Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Oppvekst- og omsorgsutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Rådmann innleder først om budsjettet for 2015.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/14 RS 42/14 RS 43/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Tildeling fra Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord- Norge Innvilget tilskudd til "Aktivitetssenter i Dyrøy" over statsbudsjettet 2014 kapittel 761,post / /257 RS 44/14 Oppsummering møte i Politirådet /130 RS 45/14 Vedr. årsmøteprotokoll videreføring av stipend 2012/470 RS 46/14 Møte i arbeidsgruppe referat 2013/132 RS 47/14 RS 48/14 Prosjekst renovering omsorgssentret og prosjekt bofellesskap (Dyrøy boligstiftelse) Prosjekt renovering omsorgssentret og prosjekt bofellesskap 2013/ /132 RS 49/14 Høring- veileder i sykehjemsmedisin 2012/191 Saker til behandling PS 28/14 Høringsutkast, Kulturplan /423 Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder

4 Sakertilbehandling

5 PS27/14Referatsaker

6 Dyrøy kommune v/marit Alvig Espenes Tromsø, 5. november 2014 Tildeling fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Vi viser til deres søknad datert 14. oktober Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har gleden av å meddele at vi har tildelt kroner til datateknologi, konsert og historiekveld som trivselstiltak for eldre. Tildelingen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres og dokumenteres fullfinansiert i henhold til søknadens beskrivelser. Hvis prosjektet ikke kan dokumenteres fullfinansiert innen det har gått 2 år, vil gavetildelingen bortfalle. Vi ber om en konkret tilbakemelding om prosjektene, spesielt om kurset i datateknologi og hvor mange deltakere som gjennomførte kurset. Tildelingen ble vedtatt av styret i Sparebankstiftelsen SNN den 4. november I forbindelse med utbetaling av ovennevnte tildeling, ber vi om at vi får tilsendt sluttrapport for gjennomføring av prosjektet med endelig regnskap på e-post til: rsb@snnstiftelsene.no Vi ønsker lykke til! Med vennlig hilsen Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Hans Olav Karde Forretningsfører Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Org. nr Boks 10, 9251 Tromsø

7 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\71512_fix.html Page 1 of Kan dere legge denne inn i ephorte, send kopi til Arne Ivar, Eldrerådet (H. Lyngedal) og pensjonistforeninga (Hartvig H.). Mvh Marit A E Fra: Rigmor Schjelderup Berntsen [mailto:rsb@snnstiftelsene.no] Sendt: 6. november :10 Til: Marit Alvig Espenes Emne: Sparebankstiftelsen SNN - tildeling av gave Dyrøy kommune Hei Styret i Sparebankstiftelsen SNN har på sitt styremøte 4.november behandlet søknader til gavefondet. Her er vedtaket på din søknad (se vedlegg). Lykke til! Med vennlig hilsen for SpareBank 1 Nord-Norges stiftelser Rigmor Schjelderup Berntsen kontorleder tel

8

9

10

11

12

13

14

15

16 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\70821_fix.html Page 1 of Ref formannskap + OpOm Ørjan Fra: Ann Kristin Trondsen [mailto:annkristin.trondsen@sorreisa.kommune.no] Sendt: 10. oktober :55 Til: Arnold Nilsen; Randi Lillegård; Ørjan Higraff; Paul Dahlø Emne: Oppsummering møte i Politirådet Takk for et hyggelig og informativt møte! Det er alltid nyttig og lærerikt med et slikt møtepunkt. Nedenfor en kort oppsummering av de viktigste punktene vi snakket om i møtet i dag som ble holdt på kommunehuset i Sørreisa. Politirådet, 10.oktober 2014 Tilstede: lensmann Arnold Nilsen, ordfører Randi Lillegård, ordfører Paul Dahlø, rådmann Ørjan Higraff, rådmann Ann Kristin Trondsen Kort oppsummering fra møtet 1. Politianalysen Nilsen orienterte om hva ulike modeller vil bety for regionen. Det pågår en spennende prosess på dette området. 2. Politiets forebyggende arbeid Har nå satt av en ressurs til dette arbeidet, og bruker denne aktivt og systematisk opp mot de 43 skoler og barnehager i regionen etter nærmere oppsatt plan. Planen er utarbeidet i samarbeid med aktuelle enheter. Nye steg: Samarbeid med helsesøstrene i kommunen, aktuelt tema er seksualitet og rus. Vil ta kontakt med helsesøstrene i kommunene ang. dette. Ser økende utfordringer knyttet til unge jenters psykiske helse. Konfliktrådet brukes aktivt i fht å endre atferd - som alternativ til anmeldelse og sak i saker med unge involvert. 3. Statusoppdatering kriminalitet Nedgang på 15% i år sammenlignet med i fjor. Lensmannen beskriver en situasjon der kriminaliteten er redusert parallelt med at folketallet har gått opp. Mange ting går utrolig mye bedre enn før! "Trangen" til å bryte samfunnets normer, bryte straffeloven, er i langt mindre grad til stede. Oppdagelsen av vold i nære relasjoner øker. Politiet satser stort på dette nå og framover, er et meget

17 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\70821_fix.html Page 2 of viktig område å følge opp med tanke på de skader som barn påføres. Lensmannen peker på varslingsplikten alle har til barnevernet når de har mistanke om at barn er involvert i vold eller tilsvarende. En del grupper (leger, barnehage, skole) varsler fortsatt i for liten grad. Politiet gjør systematisk risikovurdering ved tilkalling til voldshendelser i nære relasjoner, å vurdere risikoen for eskalering, gjentakelse. Hensikten er å hindre/forebygge alvorlig vold, drap. (SARA). Narkotikasaken er stabil. Et tydelig og til dels tungt miljø i Sørreisa (10-15 aktive, tunge brukere), og også i Dyrøy. I fht unge - de klarer seg godt, rekrutteres ikke til dette miljøet. Nesten ikke vinningskriminalitet. Vold i offentlig rom - betydelig bedring siste år. Patruljene har faste turer og klart fokus på å forhindre/forebygge vold og uheldige episoder. Ca 200 straffesaker i Sørreisa og Dyrøy under et normal år. I år ca saker (anmeldte forhold) - så det ligger an til et godt år. 4. Kriseplan og kriseledelse Politiet deltar gjerne i møter med kommunen når ulike planer som kriseplan, ruspolitisk plan etc revideres/utarbeides. Politiet leder redningsarbeidet ved katastrofer. 5. Eventuelt a. Navn på politidistrikt: Finnsnes politidistrikt er (fortsatt)foreslått fra Sørreisa og Dyrøy. b. Politiet vil ha stort fokus på gjengkriminalitet (MC) framover og setter av egne ressurser for 2015 til dette. c. Ca 400 namssaker siste år. Berører ca personer. d. Politiet ønsker invitasjon til ledermøter for skole og barnehage der tema "skolemassakrer" tas opp. 6. Neste møte i politirådet: Dyrøy kommune innkaller, ca april 2015.

