Årsberetning Sørum kommune

Transkript

1 Årsberetning 2008 Sørum kommune

2 Sørum kommune - Årsberetning 2008 Innhold: FORORD 3 VISJON: SØRUM DEN GODE KOMMUNE 4 1. FINANSKAPITALEN 5 2. SAMFUNNSKAPITALEN 8 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN BRUKERKAPITALEN HUMANKAPITALEN STRUKTURKAPITALEN STATISTIKK 33 VEDLEGG 1: RAPPORT OM SAKER BEHANDLET I SØRUM KOMMUNESTYRE VEDLEGG 2: VEDTATTE VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG I FORBINDELSE MED BUDSJETT 2008 BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE I SAK 83/07 55 VEDLEGG 3: STRATEGISKE MÅL OG FOKUSOMRÅDER VEDLEGG 4: PROSJEKTER I PROSJEKTKATALOGEN 66 VEDLEGG 5: RESULTATINDIKATORER. KOMMUNE- OG SEKSJONSNIVÅ Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 2 av 74

3 Forord ÅRSBERETNING 2008 Årsberetning for Sørum kommunes virksomhet 2008 legges her fram for politisk behandling. Rapporten må sammenholdes med 1. og 2. tertialrapport for å få fullstendig oversikt over virksomhetens arbeid og resultater i Rapporteringen skjer som vanlig innenfor rammen av Det fullstendige balanseregnskapet (FBR) og viser aktivitet og oppnådde resultater innenfor de ulike kapitalbegrepene. Statistikken er med å belyse rapportens tekstdel, og som vanlig inneholder rapporten også status for sakene som har vært til behandling i kommunestyret i løpet av 2008 og status for de verbalforslagene som ble vedtatt, samt de forslagene som ble oversendt administrasjonen i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for Som vedlegg til rapporten ligger også status for gjennomføringen av strategiske mål og fokusområder, status for de prosjektene som ligger i kommunens prosjektkatalog og status for arbeidet med resultatindikatorer. Disse rapportene viser dessuten utviklingen som har skjedd siden forrige rapportering som ble gitt i tertialrapportene. Tertialrapportene kan leses på Sørum kommunes hjemmesider på internett, Sørumsand, mars 2009 Rådmann Rannveig Egerdal Eidet 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 3 av 74

4 Visjon: Sørum Den gode kommune Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Det fullstendige balanseregnskapet KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL: KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGS- PROGRAM 4 år ÅRSBUDSJETT MED FOKUS- OMRÅDER 1 år RAPPORT- ERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst Driftsutgifter til tjenester og lønn Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Sørum i regionalt perspektiv Tettstedsutvikling Næringsutvikling Interkommunalt samarbeid Tilhørighet, identitet og mangfold E-kommunen Klima og miljø Tettstedsutvikling og jordvern Grøntstruktur og markagrenser Bomiljø Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi Brukerdialog og medvirkningsarenaer Rekruttere og beholde arbeidskraft Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling Konkretisering av de 12- årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i handlingsprogram med økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4-årige mål splittes til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapital: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial- og årsrapporter med utgangspunkt i kapitalbegrepene i Det fullstendige balanseregnskapet. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT-utvikling Utviklings- og prosjektarbeid Teknisk infrastruktur 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 4 av 74

5 1. FINANSKAPITALEN Finanskapitalen synliggjør kommunens evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte mål for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Driftsregnskap Kostnadene til kommunens tjenesteproduksjon utgjorde 652,3 mill mot budsjettert 623,0 mill. Seksjonenes inntekter utgjorde 222,2 mill mot budsjettert 195,1 mill. Nettokostnadene utgjorde dermed 430,1 mill mot budsjettert 427,9 mill. Avviket i netto kostnader beløper seg til - 2,2 mill eller - 0,5 %. Kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd, ble til sammen 4,7 mill høyere enn budsjettert. Årsresultatet viser et overskudd på kr Dette inkluderer imidlertid avskrivninger med kr , som i kommunal sammenheng ikke betraktes som kostnad. Etter kommunale regnskapsregler viser derfor årets regnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Hovedtall fra driftsregnskapet er vist i etterfølgende tabell. Skatteinngang Skatteinngangen økte fra 287,7 mill i 2007 til 302,6 mill i En økning på 14,9 mill eller 5,2 %. Budsjettert skatteinngang var på 306,0 mill. Inntekten fra eiendomskatt utgjorde 15,9 mill i 2008, mot budsjettert 16,0 mill. Investeringer Kommunen har opprettet kommunale foretak som i all hovedsak forestår kommunens investeringer. Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF avgir egne årsberetninger og årsregnskaper. Investeringer og utlån i kommunenes regnskap utgjorde til sammen 2,5 mill mot budsjettert 4,1 mill. Likviditet Kommunens likviditet er fortsatt knapp, men vurderes som tilstrekkelig. Lånegjeld All kommunal lånegjeld inngår i regnskapene for de kommunale foretakene og omtales i foretakenes årsberetninger og årsregnskaper. I etterfølgende tabeller er imidlertid utviklingen i brutto og netto lånegjeld pr innbygger og beregning av gjeldsgraden vist for kommunen som konsern, dvs. for kommunen og foretakene samlet, av hensyn til muligheten for sammenligning med tidligere år. Fond Pr utgjorde kommunens fondsmidler til sammen 65,0 mill, en økning med 24,9 mill fra året før. Resultatvurdering Avviket i netto kostnader er minimalt, noe som bærer bud om god økonomistyring i organisasjonen. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 5 av 74

