Prinsipper ved bruk av marginskvistester i marked 15

Transkript

1 Vedlegg 1 Prinsipper ved bruk av marginskvistester i marked 15 Sak nr desember 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Prinsipielle valg Effektivitetsstandard Aggregeringsnivå Sluttbrukerprodukter Bruksmønster Abonnementsfordeling Pris/Inntektsgrunnlag på sluttbrukernivå Grossistprodukter Prisgrunnlag grossistnivå Kostnadsgrunnlag Relevante markedsandeler Nettverkskostnader Nærmere om fastsettelse av andel trafikk i eget nett for kjøper av nasjonal gjesting Grunnlag for kostnader til sluttbrukervirksomhet Relevant tidsperspektiv

3 1 Innledning Telenor ble i Post- og teletilsynets (PTs) vedtak 5. august 2010 (marked 15-vedtaket) utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for tilgang til og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15) og pålagt flere særskilte forpliktelser, jf. ekomloven kapittel 4. Telenor ble blant annet pålagt å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang innenfor det relevante markedet. Det fremgår av vedtaket at anmodning om nasjonal gjesting og MVNO-tilgang normalt vil anses for å være rimelige. Telenor ble videre pålagt plikt til ikkediskriminering med hensyn til pris og andre vilkår for slik tilgang. Plikten til ikke-diskriminering gjelder både mellom eksterne virksomheter og mellom Telenors egen virksomhet og eksterne tilgangskjøpere. Som en et verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne, har PT utformet prinsipper for marginskvistest i marked 15 og utviklet en marginskvismodell for gjennomføring av marginskvisanalyser. Modellen har til hensikt å undersøke hvilken margin en rimelig effektiv kjøper av regulert tilgang hos Telenor vil kunne oppnå ved å tilby tilsvarende produkter som sentrale deler av Telenors produktportefølje i sluttbrukermarkedet. I modellen fremgår tilgangskjøperens margin ved å sammenholde de sluttbrukerinntekter en kjøper av tilgang forventes å oppnå ved å tilby tilsvarende sluttbrukerprodukter som Telenor, med tilgangskjøperens beregnede kostnader knyttet til å tilby disse produktene, herunder kostnader for kjøp av tilgang. Prinsipper og modell for marginskvistest i marked 15 var gjenstand for nasjonal høring i perioden 16. mai til 20. juni 2012 (høringen). Oppsummering av høringsinnspill, PTs vurderinger og behandling av innspillene, herunder beskrivelse og begrunnelse for endring av prinsipper og modell, fremgår av «Resultat av høring av prinsipper ved bruk av marginskvistester i marked 15». Dokumentet er vedlegg 2 til PTs vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 15 ved bruk av marginskvistester. PT redegjør i det følgende for de prinsipper og forutsetninger tilsynet vil legge til grunn for bruk av marginskvistester som verktøy for å følge opp kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. Ved utviklingen av prinsipper og metode for marginskvis, har PT, med bakgrunn i gjeldende regulering, søkt å innrette marginskvistest som regulatorisk verktøy på en måte som harmonerer med europeisk praksis. PT viser i den sammenheng til rapporten «Applied Margin Squeeze Study», utarbeidet av Copenhagen Economics 1 på vegne av PT. Rapporten diskuterer etablert praksis, konseptuelle forhold og prinsipper knyttet til gjennomføring av marginskvistester. 1 Applied Margin Squeeze Study, Final Report for Post- og teletilsynet, , Copenhagen Economics. 3

4 På bakgrunn av de konseptuelle forholdene som fremkommer i nevnte rapport, oppga PT i høringen at det var nødvendig å foreta avklaringer på en rekke spørsmål. Spørsmålene og hvor spørsmålet med tilhørende tema er behandlet, fremgår av listen under. I hvilket marked må aktuell tilbyder være dominerende eller ha sterk markedsstilling? Telenor er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i marked 15, og det følger derav at det er Telenor som skal underlegges marginskvistest i dette grossistmarkedet. Prinsippet anses som overflødig og drøftes ikke videre i dette vedlegget. Hva er avgjørende for valget av produkt/tjenester på henholdsvis sluttbruker og grossistnivå? (Kapittel 2.2, 2.3 og 2.7) Hvilke sluttbrukerprodukter skal inngå i testen? (Kapittel 2.3) Hvilke grossistprodukter skal inngå i testen? (Kapittel 2.7) Hvilke typer sluttbrukere skal inngå i testen? (Kapittel 2.4 og 2.5) Skal både tilgang (abonnement) og trafikk inkluderes i samme test? (Kapittel 2.3) Hvem sine priser skal benyttes? (Kapittel 2.6 og 2.8) I hvilken grad skal grossistrabatter tas hensyn til? (Kapittel 2.8) Hvem sine kostnader skal inngå i testen (Kapittel 2.1 og 2.9) Hvilken kostnadsstandard skal benyttes i testen? (Kapittel 2.9) Hvordan skal innsatsfaktorene/eiendelene verdsettes? (Kapittel 2.9) Hvilken avskrivingsmetode skal benyttes? (Kapittel 2.9) Hva bør være relevant tidsramme? (Kapittel 2.10) Hvilken standard for avkastning skal benyttes? (Vedlegg 2, resultat av høring) De endelige prinsippene er i noen grad endret etter høringen. PTs vurderinger og konklusjoner knyttet til valgene av prinsipper for bruk av marginskvistest som regulatorisk verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenor og eksterne kjøpere av tilgang i marked 15, fremgår av kapittel 2. Utformingen av prinsippene skal sees i lys av formålet med reguleringen av marked 15 og de karakteristika som kjennetegner det relevante markedet. 2 Prinsipielle valg PT redegjør i dette kapittelet for valgene av generelle prinsipper som ligger til grunn for marginskvismodellen, og for hvordan prinsippene er benyttet i praksis. 4

