SAMMENDRAG UTFORDRINGER MULIGHETER ANBEFALTE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING KILDER FOLKEMØTE, INFORMASJON OG FORANKRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMENDRAG UTFORDRINGER MULIGHETER ANBEFALTE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING KILDER FOLKEMØTE, INFORMASJON OG FORANKRING"

Transkript

1 1

2 SAMMENDRAG UTFORDRINGER MULIGHETER ANBEFALTE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING KILDER FOLKEMØTE, INFORMASJON OG FORANKRING KAPITTEL 1: BAKGRUNN FOR OMSTILLINGEN 1.1 DEFINISJONER OMSTILLING SÅRBARHET BEDRIFTS-, BESØKS- OG BOSTEDSATTRAKTIVITET BAKGRUNN FOR OMSTILLINGSBEHOVET NYETABLERINGER SÅRBARHET OMSTILLINGSPROSESSEN OG PROGNOSER 12 KAPITTEL 2: NORDKAPP I ET REGIONALT PERSPEKTIV 2.1 NÆRINGSUTVIKLING, ATTRAKTIVITET OG VEKSTKRAFT NÆRINGSNM KOMMUNENM KOMMUNEBAROMETERET BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSSTRUKTUR UTDANNINGSNIVÅ LÆREBEDRIFTER, LÆREFAG OG LÆREPLASSER SYSSELSETTING, NÆRINGSSTRUKTUR OG ARBEIDSLEDIGHET PROGNOSER ARBEIDSMARKED OG ARBEIDSLEDIGHET FRAMSKRIVNINGER AV SYSSELSETTING VURDERING AV TRENDER 26 KAPITTEL 3: KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 3.1 NÆRINGSMILJØ FISKERI OG HAVBRUK REISELIV HANDEL OG TJENESTEYTENDE NÆRINGER KULTURNÆRING PETROLEUM OG BEREDSKAP PRODUKSJONSFAKTORER RÅSTOFF OG NATURRESSURSER ARBEIDSKRAFT NÆRINGSKOMPETANSE LOKAL KAPITALTILGANG NÆRHET TIL MARKED VURDERINGER/OPPSUMMERING

3 KAPITTEL 4: UTVIKLINGSMULIGHETER 4.1 ANALYSE AV LOKALE NÆRINGSMILJØ FISKERI OG HAVBRUK REISELIV HANDEL OG TJENESTEYTENDE NÆRINGER KULTURNÆRING PETROLEUM OG BEREDSKAP VURDERINGER 40 KAPITTEL 5: KOMMUNENS ROLLE SOM TILRETTELEGGER 5.1 UTVIKLINGSBEHOV I DET KOMMUNALE SERVICETILBUDET BOLIGTILBUD OG BOLIGAREAL BARNEHAGE- OG SKOLETILBUD FRITIDSAKTIVITETER OG KULTURTILBUD KOMMUNAL NÆRINGSSERVICE NÆRINGSAREAL HAVNEAREAL SARNESFJORDEN PLANARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING SENTERSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJONER GRÜNDERKULTUR MERKEVAREN NORDKAPP KAPITTEL 6: ANBEFALINGER OG PRIORITERINGER HOVEDSATSINGSOMRÅDE 1: NORDKAPP SOM MARITIMT OG MARINT SENTER HOVEDSATSINGSOMRÅDE 2: NORDKAPP SOM MERKEVARE HOVEDSATSINGSOMRÅDE 3: TILRETTELEGGING FOR BEDRIFTSUTVIKLING OG GRÜNDERKULTUR PRIORITERINGER LITTERATURLISTE FORSKNINGSLITTERATUR OG RAPPORTER ANDRE UTGIVELSER KOMMUNALT PLANVERK OG PROSESSDOKUMENTER

4 SAMMENDRAG Utfordringer Andelen innbyggere i gruppen år er fallende, og da spesielt innen gruppen år. Denne gruppen med unge voksne er viktig, da denne aldersgruppa er den som i størst grad får barn, samtidig som dette også en gruppe som er i arbeidsfør alder. Kvinneandelen i denne aldersgruppa har også en negativ trend. Lite ressurser til næringsarbeid i kommuneorganisasjonen oppleves som en utfordring, både for kommunen og for næringsutøvere. Det fremstår ikke som om kommunen og næringslivet har nær dialog eller nært samarbeid i dag. Aktører innen alle næringer opplyser at det er utfordrende å skaffe arbeidskraft til stillinger som krever høyere utdanning og spesifikk fagutdanning. Det er mangel på innovasjonskompetanse internt, både i privat næringsliv og hos offentlige arbeidsgivere. Utdatert arealplan fremstår som en utfordring, både for eksisterende næringsliv, og for at kommunen skal kunne tilrettelegge for nyetableringer. Muligheter I framskrivninger av sysselsettingspotensialet for Nord-Norge frem mot 2050 regnes fiskeri, havbruk, reiseliv og annen industri (herunder maritim og petroleum) som de sektorene med høyest sysselsettingspotensial. 1 Dette er sektorer hvor Nordkapp har gode forutsetninger. Fiskeri og fiskeindustri er viktig for Nordkapp, og siden fiskerinæringa nasjonalt og globalt er under press, er det en utfordring å sikre en positiv utvikling lokalt. Det er imidlertid positivt at Nordkapp er den kommunen i Vest-Finnmark med flest sysselsatte med fiske som hovedyrke (149 personer), og høyest antall registrerte fiskefartøy. I tillegg har landanleggene rundt 100 sysselsatte personer til sammen. 2 Til sammen gir dette et godt grunnlag for miljøer som kan skape innovasjon og vekst. Næringslivet forøvrig er relativt allsidig, med varehandel, havbruk, reiseliv og transport som viktige næringer. Fiskeflåten har relativt god lønnsomhet, men utfordringer i form av en aldrende flåte og lav rekruttering til yrket. Revitalisering og gjenoppbygging av kommunens fiskerifond anses som et viktig tiltak for å hindre nedgang i lønnsomhet og stimulere til innovasjon. En ny nasjonal havnestrategi er under utarbeidelse. Her har Nordkapp potensial dersom kommunen er offensiv. Kystverket utfører arbeidet med strategien, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Mange vi har intervjuet mener det er potensial for vekst og økt lønnsomhet, ved å satse på mer samarbeid mellom reiselivsnæringa og fiskeriene (både landbasert og fiskeflåten). Det ligger sannsynligvis også et til nå urealisert potensial i rekruttering til fiskeriene og fiskeindustrien, samt videreutvikling av fiskeværene, både som reisemål og som tilflyttersamfunn. Et eksempel det kan trekkes lærdom fra, er arbeidet som har vært gjort i Nordvågen. Der har de lyktes i å tiltrekke seg unge etablerere, og den landbaserte fiskeindustrien har positive erfaringer med å tiltrekke seg lokal arbeidskraft Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt - Fiskerinæring i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS,