6 Økonomireglementets bestemmelse om overføring av overskudd og underskudd, dvs. regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk, til påfølgende år foreslås gjennomført. Totalt overføres et overskudd på kr til de virksomhetene i grunnskoleseksjonen, barnehageseksjonen, helseog sosialseksjonen, PRO-seksjonen og kulturseksjonen som er omfattet av bestemmelsen. Regnskapet for 2008 viser et årsoverskudd på 3,3 %, noe som er godt i overkant av resultatkravet i kommuneplanen, og også over resultatkravet i økonomiplanen. Gjeldsutviklingen viser at kommunens viktigste utfordringer er knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten. Dette vises ved at gjeldsgraden overstiger det vedtatte resultatkravet på 50 %. Gjeldsgraden må påregnes å øke også i Prinsippendringer Ved årets regnskapsavslutning er mottatt toppfinansieringstilskudd for ressurskrevende tjenester basert på kommunens kostnader i 2007, p.g.a. omlegging av tilskuddsutbetalingen, ført i balansen som prinsippendring under egenkapitalen med kr Inntektsført toppfinansieringstilskudd i 2008, kr , er beregnet ut i fra kommunens faktiske utgifter i I forbindelse med at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunenes balanseregnskap er tidligere inndekket negativ likviditetsreserve med kr ,98 skilt ut som prinsippendring på egen konto og ført til styrking av kommunens disposisjonsfond. Hovedtall fra driftsregnskapet Driftsinntekter Overføringer, tilskudd Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Netto finanskostnader Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Netto ekstraordinære poster Årsresultat Årsresultat i % 3,3 3,2 Resultatkrav i kommuneplanen: Årlig overskudd på 1,0 %. Resultatkrav i økonomiplan : Årlig overskudd på 2 %. Lånegjeld pr innbygger Brutto lånegjeld pr Antall innbyggere Brutto lånegjeld pr innbygger Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 6 av 74

7 Netto lånegjeld framkommer som brutto lånegjeld fratrukket lån som betales gjennom en særskilt ordning, og gir uttrykk for den reelle gjeldsbelastning som den enkelte innbygger må være med å dekke ved å betale skatt: Brutto lånegjeld pr Betjenes av låntakere Betjenes av leietakere Betjenes av vannavgift Betjenes av kloakkavgift Netto lånegjeld Netto lånegjeld pr innbygger Gjeldsgrad Gjeldsgraden framkommer som netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene: (kr x 100 %): kr = 78,8 %. Resultatkrav i kommuneplanen: At gjeldsgraden ikke skal overstige 50 % i Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 7 av 74

8 2. SAMFUNNSKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Under samfunnskapitalen legges det vekt på at kommunen som organisasjon skal være bidragsyter til samfunnsutviklingen. Samfunnskapitalen har imidlertid også glidende overganger mot natur- og miljøkapitalen og brukerkapitalen fordi prioriteringene som gjøres påvirker lokalsamfunnet og samfunnsbygging både i vid og snever forstand. Bevisstgjøring av verdien rundt gode lokalmiljø/gode oppvekstmiljø er av stor betydning for organisering og videreføring av det forbyggende arbeidet, slik at barnas rettigheter og muligheter ivaretas både i skole, hjem og fritid. De strategiske målene i handlingsprogramperioden og i kommuneplanarbeidet har de siste årene lagt stadig større vekt på kommunens bidrag til samfunnsbygging. Inneværende handlingsprogramperiode har vært preget av store investeringer i skole, barnehage og institusjoner som en del av samfunnsbyggingen. Kommunens økonomiske rammer utenom investeringene er i hovedsak knyttet til drift og tjenesteyting til definerte brukergrupper. Det kan oppstå ubalanse mellom drift og utvikling, mellom krav og forventninger til utvikling og de tilgjengelige ressursene. Kommunens utsatte arbeid med klima- og energiplan er ett eksempel på dette. Viktige bidrag til samfunnskapitalen vil være å gi tilstrekkelig og rett informasjon til innbyggerne til rett tid og fortsette IKT-satsingen med større tilgjengelighet og en proaktiv nettpolitikk vis à vis innbyggere og brukere. Kommunens tjenester er omfattende, og kravet til å gi tilstrekkelige og rett informasjon er økende. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte i april 2008 et tilsynsbesøk med sivilt beredskap. Fylkesmannen sier seg godt fornøyd med beredskapsarbeidet som gjøres i kommunen, men sier at det er behov for gjennomgang og revidering av kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse. Fylkesmannen foreslo at dette ble gjort innen utgangen av Arbeidet ferdigstilles imidlertid i løpet av 1. tertial Kommunestyret fulgte opp kommunens eiermelding ved eget seminar i april Eiermeldingen er et dynamisk dokument og ble revidert i kommunestyresak 75/08. Selskapsavtalen med Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS (ØRBR) ble revidert i samme møte. Selskapsavtaler er det viktigste dokumentet for utøvelse av eierstyring og kontroll i et interkommunalt selskap. Befolkningsvekst Sørum kommune har hatt en svært høy befolkningsvekst de tre siste årene med henholdsvis 3,3 % i 2006, 3,4 % i 2007 og 4,6 % i Veksten har særlig vært stor i Frogner skolekrets, både for barn over og under skolepliktig alder. Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen og til kommunens økonomi, samtidig som den økte skatteinngangen er viktig grunnlag for kommunens økonomiske utvikling. I forbindelse med revisjon av kommuneplan om befolkningsvekst og konsekvenser av vekst, ble det blant annet i kommunestyresak 14/08 vedtatt at det i det videre arbeidet med kommuneplanen og styringsverktøy for befolkningsvekst skal legges til rette for et boligprogram med ca 100 boliger pr år. For ytterligere informasjon vises det til kapittel 7 og tabeller over befolkningsvekst og utviklingen i ulike aldersgrupper i befolkningen. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 8 av 74

