[3-06] Informasjon fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[3-06] Informasjon fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2006"

Transkript

1 [3-06] Informasjon fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2006 utsi a

2 utsi a Innhold [3-06] Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Telefaks Redaksjonen: Rasmus Olav Vigrestad, ansvarlig redaktør Britt Haugen, redaktør Henvendelser til utsi a rettes til redaktøren: Telefon Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Primærhelsetjenesten i Hedmark og Oppland. Foto: Forsidefoto: Flemming Støldal Der annet ikke er nevnt er bildene fra Sykehuset Innlandets eget fotoarkiv. Foto: Trond Jacobsen og Britt Haugen. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: GRØSET Opplag: De beste ønsker for julen og det nye året ønskes dere fra oss i Sykehuset Innlandet! 3 To tanker på en gang? Det er ikke sjelden å høre i vanskelige drøftinger at «vi må jo klare å ha to tanker i hodet på en gang!» Dette burde være selvsagt, men lett er det ikke i en budsjettprosess. 4 Et bindeledd i behandlingskjeden I Basisavtalen som sykehuset og nesten alle de 48 kommune i Hedmark og Oppland nå har skrevet under på står det at pasientene skal få den hjelp de trenger på det stedet de trenger. 5 Praksiskonsulent Jeg kommer til å jobbe med saker som fastleger eller sykehusleger opplever som viktige samhandlingsområder, sier praksiskonsulent i SI, Rita Hansen Møller. 6 Eldres sykehusbruk lavest i Innlandet SINTEF Helse la nylig fram sin SAMDATArapport for den somatiske spesialisthelsetjenesten for 2005 over 300 sider spekket med tall og analyser. 8 Vellykket kreftkonferanse Konferansen «Kreftomsorgen i Innlandet» ble nylig arrangert av Brukerrådet og SI. Mange nyttige innspill derfra kan bidra til at kreftomsorgen i SI blir enda bedre. 9 Emnekurs om kreftbehandling Fagrådet i onkologi i SI inviterer til emnekurs om kreftbehandling i primærhelsetjenesten. Sentralt på programmet står samhandling mellom sykehus og primærhelsetjenesten. 10 Mer enn bare vepsestikk På fagdagen på klinikklabben fikk 48 sykepleiere og to anestesileger bl.a. prøve seg på simuleringsdukken SIMMAN, som både responderer på medisiner og prater! 12 Brukerne sterkere inn Det ville være et kvantesprang å bringe brukerne sterkere inn, få fram deres opplevelser av behandlingen, sa divisjonsdirektør Jørgen Brabrand etter presentasjon av MAP-rapporten. 13 Interessant statistikk Det har vært en formidabel økning i antall innleggelser i akuttpsykiatrien i Innlandet de seneste årene. På MAP-seminaret opplyste seksjonsoverlege Morten Juell blant annet at det ved SI Reinsvoll har vært en økning på 250 % de siste ti årene. 14 Å lage en samarbeidsmodell 15 Doblet tilbud Gjennom «Stangeprosjektet» skal DPS Hamar Sentrum og Stange kommune lage en modell for samarbeidsrutiner, hvor tilbudet til pasienter skal bli mer helhetlig. Tilbudet til gravide rusmiddelavhengige ved skjermet enhet på Hov utvider fra fem til ti plasser. 16 Godkjenningsfritak Legemidler som brukes i Norge er for det aller meste registrerte spesialiteter, det vil si godkjent av Statens legemiddelverk. Men noen ganger er det behov for å bruke uregistrerte legemidler, og derfor har vi en ordning for godkjenningsfritak. 17 Helseekspress i daglig rute Etter mønster fra sykehusene i Buskerud, Vestfold og Telemark starter Sykehuset Innlandet HF helseekspress i daglig rute i Gudbrandsdalen fra 15. januar Ny ledelsesmodell fra nyttår Ny organisasjons- og ledelsesmodell ved SI innebærer at ledergruppen vil bestå av ni divisjonsdirektører, hvorav fem får overordnet ansvar for drift, fag, økonomi og personal innenfor den kliniske virksomheten ved de somatiske sykehusene. 19 Ledelsen i divisjonene i SI 20 Ledelsen i SI

3 [Leder] Foto: Aud Ingebjørg Heldaas To tanker på en gang? Det er ikke sjelden å høre i vanskelige drøftinger at «vi må jo klare å ha to tanker i hodet på en gang!» Dette burde være selvsagt, men er det kanskje ikke? Nå mot slutten av året er mange av oss opptatt med budsjettprosesser hvor det for vårt vedkommende i Sykehuset Innlandet handler om å finne løsninger for relativt store økonomiske reduksjoner. I slike situasjoner står vi overfor motsetninger som: Å skjære ned på tilbud opprettholde/forbedre kvalitet Å skyve oppgaver over til andre økt samarbeid Samarbeid og samhandling Hovedbildet er at tilsatte i helsesektoren har stor evne til å ha både to og flere tanker i hodet samtidig. Det skjer endringer hele tiden samtidig som det er stort fokus på kvalitet, både driftsmessig og kvalitetsmessig. Slik helsevesenet er organisert, så er samarbeid og samhandling en avgjørende faktor for et riktig og best mulig tilbud til pasientene. Samarbeid må skje med fokus på en helhet samtidig som egne oppgaver og ressurser er rammen for eget bidrag. Pasienten må kunne forvente et helhetlig tilbud helt uanhengig av våre ansvarsområder. Dette krever at vi evner å se helheten når vi utreder tiltak for å møte reduserte rammer. Vi må vi ha fokus på kvalitet og sammenhenger i dimensjonering av tilbud i forhold til samarbeidspartnere og ikke minst; respekt for at andre ut fra sine rammer må gjennom tilsvarende prosesser. Snart jul Vi er sist på året, og julen og et nytt år ligger ikke alt for langt unna. Det er en høytid som har fått et sterkt preg av nytelse av god mat og samvær med andre. For egen del har jeg også i år en intensjon om både å nyte og glede meg og samtidig unngå ubehaget som er knyttet til å måtte flytte beltespennen noen hakk utover. Jeg kan ikke legge skjul på at til tross for gode forsetter så har nytelsen for mitt vedkommende alltid tatt overhånd i forhold til planlagt forsakelse. Kanskje er det fordi at jeg ikke har fokusert nok på å ha to tanker i hodet på en gang? Av Rasmus Olav Vigrestad Kst. divisjonsdirektør divisjon Indremedisin Side 3 utsi a 3/2006

4 [Basisavtalen] Et bindeledd i behandlingskje I samarbeid med kommunene skal vi legge til rette for god ressursutnyttelse og at det blir sam sier prosjektmedarbeider for kommunesamarbeid Gunvor Øfsti. I Basisavtalen som sykehuset og og Oppland nå har skrevet under på, står det at pasientene skal få den hjelp de trenger på det avtalen gir oss en mulighet til å etablere forpliktende og mer forutsigbare rutiner i hverdagen, h fakta: Basisavtalen Basisavtalen skal regulere samarbeid mellom kommuner og sykehus. Det er opprettet en prosjektstilling (1 år) for å koordinere arbeidet sammen med avdelingssjefer Indremedisin. Prosjektmedarbeider for kommunesamarbeid: Gunvor Øfsti Kontorsted Lillehammer Mobil Av Britt Haugen Kommunene og Sykehuset Innlandet HF har som mål å utvikle et godt og effektivt samarbeid for at den enkelte pasient skal få et helhetlig tjenestetilbud som oppleves som tilfredsstillende i forhold til sin situasjon. Først og fremst skal jeg arbeide for å gjøre basisavtalen kjent og at informasjon om kommunesamarbeid er lett tilgjengelig for den som skal følge opp dette i hverdagen, sier Øfsti. Kommunesamarbeid på nett Ulik organisering i kommunene gjør at det for ansatte i sykehuset er komplisert å til enhver tid ha oversikt over hvem du skal ha den praktiske kontakten med, spesielt der flere tjenester må samordnes. Noen kommuner er mer komplisert organisert enn andre og da må du nesten være lokalkjent for å vite hvem du skal kontakte, sier Øfsti. Oversikt over pleie og omsorg er allerede på intranett, men vi vil gjerne gjøre den enda bedre. Er det noen som har konstruktive innspill er det bare å melde fra, oppfordrer Øfsti. Hun anbefaler å se på lenken Kommunesamarbeid (se bilde). Tilgang til pc på en sengepost er begrenset. Derfor håper vi å kunne distribuere en papirutgave av oversikten i løpet av november. Hverdagsrutiner Mange har nok vært skeptiske til om Basisavtalen vil påføre dem enda mer arbeid, men jeg kan berolige med at det ikke er intensjonen, sier Øfsti. Hensikten er at vi nå skal bli mer ensartet. Blant annet ønsker jeg å bidra til å lage praktiske verktøy og rutiner for samarbeid, som f.eks. planlegging av utskrivning. Her kan erfaringen som sykepleier både på sykehjem, på spesialistnivå i rehabiliteringstjenesten Side 4 utsi a 3/2006