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Prosjekt renovering omsorgssentret og prosjekt bofellesskap (Dyrøy boligstiftelse)- referat fra arbeidsmøte den , kl Tilstede/arbeidsgruppa: Tove, Gøril, Heddy. Forfall: Siv, Otto Andre: Ørjan. Geir deltok ikke (sykdom). 1. Rådmannen viser til innkalling, og kommunestyrets behandling og vedtak i saken. Ble gjennomgått. Styret boligstiftelsen har vedtatt å godkjenne prosjektet. 2. Prosjektet avhenger av finansiering budsjett/økonomiplan Foreløpig budsjett viser at det er avsatt 3.7 Mill kroner til nytt tak(3.2 mill. kroner) og prosjektering/planlegging (0,5 Mill kroner) i Mill kroner er avsatt i Begge prosjektene vurderes samlet. Kommunen påtar seg alle prosjektkostnadene(inklusiv prosjekt boligstiftelsen). 4. Arbeidsgruppa ledes av enhetsleder. 5. Husbanken (Bøe) og Arkitekt (Hamre) innkalles etter behov (når vi har noe konkret og presentere) 6. Geir har kontakt med Arkitekt og Husbanken. 7. Det skal skrives referat fra arbeidsmøtene (ansvarlig enhetsleder). 8. Prosessen internt gjennomføres ved at det opprettes to små grupper som jobber hhv med omsorgssentret og bofellesskap. Befaring/besøk til andre kommuner avklares. 9. Arbeidsgruppa skal ha utarbeides rom og funksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader innen utgangen av februar Deretter politisk behandling i OpOm og kommunestyret, samt styret Boligstiftelsen. 11. Prosjektet bør sendes ut på anbud før ferien 2015(medio juni). Tar forbehold om kommunestyrets vedtak. Informasjon om prosjektet og arbeidsgruppa sitt arbeid må fortløpende informeres til politiske utvalg og styret Boligstiftelsen. Referatet sendes til arbeidsgruppa sine medlemmer, ref. OpOm, formannskapet og styret boligstiftelsen. Referat Ørjan Higraff

30 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\71011_fix.html Page 1 of Hei Her kommer referat fra første møte i arbeidsgruppa. Det må tas kopi av referatet til Heddy og Gøril. Viktig at medlemmene får aktuelle dokumenter. Ref OpOm, formannskap og styret boligstiftelsen. Ørjan Higraff

31 VS: Prosjekst renovering omsorgssentret og prosjekt bofellesskap (Dyrøy boligstiftelse) file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\70829_fix.html Page 1 of Ref OpOm -----Opprinnelig avtale----- Fra: Ørjan Higraff Sendt: 10. oktober :10 Til: Tove Utmo; Siv Irene Larsen (sivirenelarsen@gmail.com); Geir Fjellberg; otto.skogheim@hotmail.com Emne: Prosjekst renovering omsorgssentret og prosjekt bofellesskap (Dyrøy boligstiftelse) Når: 20. oktober :00-14:00 (UTC+01:00) Amsterdam, Berlin, Bern, Oslo, Roma, Wien. Hvor: Møterom 1 Hei Viser til vedtak i kommunestyre og Dyrøy boligstiftelse. For å jobbe fram et rom og funksjonsprogram er følgende arbeidsgruppe nedsatt; Enhetsleder Tove Utmo, leder Siv Larsen, PLO rehabilitering Gøril Olsen, PLO Sør Heddy Guttormsen, PLO TPU Otto Skogheim, kommunalt råd for funksjonshemmede Dyrøy/Sørreisa) Det innkalles nå til første møte den , kl Håper det passer for alle. Da Gøril og Heddy ikke har e-postadresse bes enhetsleder videresende denne e-posten til dem. Enhetsleder teknisk deltar på dette første møte. Aktuelle dokumenter sendes i eget brev. Ørjan

32 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\70827_fix.html Page 1 of Hei Viser til innkalling Her kommer aktuelle dokumenter. REF OpOm Ørjan

33

34

35

36 Innledning: Den økende terskelen for å få sykehjemsplass har ført til at beboerne her er sykere og skrøpeligere enn før. Hver beboer har i snitt 5 6 aktive diagnoser med behov for oppfølging og behandling. Om lag 80 % har mental svikt, og demenssykdommer, depresjon og polyfarmasi er svært utbredt 1). Det er derfor behov for å øke fokuset på helsehjelp til sykehjemsbeboere. Det er helsepersonell i sykehjem som er de nærmeste til å sørge for at pasienten får riktig helsehjelp til rett tid. Legen skal ikke lengre bare komme på tilsyn, men utgjøre en del av sykehjemmets faglige team. I tillegg til å ha et særskilt ansvar for kliniske vurderinger av beboerne og medisinske rutiner ved sykehjemmet, er sykehjemslegen også faglig ansvarlig ved sykdomsforløp og ved tap av samtykkekompetanse, samt medisinsk rådgiver for sykehjemmets leder. Sykehjemslegen er alene om dette ansvaret i sykehjemmet og er derfor helt avhengig av annet tilstedeværende og dyktig helsepersonell som han/hun kan diskutere faglige problemstillinger med. Denne rutinen skal bidra til at tjenestetilbudet på de ulike sykehjem i vår region skal være mest mulig lik, uavhengig av bosted/kommune. Målet er at pasientene skal få best mulig helsehjelp også når de blir så syke og skrøpelige at de ikke lenger kan bo hjemme. Dette er i tråd med st.mld nr 47, Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Følgende rutinebeskrivelser er med: Innkomst og mottak Tiltaksplan / Medisinsk behandlingsplan Årskontroll Ernæring Akutt syke eldre Rutiner ved terminal pleie i sykehjem Anbefalinger: Norm for legetilsyn: Det ble i 2007 innført krav til kommunene om å sette lokale normer for legetilsyn, men slike normer er flere steder verken vedtatt eller gjennomført. Legeforeningen har kommet med et forslag til legebemanning ved ulike typer sykehjemsplasser. Dette har vi valgt som utgangspunkt for legetilsyn ved våre sykehjem: 1 uketime per 3 langtidsplasser, dvs. 1 lege for 90 pasienter 1,5 uketimer per korttidsplass for opphold av 3 4 ukers varighet, dvs. 1 lege for 20 pasienter 3 uketimer per 1 rehabiliteringsplass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold, dvs. 1 lege for 10 pasienter 1 uketime per 2 plasser i spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer, dvs. 1 lege for 60 pasienter 5 uketimer per plass spesielt beregnet for palliativ behandling og/eller terminalomsorg, dvs. 1 lege for 6 pasienter

37 Videre bør om lag 40% av tilsynslegens arbeidstid være ubundet. Ubundet tid er godtgjøring av telefontilgjengelighet innafor vanlig arbeidstid samt tid til fordypning/fagutvikling og administrasjon av arbeidet på sykehjemmet. Behovet for tilsyn ved det enkelte sykehjem kan variere avhengig av pasientpopulasjon og lignende. Det skal da begrunnes hvorfor man har valgt å avvike fra anbefalt norm. Hvilke helsetjenester skal beboere ha tilgang til på sykehjemmet: 1)Prøver: Hemoglobin CRP INR Blodsukker Taking og sending av blodprøver for sending til eksternt laboratorium Urinundersøkelse med stix, eventuelt mikroskopi Taking og sending av prøver til mikrobiologiske undersøkelse (urin, avføring, puss, sårsekret, halsutstryk, ekspektorat, blodkultur) Det anbefales at alle sykehjem har medlemskap i NOKLUS med tanke på kvalitetssikring. Dersom sykehjemmet ikke er medlem av NOKLUS anbefaler vi ikke noen form for prøvetaking på sykehjem/ av sykehjemspersonalet. Per februar 2012 er ca. 93 % av sykehjemmene (835 av ca. 900 sykehjem) medlem av NOKLUS. Nesten alle fastleger deltar også i NOKLUS (99 %).

