Overlevert revisjonen / Gjerdrum kommune

Transkript

1 Årsregnskap Gjerdrum Gjerdrum kommune kommune 2010 Overlevert revisjonen / Gjerdrum kommune Årsregnskap 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedoversikter: Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt investeringer Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt balanse Skjema 1 A driftsregnskap Skjema 1 B fordeling av driftsregnskap Skjema 2 A investeringsregnskap Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsanalyse Noter: Note nr 1: Pensjon KLP Note nr 2: Pensjon SPK Note nr 3: Årsverk Note nr 4: Selvkost Note nr 5: Endring i arbeidskapital Note nr 6: Garantier Note nr 7: Avsetninger og bruk av avsetninger alle fond del 1 Note nr 7: Disposisjonsfond del 2 Note nr 7: Bundet driftsfond del 3 Note nr 7: Ubundet investeringsfond del 4 Note nr 7: Bundet investeringsfond del 5 Note nr 8: Kapitalkonto Note nr 9: Avdrag på gjeld Note nr 10: Finansielle omløpsmidler Note nr 11: Investeringer Note nr 12: Organisering av kommunens virksomhet Note nr 13: Regnskapsprinsipper Note nr 14: Godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører Note nr 15: Revisjonshonorarer Note nr 16: Tidligere års feil Note nr 17: Finansielle anleggsmidler Regnskaper: Investeringsregnskapet pr prosjekt Investeringsregnskapet detaljert pr ansvar Driftsregnskapet per virksomhet detaljert Balanseregnskapet 2

3

4

5 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT i 1000 kr. Note Regnskap 2013 Just budsj 2013 Oppr budsj 2013 Regnskap 2012 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

6 Økonomisk oversikt investering i 1000 kr. Note Regnskap 2013 Just budsj 2013 Oppr budsj 2013 Regnskap 2012 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert

7 Anskaffelse og anvendelse av midler i 1000 kr. Regnskap 2013 Regnskap 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger

8 Økonomiske oversikter EIENDELER Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler , Andre memoriakonti , Motkonto for memoriakontiene ,

9 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Note Regnskap 2013 Just budsj 2013 Oppr budsj 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

10 REGNSKAPSSKJEMA 1B i 1000 kroner Virksomhet Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Rådmannsteam Utgifter Inntekter Sum Personal og organisasjon Utgifter Inntekter Sum Økonomi Utgifter Inntekter Sum Gjerdrum barneskole Utgifter Inntekter Sum Gjerdrum ungdomsskole Utgifter Inntekter Sum Veståsen skole Utgifter Inntekter Sum Gjerdrum barnehage Utgifter Inntekter Sum Grønlund barnehage Utgifter Inntekter Sum Kultur Utgifter Inntekter Sum Eiendomsdrift Utgifter Inntekter Sum Kommunalteknikk Utgifter Inntekter Sum Plan, oppmåling og byggesak Utgifter Inntekter Sum Institusjon Utgifter Inntekter Sum Hjemmbaserte tjenester Utgifter Inntekter Sum Funksjonshemmede Utgifter Inntekter Sum Nav Utgifter Inntekter Sum Helse og forebyggende tjenester Utgifter Inntekter Sum Finans Utgifter Inntekter Sum

