Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Økonomiplan

Transkript

1 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Økonomiplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Vedtatt av kommunestyret sak 034/14 Telefon: e-post:

2 1 INNLEDNING 3 2 OM VIRKSOMHETEN Dagens situasjon Økonomisk situasjon siste årene Prioritering av ressursbruk Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA Rammebetingelser Befolkningsutvikling KS sine inntektsprognoser Forpliktende plan 7 3 L Visjon og mål for kommunens virksomhet Mål som er styrende for den økonomiske utvikling 7 4 FRAMTIDIGE UTFORDRINGER Felles finanser Sentraladministrasjonen Pleie- rehabilitering og omsorgsavdelingen (PRO) Helseavdelingen Sosialavdelingen NAV-kontoret Oppvekst og kultur Hattfjelldal oppvekstsenter Susendal oppvekstsenter Varntresk oppvekstsenter Voksenopplæring Felles for alle oppvekstsentrene Næring og tekniske tjenester Asylmottak Investeringer 17 5 PLANLAGTE ENDRINGER/TILTAK Forutsetninger Politiske vedtak/føringer 18 6 ØKONOMIPLAN/TALLDEL Drift Investering 20 2

3 1 INNLEDNING I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Den skal gå i balanse. Økonomiplanen er en del av kommuneplansystemet, med kommuneplanens strategidel som overordnet dokument. Økonomiplanen skal være det politiske fundamentet som årsbudsjettet bygges på. Kommunestyret legger her føringer for de endringer som skal gjøres i årsbudsjettet. Rådmannen kan da ved utarbeidelse av årsbudsjett i større grad få frem konkrete konsekvensutredninger for de områder kommunestyret peker på gjennom økonomiplanen. 2 OM VIRKSOMHETEN 2.1 Dagens situasjon Økonomisk situasjon siste årene Hattfjelldal kommune har siden 2008 hatt en forpliktende plan for hvordan tidligere års underskudd fra 2007 skal dekkes inn i løpet av perioden fram til utgangen av Pr var rest underskudd på ca 49,3 mill kr. Det vil si at vi ligger 1,6 mill kr foran forpliktende plan. Her er en tabell som viser utviklingen i utvalgte regnskapstall de siste årene. Tall i hele tusen. UVALGTE REGNSKAPSTALL R 2011 R 2012 R 2013 B 2014 Driftsinntekter Netto driftsresultat % av driftsinntekter 3,16 % 0,38 % 4,14 % 10,06 % Nto dr.res u/vefsnafond/pensj.fon % av driftsinntekter 8,55 % - 0,43 % 12,26 % 7,49 % Langsiktig lånegjeld % av driftsinntekter 51,02 % 47,14 % 46,66 % 44,00 % Renter og avdrag % av driftsinntekter 6,83 % 6,10 % 4,57 % 4,92 % 3

4 2.1.2 Prioritering av ressursbruk Prosentvis fordeling av nettoutgifter pr. rammeområde. R 2011 R 2012 R 2013 B Politiske styringsorganer 4,3 % 4,0 % 4,4 % 4,0 % 30 Sentraladministrasjonen 10,4 % 11,5 % 9,7 % 9,6 % 32 Integreringsavdelingen 2,9 % 1,9 % 40 PRO-avdelingen 35,5 % 32,9 % 33,3 % 33,3 % 41 Helseavdelingen 3,6 % 4,8 % 4,8 % 6,1 % 42 NAV/Sosial/Barnevern 2,8 % 2,7 % 2,9 % 5,0 % Sum Oppvekst og kultur 27,8 % 26,8 % 27,2 % 28,3 % 50 Oppvekst og kultur 0,5 % 50 Hattfjelldal oppvekstsenter 17,2 % 17,4 % 17,4 % 16,5 % 51 Susendal oppvekstsenter 4,7 % 4,1 % 4,2 % 4,1 % 52 Varntresk oppvekstsenter 2,7 % 2,4 % 2,4 % 2,7 % 53 Voksenopplæring 0,6 % 1,9 % 60 Næring/Teknisk/Kultur 18,7 % 17,4 % 18,1 % 16,3 % Herav Næring og tekn. tjenester 15,5 % 14,5 % 15,5 % 13,7 % Herav kultur 3,2 % 2,9 % 2,6 % 2,6 % 70 Asylmottak 0,1 % 0,0 % SUM 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Forklaring til tabellen: Det er nå opprettet ny avdeling for oppvekst og kultur. Jeg har derfor regnte ut siste årenes tall for ansvarsområdet. Røde tall er splitting av overliggende linje. Blå linje er oppsummering av nye oppvekst og kulturavdelingen. Svarte tall er vedtatte budsjett og regnskapstall. Asylmottak finansieres i utgangspunktet ikke av kommunens frie inntekter. Det finansieres etter utbetaling i henhold til kontrakt. I utgangspunktet skal denne avdelingen ligge på 0 %. I regnskapet vil avdelingen få et lite overskudd eller underskudd. Antall årsverk: For 2014 er ikke antall årsverk politisk vedtatt. B 2011 B 2012 B 2013 B Sentraladministrasjonen 15,55 15,55 15,40 14,20 + Grane 1,00 32 Integreringsavdelingen 4,50 0,00 40 PRO-avdelingen 56,03 56,03 53,63 54,43 41 Helseavdelingen 8,60 8,60 8,60 8,3 + flyktn 1,20 42 NAV/Sosial/Barnevern 2,5 2,5 3,5 3,50 + stat 0,50 + flyktn 1,00 50 Oppvekst og kultur 1,00 50 Hattfjelldal oppvekstsenter 32,26 32,26 32,46 32,16 + flyktn 2,85 51 Susendal oppvekstsenter 7,91 7,91 7,91 8,03 52 Varntresk oppvekstsenter 5,24 5,24 5,24 5,44 53 Voksenopplæring 3,50 60 Næring/Teknisk/Kultur 26,70 26,70 26,70 26,70 70 Asylmottak 8,00 4