38 Medisinsk utstyrsliste Legen bør ha tilgang på eget kontor/ undersøkelsesrom med følgende minimums utstyr, se listen. Kommunen supplerer listen selv utfra pasientgruppens behov. Dersom sykehjemmet ligger i nær tilknytning til annet legekontor kan en del av utstyret betjenes derfra. Dette gjelder spesielt for små sykehjem og små kommuner. På hver avdeling: På hvert legekontor: Stetoskop Blodtrykksmåler Otoskop Lykt Reflekshammer Målebånd Blodsukkerapparat Tungespatler Eksplorasjonskrem Pulsoksymeter PEF måler Oftalmoskop Tonometer Blærescanner? (evt på hvert sykehjem) Utstyr til øreskylling, cerrumenhaker EKG apparat Utstyr til småkirurgi Utstyr til gynekologiske undersøkelser

39 1.Innkomst og mottak Formål Kvalitetssikre praksis for innkomst. Bidra til at beboer/pasienten opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til innkomst og mottak på sykehjem. Sikre at alle opplysninger dokumenteres i journalen Omfang Prosedyren gjelder ved innkomst og mottak i sykehjem Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at prosedyren er oppdatert og implementert Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren følges i avdelingen og at oppgavene utføres i samsvar med prosedyren Forberedelser Sykepleier/ Primærkontakt Undersøkelse: Kopi av vedtak med saksutredning Utført dato Alle medisiner tilgjengelig Evt samtale med pasient/pårørende 1.5 Innkomst Sykepleier/Primærkontakt Undersøkelse Resultat Dato IPLOS Kartlegge: Familie/sosialt Tidligere sykdommer Faste medisiner CAVE/Allergi Sanser: Hørsel og syn Innhente journal fra fastlege/ evt andre. NB!! Husk samtykke fra pasienten/pårørende ADL funksjonsnivå gangfunksjon/forflytning personlig hygiene hudstatus tannstatus toalettsituasjon, kontinens

40 hva kan du selv utføre og hva har du behov av hjelp behov for tilrettelegging behov for hjelpemidler Ernæring (jf. prosedyre ernæring) kartlegge ernæringsstatus, vekt kost/diett måltidsrytme, vaner matlyst behov for tilrettelegging/hjelpemidler Innkomstrutiner før legeundersøkelse: BT/P Rutineblodprøver/evt tilleggsprøver Høyde / Vekt MMSE dersom det ikke er gjort siste året Fallvurdering Sjekke med pasient / pårørende om de ønsker innkomstsamtale og sette opp tid for det. (samtale sammen med legen) Sykehjemslege Undersøkelse Resultat Dato Gjennomgang journal Klinisk undersøkelse som ved årskontroll Vurdere blodprøver Dokumentere årskontroll i profil etter egen mal Vurdere behov for annen kartlegging Cornells depresjonsskala Geriatrisk depresjonsscore (GDS) Annet

41 Sykepleier sammen med sykehjemslege Undersøkelse Resultat Dato Gjennomgang av resultater fra de overnevnte undersøkelser Legemiddelgjennomgang etter prosedyrer Samtale med pasient og / eller pårørende om behandlingsintensitet ved alvorlig sykdom. OBS: Ved manglende samtykkekompetanse må det iverksettes tiltak i forhold til dette (verge osv) Lage tiltaksplan ut fra overnevnte og sørge for at eventuelle tiltak gjennomføres

42 2. Tiltaksplan/ Medisinsk behandlingsplan Formål: Kvalitetssikre rutiner for kartlegging, utarbeidelse og evaluering av dokumentasjon i tiltaksplanen til beboer/pasient i sykehjem Omfang: Beboere/pasienter med vedtak om korttid eller langtidsopphold i sykehjem Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at prosedyren er oppdatert Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren følges i avdelingen. Pasientansvarlig sykepleier/vernepleier har ansvar for dokumentasjon og kvalitetssikre behandling i henhold til tiltaksplan. Primær/sekundærkontakt har ansvar for praktisk oppfølging av tiltaksplan samt daglig dokumentasjon Tilsynslege har ansvar for at tiltaksplan oppdateres ved endringer i pasientens helsetilstand samt ved årskontroll Tiltaksplanen skal inneholde: Tiltak utfra medisinsk diagnose / Medisinsk behandlingsplan Behandlingsintensitet ved kronisk og akutt sykdom. Beskrivelse av konkrete behov for tilrettelegging og bistand i forhold til personlig hygiene med utgangspunkt i beboerens/pasientens ressurser. Beskrivelse av behov for støttefunksjoner ved forflytning, for eksempel ganghjelpemidler, rullestol. Oppdatert kartlegging av ernæringsstatus og tiltak basert på denne. Jf. prosedyren Ernæring Plan for helseoppfølging. o oppfølging av fysioterapeut ved behov. o oppfølging av ergoterapeut ved behov. o tannstatus og behandling etter gjeldende prosedyrer/avtaler med tannhelsetjenesten o fotpleie ved behov Begrunnelse for vurdering av samtykkekompetanse. Ved manglende samtykkekompetanse gjelder følgende: o konkrete tillitskapende tiltak. jf. Pasientrettighetsloven kapittel 4A o eventuelt vedtaksformulering. jf. Pasientrettighetsloven Kapittel 4A o Vurdere behov for individuell plan, IP. o Kontinuerlig evaluering.

43 Spesielt i forhold til samtykkekompetanse: Dette kan være situasjonsbestemt og variere fra time til time og i forhold til hvilke beslutninger som tas. Man må derfor vurdere samtykkekompetanse konkret i forhold til hvilken beslutning som skal tas. Det finnes enkle hjelpemidler for å vurdere samtykkekompetanse. ( Etchell E. Aid to capacity evaluation (ACE): hjelpemiddel til vurdering av beslutningskompetanse) Samtykkekompetanse forutsetter at pasienten med rimelig sikkerhet evner å forstå sin situasjon og uttrykke sin egentlige vilje.