5 Få aktører vi har vært i kontakt med jobber med utviklingsprosjekter knyttet til lokal mat, men flere peker på at det er potensial innen dette området. Lofoten, Tromsø og en rekke andre steder i Norge har jobbet systematisk med dette, og har lyktes godt. Geografi og arealtilgang gir store fortrinn for næringsutvikling på Sarnes. Selv om man ikke enda er i en utvinningsfase og det ikke foreligger beslutning om ilandføring, foreligger det muligheter gjennom at regionen nå i en letefase, som trolig kommer til å vare over lang tid. I denne perioden vil det være behov for logistikkløsninger, heriblant lagring, forsyning, omlasting og/eller utrykning, som bistår i oppbyggingen og etableringen av nye operasjoner. Nordkapp har flere viktige lokale utviklingsmiljø: Nordkapp og Porsanger Havn, Nordkapp Næringshage, Visit Nordkapp, Perleporten kulturhus og Nordkapp videregående og maritime fagskole er blant disse. Det er også kreative enkeltpersoner, bedrifter og miljøer knyttet til utviklingsprosjekter i fiskeværene og til landbasert fiskeindustri og fiskeflåten. Disse miljøene bør inviteres inn i omstillingsprosjektet, og aktivt involveres og oppfordres til å utvikle og iverksette prosjekter, som kan bidra til næringsutvikling i kommunen. Nordkapp har flere aktører og aktivitet og kompetanse innen beredskap, og muligheter for videreutvikling. Arctic Race of Norway vil ha målgang for etappe 1 Nordkapp i 2014, og gir muligheter innen markedsføring, reiseliv, handel og merkevarebygging. Anbefalte satsingsområder 1. Nordkapp som maritimt og marint senter 2. Merkevarebygging Nordkapp 3. Bedriftsutvikling og gründerkultur 5

6 INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING Arbeidet med strategisk utviklingsanalyse har fulgt malen og retningslinjene fra Innovasjon Norge, og har vært gjennomført i perioden Nordkapp Næringshage, ved Stig Hansen og Ina Olsen, har vært fasilitator og kontaktinstans når det gjelder gjennomføring av Kick-off (folkemøte), forankringsprosessen, innspill til bakgrunnsdokumenter og intervjuliste. Oppdragsgiver og prosjekteier har vært omstillingsstyret, og kontaktperson der har vært styreleder og ordfører Kristina Hansen. Prosjektleder i Kreativ Industri AS har vært Marit Vambheim, og prosjektmedarbeidere har vært Lone Synnøve Hegg, Tom Hugstmyr og Tommy Sarilla. Endelig rapport, etter innspillsrunde på utkast, ble levert oppdragsgiver Kilder Det har vært gjennomført 28 intervjuer i perioden I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide, som bygget på malen for strategisk utviklingsanalyse. Det har vært gjennomført ett møte mellom Kreativ Industri og hele omstillingsstyret. I dokument- og kildeanalysen er det tatt utgangspunkt i relevante planer og dokumenter for Nordkapp kommune, tilgjengelig statistikk og relevante kilder om hvordan man best lykkes med omstillingsarbeid. En fullstendig oversikt over kildemateriale finnes i vedlagte litteraturliste. Folkemøte, informasjon og forankring Det kom tidlig frem at det har vært gjennomført flere utviklingsprosesser i Nordkapp den siste tiden, med mange involverte, og at man i arbeidet måtte bruke tilgjengelig informasjon og tilgjengelige rapporter i datainnsamlinga. Arbeidet med Strategisk utviklingsanalyse har derfor tatt utgangspunkt i resultatene fra disse prosessene, for å ivareta disse inn i omstillingsarbeidet. Gjennom arbeidet med strategisk utviklingsanalyse har det blitt opprettet en Facebook-side med navnet Nordkappelsk. 14. april 2014 hadde siden 731 følgere. Siden har vært administrert av Nordkapp Næringshage og Kreativ Industri. Det har også vært gjennomført en Instagramkonkurranse med hashtag #nordkappelsk, der folk har blitt oppfordret til å delta med bilder som sier noe om hvorfor de elsker Nordkapp. Det har blitt kåret tre ukesvinnere i denne konkurransen, og en hovedvinner. Hovedpremien var festivalpass til Nordkapp filmfestival. Responsen har vært svært god. Det har kommet frem mange gode prosjektidéer gjennom arbeidet, og en fullstendig liste med prosjektidéer, unntatt offentligheten, er levert til omstillingsstyret. 6

7 KAPITTEL 1: BAKGRUNN FOR OMSTILLINGEN Bakgrunnen for at Nordkapp fikk status som omstillingskommune fra 2013 er befolkningsnedgangen kommunen har opplevd de siste 20 årene, kombinert med et ensidig næringsliv, sterkt avhengig av fiskerinæringa. Strukturendringer i fiskerinæringa gir raskt direkte effekt på næringslivets forutsetninger, og derfor gir avhengighet av fiskerinæringa en spesielt sårbar situasjon. Nordkapp har merket dette i form av en relativt stor nedgang i antall arbeidsplasser, og vekst i arbeidsledigheten. I perioden var den totale nedgangen i antall arbeidsplasser i Nordkapp kommune på 14,7 prosent. 3 I 2010 var det en oppgang, men den totale arbeidsledigheten i 2013 lå likevel på 5,1 prosent, noe som ga en rangering på 419.plass blant de 429 kommunene i landet. 4 Tall : Dette første kapittelet vil aller først redegjøre for definisjoner av noen sentrale uttrykk som ofte benyttes i forbindelse med stedbundet omstillings- og utviklingsarbeid. Deretter gis en gjennomgang av det viktigste statistiske materialet, som hadde betydning for at Nordkapp fikk status som omstillingskommune fra Sammen med statistikken som presenteres i kapittel 2, legger dette materialet grunnlaget for kildeomtalen og analysen i de påfølgende kapitlene. 3 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 13. Telemarksforskning Kilde: NHOs KommuneNM

