BERGEN KOMMUNE. Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen. Side 1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE. Ytrebygda. Gnr. 39 Bnr. 26 m.fl.

Transkript

1 Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen Side 1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Ytrebygda. Gnr. 39 Bnr. 26 m.fl., Feråslia Arealplan-ID.: Saksnummer: Sist oppdatert:

2 INNHOLD 1 Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Gjeldende planstatus Kommunplanen Reguleringsplaner Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Avgrensing Tilstøtende areals bruk/status Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminne Veg og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Miljøstasjoner Privat og offentlig servicetilbud Risiko Privatrettslige bindinger Friluftsliv Utredning i hht. forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Byggeformål Bebyggelse og anlegg Lek/uteoppholdsareal sol og skyggeforhold Parkering/garasjer Side 2

3 7.7 Trafikkareal Støytiltak Brannvernstiltak Konsekvenser av planforslaget Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for naboer Trafikk- og parkeringsforhold Kulturminne Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unges interesser i nærmiljøet privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for næringsinteresser Infrastruktur Risiko og sårbarhet Forslagsstillers avsluttende kommentar Side 3

4 1 SAMMENDRAG Endringen man ønsker å gjøre i planen for YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 5A, FELT IX omfatter bare eiendom 39/26. Hensikten med endringen er å legge til rette for en til enebolig innenfor tomten. Ved å få til dette har man i tillegg til å utarbeide et nytt kart også gjort endringer i de gjeldene bestemmelsene for tomten som går på byggehøyde, utnyttelsesgrad og krav til uteoppholdsareal. Side 4 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Ytrebygda Gårdsnavn (adresse i sentrum) Feråslia 4 Gårdsnr./bruksnr. 39/26 m. fl. Gjeldende planstatus (regulerings- Bolig /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneier (sentrale) Plankonsulent Roy Mindor Småvik Roy Mindor Småvik Ard arealplan as i samarbeid med Coplan AS Ny plans hovedformål Bolig Planområdets størrelse i daa 1,284 daa Grad av utnytting 43% BRA Antall nye boliger 1 Aktuelle problemstillinger (støy, Byggehøyde, sol og skygge. byggehøyde o.l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) N Konsekvensutredningspliktig (j/n) N Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte holdt (j/n) 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Planområdet i dette forslaget ligger i Feråslia i Ytrebygda bydel. Utbygger ønsker å legge til rette for boligutbygging. Det aktuelle området blir i dag brukt som hage. Det er snakk om å dele eksisterende tomt i to, og bygge et to etasjers hus på den nordlige delen. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Hovedformålet med denne planen er å tilrettelegge for boligutbygging. Intensjonen med planarbeidet er å komme frem til et godt boligprosjekt som har gode uteoppholdsareal i tråd med kvalitetskravene. En ønsker å dele tomten i to og øke utnyttelsesgraden.

5 4 GJELDENDE PLANSTATUS 4.1 KOMMUNPLANEN Hovedformålet i den gjeldende kommuneplanen for området er bebyggelse og anlegg. I utkast til ny kommuneplanen ligger området innenfor ytre fortettingssone. 4.2 REGULERINGSPLANER Hovedformålet i den gjeldende plan (YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 5A, FELT IX) for området er boligbebyggelse. Det meste av planen er allerede utbygd. Side 5 Figur 1: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Planområdet er markert med rød stipling.

6 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5.1 BELIGGENHET Planområdet ligger i Feråslia i Steinsvik, i underkant av 17 km sør for Bergen sentrum. Planområdet ligger midt i et etablert boligområde og grenser således til boliger på alle kanter. Side 6 Figur 2. Lokalisering av planområdet. Planområdet er merket med rød sirkel til venstre og stiplet linje til høyre. 5.2 AVGRENSING Planens avgrensing følger tomtegrensene i nord, sør og øst. Mens avgrensingen i vest hovedsakelig forholder seg til gjeldende reguleringsplan. Figur 3. Planavgrensning.