9 Samhandling og nettverk Sørum kommune vektlegger fortsatt samarbeid og aktivt utviklingsarbeid og erfaringsutveksling med andre kommuner. Antall besøk varierer noe fra år til år. Vi mottok 315 besøk i Dette er en økning i forhold til 2007 med henholdsvis 259 besøk i 2007 og 179 i Det er grunnskole- og helse- og sosialseksjonene som mottar flest besøk. Eiermeldingen og eierstyring, kvalitetssystemet og avvikshåndtering, arbeidsgiverpolitikken og seniorpolitikk er andre temaer som etterspørres både ved besøk hos oss og ved foredrag hos andre. Medarbeiderne i kommunen har bidratt med 103 foredrag i Dette er også en økning i forhold til 2007 med 61 foredrag. Kommunen har deltatt med foredrag om eiermeldingen, eiersekretariatet og kommunale foretak i ulike fora. Rektor og en lærer på Frogner har presentert skolen ved Høyskolen i Oslo. Skolen har fått gjennomlyst deler av egen undervisning, og skolen har fått presentert seg på en god måte på en viktig rekrutteringsinstitusjon. Medarbeidere i plan- og utbyggingsseksjonen (PLU) har holdt foredrag på informasjons- og fagmøter enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Kommunen stiller seg positiv til og åpen for hovedfags- og diplomstudenter og egne medarbeidere som tar videreutdanning og ser dette som et ledd i samfunnsbygging, omdømmebygging og rekrutteringsarbeidet. Oversikt over utredninger, oppgaver m.m. hvor Sørum er med/omtalt finnes på Av samme grunn tar også kommunen jevnlig imot studenter. Barnehageseksjonen ved styrer i Blaker barnehage har for eksempel vært veileder for førskolelærerstudent og har hatt elever fra videregående skole utplassert i barnehagen. PLU har hatt besøk av 15 studenter fra Universitetet i Oslo, Natur- og ressursforvaltning. De fikk orienteringer om naturressurser, faresonekart, kommuneplanlegging og byggesaksbehandling. Elever fra tømrerlinjen på Nes videregående skole har fått informasjon om byggesaksbehandling. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen(pro) og helse- og sosialseksjonen tar jevnlig i mot sykepleie-, vernepleie- og hjelpepleierstudenter for kortere og lengre praksisopphold. Grunnskoleseksjonen har tatt i mot lærerskolestudenter. Kommunen har totalt 5 lærlinger. Kommunen har stilt seg til rådighet for KEVI, et dansk forskningsinstitutt som har undersøkt Kommunekompasset som evalueringsverktøy for kommuner. Sørum kommune deltar i Lokaldemokratiprosjekt i regi av KS. Rådmannen har forelest på KS Traineeordning og i Alna bydel om teampolitikk og administrasjon. Kommunen har også deltatt i prosjekt om kartlegging av internkontroll i norske kommuner i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Kvalitetskommunesamarbeidets prosjekter Ringvirkninger (Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum) og Vi ser deg. Hva vil du? Hva kan du? (nærværsfaktorer og sykefraværsoppfølging) er godt i gang. I tillegg til deltakelse på nettverkssamlinger, har kommunen arrangert en nettverkssamling i I etterkant av denne samlingen har noen av deltakerkommunene tatt ytterligere kontakt med forespørsel om mer informasjon. Kommunen deltar som før i interkommunalt samarbeid i regi av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). SNRs vedtekter og strategidokument ble vedtatt i kommunestyrets oktobermøte, sak 60/08. Samarbeidsprosjektene om utvikling og etablering av elektronisk byggesaksbehandling, elektronisk planbehandling, geodata, turkart, kartportal, earkiv ble avsluttet høsten 2008, blant annet fordi finansieringen via forskningsmidler fra HØYKOM opphørte. Arbeidet videreføres som faglig samarbeid mellom fagmiljøene i SNR-kommunene. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 9 av 74

10 Deltakelse i nettverk/prosjekter kan være langvarige faglige samarbeid, adhoc- eller prosjektorganisert. Eksempler på deltakelse i andre interkommunale og nasjonale prosjekter/faglige nettverk: Grunnskoleseksjonen ved voksenopplæringen deltar i et EU-prosjekt for erfaringsutveksling og kompetanseheving i forhold til voksenopplæring. Rektorene på Fjuk, Sørum og Vesterskaun har vært på studietur til Belgia og Frankrike sammen med BI. Helse- og sosialseksjonen ved legevakten deltar i Romerike legevaktsforum, helse- og miljøkonsulenten i faglig forum for helse- og miljøkonsulenter i Akershus og seksjonsleder er medlem samarbeidsutvalget Kommuner / AHUS (SNR regi). Kulturseksjonen ved kulturfabrikken er med i Oaseprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolene i Sørum, Vestby, Asker og Lørenskog. SLT-koordinator deltar i nettverk for SLT-koordinatorer på Romerike og har vært med på oppstartsmøte med SLT i Gjerdrum og Nannestad. PLU: Nasjonalt prosjekt iverksatt av Byggteknisk Etat (BE) med hensikt å utarbeide felles maler for byggesaksbehandling over hele landet. Sørum kommunalteknikk KF deltar i interkommunale prosjekter og samarbeid vedrørende felles veilysprosjekt, Vegforum, samarbeidsprosjekt om driftsassistanse. PLU og Sørum kommunalteknikk KF: Traineeprosjekt for å rekruttere ingeniørkompetanse, samarbeid med 8 kommuner og 3 interkommunale selskaper på Romerike. Sørum kommunale eiendomsselskap KF deltar i Forum for offentlige bygg og eiendommer. BUKS (Barns og unges kommunestyre) BUKS har holdt sine to møter og fordelt penger til nærmiljøtiltak. Planer og reguleringssaker Følgende planer og reguleringssaker er sluttgodkjent i 3. tertial For en fullstendig oversikt, se også tertialrapportene for 1. og 2. tertial: Reguleringsplan for Sorenskrivergården Regulering av parsell Nylennavegen Regulering av Esvald massedeponi Reguleringsplan for Hexebergvegen Reguleringsplan for Lindeberg vest for Moengvegen Arbeidet med kommuneplanrulleringen ble påbegynt i 2006, men ble utsatt til etter kommunestyrevalget 2007 og ble tatt opp igjen i Det ble gjennomført 5 grendemøter/temamøter om planen høsten 2008 med til dels lite frammøte. I forbindelse med at planen ble lagt ut på offentlig høring i september 2008, ble det også lagt til rette for elektroniske høringer på kommunens hjemmesider. Det kom inn mange høringer, og dette er nå et permanent tilbud for alle reguleringsplaner (og for alle øvrige saker som legges ut på høring). Kommunen fikk i 2008 kr i prosjektmidler fra Akershus fylkeskommune til prosjekt vedrørende tettstedsutvikling og grønnstruktur på Sørumsand. Prosjektet er ikke sluttført. Høringer Sørum kommune mottar årlig et stort antall saker fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og andre med oppfordring til å gi høringsuttalelse. Fra 1. april 2008 la vi om rutinene for behandlingen av høringssaker: Vi opprettet et eget register over alle saker som kommer til høring, og høringssakene legges fortløpende fram for økonomi- og administrasjonsutvalget med spørsmål om hvorvidt man ønsker at Sørum kommune skal gi uttalelse eller ikke, og i så fall om uttalelsen skal gis av et politisk utvalg eller administrativt. Fra 1. april og ut året ble dette et relativt omfattende register, totalt 33 saker mottatt til høring. Av disse besluttet økonomi- og administrasjonsutvalget at de ønsket at kommunen skulle uttale seg i 15 saker, 10 etter behandling i politisk utvalg, de resterende 5 som administrative uttalelser. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 10 av 74

