Årsberetning Sørum kommune

Transkript

1 Årsberetning 2009 Sørum kommune

2 Sørum kommune - Årsberetning 2009 Innhold: FORORD 3 VISJON: SØRUM DEN GODE KOMMUNE 4 1. FINANSKAPITALEN 5 2. SAMFUNNSKAPITALEN 8 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN BRUKERKAPITALEN HUMANKAPITALEN STRUKTURKAPITALEN STATISTIKK 30 VEDLEGG 1: RAPPORT OM SAKER BEHANDLET I SØRUM KOMMUNESTYRE VEDLEGG 2: VEDTATTE VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG I FORBINDELSE MED BUDSJETT 2009 BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE I SAK 94/08 OG VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG I FORBINDELSE MED ØKONOMIPLAN BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE I SAK 33/08 52 VEDLEGG 3: STRATEGISKE MÅL OG FOKUSOMRÅDER VEDLEGG 4: PROSJEKTER I PROSJEKTKATALOGEN 64 VEDLEGG 5: RESULTATINDIKATORER. KOMMUNE- OG SEKSJONSNIVÅ 68 Side 2 av

3 Forord ÅRSBERETNING 2009 Årsberetning for Sørum kommunes virksomhet 2009 legges her fram for politisk behandling. Rapporten må sammenholdes med 1. og 2. tertialrapport for å få fullstendig oversikt over virksomhetens arbeid og resultater i Rapporteringen skjer som vanlig innenfor rammen av Det fullstendige balanseregnskapet (FBR) og viser aktivitet og oppnådde resultater innenfor de ulike kapitalbegrepene. Statistikken er med å belyse rapportens tekstdel, og som vanlig inneholder rapporten også status for sakene som har vært til behandling i kommunestyret i løpet av 2009 og for de verbalforslagene som ble vedtatt, samt de forslagene som ble oversendt administrasjonen i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for Som vedlegg til rapporten ligger også status for gjennomføringen av strategiske mål og fokusområder, status for de prosjektene som ligger i kommunens prosjektkatalog og status for arbeidet med resultatindikatorer. Disse rapportene viser dessuten utviklingen som har skjedd siden forrige rapportering som ble gitt i tertialrapportene. Tertialrapportene kan leses på Sørum kommunes hjemmesider på internett, Sørumsand, mars 2010 Konstituert rådmann Helga Soldal Side 3 av

4 Visjon: Sørum Den gode kommune Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL: Det fullstendige balanseregnskapet KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 år FOKUSOMRÅDER 1 år RAPPORTERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøre. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Konkretisering av de 12 årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4 årige mål splittets til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i det Fullstendige balanse regnskapet. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. Side 4 av

5 1. FINANSKAPITALEN Finanskapitalen synliggjør kommunens evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte mål for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Driftsregnskap Kostnadene til kommunens tjenesteproduksjon utgjorde 755,5 mill mot budsjettert 708,8 mill. Seksjonenes inntekter utgjorde 246,8 mill mot budsjettert 206,7 mill. Nettokostnadene utgjorde dermed 508,7 mill mot budsjettert 502,0 mill. Avviket i netto kostnader beløper seg til 6,7 mill eller 1,3 %. Kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd, ble til sammen 2,8 mill høyere enn budsjettert. Årsresultatet viser et overskudd på kr Dette inkluderer imidlertid avskrivninger med kr , som i kommunal sammenheng ikke betraktes som kostnad. Etter kommunale regnskapsregler viser derfor årets regnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Hovedtall fra driftsregnskapet er vist i etterfølgende tabell. Skatteinngang Skatteinngangen økte fra 302,6 mill i 2008 til 327,0 mill i En økning på 24,4 mill eller 8,1 %. Budsjettert skatteinngang var på 337,1 mill. Inntekten fra eiendomskatt utgjorde 16,7 mill i 2009, mot budsjettert 16,5 mill. Investeringer Kommunen har opprettet kommunale foretak som i all hovedsak forestår kommunens investeringer. Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF avgir egne årsberetninger og årsregnskaper. Investeringer og utlån i kommunenes regnskap utgjorde til sammen 5,3 mill mot budsjettert 4,0 mill. Likviditet Kommunens likviditet er fortsatt knapp, men vurderes som tilstrekkelig. Lånegjeld All kommunal lånegjeld inngår i regnskapene for de kommunale foretakene og omtales i foretakenes årsberetninger og årsregnskaper. I etterfølgende tabeller er imidlertid utviklingen i brutto og netto lånegjeld pr innbygger og beregning av gjeldsgraden vist for kommunen som konsern, dvs. for kommunen og foretakene samlet, av hensyn til muligheten for sammenligning med tidligere år. Fond Pr utgjorde kommunens fondsmidler til sammen 63,0 mill, en reduksjon med 2,0 mill fra året før. Side 5 av

6 Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning skjer i hht til de hovedprinsipper kommunestyret har fastsatt i økonomireglementets 2, finansreglementet. Dette innebærer at Økonomi- og administrasjonsutvalget heller ikke i 2009 har benyttet seg av fullmaktene i finansreglementet. Kommunens likvide midler er i sin helhet oppbevart på konto hos kommunens hovedbankforbindelse gjennom hele året. Resultatvurdering Avviket i netto kostnader er lavt, noe som bærer bud om fortsatt god økonomistyring i organisasjonen. Økonomireglementets bestemmelse om overføring av overskudd og underskudd, dvs. regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk, til påfølgende år foreslås gjennomført. Totalt overføres et overskudd på kr til de virksomhetene i grunnskoleseksjonen, barnehageseksjonen, helse- og sosialseksjonen, PRO-seksjonen og kulturseksjonen som er omfattet av bestemmelsen. Regnskapet for 2009 viser et årsoverskudd på 0,6 %, noe som er lavere enn resultatkravet i kommuneplanen, og også lavere enn resultatkravet i økonomiplanen. Gjeldsutviklingen viser at kommunens viktigste utfordringer er knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten. Dette vises ved at gjeldsgraden stadig øker, selv om den fortsatt ligger godt under resultatkravet i kommuneplanen. Gjeldsgraden må påregnes å øke også i Side 6 av