5 en menheng i behandlingskjeden, nesten alle de 48 kommune i Hedmark stedet de trenger. Det innebærer at evder Øfsti. Som fastlege opplever jeg daglig å sitte med pasienter som enten har behov for spesialisthelsetjeneste, eller som skal følges opp videre av fastlege etter et sykehusopphold. Det blir mange minutter med venting og frustrasjon i telefonen for å få kontakt med noen du kan diskutere pasientens situasjon med, sier Rita Hansen Møller. Praksiskonsulent Bred enighet: Overføring av pasienter mellom kommunehelsetjeneste og sykehus krever samarbeid. Praksiskonsulent Rita Hansen Møller, Trond Hilmersen (Brukerrådet SI), avdelingssjef Eystein Brandt, leder for tildelingsenheten i Lillehammer kommune, Ragnhild Bakken, og prosjektmedarbeider kommunesamarbeid Gunvor Øfsti. og på nevrologisk avdeling i sykehus komme godt med. I samarbeid med avdelingssjefene gjennomføres det i disse dager regionale møter på ledernivå. Lære av andre Øfsti sier også at det er viktig å bruke erfaringen fra divisjon Kongsvinger og Tynset. De har på hver sin måte samarbeidet med kommuner over lengre tid og det er helt sikkert høstet nyttig erfaring underveis som andre kan lære av. Et annet læringspotensiale ligger i avvikssystemet. Her må det nok til en holdningsendring hos begge parter, men jeg tror vi har mye å hente ved å bruke avviksystemet som et verktøy for å bli bedre. Det er et mål å få på plass rutiner for avvikshåndtering mellom SI og kommunene. Bedre rutiner ved utskrivning De fleste pasientene skrives ut fra sykehus til hjem og følges videre opp av fastlege. Utfordringen oppstår når en pasient får endrede behov som følge av sykdom. Dette var det bred enighet om da divisjon Indremedisin Lillehammer, sammen med prosjektmedarbeider kommunesamarbeid, nylig hadde møte med noen av kommunene knyttet til SI Lillehammer. Kommunene må ha info på et tidligst mulig tidspunkt for å kunne tilrettelegge et tilbud tilpasset pasientens behov. Brukere av hjemmebaserte tjenester er allerede i en samhandling og her er det enklere å gjøre tilpasninger enn når det må etableres nye tjenester, hevdet leder for tildelingsenheten i Lillehammer kommune, Ragnhild Bakken. I april i år ble hun tilsatt som praksiskonsulent på sykehuset i Lillehammer og telefontilgjengelighet er ett av temaene hun vil prioritere å arbeide med i nærmeste framtid. Jeg kommer til å jobbe med saker som fastleger eller sykehusleger opplever som viktige samhandlingsområder. Flere av mine kollegaer opplever tilgjengelighet på kompetanse som et viktig område. Vi står ofte overfor problemstillinger som vi gjerne vil diskutere på spesialistnivå, men vi har liten tid med hver enkelt pasient, og da blir det helt håpløst å sitte lenge i telefonen for så å bli satt over til en turnuslege, sier en oppgitt praksiskonsulent. Strukturelle endringer Motivet mitt for å søke denne stillingen var et grunnleggende ønske om å påvirke systemet for å styrke samarbeidet mellom sykehus og fastleger. Da er det en forutsetning å kjenne hverandres hverdag. Av eldre kollegaer har jeg skjønt at de tidligere hadde møter hvor leger fra sykehuset og kommunene møttes og diskuterte hvordan de best skulle samarbeide. Hvorfor disse møtene har opphørt har jeg ikke fått noen forklaring på. Praksiskonsulenter på alle sykehusene Foreløpig er det tilsatt praksiskonsulent 12 timer per måned på Lillehammer og Hamar. Rita Hansen Møller er fastlege i Sør-Fron, praksiskonsulent ved nevrologisk avdeling på Lillehammer og i tillegg koordinator for de andre praksiskonsulentene. Øystein Rannestad ved Kongsveien legesenter i Brumunddal er praksiskonsulent ved Indremedisin på Hamar. I Gjøvik og Elverum håper vi å få tilsatt praksiskonsulent når vi nå lyser ut for annen gang, forteller Hansen Møller. Hun ønsker tilbakemelding eller eksempler på samhandling som er vanskelige eller som ikke fungerer. Hun nevner at henvisning og epikrisemaler er jobbet fram av praksiskonsulenter ved andre sykehus. Kan det være aktuelt for SI å ta utgangspunkt i disse? fakta: Praksiskonsulentordning Et nettverk av deltidsansatte allmennleger i sykehusene, tilknyttet hver sine avdelinger, i stillingsbrøker som kan variere fra én til fire dager per måned. Lønnes av det enkelte sykehus eller helseforetak. Hvert sykehus har en praksiskoordinator, også allmennlege, som skal lede nettverket av praksiskonsulenter i samarbeid med sykehusledelsen. Arbeider for å styrke samarbeidet mellom avdelinger/poliklinikker og primærleger for å sikre helhet og kvalitet i hele pasientforløpet. Praksiskonsulenter i SI Rita Hansen Møller Praksiskonsulent ved nevrologisk avdeling på Lillehammer. Er også koordinator for de andre praksiskonsulentene i SI. Telefon E-post: Øystein Rannestad Praksiskonsulent ved indremedisinsk avdeling på Hamar. Det vil også bli tilsatt praksiskonsulent ved Gjøvik og Elverum med det første. Samhandling: Jeg kommer til å jobbe med saker som fastleger eller sykehusleger opplever som viktige samhandlingsområder, sier praksiskonsulent Rita Hansen Møller. Side 5 utsi a 3/2006

6 [SAMDATA-rapport 2005] Foto: Aud Ingebjørg Heldaas Eldres sykehusbruk er lavest i Innlandet fakta: Samdata SAMDATA Sammenligningsdata for spesialisthelsetjenesten Formålet med SAMDATA Sykehus er å utvikle og presentere styringsdata, sammenlignbar statistikk og analyser for spesialisthelsetjenesten, slik at grunnlaget for styring, planlegging, evaluering og forskning kan bedres. SAMDATA-rapportene belyser hvordan institusjonene fungerer, sett i forhold til hovedmålene for helsepolitikken. SAMDATA består av årlige rapporter om spesialisthelsetjenesten for mennesker med somatiske og psykiske lidelser. Sosial- og helsedirektoratet er oppdragsgiver for utarbeidingen av de årlige rapportene. Mer informasjon finner du på Av Trond Tendø Jacobsen SINTEF Helse har nylig lagt fram sin SAMDATA-rapport for den somatiske spesialisthelsetjenesten for 2005 over 300 sider spekket med tall og analyser. Det vil sikkert overraske mange, men Sykehuset Innlandet er det av landets helseforetak som har den relativt laveste bruken av sykehustjenester blant den eldste delen av befolkningen. I SAMDATA-rapporten har SINTEF beregnet hvor mye høyere sykehusforbruk eldre over 80 år har i forhold til deres andel av befolkningen. I SI har denne gruppen et merforbruk på 3,52 i forhold til andelen av befolkningen. Tilsvarende tall i resten av Helse Øst; Sykehuset Østfold 4,34, Sykehuset Asker og Bærum 5,04 og sykehusene i hovedstadsområdet 5,44. Andre utvalgte helseforetak; Buskerud 4,50, Vestfold 3,97, Stavanger 5,83, Bergen 5,18, St. Olavs Hospital 5,68 og Finnmark 3,73. Den relative andelen i Helse Øst er på 4,66 og på landsbasis 4,67. Hva er forklaringen? Det kan være en rekke forklaringer på hvorfor andelen eldre ikke er høyere innenfor veggene i SI. Er det terskelen for å slippe inn som er høyere? Er tilbudene i primærhelsetjenesten så gode at behovene for sykehusbesøk er lavere? Har de eldre i Innlandet rett og slett bedre helse enn eldre i andre deler av landet? Eller kan et forhold som bosettingsstruktur og avstander spille inn? Det er ikke godt å si. Svaret hadde det unektelig vært interessant å få. Spekket med tall og analyser Driftskostnadene i den somatiske spesialisthelsetjenesten var i fjor på 49,1 milliarder kroner, en økning på 3 %. I Helse Øst var det en økning på 6 %. En oversikt over volumendringene for de ulike diagnosegruppene i perioden viser at det har vært klart størst volummessig endring for pasienter med sykdommer i muskel-skjelett/bindevev. Der har det vært en økning på DRG-poeng. Svulster har økt med poeng. SAMDATA-oversikten Side 6 utsi a 3/2006