44 3. Årskontroll 3.1. Formål Sikre at beboer følges opp med årskontroll Omfang Beboere med vedtak om langtidsplass på sykehjem Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at prosedyren er oppdatert Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren blir fulgt Sykehjemslege har ansvar for gjennomføring i samarbeid med andre fagpersoner i avdelingen. ÅRSKONTROLL FORBEREDELSE: Ansvar Oppgaver Dato/sign Primærkontakt klargjøre for beboeren hva årskontrollen omfatter avtale tidspunkt med dem som skal medvirke avklare om beboer ønsker medvirkning fra pårørende. nærmeste pårørende informeres der beboer ikke har samtykkekompetanse Primærkontakt sørger for at beboeren veies, og at det tas urinstix og blodtrykk/puls. sjekke/kartlegge ernæringsstatus jf prosedyre Ernæring sørge for at avtalte prøver og undersøkelser foreligger, for eksempel: - ADL-vurdering - Screening på falltendens - Mini-mental status (MMS) - Geriatrisk depresjonsscore (GDS) (ved behov) - Cornells depresjonsskala (ved behov) - Blodprøver (rutineprøver pluss de legen bestiller i tillegg) innhente statusrapport fra involverte faggrupper.

45 Lege (1-2 uker før) o rekvirere relevante blodprøver utover de som ligger i rutineblodprøver. Som PSA, medikamentspeil o.l. o gjennomgå beboerens journal og skaffer seg oversikt over sykehistorie fra det siste året ÅRSKONTROLL GJENNOMFØRING Ansvar Oppgaver Dato/sign Lege samtale med beboeren om dennes opplevelse av den medisinske behandlingen, tanker om egen helse og justering av mål og tiltak i behandlingsplanen klinisk undersøkelse av beboeren: o blodtrykk og puls (gjort av sykepleier i forkant) o auskultasjon av hjerte og lunger, palpasjon av mammae, abdomen, lymfeknuter, se etter ødemer. o orienterende nevrologisk undersøkelse. o gangfunksjon. o tannstatus. o otoskopi. o syn, eventuelt tonometri/rød refleks Lege og primærkontakt. Pluss eventuelt andre fagpersoner (farmasøyt o.l) Legemiddelgjennomgang- ved behov se på prosedyre for legemiddelgjennomgang ved LØKTA. Vurdere: o seponeringer o riktig dose o interaksjoner? Jf o underbehandlede plager/sykdommer, obs smerter o - cave opplysninger

46 ÅRSKONTROLL OPPFØLGING Ansvarlig Oppgaver Dato/sign Lege, beboer, pasientansvarlig sykepleier, primærkontakt, andre aktuelle fagpersoner gjennomgang av innsamlede data og funn i forhold til: - kroniske sykdommer. - uavklarte/nyoppståtte tilstander. - endringer i forhold til siste kontroll/innkomst. - syn, hørsel, ernæring, adferd, aktivitetsnivå, oppdatere behandlingsplan, justere behandlingsmål og tiltak (del av tiltaksplan) oppdatere tiltaksplan, justere mål og tiltak

47 4. Ernæring Formål Sikre at beboere/pasienter får dekket sine ernæringsbehov Omfang Prosedyren gjelder alle beboere/pasienter Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at prosedyren er oppdatert Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren blir fulgt opp Sykepleier er ansvarlig for kartlegging, utarbeidelse av plan og evaluering Helsepersonell er ansvarlig for å følge tiltaksplanen/pleieplanen, og rapportere på tiltakene Beskrivelse Kartlegging Enæringsstatus og risiko for underernæring kartlegges ved innkomst og ved årskontroll. Vi har valgt Mini Nutritional Assessment, MNA-skjema. (vedlegg 1) Skal i tillegg vurderes ved behov / dersom endringer i pasientens helse. Månedlig veiing ved mistanke om ernæringssvikt. Underernærte pasienter veies oftere. Øvrige veies jevnlig, intervall bestemmes individuelt Beboere/pasienter tilbys Tilstrekkelig næring og væske i forhold til det fysiologiske behov Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i forhold til mat Tilpasset hjelp ved måltider Nok tid og ro til å spise 4 hovedmåltider pr dag, samt mellommåltider etter ønske/behov Oversikt ukemeny skal være tilgjengelig Ernæringsplan Ved risiko/fare for underernæring utarbeides ernæringsplan. Planen inneholder: kartlegging av mulige årsaker, jf Sjekkliste ernæring kostregistrering, ( jf vedlegg 2 Kostregistrering) beregning av energi- og væskebehov, (jf vedlegg 3 Veileder for beregning av energi-, protein- og væskebehov) individuelle tiltak i tråd med ernæringstrappen( jf vedlegg 4 Veileder for dokumentasjon av ernæringsarbeid i sykehjem) ønskekost Uønsket nattfaste skal ikke overskride 11 timer

48 Sjekkliste ernæring kartlegging Ansvar Oppgaver Dato/S ign Ansvarlig sykepleier Kartlegging av ernæringsstatus og risiko for underernæring. Samtale hvordan opplever beboer/pasient sin situasjon i forhold til ernæring ønsker og vaner knyttet til ernæring og måltider allergier, dietter eller andre hensyn som skal tas Ansvarlig sykepleier Kartlegging av ernæringsstatus og risiko for underernæring. Screening: Gjennomføres ved: første gangs innleggelse i sykehjem årskontroll. Jf prosedyre: Årskontroll når endringer i beboers situasjon tilsier det, for eksempel vekttap, forverring av sykdomstilstand, endring i forhold til matlyst. individuelle hensyn skal alltid tas Anbefalt skjema: MNA - Mini Nutritional Assessment Kartleggingen dokumenteres i beboer/pasientens tiltaksplan. Sjekkliste ernæring Oppfølging Ansvarlig sykepleier Primærkontakt Dersom kartlegging viser underernæring eller fare/risiko for underernæring kartlegges forhold som innvirker på ernæringsstatus, som apetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgvansker, evne til å spise selv, kompliserende sykdomstilstander, medisiner og annet. utarbeides ernæringsplan Ernæringsplanen har tverrfaglig tilnærming og inneholder: o kostregistrering pr døgn o kartlegging av årsaksforhold o beregning av energi- og væskebehov o konkrete mål på næringsinntak o Individuelt tilpassede tiltak i tråd med ernæringstrappen o Frekvens for vektkontroll

49 Ansvarlig sykepleier Primærkontakt Rutiner for måltider: Det tilbys 4 faste hovedmåltid pr døgn. Det tilbys minst ett mellommåltid. Det er tilgang på mat utenom faste måltider Uønsket nattefaste maksimalt 11 timer

50 5. Akutt syke eldre: 5.1 Formål: Sørge for at den de akutt syke eldre får riktig behandling, til riktig tid på riktig sted. Hvis legevakten er bemannet av lege som ikke er fortrolig med sykehjemsmedisin vil vaktlegen ofte bli så overveldet av sykehjemspasientens generelle skrøpelighet at pasienten alltid vil bli sykehusinnlagt. Det er derfor av avgjørende betydning at tilsynslegens beskrivelse og vurdering av pasienten er tilgjengelig for vaktlegen, enten i form av journalutdrag/ tiltaksplan eller komplett journal som da må sammenholdes med de observasjoner som er gjort av pleiepersonalet. Ansvarlig for at dette følger pasienten til vurdering av lege er sykepleier med pasientansvar ved hvert enkelt tilfelle. Det er laget et tiltakskort i tidligere prosjekt som viser hva som skal være klart før man kontakter legevakt samt hva man forventer fra sykehjem og legevaktslege Omfang Prosedyren gjelder alle beboere/pasienter Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at prosedyren er oppdatert Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren blir fulgt opp Sykepleier er ansvarlig for at prosedyren er fulgt før kontakt med legevaktslege Beskrivelse: Melde pasient til legevakt Pasientopplysninger til legevakt/113: Pasientens navn Fødselsdato Informasjon om fastlege og pårørende gis også om det er tilgjengelig. Aktuell hendelse/sykdom: Beskriv det som har hendt 1. Funksjonssvikt: Akutt forvirring/delir Akutt oppstått svikt i ADL-funksjoner Behandlingstrengende dehydrering og/eller vekttap Fall rapportert siste to uker (hva, hvor, hvordan) Nyoppstått eller forverret urin-/avføringsinkontinens 2. Sårskade - hva, hvor, evt tiltak. 3. Sykdomsvarighet, symptomer, evt tiltak 4. Beskriv egne observasjoner og tiltak som er gjort. Viktig informasjon om pasienten: Tidligere sykdommer, funksjonsnivå