7 Hovedtall fra driftsregnskapet Driftsinntekter Overføringer, tilskudd Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Netto finanskostnader Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Netto ekstraordinære poster Årsresultat Årsresultat i % 0,6 3,3 Resultatkrav i kommuneplanen: Det bør tilstrebes et årlig overskudd på 2 %. Resultatkrav i økonomiplan : Årlig overskudd på 2 %. Lånegjeld pr innbygger Brutto lånegjeld pr Antall innbyggere Brutto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld framkommer som brutto lånegjeld fratrukket lån som betales gjennom en særskilt ordning, og gir uttrykk for den reelle gjeldsbelastning som den enkelte innbygger må være med å dekke ved å betale skatt: Brutto lånegjeld pr Betjenes av låntakere Betjenes av leietakere Betjenes av vannavgift Betjenes av kloakkavgift Netto lånegjeld Netto lånegjeld pr innbygger Gjeldsgrad Gjeldsgraden framkommer som netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene: (kr x 100 %): kr = 96,4 %. Resultatkrav i kommuneplanen: Gjeldsgraden bør holdes under 150 %. Side 7 av

8 2. SAMFUNNSKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Under samfunnskapitalen legges det vekt på at kommunen som organisasjon skal være bidragsyter til samfunnsutviklingen. Samfunnskapitalen har imidlertid også glidende overganger mot natur- og miljøkapitalen og brukerkapitalen fordi prioriteringene som gjøres påvirker lokalsamfunnet og samfunnsbygging både i vid og snever forstand. Bevisstgjøring av verdien rundt gode lokalmiljø/gode oppvekstmiljø er av stor betydning for organisering og videreføring av det forbyggende arbeidet, slik at barnas rettigheter og muligheter ivaretas både i skole, hjem og fritid. De strategiske målene i handlingsprogramperioden og i kommuneplanarbeidet har de siste årene lagt stadig større vekt på kommunens bidrag til samfunnsbygging. Inneværende handlingsprogramperiode har vært preget av store investeringer i skole, barnehage og institusjoner som en del av samfunnsbyggingen. Kommunens økonomiske rammer utenom investeringene er i hovedsak knyttet til drift og tjenesteyting til definerte brukergrupper. Det kan oppstå ubalanse mellom drift og utvikling, mellom krav og forventninger til utvikling og de tilgjengelige ressursene. Kommunens utsatte arbeid med klima- og energiplan var ett eksempel på dette. Arbeidet med planen kom i gang i løpet av 2009 og vil bli sluttført i Kommunens tjenester er omfattende, og kravet til å gi tilstrekkelig og rett informasjon er økende. Viktige bidrag til samfunnskapitalen vil derfor være å gi tilstrekkelig og rett informasjon til innbyggerne til rett tid. Gjennomføring av strategisk IKT-plan med satsing på større tilgjengelighet og en proaktiv nettpolitikk vis à vis innbyggere og brukere har vært viktig. Dette arbeidet resulterte i at kommunen mottok tilgjengelighetsprisen for offentlige hjemmesider i Forslag til informasjonsog kommunikasjonsstrategi for kommunen ble fremmet for politisk behandling i desember Planen ble sluttbehandlet i første kvartal Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse ble revidert i 2010 i forkant av at fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte beredskapsøvelse i Sørum i mai Øvelsen, som tok for seg hvordan kommunen evner å opprettholde tjenestetilbud og informasjon og kommunikasjon med innbyggerne ved langvarig kulde og strømbrudd, var vellykket. Fylkesmannens rapport kan leses på Kommunestyret fulgte opp kommunens eiermelding gjennom et seminar i forlengelsen av kommunestyrets møte i juni. Revideringen av eiermeldingen er fulgt opp ved at kommunestyret har vedtatt å avvikle kommunens eierskap i Øyeren Båtservice AS. Det pågår utredning om organiseringen av samarbeidet i Romerike krisesenter og utvidet virksomhetsområde (krisesenter for menn). Vedtektene for de kommunale foretakene (KF) ble endret i kommunestyremøtet i september 2009 slik at rådmannen ikke lenger er representert i styrene. Befolkningsvekst Sørum kommune har hatt en svært høy befolkningsvekst de senere årene, med henholdsvis 3,3 % i 2006, 3,4 % i 2007, 4,6 % i 2008 og 2,9 % Det vil ta mange år før befolkningsveksten kan styres ned mot 1 % som vedtatt på grunn av alle boligfeltene som er ferdigregulert uten restriksjoner de siste ti årene. Boligprogram som et verktøy for å styre denne utviklingen, fremmes for politisk behandling i Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen og til kommunens økonomi både på kort og lang sikt, samtidig som den økte skatteinngangen er viktig grunnlag for kommunens økonomiske utvikling. Tilveksten ble særlig høy i enkelte aldersgrupper, i 6 Side 8 av

9 12 år; 98 barn dvs. 6,7 %. I gruppa 0 5 år var tilveksten 1,6 %. Oppdatert befolkningsprognose som grunnlag for planlegging av kommende års tjenesteproduksjon vil foreligge i løpet av april Samhandling og nettverk Sørum kommune vektlegger fortsatt samarbeid og aktivt utviklingsarbeid og erfaringsutveksling med andre kommuner. Antall besøk varierer noe fra år til år. I 2009 mottok kommunen 306, mot 315 besøk i Det er fortsatt grunnskole- og helse- og sosialseksjonene som mottar flest besøk, men det har også vært en økning i barnehageseksjonen og servicesenteret/rådmannen. Medarbeiderne i kommunen har bidratt med 98 foredrag til andre, på konferanse o.l. mot 103 i Tjenesteutvikling og organisering, blant annet etableringen av kommunale foretak, eiermeldingen og eierstyring, kvalitetssystemet og avvikshåndtering, arbeidsgiverpolitikken og kompetanse er andre temaer som etterspørres både ved besøk hos oss og ved foredrag hos andre. Kommunen stiller seg positiv til, og åpen for hovedfags- og diplomstudenter og egne medarbeidere som tar videreutdanning og ser dette som et ledd i samfunnsbygging, omdømmebygging og rekrutteringsarbeidet. Oversikt over utredninger, oppgaver m.m. hvor Sørum er med/omtalt finnes på Av samme grunn tar også kommunen jevnlig imot studenter. Helse- og sosialseksjonen hadde i vernepleierstudenter, 5 hjelpepleier/omsorgsarbeidere, 1 sosionomstudent, 1 helsesøsterstudent, 1 jordmorstudent og 1 sykepleierstudent. PRO hadde 1 kokkelærling, 2 helsefagarbeiderlærlinger, 4 sykepleierstudenter, 3 personer på språkopplæring og 1 person i praksisplass gjennom Nav. I grunnskoleseksjonen har Bingsfoss ungdomsskole hatt 2 lærerstudenter og Vesterskaun skole 4. Skåningsrud skole og ressurssenter har hatt 4 vernepleierstudenter og 1 barne- og ungdomsarbeider. Sørum kommune har 2 IKT-lærlinger. Kommunen deltar som før i interkommunalt samarbeid i regi av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). Kommunen deltar også i politirådet. Kommunestyret reviderte politivedtektene i desembermøtet. Deltakelse i nettverk/prosjekter kan være langvarige faglige samarbeid, adhoc- eller prosjektorganisert. Eksempler på deltakelse i andre interkommunale og nasjonale prosjekter/faglige nettverk: Sørum kommune deltok i Lokaldemokratiprosjekt i regi av KS i Kvalitetskommunesamarbeidets prosjekter Ringvirkninger (Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum) og Vi ser deg. Hva vil du? Hva kan du? (nærværsfaktorer og sykefraværsoppfølging) ble avsluttet Deltakelse i KS-prosjekt vedrørende kartlegging av arbeid med kompetansekartlegging og -utvikling. Deltakelse i utredning fra Agenda vedrørende organisering av flate strukturer/2-nivåmodell i norske kommuner. Helse- og sosialseksjonen v/legevakten deltar i Romerike legevaktsforum, helse- og miljøkonsulenten i faglig forum for helse- og miljøkonsulenter i Akershus og seksjonsleder er medlem av samarbeidsutvalget Kommuner / AHUS (SNR-regi). Kulturseksjonen v/kulturfabrikken er med i Oaseprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolene i Sørum, Vestby, Asker og Lørenskog. SLT-koordinator deltar i nettverk for SLT-koordinatorer på Romerike. Traineeprosjekt for å rekruttere ingeniørkompetanse, samarbeid med 8 kommuner og 3 interkommunale selskaper på Romerike fortsetter. Sørum kommunale eiendomsselskap KF deltar i Forum for offentlige bygg og eiendommer. PLU deltar i klimanettverk SNR. Felles kompetanseprosjekt mellom barneverntjenesten i Sørum, Lørenskog, Enebakk, Fet, Nittedal og Rælingen. Side 9 av

