholrelaterte diagnoser er fraværende. Region Hovedstaden har ytterligere organisatoriske tiltak, hvor det finnes lokale sunnhetsavtaler med kommuner innenfor Region Hovedstaden, med felles målsetning å forebygge gjeninnleggelser for eldre, og øke samarbeidet mellom kommunene og hospitalene (Region Hovedstaden og Herlev Kommune, 2010, s.3). På hjemmesiden for Danmarks Statistikk, finnes en oversikt over antall gjeninnlagte pasienter i Danmark for 11 diagnoser, men ikke alkoholrelaterte diagnoser (Danmarks Statistik, 2012). På bakgrunn av ovenstående, argumenteres det for at det ikke er politisk fokus på alkoholrelaterte gjeninnleggelser i Danmark, selv om det oppleves å være en reell bruk av ressurser for denne pasientgruppe i klinikken. Dette underbygger det å fokusere på denne pasientgruppe ytterligere. Den danske sykepleier Eva Hoffmans har i sin masteroppgave utført 5 semistrukturerte intervju av sykepleiere på i en somatisk avdeling, for å avdekke deres holdninger til pasienter med alkoholproblem. Her resulterte hun blant annet med at gjeninnlagte pasienter med alkoholavhengighet kunne bli negativt beskrevet, som med betegnelsen gjengangere i avdelingen, eller utsagn som åh nu kommer han igen" (Hoffman, 2006, s.20). Dette underbygger min opplevelse av at pasientgruppen kan blir generalisert, og sett på som utfordrende, av sykepleierne. Hoffmans beskriver i sitatet en stigmatiserende (ibid., s.30) og negativ mottakelse av den gjeninnlagte pasient, og dette leder til en undren over om hvordan de gjeninnlagte selv opplever mottakelsen på avdelingen, og om bildet av innleggelsen kan reflekteres av en uåpen holdning fra sykepleiere. 7

8 1.4 Litteraturgjennomgang For å finne eksisterende litteratur om hvordan pasienten med alkoholmissbruk opplever det å bli gjeninnlagt på en somatisk avdeling, ble det gjennomført et systematisk litteratursøkning i PubMed og Cinahl. Her ble det brukt tesauruser som AlcoholRelated Disorders og Patient Readmission i PubMed, og alcohol, qualitative research og revolving doors i Cinahl. Disse ble kombinert ved blokksøking, eller kombinert med frisøkning på ord som readmission og rehospitalization. Kombinasjonene ble sammensatt med hjelp av de booleske operatorene AND og OR. Samtidig er det brukt bevisst tilfeldig søkning, med hjelp av kjedesøkning ved blant annet forskere innenfor Center for Rusmiddelsforskning i Århus samt respektive forskningsenheter for rusmidler i Norden. Jeg har også søkt i relevante, elektroniske tidsskrift hvor jeg søkt på fritekstene alcohol, readmission og rehospitalization. Det ble lagt vekt på å finne kvalitative undersøkelser, men også kvantitative undersøkelser for å få en bredere forståelse på forskningen av målgruppen. Inklusjonskriteriene var alle voksne pasienter med et alkoholoverforbruk, som er gjeninnlagt på somatisk avdeling. Artiklene skulle være fra etter 2000, og stamme fra Europa eller Nord Amerika, helst Skandinavia, da helsevesenet skal være sammenlignbart med Danmark. For utdypende beskrivelse av litteratursøking, se i Bilag 1. Resultatene fra litteratursøkingen var overveiende av kvantitativ karakter, hvor flere undersøkelser omhandlet hvilke faktorer som påvirket gjeninnleggelse på somatiske avdelinger (Engdahl et al., 2012; Bergman, et al., 2002; Hansagi et al., 2005). Til tross for en gjennomgående litteratursøking er det ikke funnet kvalitative studier på den gjeninnlagte pasient med alkoholmissbruk, og derfor velges det å fokusere på to kvalitative studier som kan belyse min målgruppes opplevelse av gjeninnleggelse, hvoretter artiklenes relevans for oppgavens problemstilling diskuteres. Vibeke Høgh (2009) skriver om gjeninnlagte pasienter med atrieflimmer i sin masteravhandling, hvor hun utefra et kvalitativt fokusintervju utforsker hvordan hennes pasientgruppe opplever det å være gjeninnlagt. Hun konkluderer blant annet med at pasientgruppen opplever at personale unnlater å gi nok informasjon, da de forventes å ha kjennskap til avdelingens normer fra tidligere innleggelser (ibid., s. 20). Pasientene har vanskelig med å oppnå ny kontakt til personalet ved gjentatte innleggelser, (ibid. 30) 8