5 2.1.3 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA Gj.snitt Hattfjelldal Bindal Grane kommunegruppe 06 Gj.snitt Nordland Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,2 0,4 4,1 4,9-3,2 2,6 1,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 180,3 185,0 175,9 181,5 198,4 205,0 217,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,1 9,7 16,4 30,9 43,9 32,1 14,4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,5 88,2 83,3 97,1 100,0 90,3 92,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,0 7,0 10,8 17,7 11,8 10,7 10,2 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 20,6 20,4 20,0 23,3 20,5 18,9 12,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 17,2 12,8 14,1 17,3 17,2 18,6 15,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,1 4,0 3,8 2,8 3,5 5,4 4,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 7,9 9,4 7,2 9,1 2,4 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto dr.utgifter til grunnskole, skolelok. og skoleskyss, pr elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,3 14,1 10,9 6,4 12,5 9,1 11,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Enhet : Kroner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Enhet : Kroner Rammebetingelser Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen fra 1999 til Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

6 Framskrevet folkemengde fordelt på alder for Hattfjelldal kommune i økonomiplanperioden. Kolonne 2014 har folketall pr Årstallene med F foran, er fremskrevet folketall. SSB publiserer fremskriving av folketall på sommeren hvert annet år. Sist det er gjort, er sommeren Nye tall blir derfor offentliggjort til sommeren. Som tabellen viser, er det pr i dag stort positivt avvik mellom fremskrevet og virkelig folketall. Kolonnene er beregnet ut fra middels nasjonal vekst F 2014 F 2015 F 2016 F 2017 F år år år år år eller eldre SUM Framskrevet folkemengde over 80 år F 2014 F 2015 F 2016 F 2017 F år år eller eldre Pr. høsten 2014 forventer skolene i Hattfjelldal følgende elevtall: Trinn Hattfjelldal skole Susendal skole Varntresk skole H 14 H15 H16 H17 H14 H15 H16 H17 H14 H15 H16 H SUM Av dette er det pr. i dag 7 flyktninge-/asylsøkerbarn i klasse, og 3 i klasse. August 2014 forventes følgende barnetall i barnehagene: Hattfjelldal Susendal barnehage Varntresk barnehage barnehage Under 3 år år og eldre SUM Av dette er det pr. i dag 5 flyktninge-/asylsøkerbarn i barnehagen. 6

7 2.2.2 KS sine inntektsprognoser Tall i hele tusen Skatt og rammetilskudd Forpliktende plan Tall i hele tusen Inndekning av underskudd L 3.1 Visjon og mål for kommunens virksomhet Strategisk kommuneplan har følgende hovedmål og visjon for Hattfjelldal: HATTFJELLDAL en egen kommune hvor optimismen rår. Hattfjelldal skal være en egen kommune med gode tjenester til innbyggerne, næringslivet og de som besøker oss. Vi vil bli flere enn vi er i dag. Vi vil legge til rette for: o Et attraktivt kommunesenter og attraktive grender. o Interessante arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. o Bedre samferdselsløsninger o Bedre kommunikasjonsløsninger ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi vil utvikle og ta vare på naturrikdommene våre gjennom en bærekraftig utvikling. 3.2 Mål som er styrende for den økonomiske utvikling Hattfjelldal kommune skal ha et budsjett i balanse. På grunn av den økonomiske situasjonen kommunen er i, senkes målet til netto driftsresultat til 0 % for perioden Det er et mål å opprettholde kvaliteten i lovpålagte tjenester. Sykefravær skal være lavere enn målet i IA-avtalen. Pr. i dag 8,32 %. (Forslag til krav i ny avtale: 6,8 %) 7