11 SUS Utgifter Inntekter Sum VAR selvkosttjenester Utgifter Inntekter Sum POB Selvkosttjenester Utgifter Inntekter Sum Barnehagemyndighet Utgifter Inntekter Sum PPT Utgifter Inntekter Sum Notat: Regnskapssjema 1B er et forskriftsmessig skjema og stemmer ikke overens med Gjerdrum kommunes budsjettvedtak. I budsjettet for 2013 er det benyttet rammer på virkksomhetene som omfatter bruk og avsetning til fond som ikke framkommer i regnskapsskjema 1B. Under finans ligger premieavvik, mva for investeringer samt tilbakeførte avskrivninger. Disse er ikke ikke fordelt ut på planområdene. For å sammenligne mot budsjettvedtaket vedlegges derfor følgende tabell: Virksomh (T) Regnskap Revidert budsjett Vedtatt budsjett 2013 Beløp 2012 Rådmannsteam Nettoutgift Personal og organisasjon Nettoutgift Økonomi Nettoutgift Gjerdrum barneskole Nettoutgift Gjerdrum ungdomsskole Nettoutgift Veståsen skole Nettoutgift Gjerdrum barnehage Nettoutgift Grønlund barnehage Nettoutgift Kultur Nettoutgift Eiendomsdrift Nettoutgift Kommunalteknikk Nettoutgift Plan, oppmåling og byggesak Nettoutgift Institusjon Nettoutgift Hjemmebasertetjenester Nettoutgift Funksjonshemmede Nettoutgift Nav Nettoutgift Helse og forebyggende tjenester Nettoutgift Finans Nettoutgift Helse, mottak og utredning Nettoutgift Samfunnsutvikling, utredning og styring Nettoutgift VAR Selvkosttjenester Nettoutgift POB Selvkosttjenester Nettoutgift Barnehage myndighet Nettoutgift Pedagogisk, psykologisk tjeneste Nettoutgift

12 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet i 1000 kr. FINANSIERINGSBEHOV Note Regnskap 2013 Just budsj 2013 Oppr budsj 2013 Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

13 Regnskapsmessig merforbruk Kapittel Balansen Endring Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig udekket investering SUM Regnskapsmessig merforbruk Driftsregnskapet 2013 Investeringsregnskapet 2013 Sum Art Beløp Art Beløp Differanse Merforbruk ,31 Strykning i hht 9 - Forskrift om årsregnskap og ,92 årsberetning Rest merforbruk etter strykning ,39 13

14 Regnskapsanalyse Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Omløpsmidler Formel: = = Bør være 2 eller større Formel: = kortsiktig gjeld Mest likvide omløpsmidler kortsiktig gjeld = Bør være 1 eller større , , = = 4, = = 2, , , = , ,00 = 3, = , ,00 Soliditet Gjeldsgrad: = 1,34 Sum egenkapital Formel: = = Egenkapitalprosent Formel: = Sum eiendeler Gjeld Egenkapital , , = = 19,85 % 2012 = , ,55 = 403,83 % , , = = 17,13 % 2013 = = 483,70 % , ,00 Gjeld pr. innbygger: Netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter Totalgjeld Formel: = = Gjeld pr. innbygger Formel: = Antall innbyggere Netto driftsresultat Driftsinntekter , = = , = = 2,36 % , = = , = Egenfinansiering av investeringer = -3,01 % Formel: = Kapitalkonto Anleggsmidler , = = 8,40 % , , = = 6,71 % ,00 14

15 Pensjon KLP Note nr 1 Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Årets premieavvik Premieavvik tidligere år 0 0 Akkumulert premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjons-poster Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 5,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,87 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i %) 2,87 % Forholdstall fra Kommunal og regionaldepartementet 1,10 Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Sykepleier/till.valgt Uttaksandel pr aldresgruppe under 20 år 20% i AFP-felles Kom.pensjonsordn.: år 8% år 6% 62 år 33 % år 6% - 0,4% pr år over 25 år år 4% - 0,2% pr år over 30 år år 1% - 0,1% pr år over 45 år Over 50 år 0% Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Fellesordning Uttaksandel pr aldresgruppe under 20 år 20 % i AFP-felles Kom.pensjonsordn.: år 15% år 10 % 62 år ved aldersgrense % år 7,5% 62 år ved aldersgrense % år 5 % år 2 % Over 55 år 0 % Estimatavvik * Pensjonsmidler Pensjons-forpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) Estimatavvik fra tidligere år Korrigert Akkumulert estimatavvik

16 Pensjon SPK note nr 2 Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Årets premieavvik Premieavvik tidligere år 0 Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,35 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,87 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Under 50 år 3 % årlig frivillig avgang (turn-over) Framtidig uttak AFP (v/62 år) 50,00 % Over 50 år 0% Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjons-poster Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Estimatavvik * Pensjonsmidler Pensjons-forpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) Estimatavvik fra tidligere år Korrigert Akkumulert estimatavvik