9 og de føler at personalet ikke har ensrettet informasjon for eksempel om hvor de skal henvise seg til ved tilbakefall. Dette skaper usikkerhet og de konkluderer ofte selv hva som er rett og feil. (ibid., s. 37) Høgh s pasientgruppe kan ikke sammenliknes med pasienter med alkoholavhengighet, da det forventes å foreligge spesifikke problemstillinger relatert til det å være alkoholavhengig. Da det er en dansk, kvalitativ undersøkelse av gjeninnlagte pasienter, kan man likevel anta at det i de utvalgte konklusjoner også finnes generaliserbare påstander rettet til alle gjeninnlagte pasienter. En annen fenemenologiskhermeneutisk undersøkelse fra Sverige undersøker kvinners opplevelse av alkoholbehandling. Thurang et al. (2010) utfører narrative intervjuer på 10 kvinner, fordi det er forskning som tyder på at kvinner og menn har en forskjellig opplevelse av å være alkoholavhengige (ibid., s. 701). Dette studie finner at, omsorg ble oppfattet som å bli møtt med verdighet og profesjonalitet, og det å føle seg velkommen. Pleie ble oppfattet som det å minske følelser av skam og mangel på selvtillit. De intervjuede satte pris på at behandlerne var tilstede for pasienten når det ble etterspurt, dette ble opplevd som en bekreftelse på at de gjorde det rette ved å søke hjelp (ibid., s. 702). Samtidig ble det å ikke få hjelp umiddelbart opplevd som å bli avvist og ekskludert. Kvinnene opplevde også en følelse av å ikke være verdige pleie, da de blitt avvist fra å bli innlagt på sengeavdelinger. Profesjonalitet betydde for de intervjuede, å bli møtt med åpenhet og en ærlig kommunikasjon om pasientens behandlingsforløp. Det å være pasient ble oppfattet som å få en diagnose, og bli behandler etter en sykdom. Ved innleggelse følte kvinnene skyld og uro for deres fysiske skader, og noen var urolige for om de ansatte ville ta hensyn til deres behov for medisin. De intervjuede følte de ble anerkjent da de ble møtt som et individuelt meningsfullt menneske og forstått som et lidende menneske. Anerkjennelse viste seg også da de ble inkludert i sitt eget pleieforløp (ibid., s. 703). Til tross for at denne studie ikke omhandler gjeninnleggelser eller kun pasientens kontakt med sekundærtjenesten, sier det noe om hvordan det kan oppleves å være i behandling for alkoholavhengighet i seg selv, samt at pasientene også inkluderte innleggelsene på sykehuset i deres opplevelse, og er derfor relevant for oppgavens problemstilling. 9

10 2.0 Avgrensning Innledningen argumenterte for at alkohol er en vesentlig negativ livsstilsfaktor, som en stor del av den danske befolkning står i risiko for å få helsemessige konsekvenser av. Alkohol er skyld til en stor samfunnsøkonomisk belastning, bidrar til mange innleggelser på somatisk avdeling, og fører til at sykepleieren kommer i kontakt med pasienten med alkoholproblematikk, i hverdagen. Utav disse innleggelsene er flere pasienter gjeninnlagt på den samme avdeling. Det kan oppleves vanskelig for sykepleiere å takle forløpet til den tilbakevendende pasient med alkoholavhengighet, og det kan foreligge en stigmatisering av pasientgruppen fra sykepleiers side. Derfor mener jeg at det finnes et behov for å øke forståelse for denne pasientgruppe. På bakgrunn av litteratursøkningen framstår det ikke foreligger kvalitative studier på den gjeninnlagte pasient med alkoholproblematikk. Det foreligger samtidig manglende forskningsresultat på kvalitative forskningsmetoder for å avdekke opplevelsen av å være alkoholavhengig og innlagt på somatisk avdeling. I sykepleien etterstreves en holistisk menneskesyn til pasienten, som tar utgangspunkt i de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekt i det enkelte individ (Birkler, 2007, s. 47, 123). Denne tilnærming gjenspeiler behovet for å utforske pasientperspektivet på dette fenomen, da opplevelsen til den gjeninnlagte pasient med alkoholproblematikk må inndras i pleien til denne pasientgruppe. Oppgaven vil prøve å avdekke spørsmålene; Hvilke tanker gjør pasienten seg om seg selv som gjeninnlagt pasient, og hvordan påvirker de gjentatte innleggelsene pasientens selvbilde? Hvordan opplever pasienten det å bli behandlet av sykepleiene på avdelingen ved gjentatte anledninger, og med hvilken holdning kan sykepleieren utefra dette møte pasienten med gjeninntatte innleggelser? På bakgrunn av ovenstående er problemformuleringen for oppgaven gitt : 2.1 Problemformulering Hvordan opplever pasienten med alkoholrelatert lidelse det å være gjeninnlagt på somatisk avdeling, og hvordan kan sykepleieren understøtte den ideelle omsorg i relasjonen, som den kommer til syne av informantens utsagn? 10