8 4 FRAMTIDIGE UTFORDRINGER Kommunen har en del utfordringer i økonomiplanperioden. Her blir disse presentert avdelingsvis. 4.1 Felles finanser Inndekning av tidligere års underskudd er i årene planlagt å ligge mellom 12,6 mill og 13,1 mill. Dette er betydelig større beløp enn det som har blitt inndekket de siste årene. Økte bosetting av flyktninger vil også medføre økte inntekter. Økningen i inntekter blir litt større enn økningen i utgifter. 4.2 Sentraladministrasjonen Ny rådmann har endret strukturen på SAD. Dette medfører omfordeling av oppgaver internt i SAD. Det er foretatt reduksjon av 0,9 stillingshjemmel i SAD i Dette fører til økt arbeidspress på gjenværende personale. IKT-avdelingen står i perioden over for betydelige potensielle endringer. Hattfjelldal kommune utreder med støtte fra Fylkesmannen inneværende år muligheten for å inngå i et større samarbeid innen kommunal IKT-drift og utvikling. Foreløpig er de involverte kommunene Hattfjelldal, Grane, Hemnes og Nesna. Hvilken konklusjon dette utredningsprosjektet vil resultere i, vet vi p.t. ikke, men det overordnede målet er en struktur som ivaretar driftsstabilitet, sikkerhet og økonomi på en mer robust måte enn de respektive kommuner har i dag. Et av tiltakene kan være én serverpark (mot i dag fire), flere ansatte i samme enhet som reduserer sårbarhet ved fravær/ferie og større fagmiljø som sikrer tilgang på nødvendig kompetanse. Felles helpdesk er også under planlegging, noe som kan bedre supportopplevelsen for brukerne, og forenkle arbeidsdagen noe for IKT-avdelingen. Prosjektet er planlagt avsluttet tredje kvartal I forbindelse med etableringen av et servicebygg i Hattfjelldal sentrum, ønsker IKTavdelingen å etablere et nytt serverrom i nevnte bygg. Ved å bygge «fra grunnen av» har man mulighet til å etablere et serverrom som oppfyller dagens krav til sikkerhet, infrastruktur og energiforbruk. I og med at fiberforbindelse er etablert i Hattfjelldal, vil et slikt rom også kunne brukes av andre kommuner eller andre interessenter. Ved etablering av et serverrom på 50m², vil husleien beløpe seg til ca Infrastrukturen ellers (skap, kjøling, kabling) anslås til ca Driftsansvaret for HattNet er ment å inngå i IKT-avdelingens ansvarsområde fra medio I den forbindelse er det sannsynlig at ny kjerneswitch (fiber) bør skaffes til dette bruket i løpet av perioden. Pris: ca Ny UPS-løsning bør også vurderes innsatt i løpet av perioden. Dette for å sikre oppetid både for ansatte og kunder. Pris: ca

