Årsberetning Sørum kommune

Transkript

1 Årsberetning 2010 Sørum kommune

2 Sørum kommune - Årsberetning 2010 Innhold: FORORD 3 VISJON: SØRUM DEN GODE KOMMUNEN 4 1. FINANSKAPITALEN 5 2. SAMFUNNSKAPITALEN 8 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN BRUKERKAPITALEN HUMANKAPITALEN STRUKTURKAPITALEN STATISTIKK 30 VEDLEGG 1: RAPPORT OM SAKER BEHANDLET I SØRUM KOMMUNESTYRE I VEDLEGG 2 VEDTATTE VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG M.M. I FORBINDELSE MED BUDSJETT 2010, BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE I SAK 95/09, OG I FORBINDELSE MED HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN , BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE I SAK 38/09 52 VEDLEGG 3: STRATEGISKE MÅL OG FOKUSOMRÅDER VEDLEGG 4: PROSJEKTER I PROSJEKTKATALOGEN 69 VEDLEGG 5: RESULTATINDIKATORER. KOMMUNE- OG SEKSJONSNIVÅ Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 2 av 77

3 Forord ÅRSBERETNING 2010 Årsberetning for Sørum kommunes virksomhet 2010 legges her fram for politisk behandling. Rapporten må sammenholdes med 1. og 2. tertialrapport for å få fullstendig oversikt over virksomhetens arbeid og resultater i Rapporteringen skjer som vanlig innenfor rammen av Det fullstendige balanseregnskapet (FBR) og viser aktivitet og oppnådde resultater innenfor de ulike kapitalbegrepene. Statistikkene er med å belyse rapportens tekstdel, og som vanlig inneholder rapporten også status for sakene som har vært behandlet i kommunestyret i løpet av 2010 og status for de verbalforslagene som ble vedtatt, samt for de forslagene som ble oversendt til administrasjonen, i forbindelse med kommunestyrets behandling av handlingsprogram med økonomiplan og budsjett for Som vedlegg til rapporten ligger også status for gjennomføringen av strategiske mål og fokusområder, status for prosjektene som ligger i kommunens prosjektkatalog og status for arbeidet med resultatindikatorer. Disse rapportene viser dessuten utviklingen som har skjedd siden forrige rapportering, som ble gitt i tertialrapportene. Årsberetningen kan også leses på Sørum kommunes hjemmesider på internett, Sørumsand, april 2011 Rådmann Marius Trana 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 3 av 77

4 Visjon: Sørum Den gode kommunen Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL Det fullstendige balanseregnskapet KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 ÅR ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 ÅR FOKUSOMRÅDER 1 ÅR RAPPORTERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. Konkretisering av de 12- årige målene skjer årlig gjennom fireårige strategiske mål i handlingsprogram med økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. Fireårige mål splittes til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial- og årsrapporter med utgangspunkt i Det fullstendige balanseregnskapet. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT-utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 4 av 77

5 1. FINANSKAPITALEN Finanskapitalen synliggjør kommunens evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte mål for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Driftsregnskap Kostnadene til kommunens tjenesteproduksjon utgjorde 792,4 mill mot budsjettert 767,1 mill. Seksjonenes inntekter utgjorde 260,7 mill mot budsjettert 245,6 mill. Nettokostnadene utgjorde dermed 531,7 mill mot budsjettert 521,5 mill. Avviket i netto kostnader beløper seg til 10,2 mill eller 2,0 %. Kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd, ble til sammen 13,8 mill høyere enn budsjettert. Årsresultatet viser et overskudd på kr Dette inkluderer imidlertid av- og nedskrivninger med kr , som i kommunal sammenheng ikke betraktes som kostnad. Etter kommunale regnskapsregler viser derfor årets regnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Hovedtall fra driftsregnskapet er vist i etterfølgende tabell. Skatteinngang Skatteinngangen økte fra 327,0 mill i 2009 til 359,7 mill i En økning på 32,7 mill eller 10,0 %. Budsjettert skatteinngang var på 353,8 mill. Inntekten fra eiendomskatt utgjorde 17,3 mill i 2010, mot budsjettert 17,0 mill. Investeringer Kommunen har opprettet kommunale foretak som i all hovedsak forestår kommunens investeringer. Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF avgir egne årsberetninger og årsregnskaper. Investeringer og utlån i kommunenes regnskap utgjorde til sammen 7,2 mill mot budsjettert 15,0 mill. Likviditet Kommunens driftslikviditet er fortsatt positiv, men knapp. Likviditeten vurderes likevel som tilstrekkelig forutsatt at den ikke svekkes ytterligere. Lånegjeld Kommunal lånegjeld inngår i all hovedsak i regnskapene for de kommunale foretakene og omtales i foretakenes årsberetninger og årsregnskaper. I etterfølgende tabeller er imidlertid utviklingen i brutto og netto lånegjeld pr innbygger og beregning av gjeldsgraden vist for kommunen som konsern, dvs. for kommunen og foretakene samlet, av hensyn til muligheten for sammenligning med tidligere år. Fond Pr utgjorde kommunens fondsmidler til sammen 66,7 mill, en økning med 3,7 mill fra året før. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 5 av 77

6 Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning skjer i henhold til de hovedprinsipper kommunestyret har fastsatt i økonomireglementets 2, finansreglementet. Dette innebærer at Økonomi- og administrasjonsutvalget heller ikke i 2010 har benyttet seg av fullmaktene i finansreglementet. Kommunens likvide midler er i sin helhet oppbevart på konto hos kommunens hovedbankforbindelse gjennom hele året. Resultatvurdering Avviket i netto kostnader er høyere i 2010 enn for tidligere år, noe som synliggjøres ved at enkelte seksjoner og virksomheter har hatt større problemer med budsjettrammene og økonomistyringen i inneværende år enn tidligere. Fokuset på økonomistyring vil bli vektlagt høyere i Økonomireglementets bestemmelse om overføring av overskudd og underskudd, dvs. regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk, til påfølgende år foreslås gjennomført. Totalt overføres et overskudd på kr til de virksomhetene i grunnskoleseksjonen, barnehageseksjonen, helse- og sosialseksjonen, PRO-seksjonen og kulturseksjonen som er omfattet av bestemmelsen. Regnskapet for 2010 viser et årsoverskudd på 0,9 %, noe som er lavere enn resultatkravet i kommuneplanen. Gjeldsutviklingen viser at kommunens viktigste utfordringer er knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten og den demografiske utviklingen. Dette vises ved at gjeldsgraden stadig øker, selv om den fortsatt ligger godt under resultatkravet i kommuneplanen. Gjeldsgraden må påregnes å øke også i Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 6 av 77