11 3.0 Metode I følgende avsnitt vil bakgrunnen for hvordan jeg vil svare på problemformuleringen, beskrives. Studiets ontologiske ståsted og forskningsdesign, samt kontekst for innsamling av empiri vil bli utdypet. Til sist vil det etiske grunnlag for forskningsprosjektet bli beskrevet, og avsnittet avslutter med analysemetode av intervjuene, samt en kort introduksjon av intervjupersonen. Det vil i følge Brinkman og Kvale (2009) være opplagt å utforske pasientens opplevelse av sin situasjon med hjelp av kvalitativt forskningsintervju (ibid., s. 17), og dette vil være utgangspunktet for følgende avsnitt. 3.1 Vitenskapsteoretisk posisjon Menneskets tenkning, og dermed også pasientens opplevelse, ligger innenfor humanvitenskapens interessefelt, hvor også hermeneutikken kan plasseres (Mathar H., 2009,s. 38). I oppgaven tar jeg utgangspunkt i HansGeorg Gadamers filosofiske hermeneutikk, og dette vil gjennomsyre hele oppgaveprosessen gjennom metode, intervju og analysemetode. Jeg vil her bruke Dahlager og Fredslund s beskrivelse av Gadamers teori i kapitlet Hermeneutisk analyse (2008), da de også setter hermeneutikken i relevans med metoden. I hermeneutikken menes det at forståelse ikke kan oppnås ved å alene se på et gjenstandsfelt, men må forstås i forhold til helheten, likeså at helheten ikke kan forstås uten å ses i forhold til de meninger som helheten er bygget opp av (Dahlager og Fredslund, 2008, s.156). Dette er et utgangspunkt for det sentrale begrepet den hermeneutiske sirkel. Gadamer argumenterer for at subjektet og objektet ikke kan skilles fra hverandre (ibid., 157), og at forståelse derfor er en kontinuerlig prosess, hvor subjektets forforståelse er nødvendig for å skape forståelse (ibid., 158). Gadamer beskriver forståelsens prosess gjennom begrepene horisont og situasjon. Situasjonen utgjør bakgrunnen for å forstå noe, mens horisonten kan ses på som de forforståelser som man ser verden gjennom. I møte med andre personers verden oppstår horisontsammensmeltning, et rom for felles forståelse (ibid., 159). Relatert til dette prosjekt vil det betyde at for å komme nærmere en forståelse for min informants opplevelse, må jeg sette min forståelseshorisont i bevegelse, ved å kontinuerlig sette mine forforståelser i spill. Jeg må være parat til å endre oppfattelse i 11

