Prøvetekst. Saksnummer:

Transkript

1 Prøvetekst Saksnummer:

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledende om prøveteksten Prøvetekst Prøvetekst Prøvetekst 3...Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Egenerklæring

4 1 Innledende om prøveteksten Teksten inntatt under gir eksempler på typiske oversettelsesoppdrag som avtalen omfatter. For å få forståelse for konteksten teksten er en del av, er hele dokumenter tatt med. Det er imidlertid kun de deler av teksten som er markert i gult som skal oversettes. De markerte feltene oversettes til engelsk (britisk-engelsk). Felt markert i grønt oversettes i tillegg til nynorsk. Oversettelsen skal foretas av en av de konsulenter som tilbys og etter samme arbeidsmetode som vil benyttes dersom tilbyderen tildeles avtalen. Dette skal bekreftes særskilt, se egenerklæring avslutningsvis i dette dokumentet, punkt 5. Det trenger ikke være samme konsulent som oversettes til engelsk som oversetter til nynorsk. 2 Prøvetekst 1 tekst fra nettside Galvanisk skille (Nkom) stiller krav til salg av galvanisk skille sammen med jordet terminalutstyr som kan kobles til et elektronisk kommunikasjonsnett. Kravene har som formål å hindre brannfare ved tilkobling av flatskjerm-tv eller datamaskin med TV-kort til kabel-tv-nett. Kravene om galvanisk skille er gitt i forskrift 27. september 2005 nr om elsikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett (elsikkerhetsforskriften). I elsikkerhetsforskriften 4 heter det: I nye og ombygde elektroniske kommunikasjonsnett som består av koaksialkabel som føres inn til en bygning, skal skjermen galvanisk skilles fra kabelens skjerm inne i bygningen. Det galvaniske skille kan plasseres i siste avgreningsstender eller i kundens antennekontakt. Med ombygning av kabel-tv-nett menes: Utvidelse av nettets frekvensområde. Bytte av forsterkere og passive komponenter med høyere frekvensområde. Innføring av nye tjenester, eksempelvis retur tjenester Kun ved feil på kabel eller komponenter kan utskifting skje uten at det anses som en ombygning. Bakgrunnen for kravene er at det er registrert flere branntilløp når flatskjerm-tv er koblet til kabel- TV-nett og det samtidig har oppstått jordfeil i strømnettet. Faresituasjonen oppstår fordi flatskjerm- TV-er av sikkerhetsklasse 1 har galvanisk forbindelse mellom strømnettets jord og utstyrets kontakt for tilkobling til kabel-tv-nettet. I tillegg til brannfare kan det også oppstå fare for å få elektrisk støt ved berøring av TV-apparatet. Den samme faresituasjonen kan oppstå når for eksempel en PC med TV-innstikkskort kobles til et kabel-tv-nett. 4

5 3 Prøvetekst 2 vedtak Vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 15 ved bruk av marginskvistester Post- og teletilsynet (PT) viser til vedtak 5. august 2010 (marked 15-vedtaket) om utpeking av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15). PT viser videre til høring av prinsipper for bruk av marginskvistest 1 i marked 15 samt senere møter og korrespondanse med aktørene i sakens anledning. 1. Bakgrunn Telenor ble i PTs vedtak 5. august 2010 pålagt særskilte forpliktelser for å bøte på identifiserte og potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet, herunder plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang til selskapets mobilnett på ikke-diskriminerende vilkår. Kravet om ikke-diskriminering ble gjort gjeldende både mellom eksterne kjøpere av tilgang, og mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. Som et ledd i arbeidet med oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen sluttbrukervirksomhet og eksterne virksomheter, gjennomførte PT i perioden 16. mai til 13. juni 2012 høring av prinsipper for bruk av marginskvistest i marked 15. PT oppga ved høringen at tilsynet i samråd med Analysys Mason hadde utviklet et verktøy og et rammeverk for gjennomføring av marginskvistester i marked 15. Tilsynet ba om innspill til prinsippene og forutsetningene som var lagt til grunn i modellen, og til selve modellen. Høringsdokumentene og annen offentlig tilgjengelig informasjon i tilknytning til arbeidet har fortløpende blitt gjort tilgjengelig på tilsynets hjemmeside. Dette vedtaket fastsetter prinsippene som PT vil legge til grunn ved bruk av marginskvistest som verktøy ved oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. I kapittel 2 redegjør PT for det rettslige 1 Begrepet marginskvistest og prisklemmetest brukes i det videre om hverandre uten at det er ment å uttrykke ulikt meningsinnhold. 5