9 4.3 Pleie- rehabilitering og omsorgsavdelingen (PRO) TILTAK Kort komm Nye Aruna kr kr kr kr Ny avtale Demenskoordinator 0,2 årsverk kr ,2 årsverk kr kr kr Demensplan, BØR Aktivitør (dagaktivitet til hjemmeboende demente) 0,4 årsverk kr kr kr Demensplan Lovpålagt Heldøgns spl dekning i sykehjemmet. Kreftsykepleier Fysioterapeut hjemmerehabilitering Utvidelse av fagsykepleierstillingen Hjemmevaktmester (ikke hjelpemidler) til praktisk bistand 0,3 årsverk kr ,2 årsverk kr ,2 årsverk kr ,9 årsverk sykepleiere kr kr kr Ø.hjelp senger krever spl hele døgnet. kr kr kr Statistikk og behov BØR kr kr kr Samhandlings ref samt styrke oms trappen BØR 0,5 årsverk kr kr kr kr Behov Lovpålagte tjenester Tidens krav KAN Nye Aruna er stipulert ut fra grunnlagsdokumeter for forhandlinger med HAG-vekst om nye lokaler i nytt Sentrumsbygg til erstatning for nåværende Aruna. Demenskoordinator er hjemlet i vedtatte demensplanen. En herværende sykepleier m/videreutdanning (i ordinær spl stilling) bør da kunne tiltre stillingsdelen. Aktivitørtiltaket følger av plikten til å yte dagtilbud til hjemmeboende demente fra og er vedtatt i demensplan. Andre driftsutgifter forsøkes dekt av tilskudd. Øyeblikkelig hjelp senger i sykehjem blir lovpålagt fra Det trengs 1,9 årsverk sykepleiere for å kunne yte dette i Hattfjelldal (spl dekning døgnet rundt; pt har man ikke regulær spl på natt). Dette tas med grunnet usikkerhet i valg av løsning; alternativ er samarbeide med LMS Mosjøen eller med Helseforetaket. Dette er billigere løsninger. Kreftsykepleier ser man behovet for i etterspørselen av bistand, forekomst av kreft og som faktor som skal hindre sykehusinnleggelser. En herværende sykepleier m/videreutdanning (i ordinær spl stilling) bør da kunne tiltre stillingsdelen. Fysioterapeut utvides til styrking av omsorgstrappen; eldre lengst mulig hjemme Utvidelsen av fagsykepleier fra 0,5 - til 1,0 årsverk grunngis i krav til kunnskap og kvalitet som trengs oppdatert/tilført. Hjemmevaktmesterstilling må opprettes for å holde på-/styrke dreiningen fra institusjon til hjemmeboende. Lovpålagt praktisk bistand. Tilpassing til at eldre og/eller syke mennesker kan bo hjemme lenger. Hjelpemiddelteknikker/ - transportør ligger i NTK og er utenfor denne stillingen. Elles vil det komme en økning i avlastningstiltak i perioden uten at dette er tallfestet i tabellen. 9

10 4.4 Helseavdelingen 2.1. Tabell over behov for endringer i driftsvolumen i forhold til budsjett Ansvar Ansvarsområde Folkehelsekoordinator Økning med 30 % 2.2 Kommentarer til ønskede endringer i planperioden. Folkehelse: Det er behov for å øke folkehelsekoordinatorstillingen for å ivareta alle nye krav fra brukerne, samarbeidspartnerne og kravene i lov og forskrift. Per i dag har kommuneoverlegen hatt denne funksjonen ovenpå alle andre oppgaver, det blir ikke tid til dette viktige folkehelsekoordinator arbeidet. For at samhandlingsreformen inklusive medfinansieringen av 2. linje tjenesten skal lykkes ær det sentralt at vi i Hattfjelldal kommune driver et systematisk folkehelsearbeide både på kort- og på lang sikt. Hattfjelldal kommune mottar per i dag NOK i tilskudd fra Fylkeskommunen til folkehelsekoordinatorstillingen og det er krav om at kommunen må bidra med minimum NOK i egenandel, dette oppfyller vi ikke per i dag. Stillingen må derfor økes med 30 % ellers vil Hattfjelldal kommune miste tilskuddet på NOK / år. (Det er kommunal fysioterapeut som skal overta denne stillingen). Helseavdelingen: Helseavdelingen har behov for å opprettholde høy aktivitet og ønsker fortsatt å gi en like god tjeneste som i 2014, dette for å kunne møte etterspørsel på tjenester, for å kunne gi den nødvendige helsehjelp og for å overholde lov og forskrift. Vi driver rasjonelt og ligger på en nettokostnad per innbyggere på landsgjennomsnittet for legekontoret og for hele helseavdelingen på fylkesgjennomsnittet, dvs langt under Kostra gruppe 6. Å opprettholde en kvalitativ og kvantitativ god tjeneste er helt også helt avgjørende for at medfinansieringen av 2. linje tjenestene skal bli så liten som mulig. 4.5 Sosialavdelingen Tiltak Begrunnelse Videreføre styrking av barneverntjenesten (Stilling som miljøterapeut for barn og unge) ,5 årsverk ,5 årsverk ,5 årsverk ,5 årsverk Videreføring av statlig satsing på kommunalt barnevern etter at øremerkede midler bortfaller. BØR 10