12 møte med informanten, og i analyseprosessen (ibid., s.162). Forforståelsene er en betingelse for at det skal skje læring, og jeg må være bevisst om min innflytelse fra blant annet erfaring fra praktikk, litteratursøkning og holdninger fra skolemiljø, da dette innvirker på mitt produkt. Jeg har etter anbefaling fra Dahlager og Fredslund (2008), laget en loggbok hvor jeg løpende dokumenterer forforståelser og tanker rundt nye forståelseshandlinger i prosjektet. Her har jeg også skrevet ned tanker som svar på spørsmålene i min intervjuguide, for å synliggjøre mine forforståelser knyttet til spørsmålene (ibid., s. 165). Dette er med til å øke kvaliteten på intervjuet ved å løpende revurdere mine forforståelser (ibid., s. 176). Emneguiden og intervjusituasjonen vil være delvis inspirert av fenomenologiens intensjonalitet, da den gjeninnlagte pasient ikke kan fortelle om sin opplevelse uten å gjøre det utefra sin bevissthetsoppfattelse og subjektive erfaring (Birkler, 2005, s. 104). Analysemetoden for oppgavens empiri vil være fundert i en fenomenologisk forståelsesramme. Dette er hensiktsmessig da jeg ønsker å få forståelse for informantens livsperspektiv og erfaringer, og vil medføre at jeg i analyseprosessen må forsøke å sette mine forforståelse i parentes (Malterud, 2003, s.99). Dette beskriver den tyske filosof Edmond Husserl som epoché (Birkler, 2005, s.109). Epoché er, ifølge Malterud (2003, s. 100) et uoppnåelig mål i denne sammenhang, og det er derfor viktig å synliggjøre, og reflektere over forforståelsenes innflytelse på materialet, for å være tro mot informantens opprinnelige opplevelse. 3.2 Valg av metode samt forskningsdesign For å svare på problemformuleringen vil jeg gjennomføre et semistrukturert forskningsintervju da det undersøker informantens opplevelse og forstår utvalgte prosesser i sin omverden, og derfor egnet til å forske på hvordan pasientens opplever gjeninnleggelsen og relasjonen til seg selv og avdelingen (Christensen et al., 2008, s.62). Dette er også valgt da jeg vil behandle sensitive opplysninger, og man kan forvente at informanten kan tale mer åpent, hvis det kun er én intervjuer tilstede (ibid., s.64). I det kvalitative intervju bør man inkludere så mange informanter, at det som blir utforsket begynner gjenta seg, og man derfor oppnår datametning. Mitt ønske var å 12

13 inkludere to informanter for å analysere på flere nyanser og perspektiv. Det viste seg være vanskelig, da få pasienter oppfylte inklusjonskriteriene, samt at noen takket nei til å delta. Da mitt studie har en begrenset tidsramme for hvor mange informanter som kan inkluderes, vil kun én informant bli intervjuet, og det vil omtales som et pilotstudie da det ikke kan oppfylle de krav som et forskningsprosjekt optimalt ville gjort (Glasdam, 2011, s.101). Ministeriet for Sundhed og forebyggelse definerer gjeninnleggelser som en innleggelse i løpet av 30 dager etter siste utskrivelse (Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse, 2011). Denne oppgaves målgruppe har en mer fleksibel tidsramme for definisjonen av gjeninnleggelse, og defineres som å være gjeninnlagt i løpet av de siste seks måneder, da det er erfart at den pasientgruppen også er tilbakevendende utover denne tidsramme. Inklusjonskriterier for å delta i intervjuet, er at deltakeren har vært innlagt på samme avdeling minst én gang før, og har minst én alkoholrelatert lidelse. Dette er for å sikre at det er en pasient med et langvarig storforbruk av alkohol, og helst oppfyller ICD 10 s kriterier for alkoholavhengighet. Eksklusjonskriterier vil være at pasienten er kognitivt eller emosjonelt påvirket og derfor ikke oppfyller de sykepleieetiske retningslinjer for å kunne delta i studier (Sykepleiernes Samarbeid i Norden, 2003, s.7). Dette vil automatisk ekskludere pasienter med WernickeKorsakoffs syndrom (Wyller, 2011,s.163) og hepatisk encephalopati, da disse diagnoser påvirker pasientens kognitive funksjon, og ikke vil være etisk forsvarlig å inndra i studiet (ibid., s.753). Etter avtale med avdelingen, og med utgangspunkt i etiske kriterier for biomedisinske prosjekt, vil sykepleieren, som på forhånd er kjent med pasienten informere muntlig om prosjektets formål, at det er frivillig og anonymt, og at man kan trekke seg fra prosjektet til en hver tid, uten å få konsekvenser for pleien. Deretter blir vedkommende invitert til å delta i undersøkelsen (Christensen et al, 2008, s.67). Hvis pasienten vil delta, henvender jeg meg til pasienten for å muntlig informere om prosjektets formål, pasientens rettigheter, og hvem som kan kontaktes i avdelingen hvis vedkommende vil avslutte deltakelse eller har spørsmål. Dette vil sikre at pasienten ikke bare mottatt, men også forstått sine rettigheter og undersøkelsens innehold og konsekvenser. Samtidig deler jeg ut skriftlig informasjon om oppgavens formål og en samtykkeerklæring (se Bilag 2), i tråd med min utdannelses juridiske retningslinjer 13