5 2.1 Effektivitetsstandard Det følger av reguleringen av marked 15 at kravet til ikke-diskriminering på pris innebærer at Telenor i utgangspunktet ikke kan ta en høyere pris fra eksterne kjøpere av regulert tilgang enn selskapet eventuelt tar, eller kunne ta, fra sin egen virksomhet. Krav om ikke-diskriminering på pris følges opp blant annet ved Telenors rapportering av regnskapsmessig skille. Gjennom rapporteringen skal Telenor vise at Telenors interne sluttbrukervirksomhet, som et hele, kunne vært drevet med overskudd dersom den var skilt ut som en egen enhet og hadde stått overfor samme tilgangspriser som kjøpere av regulert tilgang. Telenors regnskapsmessige skille er utformet med bakgrunn i selskapets egne inntekter og kostnader og representerer i så måte marginen til en like effektiv operatør (EEO), på et overordnet nivå. For å vurdere om Telenors prisingsadferd er i tråd med kravet til ikke-diskriminering, vil det være hensiktsmessig å gjøre vurderinger på et mindre aggregert nivå enn for totalvirksomheten. I gjeldende marked 15-vedtak har PT lagt til grunn at analyser av eventuell prisklemme/marginskvis også er relevante verktøy for understøttelse av det aktuelle kravet til ikke-diskriminering på pris. Marginskvistest kan gjennomføres ut i fra prinsippet om like effektiv operatør eller prinsippet om rimelig effektiv operatør (REO). Bruk av prinsippet om rimelig effektiv operatør innebærer blant annet en tar utgangspunkt i tilgangskjøperens kostnader ved fastsetting av relevante kostnader. SD ga i sitt klagevedtak 6. april 2011 uttrykk for at «en ensidig vektlegging av rapporten om regnskapsmessig skille basert på en like effektiv tilbyder, kan gi et unyansert bilde av konkurransen i markedet og at det derfor kan være uheldig», og videre at «Departementet finner det hensiktsmessig at en aggregert test følges opp av en analyse av enkeltprodukter og trafikkstrømmer og av hvorvidt det er mulig for andre tilbydere enn Telenor å drive lønnsomt («reasonable efficient operator»)». Bruk av prinsippet om like effektiv operatør ved marginskvistest ville innebære at marginskvismodellen skulle benytte Telenors faktiske kostnader. Kjøper av tilgang har imidlertid langt lavere markedsandel enn Telenor og vil i mindre grad kunne utnytte stordriftsfordeler. Det innebærer at tilgangskjøpere vil kunne ha høyere enhetskostnader enn Telenor. Bruk av prinsippet om rimelig effektiv operatør vil innebære at marginskvismodellen tar høyde for dette forholdet. Høyere enhetskostnader som følge av reduserte stordriftsfordeler kan ikke betraktes som kostnadsineffektivitet, og vil ikke være i strid med reguleringens formål om effektiv etablering. Marginskvis vil kunne innebære misbruk av dominerende stilling og dermed være forbudt etter den alminnelige konkurranseretten. Den alminnelige konkurranseretten gir begrenset 5

6 veiledning med hensyn til det nærmere innholdet i et slikt forbud. Av hensyn til forutsigbarhet for den dominerende aktøren, vil en ved marginskvistest etter den alminnelige konkurranseretten normalt legge til grunn prinsippet om like effektiv operatør. Prinsippet innebærer at marginskvisvurderingene legger den dominerende aktørens kostnader til grunn. Bruk av prinsippet om like effektiv operatør innenfor den alminnelige konkurranseretten vil dermed gi den dominerende aktøren forutsetninger for å vurdere egen prisadferd opp i mot forbudet mot misbruk av dominerende stilling. Under ex-ante regulering vil det nærmere innholdet i en marginskvistest kunne fastsettes på forhånd og dermed ivareta hensynet til forutsigbarhet for den regulerte aktøren. Mens konkurranselovgivningen er innrettet mot å opprettholde eksisterende konkurranse, er den sektorspesifikke reguleringen innrettet mot å skape bærekraftig konkurranse. Forskjellen i de to regelsettenes formål kan tilsi at det under den sektorspesifikke reguleringen vil være relevant å legge til grunn et annet prinsipp enn like effektiv operatør. PT mener at bruk av prinsippet om rimelig effektiv operatør ved marginskvistest i marked 15 vil kunne gi verdifull supplerende informasjon ved vurdering av hvorvidt kravet til ikkediskriminering på pris er etterlevet. PT anser videre at bruk av dette prinsippet vil være hensiktsmessig ut i fra formålet med reguleringen. PT vil på denne bakgrunn legge prinsippet om rimelig effektiv operatør til grunn ved marginskvistest i marked 15, som verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris. 2.2 Aggregeringsnivå Marginskvistest kan utføres på ulike aggregeringsnivåer. Det laveste nivået vil være å teste på de tre enkeltstående tjenestene som omfattes av tilgangsplikten i marked 15, altså tale, SMS og datatrafikk. Det kan også testes på de enkeltstående sluttbrukerproduktene som produktporteføljene består av, eller for produktporteføljen samlet. I tillegg kan det gjennomføres marginskvistest for den samlede virksomheten. Ved fastleggelse av aggregeringsnivået for marginskvistestene, vil det etter PTs oppfatning være hensiktsmessig å balansere flere hensyn: Aggregeringsnivået skal gi grunnlag for robuste funn. Marginskvistestene skal gi i tilstrekkelig grad gi informasjon som er egnet til å supplere det regnskapsmessige skillet ved vurderingen av om kravet til ikke-diskriminering er etterlevet. Omfanget av tester bør begrenses. 6

7 I det regnskapsmessige skillet oppgir Telenor selskapets samlede inntekter og kostnader knyttet til sin mobilvirksomhet i sluttbrukermarkedet, og uttrykker således en beregnet margin på virksomhetsnivå. Det regnskapsmessige skillet bygger på prinsippet om like effektiv operatør og er derfor basert på Telenors egne størrelser hva gjelder inntekter, kostnader og volumer. PT har ovenfor redegjort for at prinsippet om rimelig effektiv operatør vil legges til grunn ved marginskvistest i marked 15. Gjennomføring av marginskvistester på samme aggregeringsnivå som det regnskapsmessige skillet, men basert på prinsippet om rimelig effektiv operatør, kunne således være en relevant form for marginskvistest. En slik test vil imidlertid etter PTs oppfatning ikke i tilstrekkelig grad være egnet til å supplere det regnskapsmessige skillet som verktøy for å følge opp kravet til ikke-diskriminering på pris. Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet er svært omfattende, og det er lite sannsynlig at en kjøper av tilgang er i stand til å etterligne totaliteten i Telenors tilbud. Det regnskapsmessige skillet omfatter videre inntekter og kostnader som en mobiloperatør vil kunne ha, men som ikke har direkte sammenheng med Telenors tilgangsplikt i marked 15, og dessuten inntekter fra prisplaner som ikke lenger er i salg. PT mener disse forholdene taler for å foreta marginskvistester på et lavere aggregeringsnivå enn det som ligger til grunn for regnskapsmessig skille. Telenors produktportefølje i sluttbrukermarkedet har siden 2011 fått et stadig sterkere innslag av pakkeprodukter 2, hvor sluttbrukeren betaler en fast månedspris for en gitt mengde av tjenestene tale, SMS og datatrafikk. Produktporteføljene består gjerne av ulike sluttbrukerprodukter hvor hvert produkt retter seg mot ulike sluttbrukerprofiler. For pakkeproduktene innebærer det at antallet inkluderte taleminutter, SMS og data varierer for de ulike sluttbrukerproduktene (variantene av produktet) som utgjør produktporteføljen 3. PT mener på denne bakgrunn at Telenors produktporteføljer i ulike deler av sluttbrukermarkedet vil være et hensiktsmessig aggregeringsnivå for gjennomføring av marginskvistester. Det innebærer at PT som et klart utgangspunkt ikke vil gjennomføre marginskvistester med utgangspunkt i de enkeltstående tjenestene tale, SMS og datatrafikk. Videre vil PT normalt ikke teste med utgangspunkt i de enkeltstående produktene (varianter av produktet som for eksempel lite, medium og stor) som produktporteføljene består av. 2.3 Sluttbrukerprodukter En sentral problemstilling i tilknytning til marginskvistest er hvilke sluttbrukerprodukter som skal inngå i testen. PT mener valget av sluttbrukerprodukter vil måtte fastsettes i lys av det aktuelle 2 Ved utgangen av 2012 hadde 62 % av. Telenors kunder i Norge mobilprispakker med fast månedsavgift. Se (side 6): 3 Med produktportefølje sikter PT til grupper av produkter, for eksempel produktene «Komplett». 7