7 Lav andel: Forbruket av sykehustjenester blant eldre over 80 år er lavere i Sykehuset Innlandet enn i noe annet helseforetak i landet, når en ser forbruket i forhold til deres andel av befolkningen. Tall og metoder Det er komplisert å måle bruken av helsetilbud, og de ulike målemetodene har forskjellige fordeler og ulemper, heter det i SAMDATArapporten. Her går det fram at driftskostnadene i SI er relativt lave per korrigert opphold, og at befolkningen har et relativt høyt sykehusforbruk. Målt etter samlet antall opphold er SI landets nest største helseforetak, målt etter korrigerte opphold er det nummer tre. viser for øvrig at det har vært en viss dreining mot økt behandling av lettere pasientgrupper. I Helse Øst er det brukt mindre ressurser på pasienter med kreft enn landsgjennomsnittet, og forskjellene har økt i denne perioden. Samlet for hele landet var det i fjor sykehusopphold. Det var 1,7 % vekst i antall døgnopphold og 9,8 % vekst i dagbehandling en samlet økning på 4,6 %. SI hadde, med sine registrerte opphold ( dagopphold og dagbehandlinger), en økning på 4,7 %. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruk av sykehustjenester mellom helseregionene. Det er helseregionene Sør og Nord som har flest opphold i forhold til folketallet, henholdsvis 331 og 311 per innbyggere. I Helse Øst var det registrert 278 opphold og 709 polikliniske konsultasjoner per innbyggere. SI ligger høyest i Helse Øst, både for opphold og dagbehandling, henholdsvis 300 og 787. Ulike målemetoder Det er komplisert å måle bruken av helsetilbud. De ulike målemetodene har forskjellige fordeler og ulemper. Bruk av opphold og antall pasienter skiller ikke mellom ressurskrevende og mindre ressurskrevende behandlinger. Telling ut fra DRG-poeng kunne ha løst dette problemet, men her er det også store fallgruver. Svakheten med DRG-poeng som målemetode, heter det i SAMDATA-rapporten, er at den ikke tar høyde for bedringen i kodepraksisen, Derfor synes veksten i DRG-produksjon å være større enn den i realiteten er. Det er tidligere gjort undersøkelser som tyder på at omkring halvparten av veksten i DRG-poeng skyldes endret kodepraksis og ikke økt behandling. SAMDATA-rapporten benytter i hovedsak korrigerte DRG-poeng som mål for aktivitet. Dag- og døgnopphold Målestokken «liggetidsrate» viser antall dag- og døgnopphold per innbyggere. SI er den eneste i Helse Øst med mer enn ett opphold per innbygger, med en rate på Østfold hadde 986, Asker og Bærum 829 og sykehusene i Oslo-området (regnet som en enhet) 987. SI ligger allikevel bare hårfint over landsgjennomsnittet (1.054), og 12 helseforetak har høyere gjennomsnitt, 8 har lavere. Aller høyest ligger Telemark med 1.465, lavest rate har Asker og Bærum. Driftskostnader Et mye brukt produktivitetsmål er driftskostnader per korrigert opphold. Her ligger SI nest lavest i Helse Øst, med kr Gjennomsnittet på landsbasis er kr Ser vi på driftskostnader per liggedag for heldøgnspasienter havner SI på kr 6.878, høyere enn både Østfold (6.761), Asker og Bærum (6.539) og Ahus (6.744). Aker hadde kr og Ullevål kr Antall korrigerte opphold per årsverk En annen målestokk for effektivitet er antall korrigerte opphold per årsverk. Her ligger SI høyest i Helse Øst, med 23,0. Til sammenligning har Østfold 20,9, Asker og Bærum 18,2, Ahus 20,8, Aker 19,3 og Ullevål 20,8. En rekke større helseforetak utenom Helse Øst ligger høyere enn SI, det gjelder blant andre Sørlandet (26,1), Vestfold (24), Telemark (29,9) og Buskerud (25,5). Liggetid Den gjennomsnittlige liggetiden for heldøgnspasienter var for SI 4,9 døgn. Østfold hadde 4,7, Asker og Bærum 4,6, Ahus 4,4, Aker 6,4 og Ullevål 5,4 døgn. SI hadde i fjor polikliniske konsultasjoner ( i 2004), dagbehandlinger (35.844) og døgnopphold (74.813). fakta: Aktivitet og tall Samlet antall opphold 1. Helse Bergen Sykehuset Innlandet Rikshosp./Radiumhosp Ullevål universitetssykehus St. Olavs Hospital Sørlandet sykehus Helse Stavanger Akershus univ.sykehus Sykehuset Østfold Sykehuset Vestfold Antall korrigerte opphold 1. Rikshosp./Radiumhosp Helse Bergen Sykehuset Innlandet St.Olavs Hospital Ullevål universitetssykehus Helse Stavanger Sørlandet sykehus Akershus univ.sykehus Sykehuset Østfold Sykehuset Vestfold Driftskostnader (i hele mill. kr) 1. Rikshosp./Radiumhosp St. Olavs Hospital Helse Bergen Ullevål universitetssykehus Sykehuset Innlandet Univ.sykehuset i Nord-Norge Stavanger univ.sykehus Sørlandet sykehus Sykehuset Østfold Akershus univ.sykehus Side 7 utsi a 3/2006

8 [ Divisjon Indremedisin] Vellykket kreftkonferanse «Kreftomsorgen i Innlandet» var tittel på en konferanse som Brukerrådet og SI arrangerte 16. november. Det kom mange nyttige innspill, som kan bidra til at kreftomsorgen i SI kan bli enda bedre. Det var bred enighet om at den faglige kvaliteten på de tilbud som gis er svært høy. Der det svikter er på samhandling. Kreftkonferanse: Klinikksjef Sigbjørn Smeland på Radiumhospitalet, konstituert overlege Olav Yri og seksjonsoverlege Jens Chr. Vig (t.h.) var blant innlederne på kreftkonferansen. Av Trond Tendø Jacobsen Foruten Brukerrådet deltok representanter fra Kreftforeningen seksjon Innlandet, Gynette, FFO, Kreftomsorgsforeningen «En hånd å holde i», Foreningen for brystkreft, NORILCO og Støtteforeningen for kreftsyke barn. Spark på skinnleggen Konferansen kom i stand som en direkte følge av kritiske avisinnlegg fra Kreftforeningen sist sommer. Jeg er glad for disse sparkene på skinnleggen fra kreftforeningen, sa administrerende direktør i SI Torbjørn Almlid, og ba om innspill på hvordan sykehuset kan gjøre en bedre jobb. Han fortalte at sykehuset og kreftforeningen er blitt enige om å ha faste halvårlige orienteringsmøter. Den erfaringen Thor Rikeberg fra Rena høstet da han i fjor mistet sin kone i lungekreft gjorde inntrykk. Han møtte et sykehus der samordningen sviktet på flere områder. Det er viktig at vi får kjennskap til slike enkeltsaker, å gå til bunns i dem. Slik kan vi bli bedre, sa Almlid. Kreftsykepleier Irene Nygård Pedersen fra Side 8 utsi a 3/2006

