Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos arbeidsmiljøutvalg Namsos formannskap

Transkript

1 Namsos kommune Økonomiavdelingen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Ståstedsvurdering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos arbeidsmiljøutvalg Namsos formannskap Rådmannens innstilling Formannskapet tar saken til orientering og rådmannen bes om å se nærmere på følgende tiltak i forbindelse med økonomiplanarbeidet Om konsekvensjusteringer skal gjennomføres fullt ut I hvilket omfang nye driftstiltak skal ha Om det er behov for å initiere større omstillings- og effektiviseringstiltak enn forslått med bl.a. utgangspunkt i kostra-analysen I hvilket omfang eiendomsskatt skal ha Hvilket resultatmål kommunen skal ha i forhold til et handlingsrom I hvilket omfang skal eksisterende og nye investeringstiltak ha.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Ståstedsvurdering - saksframlegg Dokumenter vedlagt : 1. Tabeller til ståstedsvurdering 2. Fagområdenes innspill til økonomiplan Foreløpige Kostra nøkkeltall 2006 og indikatorer for Namsos og sammenligningskommuner Innledning I forbindelse med behandling av budsjett 2007 og økonomiplan for etterlyste politikerne en mer involvering i planprosessen. Administrasjonen deler dette synet og ser behov for å involvere politikerne tidlig i planprosessene i forhold til retningsangivelse og målsettinger. Den økonomiske situasjonen for kommunen gjør det også nødvendig å tenke nytt for å skaffe handlingsrom og for å iverksette nye driftstiltak. Med en moderat vekst i kommunens økonomi har politikerne fått lite friske penger til fordeling og det er en erkjennelse at nye driftstiltak i større grad må finansieres med omfordeling av midler man allerede har gjennom reduksjon eller effektivisering av eksisterende drift. Det nye årshjulet som administrasjonen har presentert tidligere, er en måte å arbeide med årsbudsjett og økonomiplan på som søker å kompensere for de svakhetene i planleggingen vi ser i dag: dårlig kobling mellom planer og økonomi, sterk fokus på årsbudsjettet på bekostning av langsiktig styring gjennom økonomiplanen, og manglende metoder for å analysere dagens drift og endringer i brukernes behov. Dette dokumentet med vedlegg, skal gi muligheter for å sette retning for planprosessen til høsten og sette fokus på viktige forhold som må utredes i forkant av høstens budsjett- og økonomiplanbehandling. Økonomisk ståsted Kort om økonomisk status pr. i dag Økonomiske handlingsregler Namsos kommune har vedtatt økonomiske handlingsregler. Erfaringen er at handlingsreglene ikke overholdes i tilstrekkelig grad i økonomiplan og budsjettsammenheng. Dette gjelder særlig kommunes investeringstakt med lånefinansiering som i forhold til reglene er for høy. Resultatet for 2006 Det er en pedagogisk utfordring å skape forståelse for at overskuddet i 2006 var preget av engangseffekter og at det ikke ga rom for å øke kommunens aktivitetsnivå fremover. Namsos kommune hadde i 2006 et overskudd (regnskapsmessig mindreforbruk) på 18,1 mill. kr. Herav er det inntektsført 4,3 mill. kr. som momskompensasjon på investeringer. Det gode regnskapsresultatet var preget av mange engangsforhold som ikke vil gi varig effekt for kommunen. Resultatet ga ikke grunnlag for å øke kommunens aktivitetsnivå. De vesentligste engangsforholdene var: Stor skattevekst for landet som kommunene har fått beholde Erstatning for flomskader som ikke er benyttet i 2006