7 Hovedtall fra driftsregnskapet Driftsinntekter Overføringer, tilskudd Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Netto finanskostnader Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Netto ekstraordinære poster Årsresultat Årsresultat i % 0,9 0,6 Resultatkrav i kommuneplanen: Det bør tilstrebes et årlig overskudd på 2 %. Resultatkrav i økonomiplan : Sikre økonomisk handlefrihet. Lånegjeld pr innbygger Brutto lånegjeld pr Antall innbyggere Brutto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld framkommer som brutto lånegjeld fratrukket lån som betales gjennom en særskilt ordning, og gir uttrykk for den reelle gjeldsbelastning som den enkelte innbygger må være med å dekke ved å betale skatt: Brutto lånegjeld pr Betjenes av låntakere Betjenes av leietakere Betjenes av vannavgift Betjenes av kloakkavgift Netto lånegjeld Netto lånegjeld pr innbygger Gjeldsgrad Gjeldsgraden framkommer som netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene: (kr x 100 %): kr = 98,8 %. Resultatkrav i kommuneplanen: Gjeldsgraden bør holdes under 150 %. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 7 av 77

8 2. SAMFUNNSKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Under samfunnskapitalen legges det vekt på at kommunen som organisasjon skal være bidragsyter til samfunnsutviklingen. Samfunnskapitalen har imidlertid også glidende overganger mot natur- og miljøkapitalen og brukerkapitalen fordi prioriteringene som gjøres påvirker lokalsamfunnet og samfunnsbygging både i vid og snever forstand. Bevisstgjøring av verdien rundt gode lokalmiljø/gode oppvekstmiljø er av stor betydning for organisering og videreføring av det forbyggende arbeidet, slik at barnas rettigheter og muligheter ivaretas både i skole, hjem og fritid. De strategiske målene i handlingsprogramperioden og i kommuneplanarbeidet har de siste årene lagt stadig større vekt på kommunens bidrag til samfunnsbygging. Sørum kommune har, som resten av regionen, hatt en svært høy befolkningsvekst de siste 10 år, med henholdsvis 3,3 % i 2006, 3,4 % i 2007, 4,6 % i 2008, 2,9 % 2009 og 2,06 % i Som oppfølging av kommuneplanarbeidet i 2009 og utfordringene knyttet til konsekvensene av høy befolkningsvekst vedtok kommunestyret i junimøtet befolkningsprognose Boligbyggeprogram som verktøy for å styre befolkningsveksten ble vedtatt i kommunestyrets oktobermøte. Det vil imidlertid ta mange år før befolkningsveksten kan styres ned mot 1 % som vedtatt på grunn av alle boligfeltene som er ferdigregulert uten restriksjoner de siste ti årene. Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen og til kommunens økonomi både på kort og lang sikt, samtidig som den økte skatteinngangen er viktig grunnlag for kommunens økonomiske utvikling. Oppdatert befolkningsprognose som grunnlag for planlegging av kommende års tjenesteproduksjon vil foreligge i løpet av 1. kvartal Kommunens tjenester er omfattende, og kravet til å gi tilstrekkelig og rett informasjon er økende. Viktige bidrag til samfunnskapitalen vil derfor være å gi tilstrekkelig og rett informasjon til innbyggerne til rett tid. Gjennomføring av strategisk IKT-plan og ekommuneplanen med satsing på større tilgjengelighet og en proaktiv nettpolitikk vis à vis innbyggere og brukere har vært viktig. Dette arbeidet resulterte i at kommunen ligger langt framme i utviklingen på dette området. I 2010 kom kommunen for andre gang på 3. plass i KS kåring av årets e-kommune og kåring av beste kommunale hjemmeside. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen er et annet satsingsområde for å styrke innbyggerdialogen og kommunens omdømme gjennom utvikling av nye nettbaserte kommunikasjonskanaler og utvikling av etablerte arenaer. Kommunestyret avholdet i september sitt årlig oppfølgingsmøte av kommunens eiermelding. Samhandling og nettverk Sørum kommune vektlegger fortsatt samarbeid og aktivt utviklingsarbeid og erfaringsutveksling med andre kommuner. Antall besøk varierer noe fra år til år. I 2010 mottok kommunen 284 besøk mot 306 i Det er fortsatt grunnskole- og helse- og sosialseksjonene som mottar flest besøk, men det har også vært en økning i servicesenteret/hos rådmannen. Medarbeiderne i kommunen har bidratt med 69 foredrag til andre, på konferanser o.l. mot 98 i Tjenesteutvikling og organisering, blant annet etableringen av kommunale foretak, eiermeldingen og eierstyring, kvalitetssystemet og avvikshåndtering, IKT-utvikling er temaer som etterspørres både ved besøk hos oss og ved foredrag hos andre. Oppmerksomhet gjennom for eksempel skoleeierpris øker interessen for det kommunen gjør. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 8 av 77