14 samt Sykepleieetiske retningslinjer for forskning (Sykepleiernes Samarbeid i Norden, 2003, s.6). Pasienten skulle undertegne samtykkeerklæringen før intervjuet startet, og dette ble gjort etter at pasienten fått litt tid til å la informasjonene synke inn. Dette viste seg være viktig, i det at to av de spurte informanter takket nei til undersøkelsen etter å ha tenkt seg om Overveielser rundt intervjusituasjonen Intervjusituasjonen vil hente inspirasjon fra professor i pedagogisk psykologi, Steinar Kvale, fordi han gjennomgående beskriver det kvalitative intervjuets kontekst. Intervjuguiden ble utformet på bakgrunn av teoretiske og erfaringsmessige forforståelser, samt med en fenomenologisk analyse i baktanke (se Bilag 3). Intervjuguiden er en skisse for å sikre at jeg inkludert flere nyanser ved opplevelsen, og vil inkludere dynamiske og tematiske aspekt (Kvale, 2001, s.134). Intervjuet vil starte med en briefing, der rammene for intervjuet blir klargjort (ibid., s.132). I intervjuet vil det etterstreves korte spørsmål og lange svar, samt et hverdagslig språk (ibid.,s.134). Det vil bli brukt aktiv lytting for å oppnå en god kontakt og stimulere informanten til å utdype sine tanker (ibid., s. 139), og intervjuet starter med åpne spørsmål som kan gi spontane, rike svar, og legge grunn for kommende spørsmål (ibid., s.137). Intervjuet avsluttes med en debriefing, hvor jeg vektlegger det å avklare hvordan informanten opplevd intervjuet, da det kan åpne for følsomme tema, som kan føre til en angst hos intervjupersonen (ibid., s.132). Intervjuet vil foregå i avdelingens samtalerom, for å sikre diskresjon samt at pasienten kan tale fritt og spontant om sin opplevelse. Da jeg som intervjuer skal skape et trygt rom der informanten kan snakke fritt om sin sykdom og alkoholavhengighet, må jeg være følsom ovenfor balansen mellom å streve etter å få interessant viten, og en etisk forsvarlig spørreteknikk (Brinkman og Kvale, 2009, s.32). For å understøtte en likeverdig relasjon vil jeg ikke ha på uniform (Christensen et al., 2008, s.69). Dette er noen av de etiske spørsmål jeg må forholde meg til i undersøkelsen, og følgende avsnitt utdyper oppgavens etiske aspekt. 14

15 3.3 Etiske overveielser Det ligger i prosjektets natur å behandle personfølsom informasjon om informantenes identitetsmessige, sosiale og helbredsmessige forhold (Justitsministeriet, 2000, 2, 3 stk. 1 samt kapittel 4, 7), og derfor ble prosjektet meldt til datatilsynet, samt godkjent, før innhenting av empiri startet (Christensen et al, 2008, s.81). Godkjennelse ses på Bilag 4. Prosjektet er ikke meldt til vitenskapsetisk komité, da det ikke inneholder et vesentlig element av biomedisinsk forskning. Da det fortsatt kan være en risiko for at intervjuet er en belastning for informanten, skulle prosjektet likevel ha blitt prøvet for vitenskapsetisk komité (ibid., s.81), og dette kan derfor ses som en etisk svakhet ved prosjektet. Under intervjusituasjonen er det en risiko for at informanten opplever stress og forandringer i selvoppfattelsen (Brinkman og Kvale, 2009, s.81), og det vil jeg ta forbehold for ved å være lydhør ovenfor pasientens nonverbale og verbale kommunikasjon, skape trygge rammer for intervjuet med rom for pauser samt at vedkommende kan trekke seg ut hvis han føler jeg krysser hans intime grense. Før innhenting av empiri, besøker jeg avdelingen for å informere sykepleiene muntlig om mitt prosjekt, og deres ansvar ovenfor at pasientene blir spurt på en diskret og etisk måte, som er i samsvar med juridiske retningslinjer. Det er også hengt opp skriftlig informasjon om mitt bachelorprosjekt, samt hva de skal huske da de skal spørre pasientene. 3.4 Transkripsjon Intervjuene vil bli opptatt med båndopptaker og etterfølgende transkribert for å overføre intervjuet fra muntlig form til tekst, og derfor bli håndterbare for analysen (Christensen et al. 2008, s.73). Jeg vil selv transkribere intervjuene, da det kan være fordelaktig at jeg kan fortolke den sosiale og nonverbale kontekst i intervjuet, samt få innblikk i min egen intervjuform (Brinkman og Kvale, 2009, s.202). Transkripsjonen vil være på dansk, og derfor den intervjuedes morsmål. For å sikre en analyse på linje med det informantene uttrykker i intervjuet, vil jeg transkribere ordrett, for å sikre at teksten ikke feiltolkes. Denne oppgave vil offentliggjøres på internett, og jeg vil derfor vurdere om sitat kan skrives i mer flytende form, for å sikre at ikke uetisk stigmatisering forekommer samt at det er lettere å lese (ibid., 2009, s.210). 15