8 konkurransebildet i sluttbrukermarkedet og dermed være gjenstand for en dynamisk vurdering. Ved den nærmere fastleggingen av hvilke produkter som skal inngå i marginskvistesten, har PT funnet det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i prinsipper om replikerbarhet, relevans og representativitet. Prinsippet om replikerbarhet innebærer at de valgte produktene skal være basert på de innsatsfaktorene Telenor er pålagt å gi tilgang til gjennom reguleringen i marked 15. Prinsippet om replikerbarhet innebærer at det ut i fra et teknisk perspektiv og basert på innsatsfaktorene som omfattes av tilgangsplikten, skal være mulig for kjøpere av tilgang å tilby tilsvarende produkter i sluttbrukermarkedet som de som omfattes av marginskvistesten. Hvilke produkter som skal inngå i testen, vil videre måtte avgjøres ut i fra relevans. Innholdet i prinsippet om relevans vil i sin tur måtte fastlegges på bakgrunn av formålet med marginskvistesten. Om et produkt er relevant i marginskvissammenheng, vil etter PTs oppfatning måtte avgjøres etter en helhetlig vurdering av blant annet: Om produktet har oppnådd eller må anses å være egnet til å oppnå en sentral posisjon i Telenors produktportefølje. I hvilken grad og på hvilken måte produktet er eller har vært understøttet av markedsføring. Tidsaspekt, herunder hvor lenge produktet har vært i salg. PT mener videre at sluttbrukerproduktene som skal inngå i marginskvistestene, i tilstrekkelig grad bør være representative for Telenors tilbud i hele eller større deler av sluttbrukermarkedet. Produktene i det aktuelle sluttbrukermarkedet er på et overordnet nivå inndelt i tilbud rettet mot privatkunder, bedriftskunder og kjøpere av mobilt bredbånd. For marginskvisformål har PT funnet det hensiktsmessig å foreta en ytterligere oppdeling ved å kategorisere sluttbrukermarkedet i følgende segmenter: Privatkunder med lavt forbruk. Privatkunder med middels til høyt forbruk. Små og mellomstore bedrifter (SMB-markedet). Storkunder i bedriftsmarkedet. Mobilt bredbånd. Det følger av prinsippene for utvalg av produkter at PT ikke finner det hensiktsmessig å gjennomføre marginskvistest på samtlige av Telenors sluttbrukerprodukter, men derimot på et utvalg av produkter med utgangspunkt i prinsippene om replikerbarhet, relevans og representativitet. Når det gjelder den nærmere anvendelsen av disse prinsippene, vil PT legge til grunn objektive og observerbare størrelser der det er mulig og hensiktsmessig, og for øvrig tilsynets beste skjønn. 8

9 På bakgrunn av prinsipper for utvalg av produkter og oppdatert informasjon fra Telenor om hvordan selskapets totale kundemasse fordeler seg på Telenors ulike prisplaner, har PT på vedtakstidspunktet definert følgende produktporteføljer for marginskvistest i marked 15: Prat (Segment for privatkunder med lavt forbruk) Komplett (Segment for privatkunder med middels forbruk) Bedriftspakken (Segment for SMB-markedet) Storkundeavtalen med Posten 4 (Segment for storkunder) Mobilt bredbånd 5 (Segment for mobilt bredbånd) Produktporteføljen Komplett har vært svært sentral i Telenors markedsføring siden den ble lansert våren PT konstaterer at Komplett har oppnådd en betydelig andel av Telenors totale abonnementsmasse. Produktporteføljen består i hovedsak av pakkeprodukter hvor sluttbrukeren betaler en fast månedspris for en gitt mengde av tjenestene tale, SMS og datatrafikk. De ulike produktene som inngår i Komplettporteføljen, retter seg mot ulike bruksmønstre og består av en rekke prisplaner med varierende antall inkluderte taleminutter, SMS og data. PT oppfatter at produktporteføljen Prat har vært noe mindre eksponert enn Komplett. Prat omfatter abonnement med et begrenset antall inkluderte taleminutter og abonnement hvor tale takseres per tidsenhet. Pratporteføljen retter seg således mot sluttbrukere som er mindre opptatt av abonnement med inkludert trafikk, og i særdeleshet datatrafikk. Prat har en ikke ubetydelig andel av Telenors totale kundemasse. For at marginskvismodellen skal favne kundesegmenter med lavt forbruk og forbruk som i liten grad er basert på datatrafikk, anser PT at det er nødvendig å la Prat inngå i marginskvisvurderingene. Etter blant annet innspill fra kjøper av tilgang og informasjon PT har innhentet om øvrige tilbud innrettet mot bedriftsmarkedet, mener PT at Bedriftspakken og storkundeavtalen med Posten er representative tilbud for bedriftssegmentene og dermed skal inngå i marginskvistestene. PT har videre funnet at mobilt bredbånd innrettet mot privatmarkedet har en betydelig andel av Telenors kundemasse i segmentet for mobilt bredbånd. Etter PTs vurdering er det derfor hensiktsmessig å la mobilt bredbånd innrettet mot privatmarkedet inngå i marginskvistestene. Utvalget av produkter som kan være gjenstand for marginskvistest, vil bero på en dynamisk vurdering basert på prinsippene om replikerbarhet, relevans og representativitet. Utvalget kan derfor bli endret ved kommende marginskvistester dersom markedsutvikling skulle tilsi det. Etter PTs oppfatning er inndelingen av segmenter og utvalget av produkter som inngår i 4 Rammeavtale med Posten Norge AS benyttes som en representativ avtale for storkundesegmentet. 5 Mobilt bredbånd, privatmarkedet. 9