11 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Miljøarbeid og næring Kommunen fokuserer stadig mer på miljøarbeid og -tiltak. Arbeidet manifesterer seg gjennom planverk, kommunale bidrag og interkommunalt samarbeid. Arbeidet med kommunens egen klima- og miljøplan ble dessverre ikke igangsatt i 2008 på grunn av stort arbeidspress i PLU. PLU deltar i SNRs klimanettverk. Hensikten er å dele kunnskap og få innspill til kommunens egen klima- og energiplan. Året startet med at kommunen i samarbeid med Akershus Energi, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Sørumsand Rotary klubb og Lillestrøm Rotary klubb arrangerte en åpen miljøkveld for Romerike i Bingsfosshallen på Sørumsand. Kunnskapsbyen Lillestrøm, Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune ønsker å etablere et vitensenter/kunnskapssenter innenfor energi og miljø for barn og unge og allmennheten i tilknytning til Akershus Energis lokaler på Rånåsfoss. Sørum kommune bevilger kr , som sin andel i finansieringen av dette prosjektet. Sørum kommunalteknikk KF har over tid arbeidet for å etablere et nytt slambehandlingsanlegg på Krogstad. Kommunestyret vedtok i sak 64/08 å etablerere selskapet Krogstad Miljøpark AS og å videreføre prosjektet i et nytt selskap som skal stå for videre realisering og drift. Av andre tiltak nevnes: Redusert innlekking av fremmedvann og utlekking av avløpsvann i Lindebergområdet. Redusert innlekking av fremmedvann og utlekking av avløpsvann i området Sennerud og Østby på Sørumsand. Planmessig spyling av utsatte avløpsledninger har over tid redusert antall tette avløpsledninger og overløp til terreng. Igangsatt arbeidet med avkloakkering i spredte områder i tråd med utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett. Slam fra kommunens renseanlegg leveres nå til Wilhelmsen og Sønner Retura for viderebehandling til fullverdig jordforbedringsmateriale. Ekstrabevilgning på kr 3 mill ble benyttet til: Reasfaltering ihht Hovedplan vei. Diverse veilysutbedringer. Punktforsterkninger på Mjønerudvegen, Arteidvegen m.m. Generell oppgrusing av samtlige grusveier. Asfaltering deler av Bingenvegen. Andre ferdigstilte prosjekter: VA-anlegg Hvamsveien Fosserud. Infrastruktur Trekanten barnehage. Kloakkering Noractorområdet. Asfaltering Vestbyvegen utført. Kabler for driftskontroll i Frognerområdet er lagt. Idriftsettes i begynnelsen av Sørum kommunale eiendomsselskap KF vektlegger at kommunale bygg bygges/renoveres med tanke på miljø- og energisparing. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 11 av 74

12 PLU og Sørum kommunalteknikk KF deltar i Leiraprosjektet i følgende temagrupper: kommunalteknikk/spredt bebyggelse; landbruk og økologi. Hensikten er å redusere forurensningen i vassdraget. Det foregår ellers også mye godt miljøarbeid i det jevne i seksjonene, som bidrar til kommunens miljøsatsing og som i tillegg er viktig for holdningsskapende arbeid blant annet gjennom fokusområder og arbeidsmål, eksempelvis: PRO: Det er innført ulike Enøk-tiltak i virksomhetene, bl.a. montering av følere som styrer oppvarming, isolering av vannrør. Ved avviklingen av Sørvald alderspensjonat ble det lagt stor vekt på gjenbruk av utstyr. Andre seksjoner/virksomheter i kommunen fikk overta utstyr, mye ble gitt vekk til ideelle organisasjoner i kommunen, det ble arrangert loppemarked, og til sist ble det leid inn et skolekorps til dugnad for å tømme Sørvald. Kildesortering av søppel i boligene for funksjonshemmede, barnehager og skoler. PRO, helse- og sosialseksjon: Håndtering av risikoavfall. Tosidig utskrift på alle printere hvor det er mulig. Vår og høst 2008 var det organisert innsamling av landbruksplast på Mølla i Lørenfallet. Bærekraftig utvikling er tema i undervisningen på skolene i Sørum. På skolene er det byttet ut lysarmaturer, printere og kopimaskiner til utstyr som buker mindre energi og forurenser mindre. Kommunen har en aktiv rolle overfor landbruksnæringen i kommunen, med hensyn til veiledning og tilrettelegging. PLU ved landbrukskontoret har bidratt med informasjon om biologisk mangfold og omdisponering av arealer i forbindelse med revisjon. av kommuneplan. Aksjon skogkultur er gjennomført. Interkommunalt prosjekt for å øke økologisk kornproduksjon er igangsatt. Landbrukskontoret har gitt positive anbefalinger av søknader om tilskudd til biobrenselanlegg på gårdsbruk, av søknader om bygdeutviklingsmidler, til næringsutvikling i landbruket innen husdyrproduksjon og grønt reiseliv. Landbrukskontoret har også utarbeidet ny tiltaksstrategi i landbruket, som skal bidra til målrettet bruk av økonomiske virkemidler for å redusere forurensing og ivareta kulturlandskapet. Ca 90 % av SMIL-midlene til tiltak som bidrar til å redusere forurensing fra jordbruket og 10 % til kulturlandskapstiltak ble innvilget i I vinter er hele 69 % av åkerarealet ikke høstpløyd, og dette er ny rekord dekar ligger i stubb, ca dekar i gras, 1620 dekar er høstharvet og dekar er høstplyd/høsthvete. Kontakt med næringslivet for øvrig skjer som oftest i samarbeid med seksjonsleder i PLU, ordfører og rådmann. I 2008 har aktiviteten vært begrenset til informasjon, veiledning og videreformidling overfor aktører som er på utkikk etter areal/lokaler for etablering. Det har vært arrangert ett frokostmøte for næringsdrivende og ett temamøte om næringsutvikling i Sørum. Sørum deltar også i arbeidet med felles næringspolitisk plan og strategidiskusjoner om jordvern på Nedre Romerike. Ellers har kommunen i samarbeid med SNR vedlikeholdt SNRs næringssider i SNR og arrangert kurs for byggenæringen i bruk av elektroniske byggesøknader. Med dagens bemanning med hensyn til næringsarbeid og informasjonsarbeid er det en utfordring å få til mer systematisk og proaktivt arbeid på dette området. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 12 av 74