6 grunnlaget for bruk av marginskvis som regulatorisk verktøy ved oppfølgningen av reguleringen i marked 15. I kapittel 3 gir PT en overordnet beskrivelse av prinsippene og metoden PT vil legge til grunn ved marginskvistester. Kapittel 4 omhandler tolkning av modellresultater under den gjeldende reguleringen. I kapittel 5 redegjør PT for avgjørelsens rettslige status, mens konklusjon om vedtak og opplysninger om klagerett fremgår av kapittel 6. Vedtaket har 5 vedlegg. Prinsipper ved bruk av marginskvistester i marked 15 fremgår av vedlegg 1, mens oppsummeringen av høringen fremgår av vedlegg 2. Selve marginskvismodellen fremgår av vedlegg 3. Vedlegg 4 er rapport fra Analysys Mason som redegjør for utvikling av marginskvismodellen, og i vedlegg 5 fremkommer resultater fra marginskvistester som er gjennomført på vedtakstidspunktet. 2. Rettslig grunnlag Telenor ble i marked 15-vedtaket utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser for å bøte på faktiske og potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. PT viste i vedtaket til at vertikal overføring av markedsmakt var et sentralt konkurranseproblem. Vertikal overføring av markedsmakt ble beskrevet som en situasjon der en vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling i et grossistmarked forsøker å overføre markedsmakt fra grossistmarkedet til et relatert sluttbrukermarked ved å stenge ute eller motarbeide konkurrenter til fordel for egen sluttbrukervirksomhet. Ved den nærmere analysen av konkurranseproblemer, identifiserte PT overføring av markedsmakt gjennom prissetting som et potensielt konkurranseproblem. PT skriver i vedtakets punkt 44: «En vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet vil ha insentiv og mulighet til å diskriminere på pris mellom ulike tilbydere og mellom egen og ekstern virksomhet. På denne måten vil kostnadene til enkelte eller flere konkurrenter være høyere enn kostnadene for egen sluttbrukervirksomhet, og konkurrentene kan dermed oppleve en prisklemme. Med prisklemme menes at forskjellen mellom tilgangspris (i grossistmarkedet) og den vertikale tilbyderens sluttbrukerpriser blir så liten at nykommeren/konkurrenten ikke får dekket sine kostnader og derfor står i fare for å presses ut av markedet.» Tilsvarende skriver PT i vedtakets punkt 173: «Vertikalt integrerte foretak med sterk markedsstilling kan overføre makt fra grossisttil sluttbrukermarked ved å øke kostnadene til konkurrenter i sluttbrukermarkedet. Ved å sette høyere tilgangspris for eksterne tilbydere enn det som (implisitt) tilbys intern virksomhet, vil disse ha et dårligere utgangspunkt for å konkurrere på pris i sluttbrukermarkedet, og kan oppleve prisklemmer på grunn av den høye 6

7 tilgangsprisen. Telenor kan ha insentiv til å gi mer fordelaktig pris til virksomhet som inngår i Telenorkonsernet, særlig Telenors egen sluttbrukervirksomhet.» Telenor ble på denne bakgrunn pålagt ikke-diskriminering mellom selskapets egen sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av tilgang, jf. ekomloven 4-7 andre ledd. Kravet ble gjort gjeldende både for pris og for andre forhold enn pris. Ekomloven 4-7, andre ledd, lyder: «Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter.» Innholdet i det aktuelle kravet til ikke-diskriminering på pris er nærmere presisert i vedtakets punkt 174, som lyder: «Et krav om ikke-diskriminering med hensyn til pris vil innebære at Telenor må tilby tilgang til eksterne tilbydere til en pris som i utgangspunktet ikke kan være høyere enn det selskapet kunne tatt (eventuelt tar) fra egen sluttbrukervirksomhet. Den eksterne tilbyderen skal således kunne konkurrere i sluttbrukermarkedet uten å utsettes for prisklemmer gitt at tilbyderen er like effektiv i sin drift som Telenor.» Som et verktøy for å følge opp og effektivisere kravet til ikke-diskriminering, ble Telenor pålagt regnskapsmessig skille for MVNO-tilgang og nasjonal gjesting, jf. ekomloven 4-8. Det fremkommer av forarbeidene til ekomloven 2 at hovedformålet med bestemmelsen er å sikre at transaksjoner mellom tilbydere, og mellom den regulerte tilbyderens egne ulike forretningsområder, skjer på vilkår som legger forholdene til rette for utvikling av bærekraftig konkurranse og forhindrer konkurransevridende kryssubsidiering. Rapporteringen av regnskapsmessig skille har på denne bakgrunn til hensikt å vise resultatet for Telenors sluttbrukervirksomhet, gitt at denne var organisert som en selvstendig MVNO eller nasjonal gjesting-aktør. Det fremgår av marked 15-vedtaket at regnskapsmessig skille er ett av flere mulige verktøy for oppfølgning av det aktuelle kravet til ikke-diskriminering. I vedtakets punkt 235 skriver tilsynet: «Regnskapsmessig skille er som nevnt innledningsvis et verktøy for å følge opp kravet til ikke-diskriminerende priser. Ved vurderingen av om kravet til ikke- 2 Ot.prp.nr 58 ( ), side