10 marginskvismodellen, tilstrekkelig representativt til å gi et dekkende bilde av tilgangskjøperes mulighet per i dag til å replikere sentrale deler av Telenors portefølje i sluttbrukermarkedet. Hva gjelder produktene Telenor tilbyr under merkenavnene Talkmore, Djuice og Dipper, ser PT ingen grunn til å behandle disse på annen måte enn produktene som tilbys under merkevaren Telenor. Det innebærer at hvorvidt det skal gjøres marginskvistest på produkter Telenor tilbyr under andre merkevarenavn enn Telenor, vil bero på de samme prinsipielle vurderingene som gjelder for produkter under merkevaren Telenor. Marginskvistester kan foretas for hvert enkelt segment («singel segment»-test) eller som et vektet snitt av segmentene som inngår i testen («all segment»-test). Produktporteføljene som inngår i en «all segment»-test, gis en relativ vekt som korresponderer med hvordan Telenors kundemasse fordeles på de segmentene som inngår i testen, og vil være basert på opplysninger om abonnementsfordeling fra Telenor. 2.4 Bruksmønster I tilknytning til valg av sluttbrukerprodukt er det nødvendig å ta stilling til hvem som utgjør de relevante sluttbrukerne. Spørsmålet om relevante sluttbrukere handler i denne sammenheng først og fremst om å fastlegge de relevante bruksmønstrene. Ettersom produktporteføljene som omfattes av marginskvistesten i stor grad preges av pakkeprodukter som inkluderer en gitt mengde tale, SMS og data til en fast månedlig pris, vil forutsetninger om bruk av de tre tjenestene være av stor betydning for resultatet av marginskvistestene. PT har ved den nærmere fastleggelsen av relevant bruksmønster, tatt utgangspunkt i at bruksmønstrene skal være representative og realistiske. Prinsippene innebærer henholdsvis at modellen skal benytte bruksmønstre som er representative for sluttbrukerne i de ulike sluttbrukersegmentene som inngår i testen, og at bruksmønstrene skal være realistiske sett fra tilgangskjøpers ståsted. PT tok ved høringen utgangspunkt i at bruksmønstrene som følger av tilbydernes rapportering i tilknytning til PTs ekomstatistikk, ville gi grunnlag for å modellere et representativt bilde av bruksmønstrene for de ulike produktene som skulle inngå i testen. Majoriteten av produktene som var gjenstand for marginskvistest, hadde på det tidspunktet vært forholdsvis kort tid i markedet. Det var derfor bare begrenset tilfang av data som ga mulighet for å definere bruksmønstre ut i fra bruksmønsteret til sluttbrukerne som faktisk brukte produktene som inngikk i marginskvistesten. Antall sluttbrukere som benytter produktene som ligger til grunn for testen, har nå fått et langt større omfang enn tidligere. Ettersom produktene har vært lengre i markedet, foreligger det nå også lengre tidsserier som viser bruksmønsteret til faktiske brukere av produktene i marginskvistesten. 10

11 Gitt disse forholdene mener PT at å fastsette det relevante bruksmønsteret ut i fra bruksmønsteret til de sluttbrukere som faktisk bruker produktene som er gjenstand for marginskvistest, vil være bedre egnet for formålet, nemlig å vurdere om kjøpere av tilgang med de gjeldende tilgangsprisene lønnsomt kan replikere sentrale deler av Telenors sluttbrukerportefølje. PT finner etter dette at de relevante bruksmønstrene normalt vil fastlegges med utgangspunkt i faktiske bruksmønstre for produktene som inngår i marginskvistestene. Det innebærer at marginskvistestene normalt vil gjennomføres med utgangspunkt i bruksmønstrene til Telenors kunder. PT legger til grunn prinsippet om å benytte kostnadsgrunnlaget til en rimelig effektiv operatør (REO). Etter PTs vurdering er det ingen konflikt mellom å legge Telenors faktiske bruksmønstre til grunn og prinsippet om å benytte kostnadsgrunnlaget til en REO. At PT normalt legger til grunn Telenors faktiske bruksmønstre, utelukker imidlertid ikke at det for enkelte produktporteføljer eller trafikktyper vil være nødvendig å modellere relevant bruksmønster, for eksempel dersom det foreligger et begrenset tilfang av konkrete bruksdata. PT anser at det i en slik situasjon vil kunne være hensiktsmessig å se hen til bruksmønstre for sammenlignbare produkter, eventuelt supplert med data fra PTs ekomstatistikk. Marginskvismodellen er på denne bakgrunn utformet med mulighet for å teste med faktiske bruksmønstre knyttet til produktene som inngår i testen, eller modellerte bruksmønstre knyttet til kjøpere av tilgang. Reguleringen av marked 15 omfatter tilgang til tale og SMS som er originert i Norge, uten hensyn til om trafikken termineres i Norge eller i utlandet. Marginskvismodellen omfatter derfor inntekter og kostnader knyttet til utenlandstrafikk. Med utenlandstrafikk forstås trafikk som origineres i Norge og som termineres i utlandet. Ved rapportering av trafikk til utlandet i tilknytning til PTs ekomstatistikk, skilles det ikke mellom trafikk generert fra privatkunder og bedriftskunder. De innrapporterte tallene viser imidlertid at tilbydere som retter sitt tilbud mot bedriftskunder, har en høyere andel trafikk til utlandet enn tilbydere som enten fullt ut eller i hovedsak retter sitt tilbud mot privatkunder. På bakgrunn av prinsippene om at bruksmønstrene skal være representative og realistiske, har PT på denne bakgrunn kommet til at andelen trafikk til utlandet normalt vil fastsettes ut i fra tilgangskjøperes bruksmønster. Andelen trafikk til utlandet i modellen er etter dette fastsatt ut i fra Tele2s bruksmønster for privatsegmentene og TDCs bruksmønster i segmentene for bedrift. Et særlig forhold knyttet til relevante bruksmønstre er hvordan modellen skal hensynta ulikheter i andel av on-net-trafikk mellom Telenor og kjøpere av tilgang. Med on-net-trafikk forstås trafikk som originerer og terminerer hos samme tilbyder. Hvor høy andel on-net-trafikk en tilbyder oppnår, vil normalt være knyttet til tilbyderens markedsandel. En tilbyder med høyere markedsandel har normalt høyere andel on-net-trafikk enn en tilbyder med lavere 11

12 markedsandel. PTs ekomstatistikk viser at kjøperne av tilgang på langt nær har en så høy andel on-net-trafikk som Telenor. Ettersom marginskvismodellen omfatter kjøp av terminering i eksterne mobilnett, vil forholdet mellom prisen for slik terminering og tilgangsprisen for terminert on-net-trafikk være av betydning for det samlede kostnadsnivået knyttet til tilgang og terminering. SD har i klagevedtak 20. desember fastholdt PTs synspunkt i vedtak 23. mars 2012 om at volumforutsetninger, ved vurdering av kravet til ikke-diskriminering mellom eksterne kjøpere av tilgang, skal være realistiske sett fra tilgangskjøpers ståsted. Ut i fra formålet med marginskvismodellen, anser PT på denne bakgrunn at modellens forutsetninger om andel onnet-trafikk bør følge den samme prinsipielle tilnærmingen. En slik tilnærming vil etter PTs vurdering også være konsistent med at modellen bygger på prinsippet om rimelig effektiv operatør. Det innebærer at PT ved marginskvistest i marked 15 vil legge til grunn en andel onnet-trafikk som er realistisk for kjøper av tilgang, og dermed for aktører som har lavere markedsandel enn Telenor. Den relevante andelen on-net-trafikk vil fastsettes med utgangspunkt i data innhentet i tilknytning til PTs ekomstatistikk. 2.5 Abonnementsfordeling PT har ovenfor, med utgangspunkt i at de relevante bruksmønstrene skal være representative og realistiske sett fra tilgangskjøpers ståsted, begrunnet at tilsynet ved fastsettelse av de relevante bruksmønstrene normalt vil ta utgangspunkt i faktiske bruksmønstre for produktene som inngår i marginskvistestene. Etter PTs vurdering er det en nær sammenheng mellom fastsettelsen av abonnementsfordelingen innenfor produktporteføljene og fastsettelse av relevante bruksmønstre. PT anser derfor at abonnementsfordelingen innenfor produktporteføljene bør fastsettes med utgangspunkt i metoden som benyttes ved fastsettelse relevant bruksmønster. Det fremgår ovenfor at marginskvistestene normalt vil gjennomføres med utgangspunkt i bruksmønstrene til Telenors kunder. Det følger av dette at PT normalt også vil fastsette den relevante abonnementsfordelingen innenfor de aktuelle produktporteføljene ut i fra Telenors faktiske abonnementsfordeling. At PT normalt legger til grunn Telenors faktiske abonnementsfordeling, utelukker imidlertid ikke at det for enkelte produktporteføljer vil kunne være nødvendig å modellere relevant abonnementsfordeling, typisk ved marginskvistest på produkter som har vært kort tid i markedet. 6 Jf. PTs vedtak 23. mars 2012 om diskriminering mellom eksterne kjøpere av tilgang. 12