7 5.3 TILSTØTENDE AREALS BRUK/STATUS Tilgrensende planområdet finner man eksisterende boliger. Man finner også større grøntområder like i nærheten. Side 7 Figur 4: Kart der man kan se tilgrensende områder til planområdet.

8 5.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Rundt planområdet er det eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Boligene er av varierende alder, både av eldre og nyere dato. De har også ulik utforming og man finner en miks av både saltak, valmet tak og pulttak. Side 8 Figur 5: Skråfoto der man kan se bebyggelsen i området. 5.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet er relativt flatt. Tomten 39/26 heller svakt helning fra vest mot øst. 5.6 SOLFORHOLD Planområdet ligger relativt flatt og åpent til og har således gode solforhold. Se vedlagte solog skygge-illustrasjoner for solforhold. 5.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Det er en opparbeidet hage tilhørende eneboligen innenfor planområdet. Det er ikke registrert dyreliv eller vegetasjon av spesiell verdi her. 5.8 GRØNNE INTERESSER Innenfor planområdet er det hage tilhørende eneboligen. Det er større skogs- og grøntområder like i nærheten av planområdet. Rundt 1 km sørvest finner man Sandsli idrettsanlegg og i underkant av 1 km mot nord ligger Vassbotn ballbane. 5.9 KULTURMINNE Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. De fleste byggene rundt planområdet er bygget de siste 20 årene. Eksisterende bygg innenfor planområdet er bygget i 1971 og det er ikke et kulturminne.

9 Side 9 Figur 6. Oversikt over når husene ble bygget VEG OG TRAFIKKFORHOLD Vegen Feråsen og Feråslia som leder inn til planområdet har en fartsgrense på 30 og 50 km/t. ÅDT for Feråsen og Feråslia er ikke kjent, men vegen Saksarhaugen som leder frem til Feråsen har en ÅDT på 1500 like ved avkjørselen til Feråsen. Det er opparbeidet fortau på det meste av strekket langs Saksarhaugen/Feråsen/Feråslia og frem til planområdet STØY Planområdet er ikke berørt av bil- eller flystøy OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Det er flere bussholdeplasser i nærheten av planområdet. Rundt 1 km mot vest finner vil holdeplassene Petedalsheia og Fanatorget hvor blant annet buss 50E Bergen busstasjon- Birkelandsskiftet og buss 54 Dolvik terminal-lagunene terminal går. Rundt 600 m mor øst ligger bussholdeplass Steinsvikneset hvor buss 22 Oasen terminal-lagunen terminal og buss 52 Grimstad snuplass-lagunen terminal går.

10 Side 10 Figur 7. Oversikt over bussholdeplasser rundt planområdet. Planområdet merket med rød sirkel VANN OG AVLØP Det er offentlig vann og avløpsnett i området ENERGI Eiendommen er ikke berørt av BKK sitt konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg MILJØSTASJONER Rundt planområdet er det fire steder hvor man kan kaste glass- og metallemballasje. Restavfall og papir blir kastet i private bossdunker som blir tømt av bossbil.

11 Side 11 Figur 8. Det er fire steder hvor man kan levere glass- og metallemballasje rundt Feråslia PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Det er fem barnehager og to skoler i nærheten av planområdet. Det er ledig skolekapasitet på alle barneskolene. Det er også full barnehagedekning i området. Nærmeste barnehage til planområdet er Einerhaugen barnehage som ligger 300 m mot nordøst. Nærmeste skole er Skranevatnet skole som ligger 1,5 km mot sørvest. Rundt 1 km mot vest ligger også Fanatorget hvor man har ulike handels og servicefunksjoner. Barnehage Barneskole Barnehage Barnehage Fanatorget Barnehage Barnehage Barne- og ungdomsskole Figur 9. Skoler, barnehager og handel i nærheten av planområdet. Planområdet er markert med svart sirkel RISIKO Det er ingen kjente risikofaktorer i planområdet.

12 5.18 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ingen kjente FRILUFTSLIV Innenfor en radius på 500 meter er det to fotballbaner, tre lekeplasser, grusbane, to barnehager og mye grøntområde. Side 12 Figur 10. Oversikt over friluftsliv og aktiviteter i området. 6 UTREDNING I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger.