9 Håper på bred oppslutning: Konstituert overlege Olav Yri og stråleterapeut Monica Solli ved stråleenheten på Gjøvik håper på bred oppslutning om emnekurset i kreftbehandling i februar. Trysil fortalte som sine erfaringer, og viste hvilket behov det er for kreftsykepleiere ute i kommunene. De kan være et nyttig bindeledd mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sa Almlid i sin oppsummering. Kunnskap om smertebehandling Fra sykehusets side var det innlegg fra viseadministrerende direktør Ingvar Stokstad, som ga en generell innføring i kreftbehandling og hvordan den er tilrettelagt i Sykehuset Innlandet. Seksjonsoverlege Jens Chr. Vig orienterte om lindrende behandling, og hevdet at smertebehandlingen kan bedres betydelig. 19 av 20 smertepasienter kan ved riktig behandling få en betydelig smertelindring i løpet av tre dager, sa han. Det er mange leger som ikke utnytter den kunnskap som finnes, sa han, mange er redde for å «gi for mye». Forbedringsmuligheter i gråsonene Konstituert overlege Olav Yri og klinikksjef ved kreftklinikken ved Radiumhospitalet, Sigbjørn Smeland, orienterte om utviklingen innen den medisinske kreftbehandlingen. Yri mente det var størst forbedringsmuligheter i gråsonene mellom ansvarsområdene. Det er gevinster å hente på å bedre koordineringen og samhandling, og å forkorte perioden mellom stilt diagnose og behandlingsstart. Det bør også være mer fokus på perioden etter at den aktive kreftbehandlingen er avsluttet, sa han. Smeland slo fast at det gis like god kreftbehandling i Innlandet som i Oslo. Teknologien gir mulighet til å jobbe i team over avstander. Dette må utnyttes. Det vil ikke være riktig å sentralisere kreftbehandlingen, sa han. Olav Yri leder arbeidet med en plan for en ny organisering av onkologien i Innlandet. Forslaget legges fram innen utgangen av januar Emnekurs om kreftbehandling Fagrådet i onkologi i SI inviterer til emnekurs om kreftbehandling i primærhelsetjenesten på Honne konferansesenter i februar Sentralt på programmet står samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Initiativtaker Olav Yri ved Stråleenheten håper at primærleger og sykepleiere i kommunehelsetjenesten, samt sykehusansatte med interesse for kreftbehandling, viser interesse for programmet. I tillegg til samhandling har programmet en bolk om praktisk kreftbehandling i kommunehelsetjenesten. Det vil bli fokus på viktige temaer innen symptomrettet kreftbehandling og palliasjon i allmennpraksis og sykehjem. Samtidig ønsker vi å fokusere på hvordan samarbeidet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten kan bedres. Derfor har vi også invitert helseadministratorer og politikere i kommunene. Forhåpning om konsensus Yri har forhåpninger om at man etter møtet får en konsensus om hvordan primærhelsetjenesten og sykehusene i samarbeid best kan følge opp kreftpasientene i Innlandet. Strategidirektør for kreftområdet, Stein Kaasa, er invitert til å innlede konferansen. Emnekurset vil bli søkt godkjent som tellende til spesialiteten allmennmedisin, og klinisk stige i NSF. fakta: Kurs kreftbehandling Målgruppe Primærleger og sykepleiere i kommunehelsetjenesten Sykehusansatte med interesse for kreftbehandling Helseadministratorer og politikere i kommunene Godkjenning Vil bli søkt godkjent som tellende til spesialiteten allmennmedisin, og klinisk stige i NSF. Påmelding Påmeldingsfrist er 20. desember Mer informasjon Kst. overlege Olav Yri Sekretær Mette Farstad Telefon Programmet kan lastes ned på Av Britt Haugen Side 9 utsi a 3/2006

10 [Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester] Mer enn bare et vepsestikk Hektisk aktivitet oppsto da mottakelsen ved «Nye Sykehuset Innlandet» fikk inn en kvinne som var blitt dårlig etter å ha blitt stukket av en veps. Kvinnen ble tiltagende dårlig, fikk pustebesvær og gikk i sjokk med påfølgende hjertestans. En situasjon vi av og til kommer opp i og som det er godt å kunne trene på, sa sykepleier Ina Sandberg fra Elverum, da hun sammen med kollegaer var samlet til fagdag på klinikklabben ved Høgskolen på Gjøvik 17. oktober. Øvelse i trygge omgivelser Teamet som tok imot kvinnen i mottakelsen hadde aldri vært på jobb samtidig før, og vikarlegen som var på vakt hadde bare vært på sykehuset én dag. Men tross ukjente omgivelser, nye kollegaer og simuleringsdokka SIMMANs innsats for å gjøre situasjonen utfordrende både for lege og sykepleiere, handlet teamet likevel raskt og startet stabilisering av pasienten med frie luftveier, væske og medisiner. Det var da også observatører og kollegaer som fulgte teamet på skjerm inne i salen enige om. Det var litt rart å forholde seg til ei dokke som reagerer på medisiner og annen behandling som en virkelig pasient, men du glemmer ganske fort de spesielle omgivelsene når dokka begynner å snakke og du må handle i forhold til de observasjoner som gjøres, var kommentaren fra teamet etterpå. Kjempefint å kunne trene på i trygge omgivelser. Samkjørte på fag Det var fagrådet ved divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester som tok initiativet til en fagdag for 48 sykepleiere og to anestesileger. Før lunsj fikk deltakerne fra akuttmottakene ved SI Hamar, SI Elverum, SI Gjøvik og SI Lillehammer teoripåfyll. Etterpå fikk de prøve seg på simuleringsdukken SIMMAN som både responderer på medisiner og som prater! Av Britt Haugen Tenke høyt: Det sammensatte teamet Randi Bjørlo (SI Hamar), Annette Lilleborge (SI Lillehammer), Jannike Norgaard (SI Gjøvik) og Ina Sandberg (SI Elverum) ble sammen med lege Rune Fystro (SI Lillehammer) utfordret på å snakke høyt om det de tenkte og ville gjøre, slik at deres nye kollegaer og observatørene kunne følge med på resonnementene de gjorde. Fagutviklingssykepleierne Per Christian Aasarmoen fra Gjøvik, Åsa Casell fra Lillehammer, Randi Andersen fra Hamar og Bjørg Busterud fra Elverum hadde sammen med Terje Ødegården ved Høgskolen ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Side 10 utsi a 3/2006

11 Og målsetting var klar. I tillegg til å bli bedre kjent med hverandre, får vi mulighet til å øve i trygge omgivelser. Dette er en anledning til bedre samhandling, vi tilstreber å gjøre ting likt ved alle mottak gjennom å arbeide med felles prosedyrer. Og ikke minst det er bedre økonomi i å gi flere en slik fagdag enn at noen få reiser på dyre kurs, sier fagutviklingssykepleierne. Flere burde få anledning til å trene i slike omgivelser, det er en sikkerhet for pasientene. Samspill med Høgskolen på Gjøvik Terje Ødegården, som var ansvarlig for kursdagen ved Klinikklabben, la ikke skjul på at ønsket om mer simuleringstrening falt i god jord. Sykehuset Innlandet har her en unik mulighet «rett utenfor sykehusdøra». Simulering kan tilpasses alle nivåer og fordelen er at SIMMAN tåler å bli øvd på uten at noen skades. Øvelse foregår i sikre omgivelser, det er lov å gjøre feil og det er mulig med gjentakelser. Særlig nyttig er det å kunne trene og få erfaring med kritiske hendelser. Og alt som skjer her gjør vi i fortrolighet, understreket han. Viktig å trene Rune Fystro, anestesilege SI Lillehammer og Lars Olav Fjose, anestesilege SI Gjøvik, er begge også tilsatt ved Luftambulansen på Dombås. Vi er opptatt av kvalitet i hele behandlingskjeden og er avhengig av et godt akuttmottak, sier de to legene. De er samstemte om at slik trening både er faglig bra og at det er en styrke å kunne drilles sammen. Terskelen for å bli med på trening hvor en må eksponere seg og sin kompetanse kan virke truende for mange, men det er en glimrende måte å lære på, og som de håper flere kollegaer vil benytte seg av. Neste gruppe fikk et case der en 78 år gammel mann ble funnet av datter hjemme. Hun fikk ingen kontakt med faren som hun hadde snakket med tidligere på dagen. Kona døde for tre uker siden av kreft. Engasjerte observatører: Mens teamet sto på for å stabilisere og behandle kvinnen med vepsestikk, fulgte kollegaene med på monitor og video. fakta: Klinikklaboratoriet Klinikklaboratoriet og Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik er et moderne laboratorium for ferdighetstrening og simulering. Laboratoriet kan tilrettelegge for videre- og etterutdanning for sykepleiere, leger og annet fagpersonell i tillegg til at radiograf- og sykepleierstudenter benytter laboratoriet til øvelser i sin utdanning. Utfordringer i trygge omgivelser: Terje Ødegården sørger for at kursdeltakerne får relevante utfordringer i trygge treningsomgivelser. Mistanke om forgiftning: Robert Engen (SI Elverum), Randi Berheim (SI Lillehammer), Silje Bjerke (SI Gjøvik) og Marte Lien (SI Hamar) fikk en ordentlig utfordring da pasienten fikk hjertestans. De syntes det var fint å få trene så realistisk, selv om det var litt guffent å ha kollegaer sittende å se på. Vi burde hatt mulighet til dette oftere for å bli tryggere. Side 11 utsi a 3/2006