13 Kulturlivet Det er et rikt frivillig kultur- og idrettsliv i Sørum. Kommunen bidrar med tilskudd til lag og foreninger. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir behandlet kommunestyret i november/desember hvert år. Kommunen deltar hvert å både med planlegging og gjennomføring av Sørumfestivalen, som avvikles i månedsskiftet januar/februar hvert år. Det er mange kunstneriske innslag og stor deltakelse fra Sørums befolkning. Kulturseksjonen og kulturfabrikken bidro med 2 forestillinger. Ungdommens kulturmønstring (UKM) blir også arrangert i forbindelse med Sørumfestivalen. 426 barn og ungdommer i alderen deltok med sceneshow og kunstutstillinger besøkende. Det var en betydelig økning både i antall deltakere og besøkende. 54 kunstobjekter og 4 sceneshow gikk til fylkesmønstringen. Ett kunstobjekt gikk til landsmønstringen. Kulturfabrikken og grunnskoleseksjonen, flerkulturell møteplass, lag og foreninger har samarbeidet om gjennomføring av Mangfoldsåret. Biblioteket arrangerte bokprat med romaner fra Asia og kinoforestilling med filmer fra andre land i forbindelse med Mangfoldsåret. I samarbeid med Sørum kunstforening blir det utstilt et nytt kunstverk hver måned på bibliotekene. Det ble også arrangert seniorsurf på begge avdelingene. Nordisk bibliotekuke ble markert med busstur til Mårbacka med omvisning og foredrag om Selma Lagerlöf. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 13 av 74

14 4. BRUKERKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Brukerundersøkelser I henhold til resultatindikatorene for kommunen skal det jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser. PRO gjennomførte i mai brukerundersøkelse blant brukere av hjemmetjenesten, beboere og pårørende på Sørum sykehjem og Blaker aldersheim og pårørende ved Fjuk bofellesskap. Resultatene var gode, og bedre enn ved forrige undersøkelse. Forbedringsområdene er fortsatt informasjon og aktivitetstilbudet. Som tiltak er det iverksatt prosjekter som skal vurdere dagtilbud og ulike kulturaktiviteter. Barnehageseksjonen gjennomførte også brukerundersøkelse i mai i alle kommunale barnehager og noen private barnehager. Som det framgår av barnehagens resultatindikatorer, vedlegg 5, ble ikke målene for brukertilfredshet nådd. Alle barnehagene har holdt foreldremøter og personalmøter hvor resultatet og tiltak har blitt diskutert. Forbedringsområdene er endrede informasjonsrutiner, tydeligere tilbakemeldinger til foreldrene og økt fokus på brukermedvirkning. Helse- og sosialseksjonen gjennomførte brukerundersøkelse for et utvalg av brukerne av psykiatritjenesten i oktober/november. Ønsket resultat på brukertilfredshet var 4,5 ut fra en skal fra 1 til 6. Gjennomført undersøkelse fikk et resultat på 3,3 ut fra en skal fra 1 til 4, og resultatet anses derfor nådd. Forbedringsområder er samarbeid med andre tjenester internt og eksternt, informasjon om egen og andres tjenester og lovverk og til slutt resultat/endring av egen situasjon. Barneverntjenesten gjennomførte undersøkelse i desember. Resultatet foreligger, men er ikke analysert. Gjennomsnittlig brukertilfredshet er imidlertid på 4,1 på en skal fra 1 til 6 mot 4,3 i Resultatet vil bli grundigere presentert i rapport for 1. tertial I grunnskoleseksjonen har alle virksomhetene gjennomført brukerundersøkelsen/ foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen. Virksomhetene har gjort resultatene kjent for foresatte og andre interessenter. De har også fått innspill fra foresatte og andre instanser som skal være til hjelp når skolen utarbeider tiltak for å bedre både faglige og sosiale resultater, kunnskaper og ferdigheter. For flere detaljer om undersøkelsen vises det til rapport for 2. tertial PLU gjennomførte brukerundersøkelse i september. Ca 500 som har fått et vedtak fra byggesak i 2007 og 2008 er spurt. Svarprosenten var dessverre bare på 24 %. Gjennomsnittlig tilfredshetsskår var 4,5 på en skal fra 1 til 6. Dette tilsvarer landsgjennomsnittet, men var en nedgang i forhold til tilsvarende undersøkelse i Resultatet var da 4,9. Nedgangen i resultatet antas å ha sammenheng med at kommunen de siste 3 årene har vært landets største vekstkommune og dermed har stor pågang av søknader samtidig som PLUs kapasitet har vært redusert på grunn av over 70 % utskifting av saksbehandlerne. Resultatene anses som gode, men med forbedringsområder innen informasjon og tilgjengelighet og effektiv opplæring av nytilsatte. Manglende/for lite informasjon er en gjenganger i brukerundersøkelsene Tjenesteproduksjonen For mer total oversikt over tjenesteproduksjonen i 2008 vises det til kapittel 7: Statistikker for tjenesteproduksjonen. Flere detaljer finnes også i tertialrapportene 1. og 2. tertial. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 14 av 74