17 NOTE nr. 3: Årsverk Tekst Antall årsverk 337,95 319,38 313,08 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 80,82 % 82,98 % 82,50 % Antall menn % andel menn 19,18 % 17,02 % 17,50 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 72,22 % 73,33 % 68,00 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 27,78 % 26,67 % 32,00 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 85,88 % 84,64 % 89,00 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 14,12 % 15,36 % 11,00 % 17

18 NOTE nr. 4: Selvkosttjenester Rentesats 2,63% Selvkostområde VANN Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 83 % 77 % 85 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Tap ved salg anleggsmiddel Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 135 % 152 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader 364 Overskudd/underskudd Selvkostandel 100 % 105 % 106 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Inndekning tidl. års merforbruk Selvkostfond pr 31/ (alle beregninger eks mva) Selvkostområde BYGGESAK Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kommunalfinansiering Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 79 % 40 % 98 % Fremførbar underskudd

19 Selvkostområde PLANSAK Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kommunalfinansiering Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader 396 Overskudd/underskudd Selvkostandel 87 % 83 % 41 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde OPPMÅLING Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kommunalfinansiering Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 83 % 24 % 30 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde FEIING Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 98 % 80 % 89 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde SLAMMTØMMING Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 248 Kalkulatoriske renteinntekter/kostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 57 % 58 % 97 % Disponering til/fra bundet selvkostfond

20 NOTE nr. : Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Anskaffelse av midler Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:775;800:895) , , , ,51 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,67 Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) S SUM(010:285;300:4 80) , , , ,91 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:4 80) , ,69 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,13 Sum anvendelse av midler , ,73 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,46 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,00 Endring i arbeidskapital V , ,46 NOTE nr. 5: Endring i arbeidskapital Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2013 Regnskap 2012 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,00 Endring aksjer og andeler , ,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner , ,00 Endring betalingsmidler , ,00 Endring omløpsmidler , ,00 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,00 Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,00 20

21 NOTE nr. 6: Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Opprinnelig Garantibeløp pr Garantien Garanti gitt til garanti utløper Bekkeberget barnehage Gjerdrum Idrettspark (selvskyldner) Brådal Golf (spillemidler) Brådal Golf (spillemidler) Brådal Golf (spillemidler) Gjerdrum kulturhus (2006 kroner) Gjerdrum kulturhus 3.byggetrinn (selvskyldner) Gjerdrum og Heni Sokn (orgel) Interkommunale sammenslutninger Roaf (kommunalbanken ) Roaf (kommunalbanken ) Roaf (kommunalbanken ) Roaf (kommunalbanken ) Roaf (Klp-kommunekreditt 52464) 3,74 % Roaf (Klp-kommunekreditt 93122) 3,74 % Roaf (kommunalbanken ) 3,74% Roaf (kommunalbanken ) 3,74% Roaf (kommunalbanken ) 3,74% DGI KLP , (6,67%) DGI Kommunalbanken (6,67%) Sum garantier Garantier for ansattes lån Antall garantier Antall garantier Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Samlet garantier ansatte 0 (Garantien utløper dersom arbeidsforholdet 0 opphører) Herav garanti for adm. sjefen Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Samlet garanti 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier

22 NOTE nr. 7: Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Regnskap 2013 Regnskap 2012 Avsetninger til fond , ,97 Bruk av avsetninger , ,51 Til avsetning senere år ,39 0,00 Netto avsetninger , ,46 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Regnskap 2013 Regnskap 2012 IB , ,00 Avsetninger driftsregnskapet 0, ,00 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet 0, ,85 UB , ,00 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Regnskap 2013 Regnskap 2012 IB , ,00 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger , ,86 UB , ,00 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Regnskap 2013 Regnskap 2012 IB , ,00 Avsetninger ,00 0,00 Bruk av avsetninger 0,00 0,00 UB , ,00 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Regnskap 2013 Regnskap 2012 IB , ,00 Avsetninger , ,59 Bruk av avsetninger 0,00 Bruk av avsetninger ,00 UB , ,00 22

23 23

24 NOTE nr. 9: Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse

25 NOTE nr. 10: Finansielle omløpsmidler (1 000 kr) Aktiva klasse Markedsverdi pr 13/ Bokført verdi Per Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Kontanter/b-innsk Sum Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Finansiell markedsrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i henhold til kommunens finansreglement. Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på 25