11 I forbindelse med statens satsing på kommunalt barnevern i 2012, 2013 og 2014 har barneverntjenesten mottatt årlig lønnstilskudd fra Fylkesmannen tilsvarende 50 % stilling. Det kan ikke påregnes videreføring av statlige midler i mer enn 3 år. Når den statlige satsingen er avsluttet må kommunen selv dekke beløpet. For 2014 utgjør tilskuddsbeløpet kr ,-. Det er forutsatt fra Fylkesmannen at kommunen viderefører styrkingen av barnverntjenesten når det øremerkede tilskuddet faller bort. Tiltak Begrunnelse Økte midler til hjelpetiltak i barneverntjenesten Behovet er basert på regnskapstall fra de siste årene og prognose for BØR Tiltak i barneverntjenesten er en lovpålagt tjeneste. Når vilkårene er oppfylt, skal forsvarlige tiltak iverksettes. Økonomisk ramme ble redusert med kr ,- fra 2013 til Regnskapstall pr 1.kvartal 2014 viser utgifter på nivå med tilsvarende periode i fjor. For å signalisere at behovet forventes å vedvare i økonomiperioden, legges behovet for økte midler i barneverntjenesten inn som et tiltak. 4.6 NAV-kontoret Innenfor det kommunale området er arbeidet styrt av Lov om sosiale tjenester i NAV. Med utgangspunkt i de tjenester som Hattfjelldal kommune har valgt å legge inn i NAVkontoret, er bemanningen i dag godt tilpasset omfanget av tjenester som skal ytes. De ansatte har god kompetanse. Men ut ifra et økende behov for tjenester innenfor gjeldsrådgivning, håndtering av gjeldsordninger og avtaler om offentlig forvaltning av privat økonomi, ville det styrket kontorets tjenestetilbud hvis en formell utdanning i forhold til temaet kunne prioriteres. De økonomiske rammene i kontoret er i løpet av de siste årene justert for å stå i forhold til faktisk forbruk. Det vil alltid være variasjoner i behovet for økonomisk bistand etter sosialtjenestelovens bestemmelser, og det er vanskelig å forutsi hvordan kommende år vil bli. Med bakgrunn i dagens budsjett sett i forhold til de behov som er i befolkningen pr. dato, kan driftsvolumet videreføres uten økning i rammene. Men siden utbetaling av økonomisk sosialhjelp ut ifra lovteksten skal ytes til personer som trenger slik bistand, kan behovet bli større enn budsjettrammen tilsier, og det vil da være nødvendig med ekstrabevilgninger. Mulighetene på arbeidsmarkedet er en faktor som vil påvirke behovet for bruk av sosiale tjenester. Dette vil være spesielt utslagsgivende når arbeidsmarkedet er dårlig. Svingninger og nedgang i arbeidsmarkedet vil gi økt tilgang av brukere til NAV, og økt behov for tjenestene styrt av Lov om sosiale tjenester i NAV. 11

12 Behovet for bosetting av flyktninger er i dag stort. Det er mange som sitter i flyktningemottak som har fått positivt vedtak om opphold i Norge, men som ikke har fått vedtak om en kommune å bosettes i. Dette er en nasjonal utfordring, men gir også utfordringer til alle kommuner som skal bosette flyktninger. I forbindelse med bosetting av flyktninger er den aller største utfordringen i Hattfjelldal kommune at arbeidsmarkedet er lite og det er mange som kjemper om de samme jobbene. Dette gjelder spesielt innenfor områder hvor det ikke er krav om utdanning, og det er også her den største andelen av flyktningene kan ha mulighet for jobb. 4.7 Oppvekst og kultur Hattfjelldal oppvekstsenter TILTAK Nedgang barnetall???? barnehagen. Nedbemanning er i gang. Som en følge av nedgang , , , ,- i barnetallet vil inntektene fra foreldrebetaling gå ned. Alternativ Vår ,- Vår ,- opplæringsarena på FRIKULT for 2 elever* Høst ,- Ferdigstillelse av NTK? uteområdet ved skolen. 20 % Koordinator/ saksbehandler for å utarbeide og ivareta system og rutiner for fremmedspråklige barn , , , ,- BØR Felles for skolene: Videreutdanning gjennom Udirs ordning. Ca ,- Ca ,- Ca ,- Ca ,- Det som preger oppvekstsenteret de nærmeste fire årene er: - Ferdigstillelse av uteområdet er veldig viktig for å ivareta elevenes trivsel og skolemiljøet. - Nedgang i barnetall i barnehagen. - Vi har over flere år jobbet med skolemiljø, atferdsproblematikk og skolevegring / stort fravær hos enkeltelever. Høsten 2013 ble opplæring på alternativ skolearena tatt i bruk ved at 1 og etter hvert 2 elever til, i dag får sin opplæring på alternativ skolearena FRIKULT. Disse elevene har per i dag ikke utbytte av det ordinære opplæringstilbudet som kommunen kan tilby. Dette innebærer en merkostnad per i dag på ,- per elev per måned som det ikke er budsjettert med innenfor den økonomiske rammen som er tildelt. Fra og med høsten 2014 dreier behovet seg om to elever i henholdsvis ett og to skoleår. Opplæringstilbud og utbytte evalueres kontinuerlig, og her kan det 12