15 Tverrfaglig samarbeid Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid er svært viktig og et satsingsområde for å kunne yte helhetlig tilrettelagte tjenester for brukere og innbyggere. Arbeidet synliggjøres blant annet via samarbeidsprosjekter både i utvikling/samordning av tjenester og i felles kompetanseutviklingstiltak. I forbindelse med kommunekompassets evaluering av kommunen, ble det anført at et forbedringsområde var å synliggjøre både innsatsen og effektene av dette arbeidet bedre. Det arbeides med å synliggjøre dette på en enkel og oversiktlig måte. Det vises her til sjekkliste for rapportering i vedlegg 3 og 5. Et viktig tiltak er Faglig forum for forebyggende tiltak for barn og unge (FFF). Her møtes seksjonslederne jevnlig til forpliktende samarbeid. I 2008 har det vært arbeidet med følgende tiltak: FFF i samarbeid med Sørumsand videregående skole har fått kr fra Østnorske kompetansesenter til et prosjekt som skal omhandle forebygging i forhold til rus og psykososiale forhold, tidlig intervensjon og Drop-outs. Det er gjennomført et forberedende møte, og prosjektleder utlyses i 1. kvartal Det er etablert nærmiljøgrupper i Frogner, Sørum og Blaker. Nærmiljøgruppene er sammensatt av rektorer på skolene i nærmiljøet, styrere i barnehagene samt helsesøster. Det er et mål at organisasjoner også skal trekkes inn. Frogner har begynt å samarbeide med Frogner IL, og de to andre har samarbeidet med FAUene vedrørende foreldreskole. Frogner nærmiljøgruppe har i hovedsak arbeidet med Ungdommens helsestasjon Frogner, ungdomsgruppe i Stallen MC og svømming med skolefrokost på Melvold ungdomsskole. De to siste tiltakene har hatt ujevn og til dels liten oppslutning, og nærmiljøgruppen vil evaluere og vurdere effekt av ordningen i Det ble også ytt økonomisk tilskudd til utstyr i forbindelse med Kafétilbud for ungdom i lokalene til Frogner IL. Nærmiljøgruppe i Sørum har hatt fokus på forebyggende arbeid primært gjennom utvikling av foreldreskole for inneværende skoleårs foresatte på 1. trinn. Det har vært stort oppmøte og gode tilbakemeldinger. Nærmiljøgruppen har gjennomført barnevaktkurs for ungdomsskoleelever slik at de kan tilby barnevakter når det arrangeres foreldreskole. Barnevaktordningen administreres av nettverkskonsulenten. Blaker nærmiljøgruppe prøvde våren 2008 å arrangere en kveld for foreldre med tema hjertevekst, men på grunn av liten interesse ble tiltaket avlyst. De har ellers hatt fokus på å bli bedre kjent gjennom en felles aktivitetsdag for elvene ved Fjuk og Haugtun skole, og barnehagene i området var på teater med de eldste barna. Planleggingsarbeidet med foreldreskole startet høsten De utrolige årene drives av en gruppe med en fra barnehage, en fra helsefremmende arbeid og to fra barneverntjenesten. De har gjennomført to kurs for foreldre til 8 barn i Foreldrene får tilbud om barnevakt for barna sine mens de selv er på kurs. Det gjennomføres også samlinger for foreldre som har gjennomgått kurset. Det har vært litt varierende deltagelse på disse samlingene. Alle skoler og barnehager er med i prosjektet Ringvirkninger og i prosjektet Barn og unge med annen språkbakgrunn enn norsk. Det ble etablert felles tildelingsenhet for helse- og sosialseksjonen og PRO for å legge til rette for best mulig ressursutnyttelse og helhetlig tilrettelagte tjenester for brukerne. Dette har også medført fast samarbeid med tjenester til funksjonshemmede. Enheten er organisatorisk plassert i PRO. En annen viktig tverrfaglig samarbeidsarena er samhandlingsmøtene mellom PLU, Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommunale eiendomsselskap KF samt utbyggende seksjon. Her drøftes og koordineres alle kommunens utbyggingsprosjekter og private prosjekter der kommunen er 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 15 av 74

16 involvert som myndighetsutøver eller fremtidig eier av kommunal infrastruktur. Hensikten er å ha en effektiv saksbehandling, avtale framdrift og fordele ansvar. I 2008 ble det gjennomført 11 møter med mellom 30 og 40 saker pr møte. PLU og Sørum kommunalteknikk KF samarbeider også om en stilling til ajourhold av digitale kartbaser, oppdatering av nasjonale veikart, veiledning og verdiberegning av erstatninger til grunneiere for framføring av vann og kloakk på Rånåsfoss og tynning og fjerning av skrot og avfall i kommunens eiendom på Aremoen. PLU og Sørum kommunale eiendomsselskap KF: Samarbeid om overskuddsmasser og veiløsninger ved utbygging av Sørvald. Hogst av trær på friområder og kommunale eiendommer ved boligområder er et annet område. PLU og kulturseksjonen: Samarbeid om utarbeidelse av turkart og utarbeidelse av kulturminnevernplan. Informasjonsbehovet overfor innbyggerne vedrørende kommunale oppgaver som er tillagt de kommunale foretakene, er en utfordring. I Trafikksikkerhetsforum ivaretas trafikksikkerhetsarbeid, blant annet sikre skoleveier gjennom tverrfaglig innsats. Tjenesteproduksjonen Barnehageseksjonen arbeider kontinuerlig med å dekke behovene for barnehageplasser, og kommunen har klart kravet om full barnehagedekning i I 2008 var det en økning med totalt 76 plasser, hvorav 34 for barn under 3 år. Høsten 2008 åpnet Idrettsparken barnehage med økt kapasitet og plass til mange barn under 3 år. Bygningen gir mulighet for fleksibilitet og god ressursutnyttelse blant annet med flere små lekerom/ grupperom, og et fellesrom inne som gir mange muligheter for fysisk aktivitet og uteområde med et variert terreng. Barnehagene hadde fortsatt ledig kapasitet ved årsskiftet. Vardefjellet barnehage har drevet to måneder i midlertidige lokaler i Frogner grendehus. Det er åpnet en ny familiebarnehage på Rånåsfoss. Det har, som tidligere år, vært stort behov for plasser til barn under 3 år. De eksisterende barnehagene arbeider kontinuerlig med å tilpasse seg denne situasjonen ved å legge til rette både organisatorisk og fysisk for å kunne dekke dette behovet. Blaker barnehage har i 2008 hatt mange barn under 3 år i gruppen og omorganisert det fysiske innemiljøet for å tilpasse dette best mulig til barnegruppen. Nordli barnehage hadde nesten bare søkere under 3 år ved hovedopptak. Dette medførte ny intern organisering ved en utvidet småbarnsavdeling, en 9-barns småbarnsavdeling og 3 avdelinger med barn over 3 år. I forbindelse med bygging av riving av Sørvald alderspensjonat og planlegging av ny Nordli barnehage flyttet barnehagen inn etter Trekanten barnehage i midlertidige paviljonger ved Bingsfoss ungdomsskole. Barnevernseksjonen mottok 126 nye henvendelser om bekymring for barn og ungdom i Det er en liten nedgang fra 2007, men ca 8 % økning fra Fordelingen på aldersgruppene var 42 % vedrørende barn 0-6 år, 42 % 7-12 år og 27 % over 13 år. Det var prosentvis flere meldinger vedrørende mindre barn i 2008 enn 2007, men tallene viser også at barnehager i svært liten grad melder saker, bare 3 % var fra barnehager. 7,5 % av meldingene kom fra helsestasjon, de fleste gjaldt barn i skolealder. Den høyeste prosentvise andelen av meldinger kom fra foreldre selv med 14 %, deretter følger barneverntjeneste 12,6 %, barnevernvakt 11,8 %, politi og skole, begge med 10,9 %. Problematikken det meldes om er sammensatt, og som oftest er det flere problemområder i hver familie. Generelt sett er det større mulighet for å kunne yte hjelp jo tidligere en kan komme inn med hjelpetiltak. Seksjonen har ikke hatt fristoversittelse i behandling av meldinger i Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 16 av 74