26 NOTE nr. 11: Oversikt investeringer 2013 i 1000 kr Tidligere Investert Tidligere Budsjett Tidligere Avvik Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2013 Avvik 2013 Totalt Investert Totalt (Udekket)/U Budsjett disponert Prosjekt nr Prosjekt navn VANN 5564 Overvåkingsanlegg - kom.tekniske anlegg Buvann utvidelse dam og vannverk Rehab Grønlund/Veståsen Fladebyledningen - rehab Sone vannmålere Hungerholt utvidelse av nettet Myragutua Utskifting ledningsnett Vann Askdammene Bil teknisk drift SUM VANN AVLØP 5561 Kjærstadsletta MIRA Hellen til RA Hungerholt utvidelse av nettet Myragutua Fellesransenalegg FSG Avløp Solheim-Ask Saneringsplan VA VA anlegg g/s veg Ask-Bråtesletta SUM AVLØP VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK 5566 Skilting Samferdsel/trafikksikkerhestplan Aksjon skoleveg Grunnerverv gang/sykkelveg Kløftavegen Grunnervern gang/sykkel Myragutua SUM VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK ADMINISTRASJON 5149 Kvalitetssystem Grunnerverv gang/sykkelveg Kløftavegen stik Elbiler IT-Plan Orgel SUM ADMINISTRASJON EIENDOM 5258 Sprinkling bo & behandling Bøndernes Hus Riving II Oppgradering kommunal bygg Sykehjemsplasser Handlingsplan Veståsen skole gjerde Veståsen skole utbedring Flyktninge bolig Flyktninge bolig - Nystulia Nye Gjerdrum Barnehage Grønlund frimområde Gangbro Lysdammen Tilgjengelighet Bo og behandling Varmepumper Gjerdrum Barneskole Ombygging Branntekniske tiltak Ombygging NAV-kontor Utrede forurenset grunn Hellen fyllplass Kjølerom Grønlund Bhg Arbeidsplasser Grønlund Bhg Utelekeplass Grønlund Bhg Nye Gjerdrum barneskole Svømmehall Nye Gjerdrum barneskole SUM EIENDOM Sum Investeringer i anleggmidler

27 NOTE NR 12: Organisering av kommunens virksomhet (GKRS-bestemt note nr. 2. Administrativ organisering pr Rådmannsteam Kommuneoverlege Barnehageadministrasjon PPT Økonomi Personal- og organisasjon Samfunnsutvikling, Mottak og utredning e d y g e n b re fo g o e lse H V A N m je S y k e h e e d m e sh n k sjo n F u r n e ste tje rte se a e b m je H rift sd o m d n E ie k ik k n a lte n u m K o k y g e sa b g o g å lin p m n, o la P r ltu u K le o e sk a rn b m ru rd je G le o sk m g d o u n m ru rd je G le o sk n se e stå V a g e e h a rn b m ru rd je G a g e e h a rn b d n lu n rø G Gjerdrumkommuneer organisertetterento-nivåmodell.dennemodellentilsier at deter hovedsakeligto formelle administrativebeslutningsnivåeri organisasjonen,rådmannsnivået og virksomhetsledernivået.det øverstenivåetbestårav rådmannsteamet, dvs. rådmannen,to kommunalsjefer,lederfor økonomi,lederfor personalog organisasjonog lederfor samfunnsutvikling,utredningog styring. Utad i organisasjonenskal dissepersoneneframstå somett beslutningsnivå.det andrenivåetbestårav virksomhetslederne.det er likevel slik at enkeltevirksomhetslederehar delegertmyndighetog ansvartil andrei sinevirksomheter,for eksempelfagledere. 1. Tjenestersomløsesi egneselskaper/foretak: a. Oppgaverlagt til interkommunaltsamarbeid: Legevakt Miljørettet helsevern Landbrukskontor Kommuneoverlege 27

28 28

29 Selvkostberegninger Årsregnskap Gjerdrum Kommune 2013 NOTE nr. 13 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. 29

30 anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsregnskap Gjerdrum Kommune 2013 Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 30