8 diskriminering er overholdt, vil PT også kunne benytte andre økonomiske analyser. Hvorvidt prisene for MVNO-tilgang, herunder både tale, SMS og datatrafikk, er i overensstemmelse med kravet til ikke-diskriminering, vil således avgjøres ut fra en helhetsvurdering.» og i punkt 240: «Som nevnt ovenfor er ikke-diskriminerende priser den sentrale forpliktelsen også for nasjonal gjesting, mens regnskapsmessig skille vil være et verktøy for å følge opp kravet. PT vil således også kunne benytte andre økonomiske analyser for å følge opp at kravet overholdes og at tilbydere med avtale om nasjonal gjesting ikke utsettes for prisklemmer. Ut fra en helhetsvurdering vil PT deretter kunne fastslå om prisene for nasjonal gjesting er i overensstemmelse med kravet til ikke-diskriminering.» Det følger således av vedtaket at hvorvidt prisene for regulert tilgang er i overenstemmelse med det aktuelle kravet til ikke-diskriminering, vil bero på en helhetlig vurdering hvor Telenors rapportering av regnskapsmessig skille og andre økonomiske analyser inngår i beslutningsgrunnlaget. Marked 15-vedtaket ble opprettholdt i Samferdselsdepartementets (SD) klagevedtak av 6. april SD foretok imidlertid visse presiseringer knyttet til prisklemmetester som verktøy for oppfølgning av plikten til ikke-diskriminering. I klagevedtakets kapittel 7.5 om prisklemmer skriver SD: «Samtidig ser departementet at en ensidig vektlegging av rapporten om regnskapsmessig skille basert på en like effektiv tilbyder, kan gi et unyansert bilde av konkurransen i markedet og at det derfor kan være uheldig. Departementet finner det hensiktsmessig at en aggregert test følges opp av en analyse av enkeltprodukter og trafikkstrømmer og av hvorvidt det er mulig for andre tilbydere enn Telenor å drive lønnsomt («reasonable efficient operator»)», og videre: «Departementet ber [..] tilsynet sørge for at disse analysene tjener som grunnlag for en vurdering av at alle typer tilbydere i det norske markedet har en rimelig mulighet til å drive lønnsomt og at Telenors prising av de ulike typene tilgang ikke bidrar til å opprettholde konkurranseproblemene i markedet.» Departementet konkluderer i samme kapittel med følgende: 8

9 «Departementet kan på bakgrunn av det ovenstående ikke se at det er grunnlag for å etablere et fast forhold mellom termineringspris og tilgangspris, relatert til en prisklemmetest. Det forutsettes at tilsynet foretar en nærmere helhetsvurdering av resultatene for å avgjøre om konkurrentene blir diskriminert sammenlignet med den interne tjenesteleverandøren i Telenor». I klagevedtakets kapittel 7.6 om prisregulering skriver SD: «Dersom det regnskapsmessige skillet eller andre prisklemmetester viser at Telenor ikke overholder ikke-diskrimineringskravet, vil dette normalt måtte medføre en prisendring. Departementet viser til at Post- og teletilsynet vil kunne pålegge Telenor å rette forholdet.» SDs klagevedtak innebærer etter dette en presisering av at prisklemmetester på et lavere aggregeringsnivå enn regnskapsmessig skille, basert på prinsippet om rimelige effektiv operatør (REO: reasonable efficient operator), er en relevant økonomisk analyse ved oppfølgning av det gjeldende kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. 3. Marginskvistest Prinsipper og metode Med bakgrunn i ovenstående faktiske forhold og rettslig utgangspunkt, har PT utarbeidet prinsipper og metode for å kunne gjennomføre marginskvistester. Marginskvistestene er innrettet mot å avdekke hvilken margin en rimelig effektiv kjøper av nasjonal gjesting og MVNO-tilgang vil kunne forvente å oppnå, gitt vilkårene i Telenors koresponderede tilgangsavtaler. I dette kapitlet redegjøres det først for prosessen ved nasjonal høring. Deretter redegjøres det på et overordnet nivå for det materielle innholdet i prinsippene og modellen for marginskvis. I tillegg følger en nærmere angivelse av hvordan modellen skal benyttes Nasjonal høring og utvikling av prinsipper for bruk av marginskvistest PTs vedtak 5. august 2010 og SDs vedtak 6. april 2011 stadfester at det er behov for et verktøy utover regnskapsmessig skille, som på et mindre aggregert nivå kan undersøke om Telenor etterlever plikten til å gi nettilgang på ikke-diskriminerende prisvilkår. PT har på denne bakgrunn vurdert hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved bruk av marginskvistester som verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris i marked 15. Nasjonal høring av prinsipper for bruk av marginskvistest samt en tilhørende modell som reflekterte bruken av prinsippene, ble gjennomført i perioden 16. mai til 20. juni Som en oppfølging av nasjonal høring, ble det gjennomført bilaterale møter med aktørene. Formålet med møtene var å gi aktørene bedre innsikt i marginskvistesten og å gi PT bedre forståelse for aktørenes 9