51 Har det vært noen vurderinger/avklaringer omkring behandlings-intensitet? HLR-? TILTAKSPLAN!! Hvilke tjenester mottar pasienten fra pleie- og omsorgstjenesten i kommunen? Vitalparameter: BT, puls, resp.frekvens, sao2, temp Medisiner/CAVE: Har de faste medisiner? Opplyse om evt medikamenter gitt i forbindelse med aktuell hendelse. Send med medisinliste! Send viktig informasjon til legevakt via elektronisk melding i profil om mulig. Legevakta ønsker info om medisiner, diagnoser, IPLOS, og annen relevant informasjon om pasienten. Gi beskjed til legevakta dersom denne informasjonen sendes elektronisk. Be om at det sendes kopi av epikrise til PLO etter konsultasjon. BLÅST-S

52 6. Terminalomsorg i sykehjem Alle beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. Dette innebærer at helsehjelpen skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger, som også må respektere pasientens rettigheter. All behandling må være til pasientens beste. Hovedpoenger: 1. Beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på en medisinsk og helsefaglig vurdering om hva som er forsvarlig i tillegg til pasientens ønske.. Dersom det er usikkert beslutningsgrunnlag skal behandling startes i påvente av at dette avklares. Man må informere pasient og/eller pårørende om at behandling kan bli avsluttet når dette er klarlagt. 2. Tilsynslege (eller legevaktslege) plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning som oppveier eventuelle plager som pasienten får av behandlingen eller sykdommen. Man kan ikke pålegges å gi behandling som er åpenbart nyttesløs. 3. Det medsinske grunnlaget for beslutningen må være sikrest mulig. Ved tvil skal man innhente råd fra annet kompetent helsepersonell. 4. Begrensning av livsforlengende behandling skal drøftes i det tverrfaglige behandlingsteamet (tilsynslege, sykepleier etc). Tilsynslege (evt legevaktslege) treffer beslutningen. Pasienten og/eller pårørende skal informeres om beslutningen. 5. Pasienten skal på en hensiktsfull måte gis anledning til å tilkjennegi sine verdier og ønsker rundt livets avslutning. Jmf prosedyre for innkomst sykehjem. 6. Pårørende skal ha informasjon dersom pasienten samtyker til dette. Jmf prosedyre for innkomst sykehjem og tiltaksplan. 7. En informert og samtykkekompetent pasient som ikke ønsker livsforlengende behandling skal få ønsket respektert. Det må alltid gjøres en vurdering i forhold til om pasientens ønske skyldes forhold som kan avhjelpes. Dette skal dokumenteres i EPJ journal og det skal angis når det skal gjøres ny vurdering. Det skal også omfatte hvilken behandling som ikke skal gis. 8. Ved manglende samtykkekompetanse har tilsynslege et selvstendig ansvar for å vurdere hva som ville vært pasientens ønske. Pårørende, livstestament eller helsepersonell som kjenner pasienten godt skal tillegges stor vekt i avgjørelsen. 9. Når livsforlengende behandling avsluttes skal lindrende behandling kontinueres. Dette selv om man ikke kan utelukke at det kan framskynde døden. 10. Den medisinske vurderingen for å avstå fra livsforlengende behandling skal også journalføres i EPJ journal sammen med opplysninger om informasjon gitt til pasient/pårørende samt pasientens ønske.

53 Spesielt i forhold til HLR: Det finnes ingen sikre kriterier for å si at hjerte-lungeredning er nyttesløs, bortsett fra ved omfattende irreversibel multiorgansvikt og ved kreft med omfattende metastasering og ved funksjonsnivå lavere enn WHO grad 2. Høy alder er ingen indikator i seg selv. Det er behandlingsteamet som fatter beslutning om at HLR ikke skal iverksettes ved hjertestans. Pasient og / eller pårørende skal informeres om beslutningen. Spesielt i forhold til ernæring og væskebehandling: Rådet for legeetikk regner dette som medisinsk intervensjon. Når det trekkes tilbake er handlingen å regne som begrensning i behandling. Dette oppleves av mange som spesielt vanskelig. Det er lite som tyder på at manglende væskebehandling til døende pasienter gir tørstefornemmelse eller andre plager så lenge munnslimhinnene fuktes. Kunstig væsketilførsel kan også i noen tilfeller påføre pasienten plager, økt slimproduksjon, væskeopphopning og dyspne. (kilder oppgitt i IS- 2091, Veilder for begrensing av livsforlengende behandling, 27;28;29;30) Spesielt i forhold til uenighet, tvil og usikkerhet knyttet til livsforlengende behandling: Dersom pasienten/pårørende ikke er enig i behandlende leges beslutning om begrenset livsforlengende behandling eller der det foreligger tvil eller usikkerhet skal det være lav terskel for å innhente fornyet vurdering. Andre sykehjem eller spesialisthelsetjenesten kan konsulteres i spørsmål om livsforlengende behandling. Når livsforlengende behandling begrenses: Behandlingen skal videre dreie seg om pasientens plager og behov. Hensynet til at pasienten ikke skal lide skal veie tyngst. Dersom det er vanskelig å vurdere hvorvidt pasienten er bevisst eller kan erfare smerte skal han/hun behandles som om han/hun kan oppleve plager. Behandling med legemidler: 1) Gjennomgang av faste medisiner. Seponere de som ikke er formålstjenelig (det kan for eksempel være legemidler ved endokrine lidelser, legemidler ved lungesykdommer, legemidler ved hjertesykdommer, blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende medisiner(sistnevnte bør seponeres når forventet levetid er mindre enn 2 år)) 1) Symptomlindrende/beroligende medikamenter/psykofarmaka: Fortsette slik behandling og evt vurdere økning til symptomlindring. 2) Antimikrobiell behandling:

54 Som hovedregel riktig å avstå. Unntak ved infeksjoner med stort ubehag. 3) Vasoaktive legemidler: Bør seponeres. Andre tiltak: 1) Oksygenbehandling: Må vurdere den lindrende effekt med hensyn til pasientens tilstand. 2) Ernærings og væskebehandling: Skal alltid tas med i vurderingen ved opphør av livsforlengende behandling. Viktig med godt munnstell. Drikke skal alltid tilbys pasienten så lenge de har mulighet til det. Intravenøs tilførsel av væske hos døende pasient må alltid vurderes nøye og individuelt. 3) Diagnostikk: Alt som ikke har betydning for den palliative behandlingen skal unngås. 4) Revurdering ved behov. For eksempel ved endring i pasientens tilstand. 5) Lindrende skrin og Lindring i Nord kan også gi god støtte.