16 Da det kan forekomme følsom informasjon om pasienten, eller navn på institusjoner, vil disse data bli sløret, og i stedet få en nøytral betegnelse som ikke er i gjenkjennelig. Jeg vil også fjerne uttrykk som kan virke stigmatiserende for min pasientgruppe, hvis de blir utvalgt som sitat (Brinkman og Kvale, 2009, s.209). Transkripsjonen vil, med henhold til Loven om behandling af personoplysninger (Justiseministeriet, 2000, kap 11, 41, stk 3) bli sikkert oppbevart hvor kun forfatteren kan lese dokumentet. Etter prosjektets slutt vil lydopptaket bli destruert av hensyn til personfølsomme data, og underveis i transkriberingen vil de bli sikkert oppbevart uten tilgang fra andre (Brinkman og Kvale, s.209). 3.5 Analysemetode Metodevalg for den empiriske analysen vil ha betydning for prosjektets forståelseshorisont (Dahlager og Fredslund, 2008, s.162), og en forutsetning for at prosjektet vil være av høy kvalitet, er at det blir gjort en systematisk og refleksiv bearbeidning av empiri (Malterud, 2003, s.96). Jeg vil bruke Kirsti Malterud s metode systematiske tekstkondensering til analyse av empiri (ibid., s.99) da det er en stringent, systematisk metode hvor analyseprosessen er detaljert beskrevet, samt er relevant for undersøkere med liten erfaring av analyse. Metoden har inspirasjon fra grounded theory og Giorgis fenomenologiske analyse, og vil være ypperlig for å beskrive informantens erfaringer og livsperspektiv innenfor et bestemt felt (ibid., s.99). 3.6 Teori til å belyse analysefunn For å nyansere analysens funn vil jeg undersøke om pasienten opplever det som omsorgsteoretiker Katie Eriksson kaller pleielidelse og sykdomslidelse. Dette er fordi jeg har en forforståelse om at min pasientgruppe kan føle skam ved gjentatte innleggelser, for en sykdom som kan bli sett på som selvpåført, og vil utforske hvordan lidelse kommer til uttrykk i empirien. Jeg vil supplere med Erving Goffmans teori om stimatisering, for å argumentere for dette aspekt der det kommer til syne i empirien. Utover det vil jeg bruke den danske forfatter og cand. mag. Jacob Birkler, da han beskriver begrepene illness, disease og sickness, samt autonomi som begrep i sykepleien. Da studiet også skal belyse hvordan sykepleieren kan møte pasientgruppen på en måte som understøtter de relasjonelle behov som informanten uttrykker i empirien, vil 16