10 synspunkter. Det vises til vedlegg 2 for en nærmere gjennomgang av høringsinnspill og PTs vurdering av disse. PT har vurdert høringsinnspillene. For å få et bredere og oppdatert fundament for utforming av prinsippene for marginskvistester, tilpasset det norske markedet, har PT søkt ytterligere bistand hos konsulentselskapet Analysys Mason og tatt inn over seg den etterfølgende markedsutviklingen. Det vises til vedlegg 1 for en fullstendig beskrivelse av prinsippene som PT har valgt å legge til grunn ved gjennomføring av marginskvistester i marked Overordnet om prinsipper for bruk av marginskvistest Med utgangspunkt i målsetningen om at pålagte plikter skal være egnet til å understøtte en utvikling mot bærekraftig konkurranse, har SD og PT vært klare på at et overordnet prinsipp for marginskvistest på lavere aggregeringsnivå enn hva som følger av regnskapsmessig skille, skal gjennomføres etter prinsippet om en rimelig effektiv operatør. Det innebærer at det skal testes for en aktør som er ulik Telenor. Motsetningsvis kan det foretas marginskvistest av en like effektiv operatør, noe som ville innebære at det testes for en aktør som er lik Telenor. Valget om å teste for en rimelig effektiv operatør gir føringer for andre prinsipielle valg. Blant annet vil det ved konkretisering av «rimelig effektiv operatør» være mindre relevant å teste for spesifikke, eksisterende aktører i markedet. PT har kommet til at markedsandel er den mest relevante angivelsen når det gjelder effektivitetskravet. Dette er konkretisert ved å sette krav til at det testes for tilgangskjøper på MVNO-vilkår med 5 prosent markedsandel og tilgangskjøper på nasjonal-gjestingsvilkår med 20 prosent markedsandel. Det følger av disse valgene at kostnader som inngår i testen skal være representative for tilgangskjøper med disse markedsandelene. For kjøper av nasjonal gjesting må det også gjøres valg med hensyn til hvor stor andel av trafikken som produseres i eget nett, og hvor stor andel av trafikken som det betales tilgangskost for. For en rimelig effektiv operatør med 20 prosent markedsandel som kjøper tilgang for deler av trafikken, har PT funnet at dekningsgrad (målt i trafikk) for eget nettverk tilsvarer 60 prosent. Tilgangskjøper betaler dermed tilgangskostnader for 40 prosent av trafikken forbundet med egne kunder. PT har god tilgang til informasjon om relevante nettverkskostnader gjennom LRIC-modellene, og nettverkskostnader kan dermed fastsettes ved bruk av data fra LRIC-modellen. Kostnader til sluttbrukervirksomhet er modellert på grunnlag av informasjon om driftskostnader som PT tidligere har fått tilgang til gjennom LRIC-modellering. Kostnader til sluttbrukervirksomhet «avstemmes» mot Telenors kostnader slik de fremkommer i regnskapsmessig skille ved å dimensjonere opp kostnadene for en mindre aktør slik de fremkommer i marginskvistesten, til et volum som tilsvarer Telenors markedsandel. 10