10 Voksenopplæringen deltar aktivt i EU-prosjektet CAIC. Ledere i grunnskoleseksjonen har gjennomført studiebesøk til Danmark for å lære om IKT og matematikk i undervisningen. Ungdomsskolene samarbeidet med kommunene på Nedre Romerike om utveksling av sensorer og kvalitetssikring av lokalt gitt eksamen. Haugtun skole deltar i PALS-nettverk og samarbeider med andre Pals-skoler i andre kommuner i regi av Adferdssenteret. Barns og unges kommunestyre (BUKS) I 2009 ble det arbeidet med en revitalisering av BUKS. Nye vedtekter trådte i kraft høsten I henhold til vedtektene ble det etablert et arbeidsutvalg som skal benyttes som høringsinstans. BUKS har holdt sine to møter og fordelt penger til nærmiljøtiltak. Planer og reguleringssaker Følgende planer og reguleringssaker er sluttgodkjent i 3. tertial For en fullstendig oversikt, se også tertialrapportene for 1. og 2. tertial: Reguleringsplan g/s-veg Sørumsand Monsrudvegen Fremtidig avløpsrenseløsning for Sørum kommune Utbyggingsavtale Lindeberg vest for Moengvegen Omregulering av gang- og sykkelveg langs Gauteidvegen 2 eiendommer Reguleringsplan for Blaker barnehage Hovedplan Frogner stasjon, plassering av ny stasjon og kryssingsspor Reguleringsplan rundkjøring i Hvalkrysset Høringer Sørum kommune mottar årlig et stort antall saker fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og andre med oppfordring til å gi høringsuttalelse. Siden 2008 har kommunen som rutine at høringssakene fortløpende legges fram for økonomi- og administrasjonsutvalget med spørsmål om hvorvidt man ønsker at Sørum kommune skal gi uttalelse eller ikke, og i så fall om uttalelsen skal gis av et politisk utvalg eller administrativt. I 2009 fikk kommunen 72 høringssaker. Av disse besluttet økonomi- og administrasjonsutvalget å gi uttalelse i 24 saker, 10 etter politisk behandling og 14 som administrative uttalelser. Side 10 av

11 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Miljøarbeid og næring På næringssiden gis det informasjon til aktører som ønsker å lokalisere seg i Sørum. Kommunen har ingen utradrettet rolle mot næringslivet i egen kommune, men deltar i næringssamarbeidet i SNR-regi. Etablerertjenesten ble revitalisert i 2009 med felles tjeneste for SNR-kommunene. Høsten 2009 ble det avholdt kurs i etablering av egen virksomhet i Sørum med ca 12 deltagere. Plan- og utbyggingsseksjonen (PLU) v/landbrukskontoret har en aktiv rolle overfor landbruksnæringen i kommunen, med hensyn til veiledning og tilrettelegging. Landbrukskontoret behandlet 22 søknader om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og innvilget 0,9 mill kr. 90 % av midlene ble brukt til tiltak som skal redusere forurensing fra jordbruket og 10 % til tiltak i kulturlandskapet. Det ble gjennomført et prosjekt for å øke andelen av økologisk kornproduksjon i Sørum. I samarbeid med Landbruksrådgivingen Romerike har det vært arrangert tre grendemøter for gårdbrukere. Areal til økologisk produksjon i Sørum for 2009 var på totalt 850 daa, hvorav 355 daa til korn. 22 gårdsbruk ble kontrollert for floghavre i samarbeid med Mattilsynet. Regionalt miljøprogram hadde rekordoppslutning i 2009, med hele 186 søknader. 72 % av åkerarealene i Sørum ligger i stubb (69 % i 2008). Dette er et meget kostnadseffektivt tiltak med hensyn til å redusere forurensing av vassdrag fra landbruket. Aksjon skogkultur er gjennomført også i Et prosjekt med utvidet registrering av verdifulle naturtyper er igangsatt og vil avsluttes 2010 Avløp Knatten-Asak, VA-Brattbakken, VA-Hvamsvegen/Fosserud og flere mindre VA-prosjekter er også ferdigstilt. Kommunen fokuserer stadig mer på miljøarbeid og -tiltak. Arbeidet manifesterer seg gjennom planverk, kommunale bidrag og interkommunalt samarbeid. Arbeidet med kommunens egen klima- og miljøplan ble igangsatt i 2009, og planforslaget vil bli fremmet til politisk behandling i løpet av 1. halvår Arbeidet med Krogstad miljøpark AS fortsetter. Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommune har også startet opp arbeidet rundt nytt renseanlegg på Sørumsand og arbeider med muligheten for at flere kommuner skal knytte seg på anlegget. Det er vedtatt lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. PLU og Sørum kommunalteknikk KF (SKT KF) deltar i Leiraprosjektet i følgende temagrupper: kommunalteknikk/spredt bebyggelse, landbruk og økologi. Hensikten er å redusere forurensningen i vassdraget. I 2008 arrangerte kommunen i samarbeid med Akershus Energi, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Sørumsand Rotary klubb og Lillestrøm Rotary klubb en åpen miljøkveld for Romerike. Høsten 2010 deltok kommunen i arrangementet av en tilsvarende klimakonferanse i Skedsmo. Sørum kommunale eiendomsselskap KF vektlegger at kommunale bygg bygges/renoveres med tanke på miljø- og energisparing og har mottatt midler fra ENOVA til konkrete tiltak. Side 11 av