13 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 INNLEDNING Planområdet for endringen består er del av feltet BO4 i gjeldende plan for YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 5A, FELT IX. Avgrensingen for den mindre endringen er hovedsakelig satt ut i fra tomtegrensene til 39/26, samt ift. vegen som går forbi i vest. Side 13 Hovedformålet med endringen er å øke utnyttelsesgraden fra 25% til 50% BRA slik at man får plass til to boliger på tomten. En ønsker også å redusere kravet til uteopphaldsareal, fra 500 m 2 til 150 m 2 per tomt, som er i tråd med gjeldende KPA. Den nye boligen skal være godt tilpasset eksisterende terreng, naboer og gi gode bolig- og uterom. Parkering til den nye boligen er tenkt løst i tilknytning til boligen på bakkeplan. Pga. at den gjeldende planen for området er av eldre dato, vedtatt , og laget etter gammel plan og bygningslov er det blitt utarbeidet et nytt plankart for endringen i henhold til dagens plan og bygningslov. Når det gjelder bestemmelsene tar man utgangspunkt i de gjeldende bestemmelsene og det er kun blitt lagt til ny tekst under 2 Områder for frittliggende eneboliger pkt. b, c og d, samt to nye punkt h og i. Figur 11: Gjeldende reguleringsplan til venstre og forslag til endring til høyre.

14 7.2 BYGGEFORMÅL Byggeformål Reguleringsformål Bolig Frittliggende BFS1 og BFS2 Areal BFS1: 473 m 2 BFS2: 631 m 2 Tall på boliger 1 eksisterende bolig og 1 ny bolig Byggehøyde BFS1: k (4m pluss underetasje) BFS2: k BYA BFS1: 50% BRA BFS2: 50% BRA Parkeringsplasser 2 pp på hver tomt Side BEBYGGELSE OG ANLEGG På dagens tomt er det i dag oppført en bolig med valmet tak, BFS2. Bygget har hovedetasje med kjeller. Mønehøyden på dette bygget er på kote +56,19. Det er planlagt en ny bolig på 2 etasjer i BFS1. Det er bare en etasje som kan ligge over terreng, resterende etasje må være under/ delvis under terreng. Boligen er tenkt som et funkisbygg med flatt tak og vil være godt tilpasset eksisterende terreng og nabobygg. Hovedutsikten i huset vil være mot øst mot Nordåsvatnet. Bygget vil ha en total høyde på cirka 7 meter og maks byggehøyde blir da kote +55,5. Det vil imidlertid bare være rundt 4 meter av bygget som vil være over terreng. Dette er med på å minske inntrykket av bygget. Avstand mellom det eksisterende bygget og det nye bygget på tomten vil være ca. 5,4 meter. På grunn av at det ikke er fastsatt hvor nært det nye bygget på BFS1 vil komme grensen til BFS2 er det ikke regulert inn byggegrensen mellom de to boligformålene, dette for å unngå problemer i etterkant når huset på BFS1 skal bygges. På grunn av at det ikke er så stor avstand mellom byggene vil det således bli viktig med brannforebyggende tiltak ift. materialvalg på den nye og eksisterende bolig. Avstanden mellom det nye bygget og tilgrensende naboer vil videre være cirka 4 meter. En liten del av tilgrensende tomt, BFS3, er også innlemmet i planområdet. Dette området er i gjeldende plan regulert til vei, samt ligger som eget formål og ikke er en del av tomt 39/169. På grunn av det nevnte over er BFS3 innlemmet i planområdet slik at det blir i tråd med dagens situasjon og tomtegrenser. Utnyttelse i planområdet BFS1 Tomt: 473 m 2 Med 50% BRA kan det bygges: 236,5 m 2 Planlagt utbygging: 160 m 2 (80 m 2 x 2 etg) + 64 m 2 (parkering + veiareal) = 224 m 2 BFS2 Tomt: 631 m 2 Med 50% BRA kan det bygges: 315,5 m 2 BRA eks. bolig: 175 m 2 BRA eks. garasje: 35 m 2 BRA eks. terrasse: 85 m 2