11 Svært sentralt er også prinsipper for valg av sluttbrukerprodukter som skal inngå i marginskvistesten. PT har kommet til at representativitet, relevans og replikerbarhet skal være bestemmende ved valg av sluttbrukerprodukt. Dette innebærer at det ikke skal testes for alle Telenors produkter i sluttbrukermarkedet, men for de produktene som har størst betydning innenfor sine bestemte deler av markedet (markedssegmenter). Gjennom dette valget er det derfor påkrevet å vurdere hvilke segmenter som kjennetegner det norske markedet. PT har konkludert med at følgende segmenter er mest relevant: Privat lavt forbruk Privat middels forbruk Bedrift middels forbruk (SMB) Storkundeavtaler Mobilt bredbånd. De korresponderende produktene som på vedtakstidspunktet representerer disse segmentene, er Prat, Komplett, Bedriftspakken, avtale med Posten Norge og Mobilt bredbånd privat. Disse produktene inngår i testen med tilsvarende vekt som segmentene utgjør av Telenors samlede tilbud i sluttbrukermarkedet, basert på de opplysningene som inngår i testen på vedtakstidspunktet. Representative produkter og relativ vekt kan endres ved fremtidige marginskvistester hvis markedsforholdene tilsier dette, uten at det medfører behov for endring av dette vedtaket. Ved beregning av spesielt sluttbrukerinntekter og tilgangskostnader, vil trafikkmønster til sluttbrukere som inngår i testen, ha stor betydning. PT har kommet til at bruksmønsteret til Telenors egne sluttbrukere på de produktene som inngår i marginskvistesten, normalt skal benyttes. Når det gjelder fordeling av trafikk innenfor eget nett og til andre nett (on-net /offnet), vil fordelingene være svært forskjellige for de ulike aktørene, avhengig av markedsandel og egen infrastruktur. PT har informasjon om trafikkfordeling for de ulike aktørene i det norske markedet, og legger til grunn at marginskvistest skal gjennomføres med trafikkfordeling som er representativ for kjøper av tilgang, og som dermed korresponderer med det overordnede prinsippet om rimelig effektiv operatør Overordnet om modell for marginskvistest Ved høringen distribuerte PT partsoffentlige versjoner av en marginskvismodell (Excel-fil) som var utformet ved bruk av prinsippene som inngikk i høringen. På bakgrunn av blant annet innspill fra aktørene, har PT funnet grunnlag for å endre noen av prinsippene og tilhørende deler av marginskvismodellen. I vedlegg 1 redegjøres det for prinsippene og hvordan de er anvendt i marginskvistestene. I tillegg til modelldokumentasjonen som var del av nasjonal høring, gir vedlegg 4 nærmere informasjon om oppbygning og bruk av modellen. 11

12 Modellarkitekturen fremgår av nedenstående figur: Telenor s wholesale prices Distribution of customers per sub - offer Market and Telenor statistics Bottom -up reconstruction of traffic consumption per offer Generated ARPU per offer Telenor s retail offers Wholesale costs Gross margin NPT s LRIC model and accounting separation data OPEX: retail and network costs per subscriber Monthly net margin per subscriber and per offer Inputs Calculation Results Prinsippene for bruk av marginskvistest vil være avgjørende for hvilke verdier som benyttes i modellen, og vil også være av betydning for hvordan beregningene foretas. Med utgangspunkt 12

13 i arkitekturen som vises ovenfor, produserer modellen gjennomsnittlig bruttomargin og EBITmargin (resultatmargin før finansposter og skatt) per abonnement, enten per sluttbrukersegment eller som et vektet gjennomsnitt av alle sluttbrukersegmentene som inngår i modellen. Modellen gir mulighet for å teste for ulike tilgangsformer og med ulike sammensetninger av verdier, herunder bruksmønster, trafikkfordeling (on-net/off-net), markedsandel samt mulighet for ulike rabattstrukturer. Vedlegg 5 gir oversikt over resultater fra marginskvistester basert på de nevnte prinsippene. 4. Om tolkning av modellresultater under gjeldende regulering 4.1 Marginvurdering Marginskvismodellen viser hvilken EBIT-margin en rimelig effektiv kjøper av regulert tilgang i Telenors mobilnett vil kunne oppnå ved å replikere sentrale deler av Telenors produktspekter. PT har ovenfor redegjort for at marginskvismodellen er et verktøy for å understøtte plikten til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne. Kravet om ikkediskriminering innebærer at Telenor må tilby tilgang til eksterne tilbydere til en pris som i utgangspunktet ikke kan være høyere enn det selskapet kunne tatt fra egen sluttbrukervirksomhet. Reguleringen stiller ikke et eksplisitt marginkrav til resultatene ved marginskvistest. Ved vurderingen av om marginene som fremgår av marginskvismodellen kan anses å være i tråd med det gjeldende kravet til ikke-diskriminering, er det etter PTs vurdering grunn til å legge avgjørende vekt på konsistens mellom ulike verktøy for etterprøving av den aktuelle forpliktelsen. Det følger av marked 15-vedtaket at etterprøvingen av om Telenors tilgangspriser er i overensstemmelse med kravet til ikke-diskriminering, vil avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Av vedtaket fremgår det at resultatene fra Telenors rapportering av regnskapsmessig skille, sammen med andre økonomiske analyser, vil inngå i en slik helhetlig vurdering. Marginskvistest er å anse som en annen økonomisk analyse og utgjør dermed, sammen med regnskapsmessig skille, et regulatorisk verktøy for vurdering av Telenors etterlevelse av kravet til ikke-diskriminering. Rapporteringen av regnskapsmessig skille er innrettet mot å vise hvilken margin Telenor ville oppnå med slike vilkår som følger av standardavtalene for MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. Det regnskapsmessige skillet omfatter samtlige inntekter og kostnader knyttet til Telenors sluttbrukervirksomhet i mobilmarkedet og er basert på Telenors egne størrelser. Resultatet i det regnskapsmessige skillet kan dermed sees som et uttrykk for hvilken margin en kjøper av 13