3 Kommunesektoren er anbefalt å ha et driftsresultat på 2 til 3 %. Namsos kommune er foreløpig langt unna å oppnå dette målet. Av figuren på neste side ser vi at kommunegjennomsnittet utenom Oslo har utviklet seg vesentlig bedre enn i vår kommune. Da Namsos kommune hadde et underskudd på driften i 2005 hadde kommunegjennomsnittet et driftsresultat på 3,5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter: 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 3,6 3,3 3,0 5,2 5,1 3,1 3,2 2,4 2,5 1,8 1,9 1,9 Kommuner ekskl. Oslo Fylkeskommuner 4,3 2,5 1,9 2 4,0 3,5 5,2 5,3 1,0 0,0 0,2 1,0 0,4 0,4-0,2 0,9 0,1 1,1 0,7-1,0-0,7-2, ,8 Budsjett og prognose 2007 Budsjettet for 2007 ble vedtatt i balanse, dog med et overskudd i driften på 5,6 millioner som i hovedsak er momskompensasjon på investeringer forutsatt overført til investeringsregnskapet. I budsjettkontrollen pr. 1 kvartal la administrasjonen frem en prognose for 2007 som viste et underskudd på 3 mill. kr, der reduksjon i skatt og rammetilskudd utgjorde 5,2 mill. kr. Etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett er resultatforventningen ytterligere svekket til et underskudd på 4,9 mill. kr. Kompensasjonen for lønnsvekst ble svakere enn forventet. Investeringer Investeringsprogrammet i gjeldende økonomiplan for perioden overskrider handlingsreglene vesentlig. I budsjettet for 2007 påpekte rådmannen at investeringsprogrammet forutsatte en styrking av kommunens økonomi, enten gjennom reduserte kostnader eller økte inntekter. Inn i 2007 tenderer investeringstakten til å øke ytterligere, da prosjektene blir vesentlig dyrere enn først antatt. I tillegg er inntektssiden i budsjettet svekket jf. prognosen ovenfor. Dessuten viser renten en mer negativ utvikling enn tidligere antatt. Renter og avdrag Namsos kommune har en betydelig gjeldsbelastning der en betydelig andel av inntektene gjennom skatt og rammetilskudd gå med til å betjene renter og avdrag på lån. Likviditet Ved inngangen til 2006 var likviditeten i Namsos kommune meget svak. I henhold til vedtak ble det etablert en fast trekkrettighet på 30 mill. kr. Likviditeten har forbedret seg vesentlig i 2006 blant annet gjennom oppbygging av driftsfond. Det er imidlertid et høyt press på fondet og sett i lys av årets prognose er det fare for en ny svekking av denne.

4 Økonomiske rammebetingelser Kommuneproposisjonen 2008 Regjeringens prioriteringer Følgende områder er prioritert fra regjeringens side: Fellesskapsløsninger Lokal velferd o skole o pleie og omsorg o barnehager o kultur o miljø Kommuneopplegget for 2008 I følge regjeringen vil kommuneopplegget for 2008 innebære en fortsatt sterk realvekst i kommunesektorens inntekter. Det legges opp til vekst i samlede inntekter på mellom 4½ og 5¼ milliarder kroner. Dette vil bl.a. omfatte økte bevilgninger til barnehager, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak i skolen. Veksten i frie inntekter blir på mellom 1½ og 1¾ milliarder kroner. I tillegg til veksten i frie inntekter vil regjeringen styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 millioner kroner. Denne forbedringen vil frigjøre et tilsvarende beløp av de frie inntektene som vil kunne brukes til å styrke tilbudet av ressurskrevende tjenester eller gå til andre formål. Regjeringen legger opp til at veksten i de frie inntektene i 2008 kommer som rammetilskudd. Det gir en bedre fordelingsprofil og forutsigbarhet for kommunesektoren. Fylkesmannen har foreløpig beregnet den reelle veksten i frie inntekter i 2008 for Namsos kommune til 3,2 mill. kr. Regjeringens budskap er fortsatt at kommunesektoren selv har mye å bidra med i omstilling og effektivisering av eksisterende virksomhet for å finansiere nye driftstiltak. Kommuneopplegget for senere år I følge kommuneproposisjonen har kommunene fra 2005 til 2008 fått en reell inntektsvekst på hele 20 milliarder kroner, og kommunesektoren hadde i 2006 fordel av en merskattevekst på omlag seks milliarder kroner i forhold til forutsetningene i revidert nasjonalbudsjett Inntektsveksten har lagt til rette for en sterk økning i de kommunale velferdstjenestene. Namsos kommune kjenner seg ikke igjen i dette, da vi sliter med å dekke inn eksisterende aktivitetsnivå. Inntektsveksten på 20 milliarder tilsvarer det nivået KS tidligere har angitt som etterslepet for kommunesektoren. Er regjeringens mål nådd i forhold til satsing? Dette gir grunnlag for å være forsiktige i fremtidige inntektsanslag for skatt og rammetilskudd. Konsekvensjustering av nåværende aktivitetsnivå Formål Det økonomiske utgangspunktet skal vise hva effekten vil være av å videreføre eksisterende tjenesteproduksjon i henhold til vedtatte økonomiplan for Inntekts- og kostnadsnivå reguleres i henhold til nye økonomiske rammebetingelser og egne økonomiske forutsetninger som er nødvendige å basere ståstedet på.

5 Økonomiske forutsetninger Alle tall er lagt inn i 2007 prisnivå. Vi legger foreløpig til grunn en rente på 5,5 % i planperioden. Konsekvensjustering av dagens tjenesteproduksjon Fagområdene har foreslått følgende konsekvensjusteringer for å kunne videreføre eksisterende og pålagt aktivitet. Konsekvensjusteringer innebærer endringer i drift som følge av politiske vedtak fattet i 2007 samt lovpålagte oppgaver som er kompensert i rammetilskudd, eks. endringer i skoleskyss. Ved konsekvensjusteringene har en valgt å forutsette at Namsos kommunestyre vedtar å flytte den kommunale kinodriften til Rock City. Forutsetningen er at drift av kinoen i overgangsperioden ikke medfører økte driftskostnader for fagområdet. De viktigste konsekvensjusteringer er som følger: Selvrisiko AFP Omlegging av helsearbeiderutdanning med lærling Tiltak vedrørende PCB Finans Finans er kun et foreløpig estimat og tar utgangspunkt i en renteøkning utover anslaget på rentekostnader for prognose 2007 og budsjettets opprinnelig vedtak om låneopptak i TEKST kr Politisk, stab, interne tj., innvandrertj Fagområde oppvekst Fagområde helse og sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Finans A. Sum konsekvensjusteringer Det vises til vedlegg nr. 1 Tabeller til ståstedsvurdering og vedlegg nr. 2 Fagområdenes innspill for nærmere kommentarer til den enkelte konsekvensjustering. Konsekvensjustert budsjett Med et aktivitetsnivå inn i 2008 som er underfinansiert med 4,9 mill (underskudd prognose 2007) og konsekvensjusteringer på 5,3 mill. kr i 2008 gir dette et finansieringsbehov for å nullstille dagens aktivitetsnivå på 10,2 mill. kr. Nye driftstiltak Fagområdene har spilt inn nye driftstiltak. (Det vises til vedlegg nr. 1 Tabeller til ståstedsvurdering og vedlegg nr. 2 Fagområdenes innspill for kommentarer til de enkelte tiltak). De vesentligste tiltakene er: Pilotprosjekt for reduksjon av sykefraværet Økte seniortiltak Økt rammetimetall for grunnskolene

6 Økt assistentressurs for grunnskolene Heldøgns omsorgstilbud Styrket grunnbemanning i helsetjenesten Rock city og Trøndelagsalternativet Økt bygningsmessig vedlikehold på skoler Økte personalressurser til byggesaksbehandling og brannvesen Det er foreløpig ikke lagt inn noe i midler til generell opptrapping på vedlikehold utover skolen, noe som må ses i sammenheng av en innføring av eiendomsskatt. Finanskostnadene er beregnet i forhold til en økning på 40 mill. kr. utover gjeldende økonomiplan og at dette slår inn i Rentekostnad 5,5 % og avskrivningstid 40 år. (Dette er et råanslag). Det viktige på dette tidspunktet er å få frem effekten av at økte investeringer vil føre til at renter og avdrag i fremtiden vil ta en større andel av friske midler. TEKST kr Opptrapping vedlikehold veg Opptrapping vedlikehold eiendom Politisk, stab, interne tj., innvandrertj Fagområde oppvekst Fagområde helse og sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Finans B. Nye driftstiltak Strukturelle endringer Ved innføringen av momskompensasjonsordningen i 2004 fikk kommunene anledning til å føre refundert moms på investeringer i driftsregnskapet. Regjeringen vil ikke lenger tillate dette fra og med 2009 og vil ikke kompensere kommunene for dette. Dette er et sundt tiltak, men gjør det nødvendig å dekke inn 4,8 mill. kr. som pr. i dag er en selvpålagt grense for omfanget av kompensasjon som kan føres i drift. Vi er også gjort kjent med at øremerkede tilskudd til psykiatri og barnehager vil innlemmes i rammetilskuddet fra Effektene av dette er foreløpig ikke tallfestet, men det er grunn til å anta at dette også vil slå negativt ut. Effektene er foreløpig anslått slik: TEKST kr Innlemming av skjønnstilskudd barnehager Innlemming av psykatritilskudd Bortfall av momskomp drift fra investeringer C. Strukturelle endringer Ekstern finansiering I den eksterne finansiering er det lagt til grunn at den årlige realveksten i planperioden tilsvarer økningen fra 2007 til 2008 som er stipulert av fylkesmannen til 3,2 mill. kr. Økningen i perioden er muligens noe optimistisk. For ressurskrevende tjenester er den bedrede finansieringsordingen lagt til grunn. I tillegg er det lagt inn enn økning som følge av at omfanget øker jf. nytt driftstiltak helse og sosial. Dette kan oppsummeres slik:

7 TEKST kr Realvekst skatt og rammetilskudd Ressurskrevende tjenester D. Finansiering eksternt Omstillingspotensialet Bruk av KOSTRA Kostra Namsos Kommune har for første gang gjennomført en omfattende analyse av tjenesteproduksjonen med bruk av KOSTRA. Hovedmålsettingen med analysen er å gi administrasjonen bedre grunnlag for å foreslå effektiviseringstiltak, vurdere tjenestenes behovsdekning og gi grunnlag for prioriteringsforslag. Analysen fokuserer på de siste tre år i egen kommune samt mot andre kommuner for Det har vært en utfordring å finne gode sammenligningskommuner med samme rammebetingelser som vår kommune. Det er også viktig å understreke at dette er første gang en slik omfattende analyse gjennomføres og at kvaliteten derfor ikke er optimal på nåværende tidspunkt. Saksfremlegget inneholder kun de overordnede forhold. Det vises til detaljert rapport i vedlegg nr. 3. Overordnede trekk Namsos kommune har en noe begrenset handlefrihet grunnet høy lånegjeld og svakere netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter enn sammenligningsgruppen. Dette gjenspeiler seg også i kommunens likviditet (arbeidskapital) som er langt lavere enn de øvrige kommunene. Dette er ikke overraskende og kan forverres ytterligere. Analysen har ikke avdekket spesielle ineffektive områder. Omstilling må derfor i hovedsak skje gjennom omprioritering av ressursbruk innenfor eller mellom fagområder/resultatenheter. De viktigste funn på fagområdene Innenfor helse så prioriteres forebyggende helsearbeid langt høyere enn innenfor helsestasjons og skolehelsetjeneste. Pleie og omsorgstjenesten er høyt prioritert i Namsos kommune, og da spesielt innenfor hjemmebasert omsorg. Det er et potensial innenfor sosialtjenesten å se på en omprioritering av driftskostnader, noe som er en naturlig oppgave i forbindelse med overgangen til NAV-reformen. Mye tyder på at Namsos kommune har en effektiv barnehage og grunnskoledrift, sammenlignet med de øvrige kommunene. Innen voksenopplæring og kulturskoletilbudet har Namsos noe høyere kostnader enn sammenligningskommunene, noe som har sammenheng med høyere driftsvolum. På de fleste områdene innenfor kultur har Namsos kommune prioritert lavere enn de øvrige kommunene. Kinodriften har en høyere driftskostnad enn de øvrige kommunene, noe som skyldes lavere besøkstall. Det foreligger ikke fullt ut kvalitetssikrede kostra-tall innenfor det tekniske fagområdet, men på de områdene som en bør se nærmere på er eiendomsdrift og byggesaksbehandling som har mye høyere avvik enn sammenligningskommunene. Omstilling og effektiviseringstiltak Målsettingen med kostra-analysen var å identifisere potensialer for omstilling og effektivisering og at dette skulle være et viktig element i finansieringen av nye tiltak. Pr. i dag har ikke

8 analysen bidratt særlig til dette. Allikevel ser vi av analysen at det er potensialer å arbeide videre med og at tallmaterialet gir grunnlag for vurdering av nåværende effektivitet og prioritering. Det er ikke lagt inn inntekt i forhold til en opptrapping av eiendomsskatt. Nivået på en innføring må avstemmes mot ønskes aktivitetsnivå og tiltak forøvrig og en opptrappingsplan for vedlikehold av eiendom og veg. I foreslåtte driftstiltak ligger det inne prosjektmidler i forhold til sykefravær og det er foreslått en økt grunnbemanning på helse og sosial som en del av prosjektet. Helse og sosial har lagt inn en mindre positiv effekt av sitt tiltak. Vi bør ha ambisjoner på dette området som overstiger det innlagte nivået, men da effekten er usikker er ikke dette tallfestet ytterligere nå. Oversikt over vikarutgifter og refusjon sykepenger i perioden Regnskap 2004 Regnskap 2005 Regnskap 2006 Lønn sykevikar: Kr Refusjon sykepenger: Kr Netto: Lønn sykevikar: Kr Refusjon sykepenger: Kr Netto: Lønn sykevikar: Kr Refusjon sykepenger: Kr Netto: Tabellen viser kommunens utgifter til lønn sykevikar samt refunderte sykepenger. Kommunens faktiske utgifter (differansen mellom lønnsutgifter til sykevikar og refunderte sykepenger) har i perioden 2004 til 2006 økt fra 2.3 mill.kroner til 4.2 mill. kroner.dette skyldes at vikarlønna har økt i denne perioden, tiltross for at sykefraværet har økt mindre enn denne økningen i lønn sykevikar skulle tilsi. Administrasjon vil arbeide med å finne årsaken til at sykelønna har økt, mens sykefraværet har gått ned. I tillegg til denne nettoutgiften kommer en nettoutgift i størrelsesorden ca. 4 mill. kroner som skyldes at vi ikke får refundert arbeidsgivers andel til pensjon til sykemeldte samt ferielønn ved langtidsfravær ut over 3 måneder. Gjennom de samlede tiltak for å forebygge og redusere sykefravær har vi en målsetting om å oppnå en 20 % reduksjon av sykefraværet. Den økonomiske gevinsten av dette vil være ca. 1,6 mill. kroner. Renholdsprosjektet forventes å ha en positiv effekt fra 2009, men er foreløpig ikke kommet i gang. Følgende tiltak er spilt inn i prosessen: (Det vises til vedlegg nr. 1 Tabeller til ståstedsvurdering og vedlegg nr. 2 Fagområdenes innspill for kommentarer til de enkelte tiltak) TEKST kr Opptrapping eiendomsskatt Effekt tiltak sykefravær Effekt omorganisering av renhold Politisk, stab, interne tj., innvandrertj Fagområde oppvekst Fagområde helse og sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk E. Finansiering internt

9 Sammendrag Utgangspunktet for videre behandling viser at det er en betydelig underfinansiering, inntil 30 mill. kr. gitt en målsetting om et resultatmål på mill. kr., i forhold til nåværende og foreslått aktivitet. Det er også viktig å ha med seg at en del tall i forhold til inntektssiden og finans på nåværende tidspunkt har vesentlig usikkerhet ved seg. I den videre prosessen må det vurderes: Om konsekvensjusteringer skal gjennomføres fullt ut I hvilket omfang nye driftstiltak skal ha Om det er behov for å initiere større omstillings- og effektiviseringstiltak enn forslått med bl.a. utgangspunkt i kostra-analysen I hvilket omfang eiendomsskatt skal ha Hvilket resultatmål kommunen skal ha i forhold til et handlingsrom I hvilket omfang skal eksisterende og nye investeringstiltak ha. Et sammendrag av tabellene tidligere gir følgende oversikt: TEKST A. Sum konsekvensjusteringer B. Nye driftstiltak C. Strukturelle endringer SUM D. Finansiering eksternt E. Finansiering internt SUM Endring resulatnivå Nytt resultatnivå mot Målsetting resultatnivå Underfinansiering Et sammendrag av investeringer som lånefinansieres jfr. Vedlegg 2 for mer detaljert oversikt over forslag til nye investeringer.

10 Sammendrag invsteringer Tekst (tall i 1000) Politisk, stab, int.tjen., innvandrertj. Vedtatte investeringer øk.plan Forslag til nye investeringer Fagområde oppvekst Vedtatte investeringer øk.plan Forslag til nye investeringer Fagområde helse/sosial Vedtatte investeringer øk.plan Forslag til nye investeringer Fagområde kultur Vedtatte investeringer øk.plan Forslag til nye investeringer Fagområde teknisk Vedtatte investeringer øk.plan Forslag til nye investeringer Sum vedtatte investeringer øk.plan Sum nye forslag til investeringer Totalsum