12 [Divisjon Psykisk helsevern] Det ville være et kvantesprang å bringe brukerne sterkere inn, få fram deres opplevelser av behandlingen, sa fungerende divisjonsdirektør Jørgen Brabrand i paneldebatten etter presentasjonen av MAP-rapporten. Det ville være nyttig om behandlere og pasienter kunne utforske dette feltet sammen, slik at vi får bedre kunnskap om hva pasientene føler, hva de mener er viktig. Brukerne sterkere inn Paneldebatt: Det kom fram flere spennende synspunkter under paneldebatten. Her ser vi fra venstre: Torleif Ruud, Odd Auglænd, Morten Juell, Astrid Bratlien, Lisbeth Narten, Jørgen Brabrand, Kent Arild Skogsrud, Sylvi Nes og Mona Enger. Av Trond Tendø Jacobsen Det gjøres veldig mye bra arbeid rundt om på de akuttpsykiatriske postene, men det kan synes som det er lite erfaringsutveksling. Hva slags behandling er det egentlig vi gir? Hva består alt det gode arbeidene i postene av, ble det spurt. Sylvia Nes (A2 Sanderud) spurte rette ut: Hva driver vi med? Hun ønsket en bedre orientering om det arbeidet som gjøres med pasienter under oppholdet. Vi er ikke flinke nok til å dokumentere det vi gjør på post, på natt, på kveld, eller hva miljøpersonalet gjør, sa hun. Det ligger mye taus kunnskap i akuttpsykiatrien, repliserte møteleder Kjersti Østensen. Unik kunnskapskilde Dette er et viktig spørsmål, sa professor Torleif Ruud. Det ligger en unik kunnskapskilde i de som er nærmest og mest sammen med pasientene. Det vil være viktig å få fram dette personellets erfaringer. Det er ikke riktig kun å være interessert i legers og psykologers erfaringer. Ruud ønsket også en undersøkelse om hva pasientene opplever i møtet med akuttpsykiatrien. Odd Auglænd, og flere andre, kom inn på de siste årenes store økning i innleggelser. Folk er ikke så mye sykere som den store økningen i antall innleggelser skulle tilsi. Det kan ha oppstått nye pasientgrupper som kan reflektere at stadig flere har problemer med å leve sitt eget liv, sa han. Mona Enger, lederen av Mental Helse i Ringsaker, etterlyste en psykiatrisk legevakt. I dag tar det ofte alt for lang tid før folk med psykiatriske lidelser får hjelp. Tar du kontakt med de legevakttilbudene som finnes i dag får du oftest beskjed om «å ta det med ro og ta en vival», sa hun. Side 12 utsi a 3/2006

13 Interessant statistikk Det har vært en formidabel økning i antall innleggelser i akuttpsykiatrien i Innlandet de seneste årene. På MAP-seminaret opplyste seksjonsoverlege Morten Juell at det de siste ti årene har vært en økning på 250 prosent på SI Reinsvoll. Også på SI Sanderud har det vært en kraftig økning. Prosjektleder for MAP-studien, professor Torleif Ruud, opplyste at studien tyder på at så mye som hver femte innleggelse på landsbasis kunne vært unngått, de representerte 17 prosent av døgnplassene. MAP-registreringene viser ellers at mindre enn 12 prosent av akuttpasientene i psykiatrien i Innlandet har lønnet arbeid eller næringsinntekt, og at så mange som 75 prosent er på ulike trygdeytelser. Knappe tredjedelen er gifte eller samboende, tre av fire er barnløse. I Innlandet er omkring en fjerdedel av de akuttpsykiatriske pasientene er tvangsinnlagt. Mens det i psykiatrien som helhet er en overvekt av kvinner er menn i flertall i Innlandet. Ruud antok at det kunne ha sammenheng med at menn er mer sårbare i akutte kriser, de har ikke så mange relasjoner som kvinner. Forskjeller i skjerming Studien avdekket at det var betydelig forskjell i bruk av skjermingstiltak og belter mellom Reinsvoll og Sanderud. Dette vil være et av de områdene man nå vil gå nærmere inn i for å finne ut hva som ligger bak tallene. På Sanderud var det gjennomført skjermingstiltak for 14 prosent av akuttpasientene, på Reinsvoll drøyt sju prosent. Bruk av belter: Post A2 8,9 prosent, post A1 4,8 prosent, post A7 1,1 prosent, mens 1A på Reinsvoll hadde 3,9 prosent beltebruk. På landsbasis er det skjermingstiltak rundt hver femte pasient, så selv på Sanderud ligger en relativt lavt. Fotfølging skjer også i mindre grad i på Reinsvoll og Sanderud enn i gjennomsnittsnorge, mens DPS Gjøvik ligger i det øvre sjiktet. Knappe 20 prosent av pasientene var ikke behandlet med psykofarmaka. Selvmordsforsøk Når det gjelder selvmordsforsøk, selvskading og vold under oppholdet var det også betydelige forskjeller mellom postene. Det var relativt langt flere selvmordsforsøk på Sanderud enn på Reinsvoll. Registreringene tyder også på at det er relativt mer selvskading på Sanderud. For SI som helhet var det ved innleggelse ulike grader av selvmordsfare ved så mange som 70 prosent av pasientene. Dette var redusert til ca 55 prosent ved utskriving, og 42 prosent av disse ble vurdert som lav fare. Pasientenes bakgrunn Bare 8,5 prosent av sanderudpasientene hadde lønnet arbeid/næringsinntekt, mens nesten 19 prosent av reinsvollpasientene hadde det. Oversikten viser også at halvparten bare har grunnskole. Her er det også klare forskjeller mellom Sanderud og Reinsvoll. På Sanderud var det 55 prosent som bare har grunnskole og 32 som har videregående skole, på Reinsvoll henholdsvis 46 og 42 prosent. Affektive lidelser er den klart største diagnosegruppen (165 pasienter), tre ganger høyere enn noen av de andre hovedgruppene. Innlandet har langt flere affektive diagnoser og færre schizofrene enn landet ellers, opplyste Ruud. Liggetiden var gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet, lavere på Reinsvoll enn på Sanderud. Langt de fleste innleggelsene skjer via fastlege eller legevakt. Det er langt fram til at både innleggelse og utskriving skal skje via DPS ene. fakta: MAP-rapporten Aldri har vi visst så mye om de pasientene som behandles i akuttpsykiatrien som etter den store multisenterstudien (MAP) som nå er gjennomført. På landsbasis omfattet undersøkelsen nesten akuttpasienter, hvorav alle akuttpasientene som var innlagt i en tremånedersperiode. Resultatene av den foreløpige bearbeidingen av det enorme tallmaterialet for Sanderud og Reinsvoll ble nylig presentert under en samling på SI Sanderud. Registreringene for akuttpasientene ved DPS Gjøvik var ikke bearbeidet. Det ble svart på omkring 100 spørsmål for hver pasient. Det er et enormt arbeid som er gjennomført for å klare dette midt oppe i en travel hverdag. Kjempeinnsatsen ble markert med bløtkake til alle seminardeltakerne. Av Trond Tendø Jacobsen For mange: Professor Torleif Ruud sier at MAP-studien tyder på at så mye som hver femte innleggelse kunne vært unngått. Side 13 utsi a 3/2006

14 [Divisjon Psykisk helsevern] Fra å sitte hver på sin tue med behandlingsopplegg hvor hver gjør sitt, har Stange kommune og DPS Hamar Sentrum tatt på alvor at de må finne fram til samhandlingsrutiner som er mer inkluderende og forpliktende. Gjennom Stangeprosjektet skal de lage en modell for samarbeid, hvor tilbudet til pasienter blir mer helhetlig. Men hva er egentlig samarbeid? utfordret kommuneoverlege Hege Raastad Basmo på oppstartmøtet i september. Å lage en samarbeidsmodell fakta: DPS Hamar Sentrum DPS Hamar har fått to nye enheter med lokaler i sentrum; poliklinikk Hamar Sentrum og poliklinikk rus. DPS Hamar Sentrum har i oppstarten fått et avgrenset opptaksområde og hjelpeapparat å forholde seg til; Stange kommune. Gjennom «Stangeprosjektet» er hensikten å etablere en modell for bedre samhandling med en kommune. Modellen retter seg mot samarbeid med og rundt pasienter, sammen med andre involverte instanser, med den ønskede effekt at alle drar i samme retning. En enhet i DPS Hamar Avdelingssjef Elmer Sigmond Telefon ekspedisjon Ansatte: Enhetsleder/Prosjektleder Elisabeth Damerell, psykologspesialist Hildegunn Halvorsen, sekretær Wenche Hermansen Steinum, psyk. sykepleier Marianne Hjorth Feiring, gruppeanalytiker/psyk sykepleier Linn Bratseth Johansen, psykolog Gro Tuven Ørbæk, psykolog Ninni Hannevold, psykologspesialist Kristin Lund, overlege Arjan Nieland, overlege Samhandlingskompetanse Vi har alle tanker og forventninger til samarbeid, derfor bør vi gå en runde med oss sjøl om hva vi legger i begrepet så det blir mer konkret. Basmo bruker snøkrystallen som eksempel. Snøkrystallen har evne til å binde seg til andre, knytte relasjoner slik som snøfnuggene kan bli til en snøball som igjen blir til en snømann. Hun er også opptatt av et en i dette perspektivet tar vare på egen kompetanse og er stolt av denne. Samarbeid er basert på vilje og evne til å inkludere, men krever også formalisering, spesielt i forhold til områder som «ingen vil ha» eller som overlapper hverandre og har uklare ansvarsforhold. Godt i gang Stangeprosjektet ble etablert 1. september i år og er foreløpig i en idéfase i forhold til hvordan samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten (DPS) og kommunehelsetjenesten kan bli bedre. Vi hadde et godt utgangspunkt, blant annet fordi at DPS Hamar allerede hadde etablert en fast møtearena med Stange, for veiledning og drøfting av pasientsaker, sier leder for DPS Hamar Sentrum, Elisabeth Damerell, til hvorfor akkurat denne kommunen ble valgt. Arbeidet med Stangeprosjektet håper vi kan bli til en modell som også kan være et utgangspunkt for samarbeid med andre kommuner. Vi håper også at bedre samhand- Modell: Med «Stangeprosjektet» håper vi å legge grunnlaget for en samarbeidsmodell som kan brukes overfor andre kommuner, sier f.v. Elisabeth Damerell (DPS Hamar Sentrum), Hege Raastad Basmo og Mari Skaven Seierstad (Stange kommune). Av Britt Haugen Side 14 utsi a 3/2006