13 skje endringer. Men, det vet vi ikke per i dag. Tiltaket har hatt svært positive konsekvenser for de enkelte elevene og for læringsmiljøet på skolen. - Det er i dag et stort behov for å utarbeide gode system og rutiner for å ivareta fremmedspråklige barn i kommunen. Dette er et viktig og tidkrevende arbeid som det bør settes av tid og ressurser til. For eksempel kan det være rutiner for ankomst og avskjed, oversettelse av brev, skjema og annet skriftlig informasjon, og rutiner for god kartlegging av nye fremmedspråklige barn. Som mottakskommune vil det være hensiktsmessig at vi nå få dette på plass så fort som mulig. Vi foreslår at det opprettes en 20 % stilling som finansieres over prosjekt 4201 i 2 år først og fremst. Behovet videre må da vurderes. - Skolens uteområde er fremdeles uferdig Susendal oppvekstsenter Språkassistent i barnehage og skole Internett, utbedring (fiber?) Åpen barnehage på onsdager Åpen barnehage en uke mer på sommeren TILTAK Kompetanseheving, videreutdanning. Rekruttere pedagogisk leder i barnehagen (med godkjent utdanning) Ca ,- Tilskudd til utdanning, eller andre rekrutterings- Ca ,- Ca ,- Ca ,- tiltak?? ,-? ,-? ,-? ,-, hvis det kommer fr.spr. barn 20 % stilling Ca ,- 10 dagsverk Ca ,-??? Ca ,- Ca ,- Ca ,- KAN Ca ,- Ca ,- Ca ,- KAN Barnetallet i barnehage og skole ser ut til å være stabilt i perioden. Den største utfordringa i så måte er å rekruttere ny pedagogisk leder i barnehagen med godkjent førskolelærerutdanning. Videre vil det være viktig å bibeholde faglærte lærere. Det kan hvert år komme barn med russisk/tysk morsmål til barnehagen/skolen. For å kunne gi disse barna tilfredsstillende norskopplæring er det viktig å ha språkassistent i deler av opplæringa. Skolen og barnehagen kan dele på en slik assistent. Det er veldig dårlig internett til oppvekstsenteret. Den svake linja gir store vansker og begrensninger i arbeidet og undervisninga. Bedre bredbånd er helt nødvendig snarest, og fibertilknytning i løpet av planperioden er svært ønskelig. Det er på nytt noen foreldre som ønsker barnehage/sfo på onsdager. Våren 2014 søkte 1 barn om plass i barnehagen på onsdager (herav ingen med ønske om 100 % plass, altså 5 dager i uka). Noen foreldre har ytret ønske om åpen barnehage en uke til på sommeren. Dette betyr at vi må ha vikarer inn. Utfordringa er avvikling av ferie for ansatte samtidig som vi har forsvarlig drift, en fast må være tilstede. Vedlikehold av bygningen, spesielt ved drenering, må også ses nærmere på i løpet av perioden. 13

14 4.7.3 Varntresk oppvekstsenter TILTAK Bemanning til elev med særskilte behov +0,19 årsverk ,19 årsverk ,19 årsverk Bemanning i bhg. Økt bemanning, elev med særskilt behov Universell utforming 0,4 årsverk ca 0,5 årsverk ,19 årsverkr Økning fra 4 d/u til 5 d/u??? Bem. avh. Av aldersprofil + ca 0,5 årsverk ca 0,5 årsverk Kr ca 0,5 årsverk Arb.sit. til assistent/ elevens behov?/bør???? Elev blir større, utstyr krever mer plass Elev med særskilt behov begynner i 5. klasse, og går over fra 4 d/ uke til 5 d/ uke. Behov for å øke assistentstilling med 19 %. Innført høsten -12 uten økn. i st. hj. Aldersprofilen på barn i barnehagen tilsier at det noen dager i uka må være 2 pers. tilstede. I 2014/ 2015 vil det være behov for ca 0,4 årsverk ut over grunnbemanning. Etter hvert vil det bli behov for å være 2 pers. mer av tiden med eleven. Økende behov for tilrettelegging av bygg etter hvert som elev vokser, og trenger større/ annet utstyr. Kan f. eks dreie seg om utvidelse av døråpninger. Vanskelig å spesifisere kostnader p.t. Må beregnes av noen med byggteknisk kompetanse, ved behov Voksenopplæring TILTAK Leie av lokaler??? Evt. Ferdigstilling av nye??? lokaler Lisenser PC Videreutdanning Utfordringer årene framover: Elevantallet svinger veldig Per dags dato leier vi lokale i det gamle hotellet, og dette fortsetter for skoleåret Det er uavklart hva som skjer etter dette. Det legges opp til mer digitalisering i opplæringen. Det er derfor viktig å ha både utstyr og lisenser. Det er per dags dato ingen lærere med kompetanse innenfor norsk som andrespråk. 14