8 1.1 Definisjoner omstilling I forskningslitteraturen benyttes det enkelte faguttrykk som er gode til å beskrive kjerneproblematikk innen omstilling. Da det kan være en utfordring at betydningen av disse begrepene ikke er allment kjent, gis det her definisjoner på de mest sentrale Sårbarhet Et samfunns sårbarhet sier noe om risikoen for stagnasjon eller nedgang, og er blant annet knyttet til potensialet for arbeidsplassutvikling i lokalsamfunnet og lønnsomhetsutvikling i næringslivet. Sårbarhet måles vanligvis ved bruk av tre indikatorer 5 :! Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift! Avhengighet av en enkelt bransje! Kontakt med arbeidsmarked utenfor Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre, og det er særlig sårbarhet knyttet til bransjespesialisering som har økt i norske kommuner. Suksesskommuner har stor risiko for økt sårbarhet. Dette henger sammen med at når et sted lykkes med næringsutvikling, skjer det ofte som resultat av at man lykkes innenfor et avgrenset næringsområde. Lokalsamfunnet blir dermed ofte svært utsatt for svingninger innen dette næringsområdet, og sårbarheten blir stor. Dette er viktig å være oppmerksom på i en omstillingsprosess. Ofte må slike prosesser veie mulighetene for å bygge på kompetanse og næringsliv man allerede lykkes med, mot mulighetene som kan finnes ved å stimulere til gründervirksomhet innen andre områder. Egenbasert utvikling Fokus på utvikling av eksisterende næringsliv/lokale gründere. 6 Akkvisisjon Fokus på å trekke til seg eksterne bedrifter/-institusjoner Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Steder med høy bedriftsattraktivitet er steder som har en høy andel sysselsetting knyttet til næringsvirksomhet som handler om produksjon av varer og tjenester som kan selges ut av regionen. Dette er typisk varer fra landbruk, fiske, all form for industri og teknologiske tjenester. Det som er felles for disse produktene, er at de selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked. De produseres med andre ord på stedet, men selges i all hovedsak utenfor stedet. 8 Besøksattraktivitet Besøksattraktivitet på sin side, handler om alle former for besøksnæringer. Felles for besøksnæringene er at de krever at kunden må møte opp personlig til stedet. En by eller bygds innbyggere representerer omtrent den samme omsettingen og dermed sysselsettingen knyttet til slike frammøtebaserte næringer som andre byer og bygder. 5 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner, s. 9. Telemarksforskning Drangsland og Jacobsen: Kritiske suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s. 22. Samfunns- og næringslivsforskning Drangsland og Jacobsen: Kritiske suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s. 22. Samfunns- og næringslivsforskning Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning

9 Folk som bor i Lyngdal handler ikke systematisk mer per hode enn folk som bor i Lyngen. Variasjonen i besøksnæringer har derfor sin årsak hovedsakelig i stedets evne til å tiltrekke seg import av kjøpekraft. Steder som trekker til seg mange besøkende får dermed et over-skudd i arbeidsplasser i besøksnæringene. Dette omfatter sysselsetting i butikker, overnattingsvirksomheter, serveringssteder, kulturvirksomheter, annen underholdning og aktivitetsbedrifter. 9 Bostedsattraktivitet Steders bostedsattraktivitet er avgjørende for at veksten i arbeidsplasser på stedet skal gi seg utslag i økt innflytting med påfølgende befolkningsvekst. Mens bedrifts- og besøksattraktivitet gir vekstimpulser gjennom arbeidsplassvekst, gir bostedsattraktivitet vekstimpulser gjennom økt netto innflytting, som inkluderer redusert fraflytting. Økt innflytting gir på sin side grobunn for vekst i bostedsnæringer. Bostedsnæringer inkluderer sysselsetting knyttet til kommunale tjenester slik som barnehager, primærhelsetjenester, grunnskoler, osv. Med andre ord alle tjenester som er direkte rettet mot stedets egne innbyggere. 10 Kilde: Telemarksforsking, rapport nr 303, 2012, suksessrike distriktskommune 9 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning

10 1.2 Bakgrunn for omstillingsbehovet Figuren under viser kommunene i Norge, plassert etter rangering langs de to dimensjonene arbeids- næringsliv og demografi for Rangeringen går fra 1 = beste kommune til 429 = svakeste kommune 11. I Finnmark er det kun to kommuner, Hammerfest og Alta, som scorer bedre enn middels når det gjelder både aksen arbeid-næringsliv og aksen demografi. 11 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 8. Telemarksforskning

11 Tabellen under viser tallene for kommunene i Finnmark, samt totalt omstillingsbehov beregnet ut fra tallene for Tabellen viser at fem av de ti kommunene i Norge med størst omstillingsbehov ligger i Finnmark. Nordkapp rangeres på 384.plass av totalt 429 kommuner Nyetableringer Kommunenes rangering for nyetableringer i NHOs NæringsNM viser at Nordkapp har store utfordringer på dette området. Telemarksforsknings beregninger fra 2012, som ser på utviklingen i perioden 2000 til 2010, men med de siste årene vektet tyngst, gir Nordkapp en 429.plass blant alle Norges kommuner 13. I NæringsNM for 2013, som kun sammenligner kommunene med grunnlag i nyetableringer i det enkelte året, plasseres Nordkapp betydelig høyere, på 186.plass i landet og på 8.plass i Finnmark. Det viser en svært positiv oppgang, og det blir spennende å følge utviklingen de neste årene. Først om noen år kan man konkludere omkring hvorvidt dette er en varig utvikling og kan kalles en trend, eller om det var et utslag av tilfeldigheter. 12 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 9. Telemarksforskning Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 22. Telemarksforskning

12 1.2.2 Sårbarhet Finnmark har en relativt høy andel kommuner med høy sårbarhet. 14 Dette kommer til dels av faktorer det ikke er så lett å gjøre noe med, som at avstandene mellom stedene i fylket vårt er store, noe som fører til at arbeidsmarkedene blir isolerte, og pendlingsmulighetene blir små. Men det er også andre faktorer som påvirker kommunenes sårbarhet. Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift eller en bestemt bransje, lønnsomheten i lokalt næringsliv, omdømme og demografisk utvikling er eksempler på faktorer som lokalsamfunnene kan påvirke og arbeide aktivt for å endre i positiv retning. Nordkapp har ikke spesielt høy sårbarhet, noe som blant annet kommer av at næringslivet i kommunen er mer variert og har høyere lønnsomhet og omsetningsvekst enn i mange andre Finnmarkskommuner. Fiske og fiskeforedling er viktig, men god utvikling i næringslivets omsetningsvekst og lønnsomhet, kombinert med arbeidsplasser innen reiseliv og andre servicenæringer gir utslag i en relativt lav sårbarhet. Det er en utfordring at kommunen har svake tall innen flytting og nyetableringer, men når det gjelder rangeringen for bostedsattraktivitet klatret kommunen betydelig på rangeringene i perioden , og endte i 2011 på 128.plass i Norge Omstillingsprosessen og prognoser I avklaringsfasen for en omstillingsprosess, skal det utarbeides en samfunnsmessig konsekvensanalyse for området. Denne analysen skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen. Dette har ikke blitt utarbeidet for Nordkapp. Det mangler derfor en del sentrale prognoser og dokumentasjon innen enkelte områder, men det som var tilgjengelig av eksisterende statistikk og prognoser innen de gjeldende områdene er tatt med i utviklingsanalysen Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s.5. Telemarksforskning Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s.39. Telemarksforskning