15 ling vil kunne føre til en bedre utnyttelse av de ressurser som står til rådighet, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. På dagsseminaret i Stange, hvor ulike samarbeidsinstanser og brukerorganisasjoner var invitert, utkrystalliserte det seg en del områder som vi ønsker å jobbe videre med. Det handler blant annet om tilgjengelighet. Det ble også tydelig at det å bli bedre kjent, snakke høyt om utfordringer og lytte til de vi skal samarbeide med, er viktig, understreker Damerell. Vi har stor respekt for den kunnskap og de utfordringer kommunehelsetjenesten har, og vi vil drøfte hvordan vi kan bistå fagmiljøet med veiledning i konkrete og vanskelige saker. På en annen måte Individuell plan/ansvarsgrupper er lovpålagte oppgaver. I Stangeprosjektet vil vi se nærmere på hvordan dette kan systematiseres i tråd med intensjonen og at det fungerer etter hensikt. Det forutsetter samhandling, sier Damerell. Konkret skal vi nå i gang med drøfting av hvilke typer møtearenaer vi skal ha og hva som er hensiktsmessig for å imøtekomme pasientens behov for koordinerte tjenester. Til dette har vi oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra kommunehelsetjenesten og DPS Hamar Sentrum. Damerell understreker at dette ikke er nye problemstilling, men vi må kanskje tenke annerledes og etablere nye måter å løse de på. Blant annet har vi til hensikt å organisere en bedre telefontilgjengelighet for fastleger og avdeling for psykisk helse. Doblet tilbud Tilbudet til gravide rusmiddelavhengige ved skjermet enhet på Hov utvider fra fem til ti plasser. Det forteller en stolt enhetsleder Anette Holt Sagvold. Tilbudet rettes i hovedsak mot pasienter som er innlagt etter LOST, som oftest etter akutt eller ordinært vedtak i sosialtjenesten. Utgangspunktet for innleggelsen er å hindre at det ufødte barnet utsettes for ytterligere rus, og hjelpe den gravide til å rette fokus mot sin egen rolle, graviditeten, det ufødte barnet, videre rusfrihet og oppnå en viss fysisk og psykisk stabilitet under resten av svangerskapet. Før innleggelse/overflytting til skjermet enhet må pasientene forsvarlig nedtrappes og avruses, forteller Sagvold. Miljøterapi sentralt i opplegget Ved innleggelse etter LOST forventer vi at pasienten har en reell behandlingsmotivasjon og det stilles krav om deltakelse i det totale behandlingstilbudet ved enheten, dog med individuelle tilpasninger. Behandlingsinnholdet er tilrettelagt med utgangspunkt i det helse-, sosial-, og psykologfaglige, hvor miljøterapi er en sentral del av oppholdet. Sagvold understreker at motivasjons- og endringsarbeid er vesentlig med tanke på videre rusfrihet og behandling. Skjermet enhet arbeider med fagutvikling i kognitiv terapi, hvor det legges spesiell vekt på kvinnens funksjonsnivå, fysiske og psykiske helse, graviditeten og ruseksponeringen som det ufødte barnet har vært utsatt for. I tillegg jobbes det systematisk og individuelt med den enkelte kvinnes forhold til sitt svangerskap, forberedelse til fødsel og rollen som mor. I samarbeid med pasienten utarbeider vi et individuelt ukeprogram med utgangspunkt i hennes ønsker, behov og muligheter og vårt tilbud og forventninger. Ukeprogrammet har en fast struktur for døgnrytmen. Det tilbys også kultur- og friluftsaktiviteter, i den grad pasienten kan bevege seg utenfor enheten med tanke på bl.a. rusrisiko og rømningsfare. Ivareta det ufødte barnet: Utgangspunktet for innleggelsen er å ivareta det ufødte barnet og hjelpe den gravide til å rette fokus mot sin egen rolle, graviditeten, det ufødte barnet og videre rusfrihet, sier enhetsleder Anette Holt Sagvold ved skjermet enhet på Hov. Av Britt Haugen fakta: Hov i Land En enhet i Divisjon Psykisk helsevern Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet Skjermet enhet for gravide rusmisbrukere, 10 plasser (1 2 på tvang) Plassene disponeres av SI og Helse Øst, men ved ledig kapasitet kan andre helseregioner kjøpe gjestepasientplass. Tilbudet er i hovedsak rettet mot gravide rusmiddelavhengige som er innlagt etter Lov om sosiale tjenester (LOST). Enhetsleder Anette Holt Sagvold Telefon Side 15 utsi a 3/2006

16 [Sykehusapotekene ANS] Godkjenningsfritak fakta: Sykehusapotekene Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten, og de fleste eies av de regionale helseforetakene. Det er til sammen 31 norske sykehusapotek. Legemidler som brukes i Norge er for det aller meste registrerte spesialiteter. Det vil si at de er godkjent av Statens legemiddelverk, eller felleseuropeisk godkjent av EUs legemiddelmyndighet EMEA. Innen hvert regionale helseforetak er sykehusapotekene organisert i egne helseforetak (Apotekene Vest, Sykehusapotekene Midt- Norge og Sykehusapotek Nord). Helseregionene Sør og Øst har slått sammen sine 19 sykehusapotek til ett selskap (Sykehusapotekene ANS), som de eier med 50 % hver. Sykehusapotekene har til sammen 900 ansatte, hvorav 68 ved Sykehusapotekene i Innlandet. I 2005 var sykehusapotekenes omsetning NOK 2,5 milliarder. Sykehusapoteket Elverum Sykehusapoteker Lin Aasen Opsahl Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag fredag kl Sykehusapoteket Gjøvik Sykehusapoteker Tove Pharo Glæserud Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag fredag kl Av apoteker Stein Lyftingsmo, Sykehusetapoteket Elverum Noen ganger er det behov for å bruke uregistrerte legemidler, og derfor har vi en ordning for godkjenningsfritak. Det må da fylles ut et eget skjema for dette. Det må angis hva legemidlet skal brukes for, og hvorfor. Skjemaet sendes inn via et apotek til Legemiddelverket. Det kan være flere årsaker til at et legemiddel ikke er registrert i Norge. Den vanligste er økonomi. Prisen er for lav eller det er ikke nok pasienter til å dekke inn registreringskostnader. Det forekommer også at Legemiddelverket avslår registrering på grunn av manglende dokumentasjon eller alvorlige bivirkninger. Negativliste Legemidler som er godkjent i EU-land eller USA kan forhåndsekspederes, det vil si at det holder å sende inn skjemaet som melding innen en måned. Unntakene fra dette er angitt i en såkalt negativliste. Legemidler fra øvrige land samt negativlisten må godkjennes av Legemiddelverket før apoteket kan utlevere dem. På sykehus er det vanlig at avdelingsoverlegen søker på vegne av avdeling eller poliklinikk. Innvilget godkjenningsfritak er gyldig i 12 måneder. Lagerhold av de vanligste Uregistrerte legemidler er ikke omtalt i Felleskatalogen, slik at informasjon må skaffes fra andre kilder. Sykehusapotekene abonnerer på DrugDex, en database som er svært nyttig i denne forbindelse. Sykehusapotekene og grossistene lagerholder de vanligste uregistrerte legemidlene. For andre godkjenningsfritak er normal leveringstid 2 uker. Dersom legemidler med godkjenningsfritak skal dekkes på blå resept, må legen også søke NAV, tidligere Trygdekontoret, om refusjon for den enkelte pasient. Sykehusapoteket Hamar Sykehusapoteker Marit Engelstad Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag fredag kl Lørdag kl Sykehusapoteket Kongsvinger Sykehusapoteker Helge Meidell Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag fredag kl Lørdag kl Sykehusapoteket Lillehammer Sykehusapoteker Rolf Hermansen Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag fredag kl når trygghet er avgjørende Side 16 utsi a 3/2006