17 Seksjonen hadde imidlertid fristoversittelse i 26 % av undersøkelsene som er ferdigstilt i 2008 mot 24 % i Dette er en for høy andel, og det arbeides kontinuerlig for å unngå fristoversittelser. Høyt aktivitetsnivå i aktive saker, mange kompliserte saker og fortsatt meget høyt tall på nye meldinger er de viktigste årsakene til fristoversittelser. Av de 101 undersøkelsene som ble avsluttet i 2008 ble 40 % henlagt, mens det ble iverksatt tiltak i de resterende sakene. Denne fordelingen har endret seg lite de siste årene. Det ble fattet 11 akuttvedtak for totalt 8 barn/ungdom. I én sak ble akuttvedtaket opphevet og barnet flyttet hjem med tiltak der. Seksjonen har fremmet 5 saker for behandling i fylkesnemnda og fått medhold i alle. Totalt er 17 barn/ungdom plassert utenfor sine biologiske hjem ved årsskiftet. 12 i fosterhjem og 5 i institusjon. Dette er en økning på 3 siden sist årsskifte. 3 barn/ungdom fått vedtak opphevet og flyttet hjem. Totalt har 170 barn/ungdom hatt kontakt med seksjonen i løpet av året. 129 av disse hadde tiltak ved årets slutt. Seksjonen har kjøpt konsulenttjenester for å avhjelpe noe av arbeidsoppgavene i deler av året. I grunnskoleseksjonen har Frogner skole styrket undervisningen av elever med behov for særskilt norskopplæring. Skolen har også opprettet en behovsprøvd leksehjelpsordning to dager i uka. Fjuk, Haugtun og Sørum skole har fått større lærertetthet. Haugtun skole har leksegrupper på SFO som oppleves positivt for de elevene som er med på det. Sørum skole har SFO-tilbud med leksehjelp og matservering hver dag. Sørumsand skole har opprettet ressursteam for bedre utnyttelse av S-timeressurs og bedre tilpasset opplæring. Haugtun skole deltar fortsatt prosjektet PALS i regi av Atferdssenteret. Kompetanseøkningen lærerne får gjennom dette prosjektet har allerede vist seg ved at skolen har mindre uro i elevgruppa enn tidligere. Skolen arbeider også med å tilrettelegge for minoritetsspråklige. Ved Bingsfoss ungdomsskole er grunnleggende norskopplæring for språklige minoriteter igangsatt for første gang fra august Her er det et faglig samarbeid med voksenopplæringen. Rådgiver på Bingsfoss ungdomsskole har deltatt i et kommunalt prosjekt for å lage en plan for hvordan man skal arbeide med skolevegrere. Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler deltar i kommunesamarbeidet vedrørende gjennomføring av faget utdanningsvalg på 9. trinn. Meget viktig prosjekt, som også støttes økonomisk av Akershus fylke. Ungdomsskolene har også samarbeid med kommunene på Nedre Romerike angående utveksling av sensorer til muntlig eksamen. I helse- og sosialseksjonen flyttet avdeling for helsefremmende arbeid og Sørumsand helsestasjon i august inn i tidsmessige nye lokaler, samlokalisert med Idrettsparken barnehage. Dette har gitt muligheter for mer fleksibel drift, et bedret tjenestetilbud og styrket et tverrfaglig samarbeid. I 2008 har det vært 772 legekonsultasjoner på helsestasjonene. Det er en økning på 130 konsultasjoner fra Legeressursen ved Frogner helsestasjon er økt fra 3 til 5 timer pr. uke fra 3. tertial pga stigende antall brukere. Antall helsesøsterkonsultasjoner har økt fra 2299 til 3195, dvs. en økning på 896. Årsakene til denne økningen er i hovedsak økning i antall brukere på grunn av stor tilflytting av småbarnsfamilier og økt antall nyfødte. I tillegg er det en økning i antall brukere som trenger ekstra oppfølging. Et økende antall foreldre tar på eget initiativ kontakt med helsestasjonene for råd og veiledning. Det har også vært stigende etterspørsel etter jordmortjenester. Ca. 10 % av de gravide trenger ekstra oppfølging pga. angst, depresjon og andre psykiske problemer. Dette er en ny og krevende utvikling. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 17 av 74