13 2.6 Pris/Inntektsgrunnlag på sluttbrukernivå Det er nødvendig å ta stilling til hvilke inntekter som skal danne utgangspunkt for marginskvisanalysen. PT har ved fastlegging av de relevante inntektene ansett at det er nødvendig å modellere inntektene for å ivareta hensynene bak modellen. De modellerte sluttbrukerinntektene i marginskvismodellen er en funksjon av pris og volum. Ved inntektsmodelleringen har PT lagt vekt på at størrelsene som legges til grunn, så langt som mulig skal være observerbare, samtidig som inntektsbildet skal være realistisk sett fra tilgangskjøpers ståsted. PT har videre lagt vekt på inntektene skal ha en nær sammenheng med de innsatsfaktorene som marked 15-reguleringen omfatter. Sluttbrukerinntekter kan genereres både av abonnement og ulike typer trafikk, men også av øvrige tjenester som internasjonal gjesting, salg av håndsett, kunders bruk av spesialnummer og andre innholdstjenester. Inntekter fra abonnement og tale- og SMS-trafikk som origineres i Norge, representerer sammen med datatrafikk tjenester som produseres basert på de regulerte tjenestene og utgjør dermed de sentrale bestanddelene på inntektssiden i modellen. Trafikk til spesialnummer som origineres i mobilnett, vil også kunne være produsert ved bruk av tjenester som omfattes av reguleringen i marked 15. Dersom modellen skulle omfatte inntekter fra trafikk til spesialnummer og innholdstjenester, ville det avstedkomme et betydelig behov for informasjon om spesifikke priselementer og marginer i de tilhørende verdikjedene. PT har kommet til at det ikke er behov for å inkludere inntekter fra disse tjenestene i marginskvismodellen for å oppnå robuste funn. Sluttbrukerinntekter fra internasjonal gjesting inngår heller ikke i modellen, hovedsakelig fordi internasjonal gjesting ikke representerer en tjenesteproduksjon som kan utledes av tilgangsplikten og derfor ikke bør ha avgjørende betydning ved oppfølgingen av pålagte plikter. Inntektsgrunnlaget er modellert med Telenors offisielle listepriser som et utgangspunkt. De effektive sluttbrukerprisene vil imidlertid, grunnet ulike former for rabatter og kampanjer, kunne være lavere enn de offisielle prisene. Hensynet til at modellen skal gi et realistisk marginbilde, vil derfor kunne tilsi at de aktuelle sluttbrukerprisene bør justeres for rabatter. På den annen side er ikke reguleringen av Telenor ment å forhindre Telenor fra å konkurrere effektivt i sluttbrukermarkedet innenfor reguleringens rammer. PT mener derfor at rabatter kan hensyntas ved fastsettelse av sluttbrukerinntekt i en marginskvistest dersom de har et visst omfang i størrelse, varighet og rekkevidde, og at rabattene derfor må antas å være av større betydning for tilgangskjøpernes mulighet til å replikere produktene som inngår i marginskvistesten. Med hensyn til prisgrunnlag for produkter som er rettet mot bedrifter, har PT funnet det relevant å legge til grunn en forutsetning om at slike kunder velger abonnement med bindingstid. Sluttbrukerprisen for produktene som inngår i segmentet for små og mellomstore bedrifter, reflekterer en økonomisk fordel som kan oppnås ved å inngå avtale om bindingstid 13

14 og er derfor lavere enn listepris uten bindingstid. For produkter som er rettet mot privatmarkedet, har PT ikke funnet å kunne legge til grunn en tilsvarende forutsetning om valg av bindingstid. 2.7 Grossistprodukter Formålet med marginskvistesten er å etterprøve om prisene på Telenors regulerte tilgangsprodukter er i samsvar med plikten til ikke-diskriminering. Telenor er i marked 15- reguleringen pålagt å imøtekomme rimelige anmodninger om MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Reguleringen omfatter tilgang til tale, SMS og «andre datatjenester». Tilgang for tjenesteleverandører omfattes ikke av reguleringen i marked 15. Grossistproduktene som omfattes av marginskvistest, er derfor MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Tilgangsproduktene er nødvendige innsatsfaktorer for å kunne tilby sluttbrukerprodukter som omfattes av marginskvistestene. 2.8 Prisgrunnlag grossistnivå Marginskvismodellen er et verktøy for oppfølgning av kravet i marked 15-regulering til ikkediskriminering på pris. Modellen er således innrettet mot å avdekke om en rimelig effektiv operatør vil kunne oppnå positiv margin ved å replikere sentrale deler av Telenors produktportefølje, gitt Telenors tilgangsvilkår. Ved fastsettelsen av prisgrunnlag på grossistnivå, har PT lagt til grunn at marginskvismodellen skal gi et realistisk bilde av tilgangskjøperens samlede kostnadsbilde knyttet til tilbud av produktene som omfattes av marginskvistesten. PT har ovenfor konkludert med at valget av grossistprodukter skal samsvare med de tilgangsformene som omfattes av Telenors tilgangsplikt i marked 15, altså MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Telenor er i marked 15-vedtaket pålagt å utarbeide standardavtaler for disse tilgangsformene. Et formål med dette pålegget er å understøtte kontrollen av at kravet til ikkediskriminering er etterlevet. Standardavtalene kan dermed anses for å sette en øvre grense for hvilke samlede prisvilkår en rimelig anmodning om tilgang vil kunne møtes med. Marginskvistestene vil på denne bakgrunn normalt benytte vilkårene i Telenors standardavtaler for henholdsvis MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Forbudet om ikkediskriminering gjelder imidlertid i relasjon til faktiske aktører. Det vil derfor kunne være nødvendig å gjennomføre marginskvistester også på Telenors faktiske avtaler om kjøp av regulert tilgang. Verktøyet for å gjennomføre marginskvistester er derfor også innrettet mot å kunne gjennomføre marginskvistest på faktiske tilgangsavtaler. En tilgangsavtale vil kunne omfatte både trafikkavhengige og trafikkuavhengige priselementer. For at modellen skal gi et realistisk bilde av tilgangskjøperens samlede tilgangskostnader, 14