9 Kommunen stiller seg positiv til, og åpen for hovedfags- og diplomstudenter og egne medarbeidere som tar videreutdanning. I tillegg til kompetanseutvikling ser kommunen dette som et ledd i samfunnsbygging, omdømmebygging og rekrutteringsarbeidet. Oversikt over utredninger, oppgaver m.m. hvor Sørum er med/omtalt finnes på Av samme grunn tar også kommunen jevnlig imot studenter/elever. Det oppleves som positivt og stimulerende for arbeidsstedene og bidrar til å øke veilederkompetansen i organisasjonen. Helse- og sosialseksjonen hadde i sykepleier fra videreutdanning i psykisk helsearbeid, 1 sykepleie-, 1 jordmor- og 1 helsesøsterstudent samt 3 hjelpepleierstudenter og 1 student fra velferdsstudiet. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen (PRO) hadde 1 kokkelærling til juni 2010, 2 utplasseringselever fra Sørumsand videregående skole, 3 helsefagarbeiderlærlinger,7 sykepleierstudenter, turnuskandidat fysioterapi og 3 språkopplæringselever. Barnehageseksjonene har hatt 6 førskolelærerstudenter, 1 praksisplass for barne- og ungdomsarbeider, 1 lærling innen barne- og ungdomsarbeid i vårsemesteret, 1 språkopplæringselev og har hatt inne ungdommer på kortere og lengre utplasseringsopplegg/ praksis både fra ungdomsskolen og videregående skole. Grunnskoleseksjonen har hatt 11 lærerstudenter, 1 lærling innen barne- og ungdomsarbeid, praksisplass for barne- og ungdomsarbeidere og for språkopplæringselever. Servicesenteret har hatt 2 IKT-lærlinger og 1 kontorlærling. Kulturseksjonen v/biblioteket har hatt en bibliotekarstudent samt 1 språkopplæringselev. Sørum kommunalteknikk KF deltar som før i interkommunalt trainee-prosjekt. Deltakelse i nettverk/prosjekter kan være langvarige faglige samarbeid, adhoc- eller prosjektorganisert. Konkrete eksempler på deltakelse i andre interkommunale og nasjonale prosjekter/faglige nettverk er nevnt i tertialrapport for 1. og 2. tertial. Kommunen deltar som før i interkommunalt samarbeid i regi av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og i politirådet. Eksempel på andre nettverk/samarbeidsfora er: PRO og helse- og sosialseksjonen og rådmannen deltar i arbeidet med å utvikle ny samarbeidsavtale med Ahus. PRO har signert avtale om bruk av mobilt røntgen, røntgentilbudet reiser til pasienter på institusjoner og ikke omvendt. Det er et av SNRs næringsutviklingsprosjekt og foregår i samarbeid med blant andre Lørenskog kommune og Ahus. Hjemmetjenesten deltar i nettverk i regi av undervisningshjemmetjenesten i Bærum. Barnehageseksjonen samarbeider med Fet kommune om veiledning av nytilsatte førskolelærere og i faglig fora for forvaltere av tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige barn. Melvold ungdomsskole har innledet et toårig samarbeid med en nederlandsk skole gjennom Comenius-programmet. Frogner skole er med i prosjekt Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. Barnevernseksjonen deltar i utredning av interkommunalt samarbeid innen barnevernet sammen med Fet og Aurskog-Høland kommuner. Interkommunal innkjøpsordning for Nedre Romerike (IINR) o o o sitter med i styringsgruppen for knutepunkt Akershus. deltar i et samarbeid med København kommune om kunnskapsutveksling i oppbygging av malverk innen anskaffelsesfaget. Dette for å tillempe oss økt forståelse og tilnærming til anskaffelsesreglement og praksis i EU-land. bidrar i NKF (Norsk Kommunalteknisk Forening) med sekretærrolle for å styrke kompetansen innen byggteknisk anskaffelsesfag samt øke erfaringsutvekslingen mellom merkantilt og byggteknisk anskaffelsespraksis. Barns og unges kommunestyre (BUKS) I 2009 ble det arbeidet med en revitalisering av BUKS, og nye vedtekter trådte i kraft høsten Nytt BUKS og arbeidsutvalg ble valgt. I henhold til vedtektene ble det etablert et arbeidsutvalg som i 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 9 av 77

10 2011 skal benyttes som høringsinstans. BUKS/arbeidsutvalget har hatt 4 planer til uttalelse. BUKS har ellers holdt sine to møter og fordelt penger til nærmiljøtiltak. Planer og reguleringssaker Følgende planer og reguleringssaker er sluttgodkjent i 3. tertial For en fullstendig oversikt, se også tertialrapportene for 1. og 2. tertial: Reguleringsplan for Kirkebakken Del Av Gnr 73 Bnr Kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet 2. gangs behandling boligbyggeprogram Planer vedtatt i 1. og 2. tertial 2010: Trafikksikkerhetsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Befolkningsprognose Sørum Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Høringer Sørum kommune mottar årlig et stort antall saker fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og andre med oppfordring til å gi høringsuttalelse. Siden 2008 har kommunen som rutine at høringssakene fortløpende legges fram for økonomi- og administrasjonsutvalget med spørsmål om hvorvidt man ønsker at Sørum kommune skal gi uttalelse eller ikke, og i så fall om uttalelsen skal gis av et politisk utvalg eller administrativt. År Totalt antall saker Politisk beh Adm. beh Uttalelser totalt Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 10 av 77

11 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Miljøarbeid og næring Kommunen har ikke hatt noen utadrettet rolle mot næringslivet i egen kommune, men deltar i næringssamarbeidet i SNR-regi. Etablerertjenesten ble revitalisert i 2010 med felles tjeneste for SNRkommunene. Dette har vært et vellykket tiltak totalt sett. I 2010 ble det holdt kurs i etablering av egen virksomhet i Sørum med ca 12 deltagere. På næringssiden gis det informasjon og veiledning om ledige næringsarealer og etablering av virksomhet til aktører som henvender seg, og det gjøres vurdering av om virksomheten er i konflikt med andre interesser og hensyn ivaretatt i reguleringsplanen. Det har vært en økende etterspørsel etter kommunens engasjement, noe som er blitt fulgt opp med frokostmøte for næringslivet i desember Dette samarbeidet følges ytterligere opp i Plan- og utbyggingsseksjonen (PLU) v/landbrukskontoret har en aktiv rolle overfor landbruksnæringen i kommunen med hensyn til veiledning og tilrettelegging. PLU og Sørum kommunalteknikk KF (SKT KF) deltar fortsatt i Leiraprosjektet i følgende temagrupper: kommunalteknikk/spredt bebyggelse, landbruk og økologi. Hensikten er å redusere forurensningen i vassdraget. Landbruket fortsetter opprydding i Leiravassdraget. Det er fra 2010 innført miljøkrav for miljøvennlig jordbruksdrift i Leiras nedbørsfelt. I samarbeid mellom kommunene i nedbørsfeltet og Romerike landbruksrådgiving er det iverksatt gratis miljøråd til gårdbrukere i Leiras nedbørsfelt. Tilbud videreføres i Oppslutningen om regionalt miljøprogram har økt svakt fra tidligere år. Åkerareal som ikke pløyes om høsten er nokså stabilt, og det dyrkes noe mer gras enn tidligere år. Landbrukskontoret har fordelt kr til miljøtiltak i landbruket. 82,5 % av midlene har gått til tiltak som bidrar til redusert forurensing fra jordbruket og 17,5 % til kulturlandskapstiltak. Til skogbruket har fylkesmannen bevilget kr som tilskudd til ungskogpleie og stammekvisting. Aksjon skogkultur er gjennomført med 2 prosjektledere finansiert av skogbrukets rentemidler. De har gitt veiledning til 26 skogeiere. Rapporten fra kartlegging av naturtyper i utvalgte områder i Sørum foreligger nå. Det er til sammen registrert 112 naturtypelokaliteter og 58 viltlokaliteter. Sørum kommunalteknikk KF (SKT KF) har foretatt planmessing spyling av utsatte avløpsledninger over tid. Det har redusert antall tette avløpsledninger og kloakkstopp med overløp til terreng. SKT KF er i gang med de første delområdene i forbindelsene med utbygging av avløp i spredt bebyggelse. Det arbeides også med et kartleggingsprosjekt vedrørende mindre vassdrag/resipienter i Sørum kommune med hensyn til vannkvalitet og sårbarhet. Systematisk lekkasjesøk, gir redusert tap av drikkevann fra ledningsnett. Foretaket driftet i 2010 renseanleggene uten brudd på gjeldende utslippstillatelse. Fokuset holdes på optimalisering av drift og kjemikalieforbruk for å bedre renseresultater og arbeidsmiljøet i anleggene. Antall plasseringer av glass- og metallinnsamlingssteder er vurdert sammen med ROAF og vil bli utvidet. Etter at Krogstad Miljøpark AS ikke fikk kontrakten med Oslo kommune om etablering av anlegg for behandling av matavfall, er samarbeidet om felles slambehandlingsanlegg for Sørum, Gjerdrum, Aurskog-Høland og Fet gjenopptatt og utredningsprosjekt er etablert. Samarbeid om nytt felles renseanlegg med Gjerdrum og Fet er også iverksatt. Sørum kommunale eiendomsselskap KF (SKE KF) vektlegger at kommunale bygg bygges/renoveres med tanke på miljø- og energisparing og har mottatt midler fra ENOVA til konkrete tiltak. Potensialet for energireduksjon framkommer gjennom sammenligning mellom faktisk målt forbruk og normtall som ENOVA utarbeider. Forbruket varierer med byggenes alder, bruksintensitet, bygningsstandard og uteklimaet. Det er inngått EPC-kontrakter for 18 bygg. Energiforbruket i 2010 ligger 16 % lavere enn 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 11 av 77

12 forbruket før man inngikk EPC-kontrakten. Forbruk før ENØK var på , og i 2010 var det på Det vises for øvrig til grafisk framstilling i kapittel 7: Statistikk Fjernevarmeanlegget på Sørumsand er satt i drift. Av kommunale bygg er Bingsfoss ungdomsskole og Bingsfosshallen i Sørum KF koblet til anlegget. Utifra et miljø- og forurensningshensyn og potensialet for energireduksjon vurderes alternative varmekilder ved renovering/nybygg. Sørvald bo- og behandlingssenter har for eksempel tre varmekilder, pellets, olje og varmepumpe. Kommunen har redusert forbruk av papir med 27,6 % i forhold til utgangspunktet som var forbruket i Den vesentligste grunnen til dette er elektronisk utsending av saker til de politiske utvalgene. Det foregår også miljøarbeid i det jevne i seksjonene som er viktig for holdningsskapende arbeid, og viser seg blant annet gjennom fokusområder og arbeidsmål og aktiviteter i seksjonene. Flere skoler arbeider mot sertifiseringen Grønt flagg. Kommunens energi- og klimaplan ble lagt ut på høring i I høringsperioden ble det invitert til åpent møte om planen. Møtet ble avlyst på grunn av lav oppslutning. Planen fremmes for endelig behandling i 1. halvår Planen er en 1. generasjonsplan og vil danne grunnlag for utvikling av kommuneorganisasjonens energi- og klimaarbeid. Kulturlivet Det er et rikt frivillig kultur- og idrettsliv i Sørum. Kommunen bidrar med tilskudd til lag og foreninger. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ble behandlet kommunestyret i desember. Kommunen abonnerer på tjenesten Tilskuddsportalen, som gir en samlet oversikt over de tilskuddsordningene som finnes. Denne tjenesten er også tilgjengelig for lag og foreninger på kommunens hjemmeside. Kommunen deltar både med planlegging og gjennomføring av Sørumfestivalen, som avvikles i månedsskiftet januar/februar hvert år. Det er mange kunstneriske innslag og stor deltakelse fra Sørums befolkning. Prosjektet Den kulturelle spaserstokken har bidratt til å bringe kulturelle innslag til institusjonene og har også sørget for at Sørumfestivalen legger opp egne aktiviteter til institusjonene. Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble som vanlig arrangert i forbindelse med Sørumfestivalen. 188 barn og ungdommer i alderen deltok med sceneshow og kunstutstillinger. Det var også en fordobling av antall besøkende. Dette er en positiv økning fra I Bingsfosshallen i Sørum KF har styret vedtatt at inntil 5 søkergrupper kan stille som rådgivere når fast kveldsleie fordeles. Dette for å bedre samspillet med de frivillige organisasjoner og på den måten øke organisasjonenes eierskap til hallen og hallens drift. Erfaringene så langt er positive. Det arbeides også med å gjøre hallen mer brukervennlig ved ulike tiltak. På grunn av lave temperaturer med medfølgende lav fuktighet i Bingsfosshallen vinteren 2009/2010 ble parketten i salen ødelagt. Dette medførte at salen måtte holdes delvis stengt for dag-, helge og kveldsbrukerne i juli og august i påvente på sluttføring av utbedringsarbeidet. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 12 av 77

13 4. BRUKERKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Brukerundersøkelser I henhold til resultatindikatorene for kommunen skal det jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser, noen årlig, men de fleste hvert tredje år. Grunnskolen er pålagt årlige undersøkelser gjennom skoleporten, og barnehageseksjonen trenger årlig resultat for å arbeide med forbedringstiltak sammen med foreldrene. De øvrige seksjonene mener det er viktig å arbeide med forbedringstiltak over tid før brukerne igjen skal spørres. Det er en forutsetning at resultatene formidles tilbake til gruppene som spørres og at resultatene brukes som grunnlag for forbedringstiltak. Der det er utviklet brukerundersøkelser i regi av bruker kommunen disse produktene, ellers brukes egenutviklede undersøkelser. Brukerundersøkelse i barnehageseksjonen viser meget gode resultater, med snitt på eller over landsgjennomsnittet. Best resultat på områdene tilgjengelig og respektfull behandling, mens lavest på fysisk miljø og informasjon. Tiltak satt i verk av seksjonen og virksomhetene. I kulturseksjonen har biblioteket gjennomførte brukerundersøkelse. Den ble både lagt ut elektronisk på bibliotekets hjemmeside og i papirformat. Tema for undersøkelsen var brukertilfredshet. Det kom inn 63 svar. Biblioteket har 3000 aktive bruker og besvarelsen utgjør 2 %. Et flertall av fornøyde brukere, de er spesielt fornøyd med servicen. Kulturfabrikkens brukerundersøkelse for 2010 ble noe forsinket gjennomført i mars Resultatene vil derfor bli rapportert i 1. tertialrapport I grunnskoleseksjonen ble det gjennomført elev- og foreldreundersøkelse i 1. tertial. Resultatene viser at det er gjennomgående høy grad av fornøyde elever. Forbedringen ligger i større faglig trykk og motivasjon gjennom tilpasset opplæring. Det vises for øvrig til kapittel 7 Statistikk og vedlegg 3 og 4 i når det gjelder måloppnåelse. Helse- og sosialseksjonen gjennomførte brukerundersøkelse for helsestasjonene blant barn født i 2009 i 1. tertial. Svarprosenten var imidlertid så lav at svarene ikke anses som valide. Det ble utført brukerundersøkelse i NAV Sørum høsten Tema for undersøkelsen favnet tilgjengelighet, respekt for enkeltindividets behov, respekt for øvrig m.m. Totalt sett fikk kontoret et godt resultat, men likevel oppsummert slik at tilgjengeligheten kunne forbedres og tiltak deretter ble iverksatt. PLU/Sørum kommunalteknikk KF gjennomførte brukerundersøkelse i den felles førstelinjetjenesten. Det kom inn få svar, men de som kom var svært positive. Servicesenteret gjennomførte intern brukeundersøkelse blant alle ledere i Det er en del spredning i resultatet, men 88 % var fornøyd med tjenestene fra servicesenteret. Utvikling av gode og effektive felles rutiner, tilgjengelighet og informasjonsflyt er viktige utviklingsområder. Virksomhetslederne er den ledergruppen som har størst kontaktflate mot servicesenteret. Både biblioteket, helsefremmende arbeid, PLU/Sørum kommunalteknikk KF, felles førstelinjetjeneste og legevakten rapportere om lav svarprosent på sine undersøkelser. Dette er tjenester som ikke nødvendigvis har like tett relasjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker som for eksempel tjenester for funksjonshemmede, i PRO, grunnskole, barnehage, barnevern og som derfor synes å trenge en annen tilrettelegging. Ved neste undersøkelse vil dette bli vektlagt. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 13 av 77