18 I skolehelsetjenesten ble tilbudet med faste kontortider på alle skoler opprettholdt. Muligheten for drop inn konsultasjoner er godt benyttet. Helsesøster har også deltatt i tverrfaglige møter rundt elever med spesielle behov. På grunn av stor tilflytting har det i 2008 ikke vært mulig å gjennomføre skolestartundersøkelse for alle før skolestart. Dermed har muligheten til å oppdage utviklingsfeil, skader og sykdom som kan vanskeliggjøre skolestart, blitt noe redusert. Forebyggende psykiatritilbud til barn og unge har det meste av året kunnet være et lavterskeltilbud med mulighet for rask hjelp. I september er tilbudet utvidet med en familieterapeut for å øke fokuset på barn av psykisk syke og mer samarbeid med voksenpsykiatrien. Psykiatritjenesten ga samlet tilbud/tjenester til 321 personer i 2008, dvs. at 2,2 % av innbyggerne ber om hjelp fra tjenesten. Det er en økning på 41 personer fra % av brukerne er menn. I tillegg til 150 søknader om tjenester, mottok tjenesten 41 akutte henvendelser. Tjenesten prøver å bistå i slike sitasjoner selv om det ikke er satt av ressurser til akuttberedskap. Det har vært en økning i henvendelser fra nybakte mødre med fødselsdepresjoner, samt unge som kommer fra barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien og som trenger veiledning og praktisk bistand for å etablere seg i egen bolig for første gang. Presset på tjenesten er økende, og ventetiden økte fra gjennomsnittlig 14 dager til 1 måned. På grunn av redusert kapasitet var ventetiden periodevis 2 måneder. Psykiatritjenesten avsluttet 51 saker i Dette er en nedgang på 34 saker fra 2007 og antas å ha sammenheng med at brukerne har sammensatte og langvarige problemer. Tidligere ville flere av disse personene ha fått mer hjelp av spesialisthelsetjenesten før de ble overført til kommunalt ansvar. Boveiledertjenesten følger opp 21 personer som trenger bistand over lang tid. Dagtilbudet i psykiatritjenesten er blitt endret og organisert med ulike aktiviteter og gruppetilbud tilpasset brukernes ønsker. Det er 25 % økning i antall brukere av dagtilbudet i psykiatrien. NAV Sørum åpnet 4. februar 2008 i nyoppussede og velegnede lokaler i Verkstedgården. Det har vært en noe turbulent startperiode der flere statlig ansatte sluttet, og før nye ble tilsatt manglet kontoret i perioder kompetanse på sentrale områder i statlige forvaltningsoppgaver. En klar negativ effekt har vært redusert tilgjengelighet og lang saksbehandlingstid på statlige ytelser, men den positive effekten har vært at brukerne har fått hjelp innenfor hele velferdsområdet på ett sted og i stor grad av samme person. Det har vært gunstig for behandlingstiden på sosialhjelpssaker, som har blitt redusert med ca.8 dager. Det er fattet 23 positive vedtak om kvalifiseringsstønad, hvorav 7 er gått over til annen aktivitet. Tjenester til funksjonshemmede arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge og tilpasse tilbudene til de som bor i samlokaliserte boliger og institusjon. Én bruker som tidligere har fått avlastningstilbudet sitt utenfor kommunen, får avlastning på Brattli. Det er etablert tilbud for én bruker i egen leilighet på Sørumsand. Det er en økning i antall brukere som er innvilget støttekontakt. Det er en stadig utfordring å rekruttere, organisere og beholde støttekontakter, slik at alle som er innvilget denne tjenesten, faktisk får den. Miljørettet helsevern har behandlet 35 saker vedrørende godkjenning av skoler og barnehager, stenging og åpning av dusjanlegg. Det er ellers gitt råd og veiledning, behandlet klagesaker, foretatt befaringer og tilsyn samt gitt uttalelser i 25 ulike saker (regulering, slamdeponering mm). Kommunen har 10 fastlegehjemler, hvorav 2 på Frogner, 1 i Blaker og 7 på Sørumsand. Kommunen har 5,8 driftstilskudd fordelt på 7 fysioterapeuter, hvorav en i Frogner og de resterende på Sørumsand. Fysioterapeutene melder at de konstant har fulle lister og ventetid. Det er økning i antall henvisninger, og flere barn har problemer som må følges over tid. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 18 av 74

19 I PRO har avviklingen av Sørvald alderspensjonat medført en del konsekvenser for brukere og medarbeidere ved større press på institusjonsplasser og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med avviklingen ble det opprettet 5 ekstraplasser ved institusjonene. I sommerferien ble rehabiliteringsavdelingen benyttet til avlastningsopphold. Tildelingsenheten har kjøpt 7 korttidsopphold utenfor kommunen i perioden april desember. Ved hjelp av midler fra Stiftelsen Jenny Aasens minne har 6 personer fått rehabiliteringsopphold i Spania. På grunn av stramme rammer, har det høsten 2008 vært nødvendig å holde stillinger ledig i hjemmetjenesten. Dette har medført redusert tilstedetid hos brukerne, og stort arbeidspress på medarbeiderne. Hjemmetjenesten har over lang tid hatt en økning i antall brukere. Dette er forårsaket av økende gjennomsnittlig levealder, samt også markant økning av yngre brukere. Hjemmetjenesten har ytt omsorg til flere kreftpasienter som ønsker å dø hjemme. Selv om dette er ressurskrevende tiltak, anses det viktig å etterkomme ønskene, og disse oppgavene blir derfor prioritert. Brukere med kreft/andre alvorlige lidelser gir også hjemmetjenesten stadig utfordringer i kompetanseutvikling. Denne situasjonen ble forsterket ved avviklingen av Sørvald alderspensjonat, og det arbeides kontinuerlig for å bedre både kompetansen og ressursbruken. Innenfor den kulturelle spaserstokken ble prosjekt skyfri himmel startet opp høsten Dette prosjektet benytter musikk, sang og kultur som en del av tradisjonell omsorg. Seksjonen (PRO) har også innledet samarbeid med kulturseksjonen med tanke på å kunne tilby flere kulturelle aktiviteter til beboere ved institusjonene. Kulturseksjonen gjennom biblioteket er aktive i sin kulturformilding. Tiltak tilrettelagt for barn og unge har vært et prioritert område. Tiltakene har enten vært i egen regi eller i samarbeid med kulturskolen og skolene for øvrig. Som eksempel nevnes årlig sommerlesekampanje, dukketeater, bokdag med fortellerforestillinger, lese- og eventyrstunder. Biblioteket har hatt til sammen 30 klassebesøk på Sørumsand og Frogner. I samarbeid med Fet og Aurskog-Høland ble det arrangert sommerilbud for barn og unge. Leir for barn i alder år på Halsnes i Aurskog-Høland og sommerdiskotek for psykisk utviklingshemmede på Østersund ungdomsskole, ble gjennomført. Sirkusskole på Blaker skanse ble avlyst grunnet få søkere. Planlegging av flytting til nye lokaler i Verkstedgården for hovedbiblioteket er igangsatt. Frogner filial var stengt én måned sommeren I budsjett for 2009 er rammene for bibliotekene økt slik at tilbudene på Sørumsand og Frogner kan bli mer likeverdige. Lotus Disco hadde discotek en kveld i måneden i første halvår. Det har ikke vært noen aktivitet i høstsemesteret, grunnet mangel på leder på discokveldene. Kulturfabrikken hadde 10-års-jubileum i 2008 og hadde i den forbindelse flere markeringer: Snedronningen, under Sørumfestivalen, Cabaret med sangelevene på Festiviteten, konserter og musikkteater, markering av mangfoldsåret i samarbeid med voksenopplæringen. Det er 118 barn og unge som har elevplass ved Kulturfabrikken. 226 står på venteliste. Nettverkslagene har hatt 14 saker, hvor veiledning er blitt gitt til foresatte og medarbeidere. I Bingsfosshallen i Sørum KF ble det satt opp lydskillevegger i hallen etter sterke ønsker fra brukerne. Støyen dempes, og det gir mulighet for større fleksibilitet i bruk av hallen. Antall søknader/henvendelser til PLU har holdt seg forholdsvis stabilt de tre siste årene. Til tross for 70 % utskifting av personalet de siste årene og det effektivitetstapet det medfører med midlertidig 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 19 av 74