55 Kilder: 1) Statusrapport fra legeforeningen- Gammel i Norge, ) Kommunehelsetjenesteloven: 3) Pasientrettighetsloven: 4) Kvalitetsforskriften: 5) Internkontrollforskriften: 6) Helsepersonelloven: 7) Sykehjemsforskriften: 8) Kvalitetsforskriften 9) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 10) IS-2091, Veileder for begrensing av livsforlengende behandling Vedlegg: Vedlegg 1 Mini Nutritional Assessment, MNA-skjema Vedlegg 2 Kostregistrering Vedlegg 3 Veileder for beregning av energi-, protein- og væskebehov Vedlegg 4 Veileder for dokumentasjon av ernæringsarbeid i sykehjem

56 Vedlegg 1 MNA Mini Nutritional Assessement For å vurdere ernæringsmessig risiko for underernæring er dette ett av kartleggingsskjemaene kommunen kan velge. Mini Nutritional Assessment (MNA ) Etternavn: Fornavn: Kjønn: Alder: Besvar undersøkelsen (screeningen) ved å fylle inn de riktige poengsifrene. Bruk tallene fra hvert enkelt spørsmål og summer. Hvis oppnådd sum er 11 eller mindre, fortsett med del II for å få en samlet vurdering av ernæringstilstanden. A Har matinntaket gått ned i løpet av de 3 siste månedene pga nedsatt appetitt, fordøyelsesproblemer, vanskeligheter med å tygge eller svelge? 0 = betydelig redusert matinntak 1 = noe redusert matinntak 2 = ingen endring i matinntaket B Vekttap i løpet av de 3 siste månedene 0 = vekttap over 3 kg 1 = vet ikke 2 = vekttap mellom 1 og 3 kg 3 = ikke vekttap C Mobilitet 0 = sengeliggende / sitter i stol 1 = i stand til å gå ut av seng / stol, men går ikke ute 2 = går ute D Har opplevd psykologisk stress eller akutt sykdom i løpet av de 3 siste månedene? 0 = ja 2 = nei E Neuropsykologiske problemer 0 = alvorlig demens eller depresjon 1 = mild demens 2 = ingen psykologiske lidelser F Body Mass Index (BMI) (vekt kg) / (høyde x høyde) 0 = BMI mindre enn 19 1 = BMI 19 til mindre enn 21 2 = BMI 21 til mindre enn 23 3 = BMI 23 eller større Screeningresultat, del I sumtotal maks. 14 poeng 12 poeng eller mer: Normal - ikke i faresonen ikke nødvendig å gjennomføre vurderingen, del II 11 poeng eller mindre:mulig underernæring - fullfør vuderingen, del II G Bor i egen bolig (ikke på alders/sykehjem eller sykehus) 1 = ja 0 = nei H Bruker mer enn tre typer reseptbelagte medisiner pr dag 0 = ja 1 = nei I Trykksår eller hudsår 0 = ja 1 = nei J Hvor mange fullstendige måltider spiser pasienten pr dag? 0 = 1 måltid 1 = 2 måltider 2 = 3 måltider K Utvalgte markører for proteininntak

57 Minst en porsjon melkeprodukter (melk, ost, yoghurt) pr dag ja nei To eller flere porsjoner belgfrukter eller egg pr uke ja nei Kjøtt, fisk eller kylling/ kalkun hver dag ja nei 0.0 = hvis 0 eller 1 ja 0.5 = hvis 2 ja 1.0 = hvis 3 ja. L Spiser to eller flere porsjoner frukt eller grønnsaker pr dag? 0 = nei 1 = ja M Hvor mye væske (vann, juice, kaffe, te, melk...) inntas pr dag? 0.0 = mindre enn 3 kopper 0.5 = 3 til 5 kopper 1.0 = mer enn 5 kopper. N Matinntak 0 = ikke i stand til å spise uten hjelp 1 = spiser selv med noe vanskeligheter 2 = spiser selv uten vanskeligheter O Eget syn på ernæringsmessig status 0 = ser på seg selv som underernært 1 = er usikker på ernæringsmessig tilstand 2 = ser ikke på seg selv som underernært P Hvordan vurderer pasienten sin egen helsetilstand sammenlignet med mennesker på samme alder? 0.0 = ikke like bra 0.5 = vet ikke 1.0 = like bra 2.0 = bedre. Q Overarmens omkrets (OO) i cm 0.0 = OO mindre enn 21 cm 0.5 = OO 21 til 22 cm 1.0 = OO mer enn 22 cm. R Leggomkrets (LO) i cm 0 = LO mindre en 31 cm 1 = LO 31cm eller større Etternavn: Fornavn: Kjønn: Alder: Vekt, kg: Høyde,cm: Dato: Screening, del l Screening, del ll Screening, del II (maks. 16 poeng) Screening, del l (maks. 14 poeng) Samlet vurdering, del I + del II (maks. 30 poeng). MNA resultat 17 til 23.5 poeng i fare for undernæring Mindre enn 17 poeng underernært.

58 Ref. Vellas B, Villars H, Abellan G, et al. Overview of MNA - Its History and Challenges. J Nut Health Aging 2006; 10: Rubenstein LZ, Harker JO, Salva A, Guigoz Y, Vellas B. Screening for Undernutrition in Geriatric Practice: Developing the Short-Form Mini Nutritional Assessment (MNA-SF). J. Geront 2001; 56A: M Guigoz Y. The Mini-Nutritional Assessment (MNA ) Review of the Literature What does it tell us? J Nutr Health Aging 2006; 10: Société des Produits Nestlé, S.A., Vevey, Switzerland, Trademark Owners Nestlé, 1994, Revision N /99 10M Se mer info på:

59 fff Vedlegg 2 Kostregistrering Dette skjemaet benyttes ved underernæring eller fare for underernæring. Navn beboer: Født: Gjennomført av: Matvare/drikke Enhet Mengde Kcal Sum Kcal Protein, g Sum protein spist/ drukket Kneip/grovbrød ½ skive 90 3 Loff ½ skive 85 2 Rundstykke ½ stk Knekkebrød 1 stk Frokostblanding 1 porsj u/ melk Corn flakes 1 pors u /melk 70 0 Havregrøt 1 porsj Risgrøt 1 porsj Egg 1 stk 80 7 Yoghurt 1 beger Is 1 beger Eple 1 stk 45 0 Banan 1stk Appelsin 1 stk 40 1 Middag 1 porsj Dessert 1 porsj Suppe (salt) 1 porsj 80 3 Havresuppe 1 kopp 75 4 (melk) Havresuppe 1kopp 9 0 (vann) Kake 1 stk Tørr kjeks 1 stk 40 1 H-melk/Kefir 1 glass Lettmelk/biola 1 glass 70 5 Skummet melk 1 glass 50 5 Appelsinjuice 1 glass 70 1 Saft, brus 1 glass 60 0 Sukkerbit 1 stk 8 0 Sjokolade 1 stk (60 gr) Nutridrink 1 boks Fortimel 1 boks Afi-Nutrin 1 stor ss 50 5 pulver Ensini 1 boks Addera 1 boks Til sammen