17 [Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester] Helseekspress i daglig rute Etter mønster fra sykehusene i Buskerud, Vestfold og Telemark starter Sykehuset Innlandet HF helseekspress i daglig rute i Gudbrandsdalen fra 15. januar Helseekspressen starter fra Dombås og går via sykehuset på Lillehammer til sykehuset på Gjøvik. Utover dette vil den stoppe fast på Otta, Vinstra, skysstasjonen på Lillehammer og skysstasjonen på Gjøvik. Øvrige stoppesteder tilpasses bestillingene. Behagelig og trygg transport Helseekspressene er spesialtilpasset for pasienttransport og har førsteklasses komfort. Bussene har plass til rullestoler og bårer i tillegg til sittende pasienter. Det er enkel servering om bord som kaffe, te, enkel mat og noen dagsaviser. Sittegruppene har god benplass. Bussene har heis og handikaptoalett. Helsepersonell med erfaring fra akuttmedisin er ansatt på bussen og sørger for en trygg og god reise. Bussene har medisinsk utstyr tilsvarende en ambulanse. Man må ha rekvisisjon for pasienttransport eller innkalling til behandling for å benytte tilbudet. Alle som ikke har frikort fra trygdekontoret må betale en egenandel som er fastsatt av Stortinget for tiden er den kr 115 hver vei. Ledsagere og barn under 12 år betaler ikke egenandel. Pasienter som benytter sin rett til fritt sykehusvalg betaler etter egne satser. Kommer man fra dør til dør? Tilbringertjeneste inngår som en del av Helseekspressens tilbud. Ved behov for transport til og fra nærmeste stoppested er det nødvendig med rekvisisjon for pasienttransport fra behandler eller trygdekontor. Er det behov for ekstra assistanse mellom buss og behandlingssted må dette avklares i forbindelse med plassbestilling. Trygg og god reise: Bussene er spesialtilpasset for pasienttransport med plass til rullestoler og bårer i tillegg til sittende pasienter. Disse bildene er fra Helseekspressen som går i rute mellom Oslo og Geilo. Av Britt Haugen fakta: SI helseekspress Helseekspressen Plass bestilles gjennom kjørekontoret senest kl dagen før avreise. Rutetabell og informasjon om pasienttransport generelt, fås på kjørekontoret eller Helseekspressen drives for Sykehuset Innlandet HF av Lesja Bilruter A/L. Kjørekontoret Telefon Åpningstid kl Side 17 utsi a 3/2006

18 [Sykehuset Innlandet HF] Etablering av ny organisasjons- og ledelsesmodell ved Sykehuset Innlandet innebærer at ledergruppen fra nyttår vil bestå av ni divisjonsdirektører, hvorav fem får overordnet ansvar for drift, fag, økonomi og personal innenfor den kliniske virksomheten ved de somatiske sykehusene. Ny ledelsesmodell fra nyttår er på plass. De nyansatte er trukket inn i det utfordrende plan- og budsjettarbeidet for kommende år. Morten Lang-Ree er nytilsatt direktør på SI Gjøvik. Han kommer fra stillingen som rådmann i Elverum, som han har hatt siden Den nytilsatte direktøren på SI Lillehammer, Eystein Brandt, er godt kjent på sykehuset. Han har arbeidet der lenge, og har siden 2003 vært avdelingssjef ved indremedisinsk avdeling. Øyvind Graadal har også lang fartstid ved sykehusene i Hamar og Elverum. Siden 2003 har han vært divisjonsdirektør i Divisjon kirurgi. Gunn Gotland Bakke har bred praksis, og har siden 2004 vært avd.sjef indremedisin ved SI Elverum. Rådgivere på plass Nytilsatte : Her er de nye divisjonsdirektørene i SI, f.v.: Øyvind Graadal (Elverum-Hamar), Eystein Brandt (Gjøvik), Gunn Gotland Bakke (Elverum-Hamar) og Morten Lang-Ree (Gjøvik). Av Britt Haugen fakta: Ny organisasjonsmodell Fra 1. januar 2007 vil organisasjonsmodellen i SI inneholde 9 divisjoner, hvorav 5 er geografisk forankret: Divisjon Elverum-Hamar Divisjon Gjøvik Divisjon Kongsvinger Divisjon Lillehammer Divisjon Tynset Divisjon Habilitering og rehab. Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Psykisk helsevern Fire divisjonsdirektører får ansvar for fagdivisjoner på tvers av geografi, hvorav tre fortsetter i samme funksjon med samme ansvarsområde. Divisjonene Indremedisin, Kirurgi og Kvinne/barn avvikles. Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester splittes opp ved at fagområdene anestesi og intensiv samt akuttmottakene legges under lokal direktør. Ansvarsområdet prehospitale tjenester (felles AMK-sentral, ambulansetjenesten og pasienttransport) etableres som egen divisjon. I tillegg til driftsansvaret for de kliniske fagene, vil divisjonsdirektørene ved de somatiske sykehusene ha oppgaver og ansvar på foretaksnivå. Nye lokale direktører Eystein Brandt, Øyvind Graadal og Morten Lang-Ree er tilsatt som divisjondirektører ved hhv. Lillehammer, Elverum-Hamar og Gjøvik. I tillegg er Gunn Gotland Bakke tilsatt som assisterende divisjonsdirektør ved Elverum-Hamar. Brandt og Graadal tiltrer formelt fra 1. januar, mens Morten Lang-Ree allerede Randi Mølmen blir rådgiver i divisjon Lillehammer. Hun er i dag kst. direktør i divisjon Kvinne-Barn. Rasmus Vigrestad blir rådgiver i divisjon Gjøvik. Han er i dag kst. direktør i divisjon Indremedisin. Rådgiverstillingen i divisjon Elverum-Hamar blir lyst ut. Avklarer ansvar og oppgaver Det arbeides nå med plassering av ansvar for oppgaver på SI-nivå som i dag er tillagt fagdivisjonene, f.eks. ansvar for basisavtaler med kommunene, DMS Fagernes og DMS Otta, praksiskonsulentordningen og kontakter for lærings- og mestringssenteret. Søker ny divisjonsdirektør Bror Johnstad har sagt opp sin stilling som divisjonsdirektør i divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester fordi han ønsker å gå tilbake til stilling som overlege i anestesi. Stillingen som direktør for den nye divisjon Prehospitale tjenester er utlyst eksternt med søknadsfrist 7. desember. Divisjonsdirektøren vil få kontor på Gjøvik i tilknytning til ledelsen for AMK og ambulansetjenesten. Side 18 utsi a 3/2006