14 regulert tilgang ville kunne oppnå, gitt at den har samme karakteristika som Telenor. Av gjeldende regulering fremgår det at kravet til ikke-diskriminering innebærer at Telenors sluttbrukervirksomhet som et minimum skal kunne fremvise et positivt resultat etter kalkulatorisk rente beregnet ved WACC, ved rapportering av regnskapsmessig skille. Marginskvistester som ledd i oppfølging av reguleringen av marked 15, vil foretas med utgangspunkt i markedssegmenter og legger til grunn prinsippet om en rimelig effektiv operatør. Marginskvisvurderingene er således innrettet mot å vise marginbildet til en rimelig effektiv tilgangskjøper hos Telenor på et lavere aggregeringsnivå. Regnskapsmessig skille og marginskvistester som verktøy for understøttelse av krav til ikke-diskriminering, har således flere likhetstrekk, men også enkelte ulikheter. Etter PTs vurdering tilsier hensynet til konsistens ved bruk av ulike verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering at en marginskvistest som omfatter alle segmentene som inngår i modellen, skal kunne fremvise et positivt EBITresultat. PT har ved regnskapsmessig skille benyttet WACC som standard for normalavkastning (kalkulatorisk rente) på investert kapital. I marginskvismodellen beregnes EBIT-margin, og normalavkastning på investert kapital inngår dermed ikke som en kostnad i marginberegningen. Krav til resultat i regnskapsmessig skille er således ikke direkte sammenlignbart med et rimelig krav til margin, uttrykt ved EBIT-margin, i marginskvistester. PTs vedtak 5. august 2010 ble påklaget av Telenor og flere tilgangskjøpere. I klagevedtaket 3 ga SD uttrykk for at det er viktig å sikre konsistens i virkemiddelbruken. Ifølge departementet kan dette oppnås blant annet ved at det gis insentiver til å klatre i investeringsstigen, og at det gis rom for produktskapning og innovasjon. På denne bakgrunn mener SD at det er viktig at kjøpere av regulerte tilgangsformer kan oppnå positive marginer. SD oppstiller imidlertid ikke noe eksplisitt marginkrav. PT ga i høringen av marginskvismodellen uttrykk for at tilsynet ikke på forhånd ville ha en konkret oppfatning av hva som vil utgjøre et rimelig marginnivå for alternative tilbydere i de konkrete marginskvistestene. På bakgrunn av ovenstående er det PTs oppfatning at det gjeldende kravet til ikkediskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne ikke gir rom for å oppstille et tallfestet marginkrav ved marginskvistest som verktøy for oppfølgning av reguleringen i marked 15. PT legger således til grunn at kravet til ikke-diskriminering på pris innebærer et krav om positiv EBIT-margin ved marginskvistest i tråd med de prinsipper og vurderinger som følger av dette vedtaket. 3 Jf. vedtak 6. april