15 4.7.5 Felles for alle oppvekstsentrene Kompetanse for kvalitet er Utdanningsdirektoratets satsing på videreutdanning av lærere der staten betaler leie av vikar. Kommunen må betale kostnader til reise, opphold og bøker. Hattfjelldal kommune har enda ikke hatt noen med i denne ordningen. Det er ønskelig at vi kan ha med en til tre lærere per år i denne ordningen ut fra prioriterte kompetansehevingstiltak. Det er krav om minimumsutdanning i norsk, matematikk og engelsk på 60 studiepoeng i ungdomstrinnet, og det kommer krav om studiepoeng i flere fag på alle trinn. Det ligger an til at vi får med to-tre lærere fra høsten 2014 (matematikk og spesialpedagogikk). Ny barnehagelov er på trappene, og kommer mest sannsynlig i løpet av perioden, også med ny Rammeplan for barnehagene. Hva dette vil føre til av utfordringer vet vi ikke i dag, men det kan bli snakk om opptrapping av antall pedagoger i barnehagene. Vi har allerede i dag utfordringer i forhold til å rekruttere barnehagelærere. Fremmedspråklige barn, og barn fra mottaket, stiller krav om kompetanse, fleksibilitet og bemanning for å møte alle barn slik at de kan utvikle seg sosialt og faglig. Den daglige drifta, å la alle barn og elever få gode vilkår for trivsel og læring er hovedutfordringa vår hver dag og det er medarbeiderne som er viktigst i dette arbeidet. Kommunen er kommet med i pulje 2 i ungdomstrinnsatsinga i regi av Udanningsdirektoratet: Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Vefsn, Grane og Hattfjelldal starter sitt arbeid høsten 2014, og avsluttes årsskiftet På bakgrunn av ståstedsanalysen 2014 og kommunens satsningsområder Skolemiljø og Lesing, valgte vi Klasseledelse som hovedområde, og dernest Lesing. Prosjekt Godt skolemiljø ble startet høsten 2013, og involverer skoleeier og alle skolene i kommunen. 4.8 Næring og tekniske tjenester Tiltak Ikke prioritert Pålegg fra DSB: kursing brannmannskap og befal Brann: Innkjøp personlig verneutstyr Tiltak mot radon i alle kommunale bygg med verdier over tiltaksgrensen 100Bq Ikke kostnadsbereg net 15

16 H.dal oppvekstsenter: Paviljongen Nytt vent.anlegg, yttertak, nye vinduer, full oppussing Hovedbygg Fasade og nye vinduer mot f.banen. Susendal o.s.: Oppgradering basseng * Fyranlegg, oppgrad sf.-hus Varntresk o.s.: Utbedring infiltrasjonsgrøft Utbedring tak Drenering uteområde Helse og miljøbygget: Nye vent.kanaler Oppussing innvendig Opprusting kommunale veier Finnmoberget festningsanlegg Bassengheis BØR BØR eller oppover KAN NT har følgende driftsutfordringer de neste fire årene. Kursing av brannmannskap og befal pålagt av Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB). Midler til innkjøp av personlig verneutstyr. Ressurser til vedlikehold av bygg og eiendom:. Tiltak mot radon i alle kommunale bygg med verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq. Ikke kostnadsberegnet. * Basseng Susendal: To alternativ/løsninger: Minimumsløsning i henhold til forskrift: kr ,- Med overløpsrenne: kr ,- Pluss evt ventilasjon/avfukter kr ,- 4.9 Asylmottak TILTAK Innkjøp bil