12 Det foregår også mye godt miljøarbeid i det jevne i seksjonene, som bidrar til kommunens miljøsatsing, og som i tillegg er viktig for holdningsskapende arbeid blant annet gjennom fokusområder og arbeidsmål, eksempelvis: Kildesortering av søppel i boligene for funksjonshemmede, barnehager og skoler og håndtering av risikoavfall. Tosidig utskrift på alle printere hvor det er mulig. Innsamling av landbruksplast vår og høst 2009 på Mølla i Lørenfallet. Fra grunnskoleseksjonen nevnes følgende tiltak: o Bingsfoss ungdomsskole og Frogner skole samarbeidet med skole på Romerike for å bli sertifisert som Grønt flagg-skole. o Vesterskaun skole har endrede åpningsperioder for bassenget etter avtale med eiendomsavdelingen som et tiltak for energisparing. o Skolen har satt fokus på å spare strøm ved å slå av lys i rom som ikke er i bruk. Fra PRO nevnes følgende tiltak: o Bruk av sparerpærer. o Redusert trykk/temperatur på varmtvann. o Sortering av avfall. o Enøktiltak i regi av eiendomsforetaket. Helse- og sosialseksjonen v/miljøretta helsevern gjennomførte tilsyn, befaring og godkjenning av 12 barnehager og 3 basseng og avga 17 uttalelser vedrørende reguleringer, slam m.m. Tjenesten mottok gjennomsnittlig 6 henvendelser pr måned om støy og radon. Kulturlivet Det er et rikt frivillig kultur- og idrettsliv i Sørum. Kommunen bidrar med tilskudd til lag og foreninger. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir behandlet kommunestyret i november/desember hvert år. Kommunen abonnerer på tjenesten Tilskuddsportalen, som gir en samlet oversikt over de tilskuddsordningene som finnes. Denne tjenesten er også tilgjengelig for lag og foreninger på kommunens hjemmeside. Kommunen deltar både med planlegging og gjennomføring av Sørumfestivalen, som avvikles i månedsskiftet januar/februar hvert år. Det er mange kunstneriske innslag og stor deltakelse fra Sørums befolkning. Kommunen deltok med MASALA, som et er samarbeidsprosjekt mellom voksenopplæringen, kulturfabrikken og flerkulturell møteplass. Ungdommens kulturmønstring (UKM) blir også arrangert i forbindelse med Sørumfestivalen. 166 barn og ungdommer i alderen deltok med sceneshow og kunstutstillinger. Dette er en betydelig nedgang fra 2008 hvor 426 deltok. I 2009 var det kun 670 besøkende mot 1780 i Side 12 av

13 4. BRUKERKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Brukerundersøkelser I henhold til resultatindikatorene for kommunen skal det jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser, noen årlig, men de fleste hvert 3 år. Grunnskolen er pålagt årlige undersøkelser gjennom skoleporten, og barnehageseksjonen trenger årlig resultat for å arbeide med forbedringstiltak. De øvrige seksjonene mener det er viktig å arbeide med forbedringstiltak over tid før brukerne igjen skal spørres. I barnehageseksjonens undersøkelse i 2009 var svarprosenten totalt 65 % og mot 61,5 % i Det var en del variasjoner mellom barnehagene. Nordli barnehage hadde den høyeste svarprosenten med 78 %, og Frogner barnehage den laveste med 51 %. Av en mulig score på 6 ble områdene tilgjengelighet (5,2) og respektfull behandling (5,1) rangert høyest av foreldre/foresatte. Informasjon (4,5) og medvirkning (4,5) ble lavest rangert. Resultatet er sammenfallene med resultatet for Alle barnehagene har jobbet med resultatene på foreldremøter/personalmøter. Tiltakene har fokus på informasjon, medvirkning og trivsel. I grunnskoleseksjonen ble det gjennomført elevundersøkelse ved alle skoler. I tillegg har Bingsfoss ungdomsskole, Vesterskaun skole, Sørum skole, Haugtun skole og Skåningsrud skole og ressurssenter gjennomført foreldreundersøkelse. Foreldre/foresatte har kommet med nyttige innspill til skolenes arbeid med tiltak for å bedre faglige og sosiale ferdigheter, og kunnskaper hos elevene. Helse- og sosialseksjonen gjennomførte brukerundersøkelse blant brukerne av legevakten i oktober Av 379 konsultasjoner, kom det inn 67 besvarelser, dvs. en svarprosent på 17,7 %. Svarprosenten er så lav at resultatet kun kan brukes for å angi det som kan vurderes å være tendenser som kan danne grunnlag for forbedringsarbeid. Brukerne føler seg trygge, respektert, og de får faglig god behandling. På noen områder innen informasjonsarbeidet kan det gjøres forbedringer. I tillegg til kommunens egne undersøkelser gjennomfører Forbrukerrådet tilfredshetsundersøkelse med kommunale tjenestetilbud annethvert år, sist i Det er ikke offentliggjort et samlet resultat, men ut fra de resultatene som er kjent, har kommunen fortsatt et forbedringsområde i informasjon og kommunikasjon med innbyggerne. Det samme viser seg i kommunens egen undersøkelse. I tillegg til seksjonenes egne forbedringstiltak, er kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi et av de viktigste tiltakene på dette området. Tjenesteproduksjonen For mer total oversikt over tjenesteproduksjonen i 2009 vises det til kapittel 7: Statistikker for tjenesteproduksjonen. Flere detaljer finnes også i tertialrapportene for 1. og 2. tertial Tverrfaglig samarbeid Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid er svært viktig og et satsingsområde for å kunne yte helhetlig tilrettelagte tjenester for brukere og innbyggere. Arbeidet synliggjøres blant annet via samarbeidsprosjekter både i utvikling/samordning av tjenester og i felles kompetanseutviklingstiltak. I forbindelse med kommunekompassets evaluering av kommunen i 2008 ble det anført at det var et forbedringsområde å synliggjøre både innsatsen og effektene av dette arbeidet bedre. Det arbeides fortsatt med å synliggjøre dette på en enkel og oversiktlig måte. Et viktig tiltak er Faglig forum for forebyggende tiltak for barn og unge (FFF). Her møtes seksjonslederne jevnlig til forpliktende samarbeid. I 2009 har det vært arbeidet med følgende tiltak: FFF i samarbeid med Sørumsand videregående skole har fått kr fra Østnorske kompetansesenter til et prosjekt som skal omhandle forebygging innenfor rus og psykososiale Side 13 av