15 Totalt Beregningsgrunnlag Total BRA BFS1: 473 m 2 236,5+315,5= 552 m m 2 x 100 = 43 % BRA BFS2: 631 m ,7 BFS3: 53 m 2 f_sv: 126,7 m ,7 m 2 Side LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Godkjent uteoppholdsareal på den nye tomten i nord vil være på 159 m 2, men i tillegg har en 150 m 2 som ikke klarer kvalitetskravene til uteoppholdsareal. Godkjent uteoppholdsareal til den eksisterende boligen vil være på 157 m 2, men en har også en terrasse på 86 m 2. Uteoppholdsarealene til begge boligene er dermed i henhold til kravet i gjeldende KPA som er på 150 m 2. Figur 12: Illustrasjonsplan der man kan se utearealene til de to boligene innenfor planområdet.

16 Side SOL OG SKYGGEFORHOLD Figur 13. Soldiagram for planområdet 21.mars kl Illustrasjonene er utarbeidet av Coplan AS. Sol- og skygge-analysen viser at solforholdene på eksisterende tomt er gode på østsiden av eksisterende bolig. Ny tomt har gode solforhold på vestsiden av planlagt ny bolig. Begge boligene vil ha over 150 m 2 uteoppholdsareal med sol på seg klokken den 21 mars. Maks byggehøyde på den nye boligen er k+55,5 noe som er omtrent det samme som naboer. Naboene vil få noe redusert solforhold, men ikke av vesentlig karakter. 7.6 PARKERING/GARASJER Planområdet kommer innenfor P4 ift. parkeringskravet. Innenfor P4 skal det settes av 1,4 parkeringsplass for bil per 100 m 2 BRA, minimum 1 parkeringsplass per boenhet. Det skal likevel settes av maks 2 parkeringsplasser tilknyttet hver av boligene innenfor planområdet.

17 7.7 TRAFIKKAREAL Den eksisterende og den nye boligen vil benytte seg av eksisterende avkjørsel. 7.8 STØYTILTAK Det er ikke nødvendig med støytiltak i området. 7.9 BRANNVERNSTILTAK Siden den nye boligen vil være nærmere den eksisterende boligen enn 8 m, kun rett over 5 m, må det utføres tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggene. Side 17 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Endringen forholder seg i hovedsak til den gjeldende planen for området YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 5A, FELT IX da planområdet fortsatt er regulert som bolig. Endringen forholder seg imidlertid ikke til den gjeldende planen ift. krav til uteoppholdsareal og utnyttelse. Endringen forholder seg til kravene i KPA når det gjelder uteoppholdsareal og utnyttelsesgrad og disse endringene sees derfor ikke på som problematiske. 8.2 ESTETIKK Det ligger flere boliger tilgrensende planområdet som har funkispreg. Den nye boligen legger også opp til å ta utgangspunkt i funkisstilen og vil således passe godt inn med boligene i området. I og med at planområdet er forholdsvis flatt vil ikke den nye boligen føre til vesentlige terrenginngrep heller. I anleggsfasen må en undersøke grunnen og skifte ut masser som er forurenset. 8.3 KONSEKVENSER FOR NABOER Som man kan se av sol og skyggediagrammene i figur 13 vil nabo i øst få noe redusert solforhold på den vestvendte uteplassen sin. Denne reduksjonen i solforhold gjelder hovedsakelig på vår/vinter. I sommermånedene vil skygge fra den nye boligen påvirke terrassen til naboen i nord i liten grad. De andre boligene tilgrensende planområdet vil i mindre grad bli påvirket av den nye boligen det legges til rette for. Uteplass som vil få noe redusert solforhold Område for ny bolig

18 Figur 14: Skråfoto som viser nabo øst for den planlagte boligen. Side 18 Figur 15:Snitt hvor man kan se hvordan det planlagte bygget forholder seg til den tilgrensende bebyggelsen. 8.4 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Planforslaget vil føre til at det blir 3 ekstra parkeringsplasser på tomten i nord. Dette vil gi en svært liten økning i trafikk i området som ikke blir sett på som vesentlig. Parkeringen vil videre foregår på egen tomt og ikke være til hinder for noen. 8.5 KULTURMINNE Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet.