60 Vedlegg 3 Veileder for beregning av energi-, protein- og væskebehov Skjemaet benyttes ved underernæring eller fare for underernæring. Statens ernæringsråd har gitt retningslinjer for beregning av energibehov for beboer/pasienter som ikke har forhøyet sykdomsmetabolisme, store traumer etc. Beboer/pasienter med oppkast/diare, store skader, kirurgi eller brannskader kan ha vesentlig høyere behov. Tommelfinger regel Energi Protein Glukose Væske 30 kcal/kg/døgn 1 g/kg/døgn 2-4 g/kg/døgn 30 ml/kg/døgn Veiledning for beregning av energiforbruk for kategorier pasienter år Sengeliggende beboer/pasient 29 kcal/kg/døgn Oppegående beboer/pasient 33 kcal/kg/døgn Beboer/pasient i oppbyggingsfase 40 kcal/kg/døgn Korrigering for beregning av energibehov Mager beboer/pasient Øk med 10 % Alder år Øk med 10 % Alder > 70 år Reduser med 10 % Overvektig Reduser med 10 % Febril Øk med 10 % for hver grad temp Veiledning for beregning av proteinbehov Friske Syke 0,8 1,5 g/kg kroppsvekt/døgn 1,5 2,0 g/kg kroppsvekt/døgn Referanse: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring PDF

61

62 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\70456_fix.html Page 1 of Ref OpOm. Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: "Elisabeth Skogheim" <elisabeth.skogheim@lenvik.kommune.no> Til: "alf.rorbakk@tranoy.kommune.no" <alf.rorbakk@tranoy.kommune.no>, "Bjørn Fredriksen" <Bjorn.Fredriksen@berg.kommune.no>, "AnnK Evenstad" <AnnKristin.Evenstad@Sorreisa.kommune.no>, "Aslak Hovda Lien" <aslak.hovda.lien@lenvik.kommune.no>, "Ørjan Higraff" <Orjan.Higraff@dyroy.kommune.no>, "'Lena Hansson'" <Lena.Hansson@torsken.kommune.no>, "Helen Marie Henriksen" <helen.marie.henriksen@lenvik.kommune.no> Emne: Høring- veileder i sykehjemsmedisin Hei. Nå har jeg laget en veileder for sykehjemsmedisin som vi fra samfunnsmedisinsk side ønsker skal være førende i alle våre sykehjem (med langstidsplasser). Sender denne ut på høring. På grunn av ulik kommunestruktur er det ikke like enkelt å vite hvem som er riktig adressat. Ber derfor om at dere som mottar mailen distribuerer videre innad i deres kommune. Ønsker en høringsrunde på denne i første omgang og det vil deretter bli sendt ut en endelig versjon når tilbakemeldinger er vurdert. Høringsfrist settes til 15 oktober. Legger ved veileder for dokumentasjon av ernæringsarbeid da jeg ikke vet hvordan jeg skal få flettet denne inn i dokumentet (står listet som vedlegg i veilederen). Mvh Elisabeth Skogheim Ass.kommuneoverlege Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg og Torsken kommune Tlf: Epost: elisabeth.skogheim@lenvik.kommune.no

63 VEILEDERFORDOKUMENTASJONAVERNÆRI NGSARBEI D I SYKEHJEM Helsedirektoratetutgavi 2009Nasjonalefagligeretningslinjerfor forebyggingog behandlingav underernæringmed anbefalingerfor å identifisere,forebyggeog behandleunderernæring. Diagnosersomkreft, infeksjonssykdommer, kronisklungesykdom,mage-tarmlidelser,psykiske lidelser,demensgir økt risikofor underernæring.mangemedisinerhar bivirkningersomkaninnvirke på matinntaket.kvalme,forstoppelse,dårligmatlyster relativt vanligebivirkninger.andreforhold somkanpåvirkematlystog matinntakkanværealderdom,ensomheteller nedsattfunksjonsevne. Sykehjemgir tjenester til personermed forskjelligediagnoserog ulike helse- og omsorgsbehov. Alle pasienterskalvurderesfor ernæringsmessigrisiko ved innleggelseog deretter månedlig,eller etter et annet fagligbegrunnetindividuelt opplegg. Tiltakenemå tilretteleggesindividuelle behov og etter vurderingerav pasientenssituasjon. Et viktig mål i ernæringsarbeidrettet mot sykeer at pasientenskalfå dekketsitt grunnleggende behovfor energiog næringsstofferuansetthelsetilstand. Den enkeltesønskerog behovskalivaretas. I tilleggskalgodt ernæringsarbeidbidra til å fremmematglede.oppfølgingav ernæringsstatuser en del av behandlingsansvaret og skaldokumenteres.kosthåndboken(2012), leggervekt på kartlegging og oppfølgingav pasientensernæringsstatusog er et verktøyfor å implementerenasjonalefaglige retningslinjer.

64 Ved innkomst (innen en til tre mnd.) Vurdere ernæringsstatus Studier viser at KMI-verdien for eldre personer bør være: 24-29=normalvekt Under 22=undervekt Ernæringsscreening: Alle pasienter skal ved innkomst få sin ernæringsstatus vurdert ved hjelp av kartleggingsverktøyet; Mini Nutritional Assessment, MNA-skjema x 1. Skjema låses etter utfylling. Anbefales at to bestemte personale pr. avdeling gjennomfører kartleggingen. Ved gradering: «I fare for underernæring» og pasienten likevel vurderes til å være» i normalområde» dokumenteres slik; «Ut fra andre målinger og observasjoner (vekt, KMI og allmenntilstand) vurderes pasienten til ikke å være i faresonen for underernæring». «Pasienten har demens/kognitiv svikt, men dersom tiltaksplan gjennomføres, vurderes pasienten til ikke å være i faresonen». «Det vurderes at dersom tiltaksplan følges skulle ikke pas. være i ernæringsmessig risiko». Måling av vekt og høyde, kroppsmasseindeks (KMI) og vektutvikling er sentralt. Vurdere ernæringsbehov og matinntak Hvem er pasienten? Kostintervju/samtale om behov, tilrettelegging og hjelp Kartlegging av matvaner og behov for tilpasninger hører med til innkomstsamtalen. Ernæringsjournal-skjema kan brukes som kartleggingsverktøy, ligger i Profil/under skjema. Her bør en for eksempel ta rede om det er behov for - tilpasninger på grunn av kulturelle/religiøse kosthensyn. Eksempel: spiser pasienten alle kjøtt-typer? Hva liker/ liker ikke pasienten å spise og drikke/matlyst - spisehjelp i måltidene. Eksempel: kan pasienten skjære opp maten selv, har han/hun vansker med å tygge- eller svelge? Tannstatus. spesialkost på grunn av diagnose/tilstand. Eksempel: trenger pasienten glutenfritt kosthold eller må noen matvarer unngås på grunn av allergi? For vurdering av matinntak anbefales kost-væskeregistrering på eget skjema i tre dager, dvs. hva får egentlig pasienten i seg av mat og drikke i løpet av døgnet? Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak - for pasienter i ernæringsmessig risiko En ernæringsplan utvikles gjennom at en vurderer ernæringsbehov og vanlig matinntak. På bakgrunn av dette må en finne frem til realistiske mål og aktuelle tiltak. Ernæringsplanen skal være skriftlig og følge pasientens journal, dvs. Profil/grunnleggende behov/tiltaksmappe i ernæring.