15 4.2 Relevant nivå for vurdering av modellresultatene Marginskvismodellen viser EBIT-margin på henholdsvis «all segment»-nivå og på «singel segment»-nivå. Resultatene på «all segment»-nivå baserer seg på en forutsetning om at tilgangskjøperen er representert i alle de fem segmentene som inngår i marginskvismodellen, mens resultatene på «singel segment»-nivå baserer seg på en forutsetning om at tilgangskjøperen kun er representert i ett segment. Modellen viser også resultater for hvert av de fem segmentene under en forutsetning om at tilgangskjøperen er representert i alle segmentene. Sistnevnte er dermed å anse som delresultater i en «all segment»-test. Ettersom marginskvismodellen er et verktøy for etterprøving av om Telenors tilgangspriser for regulerte tilgangsformer samsvarer med kravet til ikke-diskriminering, er det nødvendig å ta stilling til hvilket segment-nivå som er relevant under det gjeldende kravet til ikkediskriminering. Kravet til ikke-diskriminering stiller krav til Telenors prisingsadferd. Som det fremgår ovenfor, har PT flere verktøy til rådighet for vurdering av om Telenors priser er i tråd med kravet. Telenors plikt til å rapportere regnskapsmessig skille er innrettet mot å vise Telenors margin på et overordnet nivå, gitt selskapets egne volumer, kostnader og inntekter. Det regnskapsmessige skillet omfatter således Telenors samlede inntekter og kostnader knyttet til selskapets sluttbrukervirksomhet i mobilmarkedet, og kan anses som en form for marginskvistest på et høyt aggregeringsnivå. Marginskvistestene gir som oppgitt ovenfor, uttrykk for hvilken margin en rimelig effektiv kjøper av tilgang vil kunne oppnå ved å replikere sentrale deler av Telenors sluttbrukerportefølje. Både det regnskapsmessige skillet og marginskvismodellen er verktøy for å etterprøve at Telenors tilgangspriser oppfyller kravet til ikke-diskriminering. At marginskvistestene gjennomføres på et lavere aggregeringsnivå enn det regnskapsmessige skillet og legger til grunn prinsippet om rimelig effektiv operatør, endrer ikke det forhold at det underliggende kravet på Telenor er ikke-diskriminering på pris. Etter PTs vurdering taler derfor hensynet til konsistens mellom ulike verktøy for oppfølgning av det gjeldende kravet til ikke-diskriminering, for å anse at resultatene på «all segment»-nivå er mest relevant for vurderingen av om kravet til ikke-diskriminering er oppfylt. En smalere marginskvistest basert på et mer begrenset utvalg av produkter, vil innholdsmessig nærme seg innholdet i en pris-minus regulering. Grensen mellom en prisminus regulering og et krav om ikke-diskriminering på pris understøttet av marginskvistest, kan således anses å være glidende. Det gjeldende marked 15-vedtaket innebærer i noen grad en endring av reguleringen sammenlignet med hva som fulgte av vedtaket av 23. januar En fremtredende endring var at Telenor ikke lenger skulle være underlagt prisregulering i form av pris-minus for nasjonal gjesting, men derimot et krav om ikke-diskriminering på pris understøttet av regnskapsmessig skille. 15

16 En pris-minus regulering vil innebære en mer inngripende regulering enn et krav til ikkediskriminering på pris. Å legge til grunn «singel segment»-resultatene vil etter PTs vurdering innebære at endringen fra 2006-reguleringen til 2010-reguleringen får begrenset realitet. PT anser på denne bakgrunn at å legge til grunn «all segment»-resultatene ved etterprøving av kravet til ikke-diskriminering, vil harmonere bedre med den reguleringen som følger av det gjeldende marked 15-vedtaket. Det fremgår av SDs klagevedtak 6. april 2011 at marginskvistest på et lavere aggregeringsnivå enn regnskapsmessig skille, basert på prinsippet om like effektiv operatør, er en relevant økonomisk analyse ved etterprøving av om plikten til ikke-diskriminering er etterlevet. SD uttrykker i den forbindelse at departementet ikke kan se «at det skal være et absolutt krav at alle typer trafikk skal gå med overskudd». Etter PTs vurdering understøtter departementets formulering en forståelse om at «all segment» vil være det relevante testnivået under det gjeldende kravet til ikke-diskriminering. PT konkluderer på bakgrunn av ovenstående at «all segment» vil være det relevante nivået for vurdering av resultatene i marginskvismodellen under det gjeldende kravet til ikkediskriminering på pris. 5. Nærmere om avgjørelsesform Det fremgår av forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, sammenholdt med bestemmelsens bokstav a, at et enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til én eller flere bestemte private personer. PT finner det ikke tvilsomt at tilsynets fastleggelse av prinsipper for bruk av marginskvistester som verktøy for oppfølgning av forbudet mot prisdiskriminering, er en avgjørelse truffet under utøvelse av offentlig myndighet og at den retter seg mot bestemte private personer. PT vurderer i det følgende hvorvidt en slik avgjørelse også kan anses å være «bestemmende for rettigheter og plikter», og dermed om fastleggelsen av prinsippene er å anse som et enkeltvedtak. Telenor er, som det fremgår ovenfor, underlagt et forbud mot å diskriminere på pris mellom sin egen tjenesteleverandørvirksomhet og eksterne kjøpere av regulert tilgang. Forbudet stiller krav til Telenors prisingsadferd og oppstiller dermed en handlingsnorm. Det følger av reguleringen at PT ved oppfølgningen av forbudet mot prisdiskriminering har flere verktøy til rådighet, herunder regnskapsmessig skille og marginskvisvurderinger, og videre at hvorvidt forbudet kan anses å være overholdt, vil bero på en helhetsvurdering. Rammene for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering er således forholdsvis vide. Telenor ble første gang pålagt regnskapsmessig skille i PTs vedtak 23. januar