19 KONSEKVENSER 8.6 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planforslaget legger ikke beslag på areal som er av verdi for friluft, natur eller barn og unge. 8.7 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Flere boliger vil være med å opprettholde servicetilbudet i nærområdet. Det er også tilstrekkelig kapasitet på skoler og barnehager i området. Side KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER En er ikke kjent med at planforslaget vil gi virkninger for næringsinteresser. 8.9 INFRASTRUKTUR Planforslaget vil benytte seg av den eksisterende infrastrukturen. Avkjørselen inn til tomten vil bli strammet opp for å gjøre den mer trafikksikker og oversiktlig. Planområdet har videre god tilgang til offentlig vann og avløp RISIKO OG SÅRBARHET Bakgrunn I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruken der. Metode ROS-analysen av tiltaket med utgangspunkt i akseptkriterier for ROS-analyser i Bergen kommune vedtatt Vurderingen er gjennomført av Ard arealplan as som en del av planarbeidet og er basert på Ard arealplan og tiltakshaver sin samlede kunnskap om planområdet, samt tilgjengelige rapporter og innhentet informasjon fra Bergen kommune. Klassifisering av sannsynlighet og konsekvens Liv og helse Økonomiske/ materielle verdier Ubetydelig/ ufarlig Ubetydelige personskader Ingen fravær Ubetydelig skade < kr Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad Mindre alvorlig/ en viss fare Mindre personskade Sykemelding i noen dager Mindre skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer KONSEKVENSER Betydelig/ kritisk Betydelige personskader 1-10 personer alvorlig skadd Personer med sykefravær i flere uker Betydelige skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn Alvorlig/ farlig Alvorlig personskade personer alvorlig skadde 1-10 personer døde Alvorlige skader mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre systemer rammes midlertidig Svært alvorlig/ katastrofalt Svært alvorlig personskade > 20 personer alvorlig skadde > 10 personer døde Svært alvorlige skader > 500 mill. kr Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift

20 Sannsynlighet Miljø (jord, vann og luft) Ubetydelige miljøskader Mindre utslipp, ikke registrert i resipient Mindre alvorlig, men registrerbar skade Noe uønsket utslipp Restaureringstid < 1 år Betydelig miljøskade Betydelig utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 1 3 år Alvorlig miljøskade Stort utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 3 10 år Svært alvorlig miljøskade Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak Restaureringstid > 10 år Side 20 K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S5 S4 S3 S2 S1 Akseptkriterier Hendelser i røde felt Medfører uakseptable risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Hendelser i gule felt ALARP - sone, dvs. tiltak kan gjennomføres for å redusere risikoen (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurderingen av ytterligere risikoreduserende tiltak. Hendelser i grønne felt I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET: Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Merknad Nr Liv og helse Miljø (jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier Ekstremvær 1 Sterk vind S4 x K1 S4 x K1 S4 x K1 Planområdet ligger ikke spesielt vindutsatt. 2 Store nedbørsmengder S4 x K1 S4 x K1 S4 x K1 Store nedbørsmengder kan forekomme men blir ikke sett på som et problem. 3 Store snømengder Store snømengder er sjeldent et problem i området. 4 Annet Flomfare 5 Flom i elver / bekker Ikke aktuelt. 6 Flom i vassdrag/ innsjøer Ikke aktuelt. 7 Overvannshåndtering Overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning. 8 Springflo / stormflod Ikke aktuelt. 9 Historisk flomnivå Ikke aktuelt. 10 Annet Skredfare 11 Kvikkleireskred Ikke aktuelt 12 Løsmasseskred Ikke aktuelt 13 Is og snøskred Ikke aktuelt 14 Steinras, steinsprang Ikke aktuelt 15 Historiske hendelser Ikke aktuelt 16 Annet Byggegrunn 17 Setninger Ikke aktuelt. Må gjøres vurderinger i byggeprosessen.