13 KAPITTEL 2: NORDKAPP I ET REGIONALT PERSPEKTIV Målet med dette kapitlet er å gi en oversiktlig fremstilling av Nordkapp kommune i et regionalt perspektiv. Denne fremstillingen vil være med på å danne grunnlaget for analysen og konklusjonene senere i rapporten. Kapittelet ser først kommunens næringsliv, attraktivitet og vekstkraft i et nasjonalt perspektiv, for så å ta et regionalt blikk. Deretter gis en kortfattet gjennomgang av befolkningsutvikling, befolkningsstruktur, utdanningsnivå, sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet, før det til slutt gjøres en kort vurdering av trendene. 2.1 Næringsutvikling, attraktivitet og vekstkraft Telemarksforsking utarbeidet NæringsNM og KommuneNM for NHO for niende gang i NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner, og gir slik et bilde av situasjonen i Nordkapp kommune og i regionen, og rangerer utviklingen på fylkesnivå og nasjonalt nivå. NHOs NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Rangeringen gir uttrykk for hvilke steder næringslivet gjør det best, målt på næringslivets egne premisser. KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. 17 Disse kåringene bidrar dermed til å vise det store bildet nasjonalt og regionalt, samtidig som kåringen gir verdifull informasjon om hvilke områder forskjellige kommuner og regioner gjør det godt, og på hvilke områder skoen trykker mest NæringsNM I NæringsNM er Nordkapp kommune rangert på en syvende plass i fylket og 252. plass på landsbasis. Nordkapp omtales dermed som en middels kommune, basert på målinger av følgende indikatorer:! Nyetablering etableringsfrekvens, antall og vekst i antall nyregistrerte foretak! Lønnsomhet andel foretak med positivt resultat før skatt og andel foretak med positiv egenkapital! Vekst andel foretak med vekst i omsetning større enn konsumprisindeksen og andel foretak med vekst i verdiskaping! Næringslivets størrelse andelen private arbeidsplasser På de enkelte kriteriene ble Nordkapp målt til 186. plass innen nyetableringer, 235. plass etter lønnsomhet i bedrifter, 302. plass etter vekst, og 209. plass etter størrelse. Her er det positivt å ta med seg at Nordkapp totalt er på åttende plass i fylket, og regnes som en middels kommune på landsbasis, både i forhold til andelen private arbeidsplasser og nyetableringer, i form av etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. 17 Statistikken og resultatene er søkbare, og tilgjengelig på nett: https://legacyweb.nho.no/oppsiden/?cmd=resultat&fnr=20&knr=2019&ind=45 13

14 2.1.2 KommuneNM KommuneNM rangerer kommunene etter følgende indikatorer, for å beskrive utsiktene til en vekstkraftig utvikling 18 :! Arbeidsmarkedet andel yrkesaktive i befolkningen.! Demografi befolkningsvekst og aldersprofil, inkludert fraflytting.! Kompetanse i form av faglærte og høyere utdanning som setter preg på kvaliteten av næringslivets konkurranseevne.! Lokal bærekraft kommunens inntekter kommer fra et variert lokalt grunnlag og andelen gjeld og framtidig aldring i befolkningen forespeiler virkninger for lokal bærekraft som siste kriteriet.! Kommunal attraktivitet Kommunenes utgifter og skatter, samt bruk av private markedsaktører som vil ha betydning for næringslivets vekstvilkår. I KommuneNM er region Vest-Finnmark rangert som nummer 50 av totalt 83 regioner. Fordelingen mellom kommunene som regnes som Vest-Finnmark er som følger: Nordkapp er rangert som nummer 384 av 428 kommuner. De øvrige i regionen er Loppa som 426, Kvalsund som 423, Måsøy som 419, Hasvik som nummer 375, Hammerfest som 91 og Alta som 64. På fylkesnivå havner Nordkapp som nummer 9 av Bruvoll og Toftdahl: NHOs KommuneNM 2013, s Vista Analyse,

15 På de individuelle kriteriene rangeres Nordkapp på arbeidsmarked som nummer 388, på demografi som nummer 376, på kompetanse som 403, innen lokal bærekraft som nummer 314, og attraktivitet som nummer 253 av totalt 428 kommuner. Nordkapp kommune havner dermed på nedre del av lista på flere indikatorene, men det er likevel lyspunkter. Kommunens inntekter relativ til dens utgifter, og innbyggernes kjøpekraft, er målinger hvor Nordkapp regnes som topp fem i fylket, og som middels på landsbasis Kommunebarometeret Vi har valgt å kort gjengi resultatene fra kommunebarometeret 2013 fra Kommunal Rapport 20. Denne kåringen legger til grunn et bredere sett med kriterier ut fra et kommunalt tjenesteperspektiv, og er derfor med på å supplere og nyansere resultatene fra kommune- og næringsnm. Nasjonalt havner Nordkapp her på 368. plass og syvende plass i fylket. Kommunen havner på øvre halvdel nasjonalt på områdene saksbehandling, enhetskostnader, kultur, sosialhjelp og barnevern. De havner på nedre halvdel på områdene brukerperspektiv, vann/avløp/renovasjon, nærmiljø, helse, barnehage, pleie/omsorg og grunnskole https://www.nho.no/politikk-og-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunekaringer/

16 2.2 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Nordkapp , kilde SSB. Per 1. Januar 2014 hadde Nordkapp innbyggere. SSBs prognose for år 2024 er innbyggere (middels nasjonal vekst). Det er i midlertidig viktig å påpeke at framskrivningen ikke tar hensyn til effekten av eventuelle etableringer. Siden 1990 har folketallet sunket med 762 personer. De siste seks årene har i midlertidig folketallet stabilisert se noe. En slik utvikling er ikke uvanlig utenom regionsentrene i Finnmark. På lokalt nivå erfarer man at særlig ungdom og kvinner flytter. De som søker utdanning og karriere flytter til regionsentrene og utfordringen til utflyttingskommunene er å trekke folk tilbake. En god del av denne flyttingen skjer ikke utelukkende til større byer utenfor Finnmark, men består i stor grad av flytting innad i fylket 22. Konkurrentene man har med å gjøre når det gjelder bostedsattraktivitet og tilflytting er altså i stor grad vekstsentra i Finnmark, som hovedsakelig utgjør Alta og Hammerfest Folkemengde Fødselsoverskud d Innflyttinger Utflyttinger Befolkningsutvikling Folketall pr 01. Januar, kilde SSB. Tabellen over viser at det har vært negativt fødselsoverskudd de fleste årene siden Nettoflyttingen har variert mellom å være positiv og negativ. Man kan ta med seg at siden 2009, er det kun i 2012 at det vært flere utflyttinger enn innflyttinger. Populasjonen er i midlertidig såpass liten at det er vanskelig å tolke dette som en trend. 22 Munkejord og Olsen: Vi investerer i opplevelser : En analyse av innflytteres fortellinger om mobilitet, flerstedstilknytning og hverdagstrivsel på to steder i Finnmark. Norsk antropologisk tidsskrift vol.22, nr.1, s Universitetsforlaget,