17 Plikten til å rapportere regnskapsmessig skille ble presisert og videreført i PTs vedtak 5. august Regnskapsmessig skille er dermed et etablert verktøy i marked 15-reguleringen for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris. Ved pålegget om regnskapsmessig skille i 2006, oppga PT at tilsynet i senere vedtak ville kunne gi mer utfyllende bestemmelser. Plikten til å rapportere regnskapsmessig skille i medhold av 2006-vedtaket, ble senere presisert i PTs vedtak 16. mai 2007 om «prinsipper for utarbeidelse av regnskapsmessig skille i marked 15». Tilsvarende oppga PT i endringsvedtak av 29. oktober 2010 at tilsynet ved behov vil kunne presisere, videreutvikle og justere prinsippene for regnskapsmessig skille i senere vedtak. Som vist til ovenfor, følger det av marked 15-reguleringen at bruk av marginskvistester, herunder bruk av prinsippet om rimelig effektiv operatør, er et relevant verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering. Fastleggelsen av prinsippene for bruk av dette verktøyet innebærer derfor ikke i seg selv noen endring av reguleringen. I motsetning til hva som gjelder for regnskapsmessig skille, har ekommyndigheten ikke tidligere tatt stilling til hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved bruk av dette verktøyet. Hvilke prinsipper som legges til grunn, vil imidlertid, på tilsvarende måte som for regnskapsmessig skille, være av betydning for hvilke resultater verktøyet vil gi, og dermed kunne være av betydning for vurderingen av hvorvidt kravet til ikke-diskriminering er etterlevd. På denne bakgrunn gjennomførte PT høring om prinsipper for marginskvistester i marked 15, i perioden 16. mai til 13. juni 2012, jf. forvaltningsloven 16, jf. ekomloven 9-2. Høringen ble, som det fremgår ovenfor, fulgt opp med bilaterale møter med aktørene. PT mener på denne bakgrunn at fastsettelsen av prinsippene for marginskvistester som verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering, herunder det nærmere innholdet i prinsippet om rimelig effektiv operatør, er å anse som et enkeltvedtak. Etter PTs vurdering vil dette være i tråd med tilsynets praksis for presisering av verktøy for oppfølgning av forbudet mot prisdiskriminering, jf. tidligere vedtak om prinsipper for regnskapsmessig skille. 6. Vedtak Med hjemmel i marked 15-vedtaket, jf. vedtakets punkt 8.2, jf. punkt 7.2, om pålegg av ikkediskrimineringsplikt etter ekomloven 4-7, fastsetter PT prinsipper og metode for bruk av marginskvistest som annen økonomisk analyse for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering mellom Telenors egen sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av regulert tilgang. Prinsipper og metode følger av dette vedtakets kapittel 3 og 4 med tilhørende vedlegg. Vedtaket kan påklages, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Fristen for å klage på vedtak er normalt tre uker, jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Vedtaket om marginskvistester er 17

18 omfattende, og på grunn av den forestående julehøytiden med mange fri- og helligdager, mener PT at det er grunnlag for en forlenget klagefrist, jf. forvaltningsloven 29 fjerde ledd. Fristen for å klage er derfor satt til fem uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. En eventuell klage stiles til Samferdselsdepartementet og sendes Post- og teletilsynet, jf. forvaltningsloven 28 og 32. Med hilsen 4 Egenerklæring Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Adresse Postnummer Organisasjonsnr/ Fødselsnr Land* Poststed Jeg bekrefter med dette at prøveteksten er oversatt av en av de konsulenter som tilbys og etter samme arbeidsmetode som vil benyttes dersom oversettelsesavtalen tildeles vår virksomhet. Dato Daglig leder Dato Oversettende konsulent 18