14 forhold, tidlig intervensjon og Drop-outs. Prosjektet har så langt fått positiv oppmerksomhet for sine tiltak for å hindre frafall i videregående skole. Nærmiljøgruppene i Frogner, Sørum og Blaker er sammensatt av rektorer på skolene i nærmiljøet, styrere i barnehagene samt helsesøster. Det er et mål at organisasjoner også skal trekkes inn. Alle gruppene har blant annet tilbud om foreldreskole. De utrolige årene er etablert som et fast tilbud. Alle skoler og barnehager har vært med i prosjektet Ringvirkninger og i prosjektet Barn og unge med annen språkbakgrunn enn norsk. Det ble behandlet 46 søknader om individuell plan og mottatt 2 planer fra andrelinjetjenesten. Dette er nesten en dobling av det som tidligere år er behandlet. 15 av disse planene er ferdig utarbeidet. I tillegg er 11 planer fra 2008 ferdigstilt. Kriseteamet er blitt kontaktet ved 5 tilfeller. To saker har krevd oppfølging over tid av psykiatritjenesten og psykiatrisk helsesøster. En annen viktig tverrfaglig samarbeidsarena er samhandlingsmøtene mellom PLU, Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommunale eiendomsselskap KF (SKE KF) samt utbyggende seksjon. Det ble gjennomført 10 møter med ca. 40 saker. Her drøftes og koordineres alle kommunens utbyggingsprosjekter og private prosjekter der kommunen er involvert som myndighetsutøver eller fremtidig eier av kommunal infrastruktur. Hensikten er å ha en effektiv saksbehandling, avtale framdrift og fordele ansvar. Elektronisk samhandling/høringsuttalelser internt i kommunen ble iverksatt i 2009, og det letter denne samordningen. Ordningen med at utbyggingsprosjekter innen Sørum kommunale eiendomsselskap KFs ansvarsområder i tillegg prosjektorganiseres med representanter fra foretaket, plan- og utbyggingsseksjon og rådmannen/seksjonene, har vært vellykket og sikrer effektivt samarbeid, god framdrift og fullført saksbehandling. Hovedprosjektene innen VAR-området som fordrer samordning mellom kommunen, Sørum kommunalteknikk KF og Krogstad Miljøpark AS organiseres ikke på tilsvarende måte og er dermed en større utfordring i framdrift og fullført saksbehandling. Det ble derfor i desember 2009 etablert egne samhandlingsmøter med Krogstad Miljøpark; rejektvannledning og nytt renseanlegg. I trafikksikkerhetsforum ivaretas trafikksikkerhetsarbeid. Arbeidet med rullering av kommunedelplan for trafikksikkerhetsarbeidet ble startet opp i 2009 og vil komme til politisk behandling i Barnevernseksjonen mottok 138 nye henvendelser om bekymring for barn og ungdom i 2009 mot henholdsvis 114 i 2008 og 113 i Aldersgruppen på de som er meldt er fordelt slik: 32 % år, 30 % år, 38 % år. Fordelingen viser at det er flere saker med mindre barn og færre ungdomssaker enn tidligere. Dette er en positiv trend fordi det er større mulighet til å hjelpe foreldre med små barn til endringer enn når barna er blitt ungdommer. Det totale antall aktive saker ved utgangen av 2009 var 129, 3 flere enn ved forrige årsskifte. Det er fattet 7 akuttvedtak i løpet av året, 1 frivillig og 6 som er behandlet i fylkesnemnda for sosialsaker i Oslo og Akershus, hvor kommunen fikk medhold i akuttplasseringene. Av disse er 6 saker også oversendt fylkesnemnda med forslag om mer langvarige plassering. Kommunen har fått medhold i de 5 saker som er ferdigbehandlet. Ytterlig 4 saker ble også fremmet for fylkesnemnda i Her har kommunen fått medhold i 1 sak. I tillegg er det plassert en ungdom i frivillig adferdstiltak. Aldersmessig fordelte disse barna seg slik: 57 % år, 14 % år og 29 % år. På grunn av den høye aktiviteten i barnevernet i 2009 fikk seksjonen styrket sitt budsjett med 1,8 mill. kr. Midlene går til dekning av tiltak utenfor hjemmet; til fosterhjem og institusjonsplasserte barn og ungdom. Oppreisningsordning for barnevernsbarn er vedtatt (tidlig i 2010). Side 14 av

15 I grunnskoleseksjonen starter realfagprosjektet opp høsten Alle skolene deltar. Det ble igangsatt med en oppstartsamling med alle ansatte i skole og barnehage for å sette fokus på hvordan barn lærer. Det ble også startet arbeid med kartlegging av utstyr på alle skoler med barnetrinn og i den forbindelse også gjennomføring av kurs med lærere. Grunnskoleseksjon har utviklet egen plan for IKT-utvikling i skolen, og det arbeides både med kompetanseutvikling blant lærerne, teknisk tilrettelegging og bruk av IKT i undervisningen. I tillegg gjennomføres blant annet opplæring i matematikk, realfag, leseopplæring og elevvurdering for å styrke den pedagogiske utvikling. Bingsfoss ungdomsskole har arrangert matematikkurs for foresatte på kveldstid og fikk mange positive tilbakemeldinger. Vesterskaun, Haugtun, Sørum og Fjuk skoler deltar i nærmiljøgruppene blant annet med tilbud om foreldreskole. Sørum skole har SFO-tilbud med leksehjelp og matservering hver dag. Fysisk aktivitet på trinn ble innført på Sørumsand skole. De hadde en fin oppstart med Unicef-runder og innsamlingsaksjon. Haugtun skole har hatt leksegrupper på SFO to ganger i uka. Disse er godt besøkt, og skolen ser behovet for utvidelse av tilbudet. Voksenopplæringen har tilbudt kurs/grunnskoleopplæring for voksne. Kursene i engelsk og data har ventelister. Stort sprik i nivå på introelever har medført en ekstra gruppe. 4. trinn ved Sørumsand skole ble vinnere av årets Dupeditt-aksjon og vant kroner. Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler deltar i 3+3-samarbeid med Fet og Aurskog-Høland, samt Kjelle, Bjørkelangen og Sørumsand videregående skoler vedrørende faget utdanningsvalg. Prosjektet støttes økonomisk av Akershus fylke. Barnehageseksjonen har gjennomført tilsyn i alle private barnehager. Tilsynet gir god oversikt over barnehagenes sterke sider og utfordringer. Mangel på førskolelærere er en felles utfordring for alle. Sørum kommune overtok driften av Sennerud barnehage fra Åpen barnehage åpnet i Idrettsparken barnehage i februar 2009 og benyttes av barn og foreldre uten ordinær plass. Det er flest barn under ett år. Tilbudet brukes også av minoritetsspråklige barn. Gjennomsnittlig oppmøte har vært 13 barn. I tillegg til at det er et pedagogisk tilbud til barna, bidrar ordningen til å skape en myk overgang til barnehage for barna samtidig som foreldrene har mulighet til å skape sosiale nettverk. I kommunen er det stor etterspørsel etter plasser for barn under 3 år. Både Nordli og Frogner barnehage har endret på barnegruppene for å få plass til flest mulig barn under 3 år. Andelen barn under 3 år øker også i Blaker barnehage. Helse- og sosialseksjonen v/avdeling for helsefremmende arbeid merker befolkningsveksten i antall nyfødte/småbarn, med en tilvekst på 266 barn. Av de 181 barna som ble født i 2009, gikk 155 av mødrene til svangerskapskontroll hos kommunejordmor. I 2008 hadde10 % av de gravide behov for ekstra oppfølging. I 2009 har dette økt til 15 %. På bakgrunn av økning i antall barn, svangerskapskontroller og sykefravær har det vært kapasitetsproblemer, og helsestasjonsarbeidet har blitt prioritert, spesielt for barn i første leveår. et har gått noe ut over skolehelsetjenesten og har ved flere skoler blitt redusert til pålagt vaksinering. I videregående skole ble tjenestetilbudet økt med 40 % stilling psykologisk rådgiver fra august. Skolehelsetjenesten er nå inkludert i det tverrfaglige teamet på skolen. Dette har gitt en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste; noe som igjen har medført en stor økning i antall konsultasjoner, fra 135 i 2008 til 303 i Helsestasjon for ungdom har hatt en nedgang i antall brukere, spesielt på Frogner. Tilbudet vil bli evaluert for finne mulige forbedringsområder. Forebyggende psykiatri til barn og unge har vært et lavterskeltilbud uten venteliste. De aller fleste konsultasjonene har vært knyttet til barn i grunnskolealder. Side 15 av

16 Store deler av 2009 var sterkt preget av forhold knyttet til pandemi og svineinfluensa. Pandemiplan ble utarbeidet, og de nasjonale føringene ble fulgt opp både med informasjon til innbyggerne og rapportering til fylkesmannen. I slutten av året ble mye ressurser brukt til dette arbeidet, både til henvendelser fra innbyggere, informasjon og planlegging og oppstart av vaksinering. Alle innbyggere i risikogruppene med fastlege utenfor kommunen ble vaksinert på helsestasjonene. Massevaksineringen startet i slutten av november, og til sammen er ca 6000 innbyggere ble vaksinert. En rekke medarbeidere og frivillige gjorde en stor innsats for en vellykket massevaksinering. I Sørum ble sykdomsforekomsten moderat, og ingen virksomheter måtte iverksette beredskap pga stort influensafravær. Psykiatritjenesten hadde en økning på 101 saker i forhold til 2008 og hadde totalt 422 saker i Ca. 3 % av befolkningen søker hjelp hos psykiatritjenesten. Flere saker enn tidligere ble avsluttet, men utfordringen er at mange personer har omfattende hjelpebehov over lang tid. Totalt følger psykiatritjenesten opp ca. 20 personer med erkjent rusproblematikk. Tjenester til funksjonshemmede har 92 brukere med vedtak om tjeneste. 29 mangler støttekontakt, og arbeid med å etablere fritidsgrupper som alternativ til støttekontakt er igangsatt. Ved tilsyn fra fylkesmannen ble det gitt avvik på manglende iverksetting av tiltak og tjenester innen rimelig tid. NAV Sørum hadde høsten 2009 fokus på forberedelser til innføring av ny ytelse, AAP arbeidsavklaringspenger. Etablering av ny telefonitjeneste for å øke tilgjengelighet har vært positiv, selv om svartiden fortsatt er for lang. Antall søknader om sosiale ytelser økte En av årsakene er ventetid på statlige ytelser. Arbeidet med KVP (kvalifiseringsprogrammet) ble intensivert. Målsettingen for 2009 ble nådd med hensyn til antall deltakere, men ikke i forhold til de økonomiske forutsetningene. Det har vært større pågang på rusfeltet enn i 2008, både rusproblemer med alkohol og med narkotiske stoff. Det er mottatt 21 flyktninger i 2009, fra Palestina og fra Burma. 2 nye fastlegehjemler er opprettet, én på Sørumsand og én på Frogner. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen (PRO) har et større press på tjenestene enn før, både på grunn av økning i antall eldre og i påvente på ferdigstillelse av Sørvald bo- og behandlingssenter. På grunn av stort press på institusjonsplasser har det vært 5-7 overbelegg på institusjonene. I tillegg har seksjonen kjøpt inntil 2 sykehjemsplasser utenbygds. Hjemmetjenesten har styrket sitt tjenestetilbud med 5 årsverk fra , noe som har medført økt bemanning på dag, kveld og helg. Det har vær problemer med å rekruttere sykepleiere til stillingene så raskt som ønsket. Det er en økende etterspørsel etter trygghetsalarmer, noe som har medført inntil 2 måneders ventetid. Dagtilbudet ved Sørum sykehjem har i en prøveperiode utvidet åpningstid til kl to dager i uka. Erfaringen så langt er at det er få hjemmeboende som har benyttet seg av ordningen. På grunn av beboere med spesielle behov har det vært nødvendig å sette inn ekstraressurser ved Fjuk bofellesskap. Bemanningen er blitt økt på kveld og noe på natt. I tillegg er det blitt igangsatt veiledningsgrupper som har bidratt til kompetanseheving. Tildelingsenheten fikk innvilget inntil kr fra stiftelsen Jenny Aasens minne til kjøp av rehabiliteringsopphold i Spania. På grunn av lite etterspørsel er kun av midlene benyttet. Innenfor den kulturelle spaserstokken ble prosjekt skyfri himmel startet opp høsten 2008 og fortsatte i Dette prosjektet benytter musikk, sang og kultur som en del av tradisjonell omsorg. Side 16 av