19 Ledelsen i divisjonene Slik blir ledelsen i divisjonene når den nye ledelses- og organisasjonsmodellen innføres fra 1. januar Det er også blitt nytt felles telefonnummer til alle våre enheter i Sykehuset Innlandet. Divisjon Elverum-Hamar Divisjonsdirektør Øyvind Graadal / Ass. divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke Akuttmedisin Elverum Avd.sjef Stein Smeby Barn Elverum Avd.sjef Anne Margrete Fletre Gyn/føde Elverum Avd. sjef Stilling utlyst Indremedisin Elverum Avd.sjef Kristin Neerland Kirurgi Elverum Avd.sjef Tore Kristiansen Øre-nese-hals Avd.sjef Arne Floor Øye Avd.sjef Jan Erik Arnestad Akuttmedisin Hamar Avd.sjef Amund Aasgaard Indremedisin Hamar Avd.sjef Håvard Kydland Kirurgi Hamar Avd.sjef Sigmund Nesvaag Divisjon Gjøvik Divisjonsdirektør Morten Lang-Ree Akuttmedisin Gjøvik Avd.sjef Odd Ingar Toresen Gyn/føde Gjøvik Avd.sjef Anita Wisth* Indremedisin Gjøvik Avd.sjef Christian Fossum Kirurgi Gjøvik Avd.sjef Sigmund Kolltveit Øre-nese-hals Avd.sjef ikke avklart Divisjon Lillehammer Divisjonsdirektør Eystein Brandt Akuttmedisin Lillehammer Avd.sjef Nils Hagness Barn Lillehammer Avd.sjef Pål Christensen Gyn/føde Lillehammer Avd.sjef Toril Kolås Indremedisin Lillehammer Avd.sjef Sigfrid Stendahl Kirurgi Lillehammer Avd.sjef Roar Rønning Nevrologi Avd.sjef Torleiv Svendsen Divisjon Kongsvinger Divisjonsdirektør Tove Kjeverud Fossan Kirurgisk avdeling Avd.sjef Gunvor T. Sørlien Medisinsk avdeling Avd.sjef Tom Eidlaug Gynekologisk-/Føde-/Barselavdeling Avd.sjef Ruth Svarstad Ortopedisk/revmakirurgisk avdeling (ORA) Avd.sjef Odd-Geir Skogesal Revmatologisk avdeling Kst. avd.sjef Ann-Kristin Kneppen Akuttmedisinsk serviceavdeling (AMS) Avd.sjef Lars Fall Radiologisk avdeling Avd.sjef Bjørn Gunnar Tangen Laboratoriet m/blodbank Avd.sjef Klaus Øverland Driftsavdelingene Avd.sjef Johan Reitan Fysioterapiavdeling Avd.leder Rigmor Noer Ergoterapiavdeling Avd.leder Elin Mangen Rehabiliteringsteam Avd.leder Else Noer Lønn- og personalseksjonen Avd.leder Dagny Sjaatil Økonomiavdelingen Avd.leder Knut Andreassen Divisjon Tynset Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen Akutt og føde Avd. sjef Astrid Skotte Indremedisin Avd. sjef Mary Anne Bakos Kirurgi og ortopedi Avd. sjef Marit Myhre Eggen (kst) Drift Avd. sjef Angeir Røe Divisjon Habilitering og rehab. Divisjonsdirektør Arne Throndsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Avd.sjef voksenseksjonen Nils-Petter Ruud Avd.sjef barneseksjonen Solvår Hekne Habiliteringstjenesten i Oppland Avd.sjef Wenche Røkke Avd.sjef ART Guri Einbu Avd. for Fysikalsk medisin og rehab. Ottestad Avd.sjef Beate Garfelt Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Avd.sjef Astrid Millum Granheim Lungesykehus Avd.sjef Jan Erik Mæhlum Divisjon Medisinsk service Divisjonsdirektør Wenche Aamodt Furuseth Avd. for Radiologi Lillehammer Avd.sjef Svein Tore Tvete Avd. for Radiologi Gjøvik Avd.sjef Erik Holstad (kst) Avd. for Radiologi Hamar Avd.sjef Marie Arvidsson Avd. for Radiologi Elverum Avd.sjef Gro Christensen Avd. for Laboratoriemedisin Lillehammer Avd.sjef Beate E. Skedsmo Avd. for Laboratoriemedisin Hamar Avd.sjef Lisbeth Vedde Avd. for Laboratoriemedisin Gjøvik Avd.sjef Anne Grete Mathisen Avd. for Laboratoriemedisin Elverum Avd.sjef Berit Christensen Avd. for Ergo/fysioterapi Lillehammer Avd.sjef Else Marie Holm Avd. for Ergo/fysioterapi Gjøvik Avd.sjef Berit Brenni Forberg Avd. for Ergo/fysioterapi Hamar Avd.sjef Terje Løberg Avd. for Ergo/fysioterapi Elverum Avd.sjef Eva Beck Avd. Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler Avd. sjef dag Søgaard Divisjon Prehospitale tjenester Divisjonsdirektør (kst) Stillingen er utlyst AMK-Innlandet Avd. sjef Arne Stokke Ambulanse Avd.sjef Odleif Bakken Pasienttransport Avd. sjef Odd L. Sunde Divisjon Psykisk helsevern Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard Ass. divisjonsdirektør Jørgen Brabrand Avd. for Akutt- og korttidsavdeling Avd.sjef Berit Bakkemo / Avd. for Psykosebehandling og rehabilitering Avd.sjef Alf Skar / Avd. for Alderspsykiatri Avd.sjef Susan Juell / Avd. for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Kst. avd.sjef Kaj Espen Nyland DPS Tynset Avd.sjef Steinar Trettebergstuen DPS Hamar Avd.sjef Elmer Sigmond DPS Kongsvinger Avd.sjef Ragnhild Thoner DPS Lillehammer Avd.sjef Tor-Even Heltorp DPS Gjøvik Avd.sjef Maren Aartun (fung.) BUP Lillehammer Avd.sjef Kjell Tangerud BUP Gjøvik Avd.sjef Hedda Døssland BUP Kongsvinger Avd.sjef Anne Regi Ring BUP Hamar og Østerdalen Avd.sjef Trygve Hannevold BUP døgnavdeling Avd.sjef Hallgeir Lange E-post: fornavn.(evt. sykehuset-innlandet.no æ=a ø=o å=a

20 Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal fakta: Sykehuset Innlandet HF f.o.m. 1. januar 2007 Administrasjons- og servicesenteret Furnesvn. 26, Brumunddal Postadresse: Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon Telefaks Adm. direktør: Torbjørn Almlid Viseadm. direktør Strategi og helsefag: Alice Beate Andersgaard Viseadm. direktør Ikkemedisinsk service: Torgeir Strøm Kommunikasjonsdirektør.: Ingerlise Ski Administrasjonsleder: Ragnhild Woll Divisjon Elverum-Hamar Administrasjon Hamar: Skolegata 32, Hamar Postadresse: 2326 Hamar Telefon Divisjonsdirektør: Øyvind Graadal Ass. divisjonsdirektør: Gunn Gotland Bakke Rådgiver: Stillingen utlyses Divisjon Gjøvik Administrasjon Gjøvik: Kyrre Grepps gate 11, 2819 Gjøvik Telefon Divisjonsdirektør: Morten Lang-Ree Divisjon Kongsvinger Administrasjon Kongsvinger: Parkveien Kongsvinger Telefon Divisjonsdirektør: Tove Kjeverud Fossan Divisjon Tynset Administrasjon Tynset: 2500 Tynset Telefon Divisjonsdirektør: Stein Tronsmoen Divisjon Habilitering og Rehabilitering Administrasjon Brumunddal: Furnesvn. 26, Brumunddal Postadresse: Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon Divisjonsdirektør: Arne Throndsen Divisjon Medisinsk service Administrasjon Lillehammer: Anders Sandvigsgate 17 Postadresse: 2629 Lillehammer Telefon Divisjonsdirektør: Wenche Aamodt Furuseth Divisjon Prehospitale tjenester Administrasjon Gjøvik: Kyrre Grepps gate 11, 2819 Gjøvik Telefon Divisjonsdirektør: Stillingen er utlyst Divisjon Psykisk helsevern Administrasjon Brumunddal: Furnesvn. 26, Brumunddal Postadresse: Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon Telefaks Divisjonsdirektør: Solveig Brekke Skard Ass. divisjonsdirektør: Jørgen Brabrand Rådgiver: Rasmus Vigrestad Divisjon Lillehammer Administrasjon Lillehammer: Anders Sandvigsgate 17 Postadresse: 2629 Lillehammer Telefon Divisjonsdirektør: Eystein Brandt Ringebu Granheim Fagernes Aurdal Hedalen Brumunddal Reinsvoll Toten Arneberg Rådgiver: Randi Mølmen Gran Felles telefon til Sykehuset Innlandet Servicetelefonen

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.12 SAK NR 070 2012 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN 2011-2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Sak Sak 109-2012 Protokoll Møte: Dato Tid: Tilstede: Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF 20.

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Risikovurdering Ryfylke DPS Strand

Risikovurdering Ryfylke DPS Strand Risikovurdering Ryfylke DPS Strand Flytting av sengene fra Ryfylke DPS Strand til Ryfylke DPS Randaberg Dato: 15.08.2014 Deltakere: Jan Erik Pedersen Dag Lieungh Irene Holmen Marianne Rongved Tone Langeland

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet.

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet. Godkjent 12.10.11 Møtereferat Møtetema: Brukerrådet Dato møte: 22. september 2011 Tid og sted: Kl. 09.00-13.00, Søsterhjemmet, Ullevål Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Postboks 4956 Nydalen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina.

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina. VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo Avdeling for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, jfr. gjeldene lovverk. Avdelingens ens ledelse er lokalisert på Sanderud d i

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

KONFERANSE. NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten

KONFERANSE. NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten KONFERANSE NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Mandag 14. februar 2005 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Din tverrfaglige møteplass!

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Samhandling Øvre Buskerud Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Sogn og fjordane Til Valdres Buskerud Hemsedal Oppland Buskerud E 16 Hallingdal sjukestugu RV 7 Geilo RV 7 Randsfjorden Hardangervidda

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen Forslag over mulige fokusområder for praksiskonsulentarbeidet ved DPS og BUP Dette prosjektet med avlønning av praksiskonsulent

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer