Dortledhaugen. Mindre endring: Ytrebygda, gnr. 39 bnr. 75 m.fl. Dortledhaugen, Bergen kommune

Transkript

1 Mindre endring: Ytrebygda, gnr. 39 bnr. 75 m.fl., Bergen august 2014

2 Ard arealplan as Domkirkegaten Bergen Tlf: Side 1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Ytrebygda, gnr. 39 bnr. 75 mfl. BERGEN Plannr.: Saksnr.: Sist oppdatert:

3 INNHOLD 1 Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen oppstartsmøte Varsling Merknader i forbindelse med varsling Gjeldende planstatus regionale planer (tidligere kalt Fylkes(del)planer) Kommuneplan/kommundedelplan Reguleringsplaner eventuelle tema- og sektorplaner statlige planretningslinjer (Rikspolitiske retningslinjer) Beskrivelse av planområdet Lokalisering Avgrensing Tilstøtende areals bruk Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminne Veg og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko Privatrettslige bindinger Utredning i hht. forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Side 2

4 8.7 Hensynssoner universell utforming Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasjer Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko Annet Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for naboer universell utforming Trafikk- og parkeringsforhold Kulturminne Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/økonomiske konsekvenser for kommunen Infrastruktur Risiko og sårbarhet Merknader Samlede merknader Forslagsstillers avsluttende kommentar Side 3 FIGURLISTE Figur 1: Varslingsbrev... 6 Figur 2: Utsnitt av gjeldende kommuneplan, med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)... 7 Figur 3: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan, planid: , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)... 7 Figur 4: Mindre reguleringsendring, planid , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)... 8 Figur 5: Utsnitt av mindre reguleringsendring, planid , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)... 8 Figur 6: Oversikt, med planområdet markert (kilde: finn.no)... 9 Figur 7: Forslag til reguleringsendring og avgrensing Figur 8: Foto av tilstøtende arealer, med planområdet markert (kilde: kart.1881.no) Figur 9: Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet. Garasje i forkant, og bolighus i bakkant (kilde: google.com/maps) Figur 10: Kart som viser gjennomsnittlig døgnlig veistøy (kilde: miljostatus.no) Figur 11: Steinsprang aktsomhetsområde Figur 12: Steinsprang aktsomhetsområde For begge figurene: Mørk skravur er utløsningsområder, og lys skravur er utløpsområder (kilde: miljostatus.no) Figur 13: Utsnitt av situasjonsplan (GRASP arkitekter as) Figur 14: Fasade nord, illustrasjon (GRASP arkitekter as) Figur 15: Fasade sør, snitt (GRASP arkitekter as) Figur 16: Fasade øst, snitt (GRASP arkitekter as) Figur 17: Fasade vest, snitt (GRASP arkitekter as) Figur 18: Sol- og skyggeillustrasjoner (GRASP arkitekter as) Figur 19: Skjematisk framstilling av metode... 20

5 VEDLEGG Vedlegg 1: Plankart Vedlegg 2: Bestemmelser Vedlegg 3: Situasjonsplan Vedlegg 4: Sol- og skyggeillustrasjoner Vedlegg 5: Merknadsskjema Side 4

6 1 SAMMENDRAG Planområdet ligger i Steinsvik, i Ytrebygda bydel. Steinsvik ligger ved sørenden av Nordåsvatnet. Tilknytning til planområdet, er via fv. 179 Steinsvikvegen. Denne kobler seg videre til europaveg 580, ved fv. 582 Fanavegen. Intensjonen med planendringen er å øke utnyttelsen fra de regulerte % -TU = 15 %, til å samsvare med dagens kommuneplan som sier at det for boligbebyggelse er maksimal utnyttelsesgrad % - BRA = 60 %, samt stryke bestemmelsen knyttet til takform for å gi fleksibilitet i planen. Planen er utarbeidet av Ard arealplan as, på oppdrag fra utbygger Sverre Dalhaug, 38 as. GRASP arkitekter as har vært samarbeidende arkitekter. Side 5 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Ytrebygda Gårdsnavn (adresse i sentrum) 38 Gårdsnr./bruksnr. 39/75 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Bebyggelse og anlegg i kommuneplan. Frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplan. Forslagstiller Grunneier (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets størrelse i daa Grad av utnytting Antall nye boliger/nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde o.l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningspliktig (j/n) Sverre Dalhaug, 38 as 39/75: 38 as 39/61: Jørgen Rasmussen og Trine Sandven 39/3: Karsten Nordland Fossly, Atle Nordland, Bjørn Nordland, Marianne Ottesen, Rune Ottesen, Wenche Ottesen og Britt Rasmussen (I tillegg små deler av 39/470, 39/462 og 39/512) Ard arealplan as Bolig 1,793 daa 60 % BRA 2 stk. Støy N N Oppstartsmøte avholdt, dato Kunngjøring oppstart, dato Informasjonsmøte holdt (j/n) N/J - Det ble holdt et informasjonsmøte på tomten hvor naboer var invitert og stilte. 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Planforslaget er utarbeidet av Ard arealplan as på vegne av tiltakshaver 38 as. 38 as ønsker å øke utnyttelsen på eiendommen gnr. 38, bnr. 75, slik at en tomannsbolig kan etableres. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planendringen er å øke utnyttelsen fra de regulerte % -TU = 15 %, til å samsvare med dagens kommuneplan som sier at det for boligbebyggelse er maksimal utnyttelsesgrad % - BRA = 60 %. En ønsker også å stryke bestemmelsen knyttet til takform og maksimal BYA for å gi fleksibilitet i planen.

7 4 PLANPROSESSEN 4.1 OPPSTARTSMØTE Oppstartsmøte ble avholdt 21. mars VARSLING Oppstart av reguleringsendringen ble varslet med brev til naboer og aktuelle private og offentlige instanser, datert Merknadsfristen var Side 6 Figur 1: Varslingsbrev 4.3 MERKNADER I FORBINDELSE MED VARSLING I forbindelse med varslingen kom det inn 10 merknader (en av dem var fellesmerknad fra flere naboer). 6 av merknadene var fra offentlige instanser, og 4 var fra private. Merknadene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg. 5 GJELDENDE PLANSTATUS 5.1 REGIONALE PLANER (TIDLIGERE KALT FYLKES(DEL)PLANER) Aktuelle regionale planer for området er: Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for energi, Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, Fylkesdelplan for kulturminne, (ny regional plan under arbeid) Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, Klimaplan for Hordaland Regional plan for folkehelse - Flere gode leveår for alle Regional transportplan

8 5.2 KOMMUNEPLAN/KOMMUNDEDELPLAN I gjeldende kommuneplan for Bergen , vedtatt , er området avsatt til bebyggelse og anlegg. Området ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme Flesland sentrum, og delvis innenfor gul støysone fra vei. Side 7 Figur 2: Utsnitt av gjeldende kommuneplan, med planområdet markert (kilde: bergenskart.no) 5.3 REGULERINGSPLANER Planområdet ligger innenfor plan for gnr. 39, bnr. 3, 27 m.fl., Steinsvik (planid: ), vedtatt 26/ Planområdet ligger her som boligareal, med tillatt % -TU = 15 %, og med bestemmelse om at boligens grunnflate og garasje ikke skal oppta mer enn 25 % av tomten. Regulert byggehøyde er en etasje + underetasje, der forholdene ligger til rette for det. Det er krav om at bygningene skal ha saltak eller valmtak. Figur 3: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan, planid: , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)

9 I sørøst grenser planområdet til plan for gnr. 39, bnr.60, Steinsvik, Aurtuva, endring av plan for utbygging, vedtatt 26/ Denne planen har planid Side 8 Figur 4: Mindre reguleringsendring, planid , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no) I sørvest grenser planområdet til plan for gnr. 39, bnr. 3, Steinsvik, endring av plan for utbygging, vedtatt 29/ Denne planen har planid Figur 5: Utsnitt av mindre reguleringsendring, planid , med planområdet markert (kilde: bergenskart.no)

10 5.4 EVENTUELLE TEMA- OG SEKTORPLANER Skolebruksplan for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Tilgjengelighetsmeldingen (2005) Sykkelstrategi, Bergen Prinsipper for fortetting (2006). Arkitektur- og byformingspolitikk,, 2. mai 2011 Side STATLIGE PLANRETNINGSLINJER (RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER) De rikspolitiske retningslinjene skal gi et grunnlag for avveiing av hensyn ved utarbeidelse av plan. Aktuelle rikspolitiske retningslinjer som planen forholder seg til, er: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 LOKALISERING Planområdet ligger i Steinsvik, i Ytrebygda bydel. Ytrebygda bydel har i underkant av innbyggere, og ligger ca. 1,3 mil sørvest for Bergen sentrum. Steinsvik ligger ved sørenden av Nordåsvatnet. Området ligger i opptaksområdet for Søråshøgda barneskole og Rå ungdomsskole. Til Lagunen storsenter er det ca. 2,5 kilometer til fots og på sykkel, og ca. 3 kilometer med bil. Til Nesttun sentrum er det ca. 5 kilometer til Nesttun sentrum til fots, på sykkel og med bil. Til Bergen lufthavn, Flesland, er det ca. 6 kilometer til fots og med sykkel, og ca. 9 kilometer med bil. Tilknytning til planområdet, er via fv. 179 Steinsvikvegen. Denne kobler seg videre til riksveg 580. Nesttun senter Planområde Lagunen storsenter Figur 6: Oversikt, med planområdet markert (kilde: finn.no)

11 6.2 AVGRENSING Planområdet følger eiendomsgrensene til gnr. 39, bnr. 75 og 61, i vest, nord og øst. I sør grenser planområdet til eiendommene gnr. 39, bnr. 463, 470, 462, 512 og 505. Det er gnr. 39, bnr. 75 som skal bebygges. Eiendommen er justert for at den bedre kan tilpasses prosjektet og gi rom for privat uteoppholdsareal. Gnr. 39, bnr. 61 er inkludert i planområdet, ettersom eiendomsgrensene er justert. I sør, er den private kjøreveien,, tatt med i planområdet langs eiendommene gnr. 39, bnr. 75 og 59. I tillegg er noen små arealer tatt med, for å rette opp i areal der det i dag er inkonsistens mellom faktisk arealbruk og reguleringsformål. Side 10 Figur 7: Forslag til reguleringsendring og avgrensing

12 6.3 TILSTØTENDE AREALS BRUK Planområdet grenser mot grøntområde i nord, som skråner bratt ned mot Nordåsvatnet. På de andre sidene, grenser planområdet mot boligeiendommer. I sør har planområdet direkte tilknytning til (privat veg). Side 11 Figur 8: Foto av tilstøtende arealer, med planområdet markert (kilde: kart.1881.no) 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Bebyggelsen på planområdet består i dag av en enebolig, med tilhørende garasje. Bebyggelsen i området er hovedsakelig eneboliger og rekkehus, som er bygget fra omkring 50-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet, i ulik karakter og arkitektonisk stil. Boligene har stort sett 2-3 etasjer, ofte to etasjer og loft (som etter dagens beregningsregler defineres som tre etasjer). Figur 9: Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet. Garasje i forkant, og bolighus i bakkant (kilde: google.com/maps) 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Området ligger i et åpent landskap, med utsikt mot Nordåsvatnet i nordvest. Tett skog og bratt terreng preger arealet ned mot Nordåsvatnet, som ligger omtrent 60 meter lavere enn planområdet. Naboeiendommen i øst ligger på et noe høyere terreng, og naboeiendommen i vest ligger på et noe lavere terreng. 6.6 SOLFORHOLD Planområdet ligger sørvendt, med gode solforhold.

13 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Berggrunnen består i hovedsakelig av granittisk gneis, stedvis med basiske bånd og linser, gjennomsatt av granittiske ganger. Området består av bart fjell, stedvis med tynt dekke. Planområdet er bebygget, og nærområdet består av lauvskog. 6.8 GRØNNE INTERESSER Tett skog og Nordåsvatnet, nordvest for planområdet. I nærheten av planområdet er det en liten lekeplass ca. 50 meter øst, en ballbinge ca. 200 meter øst, og en lekeplass ca. 100 meter sørvest. Side KULTURMINNE Det er ikke registrert kulturminner i, eller i nærheten av, planområdet VEG OG TRAFIKKFORHOLD Eiendommen er tilknyttet, som er en privat veg (tilhørende gnr. 39, bnr. 3). Langs eiendommen, og naboeiendommene ( 36 og 40), på en strekning på ca. 80 meter, er kun gruset og er ca. 2,5 meter bred uten fortau. Det er tre eiendommer som er brukere av på dette strekket ( 36, 38 og 40). 38 har parkering i garasje og på gruset areal utenfor garasjen STØY Planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy fra fv. 179 Steinsvikvegen, med et støynivå som varierer fra db (grønn sone db og gul sone db). Figur 10: Kart som viser gjennomsnittlig døgnlig veistøy (kilde: miljostatus.no) 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Planområdet ligger ca. 300 meter fra bussholdeplassene (i begge retninger) i Steinsvikvegen, og ca. 500 meter unna det fremtidige bybanestoppet, Råstølen VANN OG AVLØP Vannet i området leveres av Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 120 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsanlegg.

14 6.14 ENERGI Eiendommen ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme Flesland - sentrum. Forslaget vil ikke utløse krav om tilknytningsplikt, jfr i kommuneplanens bestemmelser. I følge retningslinje i punkt 14 i kommuneplanen, skal passivhusløsning, etc. vurderes PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Det er flere barnehager i nærområdet. Nærmeste barnehager er Steinsvikkroken barnehage (sørvest for planområdet), Vindharpen barnehage (sørøst for planområdet) og Nordås barnehage (nordøst for planområdet), som alle tre ligger under en kilometer unna. Søråshøgda barneskole, ligger ca. 1,5 kilometer vest for planområdet, og Rå ungdomsskole ligger ca. 1,5 kilometer sørøst for planområdet. Nordahl Grieg videregående skole ligger ca. 1,7 kilometer øst for planområdet, og Sandsli videregående skole ligger ca. 3 kilometer sørvest for planområdet. Side 13 På Søråshøgda barneskole er det forventet kapasitetsutfordring etter Dette kan løses med planlagt ny skole på Tunesflaten. Rå ungdomsskole forventer kapasitetsutfordringer fra Et alternativ for å løse dette, er å regulere opptaksgrensen for å redusere elevtallet på Rå. Dette kan frigjøre kapasitet på Skranevatnet sitt ungdomstrinn. (Informasjon fra skolebruksplan for.) Rundt 350 meter sør, finnes dagligvarehandel og post. Litt over 2 kilometer øst, ligger Lagunen storsenter med et rikt utvalg i ulike handels- og servicetilbud RISIKO Det er ingen kjent fare for radon i planområdet. Området nordvest for planområdet, er beskrevet som et aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang. Utløsningsområdet (området hvor massene løsner) er i skrenten ned mot Nordåsvatnet, mens utløpsområdet (området hvor massene deponeres) er i Nordåsvatnet og på vestsiden av Nordåsvatnet, ved Steinsvikvegen. Innenfor utløsningsområdet, for både steinsprang og snøskred, er naboeiendommen i vest og en brygge. Utløpsområdet er mindre for steinsprang, enn for snøskred. Ved et steinsprang ville noe grøntareal og Nordåsvatnet blitt berørt. Ved et snøskred, vil i tillegg en garasje og en bolig, bli berørt. Figur 11: Steinsprang aktsomhetsområde Figur 12: Steinsprang aktsomhetsområde For begge figurene: Mørk skravur er utløsningsområder, og lys skravur er utløpsområder (kilde: miljostatus.no) PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Den private veien i planområdet, tilhører gnr. 39, bnr. 3, som har syv eiere. Det er i dag fem eiendommer som bruker veien. Dette er 36 (gnr. 39, bnr. 60), 38 (gnr. 39, bnr. 61), 40 (gnr. 39, bnr. 59), 42 (gnr. 39, bnr. 88), og 44 (gnr. 39, bnr. 76, 96 og 97). Grunneiendommen 39/61, som 39/75 er utskilt fra, har veirett til denne private veien. Utskilt eiendom, 39/75, har også veirett til samme vei. 7 UTREDNING I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt i planarbeidet. Konsekvensutredningen skal benyttes som verktøy når det skal avgjøres om, og etter hvilke krav, planer eller tiltak kan gjennomføres.

15 Det er opp til forslagstiller selv å vurdere om planforslaget kommer inn under forskriftens virkeområde. Planområdet ligger på Steinsvik i et allerede utbygd område, og utvikling innenfor planområdet vil ikke true sårbare dyre- eller plantearter. Utbygging i dette området vil heller ikke føre til vesentlige endringer i samfunnet, og det er derfor ikke nødvendig med en konsekvensutredning. 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Side INNLEDNING Planforslaget legger til rette for at det kan bygges en tomannsbolig på gnr. 39, bnr. 75, med en utnyttelsesgrad på % - BRA = 60 %. For å kunne gjennomføre tiltaket, er det nødvendig å endre bestemmelsen som er knyttet til utnyttelsesgrad, og fjerne bestemmelsen som er knyttet til begrensning om at grunnflaten til bygningen(e) maksimalt kan oppta 25 % av tomtens nettoareal ( 3c). Det er også ønskelig å oppheve kravet til takform ( 3d), ettersom det er tenkt et bygg med moderne uttrykk. Flatt tak, vil holde byggets totale høyde så lav som mulig, og ivareta interesser til tilstøtende eiendommer. Ettersom bygninger i området har varierende arkitektonisk uttrykk, er det vurdert at flatt tak ikke vil utgjøre et stort avvik i området. Byggets totale høyde er lavere enn eksisterende bolig i planområdet. 8.2 REGULERINGSFORMÅL Formål Totalt areal Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse BFS 1,467 daa Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg f_sv 0,291 daa Gangveg/gangareal f_sg 0,004 daa Grønnstruktur Grønnstruktur 0,030 daa Hensynssoner Gul støysone H220 Totalt 1,8 daa 8.3 BYGGEFORMÅL Byggeformål Reguleringsformål Frittliggende småhusbebyggelse Utnyttelse % - BRA = 60 % Byggehøyde k+62,5 for ny tomannsbolig k+64 for eksisterende bolig Bygningsmasser Eiendommen 39/75 skal bebygges med en ny tomannsbolig. Bolig på 39/61 skal bli stående som i dag. Antall boenheter 2 nye, 1 eksisterende Byggegrenser Byggegrensene er for den nye tomannsbolig, satt med 4 meters avstand til eiendomsgrense i nord, vest og sør. Mot øst (mot den eksisterende boligen sin garasje og avkjørsel) er det satt 1 meters avstand til eiendomsgrense. Det er likevel 4 meters avstand mot eiendom øst for planområdet. For eksisterende bolig reguleres byggegrenser. Parkeringsplasser 1,4 plasser per 100 m² BRA, minimum 1 plass per boenhet. 8.4 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse BFS, område for frittliggende småhusbebyggelse, består av to eiendommer. Området er til sammen ca. 1,5 daa. 8.5 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg Privat vei, f_sv, reguleres inn. Gangveg/gangareal F_SG reguleres inn, der den er opparbeidet.

16 8.6 GRØNNSTRUKTUR Grønnstruktur Areal som tidligere var regulert til gangvei, reguleres til grøntstruktur, jfr. punkt over. I vest er det et lite areal som reguleres til grøntstruktur. 8.7 HENSYNSSONER Gul støysone Gul støysone er regulert inn, slik den ligger i kommuneplanen. Sonen berører nordre del av planområdet. Side UNIVERSELL UTFORMING Det settes krav i bestemmelsene om at uteomhusarealene skal utformes etter prinsippene om universell utforming. 8.9 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Alle boenhetene har i henhold til kommuneplanen, hver sitt eget uteoppholdsareal på minimum 150 m² PARKERING/GARASJER Felles avkjørsel, gårdsplass og snuplass/gjesteparkering for tomannsboligen. Eksisterende avkjørsel for gnr. 39 bnr. 61 endres, slik at den er i forkant av garasjen. Plass til gjesteparkering foran garasje. Figur 13: Utsnitt av situasjonsplan (GRASP arkitekter as) 8.11 TRAFIKKAREAL Det etableres en avkjørsel som skal betjene den nye tomannsboligen. Eksisterende avkjørsel til gnr. 39 bnr. 61, justeres. Eiendommen i enden av den private veien, gnr. 39 bnr. 60, som i dag ikke kan snu, vil få tinglyst rett til å bruke avkjørselen til gnr. 39 bnr. 75 som snuplass.

17 8.12 STØYTILTAK Nordre del av eiendommen gnr. 39, bnr. 61, ligger innenfor gul støysone på plankartet. Det er stilt krav om at det ved tiltak innenfor denne støysonen, må dokumenteres krav til støynivå er tilfredsstilt AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Bebyggelsen skal benytte seg av eksisterende renovasjonsløsning i området RISIKO Hvis tiltak på gnr. 39, bnr. 61, må det gjøres geotekniske undersøkelser, ettersom eiendommen ligger nær aktsomhetsområder for ras og skred. En må sikre i VA-planen at overvann ledes mot sør, slik at det ikke renner ned mot Nordåsvatnet. Det skal gis tinglyst rett for eiendommen i enden av den private veien (39/60), til å bruke avkjørselen til 39/75 som snuplass, gir bedre trafikksikkerhet langs veien. I nordre del av planområdet, er hensynssone for gul støysone vist på plankartet. Side ANNET Bestemmelsene sikrer at det: Ved søknad om rammetillatelse skal det leveres inn uteomhusplan som bl.a. viser avkjørsel, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon, forhold til nabobygg, eventuelle murer, trapper, gjerder og uteoppholdsareal. Det skal utarbeides plan for håndtering og deponering av masser. Ved utbygging på gnr. 39, bnr. 61, må det før igangsetting utføres geotekniske undersøkelser. 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planen er i tråd med kommuneplanen, som åpner for en utnyttelsesgrad på 60 % i området. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Utnyttelsen endres fra % - TU = 15 %, til % - BRA = 60 %. Bestemmelse om at boligens grunnflate og garasje ikke skal oppta mer enn 25 % av tomten, fjernes. Byggehøyde endres fra «en etasje + underetasje der forholdene ligger til rette for det», til k+62,5 (for ny tomannsbolig) og k+64 (for eksisterende bolig). Bestemmelse om at bygningene skal ha saltak eller valmtak, fjernes. 9.3 ESTETIKK Det er tenkt et nytt bygg med moderne uttrykk. Flatt tak, for å holde byggets totale høyde så lav som mulig, og for å ivareta tilstøtende eiendommer. Ettersom bygninger i området har varierende arkitektonisk uttrykk, er det vurdert at flatt tak ikke vil utgjøre et stort avvik i området. Byggets totale høyde er lavere enn eksisterende bolig i planområdet. Skånsom terrengtilpassing, slik at boligen ikke virker ruvende. Figur 14: Fasade nord, illustrasjon (GRASP arkitekter as)

18 Side 17 Figur 15: Fasade sør, snitt (GRASP arkitekter as) Figur 16: Fasade øst, snitt (GRASP arkitekter as) Figur 17: Fasade vest, snitt (GRASP arkitekter as) 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOER Trafikksikkerheten på den private vegen bedres, ved at eiendommen i enden av vegen (39/60), får mulighet til å snu i avkjørselen og slipper å rygge hele strekningen. Eiendommen i vest (gnr. 39, bnr. 60), vil på et tidspunkt få noe skygge på, og nord for, anneks/garasje (se illustrasjon fra 21. mars kl. 12). Eiendommen i øst (gnr. 39, bnr. 59), vil på et tidspunkt få skygge på deler av sitt uteoppholdsareal. De har fremdeles sol på sørsiden av huset (se illustrasjon fra 21. mars kl. 18). Eiendommen i øst (gnr. 39, bnr. 59) og i sør (gnr. 39, bnr. 462), vil på et tidspunkt få noe skygge på garasjevegg (se illustrasjon fra 21. juni kl. 18). 21. mars, ved eksisterende og ny situasjon

19 Side mars, ved eksisterende og ny situasjon 21. juni, ved eksisterende og ny situasjon Figur 18: Sol- og skyggeillustrasjoner (GRASP arkitekter as) 9.5 UNIVERSELL UTFORMING Utomhusarealer skal utformes etter prinsipper om universell utforming.

20 9.6 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Parkering etableres i henhold til Kommuneplanens punkt 15, som krever 1,4 biloppstillingsplasser per 100 m² BRA. Tiltaket vil føre til en minimal trafikkøkning på veinettet, og er vurdert til å være ubetydelig. Trafikksikkerheten på den private veien vil bedres, ved at eiendommen i enden av veien, gnr. 39 bnr. 60, vil få tinglyst rett til å bruke avkjørselen til gnr. 39 bnr. 75 som snuplass. 9.7 KULTURMINNE Berøres ikke. Side FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Berøres ikke. 9.9 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Berøres ikke KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Ikke aktuelt JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Ingen kjente INFRASTRUKTUR Etablering av en ny avkjørsel, og justering av en eksisterende avkjørsel RISIKO OG SÅRBARHET Bakgrunn I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruken der. Metode ROS-analysen av tiltaket, er gjennomført med utgangspunkt i akseptkriterier for ROS-analyser i Bergen kommune, vedtatt Vurderingen er gjennomført av Ard arealplan as som en del av planarbeidet, og er basert på Ard arealplan og tiltakshaver sin samlede kunnskap om planområdet, samt tilgjengelige rapporter og innhentet informasjon fra. Akseptkriterier og metode Akseptkriteriene definerer hva risiko en er villig til å akseptere, ofte knytt opp mot tap innen følgende tema; liv, helse, ytre miljø og materielle verdier. Rettledere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Krav til risikovurdering (NS 5814:2008) og rapporten GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlands-prosjektet (SiGVe-rapporten) danner grunnlaget for metoden og akseptkriteriene. For å systematisere arbeidet med ROS- analysen blir det brukt skjema og matriser. Metoden for en ROS-analyse kan framstilles forenklet i følgende 6 punkt: Et risiko- og sårbarhetsbilde er definert som summen av sannsynlighet - hvor ofte uønsket hendelse forventes å inntreffe, og konsekvensen - hvor alvorlige konsekvenser hendelsen kan medføre. Risiko = sannsynlighet x konsekvens. Det er vanskelig å fastslå en frekvens og konsekvens av en hendelse. Ved å anslå sannsynlighet og konsekvens vil en snakke om gjennomsnittstall på hendelser over tid. Det kan på den måten inntreffe flere eller færre hendelser i et gitt tidsperspektiv enn anslått i ROS- analysen. Intensjonen med ROS- analysen er at funn skal følges opp med risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak og legge føringer for videre planlegging av arealbruk. Klassifisering av sannsynlighet og konsekvens Graderingen er delt i 6 ulike nivå, fra svært sannsynlig til usannsynlig, og fra katastrofalt til ufarlig, se figur under.

21 Side 20 Figur 19: Skjematisk framstilling av metode Akseptkriterier Ubetydelig/ ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare KONSEKVENSER Betydelig/ kritisk Alvorlig/ farlig Svært alvorlig/ katastrofalt Liv og helse Ubetydelige personskader Ingen fravær Mindre personskade Sykemelding i noen dager Betydelige personskader 1-10 personer alvorlig skadd Personer med sykefravær i flere uker Alvorlig personskade personer alvorlig skadde 1-10 personer døde Svært alvorlig personskade > 20 personer alvorlig skadde > 10 personer døde KONSEKVENSER Økonomiske/ materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Ubetydelig skade < kr Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad Ubetydelige miljøskader Mindre utslipp, ikke registrert i resipient Mindre skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer Mindre alvorlig, men registrerbar skade Noe uønsket utslipp Restaureringstid < 1 år Betydelige skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn Betydelig miljøskade Betydelig utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 1 3 år Alvorlige skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre systemer rammes midlertidig Alvorlig miljøskade Stort utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 3 10 år Svært alvorlige skader > 500 mill. kr Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift Svært alvorlig miljøskade Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak Restaureringstid > 10 år K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år S5 Sannsynlighet En hendelse per år En hendelse per år S4 S3 En hendelse per år S2

22 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Hendelser i røde felt Hendelser i gule felt Hendelser i grønne felt Medfører uakseptable risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. ALARP - sone, dvs. tiltak kan gjennomføres for å redusere risikoen (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kost-nytteanalyse til grunn for vurderingen av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Side 21 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET: Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Merknad Nr Liv og helse Økonomiske/ materielle Miljø (jord, vann og luft) verdier Ekstremvær 1 Sterk vind Vind blir ikke sett på som en risiko for området. Sterk vind kan forekomme, men slik området ligger til, vil det ikke bli utsatt for vindpåkjenning utover det som en kan forvente. 2 Store nedbørsmengder Store nedbørsmengder kan forekomme, men blir ikke sett på som et problem for planområdet. 3 Store snømengder Store snømengder er sjeldent et problem i området. 4 Annet Flaumfare 5 Flom i elver / bekker Ikke aktuelt, ligger ca. 60 moh. 6 Flom i vassdrag/ innsjøer Ikke aktuelt, ligger ca. 60 moh. 7 Overvannshåndtering Overvann skal håndteres lokalt. 8 Springflo / stormflod Ikke aktuelt, ligger ca. 60 moh. 9 Historisk flomnivå Ikke aktuelt. 10 Annet Skredfare 11 Kvikkleireskred Det er ikke påvist kvikkleire i planområdet. 12 Løsmasseskred Ikke aktuelt 13 S2 x K2 S2 x K1 S2 x K1 Området nordvest for planområdet, er beskrevet som et Is og snøskred aktsomhetsområde for snøskred. 14 Steinras, steinsprang S2 x K2 S2 x K2 S2 x K2 Området nordvest for planområdet, er beskrevet som et aktsomhetsområde for steinsprang. 15 Historiske hendelser Det er ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. 16 Annet Byggegrunn 17 Setninger Ingen kjent risiko, men planområdet ligger nær bratt skrent. 18 Utglidinger Ingen kjent risiko, men planområdet ligger nær bratt skrent. 19 Radon Det er ikke registrert for høye verdier nær planområdet. Radon blir ikke sett på som et problem. 20 Annet Plante og dyreliv 21 Planter Ingen sårbare arter registrert i naturbase 22 Dyr Ingen sårbare arter registrert i naturbase 23 Fugler Ingen sårbare arter registrert i naturbase 24 Annet Ingen sårbare arter registrert i naturbase Virksomhetsbasert sårbarhet Brann/eksplosjon 25 Brannfare Ingen forhold som tilsier større risiko enn akseptabelt. 26 Eksplosjonsfare Ingen kjent risiko. 27 Annet Energitransport 28 Høgspent Ikke aktuelt. 29 Lågspent Ikke aktuelt. 30 Gass Ikke aktuelt. 31 Annet Forurenset vatn 32 Drikkevannskilde Ingen kjent risiko. 33 Sjø, badevann, fiskevann, S4 x K1 S4 x K1 S4 x K2 Nordåsvatnet er registrert som et følsomt område for avløpsanlegg. vassdrag og liknende. 34 Nedbørsfelt Ikke aktuelt. 35 Grunnvassnivå Ikke aktuelt. 36 Annet Forurenset grunn 37 Kjemikalieutslepp Ingen kjent risiko. 38 Annet Forurenset - luft 39 Støv/partikler/røyk Ingen kjent risiko. 40 Støy Ingen kjent risiko. 41 Lukt Ingen kjent risiko. 42 Annet Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø 43 Fri ferdsel langs sjø Ikke aktuelt.