15 mener PT at det er nødvendig å inkludere samtlige priselementer som inngår i de relevante tilgangsavtalene. De trafikkuavhengige priselementene vil kunne anses som en form for fastpris for tilgang. Tilgang er en nødvendig faktor for at operatøren skal kunne generere inntekter på sluttbrukernivå fra kunders innenlandske bruk. I tillegg muliggjør tilgang som innsatsfaktor grossistinntekter fra terminering og sluttbrukerinntekter ved at egne kunder benytter internasjonal gjesting. Marginskvismodellen er imidlertid innrettet mot oppfølgning av reguleringen i marked 15 og omfatter derfor kun deler av inntektene på sluttbrukernivå, jf. kapittel 2.6. Ettersom tilgangsavgiftene også vil danne grunnlag for andre inntekter, anser PT at det er rimelig å henføre en andel av tilgangsavgiften til disse, herunder grossistinntekter fra terminering og sluttbrukerinntekter fra internasjonal gjesting. Konkret innebærer dette at det i modellen gjøres fradrag i tilgangskostnaden for nasjonal gjesting med 9 prosent, på grunnlag av at denne størrelsen er representativ for den andelen av tilgangskostnaden som korresponderer med termineringsinntekter. Prosentsatsen er kalkulert med bakgrunn i Telenors rapport for regnskapsmessig skille hvor det det oppgis størrelse på totale inntekter og størrelse på inntekter fra terminering. Ved test av MVNO-tilgang reduseres tilgangskostnaden ytterligere, totalt 20 prosent, for å reflektere at tilgangskostnaden også genererer sluttbrukerinntekter fra internasjonal gjesting. Det forutsettes således at aktør med nasjonal gjesting har egne avtaler om internasjonal gjesting og at dette ikke inngår i tilgangsavtalen med Telenor. Hensynet til å gi et realistisk bilde av tilgangskostnadene tilsier også at eventuelle grossistrabatter hensyntas. I tilgangsavtaler hvor det gis volumrabatt, legger modellen til grunn en rimelig effektiv operatørs volumer. Marginskvismodellen er et verktøy for oppfølgning av reguleringen i marked 15. Kostnadsbildet til en tilbyder som skal tilby slike produkter som omfattes av marginskvismodellen, omfatter imidlertid også kostnader knyttet til markedet for terminering, altså marked 7. Modellen inkluderer på denne bakgrunn kostnader til kjøp av terminering. Hvordan marginskvismodellen forholder seg til kostnader i henholdsvis tilgangs- og termineringsmarkedene, illustreres i tabellen under. 15

16 Market 7 Terminering Market 15 Tilgang og originering Tjeneste Komponent Grossistsituasjon Inkludert i tilgangsavtalen? Tilgang Abonnement/SIM Andel av Ja tilgangsavgift til vertsoperatøren Inkludert i marginskvismodellen? Ja Originering Originerende leg Betales Ja Ja til andre vertsoperatøren nettverk Terminerende leg Betales andre Nei Ja operatører Originering Originerende leg Betales Ja Ja til eget vertsoperatøren nettverk Terminerende leg Betales Ja Ja vertsoperatør Tilgang Abonnement/SIM Andel av Ja Nei tilgangsavgift til vertsoperatøren Innkomne Fra andre Terminering mottas Nei Nei samtaler fra operatører fra andre andre operatører nettverk Terminerende leg Betales Ja Nei vertsoperatør Tabell 1: Oversikt over hvordan komponenter i marginskvismodell og tilgangsavtaler korresponderer med markedsavgrensninger. 2.9 Kostnadsgrunnlag Marginskvismodellen er innrettet mot å vise hvilken margin en rimelig effektiv kjøper av tilgang vil kunne oppnå ved å replikere sentrale deler av Telenors portefølje i sluttbrukermarkedet. Det er derfor nødvendig å ta stilling til hvilke inntektsstrømmer og kostnader som skal inngå i modellen. PT har ovenfor tatt stilling til forhold som er av betydning for å fastsette de relevante inntektsstrømmene på sluttbrukernivå. PT har videre tatt stilling til forhold som er av betydning for kostnader knyttet til kjøp av de relevante tilgangsproduktene. En tilgangskjøper som skal tilby slike produkter som omfattes av marginskvistesten, vil imidlertid også pådra seg kostnader utover tilgangskostnaden. Slike kostnader vil være tilgangskjøperens egne 16

17 nettverkskostnader, kostnader knyttet til sluttbrukervirksomheten og kostnader knyttet til kjøp av terminering. PT tar i dette kapitelet stilling til hvordan slike kostnader skal modelleres. For at modellen skal gi et realistisk marginbilde, er det nødvendig at modellens kostnadsgrunnlag korresponderer med de relevante inntektsstrømmene på sluttbrukernivå. PT har ved fastleggingen av kostnadsgrunnlaget i modellen lagt til grunn at de modellerte kostnadene skal reflektere ressursbruken knyttet til de genererte inntektene som inngår i modellen. Postene som inngår i kostnadsgrunnlaget, vil kunne endres over tid og er dermed dynamiske størrelser. Hensynet til at modellen skal gi et reelt marginbilde, vil i noen grad kunne komme i konflikt med hensynet til at modellen skal være operasjonell, samt hensynet til forutsigbarhet. PT har ved fastsettelsen av kostnadsgrunnlag søkt å balansere disse hensynene og vil ved fastsettelse av kostnadsgrunnlag legge vekt på at størrelsene som inngår i kostnadsgrunnlaget, skal harmonere med øvrig regulering på området og, så langt det er hensiktsmessig, baseres på oppdaterte og kjente størrelser Relevante markedsandeler Ettersom PT har funnet at marginskvistester i marked 15 vil gjennomføres ut i fra prinsippet om rimelig effektiv operatør, er det nødvendig å ta stilling til hvilken størrelse, målt i markedsandel, som kjennetegner en rimelig effektiv kjøper av henholdsvis MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Det relevante sluttbrukermarkedet 7 i Norge karakteriseres av at netteierne Telenor og TeliaSonera har de høyeste markedsandelene, henholdsvis med om lag 50 og 24 prosent. Markedsandelen for Tele2 8, som eneste kjøper av nasjonal gjesting, er til sammenligning 19 prosent, mens Ventelo, TDC og Lyca, som alle kjøper MVNO-tilgang, har markedsandeler på under 2,5 prosent. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i anbefaling om termineringspriser 9 funnet at en mobiloperatørs stordriftsfordeler uttømmes ved rundt 20 prosent markedsandel 10. Funnet baserer seg på en antakelse om at en nyetablerer vil kunne oppnå en slik markedsandel i løpet av tre til fire år. En kjøper av nasjonal gjesting er avhengig av å disponere egne frekvenser for å kunne ta i bruk eget mobilnett. PT legger til grunn at en aktør som benytter nasjonal gjesting, vil være avhengig av å oppnå høyere markedsandel enn en MNVO for effektivt å kunne utnytte sine investeringer. En MVNO er ikke avhengig av å disponere egne frekvensressurser og vil basere store deler av trafikkproduksjon på innsatsfaktorer fra 7 Jf. ekomstatistikken første halvår Samlet for Tele2 og Network Norway Jf. ESAs anbefaling, paragraf 17 samt annex. 17