17 jeg ytterligere bruke sykepleier, og PhD Vibeke Zoffman og den norske professor i sykepleieforskning Marit Kirkevold s modell om tre typer av relasjoner mellom profesjonell og pasient, som de er beskrevet av forfatteren Birgitte Hansson. Det gjør jeg fordi de er utarbeidet ved hjelp av kvalitativ forskning, med henblikk på å skape forskningsbasert viten om relasjonen (Hansson, 2010, s.37). 3.7 Presentasjon av informanten For å invitere leseren inn i intervjusituasjonen og gi en mulighet for å sette analysen i perspektiv, vil jeg gi en kort presentasjon av min informant. Informasjonen er innsamlet under intervjuet. Denne mann er i slutten av 50 årene, og er innlagt på en medisinsk sengeavdeling med alkoholindusert cirrhosis, samt andre alkoholrelaterte symptomer som blant annet ascites og hernie umbilicalis. Han bor sammen med sin kone og har voksne barn, men på grunn av hans lidelse, kommer han ikke mye ut på gaten. Han har en lang universitetsutdannelse, og har vært ansatt i en lederstilling. På intervjutidspunktet har han vært innlagt i 2 dager. 4.0 Analyse Et kvalitativt prosjekt skal identifisere og gi en kort presentasjon over de prinsipp som er brukt til gruppering og redigering av resultat, og derfor vise veien fram til de nye beskrivelser (Malterud, 2003, s.93). I følgende avsnitt vil jeg derfor synliggjøre analyseprosessens fire analysetrinn ved systematisk kontekstkondensering, i kronologisk rekkefølge. Etter dette presenteres empirianalysens funn i form av innholdsbeskrivelser. For å få en større forståelse av informantens opplevelse av det å være gjeninnlagt med en alkoholrelatert lidelse, vil jeg til sist belyse empirianalysens funn med relevant teori Analyseprosess ved bearbeidning av empiri Analysen starter ved at det skapes en oversikt og et helhetsbilde over materialet. Man skal aktivt prøve legge sine forforståelser til side, og unngå systematisering av teksten. Etterfølgende skapes noen intuitive tema, som omhandler prosjektets forskningsspørsmål (Malterud, 2003, s.101). Mitt overordnede spørsmål er, som problemformuleringen beskriver; hvordan opplever pasienten med alkoholrelatert 17

18 lidelse det å være gjeninnlagt på somatisk avdeling? De tema som fremstår som vesentlig ved det første analysetrinn, er presenter i følgende tekstboks: Å føle seg velkommen En god dag sammen Vil ikke være til bry Mister oversikt over forløpet Skyld Jeg trodde ikke det ville skje meg Overskridelse av integritet Ydmykhet Sykdommen fører til at han lider hjemme I det andre analysetrinn skal transkripsjonen leses igjennom for å identifisere meningsbærende enheter, altså tekst som kan belyse problemformuleringen, og de temaer som er utviklet i første analysetrinn. Disse skal systematiseres gjennom å finne fellestrekk, gruppere, og vurdere hvilken relevans de har for problemstillingen. Dette kalles koding (ibid., s.102). Temaet å føle seg velkommen, og ydmykhet ble i dette analysetrinn smeltet sammen med en god dag sammen, fordi begge tema beskrev ideelle måter å bli møtt av sykepleieren. Relevansen for de meningsbærende enhetene i de gitte koder må revurderes løpende igjennom hele analysen (ibid., s.103), og i dette stadiet har jeg resultert med følgende koder : En god dag sammen Vil ikke være til bry Skyld Jeg trodde ikke det skulle skje meg Overskridelse av integritet Sykdommen fører til at han lider hjemme 18

19 For å få abstrahere den kunnskap som mine koder inneholder, skal de meningsbærende enheter først sorteres i subgrupper der det er mulig. Jeg gjennomgår de meningsbaserte enheter i hver av kodene, for å fange ulike meningsaspekt som kommer til uttrykk, og inndeler dem heretter. Et eksempel på min prosess er at koden skyld ble delt i to, fordi det beskrev både følelse av skyld i forhold til sin egen sykdom, men også fordi han gir uttrykk for skyld ved at han ikke kan avholde fra alkohol. Subgruppene skal etterfølgende kondenseres, ved at det lages generelle, kondenserte beskrivelser av de meningsbærende enhetene, som er lojale ovenfor de ord som informanten selv valgt samt forteller noe om problemformuleringen (ibid., s.107). Etter kondenseringen avsluttes dette analysetrinn ved å velge et sitat fra hver subgruppe, samt kode, som illustrerer dennes innhold (ibid., s.108). Det siste analysetrinn skal rekontekstualisere de framstilte koder og subgrupper. Her blir kondenseringene og de respektive sitat fra forrige analysetrinn brukt til å skape en innholdsbeskrivelse for alle subgrupper, og koder. Disse skal igjen være grunnlag for de endelige beskrivelser som funn i analysen (ibid., s.109). Det er viktig at teksten forblir lojal mot informantens opprinnelige uttrykk, og jeg vil ha intervjusituasjonen i baktanke mens jeg overfører kondenseringene til en mer generell form (ibid., s.108). Hver innholdsbeskrivelse får deretter en overskrift som illustrerer dets innhold. De ferdige innholdsbetegnelser ble til sist validert gjennom å sammenlikne resultatene med den opprinnelige transkripsjon for å systematisk se lete etter eventuelle motsigelser (ibid., 110). Analyseprosessen er illustrert i Bilag Presentasjon av funn ved empirianalyse De fire ovenstående analysetrinn resulterte i innholdsbeskrivelser hermed vil bli presentert, som de framstår etter empirianalysen, for å få et helhetsblikk over empirianalysens funn : Sykdommen fører til at han lider der hjemme Informanten uttrykker løpende i intervjuet at sykdommen går ut over hans hverdag, både fysisk og psykisk. Dette kommer til syne blant annet ved at han er plaget av at han ikke kan styre alle sine kroppsfunksjoner, han blir isolert der hjemme mot sin vilje, og at 19