23 44 Friluftsliv 45 Annet Sårbarhet knyttet til infrastruktur Trafikkfare 46 Trafikkulykker på vei S4 x K2 S4 x K2 S4 x K1 Mangel på snumulighet på den private veien forbi planområdet. Smal veg uten fortau. 47 Annet Forurensning 48 Støv/partikler Ingen kjent risiko. 49 Støy S5 x K1 S5 x K1 S5 x K1 Deler av planområdet ligger i gul støysone. 50 Lukt Ingen kjent risiko. 51 Utslepp/kjemikalier Ingen kjent risiko. 52 Annet Ulykker på nærliggende veier/transportåre 53 Vei Ingen kjent risiko. 54 Sjø Ikke aktuelt. 55 Luft Ingen kjent risiko. 56 Annet Side 22 Risikomatriser oppsummering Liv og helse K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år S5 49 En hendelse per år S Sannsynlighet En hendelse per år En hendelse per år S3 S2 13, 14 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Økonomiske/ materielle verdier En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år S5 S4 49 K1 K2 K3 K4 K Sannsynlighet En hendelse per år En hendelse per år S3 S En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1

24 Miljø (jord, vann og luft) K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år S5 49 En hendelse per år S Side 23 Sannsynlighet En hendelse per år En hendelse per år S3 S En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Oppsummering av ROS-analysen Det er en fare for steinsprang og snøskred nær planområdet, ettersom det er en bratt skrent ned til Nordåsvatnet, nordvest for planområdet. Arealet som skal utbygges ligger ca. 20 meter i fra skrenten, og det er derfor ikke fare knyttet til dette tiltaket. Det tas inn i bestemmelsene at det ved utbygging på gnr. 39, bnr. 61 må gjøres geotekniske undersøkelser før igangsetting. Det er svært sjeldent at det er mye snø i Bergen, og det er derfor vurdert at tiltak mot snøskred ikke er nødvendig. Overvann må ledes mot sør, slik at det ikke renner ned mot Nordåsvatnet. For å bedre trafikksikkerheten, gis det en tinglyst rett for eiendommen i enden av den private veien (39/60), til å bruke avkjørselen til 39/75, som snuplass. Eiendommen 39/60, har i dag nærmeste snumulighet ca. 80 meter fra eiendom. I nordre del av planområdet, er hensynssone for gul støysone vist på plankartet. Ved tiltak i denne hensynssonen, må det vurderes avbøtende tiltak som gir tilfredsstillende støyforhold, dersom det oppføres støyfølsom bebyggelse. Dette i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). 10 MERKNADER 10.1 SAMLEDE MERKNADER Nr. Avsender Dato Offentlige instanser statlig 1 Statens vegvesen Kommunale etater 2 Bergen brannvesen , grønn etat , byantikvaren , trafikketaten , vann- og avløpsetaten Private 7 Sameiet Aurtuva m.fl Jan Hofland Geir Karlsen og Hege Rebecca Jacobsen Einar L. Hansen Kort oppsummert handlet merknadene om:

25 Forhold til eksisterende terreng og bebyggelse, med hensyn til sol- og skygge, utnyttelse (% BYA), trafikkforhold, etc. Behov for VA-rammeplan. Ønske om snuhammer som kan brukes av naboer, ettersom dette vil bedre trafikksikkerheten. At det tas hensyn til rasfare i området. Merknadene er oppsummert i eget vedlegg. Side FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget er innenfor rammene som er satt i gjeldende kommuneplan for Bergen. Planforslaget øker muligheten for utnyttelse i planområdet, sammenlignet med dagens reguleringsplan. Planen vil legge til rette for at det kan skje en fortetting, i et allerede etablert boligområde. Planområdet ligger fint til, med kvaliteter som utsikt, og nærhet til friareal, kollektivtilbud (deriblant fremtidig bybanestopp), og nødvendige servicetilbud.

26 39/3 4.0m 4.0m Mindre endring: Ytrebygda, gnr. 39 bnr. 75 m.fl., 39/60 4.0m BFS 1.0m 4.5m3.5m Z Z Z Z Z BH k+62, /61 1.0m 4.0m Tiltakshavarar: Sverre Dalhaug 38 as Konsulent: Ard arealplan as Domkirkegaten Bergen Samarbeidspartner: GRASP arkitekter as Oppdragsansvarlig: Jan Espen Vik 4.0m 39/75 f_sv 1.0m 39/3 39/462 Utarbeidet av: Anja Vik Layout: Jørgen Håland /501 Bergen august 2014