17 I kulturseksjonen ble kulturfabrikken tildelt kr i ekstrabevilgning for å redusere ventelistene. Det er ansatt sekretær i 50 % stilling, pianolærer i 20 %, gitarlærer i 30 % og sanglærer i 30 % stilling. Pr var ventelisten på 138 elever. Dette er en betydelig reduksjon i forhold til samme tidspunkt i 2008, da 226 barn og unge sto på ventelisten. Kulturfabrikken hadde pr elever mot 118 i Biblioteket fikk kr i ekstrabevilgning for å tilpasse åpningstiden for bibliotekfilialen på Frogner bedre til brukernes behov. Fra 1. juni ble åpningstidene utvidet med 10 timer. Som tidligere år arrangerte kulturseksjonen sommeraktiviteter i samarbeid med Fet og Aurskog- Høland kommune. Sommerdiskotek for psykisk utviklingshemmede på Østersund ungdomsskole ble godt besøk fra alle kommunene. Det ble også dans på Skansen. To kurs ble avlyst på grunn av lav oppslutning. På Sørumsand var det åpning av det nye biblioteket Biblioteket på Sørumsand framsto i ny og moderne drakt. Biblioteket hadde mange ulike tilstelninger og arrangement i 2009 med god oppslutning, og er slik en viktig formidler av litteratur og kunst. Kommunestyret vedtok i sitt novembermøte å inngå samarbeid om felles bibliotekportal med bibliotekene på Nedre Romerike. Biblioteket fortsetter sitt samarbeid med lag og organisasjoner, skoler og barnehager om ulike arrangement innrettet mot barn og unge med ulike aktiviteter, blant annet lesekampanjer. Høsten 2009 startet biblioteket i samarbeid med kulturkontoret også ungdomskvelder for gruppa år i biblioteket. På Frogner har det vært faste eventyrstunder annenhver mandag fra midten av oktober og andre litterære/kulturelle aktiviteter. Det har vært arrangert seniorsurf både på Sørum og Frogner. Det kom 6 surfere til Frogner og 2 til Sørumsand. Her kunne en komme og få opplæring i bruk av PC og internett ut fra det nivået en var på. Kulturfabrikken arrangerte flere konserter med elever og lærere i løpet av året. I tillegg til selve musikkopplæringen, gir det erfaring i å opptre. Kulturfabrikken deltok i KUDRAMUDA i Lillestrøm kultursenter. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommuner på Nedre Romerike. Kuskerudnebben friluftsbad ble gjenåpnet med statsministerbesøk. Det er et populært tiltak i kommunen, og til sammen 7056 enkelbilletter ble solgt gjennom sesongen. I Bingsfosshallen i Sørum KF ble det satt opp lydskillevegger i hallen etter sterke ønsker fra brukerne. Støyen dempes, og det gir mulighet for større fleksibilitet i bruk av hallen. Arbeidet ble finansiert med tilleggsbevilgninger fra Ø/A samt bruk av hallens disposisjonsfond. I PLU arbeides det mye med digitaliserting av tjenester og selvbetjeningsløsninger gjennom kommunens hjemmeside, der bruk og videreutvikling av kartportalen/kartinformasjon er i fokus. Eiendomsopplysninger i Infoland, digitalt kartsalg i Infoland er eksempel på tjenester som er lett tilgjengelige for innbyggere og næringsliv. Det ble solgt kart elektronisk 25 ganger i 2009, dvs. over halvparten av det som tidligere var manuelt salg. 41 søknader, ca 10 %, ble mottatt via Byggsøk. Byggesaksbehandlingen ble høsten 2009 helelektronisk. Revidert gebyrforskrift innenfor plan- og utbyggingsseksjonens område ble vedtatt av kommunestyret. Sørum kommunalteknikk KF ble tildelt 8 mill kr gjennom regjeringens tiltakspakke. Disse er benyttet i tråd med forutsetningene. Prosjektet fortau skoleveg ble ikke helt ferdigstilt innen utgangen av 2009, men ferdigstilles tidlig i aksjon skolevegprosjekter: gang- og sykkelveg ved Sørum skole, Seljevegen og fortau ved bussnuplass Lunderåsen, er ferdigstilt. Side 17 av