18 vertsoperatøren. PT mener derfor at effektivitetskravet, målt i markedsandel, ikke kan settes like høyt for en MVNO som for en aktør som benytter nasjonal gjesting. Kravet kan heller ikke settes for lavt slik at det kommer i konflikt med målet om å gjøre etablering attraktivt kun for effektive tilbydere. Etter PTs vurdering vil det for tilgangsformen nasjonal gjesting være hensiktsmessig å legge til grunn de samme grenseverdiene som ESA. For en MVNO finnes det i mindre grad slik veiledning. I tilknytning til PTs vedtak 27. september 2010 i marked 7 ble det utarbeidet operatørspesifikke kostnadsmodeller. Det ble i tillegg utarbeidet en kostnadsmodell for en tenkt, effektiv MVNO. PT fant i den forbindelse at en slik MVNO hadde 5 prosent markedsandel. Å legge til grunn en slik markedsandel ved marginskvistest av en rimelig effektiv MVNO i Norge, vil etter PTs vurdering være hensiktsmessig og konsistent med forutsetninger som er lagt til grunn ved regulering av tilgrensende markeder. PT har på denne bakgrunn funnet at de relevante effektivitetskravene er henholdsvis 20 prosent markedsandel for en rimelig effektiv kjøper av nasjonal gjesting og 5 prosent for en rimelig effektiv kjøper av MVNO-tilgang Nettverkskostnader Størrelsen på nettverkskostnadene vil variere avhengig av hvilken tilgangsform den rimelig effektive operatøren benytter. En tilbyder med avtale om nasjonal gjesting disponerer egne frekvensressurser og vil måtte foreta investering i eget radionett. En kjøper av MVNO-tilgang har ikke eget radionett, men har i likhet med en tilbyder av nasjonal gjesting sitt eget kjernenett. En MVNO vil derfor kun ha nettverkskostnader knyttet til produksjon av tjenester i kjernenettet. Nettverkskostnadene ved tjenesteproduksjon på egen infrastruktur vil derfor være vesentlig høyere for en kjøper av nasjonal gjesting enn for en kjøper av MVNO-tilgang. Ettersom en kjøper av MVNO-tilgang ikke har ikke eget radionett, vil en slik tilbyder kjøpe tilgang hos vertsoperatøren for hele sitt trafikkvolum. En kjøper av nasjonal gjesting vil derimot bare kjøpe tilgang for å oppnå radiodekning i de områdene der denne ikke selv har dekning. Andelen av trafikken som er nasjonal gjesting, vil dermed avhenge av dekningsgraden i tilgangskjøperens eget mobilnett. Forholdet mellom trafikk produsert i eget nett og trafikk kjøpt gjennom avtale om nasjonal gjesting, vil dermed være avgjørende for en slik tilbyders samlede nettverks- og tilgangskostnader. Siden modellen skal representere en rimelig effektiv operatør, vil PT legge til grunn den mest oppdaterte LRIC-modellen for mobilnett 11 ved fastsettelse av nettverkskostnader for de to tilgangsformene som inngår i marginskvismodellen. Det mest oppdaterte kostnadsgrunnlaget 11 Data vil baseres på den mest oppdaterte LRIC-modellen. I 2013 er det utviklet LRIC modell v 8. Se informasjon om LRIC: 18

19 for nettverkskostnaden til en tilbyder med eget mobilnett (MNO), fremgår av PTs LRIC-modell v8. LRIC-modell v8 gir imidlertid ikke oppdaterte kostnadskalkyler for en MVNO, og det mest oppdaterte kostnadsgrunnlaget for en MVNO er dermed LRIC-modell v7.1. PT har derfor oppdatert beregningen av nettverkskostnader for en MVNO med utgangspunkt i LRICmodellen v7.1. PT vil etter dette legge til grunn nettverkskostnader fra LRIC-modell v8 ved marginskvistest basert på avtale om nasjonal gjesting, og de ajourførte 12 nettverkskostnadene med utgangspunkt i LRIC-modell v 7.1 for avtale om MVNO-tilgang. Ved fastsetting av kostnadsgrunnlaget vil det kunne være nødvendig å ta stilling til valg av metode for verdifastsetting og avskrivingsmetode. PT legger til grunn at metodene for verdifastsetting og avskriving følger av de kostnadsstandarder som er benyttet ved fastsettelse av modellens kostnadsgrunnlag (dvs. LRIC i samband med nettverkskostnader) Nærmere om fastsettelse av andel trafikk i eget nett for kjøper av nasjonal gjesting Ved marginskvistest basert på avtale om nasjonal gjesting, er det nødvendig å ta stilling til hvilke forutsetninger modellen skal legge til grunn om hvor høy andel av trafikken tilgangskjøperen produserer selv. Gitt at tilgangskostnaden avviker fra kostnaden ved å produsere trafikk i eget nett, vil dette forholdet være av betydning for resultatet i marginskvismodellen. I hvilken grad forutsetningen vil påvirke resultatet, vil i sin tur avhenge av hvor ulike tilgangskostnadene og kostnader for egenproduksjon er, både målt i kroneverdi og i struktur, herunder faste og variable priskomponenter. Som et utgangspunkt legger PT til grunn at en rimelig effektiv operatør vil oppnå lavere kostnad ved å produsere trafikk i eget nett sammenlignet med å betale tilgangspris for nasjonal gjesting. Muligheten for å oppnå lavere trafikkostnader og kontroll over egen produksjon, vil etter PTs vurdering styrke insentivene for en kjøper av nasjonal gjesting til å bygge eget nett for derigjennom å kunne styrke sin egen konkurranseevne. Tilgangsreguleringens krav om ikke-diskriminerende priser innebærer at marginskvismodellen er innrettet mot å avdekke om tilgangsprisene er på et nivå som gjør det mulig for kjøpere av tilgang å oppnå en rimelig margin ved å replikere sentrale deler av Telenors produktspekter. Gitt forutsetningen om at en rimelig effektiv nasjonal gjesting-aktør vil oppnå lavere kostnad ved å produsere trafikk i eget nett enn ved å kjøpe tilgang, vil en virkning av å legge til grunn tilgangskjøperens faktiske trafikkandel i eget nett, være at modellen tillater at prisen for nasjonal gjesting kan økes i takt med at tilgangskjøperen øker trafikkandelen i eget nett. Betydningen av kostnadseffektivisering ved økt egenproduksjon, og dermed også fordelen en kjøper av nasjonal gjesting ville kunne oppnå ved økt egenproduksjon, vil i så fall kunne 12 PT har oppdatert nettverkskostnadene i LRIC v7.1 for en MVNO slik at de reflekterer den nettverkskostnaden som eller ville fremgått ved å oppdatere MVNO-kalkuleringer i LRIC v8. 19