31 NOTE nr. 14 Godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører Tekst Regnskapsåret Forrige år Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører (90 %) inkludert pensjonsavtale Alternative tilleggsopplysninger: Det er ikke inngått etterlønnsavtale med administrasjonssjefen. Lønn til ordfører er oppgitt lønn for 100 % stilling. NOTE nr. 15 Revisjonshonorarer Tekst Regnskapsåret Forrige år Honorar for regnskapsrevisjon Gjerdrum kommune Varslingstjeneste Honorar for regnskapsrevisjon Gjerdrum og Heni Sokn Etablering av Romerike Revisjon IKS Varslingstjeneste

32 NOTE nr. 16 Endring av prinsipper, estimater og tidligere års feil (KRS (F) nr 5) Hovedoppgaven for regnskapet er å gi relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens resultat, finansielle stilling og utvikling. Sentrale funksjoner er dermed registrering, bearbeiding, verdivurdering og måling, samt presentasjon av økonomiske data. Disse forhold påvirkes av eventuelle endringer i regnskapsprinsipper, estimater og korrigeringer av tidligere års feil. Regnskapsprinsippendringer Regnskapsprinsipper er retningslinjer for periodisering og måling av regnskapsposter. Regnskapsprinsippene skal være konsistente over tid, men endringer i lover, forskrifter eller god kommunal regnskapsskikk, kan medføre at regnskapsprinsippene må endres. Endringer i regnskapsprinsipper har derfor karakter av å være uvanlige hendelser. I kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 7 jf. 8, er det listet opp en rekke grunnleggende regnskapsprinsipper. I merknader til 7 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, er det angitt at spesifikke endringer i praktiseringen av anordningsprinsippet, skal regnskapsføres direkte mot egenkapitalen (ny post: endringer regnskapsprinsipper). KRS (F) nr 5 anbefaler at virkningen av endringer i regnskapsprinsipper regnskapsføres direkte mot egenkapitalen, på egne konti for «endringer i regnskapsprinsipper» som ikke kommer i konflikt med grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet. Det må skilles mellom egenkapitalkonti som påvirker arbeidskapitalen og egenkapitalkonti som påvirker kapitalkonto slik at det i balansen kan etterkontrolleres at de grunnleggende sammenhengene stemmer. Virkningen av prinsippendringen innarbeides i inngående balanse for det aktuelle året endringen skal gjennomføres for. Det settes ikke krav til å omarbeide oppstillinger som omfatter tidligere år for sammenligninger. Etter forskrift om årsregnskap og årsberetning 13-4 skal den regnskapsmessige håndteringen av årets premieavvik enten skje ved føring av premieavviket i sin helhet i påfølgende regnskapsår, eller ved fordeling over de femten påfølgende regnskapsår. Det presiseres at endringen i håndteringen av årets premieavvik ikke skal regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Virkningen av endring i regnskapsprinsipp skal opplyses i note til regnskapet. Regnskapsestimater Regnskapsestimater er anslag på størrelser som har betydning for periodisering og verdivurdering og måling som for eksempel avskrivningstid for varige driftsmidler. Estimatendringer skiller seg fra feil i tidligere årsregnskap og prinsippendringer ved at de revurderes som en naturlig del av aktiviteten ved produksjon av regnskaper. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner har i 7 følgende bestemmelse om estimater: «I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år.» Dette innebærer at det skal utarbeides anslag for poster som har betydning for periodisering, verdivurdering og måling. Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig. Estimatene må revurderes regelmessig enten som følge av endringer i forutsetningene som estimatene bygger på, ny informasjon, større erfaring eller nye hendelser. 32