20 han føler at noen av naboene og barn ser på ham, fordi han ser annerledes ut. Det henger også sammen med at han ikke vil være til bry for sin kone, og han uttrykker å være plaget over å være avhengig av henne i flere situasjoner. Å være til bry Informanten gir i forskjellige sammenhang i intervjuet uttrykk for at han føler at han er til bry for mennesker rundt ham, og at dette påvirker hans hverdag hjemme og hvordan han opplever å motta støtte fra helsevesenet. Hans lege sier at det er hennes jobb, men likevel kan han ikke slippe tanken. Han må ha hjelp av sin kone for å gå til toalettet eller svare en telefon mitt i natten, og dette uttrykker han som smertefullt. Skyld Informanten forteller at han føler skyld i at han har en alvorlig sykdom på grunn av sitt alkoholforbruk, og han ville heller være innlagt med en sykdom hvor hans livsstil ikke har hatt samme innflytelse. Han forteller også at han ikke tror at man kan møte en person som er stolt over sitt overforbruk av alkohol. Informanten gir uttrykk for å være lei seg da han ikke kan gjennomføre sine forsøk i å slutte med alkohol. Han forstår hvorfor det er nødvendig, og syns det virker tilsynelatende simpelt, men kan fortsatt ikke slutte. Informanten forteller at ansvaret ovenfor hans familie får ham til å vilje slutte, og at han syns at han er uansvarlig som står i den situasjon han gjør. Overskridelse av integritet Informanten forteller ved flere tidspunkt i intervjuet at han sier skarpt i fra når noen gått over hans personlige grense, og har overskredet hans personlige sfære. Dette er spesielt knyttet til en opplevelse som han beskriver, hvor han følt at sykepleieren har overskredet hans integritet, i det at vedkommende vil foreta en måling på ham, selv om han ikke ville. Samtidig forteller han at konflikter med sykepleiere gjør ham lei seg, og bidrar til en dårlig dag. Trodde ikke det ville skje meg På spørsmål om hva informanten tenker om sin lidelse, gir han uttrykk for at han ikke trodde det skulle skje med ham. Han har ikke drukket alkohol som den stereotype alkoholavhengige som sitter på en benk, men har drukket god rødvin og fløyet første klasse, og det overrasker ham at det har vært så alvorlig at han blitt syk av det. 20

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

Psykososial støtte til menn med kreft

Psykososial støtte til menn med kreft Navn: Eline Mangseth, 676337 Kristine Holen Hauge, 676447 Professionshøjskolen Metropol Klasse: S2012Q S2012M Leveringsdato: 05. januar 2016 Veileder: Annette Manniche Nielsen Anslag: 71 987 Oppgaven skrives

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

KOGNITIV(FUNKSJONELL( TILGANG( !!!!!!

KOGNITIV(FUNKSJONELL( TILGANG( !!!!!! KOGNITIVFUNKSJONELL TILGANG # # Et#kvalitativt#intervjustudie#om#fem#utvalgte#fysioterapeuters# opplevelse#og#erfaringer#med#anvendelse#av#classification#based# Cognitive#Functional#Therapy#på#pasienter#med#NSCLBP#

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Pårørende til en kreftpasient en viktig støttespiller, men samtidig en der trenger støtte Et litteraturstudie Caregiver to a cancerpatient an important person for the patient,

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak

Detaljer

Lokalt akuttmedisinsk team

Lokalt akuttmedisinsk team Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter?

Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter? Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter? En kvalitativ studie. Pamila Sharma Master i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse og idrettsfag HØGSKOLEN I HEDMARK August

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Plasserte barn som gaver til omgivelsene

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Redaktørene har valgt å intervjue Søren Hertz om hans perspektiver på miljøterapi. Søren Hertz har vært

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer