NJs beretning Innhold

Transkript

1 NJs beretning Innhold Gode tider for dårlig nytt... 3 Situasjonen i mediebransjen... 5 Kampanje for journalistikken Hvor har du det fra?... 9 Økonomiske tilpasninger også i NJ Medlemsutviklingen NJs grafiske profil og logo NJs tariffarbeid Skoleringsturnéer i MBL-området Det juridiske arbeidet Styrkeløftet Redaksjonelle ledere Kvalitetsundersøkelsen Internasjonalt arbeid UNESCO og Europa-rådet Disse representerer NJ i eksterne styrer og utvalg Lokallag Agder Akershus Bergen Buskerud Finnmark Haugesund Hedmark Helgeland og Salten Hålogaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Oppland... 32

2 Oslo Sogn og Fjordane Stavanger Telemark Troms Trondhjems Vestfold Østfold Studentlaget NJ Frilans Konsernene NRK Amedia Polaris Schibsted Konferansene Gull og Gråstein Hauststormen Hell-konferansen Sommerkonferansen Svarte Natta NJs beretning side 2

3 (Lederens innledning) Gode tider for dårlig nytt Det er gode tider for dårlig nytt, synger DumDum Boys, antagelig uten å ha mediebransjen spesielt i mente. I april 2014 karakteriserte jeg situasjonen i bransjen som " tidenes mediekrise". Det var store ord kort etter tøffe kutt og omstillinger både i 2009 og Men signalene var mange og dystre: Inntektene stupte som følge av annonse - og abonnementsfall, og langt mer enn vekst i annonser og brukerbetaling på nye plattformer kunne veie opp for. Amedia varslet før påske kostnadskutt på 500 millioner kroner, et varsel om hva som skulle komme også i resten av mediebransjen. Jeg skulle ønske jeg hadde tatt for hardt i, men tiden etter har bekreftet analysen: Flere hundre journaliststillinger er barbert bort, mediehus har mistet 20 prosent av inntektene, budsjettene for de neste årene baserer seg på fortsatt nedgang. Ingen vet når og hvordan norsk mediebransje kommer ut av denne transformasjonen. Krise og omstilling skaper uro og angst i hver enkelt av oss: Hva kreves av morgendagens journalist, hvordan blir min arbeidsplass og hverdag, er jeg ønsket av min arbeidsgiver og kan jeg bli i yrket til jeg går av med pensjon, er noen av de spørsmålene som gnager i oss. I dette urolige landskapet er et sterkt NJ og dyktige tillitsvalgte av uvurderlig betydning. NJ har ingen trylleformel som kan fjerne utfordringene, men gjennom vår koordinerte, engasjerte og ansvarlige innsats bidrar vi til å sikre arbeidsplasser og kritiske og uavhengige medier, og derfor et bedre og mer engasjert norsk demokrati. Kanskje kjenner tillitsvalgte som bruker kvelder og helger seg i blant som en Sisyfos, dømt til tungt, forgjeves evighetsarbeid. Vit da at levekårene for god journalistikk, og gode arbeidsbetingelser for journalister, ville vært verre uten vår felles innsats. For mange, mye verre. NJs medlemmer har stått på i jobb til alle døgnets timer. I tillegg har mange engasjert seg i fritiden på kurs og journalistfaglige konferanser, våre unike arenaer for inspirasjon, faglig utvikling og sosialt fellesskap. Landsmøtet i 2013 vedtok at NJs skal gjennomføre en kampanje for vise journalistikkens betydning i et moderne demokrati. Vi har fått med de andre medieorganisasjonene, og spredd kunnskap om etikk og metode til mange unge brukere. Det er lagt et godt grunnlag for videre samarbeid for å skape forståelse for journalistikkens egenart. Perioden har også vært preget av en ny regjering og ny debatt om offentlig mediestøtte. I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen: Å innføre moms på 8 prosent på all journalistikk. Det ville betydd farvel til en politikk med momsfritak på all journalistikk for å fremme ytringsfrihet og mediemangfold. Kutt i produksjonsstøtten (til lokalaviser, nummer 2 aviser og riksspredte meningsbærende aviser) på 50 millioner kroner. Konsekvensen ville blitt pressedød og forvitring av mange redaksjonelle miljøer. NJs beretning side 3

4 4 millioner kutt i støtten til samiske aviser, og vel 2 millioner mindre til Nynorsk Avissenter. Frys i NRK-lisensen som ville betydd inntektskutt og færre stillinger Kutt i støtten til Institutt for journalistikk fra 5 til 3,5 millioner kroner. Det ville svekket tilbudet i en tid da behovet for ny kunnskap og kompetanse er enormt. Sammen med de andre medieorganisasjonene bidro NJ gjennom dialog med de politiske partiene til et budsjettforlik som fjernet de negative forslagene. I løpet våren får vi forhåpentligvis også ESAs prinsipielle klarsignal for å utvide nullmomsen til journalistikk levert på digitale plattformer. Aldri har oppgavene vært så mange og krevende som nå. Vi tillitsvalgte kan ikke som Ludvig i Flåklypa bekjenne oss som "personlige pessimister» og overlate til andre å skape en positiv mediefremtid. Jeg mener hele NJ - medlemmer, klubber, lag, stab og tillitsvalgte- kan være stolte over innsatsen. Når historien en gang skal skrives om perioden bak oss, om dramatiske endringer i journalistikken, inntektene og brukeratferd, vil det pekes ut vinner og tapere, mennesker som tok feil, men også mediehus som så og grep mulighetene. Jeg er trygg på at historikerne vil blinke ut Norsk Journalistlag som en samlende kraft i arbeidet for å bevare kjerneverdiene i journalistikken, gode arbeidsplasser og for å tilpasse NJ-organisasjonen til nye tider. Æren for det går til dere alle som arbeider i og for NJ. (signatur) Thomas Spence leder NJs beretning side 4

5 Situasjonen i mediebransjen (Thomas Spence) Kraftig fall i annonse- og abonnementsinntekter i tradisjonelle medier, og som i liten grad ble oppveid av inntekter fra digitale medier, har preget perioden. Store deler av mediebransjen har gjennomlevd tøffe krav til nedbemanning, omstilling, kostnadskutt, nye arbeidsformer og nye arbeidstider. Det mest synlige og smertelige beviset på utviklingen har vært kuttene i redaksjonene. Siden landsmøtet i mars 2013 har NJs totale medlemstall (yrkesaktive, studenter, pensjonister) gått ned med 373 medlemmer til medlemmer i januar Antallet fullt betalende (yrkesaktive journalister) har tallet gått ned fra til 6 863, en nedgang på 259 medlemmer eller 3,6 prosent. Siden toppåret 2008 har antallet yrkesaktive NJ-medlemmer gått ned fra til 6 863, en nedgang på 892 eller 11,5 prosent. I dagens budsjett betyr det, alt annet likt, et inntektstap for NJ på 5,8 millioner kroner. Krisen i mediebransjen har kort sagt slått inn også i NJ, og det med «trippelsmell»: Vi mister medlemmer og inntekter, og får samtidig flere og mer krevende oppgaver. For færre medlemmer betyr ikke færre oppgaver. Tvert i mot. Færre medlemmer betyr flere og tyngre oppgaver å løse både for stab, klubber og tillitsvalgte. Endringene og usikkerheten for fremtiden skaper uro, angst og krav om informasjon og bistand. For hver journalist som må gå, for hver sluttpakke som forhandles frem, for hver pensjonsordning som endres, er det gjort mye grundig arbeid i form av innsamling av fakta, analyse, diskusjon, rådgiving og ikke minst krevende samtaler mellom det enkelte medlem som står midt oppe i noen av livets vanskeligste valg, og NJs tillitsvalgte og stab som skal gi dem råd i en vanskelig valgsituasjon. Det har vært holdt mange klubb- og allmøter, forhandlings- og drøftelsesmøter hvor tillitsvalgte og medlemmer har møtt ledelsen og blitt servert dystre budskap om inntektssvikt, behov for omstilling og økte krav til hver enkelt om å jobbe mer, annerledes og flere timer i døgnet. ***** Før påsken 2014 smalt det i medie-norge da Amedia varslet kutt på 500 kroner innen sommerferien. NJ samlet straks sentrale tillitsvalgte for å skolere og koordinere klubber og lag. Forsamlingen med representanter fra alle konsernlag vedtok 10. april 2014 følgende krav til medieeierne og myndighetene: Store nedbemanninger i redaksjonene vil svekke medienes muligheter til å omstille seg til store endringer i bruker - og annonsemarkedet, og til å utføre sitt journalistiske oppdrag lokalt, regionalt og nasjonalt. Nye kutt på toppen av tøffe omstillinger de siste årene, kan også føre til pessimisme og uro, og gjøre mediebransjen mindre attraktiv for unge talenter. På denne bakgrunn oppfordrer NJs tillitsvalgte alle som er opptatt av frie journalistiske medier og hvilken rolle de spiller i et åpent og engasjert demokrati, til å engasjere seg i denne kritiske situasjonen. NJs beretning side 5

6 Medieeierne, ledelsen i mediehusene og regjeringen har et særlig ansvar for å sikre at det norske medielandskapet kommer ut av dagens krise med den redaksjonelle slagkraften og uavhengigheten i behold. Vi krever at Medieeierne: Lever opp til sitt publisistiske ansvar og avstår fra urimelig høye krav til avkastning de neste årene Avstår fra nedbemanning for å opprettholde normale driftsmarginer Avstår fra å gi provoserende lønnsøkninger, bonus- og incentivprogram til medielederne fordi det svekker lojalitet og motivasjon i redaksjonene Medieledelsen: Behandler alle ansatte med respekt og anstendighet og at eventuell nedbemanning skjer gjennom frivillige løsninger Avstår fra provoserende lønnsøkninger, bonus og incentivprogram Regjeringen: Legger bort forslag om kutt og begrensninger i pressestøtten Viser gjennomføringskraft og innfører lav- eller nullmoms på digitale journalistiske plattformer så snart som mulig Legger bort forslag om «skatt på journalistikk» og bevarer nullmoms for aviser som demokratistøtte Amedias kutt ble fulgt opp i resten av bransjen og stort press på tillitsvalgte og stab for å sikre både medlemmene og fornuftige løsninger for mediehusene. Nedbemanningsplakaten vedtatt av NJs landsstyre i 2012 ble et viktig politisk redskap også denne gang (forkortet): 1. Nei til nedbemanning Vær kritisk til bedrifts-/konsernledelsens analyse av virkeligheten og framtidsutsiktene. Start prosessen med å lete etter andre måter å kutte kostnader eller øke inntektene på. Krev at det utarbeides konsekvensanalyser i samsvar med Hovedavtalens 9-6 nr 2. Krev innsyn i regnskaper og andre økonomiske forhold etter Hovedavtalens 9-7. Engasjer eksterne rådgivere dersom dere mener det er nødvendig, jf. Hovedavtalens Ja til frivillighet All nedbemanning skal skje ved frivillige løsninger. Vi godtar ikke oppsigelser, styrte sluttpakker eller andre tvangsmidler. Oppsigelser er arbeidsgivers ansvar og risiko. Mellom tillitsvalgte og bedrift må det inngås avtaler om at bemanningsreduksjonen skal skje ved frivillige ordninger. Frivillige løsninger kan være sluttpakker, gavepensjon/afp o.l. 3. Ned med tempoet ja til forsvarlig prosess Høyt tempo kan velte en god prosess og føre at de tillitsvalgte gjør feil. Still krav om at informasjon og drøftelser gjennomføres i samsvar med Hovedavtalens 9-4 til Start forhandlinger om sluttpakker og AFP Når enighet om frivillige løsninger er på plass, må klubben fremme krav om forhandlinger om innholdet i sluttpakker og eventuelt AFP. Ikke godta de første tilbud som kommer fra bedriftsledelsen. Målet er å sikre at sluttpakker og andre frivillige løsninger blir så attraktive at de faktisk sikrer frivillige løsninger. NJs beretning side 6

7 Forhandlingene skal være reelle. 5. Hensynet til de som slutter Hovedoppgaven for de tillitsvalgte i den første fasen er å sikre interessene til de som eventuelt velger å slutte eller som måtte bli tvunget til å slutte i bedriftene. Når vi har sikkerhet for at deres interesser er ivaretatt på en god, forsvarlig og respektfull måte, vil vi konsentrere oss om bedriftens behov og de endringer som er nødvendig å iverksette fremover. 6. Nei til hastverkstilbud Inngå avtaler som sikrer at de ansatte får forsvarlig tid til å vurdere om de skal søke sluttpakker eller eventuelt inngå avtaler/søke om førtidspensjon/tidligpensjon. 7. Anstendighet og respekt Hele prosessen må gjennomsyres av respekt for de ansatte som eventuelt slutter i bedriften. De som slutter skal ikke få med seg en negativ kompetanse-vurdering som fratar dem selvrespekt, motivasjon og dermed mulighet til å finne seg nye stillinger i eller utenfor mediebransjen. 8. Nei til utskifting av ansatte Utskifting av ansatte på grunn av manglende kompetanse godtas ikke. Bedriften skal kontinuerlig oppfylle sine tariffrettslige forpliktelser etter JA Deltakelse i bemanningsplanlegging Tillitsvalgte skal kreve at nedbemanningen gjennomføres med frivillige ordninger som vilkår for deltakelse i utforming av organisasjons- og bemanningsplaner. Det samme gjelder andre former for redaksjonelle prioriteringer. 10. Bistand fra NJ NJ skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for tillitsvalgte og medlemmer. Tillitsvalgte skal få den bistand de trenger i form av kurs, møter og konkret rådgivning. Medlemmer vil få bistand i forbindelse med vurdering av sluttpakker og ved eventuelle oppsigelser. Ved oppsigelser skal NJs rådgivere/advokater vurdere om oppsigelsene er usaklige, delta i forhandlingsmøter og eventuelt føre saker for retten dersom medlemmet ønsker det og det finnes rettslig forsvarlig. Regjeringsskiftet førte til ny debatt om den offentlige mediestøtten. Solberg-regjeringen foreslo kutt i presstøtten, kutt i støtten til Institutt for Journalistikk, kutt i NRK-lisensen og innføring av moms på journalistikk gjennom forslaget i budsjettet for 2015 om lav, lik moms på 8 prosent på både papir- og digitial journalistikk. NJ har i 2014 arbeidet tett med de øvrige bransjeorganisasjonene for å reversere forslagene som ville betydd en utvikling med pressedød og ytterlig forarming av redaksjonelle miljø over hele landet. Dels alene og dels sammen med bransjen har NJs ledelse møtt kulturministeren og representanter for de politiske partiene for å argumentere for en aktiv og fremtidsrettet mediepolitikk i samsvar tradisjon og siste ledd i Grunnlovens paragraf 100: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Gjennom regjeringens budsjettforlik med Venstre og KrF ble de aller fleste negative forslagene reversert. Regjeringen har sendt forslaget om null moms på både papir og digital journalistikk til EUs overvåkingsorgan ESA. Organet vil antagelig i løpet av våren 2015 avgjøre om norske myndigheter har adgang til å utvide nullmomsen. Med en positiv avgjørelse i ESA er det grunn til å håpe at dette stridsspørsmålet blir endelig avgjort i uoverskuelig fremtid. NJs beretning side 7

8 ***** Ved slutten av perioden er det dessverre mange tegn til at nedbemanning og omstilling blir en del av hverdagen også i årene fremover. NRK har varslet nedbemanning i 2015, og flere av mediehusene planlegger for kontinuerlig nedbemanning de neste to årene. Kampen for trygge arbeidsplasser og kvalitetsjournalistikk har hatt topp prioritet i perioden bak oss, og vil sannsynligvis stå sentralt også i perioden foran oss. NJs beretning side 8

9 Illustrasjon: Kampanjelogoen bør brukes. Her i nynorsk-versjon. Kampanje for journalistikken Hvor har du det fra? (Hilde Tretterud) Tiltaksplan om Kvalitet og kompetanse Punkt 2.2: NJ skal i perioden prioritere å: Gjennomføre en kampanje for å skape økt forståelse for journalistikkens betydning i et demokratisk samfunn. Et samlet medie-norge deltok NJ fikk alle de store medieorganisasjonene med på prosjektet; Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Landslaget for Lokalaviser, Fagpressen, Mediebedriftenes Landsforening, samt NRK og TV 2. Det ble etablert en styringsgruppe med NJs leder Thomas Spence som leder, samt en prosjektgruppe med deltakere fra alle organisasjonene, og Arnt Sommerlund ble ansatt en prosjektleder på full tid fra høsten 2013 og ut Målet ble de unge Målgruppen ble avgrenset til de unge i alderen 15 til 19 år (dvs videregående skole). Målsettingen var at kampanjen, som fikk navnet «Hvor har du det fra?» skulle bidra til at de unge blir «gode og kritiske mediebrukere gjennom kunnskap om journalistisk metode og presseetikk». Hovedfokus for kampanjen ble kildekritikk. Ungdommene er usynlige Kampanjen bestilte en gjennomgang av hvordan mediene dekker de unge. Den ble gjennomført av medieforsker Arne Krumsvik, og hovedfunnet er at de unge er svært lite til stede i de redaksjonelle mediene. Kampanjen deltok også i den store medieundersøkelsen til Nordiske Mediedager for å undersøke hvordan de unge bruker media. Skoleoppgaver og kildequiz Hoveddelen av kampanjen ble gjennomført høsten NJs beretning side 9

10 En rekke skoleoppgaver, som oppfyller konkrete læringsmål i samfunnsfag og mediefag på videregående ble laget og lagt på den offentlige digitale læringsplattformen ndla.no, som vi fikk et samarbeid med. Gjennom samfunnsfag nådde vi potensielt alle 1.klassinger. Og gjennom egne oppgaver for de som går på linjen for Medier og kommunikasjon, nådde vi de mest interesserte i vårt fagfelt. Kildequizen til «Hvor har du det fra?» ble lansert 15. oktober, og ble lagt dels på annonseplass, dels som redaksjonelle saker på nettforsiden til flere mediehus. Quizen kunne deles på sosiale medier, og det ble delt ut abonnement på aviser som premier til uttrukne deltakere. Ungdommens PFU og andre møtepunkter Kampanjen oppfordret mediene til å arrangere «Åpne Mediehus» og lagene til NJ og NR til å arrangere åpne møter mellom ungdom og journalister/redaktører. Et svært vellykket tiltak er Ungdommens PFU. Dette opplæringsmaterialet ble laget av Trine Østlyngen i nært samarbeid med Norsk Presseforbund. Ungdommens PFU er et foredrag, med en deltakende form, der ungdommene blir presentert for presseetiske dilemmaer, og ved å heve røde eller grønne ark i været viser hvordan de vurderer et spørsmål. Ungdommens PFU ble lansert på Nordiske Mediedager sin Ung-dag, for 600 medieelever, og var den mest likte sesjonen i Avis i Skolen (MBL) lagde også en egen smartboard-versjon som kan brukes av lærerne selv, eller av journalister som møter ungdom. Spin-off: kurs for journalister og redaktører Kampanjen viste bransjen at det var behov for at journalister og redaktører måtte vite mer om hvordan de kan tilrettelegge de redaksjonelle produktene slik at de blir mer relevante for de unge. Kampanjen søkte og fikk STUP-midler til å gjennomføre fem gratis kurs, i de største byene. Finansiering Organisasjonene deltok i finansieringen i ulik grad, og det ble gitt ekstern støtte fra Fritt Ord, Kopinor og Unesco Norge. Kampanjen lager selv et endelig regnskap og evaluering. NJs beretning side 10

11 Økonomiske tilpasninger også i NJ (Jahn-Arne Olsen) Landsstyret har i perioden vedtatt å redusere NJs driftsutgifter og bemanning for å kunne tåle et fall fra 7050 til 6500 yrkesaktive medlemmer. Samtidig har Journalisten lagt ned papirutgaven og nedbemannet med 2,5 årsverk. Fra 2015 er Journalisten igjen innlemmet i og en del av NJs sekretariat. Fallende medlemstall var tema også på landsmøtet i I de økonomiske retningslinjene for perioden ble landsstyret bedt om å holde utgiftene under kontroll, foreta løpende tilpasninger og være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom situasjonen skulle tilsi det. Landsstyret ble også bedt om å vie mulig omstilling i Journalisten og Institutt for Journalistikk spesiell oppmerksomhet. Institutt for Journalistikk har vært gjennom en større omstilling uten at dette har krevd ekstraordinære økonomiske bidrag fra NJ. Denne omstillingen omtales derfor ikke nærmere her. NJs og Journalistens økonomi har derimot vært gjengangere i landsstyret i hele perioden, dels som følge av fallende medlemstall og dels på grunn av annonsesvikt i Journalisten. Store saker behandlet av landsstyret Landsstyret har i tillegg til løpende økonomiske rapporter og tilpasninger, behandlet tre større saker knyttet til NJs økonomi: En analyse av de økonomiske konsekvensene ved et mulig fall til henholdsvis 7000, 6750 og 6500 yrkesaktive medlemmer innen 2017, det vil si en nedgang på henholdsvis 50, 300 og 550 yrkesaktive i forhold til de 7050 som ble lagt til grunn for 2014-budsjettet. Landsstyret konkluderte med at det er nødvendig å spare rundt tre millioner kroner for å tåle et fall til 6500 yrkesaktive medlemmer i tillegg til allerede gjennomførte innsparingstiltak og forventet naturlig avgang. En overordnet plan for hvordan og på hvilke områder et kutt på tre millioner kroner skal tas. Landsstyret besluttet å dekke hele kontingenten til Norsk Presseforbund over til vederlagsbudsjettet, samtidig som det gjennomføres endringer i Pressens Faglitteraturfond med sikte på å bruke en del av bibliotekvederlaget til kollektive, journalistfaglige formål. Landsstyret vedtok også at kostnadsreduksjoner ut over dette hovedsakelig skal tas innenfor budsjettområdet Sentral drift. De konkrete forslagene ble behandlet da landsstyret i desember 2014 vedtok budsjettet for 2015, altså etter at landsstyrets beretning for perioden var ferdigstilt. I skrivende stund ser det ut til at denne innsparingen kan gjennomføres uten at det er nødvendig med annen nedbemanning enn den som skjer gjennom naturlig avgang til sammen 2,2 årsverk som ikke videreføres. Vedtak om å legge ned papirutgaven av Journalisten fra 1. januar 2015 og videreføre og videreutvikle nettutgaven innenfor en lavere økonomisk ramme. Journalistens styre konkluderte med at fortsatt forsvarlig drift ikke ville være mulig med dagens bemanning. For å sikre frivillige løsninger vedtok NJs landsstyre å stille nødvendige omstillingsmidler til rådighet. Etter dette er bemanningen i Journalisten redusert med 2,5 årsverk fra 7,9 til 5,4 årsverk. Fra årsskiftet har Journalisten fire redaksjonelle årsverk og 1,4 årsverk til salg og administrasjon. NJ må også dekke forventet underskudd i Journalisten i 2014 på grunn av annonsesvikt. Underskudd og omstillingskostnader i Journalisten vil føre til at NJ NJs beretning side 11

12 går med et betydelig underskudd i 2014 med en tilsvarende reduksjon av NJs egenkapital som resultat. Med utgangspunkt i de kutt som allerede er vedtatt i NJ, har landsstyret har også drøftet ressursbruken i sekretariatet. Konklusjonen er at bistand på områder der vi er alene om å gi tilbud til medlemmene avtaleverk, arbeidsrett og opphavsrett må ha forrang foran bransjemessige fellesområder som medierett, trusler og offentlighet. For å sikre at Journalisten ikke må betale merverdiavgift på overføringene fra NJ etter at papirutgaven legges ned, vil Journalisten opphøre som selvstendig enhet og bli slått sammen med NJs sekretariat fra årsskiftet. Journalistens skal fortsatt redigeres etter Redaktørplakaten. Og det vil bli iverksatt nødvendige organisatoriske tiltak for å sikre «en armlengdes avstand» mellom eierne, sekretariat og redaksjonen. Utfordringene fremover I begynnelsen av november 2014 hadde NJ i overkant 6950 yrkesaktive medlemmer, et fall på hundre siden årsskiftet. Hittil i år er det, ifølge en oversikt i Journalistens nettutgave, gjort vedtak om å nedbemanne vel 350 redaksjonelle stillinger. Hoveddelen av disse stillingskuttene iverksettes sannsynligvis først i Det må også forventes at mediebedriftene gjør nye nedbemanningsvedtak. NJ må derfor være forberedt på at antallet yrkesaktive kan synke til under 6500 før 2017 og utarbeide planer for å møte en slik utvikling. I de siste årene, og særlig i det siste, har NJs sekretariat hatt meget stor og økende pågang fra medlemmer og tillitsvalgte. De tillitsvalgte opplever at antallet saker er økende, sakene er ofte kompliserte og tidsfristene er korte. Dersom fortsatt innsparing i mediebedriftene fører til oppsigelser og omfattende angrep på det lokale avtaleverket, vil det stille både de tillitsvalgte og sekretariatet overfor store utfordringer. Ytterligere bemanningskutt i sekretariatet vil påvirke evnen til å gi medlemmer og tillitsvalgte tilfredsstillende bistand. Hvor eventuelle nye kutt skal tas, vil derfor kreve en full gjennomgang av NJs virksomhet på alle nivå og grundige avveininger mellom ulike hensyn og interesser. Det er landsstyrets oppfatning at NJs grunnleggende slagkraft som fagforening ikke svekket. Og at løpende vederlagsinntekter og bransjemessige fellesordninger fortsatt gir stort rom for omfattende journalistfaglig virksomhet, debatt, konferanser og kompetansehevende tiltak. NJs beretning side 12

13 Medlemsutviklingen (Tore Sjølie) Medlemstall i NJ fra 1946 Antall medlemmer i NJ per år År Kvinner Menn Totalt Kvinneandel ,0 % ,2 % ,0 % ,2 % ,8 % ,0 % ,4 % ,9 % ,2 % ,1 % ,0 % ,2 % ,1 % ,1 % ,4% ,8% ,0% ,8% ,7% ,4 % ,98 % ,91% ,58% ,21% ,45% ,39% ,56% Alle tall er fra avslutningen av året Utviklingen i lokallag fra 1990 Lokallag Agder Akershus Bergen Buskerud Finnmark Frilansjournalistene Haugesund Hedmark Helgeland og Salten NJs beretning side 13

14 Hålogaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Oppland Oslo Sogn og Fjordane Stavanger Telemark Troms Trondhjems Vestfold Østfold Utlandet Totalt I tabellene fra og med 1993 er pensjonistene tatt med i alle lokallag mens tabellene for årene før 1993 ikke inneholdt pensjonistene. Medlemmer på tariffområder Tariffområde MBL Avis MBL Avis Tilsl MBL Ukepresse MBL Ukepr. Tilsl MBL Digital MBL Eter * TV Nettavisen Fagpresse Aviser uten tariff P TVNorge NRK Filmtekst Norge IJ P5 Radio Halve SBS Radio Norge Storm Weather Utdanning Virke TV2 er gått inn i MBL Eter fra 2011 Medlemmer i Konsern Amedia * Schibsted NJs beretning side 14

15 Edda Media Polaris Egmont Publishing Aller Media Mentor Media NRK *A-Pressen og Edda ble slått sammen i 2012 NJs største klubber Arbeidsgiver/Klubber NRK TV VG Aftenposten Egmont Publishing AS Dagbladet Dagens Næringsliv Bergens Tidende Adresseavisen Stavanger Aftenblad NTB Aller Media Fædrelandsvennen Medlemmer i spesiell situasjon År Arbeidsledige Midlertidige ute av yrket Pensjonister Medlemmer i omsorgspermisjon Midlertidig ansatte Vikarer Tilkallingsvikarer Service medlemmer Medlemmer under utdanning Medlemmer på etterutdanning Studenter Skoleelever Totalt NJs beretning side 15

16 NJs grafiske profil og logo (Hilde Tretterud) I en situasjon der NJ taper medlemmer og har behov for å stå sterkere samlet enn tidligere, er det viktig at hele NJ framstår som en enhet. Høsten 2013 vedtok derfor landsstyret at NJs logo skulle moderniseres og at det skulle utarbeides et tydelig grafisk uttrykk for hele NJ. Den moderniserte logoen fremhever NJs navn på en kraftigere måte enn tidligere, ved at navnet settes i en sterkere font, ved siden av emblemet, i stedet for under. NJs signatur også kan brukes uten emblemet, og emblemet kan bare i unntakstilfeller brukes alene. Det er navnet Norsk Journalistlag som er i fokus. Det er Jan Neste Design som har modernisert logoen og utarbeidet visuelle retningslinjer for NJ. The Sans er NJs nye hovedfont, og NJ har fått en fargepalett med seks farger i tillegg til NJ-rød, sort og hvit. Det er laget versjoner av logoen tilpasset alle lagene, og Frilansjournalistene var første lag til å ta den nye logoen i bruk, til erstatning for sin tidligere logo som ikke hadde slektskap til NJs logo. Av kostnadsmessige årsaker, innarbeides den nye visuelle profilen etter hvert som det produseres nytt materiell, i stedet for å endre alt på en bestemt dato. Den nye visuelle profilen brukes på landsmøtet NJs beretning side 16

17 NJs tariffarbeid (Stein Larsen) Hovedmålsettingen i NJs tariffarbeid er å sikre at flest mulig medlemmer er omfattet av tariffavtaler. En viktig svakhet er at NJ i dag ikke alene kan inngå tariffavtaler med AFP-ordninger for virksomheter som ikke er medlem av en hovedsammenslutning på arbeidsgiversiden. NJs to store tariffområder er NHO/MBL og Spekter/NRK. Mellom NJ og NHO/MBL er det en felles hovedavtale og fire overenskomster; avis, ukepresse, etermedier og digitale medier. Høsten 2014 etablerte NJ tariffavtale med NHO/Abelia for de redaksjonelt ansatte i ABC Startsiden. Dette er en nyskapning i NHO-systemet fordi ABC Startsiden ikke er medlem av MBL, men likevel nå omfattet av tariffavtalen for digitale medier mellom NJ og MBL/NHO. Disse fire overenskomstene omfatter ved utgangen av 2014 ca medlemmer i ca. 200 bedrifter. Med arbeidsgiverforeningen Spekter har NJ tariffavtale for de redaksjonelt ansatte i NRK. NJ har ca medlemmer i NRK. I NRK er det to andre fagforeninger som organiserer redaksjonelt ansatte: NTL NRK (NTL/LO) og TF NRKs Tverrfaglige forening (STAFO/YS). NJ er den største av fagforeningene og den klart dominerende på det redaksjonelle området. NJ har i tillegg tariffavtaler med en rekke mindre uavhengige mediebedrifter, bl.a. Mediehuset Nettavisen, P4 Radio Hele Norge, P5 Radio Halve Norge, fagbladet Utdanning, SBS Radio Discovery Norge og TV Norge. Tidligere hadde NJ også direkteavtale med DN Nye Medier, men de ansatte er nå overført til Dagens Næringsliv og dermed omfattet av tariffavtalen med MBL/NHO. NJ har også 16 tilslutningsavtaler. Ved inngangen til 2015 har NJ tariffavtaler som omfatter i underkant av av våre medlemmer. Dette tilsvarer ca. 95 % av de medlemmer som kan tariffdekkes. Studenter, frilansere, arbeidsledige, pensjonister og servicemedlemmer (ca ) kan ikke dekkes av tariffavtaler. Ca av NJs medlemmer i fagpressen er også omfattet av andre forbunds tariffavtaler. I LO-systemet har NJ dessuten en egen opphavsrettsavtale med Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF). NJs tariffarbeid er i hovedsak knyttet til gjennomføring av de årlige sentrale tariffoppgjørene, Hovedavtaleforhandlinger hvert fjerde år, etablering av nye tariffavtaler både for ansatte i bedrifter som er medlem av NHO og bedrifter som ikke er medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon. Dessuten gis det bistand i lokale forhandlinger om både lønn og etablering/reforhandling av lokale avtaler, stoffutvekslingsavtale, bistand ved lokale tvister om forståelsen av tariffavtalene mv. NJ har et særlig velutviklet og solid verktøy knyttet til lønnsstatistikk og beregning av krav/tilbud i både sentrale og lokale forhandlinger. Fortsatt sterk misnøye med lønnsnivå og svak lønnsvekst Innenfor MBL-området er det fortsatt sterk misnøye med svak lønnsvekst for journalister i forhold til resten av samfunnet. Situasjonen i NRK har i hovedsak vært preget av misnøye med lønnsnivået forhold til andre medievirksomheter. Innenfor alle NJs overenskomstområder har kampen for høyere lønn vært det sentrale tariffkravet. Omfattende misnøye med lokale forhandlinger i MBL-området har presset frem krav om sterkere prioritering av lønnstillegg i de sentrale oppgjørene. Mediebransjen er inne i en kraftig omstilling som i stor grad preges av kostnadskutt og nedbemanninger. Overgangen fra papir til digital og mobil publisering forsterkes som følge av stor svikt i annonseinntekter på papir og manglende brukerbetaling på digitale og mobile plattformer. De redaksjonelle ambisjonene forsterkes og kravet til publisering av innhold store deler av døgnet medfører krav om at stadig større del av den redaksjonelle produksjonen må foregå på utenom normalarbeidstiden. Stikkord er 24/7/365 færre ansatte skal jobbe med publisering på flere plattformer større deler av døgnet, uken og året. I forbindelse med hovedoppgjøret i MBL i 2014 ble det derfor enighet om å igangsette et arbeid knyttet til vurdering av nye systemer for ulempebetaling. NJs beretning side 17

18 Resultater i de ulike tariffområdene MBL/NHO 2013: Det ble brudd og mekling i mellomårsoppgjøret etter at NJ prioriterte kampen mot fortsatt lønnsetterslep i mediebransjen. Sterk mobilisering og solid dokumentasjon av et stort etterslep den siste 10-årsperioden sikret et generelt tillegg på kr det høyeste sentrale tillegget NJ noen gang har oppnådd. Det generelle tillegget i LO/NHO-oppgjøret var på kr. NJs leder Thomas Spence uttalte etter oppgjøret: «- Dette er ikke noe vi jubler over. Vi skulle gjerne ønsket et større tillegg. Det hviler fortsatt et stort ansvar på de lokale arbeidsgiverne for å sørge for at lønnsveksten skal følge resten av samfunnet». 2014: Det sentrale oppgjøret i 2014 var også preget av fortsatt svak lønnvekst for journalistene i forhold til alle andre grupper i samfunnet, men endringer i regelverket for innskuddspensjon og stadig svekkede pensjonsordninger lokalt gjorde at pensjon stod sentralt i NJs tariffkrav. Det ble enighet mellom partene om et generelt tillegg på kr og en økning av ulempesatsene som i snitt utgjør kr 500, totalt ca kroner. LOs hovedkrav om tariffsikring av pensjon i 2014-oppgjøret førte til et utvalgsarbeid frem mot neste hovedoppgjør og gjorde det vanskelig for NJ å vinne fram med egne pensjonskrav. NJ og MBL oppfordrer de lokale parter til å gjennomgå lokale innskuddspensjonsordninger. NJ må forberede seg på at pensjon vil stå sentralt i kommende hovedoppgjør. NRK/Spekter 2013: Kampen for å heve lønnsnivået i NRK har «alltid» stått sentralt, men i 2013 kunne NJ dokumentere at lønnsutviklingen i NRK faktisk hadde vært dårligere enn mange andre grupper i samfunnet. Det ble enighet om et generelt tillegg på kr og et samlet resultat på kr , med bl.a. en økning av minstelønnssatsene og ulempesatsene på hverdager. Oppgjøret sikret alle ansatte en lønnsutvikling på minst 2,6 prosent. Ca. 100 av NJs medlemmer fikk et noe høyere generelt tillegg. NRKJs forhandlingsleder Sidsel Avlund uttalte følgende etter oppgjøret: «- Arbeidet for å heve lønnsnivået i NRK fortsetter. Vi kommer til å følge nøye med på resultatet av årets lønnsoppgjør. Statistikken for 2012 viste oss at selv om vi var fornøyde med oppgjøret i fjor, greide vi ikke å hente inn andre grupper. Vi har en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i Spekter-området». 2014: Etter langvarige forhandlinger og 7 timer på overtid ble det enighet om et generelt tillegg på kr samt en økning av opphavsrettsvederlaget på kr 500 i snitt ca. kr Minstelønnssatsene ble økt med kr og alle ble garantert en økning på minimum 2,5 %. Det ble også gjort endringer i utdanningstillegget, som ble økt til kr pr 30 studiepoeng for de som tar utdanning etter Det ble også enighet om at redaksjonelle ledere med personalansvar skal ha betalt for overtidsarbeid. Utdanningsforbundet 2013: Resultatet av forhandlingene ble et generelt tillegg på 3 % med virkning fra 1. juni og en justeringspott med virkning fra 1. juli. Gjennomsnittlig lønnsøkning var på ca. kr Rammen ble anslått til 3,77 %. 2014: Det var harde forhandlingene i Utdanningsforbundet, hvor arbeidsgiver angrep rettigheter i tariffavtalen og ønsket å innføre en ordning hvor det ble styringsrett på resultatet etter drøftinger mellom partene. Fire fagforeninger samarbeidet og slo tilbake forsøket. Resultatet ble en lønnsøkning på 3,1 % og et samlet oppgjør på 3,34 %, i snitt en økning på kr Mediehuset Nettavisen NJs beretning side 18

19 2013: Økonomien i Nettavisen var svært god etter flere år med underskudd. Resultatet av forhandlingene ble et generelt tillegg på kroner. Tillegget ble fordelt på minstelønnssatsene og personlige tillegg med halvpart på hver. I tillegg ble kveldstillegget økt med 27,5 %, som tilsvarer en økning på ca. kr i snitt. 2014: Resultatet i hovedoppgjøret ble et generelt tillegg på kr Tillegget ble fordelt på minstelønnssatsene og personlige tillegg med halvpart på hver. Det ble videre enighet om å rette opp lønnsmessige skjevheter for en del av medlemmene. Fordelingen skulle avtales mellom de lokale parter. Det ble videre foretatt justeringer av bestemmelsen om velferdspermisjon og åpnet opp for fritak for turnus ved tungtveiende sosiale grunner. Innslagspunktet for ulempetillegg på natt ble endret fra kl. 22 til kl. 21. SBS Radio Norge AS 2013: En svært dårlig økonomisk situasjon for bedriften var bakgrunnen for at tarifforhandlingene i SBS Radio Norge AS for 2013 endte uten generelt tillegg til NJ-medlemmene. Likevel ble ulempesatsene øket med 20 % for alle satser, og det ble enighet om å bruke kr til justering av lønnsmessige skjevheter. Rammen på oppgjøret ble under 1 %. 2014: (Avventer resultatet av årets forhandlinger) SBS Discovery (TV Norge) 2013: Det ble enighet om et generelt tillegg på kr Kr legges på minstelønnssatsene og kr på personlig tillegg. Likevel skal ingen få en lønnsøkning som er mindre enn 2,5 %. I tillegg ble det avtalt en pott på kr som ble fordelt på noen av NJs medlemmer. 2014: Etter ønske fra klubben i TV Norge ble det inngått avtale om å prolongere avtalene for 2014 til 2016 og ikke gjennomføre ordinære lønnsforhandlinger i I 2015 gjennomføres ordinære lønnsforhandlinger. P4 Radio Hele Norge 2013: Mellomårsoppgjøret i P4 ga et generelt tillegg på kroner. Kr ble lagt på minstelønnssatsene og kr 7000 på personlige tillegg. 2014: Det ble enighet om et generelt tillegg på kr , men likevel slik at alle skulle få økt sin bransjelønn med minst 2,6 %. I tillegg økte kveldstillegget fra kr 50 til kr 70 pr time. Det ble også enighet om en pott til fordeling på enkeltmedlemmer på kr kroner. P5 Radio Halve Norge 2013: Tarifforhandlingene resulterte i et generelt tillegg på kr En del av tillegget finansierer en sjette ferieuke etter 10 års ansiennitet. Avtale om dette ble inngått i Netto lønnsøkning ble på kr : Et ekstra lavlønnstillegg løste forhandlingene i P5. Det ble avtalt et generelt tillegg på kr , mens de lavest lønte fikk kr ekstra. Hovedavtaleforhandlinger med MBL/NHO 26. februar 2014 ett år forsinket ble det gjennomført forhandlinger mellom om NJ og MBL/NHO om revisjon av Hovedavtalen NJ-MBL/NHO. Det ble enighet om ny Hovedavtale for perioden Endringene var hovedsakelig av redaksjonell karakter, men det ble gjort visse endringer av bestemmelsene om permisjon for utdanning, antall tillitsvalgte mv. Bakgrunnen for de redaksjonelle endringene var det revisjonsarbeidet som har foregått mellom LO-NHO. Der NJ og MBL/NHO har særskilte bestemmelser er disse i hovedsak uendret. Stoffutveksling Det er etablert en rekke stoffutvekslingsavtaler i de konsern som har bedrifter innenfor MBLområdet. Heldekkende avtaler er inngått mellom de såkalte Kysten Rundt-avisene (Adresseavisen, NJs beretning side 19

20 Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fedrelandsvennen og Aftenposten) og i Amedia. Etter sammenslåingen av Edda Media og A-pressen ble de to stoffutvekslingsavtalene våren 2013 slått sammen til en avtale for hele Amedia. I begge konsernene har vederlagssystemet og vederlagsnivået vært gjenstand for forhandling eller diskusjon. Det har også vært prosesser knyttet til hvilke bedrifter som er omfattet av avtalene. Kysten Rundt-avtalen ble reforhandlet i juni 2014 med omlegging av vederlagssystemet. I tillegg til disse to store konsernene er det også etablert eller reforhandlet stoffutvekslingsavtaler i Mentor Medier. NJ har også en egen stoffutvekslingsavtale i LO-systemet med AAF (Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening). Denne avtalen og avtalen i Amedia vil bli reforhandlet i 2014/2015. NJ sentralt har bistått med råd eller ledet stoffutvekslingsforhandlingene. Skoleringsturnéer i MBL-området (Bente Sabel) Både i 2013 og i 2014 gjennomførte NJ skoleringsturnéer til redaksjonsklubber i MBL-området i forkant av de lokale forhandlingene. I 2013 var det klubber i Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening, Møre og Romsdal Journalistlag, Sogn og Fjordane Journalistlag og Bergen Journalistlag som fikk tilbudet. Til sammen 21 klubber tok imot tilbudet. I 2014 gikk tilbudet til redaksjonsklubbene i Telemark, Vestfold, Oppland og Hedmark, og i alt 16 klubber fikk besøk. Dette tilbudet er blitt svært godt mottatt, og det planlegges nye turnéer i NJs beretning side 20