65 Ernæringstiltak bør vurderes i prioritert rekkefølge, jf. Ernæringstrappen. Er det underliggende faktorer som påvirker matinntaket? Ensomhet, behov for praktisk hjelp i måltidene, bivirkninger av medisiner, smerter, uavklarte diagnoser? Måltidsmiljøet kan ha stor betydning for matinntaket. God sittestilling, en god atmosfære, gode lysforhold, frisk luft og god matlukt påvirker matlyst og matglede. Maten må serveres på en god måte. Mange kan ha glede av å spise sammen med noen de trives sammen med, andre kan ha behov for å være alene. Noen har behov for at fagpersoner deltar i måltidene, og hjelper de som trenger det. Personalet må ha nok tid slik at måltidet ikke blir stressende. Mattilbudet vurderes ut fra hva pasienten liker og ønsker. Det kan det være aktuelt å kombinere flere tiltak, for eksempel tilby mellommåltider og servere konsistenstilpasset, energi- og næringstett kosthold med helfete varianter av f.eks melk, ost. En fettrik saus eller annet tilbehør; rømme, remulade, dressing til middag øker kaloriinnholdet. Forrett eller dessert som gir også ekstra energi. Tenk økt kaloriinntak og ikke økt volum! Beriking: Bruk olje, fløte, rømme, creme fraiche, majones i maten. 1 ss av hver av disse matvarene gir ca. 100 kcal ekstra. TOMMELFINGERREGEL Energibehov 30 kcal pr. kg kroppsvekt pr. dag for å holde vekten/40 kcal for å gå opp i vekt Væskebehov 30 ml pr. kg kroppsvekt pr. dag Sondeernæring og/eller intravenøs ernæring er en medisinsk vurdering. Nattfaste max 11 timer For å sikre en god måltidsrytme og at energiinntaket blir tilstrekkelig må ikke nattfasten være mer enn maks 11 timer. Eksempel: Hvis kveldsmat er kl 18 og frokost kl 09, er det 15 timer nattfaste! Sent kveldsmåltid og/eller tidlig morgenmåltid er nødvendig.

66 Oppfølging og evaluering Veiing x 1 pr. måned (føres i EPJ under målinger), eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Underernærte pasienter veies oftere for å følge med vektutviklingen. Dette gjelder ikke pasienter i livets siste fase. Hvilken effekt har tiltakene og vurdering videre. Eksempel på tiltaksmappe i ernæring; MNA registrert ,0 poeng = i fare for underernæring. Ut fra andre målinger og observasjoner (vekt, KMI og allmenntilstand) vurderes pasienten til ikke å være i faresonen for underernæring. Vekt 65kg og KMI 24, like innenfor normalverdier, registret Matvaner og ressurser; Full kost. Har generell god matlyst, kan variere ut fra dagsform. Trenger hjelp til alle måltider. Tilbys drikke jevnlig, da han ikke gir uttrykk for tørste. Drikker av glass med sugerør. Frokost og kvelds; 3 halve brødskiver med smør, liker det meste av pålegg, unntatt kjøttpålegg. Er spesielt glad i jordbærsyltetøy. Evt. tilby havregrøt, rømmegrøt. Middagen findeles. Liker ikke stekt fisk. Liker desserter. Har ingen allergier. Tannstatus; Har delprotese i overmunn. Egne tenner nede. Pusses morgen og kveld. Munnhulen rengjøres daglig med svamppinne. Vurdering og tiltak; Hatt stabil vekt siste halvår med vektøkning på 1,5 kg. Målet er å opprettholde vekten og hindre vektnedgang. Følge tiltak jmf. ovenfor, samt tilby mellommål med næringsdrikke, frukt etc. og seinkvelds med yoghurt, rømmekolle beriket med 1 ss rapsolje. Vektregistrering x 1 pr. mnd. Evaluering av tiltaksplan Kilder; Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring. IS Oslo. Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS Oslo. Johansson Hilde og Ellen Mogård Larsen, USH Nordland. «Maten e god den, det e kje da.»underernæring i sykehjem og hjemmetjeneste-en praktisk veileder.

67 Sakertilbehandling

68 Sakertilbehandling

69 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/423 Saksbehandler: Marit Alvig Espenes Dato: Saksframlegg Høringsutkast, Kulturplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 28/ Vedlegg 1 Kulturplan for Dyrøy Saksopplysninger Dyrøy kommune vedtok i sak 74/12 rullering av gjeldende kulturplan som var fra år Kulturplanen for Dyrøy er et viktig redskap for frivillige kulturaktører i Dyrøy, administrasjonen i kommunen og for kommunens politikere. Den er et overordnet dokument som skal være med på å styre utviklingen i en tid hvor prioriteringene er mange og ofte vanskelige. Frivillig innsats i lag, foreninger og menighet utgjør en uvurderlig del av grunnmuren i det lokale kulturlivet. Dyrøy kommune verdsetter denne innsatsen, og det er viktig at frivilligheten selv styrer sin virksomhet. Derfor omtaler denne kulturplanen i hovedsak områder som Dyrøy kommune har direkte innflytelse over. Idrettsområdet er i stor grad en frivillig styrt aktivitet, den omtales derfor i kapitlet «Det frivillige Dyrøy». Det samme gjelder tur/naturopplevelser og dens betydning for folkehelse. Planperioden er et signal om at mål kan oppnås ved å tenke langsiktig. Tiltakslista i kulturplanen bør rulleres årlig samtidig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kulturplanen er ikke en kommunedelplan, men en temaplan. Den har derfor ikke fulgt prosessene til plan- og bygningsloven. I planarbeidet har det vært lagt vekt på medvirkning ved å invitere lag/foreninger og representanter for det frivillige kulturlivet, profesjonelle kulturaktører, kommunens egne kulturarbeidere m.fl. til å uttale seg underveis. Det skal i høringsfasen åpnes for å gi innspill via kommunens nettsider og sosiale medier. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel hadde temaområdene barn/unge og frivillighet/folkehelse egne arbeidsgrupper. Innspill derfra er tatt med i arbeidet med kulturplanen. Blant annet står følgende mål beskrevet i kapitlet Folkehelse og frivillighet: «I Dyrøy skal vi satse på kultur for å skape trivsel og god folkehelse». Nå har politikerne mulighet til å vedta en plan som underbygger dette målet. Planen legges på høring med fire ukers høringsfrist og skal endelig behandles i kommunestyret etter jul. Hovedkonklusjonene fra kulturplanen tas inn i kommuneplanens samfunnsdel som vedtas i Ansatte i enheten Kultur og fritid har fungert som styringsgruppe for planarbeidet.