33 Regnskapsestimater påvirker periodisering, verdivurdering og måling. I forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, er det lagt opp til at anslag er en naturlig del av regnskapsavleggelsen, dvs. bærer ikke preg av å være av ekstraordinær karakter. Dette innebærer at estimater må revurderes regelmessig som følge av endringer i forutsetninger, informasjon, erfaring eller begivenheter. Endring i estimater inngår dermed i regnskapet den perioden hvor endringen gjennomføres, som vanlige transaksjoner i drifts-, investerings- eller balanseregnskapet. Ved usikkerhet benyttes beste estimat som følge av den informasjon som er tilgjengelig ved regnskapsavleggelsen. Korrigering av tidligere års feil Korrigering av tidligere års feil innebærer at det er oppdaget feil i regnskapet i ettertid som gjelder tidligere perioder, som må korrigeres. Ofte gjelder dette feil bruk av regnskapsprinsipper, feilførte transaksjoner, feil i beregninger, feilvurderinger mv. I kommunelovens 46 og48 er det satt krav til hhv. budsjettbalanse og inndekning av tidligere års regnskapsunderskudd. Disse bestemmelsene legger føringer på hvordan tidligere års feil kan håndteres. I regnskapsloven korrigeres tidligere års feil, så fremt disse er vesentlige, direkte mot egenkapitalen. Feil som ikke er vesentlige resultatføres. For kommunene vil korrigering av tidligere års feil direkte mot egenkapitalen kunne undergrave balansekravet og inndekning av tidligere års underskudd. Av den grunn anbefales ikke denne løsningen. Det anbefales at korrigering av tidligere års feil gjennomføres i drifts-, investerings- eller balanseregnskapet som vanlige transaksjoner. Korrigering direkte mot egenkapitalen tillates ikke. I den grad korreksjon av tidligere års feil er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat eller stilling, innarbeides dette i note til regnskapet. Virkningen av endringer i regnskapsprinsipper regnskapsføres direkte mot egenkapitalen på egne konti for «endringer i regnskapsprinsipper», som ikke kommer i konflikt med grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet. Virkningen av prinsippendringen innarbeides i inngående balanse for det aktuelle året endringen skal gjennomføres for. Det settes ikke krav til å omarbeide oppstillinger som omfatter tidligere år for sammenligninger. Korrigering av tidligere års feil gjennomføres i drifts, investerings- eller balanseregnskapet som vanlige transaksjoner. Endring i estimater inngår i regnskapet den perioden hvor endringen gjennomføres, som vanlige transaksjoner i drifts-, investerings- eller balanseregnskapet. Ved usikkerhet benyttes beste estimat som følge av den informasjon som er tilgjengelig ved regnskapsavleggelsen. Krav til noter: Det skal utarbeides noter ved endring i regnskapsprinsipp og vesentlige estimatendringer. Det samme gjelder dersom korreksjon av tidligere års feil er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat eller stilling. Eksempel: Kommuner som etter regnskapsforskriftens 13-4 nr 1 og 2 har valgt 15 års fordeling av inntekts-eller utgiftsføring av premieavvik og senere ønsker å gjøre dette hvert år, endrer prinsipp for føring av premieavvik. I henhold til KRS (F) nr 5 skal dette ikke føres som prinsippendring mot egenkapitalen men opplyses i note. 33

34 NOTE nr. 17 Finansielle anleggsmidler (alle tall i hele kr) Selskapets navn Investert beløp Endring fra forrige år Markeds verdi Eierandel Stemmeandel Egenkapitalinnskudd KLP Biblioteksentralen andeler 1 st pr 50 andeler Gjerdrum kulturhus BA % Gjerdrum idrettspark BA % Mjølkerampa A/S aksjer 100 % Gjerdrum grunneierlag andeler Norasonde A/S aksjer Eierandeler Mira IKS % 15 % Romerike Revisjon IKS Forklaringer: Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen. Endringer fra forrige år viser økning eller reduksjon i investeringen som følge av kjøp, salg eller nedskrivning av verdien som følge av varig verdireduksjon. Når dette skjer er forholdet ytterligere forklart nedenfor. Klp`s egenkapitalinnskudd er innbetalt med kr Markedsverdi er ført opp for aksjer og andeler der det er stillet pris for aksjen i markedet. Eierandel viser kommunens eierandel i selskapet. Stemmeandel skal tilsvare eierandel, dersom det er forskjell fra eierandel vil forskjellen representere stemmerettsløse B-aksjer. Pliktig tillegg ved vesentlige endringer: Dersom kolonnene for investert beløp/endring fra forrige år og eierandel er vesentlig endret i løpet av regnskapsåret skal det forklares særskilt. Dersom det har vært endring i et selskaps struktur, for eksempel virksomhetsområder, fusjon, fisjon eller forhold knyttet til datterselskaper skal dette forklares hvis endringen er vesentlig. 34