20 utlignes gjennom at tilgangsprisen økes. Det vil innebære at muligheten for en kjøper av nasjonal gjesting til å kunne konkurrere mer effektivt gjennom å oppnå reduserte samlede nettverks- og tilgangskostnader, i mindre grad vil kunne realiseres. Etter PTs vurdering vil dette være egnet til å svekke insentivene for en kjøper av nasjonal gjesting til å oppnå større dekning og dermed økt trafikk i eget mobilnett. Dersom marginskvismodellen skulle legge til grunn den andelen trafikk som kjøperen av nasjonal gjesting til enhver tid produserer i eget nett, ville det innebære at tilgangskjøperens egne produksjonskostnader relativt sett fikk økende betydning for modellresultatet, mens betydningen av tilgangsprisen ble redusert. Virkningen ville i sin tur avhenge av forholdet mellom totale tilgangskostnader og egne produksjonskostnader, og hvor betydelige bortfallskostnadene ved ikke å kjøpe tilgang ville være sammenlignet med egne produksjonskostnader. Marginskvismodellen er innrettet som et verktøy for å vurdere om tilgangsprisene er i tråd med kravet til ikke-diskriminering på pris. PT mener at dette trekker i retning av at marginskvismodellen som et prinsipielt utgangspunkt bør sette andelen trafikk som kjøperen av nasjonal gjesting produserer selv, til null. Marginskvismodellen gir grunnlag for å teste både kjøp av nasjonal gjesting og MVNO-tilgang. En MVNO vil, som det fremgår over, kjøpe all sin trafikk fra vertsoperatøren. En forutsetning om at nasjonal gjesting-aktøren kjøper all sin trafikk fra Telenor, vil dermed gjøre resultatene i marginskvismodellen for de to tilgangsformene sammenlignbare. Motsetningsvis vil den implisitte virkningen av at modellen ikke skulle sette trafikkandelen i eget nett for nasjonal gjesting- aktøren til null, være at prisnivået for nasjonal gjesting kan settes høyere enn prisnivået for MVNO-tilgang alene på det grunnlag at tilgangsformene er forskjellige 13. Etter PTs vurdering taler dette forholdet også for at modellen som et prinsipielt utgangspunkt bør sette trafikkandelen i kjøperen av nasjonal gjesting sitt eget nett, til null. Marginskvismodellen er ved siden av regnskapsmessig skille et verktøy for å vurdere om Telenors tilgangspriser er i tråd med kravet til ikke-diskriminering mellom Telenors interne virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. Rapporteringen av regnskapsmessig skille er basert på prinsippet om en like effektiv operatør og skal som et minimum vise at Telenors interne sluttbrukervirksomhet kunne vært drevet med overskudd dersom den var skilt ut som en egen enhet og hadde stått overfor samme tilgangspriser som kjøpere av regulert tilgang. Det innebærer blant annet at rapporteringen tar utgangspunkt i de relevante tilgangsprisene og Telenors egne trafikkvolumer. En forutsetning i marginskvismodellen om at nasjonal gjestingaktøren kjøper all sin trafikk fra Telenor, vil dermed være konsistent med tilnærmingen i regnskapsmessig skille, både for MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. 13 Gitt forutsetningen om at kjøperen av nasjonal gjesting produserer trafikk til lavere kostnad i eget nett enn tilgangsprisen, 20

21 En modellforutsetning om at all trafikken til kjøperen av nasjonal gjesting går i vertsoperatørens nett, vil innebære at modellen tar utgangspunkt i nasjonale enhetspriser for nasjonal gjesting. PT legger til grunn at en kjøper av nasjonal gjesting vil søke å utnytte skalafordeler så raskt som mulig og at en slik tilbyder derfor vil bygge nett i mer sentrale strøk først, hvor befolkningstettheten og dermed trafikkgrunnlaget er høyere. Dersom en legger til grunn at kostnadene ved å produsere tjenester i mobilnett er høyere i grisgrendte strøk enn i sentrale strøk, vil det isolert sett kunne være et argument for geografisk differensierte tilgangspriser for nasjonal gjesting. Det fremgår av SDs vedtak 10. oktober 2006 at departementet ikke anså at geografisk differensierte priser for nasjonal gjesting var ønskelig under en pris-minus regulering. En forutsetning om nasjonale enhetspriser vil etter PTs vurdering samsvare best med at marginskvistesten legger til grunn at all trafikken til kjøperen av nasjonal gjesting går i vertsoperatørens nett. PT har ovenfor redegjort for at tilsynet ved fastsettelsen av kostnadsgrunnlag vil legge vekt på at marginskvismodellen skal gi et realistisk marginbilde. PT har på denne bakgrunn vurdert hvorvidt en forutsetning i tråd med det prinsipielle utgangspunktet er egnet til å gi et realistisk marginbilde, gitt den prisstrukturen som følger av de relevante tilgangsavtalene. Telenor har gitt uttrykk for at Network Norways faktiske avtale om kjøp av nasjonal gjesting for alle praktiske formål er å anse som selskapets standardavtale for denne tilgangsformen. Tilgangsprisen i avtalen mellom Telenor og Network Norway inneholder et større fastpriselement per abonnent i tillegg til et variabelt element per trafikkenhet. Ettersom fastpriselemenet er knyttet til abonnement og er trafikkuavhengig, vil enhetskostnaden for den delen av trafikken som går i Telenors nett, øke etter hvert som kjøperen av nasjonal gjesting flytter trafikk over i eget nett. Fastpriskomponenten i standardavtalen for nasjonal gjesting har dermed en liknende virkning som geografisk differensierte tilgangspriser. I hvilken grad den økte enhetskostnaden for trafikk i Telenors nett vil påvirke de samlede nettverks- og tilgangskostnader for kjøperen av nasjonal gjesting, vil avhenge av forholdet mellom enhetskostnaden ved kjøp av tilgang og kostnaden ved produksjon i eget nett. Etter PTs vurdering er fastpriskomponenten i standardavtalen for nasjonal gjesting satt til et nivå som innebærer at en kjøper av nasjonal gjesting ikke, eller bare i svært begrenset grad, kan forvente å oppnå økte marginer ved økt utbygging av eget nett. PT viser i den forbindelse til tilsynets vurderinger i vedtak 26. juni Ut i fra hensynet til at marginskvismodellen skal gi et realistisk marginbilde, mener PT at virkningen av prisstrukturen i standardavtalen for nasjonal gjesting, er et vesentlig argument for at marginskvismodellen ikke skal forutsette at all trafikk kjøpes av vertsoperatøren. 14 Jf. blant annet figur 7 og 8 i vedtaket. 21