17 Hattfjelldal Statlige Mottak drives i henhold til driftsavtale med UDI. UDI dekker alle driftsutgifter vedrørende Mottaksdrifta, og driftsbudsjettet går derfor i balanse da inntekter og utgifter blir det samme. Drift av statlige mottak er regulert gjennom både lovverk, forskrifter og en rekke rundskriv fra UDI. Disse er vi forpliktet til å følge og regulerer dermed våre rutiner og vårt handlingsrom. Siden oppstart har det vært stort fokus på å få på plass bygg som kan brukes til innkvartering for beboere, og det har vært investert i mye utstyr. Hovedutfordringer i neste 4 års periode er: Å få på plass en varig kontorløsning. Pr i dag er vi lokalisert i tidligere hotellbygg, sammen med Voksenopplæringen. Dette er en svært tilfredsstillende løsning, men det er kun en midlertidig leieavtale. Å få bedre standard på deler av innkvarteringstilbudet. Det gamle HV-huset som kommunen leier, har i dag svært dårlig standard og skaper derfor store utfordringer for oss og frustrasjon blant de beboerne som må bo der. Å få på plass mer aktivitetsrom/utstyr (gjøres innenfor driftsbudsjett rammen) Å få kjøpt en bil (9 seter) til bruk både i den daglige drifta og opp mot beboeraktiviteter. Dette behovet er svært stort da det er avstand mellom byggene våre, vi må hente/bringe beboere med bagasje når de blir sent hit/skal reise herfra og for å kunne ta med beboere på div aktiviteter. Pr i dag går det forholdsvis hardt ut over enkelte privatbiler for å få hverdagen til å gå rundt Investeringer Trygdeboliger: Erstatte vedovner med varmepumper Sprinkling Direkte brannalarmering Ikke prioritert Susendal vannverk Dekkes av gebyrer. Hovedplan vannfors. vedtatt 2013 Hattfjelldal vannverk Dekkes av gebyrer. Hovedplan vannfors. vedtatt 2013 Ledningsnett B-feltet Dekkes av gebyrer. Hovedplan vannfors. vedtatt 2013 Kloakkpumpestasjon Dekkes av gebyrer Restaurering brannstasjon

18 Brannbil Asfaltering komm.veier Avlastningsbolig Boligplan (nto etter tilsk fra Husbanken) Omsorgsboliger 5 demente ved tilbygg/ombygging av trygdeboliger i drift fra 2018 med personell Uteområde Hattfjelldal skole Tall i 2016 er prosjektering. Boligplan BØR Plan for uteområde vedtatt 2011 Aktivitetsanlegg/pavilj ong/skateboardanlegg 5 PLANLAGTE ENDRINGER/TILTAK 5.1 Forutsetninger Til grunn for dette plandokumentet ligger økonomiplan Politiske vedtak/føringer Det er noen politiske saker som er vedtatt siste året som får konsekvenser for økonomien fremover/må innarbeides i økonomiplanen. Dette er: Saksnr Beskrivelse KS-086/12 Demensplan for Hattfjelldal og Grane kommune KS-005/13 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune I tillegg blir trafikksikkerhetsplan vedtatt i løpet av Revidering av reguleringsplaner, eventuelt oppstart av nye reguleringsplaner. Det må forventes minst ett års arbeid før reguleringsplaner blir vedtatt. 18

19 6 ØKONOMIPLAN/TALLDEL 6.1 Drift B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B Politiske styringsorganer 4,0 % 4,1 % 4,1 % 4,1 % 4,1 % 30 Sentraladministrasjonen 9,6 % 9,7 % 9,7 % 9,7 % 9,7 % 40 PRO-avdelingen 33,3 % 33,8 % 33,8 % 33,8 % 33,8 % 41 Helseavdelingen 6,1 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 42 NAV/Sosial/Barnevern 5,0 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 50 Oppvekst og kultur 28,3 % 28,8 % 28,8 % 28,8 % 28,8 % 60 Næring/Teknisk 13,7 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 70 - Asylmottak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % SUM 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene. I regjeringserklæringen står det at man skal «følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering». Som en oppfølging av dette avvikles kommunal medfinansiering fra 1. januar Dette fører til en redusert utgift på helseavdelingen på kr ,-. Prosentfordelingen justeres pga dette. Tall i hele tusen. B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B Finans Utgifter Inntekter SUM Politiske styringsorganer Utgifter Inntekter -177 SUM Sentraladministrasjonen Utgifter Inntekter SUM PRO-avdelingen Utgifter Inntekter SUM Helseavdelingen Utgifter Inntekter SUM NAV/Sosial/Barnevern Utgifter Inntekter -973 SUM

20 50 Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter SUM Næring og tekniske tjenester Utgifter Inntekter SUM Asylmottak Utgifter Inntekter SUM Hattfjelldal kommune Utgifter Inntekter SUM Investering Tall i hele tusen. B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Vann Avløp 300 Omsorgsboliger Uteområde Hattfjelldal skole 230 Avdrag Utgifter Inntekter SUM Finansieringsbehov Totalt investeringer Utgifter Inntekter SUM Finansiering B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Fond 230 Lån SUM Finansieringsbehov Udekket finansieringsbehov Det tas forbehold om fylkesmannens godkjenning av låneopptak. 20