21 Det juridiske arbeidet (August Ringvold) Individuell saksbehandling utgjør en betydelig del av sakene som er til behandling. Enkeltsaker utgjør en vesentlig del av saksbehandlingen. I hovedsak gjelder det vurderinger av lovligheten i bruk av midlertidig tilsetting, opphør av arbeidsforhold, arbeidstid, opphavsrett, honorartvister og sosialrettslige spørsmål. Det kan også i denne perioden trekkes frem at omfanget på bruk av midlertidig tilsetting i bransjen er stort, og det avdekkes stadig ulovlig bruk av slik arbeidskraft. Opplagsfall og annonsesvikt for de trykte mediene fører til nedskalering og nedbemanning i bransjen. Det har i stor grad preget Enn så lenge ser det ut til at bransjen fortsatt ser seg tjent med bruk av «frivillige ordninger for å få medarbeidere til å slutte. Men det ser ut til at sluttpakkene ligger på et noe lavere nivå enn tidligere. Samtidig er det liten tvil om at færre medarbeidere fører til større press på arbeidstid, og dermed mer belastende arbeidstidsordninger. Større konkurranse på nett med krav til løpende nyhetsdekning er også en medvirkende årsak til krav om nye arbeidstidsordninger. NJ har gjennom året hatt fokus på journalistikkens arbeidsvilkår, særlig for frilansere. Overfor forrige regjerings kulturminister og Stortingets familie- og kulturkomite kom vi med konkrete lovgivningstiltak som kan styrke opphavsmennenes rettigheter. Vi ønsker å få innført et langt bedre lovverk enn i dag som sikrer rimelige og balanserte avtaler og honorarer for salg av redaksjonelt stoff. Vårt første lovforslag er at det innføres en særskilt bestemmelse i åndsverkloven om at opphavsmannen skal ha rett til et rimelig vederlag for den utnyttelsen som avtales. En slik regulering vil kunne gjøre partene i en avtalesituasjon mer oppmerksomme på hva som bør reguleres, og i tydeligere grad enn i dag ivareta opphavsmannens interesser. Vårt andre forslag er at det innføres en særskilt bestemmelse i samme lov om tilsidesettelse av urimelige avtaler. Dette vil i langt bedre grad enn i dag tydeliggjøre ugyldighetsregelens betydning på det opphavsrettslige området, og være en god påminnelse for partene som forhandler. For å styrke journalisters mulighet til å avdekke og rette søkelys mot samfunnsviktig informasjon, har vi ved flere anledning tatt til orde for at norsk kildevern lovfestes i tråd med den svenske ordningen med «meddelarskydd». Bl.a. la vi frem dette for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget ved oppfølgningen av Personvernkommisjonens rapport (Meld. St. 11 ( ). Med en slik ordning vil den som anonymt har gitt informasjon til en journalist, ha rett til å forbli anonym. Journalister som har hatt befatning med anonyme kiler, vil dermed som hovedregel ha taushetsplikt om vedkommendes identitet. I tillegg suppleres reglene av et etterforskningsforbud, som innebærer av verken domstolen eller andre offentlige myndigheter som hovedregel har rett til å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. Brudd på taushetsplikten og etterforskningsforbudet er straffesanksjonert. I perioden er det iverksatt rettslige skritt i til sammen 21 saker. Det omfatter bl.a. opphavsrettstvister, oppsigelsessaker, ulovlig midlertidig ansettelse, arbeidstid og krav om utestående lønn. Tre saker har ført til dom, hvorav to er tapt og en er vunnet. Det er til enhver tid flere saker som står for domstolene, som er en markert økning i forhold til tidligere perioder. NJs beretning side 21

22 Styrkeløftet (Gunhild Mohn) NJs Styrkeløft har i landsmøteperioden vært en nyvinning innen skoleringen av de tillitsvalgte. På NJs Styrkeløft samlet vi 100 deltagere i 2013 og 130 deltagere i Over to intense dager kunne deltagerne velge mellom 3 parallelle seminarer, etter modell fra SKUP og andre journalistfaglige konferanser. Forelesningene var satt sammen med tema fra NJs tariffarbeid, arbeidsrett, arbeidsmiljø, klubb- og tillitsvalgtarbeid, samt journalistfaglige problemstillinger. Målsettingen med sammensetningen av programmet har vært å tilby såpass varierende seminarer at det var noe for både nye og erfarne tillitsvalgte, for tillitsvalgte fra forskjellige tariffområder, og ikke minst for frilansernes tillitsvalgte. En viktig del av konferansen er selvfølgelig også mulighetene for å bli kjent med organisasjonen, andre tillitsvalgte og stab, samt erfaringsutveksling og inspirasjon. NJs Styrkeløft har generelt blitt tatt svært godt imot blant deltagere og stab. NJs beretning side 22

23 Redaksjonelle ledere (Merete Jansen) Innsatsen har stort sett vært ført på to plan: Nettverksmøter i de 5 største byene. Oppfølging av alle som melder seg ut med begrunnelse av at de blir ledere. I tillegg er det laget en ny brosjyre myntet på denne gruppen. Den opprinnelige planen var å invitere til møter der man ville få faglig påfyll i tillegg til å kunne samtale om hvilke fordeler det kan ha for ledere å være organisert. Underveis er programmet blitt endret og tilpasset flere ganger, ut fra de erfaringer man har gjort seg og ut fra en forståelse av ulike behov på ulike steder i landet. Det første møtet ble holdt i Tromsø 19. september I løpet av året som fulgte, ble det arrangert tre møter i Oslo, nok et møte i Tromsø, ett i Stavanger, to i Trondheim (på samme dag, men splittet opp på NRK og andre) og ett i Bergen. På flere av møtene har tema vært «Hvorfor være organisert som mellomleder?». Andre møter har hatt et mer faglig tilsnitt med temaer som «Hvordan er 24/7-lederens arbeidshverdag?, resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen» og «Hvordan ta vare på medarbeidere som er ute på krevende oppdrag» og «Rett hatt til rett tid hvordan ta vare på seg selv i krysspresset mellom toppledelsen og de ansatte». Møtene har vært ledet av ansatte/politisk ledelse i NJ eller NRKJ, noen ganger med støtte fra lokale tillitsvalgte. Til noen møter har det vært leid inn eksterne eksperter. En av organisasjonssekretærene har hatt ansvar for å kontakte dem som melder seg ut med begrunnelse overgang til lederstilling. Flertallet var klar over at de fortsatt KAN være medlem av NJ. En god del har følt direkte press fra ledelsen om å melde seg ut av NJ og gjerne også melde seg inn i Norsk Redaktørforening. De har fått en feilaktig forståelse av at det ikke er mulig å være medlem begge steder. Langt fra alle har skjønt at NR ikke er en fagforening og ikke kan yte samme hjelp. Kvalitetsundersøkelsen NJ har i samarbeid med Norsk Redaktørforening gjennomført Kvalitetsundersøkelsen etter samme mal som tidligere år. Resultatene presenteres på landsmøtet. NJs beretning side 23