18 Vanntrykket ved Skullerud trykkøkningsstasjon er økt, slik at husstander i høyereliggende områder har fått et bedre tilbud. Det er gjort en betydelig jobb med oppgradering av veglys langs kommunale veger i Foretaket har tatt i bruk Mitt nabolag i forbindelse med etablering av de nye internettsidene til kommunen. Dette har økt vår tilgjengelighet for innbyggerne, hvilket har medført en vesentlig økning i antall henvendelser. Klagebehandling, klageordning for innbyggerne/ris og ros Klagebehandlingen gjelder både de formelle klagene på enkeltvedtak og mer mishagsytringer/klager på andre forhold. Siden kommunen i tillegg til å yte tjenester også er myndighetsutøver, vil det ikke være riktig eller mulig ikke å ha klagesaker. En del av klagene sendes fylkesmannen for avgjørelse. Seksjonene er opptatt av fylkesmannens avgjørelser i saker om myndighetsutøvelse og lovforståelse fordi det påvirker de lokale avgjørelsene. I all hovedsak er det godt samsvar mellom kommunens fortolkning av lov og forskrift og fylkesmannens fortolkninger. Barnevernseksjonen mottok 5 klager som omhandlet både klager på vedtak og på barnevern-tjenestens arbeid. Fylkesmann ga kommunen medhold i 4 av klagene og delvis medhold i 1. Grunnskoleseksjonen mottok 46 klager. Klagene gjelder stort sett karakterer og skoleskyss. Det har ikke kommet klager til barneskolene. Klagene er behandlet innen tidsfristen. PRO mottatt 8 klager, 6 av dem i henhold til særlov eller forvaltningslov. 4 av klagene gjelder misnøye med tjenesteomfanget, 2 av disse klagene er blitt omgjort administrativt til klagers favør, mens 2 klager er behandlet hos fylkesmannen. Kommunen fikk medhold i den ene klagen, mens klager fikk delvis medhold i den andre. I 3 klager er det pårørende som klager på ulike forhold. Disse klagene er blitt løst gjennom dialogmøter med pårørende. Det er vanskelig å se noen generelle trekk som går igjen i klagene. Det kan imidlertid synes som at søkere/brukere/pårørende stiller stadig større krav til tjenestetilbudet. I helse- og sosialseksjonen har utviklingen vært at brukere i større grad enn tidligere har fått medhold av fylkesmannen. Av 6 klager i tjenester til funksjonshemmede har bruker fått medhold i 3, 1 er omgjort av kommunen, og kommunen har fått medhold i 1 sak, den siste venter på avgjørelse fra fylkesmannen. NAV Sørum har hatt 13 klager på økonomiske ytelser, tre av disse er oversendt fylkesmannen hvorav en fikk medhold. To saker er omgjort internt, og åtte venter på behandling. PLU mottok 28 klager. Av disse ble 1 omgjort administrativt, 3 omgjort av M/U, og 16 avgjort av fylkesmannen. I alle klagene som gikk til fylkesmannen ble kommunens vedtak opprettholdt. Klagene gjaldt stort sett byggesaker, og omhandlet naboprotester som ikke førte fram. I tillegg er 2 klager kommet etter tidsfristen og avvist. Klager i delingssaker fører oftere frem, da det ligger mye skjønn til grunn for vedtak. Sørum kommunalteknikk KF mottok 4 formelle klagesaker, gitt foreløpig svar innenfor fristen. I første halvår 2009 var det en svært stor mengde henvendelser på grunn av nytt gebyrsystem for vann og avløp. Alle henvendelsene var behandlet til i juni/juli. Informasjon og dialog Seksjonene følger opp brukerdialogen ved å legge informasjon på kommunens hjemmesider, regelmessig sende ut informasjonsskriv om virksomheten, utvikle generelle brosjyrer om tjenestetilbudene og invitere til ulike brukermøter og møter med næringsliv/utbyggere. I 2009 har det også vært større fokus på bruk av hjemmesiden som en dialogarena. Det ble lagt til rette for elektronisk innbyggerinitiativ og høringsuttalelser og andre selvbetjeningsløsninger, blant annet i bibliotekets utlånsvirksomhet, bruk av kartportalen til flere tjenester er utviklet, finn din skole, turkart. E-politikerprosjektet, hvor saker med vedlegg legges på nettet og politikerne arbeider papirløst og Mitt nabolag, hvor innbyggeren selv kan melde inn feil og mangler knyttet til Sørum kommunalteknikks ansvarsområde, er andre tiltak. Side 18 av

19 PLU gjennomførte 10 informasjonsmøter/grendemøter i 2009: 5 i økoprosjektet, 1 om alternativ bruk av landbruksbygg, 1 stormøte for gårdbrukere, 1 møte for storfeprodusenter i Sørum, 2 åpne møter om reguleringsplaner og 1 skogdag for skogbrukere. Brukerundersøkelsene viser at det er på informasjonssiden brukerne er minst fornøyd. Kommunal virksomhet er omfattende og kompleks, og IKT-utviklingen bidrar også til økt forventning om rett informasjon til rett tid. Kommunen har en utfordring i å sikre at informasjonselementet blir ivaretatt i den daglige driften og som en del av utviklingsarbeidet. I 2009 hadde kommunen stort press på informasjon i forbindelse med økning i kommunale avgifter. Verken foretaket eller kommunen var proaktiv, ved at informasjon manglet da fakturaene ble sendt ut. Dette resulterte i stort press på kommunen. For å unngå lignende situasjoner der kommunen/foretakene ikke gir tilstrekkelig informasjon, ble det i 2009 utarbeidet informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen (vedtatt av kommunestyret i mars 2010). Side 19 av

20 5. HUMANKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Arbeidsgiverpolitikk Som oppfølging av arbeidsgiverkonferansen i 2009 ble det utarbeidet kjennetegn på god ledelse i Sørum kommune. Disse og nye bestemmelser om seniorpolitikk ble innarbeidet i arbeidsgiverplattformen med arbeidsreglement. Alle seksjoner har gjennomgått kommunens etiske retningslinjer i ledermøter og personalmøter. I tillegg er det opprettet er eget nettsted (Etikkhjelpen) på intranett for å styrke arbeidet. Resultatet fra arbeidsmiljøundersøkelsen viser imidlertid at ikke alle medarbeidere mener at det er nok fokus på etikk, og oppfølgingsarbeidet i seksjonene vil fortsette. PRO deltar i et nasjonalt prosjekt i regi av KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. Som tidligere år har rådmann og ordfører sammen med den respektive seksjonsleder besøkt samtlige virksomheter. Hensikten er å skape en god dialog basert på gjensidig informasjon og utveksling av synspunkter. Dette oppleves av medarbeidere og ledere som et positivt og tillitskapende tiltak samtidig som de gir rådmann og ordfører verdifull kunnskap om organisasjonen. Kommunen arbeider fortsatt mye med seniorpolitikken, både på holdningssiden og for å tilrettelegge arbeidet for den enkelte. Målet er å forhindre/utsette tidligpensjonering. Pr var det registrert 57 personer i alderen år som ansatt. 29 av disse har 100 % stilling. Det er registrert 24 medarbeidere som har tatt ut seniordager i ulike ordninger i Dette er en økning fra 2008, hvor 16 personer benyttet ordningen. Tallet er imidlertid fortsatt lavt i forhold til hvor mange som kan benytte ordningen. I arbeidsmiljøundersøkelsen svarer 94,4 % av medarbeidere og ledere at de har gjennomført medarbeidersamtale i Målet er 100 % gjennomføring og er ikke nådd selv om absolutt flertallet hatt denne oppfølgingen. Det er politisk vedtatt å fokusere på rekruttering av menn til typiske kvinneyrker, som innenfor skole og barnehager. Barnehageseksjonen har startet et systematisk utviklingsarbeid for å kunne lykkes bedre med rekrutteringen. Rekrutteringsarbeidet skal blant annet promoteres på kommunens hjemmeside. Ledige stillinger er en av det mest besøkte sidene på kommunens hjemmeside, og ledige stillinger og nyheter overføres til Twitter og Facebook for å nå flere mulige søkere. Kommunen hadde i lærlinger, og målet på 10 ble ikke nådd fordi en ikke hadde økonomisk dekning til å nå målet. I 2009 arbeidet 537 personer i 343,06 årsverk i en deltidsstilling mellom 1 og 99 %. De fleste, 408 personer i 273,69 årsverk, har en stillingsprosent mellom 30 og av de som arbeider deltid er kvinner. Ved utlysning av stillinger skal det undersøkes om det er medarbeidere som ønsker høyere stilling i kommunen, om ikke nødvendigvis på samme arbeidssted. Utvikling i deltidsansettelser ÅR 0-39 % % Antall totalt Side 20 av