17 2.3 Befolkningsstruktur Som i mange andre distriktskommuner øker andelen eldre i Nordkapp. I 2004 utgjorde aldersgruppen 0 49 år 65 % av befolkningen i kommunen, i 2014 er denne andelen på 59 % 23. Basert på middels vekst forventes nedgangen å fortsette, og denne gruppen estimeres å utgjøre 56 % i 2024, i følge SSB. Et annet utviklingstrekk ser vi i den arbeidsføre gruppen for år. Utviklingen i denne befolkningsgruppen kan ha direkte innvirkning på kommunens forutsetninger for næringsutvikling, da de vanligvis har høy andel personer i arbeidsfør og produktiv alder. Denne aldersgruppen har i snitt utgjort 52 % av befolkningen de siste fire årene, i 2024 er denne andelen forventet å utgjøre 50 %. Det er særlig verd å merke seg at gruppen 20 39, som typisk er de som etablerer seg og får barn, har sunket fra 26 % i 2004 til 22 % i SSB fremskriver her en positiv utvikling til 24 % i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 21 % 26 % 29 % 28 % 30 % 26 % 26 % 22 % 24 % 26 % 22 % 21 % Befolkningsstruktur aldersfordelt Nordkapp kommune historiske data framskrivning middels vekst, kilde SSB. Denne utviklingen påpekes også i kommunens planstrategi , hvor det vises til at denne tendensen vil prege kommunens demografiske utvikling i år fremover. Vi har derfor valgt å se nærmere på utviklingen i de viktige aldergruppene og år, samt kjønnsfordelingen innad i disse gruppene. 23 Befolkningsutvikling Nordkapp, kilde SSB. 17

18 år Menn Kvinner Befolkningsutvikling aldergruppe år, kilde SSB. Figuren for aldergruppen år viser at denne gruppen hadde en negativ utvikling fra 2004 til 2007, fra 371 til 309 personer. Vi ser likevel at gruppen har tatt seg opp etter 2007, og er nå tilbake på 2004-nivå, på 373 personer. Framskrivninger fra SSB peker her på en positiv utvikling, og estimerer at gruppen vil bestå av 408 personer i Siden 2011 har sammensetningen mellom kvinner og menn i denne aldersgruppen endret seg noe, fra å være relativt lik til å ligge på en kvinneandel med et gjennomsnitt på 44 %. Dette er under gjennomsnittet i Finnmark, som i samme periode har vært på 47,8 % for denne aldersgruppen. Særlig siden 2011 har kvinneandelen i denne gruppen vært lav. Dette har trolig sammenheng med at flere kvinner velger å ta høyere utdanning, noe som fører dem ut av distriktskommuner som Nordkapp. SSB forventer her at kvinneandelen skal holde seg på dagens nivå fram mot 2024, basert på middels vekst år Menn Kvinner Befolkningsutvikling aldergruppe år, kilde SSB. I gruppen unge voksne i alderen år har det vært en negativ trend, fra 524 personer i 2004 til 320 personer i Denne nedgangen utgjør 39 %. Nedgangen har imidlertid bremset opp siden Framskrivning fra SSB peker her på en positiv utvikling med 387 i antallet i

19 Siden 2011 har kvinneandelen i denne aldersgruppen i gjennomsnitt vært 47 %. Dette er omtrent som for gjennomsnittet for Finnmark, som er på 47,8 % for denne aldersgruppen. Fram til 2024 forventes en nedgang i kvinneandelen, til 43 %. 2.4 Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skole- nivå Universitets- og Universitets- og høgskolenivå kort høgskolenivå lang Nordkapp Finnmark fylke Hele landet Utdanningsnivå på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå 2012, kilde SSB. Befolkningen i Nordkapp har per 2012 lavere utdanning enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Til sammen 18,1 % av befolkningen har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Fylkes- og landssnittet er på henholdsvis 24,5 % og 29,8 %. 500 Utvikling i antall personer med universitets- og høgskoleutdanning Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå totalt Utvikling i antall personer med høyere utdanning , kilde SSB. Ser vi på utviklingen, viser denne en positiv trend. I perioden var det en økning på 76 personer med universitets- og høgskoleutdanning, fordelt på 50 personer med kort (tre år eller mindre) og 26 personer med lang (mer enn tre år) høyere utdanning. Samlet utgjør dette en vekst på 20 %. Til sammenlikning har nabokommunene Måsøy og Porsanger hatt en vekst på henholdsvis 26 personer (21 %) og 49 (7 %) personer i perioden. Fylkessnittet ligger på 26 % i perioden. 19

20 Kjønnsfordeling høyere utdanning 2012 Av de 463 personene med høgskole- og universitetsutdanning per 2012 var 61 % av disse kvinner og 39 % menn. Dette er tilsvarende tall som på fylkesnivå for Menn 39 % Kvinner 61 % Kjønnsfordeling blant personer med høyere utdanning Nordkapp 2012, kilde SSB Lærebedrifter, lærefag og læreplasser Lærefag Antall lærlinger fra Nordkapp Antall i lære i Nordkapp Antall i lære i annet fylke Antall i lære et annet sted i Finnmark Elektrikerfaget Akvakulturfaget 1 1 Salgsfaget 1 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 1 Energimontørfaget Matros Kokkefaget Yrkessjåførfaget 1 1 Fiske- og fangst Institusjonskokkfaget 1 1 Servitør 1 1 Helsefagarbeiderfaget

21 Ambulansefaget 1 1 Frisørfaget 1 1 IKT-servicefag 1 1 Motormann Tømrerfaget (27 gutter, 13 jenter) Antall lærlinger fordelt på fag og sted, kilde FFK. Tabellen viser at det er 40 lærlinger fra Nordkapp, hvorav 21 av disse går i lære i Nordkapp. Det er flest lærlinger innen elektriker-, matros- og kokkefaget. 2.5 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet Antall sysselsatte personer Nordkapp , kilde SSB. I perioden var antall sysselsatte noenlunde stabilt, med 1603 personer i 2008 og 1562 personer i % 53 % 52 % 51 % 50 % 49 % 48 % 47 % 46 % 45 % Nordkapp Finnmark Hele landet Andel sysselsatte av befolkning , kilde SSB. Som grafen over viser har andel sysselsatte i befolkningen i perioden variert noe, men den største endringer ser vi fra 2011 til 2012, da andelen sank fra 51 % til 48 %. Til sammenlikning er fylkes- og landssnittet i 2012 på 52 %. 21