21 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET 18 Utglidinger Ikke aktuelt. Må gjøres vurderinger i byggeprosessen. 19 Radon Kan forekomme, men det er ikke registrert for høye verdier nær planområdet. S2 x K2 Radon blir ikke sett på som et problem. 20 Annet Plante og dyreliv 21 Planter Ingen sårbare arter registrert i naturbase 22 Dyr Ingen sårbare arter registrert i naturbase 23 Fugler Ingen sårbare arter registrert i naturbase 24 Annet Ingen sårbare arter registrert i naturbase Virksomhetsbasert sårbarhet Brann/eksplosjon 25 Brannfare Ingen forhold som tilsier større risiko enn akseptabelt. Nærmeste S3 x K2 S3 x K2 S3 x K2 brannstasjon, Laksevåg brannstasjon, ligger like under 8,5 km nord for planområdet. Pga. at byggene vil stå nærmere hverandre enn 8 m må det gjøres brannforebyggende tiltak ift. dette. 26 Eksplosjonsfare 27 Annet Energitransport 28 Høgspent Ikke aktuelt. 29 Lågspent Ikke aktuelt. 30 Gass Ikke aktuelt. 31 Annet Forurenset vatn 32 Drikkevannskilde Ingen kjent risiko. 33 Sjø, badevann, fiskevann, vassdrag Ingen kjent risiko. og liknende. 34 Nedbørsfelt Ingen kjent risiko. 35 Grunnvassnivå Ingen kjent risiko. 36 Annet Forurenset grunn 37 Kjemikalieutslipp Ingen kjent risiko. 38 Annet Forurenset - luft 39 Støv/partikler/røyk Ingen kjent risiko 40 Støy Ingen kjent risiko 41 Lukt Ikke aktuelt 42 Annet Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø 43 Fri ferdsel langs sjø Ikke aktuelt. 44 Friluftsliv Ikke aktuelt. 45 Annet Sårbarhet knyttet til infrastruktur Trafikkfare 46 Trafikkulykker på vei Det er ingen registrerte trafikkulykker ved planområder. Det er fortau langs det meste av veien som leder frem til planområdet. 47 Annet Forurensning 48 Støv/partikler Ingen kjent risiko. 49 Støy Ingen kjent risiko. 50 Lukt Ingen kjent risiko. 51 Utslepp/kjemikalier Ingen kjent risiko. 52 Annet Ulykker på nærliggende veier/transportåre 53 Vei Se pkt Sjø Ikke aktuelt. 55 Luft Ikke aktuelt. 56 Annet Side 21 Risikomatriser oppsummering RISIKOMATRISE - arealbruk (LIV OG HELSE) RISIKOMATRISE - arealbruk (MILJØ) RISIKOMATRISE - arealbruk (ØKONOMI) S5 S5 S5 S4 1,2 S4 1,2 S4 1,2 S3 S3 S3 S S2 25 S2 25 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K4 K1 K2 K3 K4 K4 K1 K2 K3 K4 K4 KONSEKVENS KONSEKVENS KONSEKVENS Oppsummering av ROS-analysen: Det er ingen spesielle risikomoment som går fram av ROS-analysen.

22 9 FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Med endringen ønsker man å dele tomten, 39/26, i to slik at det kan legges til rette for en ny enebolig innenfor tomten i tillegg til eneboligen som ligger der i dag. Man forholder seg til reguleringen for området som er bolig, men øker utnyttelsen for tomten. I forbindelse med dette ønsker man også å gjøre endringer i bestemmelsene ift. utnyttelsesgrad, byggehøyde og uteoppholdsareal slik at tilretteleggelsen av en ny bolig blir mulig. Når det gjelder krav til uteoppholdsareal og utnyttelsesgrad forholder man seg til kravene som ligger i kommuneplanen for området og endringen vil således forholde seg til overordnede føringer. Side 22