14 Tjenesteproduksjonen For mer total oversikt over tjenesteproduksjonen i 2010 vises det til kapittel 7: Statistikker for tjenesteproduksjonen. Flere detaljer finnes også i tertialrapportene for 1. og 2. tertial Tverrfaglig samarbeid Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid er svært viktig og et satsingsområde for å kunne yte helhetlig tilrettelagte tjenester for brukere og innbyggere. Arbeidet synliggjøres blant annet via samarbeidsprosjekter både i utvikling/samordning av tjenester og i felles kompetanseutviklingstiltak. Selv om det gjøres mye godt arbeid på dette området, er dette et område som kan utvikles både i tilrettelegging og effektivisering av tjenester. Faglig forum for forebyggende tiltak for barn og unge (FFF) arbeidet med følgende tiltak i 2010: Ungdomsundersøkelsen 2010/11 i samarbeid med Kompetansesenteret rus region øst. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2010 på Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler. Resultatet foreligger våren Örebro Preventionsprogram (ÖPP) er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Det er vedtatt å gjennomføre ÖPP på ungdomsskolen i alle klasser. På Melvold ungdomsskole ble disse møtene gjennomført i De utrolige årene: To foreldreveiledningskurs gjennomført i familier har gjennomført kursene. Alle familiene melder om positive endringer både for barna og foreldrene. Alle de 4 nærmiljøgruppene har arrangert foreldreskoler. Det er også startet opp foreldreskole i overgangen barneskole- ungdomsskole i begge ungdomsskolekretsene. Bingsfoss ungdomsskole fikk omtale på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside angående Foreldre i ungdomsskolen. Oppfølging av rektor og styrers møte som samhandlingsarena og arbeid med felles rutiner og kompetansetiltak, konferer forvaltningsrevisjon av barnevernet i 2009/2010. I kommunen er det nå totalt 215 brukere med aktive individuelle planer. I året 2010 ble det iverksatt 25 nye planer. I 2010 ble det arbeidet mye med tverrfaglige planer både i FFF og lederforum, så som kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, trafikksikkerhetsplan og rusmiddelpolitisk handlingsplan. Planene har til dels overlappende områder, og ved neste rullering/kommuneplanarbeid er det behov å se på en sterkere samordning av dem før de fremmes for politisk behandling. Den siste planen, forebyggende plan for barn og unge, ble behandlet politisk i februar En annen viktig tverrfaglig samarbeidsarena er samhandlingsmøtene mellom PLU, Sørum kommunalteknikk KF (SKT KF) og Sørum kommunale eiendomsselskap KF (SKE KF) samt utbyggende seksjon. Det har vært gjennomført 13 samhandlingsmøter mellom PLU, SKT KF, SKE KF, barnehageseksjonen, PRO og helse- og sosialseksjonen i PLU v/ byggesak og SKT KF har ukentlige møter vedrørende byggesaker for å sikre en god og rask behandling. Det er avholdt 5 planforum hvor plan, byggesak, landbruk, barnerepresentant, kultur, forebyggende helse og kommunalteknikk samhandler for å utvikle best mulige plandokumenter der flest mulig perspektiv ivaretas. Ordningen med at utbyggingsprosjekter innen Sørum kommunale eiendomsselskap KFs (SKE KF) ansvarsområder i tillegg prosjektorganiseres med representanter fra foretaket, plan- og utbyggingsseksjonen og rådmannen/seksjonene, har vært vellykket og sikrer effektivt samarbeid, god framdrift og fullført saksbehandling. Det har vært gjennomført egne samhandlingsmøter vedrørende rejektvannledning og nytt renseanlegg. Tjenester Barnevernseksjonen mottok 166 nye henvendelser om bekymring for barn og ungdom i For 2009 var tallet 133 og i Aldersgruppen på de som er meldt er fordelt slik på aldersgrupper: 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 14 av 77

15 35 % 0-6 år, 31 % 7-12 år og 34 % over 13 år. Fordelingen viser at det fortsatt er et høyt tall på meldinger på de minste barna. Det er positivt fordi det er lettere å hjelpe foreldre med små barn enn med større og det er enklere å snu en uheldig utvikling så lenge barna er små. Meldingene fra barnehage representerer fortsatt en liten andel, 3,6 % mot 8,4 % fra skole og 6,6 % fra helsestasjon. Politiet står for 17,4 % av meldingene til barnevernet i Mor/far står for 12,6 % og øvrig familie 13,8 %. Gjennom året har seksjonen arbeidet med 191 saker, 22 % høyere enn Ved utgangen av 2010 var det totalt 146 aktive saker, 14 % høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Det har vært gjennomført rettssaker overfor 18 barn og foreslått omsorgsovertagelse overfor 9 barn. Kommunen har fått medhold i saker overfor 7 barn. Overfor 2 barn er saken utsatt i påvente av sakkyndig utredning. Overfor 4 barn/ungdom har det vært saker om tilbakeføring og 2 barn er tilbakeført. Det er fattet 5 akuttvedtak gjennom året, 4 vedtak er påklagd. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak i 3 saker som senere er fremmet for fylkesnemnda til ordinær behandling. En ungdom er plassert i fosterhjem med samtykke fra foresatte og ungdom. Til sammen er 8 barn/ungdom plassert utenfor biologisk hjem i Alderen på barna som er plassert utenfor sitt biologiske hjem i 2010 fordeler seg slik: 50 % år, 25 % år, 25 % år. På bakgrunn av den økte aktiviteten hadde seksjonen et merforbruk i forhold til budsjettet. Det ble ikke tilført ekstra midler, men innsparingskravet på kr ble frafalt. Barneverntjenesten har søkt fylkesmannen om midler til å styrke tjenesten og har fått tilsagn om to stillinger i 2011samt kompetansemidler. I grunnskoleseksjonen ble tilleggsbevilgninger fra realfagsprosjekt våren 2010 brukt til matematikkkursing. I tillegg har skolene brukt midler fra nærmiljøgruppene til drifting av foreldreskolene. Barneskolene i kommunen har startet opp med leksehjelptilbud fra Skoledagen/SFO har blitt noe omorganisert på grunn av dette og på grunn av fysisk aktivitet i skoledagen. Foreldreskolen for skolestartere videreføres. Dette bidrar til bedre overganger, bedre informasjonsflyt og fokus på skole/hjem-samarbeid. Alle skolene har egne verdiplattformer hvor etikk er et viktig tema i det daglige arbeidet. Sørumsand skole har i samarbeid med FAU utarbeidet skolens verdiplattform og ny anti-mobbeplan. Voksenopplæringen tilbød ikke grunnskoleopplæring i Voksenopplæringen har samarbeid med voksenopplæring på Romerike og Skedsmo kommune om kjøp av elevplasser. Utredning av nye Melvold ungdomsskole/skolestrukturen i Frogner pågår. I barnehageseksjonen har totalt antall barnehageplasser økt med 35, hvorav 19 kommunale og 16 private. Pr var dekningsprosenten totalt på 98,7%. Nordli barnehage ble ferdig i desember 2010 og innflyttet i januar Forprosjekt Blaker barnehage er stoppet inntil administrasjonen har utredet sambruk av skolene Haugtun og Fjuk og hvilke konsekvenser dette kan gi for barnehagedrift i Blaker. Åpen barnehage har økt sitt besøkstall gjennom høsten 2010, årssnittet har økt til 14,3 mens gjennomsnittet for 2009 var 13 barn. Effekten av å tilsette en enhetsleder pr barnehage har vært positiv ved bedre oppfølging og veiledning av personalet og det pedagogiske arbeidet. Det faglige samarbeidet mellom private og kommunale barnehager fortsetter som før. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 15 av 77

16 I helse- og sosialseksjonen var åpning og innflytting på Sørvald bo- og behandlingssenter årets høydepunkt, med åpning foretatt av statsminister og helse- og omsorgsminister. I virksomhet for psykisk helsetjeneste var flytting til Sørvald bo- og behandlingssenter og utvidelse av tilbudene den største endringen i 2010, med blant annet 10 leiligheter for personer med psykisk sykdom. Det er nå 4 % av den voksne befolkningen i Sørum som søker hjelp av tjenesten. Det har økt med ca 1 % de to siste årene. Boveiledertjenesten følger opp 25 brukere i eget hjem i hele kommunen. Tjenesten mottok to tilskudd à kr til rusrelaterte tiltak i form av oppfølging i bolig og etablering av rusteam i Midlene er overført til 2011 fordi nyansatt prosjektmedarbeider først tiltrer i I videregående skole ble tjenestetilbudet økt med 40 % stilling psykologisk rådgiver fra august. I tjenester til funksjonshemmende medførte innflytting på Sørvald 8 nye leiligheter samt egen avlastningsenhet for barn og unge med inntil 6 personer. Tjenestested Langryggen er i løpet av året avviklet. Det er fortsatt noen barn som har privat avlastning, og antallet personer med omsorgslønn viser en svak økning. Det er fortsatt stor mangel på støttekontakter selv om rekrutteringen er bedre enn før, fordi turnoveren er høy. Ved utgangen av året manglet 26 personer støttekontakter. I 2011 vil tjenesten bli lagt om i samarbeid med kulturseksjonen. Sørum aktivitetssenter flyttet i oktober inn i nyoppussede lokaler i Verkstedgården. I 2010 har helsestasjon/skolehelsetjenesten mottatt 235 nye barn. 131 har flyttet ut, mot henholdsvis 205 nye barn og 120 som flyttet ut i Det er også en økning i fødselstallet: I 2010 ble det født 209 barn, i Økt tilflytting, flere fødte og behov for oppfølging av enkeltbarn/familier medfører stort press på tjenesten. Hjemmebesøk til nyfødt gjøres nå bare unntaksvis. Foreldrene inviteres til helsestasjonen med barnet. I skolehelsetjenesten har konsultasjoner økt betydelig. Økningen er særlig stor på Sørumsand videregående skole og Bingsfoss ungdomsskole. Helsestasjon for ungdom har færre brukere i 2010 enn før. Økning i antall elever som oppsøkte helsesøster på Sørumsand videregående antas å være noe av årsaken. Psykisk helsetjeneste til barn og unge har fortsatt stor pågang, spesielt knyttet til barn i barneskolen. Det har ikke vært ventelister i Jordmorressursen er økt med 20 % i % av alle gravide som fødte i 2010 har gått hos jordmor i kommunen. Ved NAV Sørum var det 32 deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), hvorav 12 nye. 7 deltagere har gått helt eller delvis ut i arbeid, 6 over på arbeidsavklaringspenger (AAP), 4 over på andre ytelser. Det er økning i antall søknader om startlån, noe som må ses i sammenheng med bankenes krav om 20 % egenfinansiering ved huskjøp. Bankene anbefaler lånesøkere å søke kommunale startlån. Det må vurderes om utlånsrammen bør utvides. Statistikken viser også en økning i søknader om bostøtte. Flyktningtjenesten bosatte i flyktninger. 27 personer gikk på introduksjonsprogrammet i 2010, 13 nye inn mens 6 avsluttet programmet. I januar ble det tilsatt to nye leger, en ved Bankgården legesenter og en ved Frogner medisinske institutt. Fastlegekapasiteten i kommunen er god. Fysioterapeuter med driftsavtale: Totalt 5,75 hjemler fordelt på 6 fysioterapeuter, behandlet til sammen 1627 pasienter i 2010, mot 1377 i % av pasientene bor ikke i Sørum. Økning i antall pasienter skyldes hovedsakelig at flere behandles i grupper. I pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen (PRO) ble det arbeidet aktivt med planlegging og overføring av tjenester, brukere og medarbeidere til Sørvald bo- og behandlingssenter høsten På grunn av oppgraderingen på Sørum sykehjem er 1 sykehjemsavdeling overflyttet til Sørvald bo- og behandlingssenter. Det er blitt opprettet 6 korttidsplasser ved Sørvald bo- og behandlingssenter. Enheten er midlertidig organisert under sykehjemmet. Dagtilbudet for personer med demens er midlertidig overflyttet til hjemmetjenesten. Pr kjøpte tildelingsenheten 3,5 plasser utenbygds sykehjemsplasser. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 16 av 77

17 Hjemmetjenesten har i 2010 hatt en økning i antall brukere fra 297 til 321, og pleietiden har økt fra 530 til 580 t/uke i løpet av året. Tjenesten ble styrket med 5 årsverk i Ved Blaker aldersheim har det blitt en merkbar endring i økende omsorgsbehov blant beboerne. Utredning av ny institusjon til erstatning for aldershjemmet er iverksatt. Tildelingsenheten har mottatt kr fra Stiftelsen Jenny Aasens minne for kjøp av rehabiliteringsplasser i Spania. I kulturseksjonen startet arbeidet med å etablere lavterskeltilbud for ungdom. Tilbudet vil være operativt fra våren Det har også vært arbeidet med avklaring av forholdet mellom kommunen og skolekorpsene om ansvaret for dirigentene. Biblioteket gjennomførte/var medarrangør av flere kulturtilbud for innbyggere i alle aldre som språkkafe, forfatterkvelder, lesekampanje for barn, spillkvelder for ungdom. Biblioteket deltok også i litteraturfestivalene for bibliotekene i Akershus. Festivalen ble arrangert for første gang i 2010, og det planlegges at det skal bli et årlig arrangement. Biblioteket hadde som mål at den elektroniske tjenesten Mappami skulle øke med 10 % i forhold til 2009, ved utgangen av var økningen på 61 %. Under Sørumfestivalen arrangerte kulturfabrikken fire konserter. Åpen fabrikk, som er et årlig arrangement for å synliggjøre kulturfabrikkens aktiviteter, ble gjennomført på Fokussenteret på Sørumsand. I november deltok flere av kulturfabrikkens elever under den store kulturmønstringen KuDraMuDa i Lillestrøm og avsluttet året med en egen julekonsert med sangelevene. I tillegg til dette har kulturfabrikkens elever og lærere deltatt ved flere lukkede konserter, kommunestyremøter og andre små tilstelninger. Som tidligere år arrangerte kulturseksjonen sommeraktiviteter i samarbeid med Fet og Aurskog- Høland kommune. PLU flyttet til Vektergården og fikk felles resepsjon med SKT KF på gateplan sommer Lokalene er universelt utformet og godt tilgjengelige for publikum. I PLU arbeides det mye med digitaliserting av tjenester og selvbetjeningsløsninger gjennom kommunens hjemmeside. I 2010 kom det inn 62 elektroniske byggesøknader. De fleste søknadene kom inn før lovendringen Nedgangen siste halvår skyldes omlegging av tjenesten og lang nedetid på anlegget hos Statenes bygningstekniske etat. Det kom inn totalt 294 henvendelser fra eiendomsmeglere gjennom Infoland. Automatisering av disse henvendelsene har økt effektiviteten og forbedret kvaliteten på dette arbeidet. Elektronisk kartsalg er et annet område som gir effektivisering og bedre tjenester til innbyggerne. Nå får brukeren automatisk levert det kartutsnittet han/hun vil ha i løpet av en times tid etter bestilling. Det ble i 2010 gjennomført nykartlegging av Frognerområdet, samt tatt skråbilder i de største tettstedene i kommunen. Sørum kommunalteknikk KF har gjennomført flere oppgraderinger av VA-ledninger, hvilket har bedret forsyningssikkerheten innen vannforsyningen, og eliminert, eller redusert faren for kloakkstopp. Vannforsyningen på Roven er forbedret. Det er anlagt ny gang- og sykkelveg Bruvollen Hellne og tosidig fortau langs Kuskerudvegen. Klagebehandling, klageordning for innbyggerne/ris og ros Klagebehandlingen gjelder både de formelle klagene på enkeltvedtak og mer mishagsytringer/klager på andre forhold. Siden kommunen i tillegg til å yte tjenester også er myndighetsutøver, vil det ikke være riktig eller mulig ikke å ha klagesaker. En del av klagene sendes fylkesmannen for avgjørelse. Seksjonene er opptatt av fylkesmannens avgjørelser i saker om myndighetsutøvelse og lovforståelse fordi det påvirker de lokale avgjørelsene. Av den totale mengden registrerte enkeltvedtak utgjør klagesakene ca 2 %. En del klager omgjøres administrativt av kommunen, mens andre går til politisk behandling og/eller til fylkesmannen. Det er ikke registrert noen systematiske uoverensstemmelser mellom kommunens og fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, dvs. at i all hovedsak er det godt samsvar mellom kommunens fortolkning av lov og forskrift og fylkesmannens. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 17 av 77

18 Dialogen med innbyggerne foregår på stadig flere arenaer, og kommunen har ikke noe system for å holde samlet oversikt over klager/mishagsytringer/varslinger som ikke er formelle klager. Videre utvikling på dette området vil bli ivaretatt både av strategisk IKT-plan og informasjons- og kommunikasjonsplanen ved at kommunen etablerer ordninger som kan gi mer samlet oversikt over innspill fra innbyggerne og hvordan organisasjonen håndterer dem. Informasjon og dialog Kommunens hjemmeside er satsingsområde for å styrke brukerdialogen. Arbeidet vil bli ytterligere styrket i 2011 når kommunikasjonsrådgiver tiltrer nyopprettet stilling. I 2010 var det ca 0,2 millioner besøk på hjemmesiden, som samlet har generert ca 1 millioner sideoppslag. De sidene som har generert mest oppslag er ledige stillinger, tjenester, organisasjon, mitt nabolag og selvbetjening. Innbyggerne meldte inn totalt 690 saker på mitt nabolag. Det er laget egen iphone app som lister ut innmeldte saker. Denne tjenesten brukes også av ansatte i SKT KF. 831 søknader sendt inn elektronisk gjennom hjemmesiden. De ti mest brukte skjemaene står for nesten 90 % av alle innsendinger I tillegg til den digitale interaksjonen med innbyggerne, opprettholdes også de tradisjonelle arenaene både med utsending av lokale brosjyrer og nyhetsbrev og møter med innbyggere/brukere. SKT KF holdt informasjonsmøte vedrørende tre anleggsprosjekter. Registrering i Mitt nabolag innebærer rask og effektiv behandling og svar ut til publikum. Av de 690 henvendelsene var ca 95 % knyttet til vintervedlikehold av veiene og mørke veilys. PRO og helse- og sosialseksjonen har hatt brukermøter i forbindelse med åpning av Sørvald bo- og behandlingssenter. PLU har arrangert åpne møter vedrørende sammenslåing av Rånåsfoss og Auli stasjon og om utbyggingsprosjektet i Frogner sentrum og møte med elevrådene på Frogner skole og Melvold ungdomsskole. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 18 av 77

19 5. HUMANKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Arbeidsgiverpolitikk Alle seksjoner har gjennomgått kommunens etiske retningslinjer i ledermøter og personalmøter. I tillegg rapporteres det at etiske diskusjoner inngår i mange faglige problemstillinger. De overordnede resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen både i 2009, 2010 og 2011 viser imidlertid at det er noe usikkerhet rundt spørsmålene om etikk på arbeidsplassen, om det blir godt nok ivaretatt. Rådmannen vil vurdere eventuelle tiltak for å styrke dette arbeidet i På bakgrunn av endringer i arbeidsmiljøloven inngikk kommunen i 2010 avtale om bedriftshelsetjeneste. I løpet av høsten 2010 har bedriftshelsetjenesten lagt planer sammen med virksomhetene om gjennomføring av arbeidshelsekontroller og har blant annet gjennomført 4 arbeidshelsekontroller av medarbeidere i renholdsservice og byggservice, samt nattarbeidere i PRO. Målet for kommunens seniorpolitikk, både på holdningssiden og for å tilrettelegge arbeidet for den enkelte, er å forhindre/utsette tidligpensjonering. Pr var det 81 medarbeidere i alderen år. 31 av disse hadde 100 % stilling og dermed mulighet til å inngå avtale om 90 % arbeid og 100 % lønn. 21, dvs. 68 %, benyttet ordningen, 12 kvinner og 9 menn. Det har oppstått uklarheter rundt dette seniortiltaket; om det opphører ved 67 år eller ikke. Utredning av spørsmålet pågår. Det var en første behandling av saken i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og økonomi- og administrasjonsutvalget i februar/mars Saken skal utredes grundig og behandles på ny i løpet av året. I arbeidsmiljøundersøkelsen svarer 86,4 % av medarbeidere og ledere at de har gjennomført medarbeidersamtale i Det er en betydelig lavere andel enn året før, da 94,4 % svare positivt på dette spørsmålet. Målet er 100 % gjennomføring, og det har ikke framkommet noen særskilte grunner til at andel gjennomførte samtaler har gått tilbake. Kommunen har et uttalt mål om å redusere omfanget av ufrivillig deltid. Ved utlysning av stillinger/ opprettelse av nye stillinger tilbys medarbeidere i deltidsstilling økt stilling. Andelen deltidsansatte har likevel holdt seg stabil de siste årene, og tiltakene for å redusere antall deltidsansatte synes ikke å være tilstrekkelige. I forbindelse med etablering av bo- og avlastningstiltak for funksjonshemmede på Sørvald bo- og behandlingssenter ble det tilstrebet å øke stillingsstørrelsene ved bruk av vakter på inntil 13 timer. Dette har medført at gjennomsnittlig stillingsstørrelse på disse enhetene har økt til ca 80 %, mens de øvrige enhetene i tjenester til funksjonshemmede er på 55 %. Den foretrukne stillingstørrelsen totalt sett er 80 %. Utvikling i deltidsansettelser ÅR 0-39 % % Antall totalt Prosent av Antall kvinner Antall menn alle ansatte % % % % Problematikken rundt deltidsstillinger følges blant annet opp gjennom den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen gjennom spørsmål om muligheten for å få en stillingsstørrelse som er tilpasset medarbeidernes behov: 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 19 av 77

20 Antall % Antall % Antall % Antall % 1 - Svært liten grad 22 3,0 22 2,8 26 3,2 35 4, ,8 26 3,3 32 4, ,5 50 6,3 48 6,0 55 6, , , , , , , , Svært stor grad , , , ,9 0 - Vet ikke 85 11, , , ,2 Kilde: Bedrekommune.no/Arbeidsmiljøundersøkelsene Selv om de fleste er fornøyd med stillingstørrelsen sin, kan dette resultatet også romme ufrivillig deltid. Størst andel deltid er i PRO, helse- og sosialseksjonen/ botjenesten og grunnskoleseksjonen/ SFO. Kommunen har også et mål om å arbeide for å øke andelen menn i de tradisjonelle kvinneyrkene i undervisning, pleie, omsorg, barnehage og administrasjon. Kjønnsforedling i % av tilsatte Det er størst kvinneandel i alle seksjoner så nær som SKT KF, Bingsfosshallen og revisjonen. Barnehageseksjonen har tidligere vært en ren kvinneseksjon, men i 2010 ble det ansatt 1 mann. PRO følger deretter med nesten 96 % kvinner. År Kvinner Menn ,1 15, ,3 16, ,1 17,0 Barnehageseksjonen har startet et systematisk utviklingsarbeid for å kunne lykkes bedre med likestillingsarbeidet og særlig rekruttering av menn. Det er iverksatt flere tiltak for å nå målet. Blant annet har det blitt gjennomført to temadager, med fokus på rekruttering og at kvalitet i barnehagen krever gode og varierte voksenmodeller av begge kjønn. Virksomhetsledere i både kommunale og ikke-kommunale barnehager har deltatt. PRO rapporterer at det er arrangert samlinger med fokus på å rekruttere menn til pleie og omsorgsyrket, som er et kvinnedominert yrke. Kommunen hadde i lærlinger, og målet på 10 ble ikke nådd fordi det ikke var økonomisk dekning til å nå målet. Det mest omdiskuterte tiltaket i 2010 har imidlertid vært røykeforbudet fra Forslaget var til diskusjon i organisasjonen og i AMU over lang tid før det ble vedtatt høsten Vedtaket er fulgt opp med spørreundersøkelse i mars Resultatet var klart og ble offentliggjort i slutten av mars 2011 samtidig med at saken går til behandling i AMU. Et enstemmig AMU vedtok at det totale røykeforbudet i arbeidstiden oppheves, at det videreføres en restriktiv politikk med hensyn til røyking i arbeidstida, med fokus på brukerhensyn og godt arbeidsmiljø, og at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede hvordan denne politikken sikres på en best mulig måte. Da ny rådmann tiltrådte høsten 2010 besøkte han og ordfører samtlige seksjoner/virksomheter. Kompetanseutvikling Det er jevn og betydelig kompetanseutvikling i organisasjonen. I 2010 ble det gjennomført 3331 dagsverk til kompetansehevende tiltak. Det er en økning fra 3209 dagsverk i I tillegg kommer gjennomførte tiltak i foretakene. Tiltakene fordeler seg som tidligere år med flest interne tiltak. I 2010 var fordelingen ca 63 % interne og ca 37 % eksterne tiltak. Til sammen brukte kommunen kr i direkte kostnader til opplæringstiltak, kurs og konferanser. I tillegg kommer indirekte lønnskostnader, pr dag kr 1.800, dvs. kr gjennom året. Utdanningspermisjoner er et virkemiddel for å sørge for kompetansen i tjenestene. Beskrivelse Kvinner Dager Menn Dager Utd.perm med lønn Utd.perm uten lønn Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende Side 20 av 77