22 2 % 0 % Jordbruk, skogbruk og Niske Bergverksdrift og utvinning 10 % 1 % Industri 6 % 3 % Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet 35 % 7 % Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring 5 % 2 % 2 % 6 % 9 % 12 % Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon, kommunikasjon, Ninansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm, undervisning, helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Fordeling av sysselsatte i ulike næringer per 4. Kvartal 2012, kilde SSB. 35 % av de sysselsatte i kommunen finner vi innen offentlig administransjon, undervisning og helse og sosial. Dette er således den største sysselsetteren i Nordkapp. Varehandel er den nest største, med 12 % av de sysselsatte. Fiske er også et viktig område i næringsstrukturen, og sysselsetter 10 %. Legger vi til grunn at industriarbeidsplassene hovedsaklig er tilknyttet fiskeri havner disse to kategoriene på totalt 16 %. Ellers ser vi at kommunen har et nokså variert næringsliv, noe som også fremkommer av Telemarksforsknings sårbarhetsanalyse, som presenteres i kapittel 1. 22

23 Jordbruk, skogbruk og Niske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Utvikling i sysselsetting innen ulike næringer , kilde SSB. Som vi ser av grafen over, har de fleste næringene i Nordkapp hatt en stabil sysselsetting i perioden Helse og sosial har sammen med varehandelen har gått noe ned fra 2011, mens det innen fiskeri er en positiv utvikling siden Ståstedsoversikten over Fiskerinæringa i Vest-Finnmark viser til en liten oppgang i antall sysselsatte med fiske som hovedyrke fra , men så en liten nedgang mot Der vises det også til at Nordkapp er den største kommunen i Vest-Finnmark målt i antall personer med fiske som hovedyrke, og i antall fartøy registrert i kommunen Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark, s HONU Næringsutvikling AS, Kilde: Fiskeridirektoratet. 23

24 12 Utvikling i arbeidsledighetsprosent Menn Kvinner Begge kjønn Utvikling i arbeidsledighetsprosen Nordkapp kommune årsgjennomsnitt, kilde SSB. Ser man perioden under ett har det vært en nedgang i arbeidsledigheten fra 8,3 % til 5,1 %, hvor bunnivået i 2007 på 4,6 % ble etterfulgt av en liten oppgang de etterfulgende årene. Menn har gjennomgående høyere arbeidsledighet enn kvinner, men forskjellene har blitt mindre siden Utvikling arbeidsledighet Nordkapp Finnmark Hele landet Utvikling årsgjennomsnitt arbeidsledighet kommunalt-, fylkes- og nasjonalt nivå , kilde SSB. Sammenliknet med fylkes- og landsnivået har Nordkapp høyere arbeidsledighet gjennom hele perioden Kommunen har i gjennomsnitt 3 prosentpoeng høyere snitt enn landet som helhet og 1,6 prosentpoeng høyere gjennomsnittlig arbeidsledighet enn fylket. Forskjellene har imidlertid minket noe siden 2007, og i 2013 var gjennomsnittet i Nordkapp 2,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. 24

25 2.5.1 Prognoser arbeidsmarked og arbeidsledighet NAV har utarbeidet en kortsiktig arbeidsmarkedsprognose på fylkesnivå. Prognosen legger til grunn en økning i sysselsetningen på 200 personer for Finnmark fylke i Veksten forventes hovedsaklig å komme innen utvinning og bergverk, bygg- og anleggsvirksomhet, overnatting- og serveringsvirksomhet, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester. Innen fiskeri og fiskeindustri foventes det ingen større endringer for Arbeidsledigheten totalt i fylket er forventet å øke med 100 personer, hovedsakelig innen aldersgruppen år. Dette er basert på at kompetansen som etterspørres mangler blant dette alderssegmentet I Finnmark Framskrivninger av sysselsetting Framtid i Nord er en omfattende rapport som sammenfatter resultatene fra to års kunnskapsinnhenting om næringsutvikling i Nord-Norge. 27 Studien ser nærmere på mulighetene for økt verdiskapning i utvalgte næringer i Nord-Norge. Den foretar blant annet en framskrivning av landsdelens framtidige sysselsetting basert på to scenarier: 1. Mulig utvikling dersom dagens rammevilkår forsetter. 2. Mulig utvikling gitt optimale rammer ved at alle virkemidler legges til rette og at usikre drivkrefter slår ut gunstig for næringene. Selv om denne studien ser på Nord-Norge som helhet er det verd å legge merke til at fiskeri, havbruk, reiseliv og annen industri (herunder maritim og petroleum) regnes som sektorer med høyest sysselsettingspotensial. Dette er sektorer hvor Nordkapp har gode forutsetninger, noe vi vil se nærmere på i de etterfølgende kapitler. 26 Arbeidsmarkedsprognose for Finnmark 2014, NAV

26 2.6 Vurdering av trender De mest markante utviklingstrekkene finner vi innen befolkningsutvikling og struktur. Tallet på antall innbyggere i Nordkapp har sunket jevnt fram til 2008, da det stabiliserte seg. I forhold til befolkningsstrukturen ser vi at andelen i gruppen år er fallende, og da spesielt innen gruppen år. Denne gruppen med unge voksne er viktig, da denne aldersgruppa er den som i størst grad får barn, samtidig som dette også en gruppe som er i arbeidsfør alder. Dersom trenden vedvarer, vil dette trolig medføre en ugustig aldersammensetning for næringsutviklingen i kommunen, da den medfører at det kan bli født færre barn, samtidig som andelen av befolkningen i arbeidsfør alder synker. Det er denne gruppen som skal sikre nyrekruttering til bedriftene og offentlig sektor, og som samtidig utgjør en stor del av kommunens gründerpotensial. Et annet viktig trekk er at kvinneandelen i denne gruppen også synker. Med andre ord flytter flere kvinner enn menn vekk fra kommunen. Vi ser at dette sammenfaller med våre undersøkelser av utdanningsnivået i kommunen. Nordkapp har færre innbyggere med utdannelse på høgskole- og universitetsnivå, enn det som er gjennomsnitt for fylket. Det er imidlertid blitt stadig flere med høyere utdanning, og trenden de siste årene har vært positiv. Av de som har høyere utdanning er majoriteten kvinner. Sysselsettinga har både i antall og andel av befolkningen holdt seg noenlunde stabil i de senere årene. Andelen sysselsatte er likevel lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten har vært stabil de senere årene, men den er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Næringslivet i kommunen rangeres over fylkesgjennomsnittet i forhold til antall etableringer og andel private arbeidsplasser, men under fylkesgjennomsnittet i forhold til vekst og lønnsomhet i næringslivet. Sistnevnte kjennetegnes også som utfordringer i fiskerinæringa. Over en tredjedel av kommunens arbeidsplasser er innen offentlig administrasjon, utdanning og helse og sosial. Kommunen har hatt en svak nedgang i antall arbeidsplasser innenfor disse sektorene i de senere årene. Andelen anses imidlertid ikke å være uvanlig høy ut fra kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. 28 Fiskeri og fiskeindustri er viktig for Nordkapp, og siden dette nasjonalt og globalt er en næring under press, er det en utfordring å sikre en positiv utvikling lokalt. Det er imidlertid positivt at Nordkapp er den kommunen i Vest-Finnmark med flest sysselsatte med fiske som hovedyrke (149 personer), og høyest antall registrerte fiskefartøy. I tillegg har landandleggende rundt 100 sysselsatte personer til sammen. 29 Til sammen gir dette et godt grunnlag for miljøer som kan skape innovasjon og vekst. Næringslivet forøvrig er relativt allsidig, med varehandel, havbruk, reiseliv og transport som viktige næringer. 28 Utkast Samfunnsplan Nordkapp Kommune Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt - Fiskerinæring i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS,

27 KAPITTEL 3: KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING Dette kapittelet ser nærmere på hvilke utviklingsmuligheter næringslivet i Nordkapp kommune har, og hvor næringslivet har fortrinn, som gir potensial for effektiv utnyttelse av disse mulighetene. Utgangspunktet for analysen er fem nøkkelressurser for næringsutvikling, såkalt produksjonsfaktortilgang. Produksjonsfaktorene er delt inn i følgende kategorier:! Råstoff/naturressurser! Arbeidskraft! Næringskompetanse! Lokal kapitaltilgang! Nærhet til marked I analysen av produksjonsfaktortilgangen vurderes Nordkapps tilgang sammenliknet med nabokommuner og nærregioner, for å undersøke mulige konkurransefortrinn. I en analyse av omstillingsbehov fra 2011, pekes det på Nordkapp, til forskjell fra flere av sine nabokommuner, ikke har spesielt høy sårbarhet, ved at de i tillegg til fiskerinæring har en del besøksnæringer og andre servicenæringer. 30 Dette er i seg selv å regne som et fortrinn. Vi vil i dette kapitlet først gi en kort presentasjon av nåsituasjonen for næringsområdene fiskeri og havbruk, reiseliv, handel og tjenesteytende næringer, kulturnæring og petroleum og beredskap. Deretter vurderes produksjonsfaktorene i perspektiv av de samme næringsområdene. 3.1 Næringsmiljø Fiskeri og havbruk Nordkapp regnes som en av Vest-Finnmarks fire hvitfiskkommuner. Kommunen er den største i Finnmark, både målt i antall fartøy, og i antall fiskere i fiskermanntallet. 31 I 2013 antas den samlede sysselsettingen i hvitfisknæringen å være på cirka 280 årsverk. Dette inkluderer de som har fiske som hovedyrke, biyrke, samt sysselsatte på landanleggene. Nordkapp har fire landanlegg innen hvitfiskproduksjon, som til sammen omsatte for 239 MNOK i Utfordringer tilknyttet lønnsomhet og rekruttering til næringen er imidlertid også gjeldende for Nordkapp. 32 Det var i 2013 fem oppdrettslokaliteter i kommunen, som til sammen sysselsatte 15 personer i Grieg Seafood. 33 I tillegg satses det nå av Grieg Seafood gjennom ytterligere en lokasjon, med tilhørende anlegg i løpet av våren Havbruksaktørene i Finnmark kan vise til positive resultater. 35 Investeringene i denne bransjen er i midlertidig relativt tunge, og må sees på i et langsiktig perspektiv. En studie av en lokalitet med fire konsesjoner viste at denne lokaliteten genererte en samlet sysselsettingseffekt på 60 årsverk, innen egen verdikjede og leverandørindustri som leverer direkte til aktør. 36 Grieg Seafood har gjennom egen studie fra 2010 anslått at de skaper verdier på mill. NOK i verdikjeden i Finnmark, gjennom sine 180 ansatte og tonn laks og ørret (tall fra 2010). 30 TF-notat 24/2012. Omstillingsbehov i Finnmark 31 Kilde: Fiskeridirektoratet. 32 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark, s HONU Næringsutvikling AS, Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, Ringvirkninger på en lokalitet med 4 konsesjoner. Nofimarapport 28/

28 ble til sammen 10 grønne konsesjoner innen havbruk tildelt i Finnmark, og da fikk NRS Finnmark fem konsesjoner, Grieg Seafood fire og Mainstream Norway AS en. 37 Cermaq (Mainstream Norway) hadde i 2011 planer om å bygge settefisk-anlegg i Nordkapp Reiseliv Reiselivsnæringa i Nordkapp sysselsatte 92 personer i bransjene overnatting og servering i Næringa samarbeider tett med andre næringer i kommunen, og aktørene vi har intervjuet fremhever viktigheten av å se reiseliv og andre næringer i sammenheng. Rica og Hurtigruten er hovedaktører innen reiselivsnæringa i kommunen, og sørger til en viss grad for forutsigbarhet og volum, som få andre destinasjoner i Finnmark opplever å ha. Gode metoder for forvaltningen av fellesgodene på Nordkapp-platået, og forankring av disse metodene, er derfor viktig for hele reiselivsnæringa i kommunen. I tillegg til to store aktører, er det en rekke mindre aktører, både i Honningsvåg og i distriktene. Det er en økende interesse for potensialet som finnes i videreutvikling av fiskeværene, blant annet innen fisketurisme, noe som blant annet kommer frem i utkastet til næringsstrategier , og i Masterplanen fra reisemålsutviklinga Handel og tjenesteytende næringer Varehandelen i Nordkapp er kommunens største private sysselsetter i antall personer, med totalt 194 årsverk i Dette på tross av en forholdsvis bratt nedgang fra året før, da tallet var på 233 årsverk. Kommunen har en utviklingsorientert handelsforening, Honningsvåg handel- og industriforening (HHI), som har 45 medlemsbedrifter. HHI er målbedrift i Nordkapp næringshage, og samarbeider også med reiselivsnæringa i kommunen. Foreninga hadde blant annet en representant i styret til reisemålsutviklingsprosessen, som ble avsluttet i desember Kulturnæring Kommunen har i dag enkelte bedrifter som satser på kultur som næring. Det som kjennetegner bedriftene er at de er små, sårbare og har pådrivere som er ildsjeler på flere områder i lokalsamfunnet. Alle vi har snakket med anser reiselivsnæringa som en viktig samarbeidspartner for sin bedrift, og mange ser utviklingspotensial i samarbeid også med andre næringer, som for eksempel fiskeri. I utkastet til næringsstrategier for Nordkapp kommune, fremmes det som et hovedmål at kommunen skal bli en foregangskommune på bevisst satsing på kultur som næring. Det uttrykkes der et ønske om at kommunen skal bli en viktig tilrettelegger for samarbeid mellom næringsliv og kulturliv, med mål om å øke innovasjonsgraden, kreativiteten og verdiskapingen i næringslivet og Nordkappsamfunnet for øvrig Petroleum og beredskap I April 2011 ble det gjort funn på feltet Skrugard, lokalisert cirka 280 km fra Veidnes i Nordkapp, 240 km nord for Hammerfest og 200 km sør for Bjørnøya. Johan Castberg-lisensen består av funnene Skrugard og Havis, og feltet ble samlet omdøpt Johan Castberg i Utbyggingen av funnene vil bli gjennomført ved et felles utbyggingsprosjekt: Johan Castberg-prosjektet. 41 Det er beregnet at funnene utgjør cirka millioner fat olje. Rettighetshavere til Johan Castberg SSB: Antall sysselsatte etter næringsområde SSB: Antall sysselsatte etter næringsområde Utkast til næringsstrategier , Nordkapp kommune, s

29 er Statoil (50 %), ENI (30 %) og Petoro (20 %), og Statoil er operatør. Det er identifisert flere andre prospekter i nærliggende områder, som vil kunne ha potensial. 42 Det er planlagt å bygge ut Johan Castberg-prosjektet med flytende produksjonsplattform uten lagring, med ilandføring av stabilisert olje i rørledning og utskiping fra landterminal lokalisert på Veidnes i Nordkapp kommune. Utredningsprosessen er planlagt gjennomført i to deler: en for landterminal og en for offshoreanlegg og rørledning. Ingenting er per dags dato avgjort, og Nordkapp kommune og Finnmark venter på utredninger og avgjørelser som vil ha stor betydning for lokal næringsutvikling. Det er i utgangspunktet opp til oljeselskapene hvilke løsninger og lokaliseringer som velges for utbygging og drift. Innen beredskap er det i Nordkapp aktører som på hver sine måter har en rolle, som Arctic Protection, Nordkapp videregående skole og Fagskole, Kystverket og lokale fiskefartøy i kystnær beredskap. Arctic Protection utvikler operative konsepter for kystnær beredskap. Hovedproduktene er beredskap ved STS-omlastinger og deltakelse i beredskapen rundt Goliat. 43 Nordkapp maritime fagskole har en avdeling for kurs, og tilbyr grunnleggende sikkerhetsopplæringskurs for de som jobber med beredskap om bord på båt eller skip og i oljevern. Kursavdelingen til skolen har verdens største simulator, og har stort nettverk og fem ansatte på heltid, i tillegg til innleid personell. De leder også øvelser. 42 Jensen, A./Bedriftskompetanse 2013: Mulighetsstudie Johan Castberg

30 3.2 Produksjonsfaktorer Råstoff og naturressurser Fra ble det landet kg råstoff innen fiske i kommunen. Nordkapp er i denne perioden fjerde størst i Vest-Finnmark. Tilgangen på råstoff vurderes som et komparativt fortrinn innen fiskeri og fiskeindustri. Årsaken er kort vei til rike fiskefelt, relativt høy andel personer med fiske som hovedyrke og relativt høyt antall fiskefartøy, samt høy andel kvoterettigheter som gir rett til å utnytte denne ressursen. 44 Dette medfører god tilgang på råstoff til fiskeindustrien. Det er gode forhold for havbruk. Den gode beliggenheten bidrar også til andre muligheter. Det er rett ut mot Barentshavet og kort til begge ender av Finnmarkskysten. Dette gjør at beliggenheten til Nordkapp egner seg som et lager, et forsyningssted, sted for ilandføring, et omlastingssted eller et uttrykningssted, og er således å regne som et fortrinn. Den største attraksjonen i Nord-Norge er Nordkapp. 45 Dette medfører også at kommunen har et fortrinn innen reiseliv Arbeidskraft Vår vurdering ut fra statistikk og intervjuer, er at kommunen har utfordringer i forhold til tilgang på arbeidskraft. Nordkapp har noe høyere arbeidsledighet en resten av fylket og landet for øvrig, men man kan likevel ikke karakterisere arbeidsledigheten som høy. Det er således ikke ingen stor arbeidskraftreserve i kommunen. I intervjuer får vi opplyst at både offentlige og private virksomheter sliter med å rekruttere arbeidstakere med riktig kompetanse. Aktører på tvers av næringer opplyser at det er spesielt utfordrende å rekruttere til stillinger i Nordkapp som krever høyere utdanning. Dette gjelder for eksempel innen kommunikasjon, ledelse, ingeniørfag, økonomi og samfunnsfag. Jo tøffere kompetanse man trenger, jo mer sliter vi Frode Kjersem, Kystverket. Også innen fiskeriene, fiskeindustrien og havbruk er rekruttering en utfordring i Nordkapp, som ellers i landet. Likevel er det lyspunkter. Nordvågen trekkes her fram som et eksempel hvordan en bevisst satsing overfor bostedsattraktivitet kan skape positive effekter for næringslivet. Det vises her til at Nordvågen har en relativt ung og spennende befolkning. Både norske og utenlandske arbeidere kjøper opp fiskeværets bolighus og tilveksten kommer hovedsakelig av unge folk. Nærheten til fiskefeltene anses å være en fordel, og gjør at fiskere kan ha en nærmest normal arbeidstid, der de er ferdig med arbeidet på noenlunde samme klokkeslett som andre yrkesgrupper. Det pekes også at det i de siste årene er flere lokale ungdommer som ønsker seg inn i fiskeryrket og har lyst å bo på plassen. 46 Vi har klart å få folk til å trives så mye her at de bosett seg her. Dermed har vi en stabil arbeidskraft. Vi kunne sikkert fått det billigere, men det er et valg vi har tatt. Vi vil nok tjene på det på lang sikt. Odd Magne Nylund 44 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, Intervju med Odd Magne Nylund. Nordvågen AS 30

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Strategisk utviklingsanalyse en kort gjennomgang 29.11.2013 1 STRATEGI- OG FORANKRINGSFASEN Formålet med strategi- og forankringsfasen er: - å avdekke områdets sterke/svake

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 24/2012 Tittel: Omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Undertittel: TF-notat nr: 24/2012 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15.06.2012

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Bedriftsundersøkelse Troms 2016 Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan Omstilling i Nordkapp Om Kapp KF. Handlingsplan 2017

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan Omstilling i Nordkapp Om Kapp KF. Handlingsplan 2017 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status... 4

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer