GLOMMEN. Invitasjon til andelseiermøter og årsmøte 24. Gunstig og glemt? 8. Har du ungdom i huset? 14. Årsberetning 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLOMMEN. Invitasjon til andelseiermøter og årsmøte 24. Gunstig og glemt? 8. Har du ungdom i huset? 14. Årsberetning 2009."

Transkript

1 GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 4 9. Å R G A N G Markberedning: Gunstig og glemt? 8 Skogbruksutdanning: Har du ungdom i huset? 14 Invitasjon til andelseiermøter og årsmøte 24 Årsberetning 2009

2 } Leder Hvorfor samvirke? Det var flere årsaker til at skogeierne organiserte seg for over 100 år siden. Både faglig og sosialt var det gevinster ved å gå sammen, men det viktigste var maktbalansen mot betingerne, eller de som kjøpte tømmer. Enkeltskogeieren hadde lite å stille opp med, og måtte godta det han ble presentert. Ved at flere skogeiere gikk sammen om tømmersalget sitt, fikk man gode forhandlingskort på pris og avsetning. Pris og avsetning kom raskt inn i formålsparagrafen. Det er der fortsatt, og er like viktig i dag som tidligere, og er i dagens vedtekter uttrykt slik: tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer. Eller sagt på en annen måte, skogeiersamvirket skal fremme våre (andelseiernes) økonomiske inte resser. I andre deler av Norge har skogeiersamvirket tradisjonelt hatt mye større oppslutning enn hos oss. Det har de fortsatt, men konkurransen hardner til. Også hos oss er det nå knallhard konkurranse om tømmeret. Dette er ikke noen ny situasjon verken for Glom - men, eller oss andelseiere. Konkur ran se i [Det vi som skogeiere skal være bevisst, er forholdet mellom å hente ut en liten gevinst på et tømmerparti solgt marginalt i dag, kontra et redusert tømmerprisnivå over tid.] tømmermarkedet mener jeg er sunt. Vi må ta ut det beste i oss, det gjør oss alle bedre, og er kort sagt en del av et pulseren de skogbruk. For skogeiersamvirket kan denne kon kurransen vise seg å være en god vitamininnsprøyting. For Glommens del er omsetning av tømmer fundamentet for virksomheten, men vi bruker også store ressurser på å fronte skog - eiernes interesser i grunneierrettigheter, mot myndigheter, og vi deltar i diverse sam menhenger vedrørende andre saker som be rører oss som skogeiere. For eksempel hjorte viltforvaltning, endring av rovviltpolitikk, fjerning av flaskehalser innen transport, og mange flere. En stor og viktig forskjell mellom oss og våre konkurrenter i tømmermarkedet er eierskapet. Glommen er eid av deg og meg, og det er vi som andelseiere som EIER Glommen. Meste parten av tømmeret Glommen kjøper, er fra andelseierne. Altså kunde og eier, og det er VI som høster fortjenesten av en godt drevet bu tikk. Våre konkurrenter er ikke eid av kunder, og har ambisjon om størst mulig profitt. Vi hører innimellom om tømmerpriser som er høyere enn det Glommen matcher, men over tid lønner det seg å selge sitt tømmer gjennom oss. Det er Glommen som setter prisnivået, og våre konkurrenter må forholde seg til dette nivået. Derfor er det viktig med Glommen som en sterk aktør for å holde prisnivået så høyt som mulig. Det vi som skogeiere skal være bevisst, er forholdet mellom å hente ut en liten gevinst på et tømmerparti solgt marginalt i dag, kontra et redusert tømmerprisnivå over tid. Dette kan være en virkelighet dersom mange nok velger løsningen. Vi er nå i en prosess der våre skogeierom råd - er skal bemannes med tillitsvalgte. Vi skal i fellesskap lage handlingsplaner og sette disse ut i livet lokalt. Med det nye lokal - leddet skal Glommen bli sterkere, noe som igjen øker vår evne til å nå våre mål. Jeg vil til slutt minne om at vi nå har åpent årsmøte i andelslaget Glommen 22. april i Elve rum. Her har alle andelseiere møte- og talerett. Dette er en ny mulighet som følge av omdanning av eierorganisasjonen, og er et ledd i arbeidet mot en organisasjon som fremstår som mer åpen. Jeg håper at interesserte andelseiere i Glommen benytter muligheten, og kommer på årsmøtet. A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 15. februar 2010 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Forsidebilde: Glommen Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold } Tømmeromsetning 4 «Hvorfor avvirke nå, tømmeret blir jo mer verdt» Lars Gøran Sandberg fra Timwood AB holdt foredrag for en del av skogeierandelslagene med tema utviklingstrender i de største markedene for treprodukter. 16 Bedre jobb finnes ikke I alle fall ikke for en som brenner for skogbruk og utmark. Å være skogbruksleder i Glommen byr på mange interessante oppgaver, du treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. I tillegg får du være ute så mye du vil, sier skogbruksleder Isak Halvorsen i Våler. } Skogproduksjon 8 Markberedning gunstig og glemt? Statistikken viser nok en gang en fallende trend og at andelen markberedt areal er langt fra Hedmark-skogbrukets egen målsetting. Nå står nok en sesong for døren med nok et håp om at markberedning skal bli en naturlig del av skogbrukets foryngelsesstrategi. } Miljø 7 Billeangrep i nøkkelbiotopen Det er kommet signaler om fare for større billeangrep til sommeren. Mange skogeiere lurer på hvordan det stiller seg med nøkkelbiotopene i en slik situasjon. 10 Markberedning med kløkt Markberedning er et nyttig tiltak for å få fart på ny foryngelse. Å vite hvordan foryngelsen skjer etter naturmetoden hjelper oss til å forstå hvorfor og hvordan vi utfører markberedning. Dessuten hjelper det oss med å forstå hvor vi slett ikke skal drive dette hjelpetiltaket. } Rammebetingelser 12 Hjorteviltforvaltning Glommen har nedsatt et utvalg som skal skape enighet om «bærekraftig forvaltning av hjortevilt» blant rettighetshaverne, som et grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. } Organisasjon 13 Økt fokus på kompetanse Glommens eiere har sannsynligvis mer formalkompetanse enn noen gang før. Samtidig er kompetansen om skog lavere enn noen gang. 14 Har du ungdom i huset? Skogfaglig kompetanse er etterspurt i Norge. Alders for - delingen blant ansatte i skognæringen indikerer at det vil bli behov for mange kandidater med høyere utdanning om få år. 20 Kan jeg bli en bedre skogeier? Jeg er avhengig av et godt tjenestetilbud for å drive skogen, sier skogeier Carl Astrup. 22 Skogen må fornyes Sparebank kul tur en må forlates. Å tro at du har penger på bok ved å la skogen stå urørt i det uendelige, er en misforståelse. Skogen produserer ikke verdifulle dimensjoner uten stell, sier Tore Høsøien. } Investering 18 Verdens største tømmerbygning Fjellmjølk satser stort med sitt nye samdriftsfjøs. Med en grunnflate på drøye 2,5 mål blir dette trolig verdens største tømmerbygning.

4 } Tømmermarkedet «Hvorfor avvirke nå tømm Dette utsagnet ble uttalt av Lars Gøran Sandberg, sjef og eier av det internasjonale råd givnings - firmaet Timwood AB. Selskapet har sine største oppdragsgivere innen tremekanisk indu stri og internasjonal byggevarehandel. Uttalelsen falt i et foredrag han holdt for en del av skogeierandelslagene hvor emnet var utviklingstrender i de største markedene for treprodukter. A V M E R E T E H A A G E N R U D Med stø kurs, blottet for fiffige effekter og overflødige ord, loste Sand berg forsamlingen gjennom de 129 plan sjene som ledsaget foredraget. Etter drøyt to timers jordomseiling og et vell av informasjon satt vi igjen med et godt inntrykk av at treforbruket er på vei mot det samme høye nivået som før finanskrisen. I denne artikkelen er det forsøkt å gi et lite utklipp av hovedbudskapet. Europa. Sammen med Nord-Amerika er vår verdensdel gigantene både i forbruk og produksjon av trelast. Men også her har finanskrisen satt sine spor. Antall ferdigstilte bolig er i Vest-Europa er siden toppen i 2006 blitt redusert med ca 52 %, men tar vi bort Spania er reduksjonen «bare» 34 %. År sak - en er kollapsen i den turistbaserte bygge - boomen i Spania. Det vi ellers kan merke oss er at boligbyggingen i Øst-Europa (inkl. Tyrkia) i 2009 for første gang passerte den vestlige delen. For oss skogeiere innebærer dette at en større andel av tømmeret og trelasten i Øst- Europa blir brukt lokalt og ikke i samme grad konkurrerer på våre markeder. Denne utviklingen ble forventet til å fortsette rett og slett ut fra at en voksende middelklasse i øst vil etterspørre en bedre boligstandard, selv om også den delen av verden har en stagnasjon i befolkningen. For oss i vest var han derimot mer negativ og forventet at byggevolumet de neste fem årene ikke vil kom me tilbake til nivået fra før finans - krisen. Men samlet vil verdensdelen likevel øke sitt forbruk innen nybygg på grunn av veksten i øst. Der hvor Vest-Europa er store og det selv i finanskrisen er på rehabilitering. Ingen andre deler av verden bruker slike beløp på vedlikehold og utvidelser av eksisterende bygg. I andre deler av verden er tradisjonen at en heller river og bygger nytt, og forskjellene er meget store. Vest-Europa alene bruker mer enn det dobbelte av det langt mer folkerike landet USA og 7 8 gan - ger mer enn f.eks. Japan. Dette viktige markedet har holdt seg overraskende godt oppe og er delvis påvirket av ulike offentlige tiltakspakker for å holde økonomien oppe i nedgangstidene. Det forventes at dette markedet vil være stabilt i årene som kommer. En joker er treets andel av byggeriet, fortsatte Sandberg. I Norge bygges de fleste eneboliger og rekkehus i tre, i Tyskland ca 10 %, Frankrike ca 6 %, og i Russland nesten ingen. Mer overraskende er det at treet i stein- og murlandet Storbritannia på få år har oppnådd en andel på 25 %. Dette er oppnådd gjennom en målbevisst satsing fra industrien. Gitt at industrien fortsatt fokuserer på å utvikle nye byggeløsninger kan dette skape effekter som sterkt vil bidra til å styrke treets posisjon selv om det totale byggemarkedet er uendret. Når det gjaldt suksessen i Storbritannia trakk han også frambetydningen av den økende bevisst heten rundt miljøspørsmål som en faktor som bidrar til den positive utviklingen i etterspørselen etter treprodukter. Dette er et kort vi i skognæringen må utnytte for alt hva det er verdt, og som kan være en faktor av meget stor betydning for den framtidige etterspørselsveksten i alle land med en velutviklet middelklasse. Når det gjaldt avvirkningen var hans vurdering at Europa i de siste årene før finanskrisen var farlig nær sitt langsiktig maksimale bærekraftige nivå når det gjelder uttak av bartre sagtømmer. Særlig var han negativ til Russlands mulighet til ytterligere vekst i avvirkning da mye av det lett tilgjengelige tømmeret allerede var tatt ut. Men likevel vil avvirkningen og dermed produksjonen av europeisk trelast fortsatt være større enn forbruket og verdensdelen vil beholde sin posisjon som den største nettoeksportøren. Derfor er utviklingen av markedene utenfor Europa så vesentlig for utviklingen av tømmerverdiene her hos oss. Nord-Amerika. Denne verdensdelen har en be folkning som er under halvparten av Europa (inkl. vestlige Russland), men har et like stort trelastforbruk. Dette skyldes hovedsaklig at den store majoriteten av ame rikanerne bor i en enebolig som de har bygd i tre. Vi er vant til at det meste er større i Amerika, men finanskrisens effekter er enorme i sine utslag. Antallet ferdigstilte boliger er siden toppen i 2006 redusert med hele 70 %. Dette dramatiske fallet er ikke skapt på grunn av en for stor overproduksjon av boliger, men er en kombinasjon av faktorer. I USA er reglene slik at en lånegiver kun hefter for verdien av pantet. I Norge er det slik at huseier i tillegg hefter for det beløpet som eventuelt ikke lar seg dekke inn ved realisering av pantet. Konsekvensen i USA er at de huseiere som ikke lenger kan be - tjene sitt lån overlater huset til banken. Dette forholdet har bidratt til at det har kommet mange hus på markedet og skapt et stort prisfall på boliger. Dette forsterkes selvsagt av at arbeidsledigheten er sterkt stigende. I tillegg har de største låneaktørene i husmarkedet blitt overtatt av staten og det har blitt vanskeligere å få lån uten at egenkapitalkravet er meget stort. Samlet er dette en mix av faktorer som har skapt det største fallet i boligmarkedet 4 Glommen 1. 10

5 eret vil jo bli mer verdt» siden andre verdenskrig. En opplever nå at markedet har nådd bunnen, men forventer at det vil ta 2 3 år før en har kommet til - bake til normale tilstander. Når det gjaldt framtidsutsiktene ble det lagt stor vekt på betydningen av at USAs befolkning har en annen sammensetning enn i Europa. Den er gjen nomgående yngre og den er voksende. Det ble ført en overbevisende argumentasjon for at det bare er spørsmål om tid før etterspørselen igjen vil ta seg opp da det underliggende boligbehovet fortsatt er til stede. Avvirkningen er siden toppen i 2004 falt med ca 42 %. Dette tørre prosenttallet ut - gjør over 200 mill m 3, og er mer enn det som avvirkes i Norden og Baltikum til sammen. Enorme tall som har satt sine spor i form av et stort antall konkurser i alle deler av skogsektoren. Det ble nevnt eksempler på at det å få i gang avvirkningen på nytt ville ta tid fordi mange skogsentreprenører har gått konkurs. Som skogeiere skal vi merke oss at det langsiktig bærekraftige av - virkningsnivået i Nord-Amerika er fallen de og det vil i de neste tiårene ikke kom me tilbake til samme nivå som før finanskrisen. Årsakene er at flere tunge skogområder over lang har blitt overavvirket og blir ytterligere forsterket av de enorme billean grep - ene i Canada. Konsekvensen av dette er at denne verdensdelen vil gå fra å være en stor nettoeksportør av trelast til å bli et nytt stort importområde. Dette skiftet vil skape nye markeder og dermed muligheter, først og fremt for de europeiske produsentene. Japan. Dette landet har siden starten på 90- tallet vært et stort eksportmarked for den nordiske trelastindustrien. Som mange and - re har de opplevd følgende av finanskrisen og boligbyggingen falt med ca 40 % siden toppen i Japan er det landet som i størst grad kjenner effektene av en aldrende befolkning kombinert med rekord lave fødselsrater og nesten ingen innvandring. Til sammen skaper dette en utvikling hvor innbyggertallet går tilbake og dermed behovet for boligbygging. Derfor er vurderingen at dette markedet ikke vil komme tilbake til nivået før finanskrisen satte inn og ikke vil representere et marked som etterspør større volumer. Men fortsatt vil Japan med sine rike tretradisjoner representere et stort og viktig trelastmarked. Kina. Kinas økonomi har de siste årene vært gjennom en formidabel vekst og har selv i finanskrisen opprettholdt en høy vekstrate. Treforbruket i Kina er i liten grad knyttet til nybygg, her er det andre materialer som er helt dominerende. Tremarkedet er i stedet knyttet til ulike interiørprodukter, dører, vinduer og møbler. I løpet av de siste 15 årene har importen av trelast økt med drøyt 16 mill m 3, omfanget kan illustreres ved at Rådgivere for internasjonal treindustri: Når en ser forbi det siste årets tumulter vil verdens treforbruk om 2 3 år igjen være oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen, sa Lars-Göran Sandberg og Connie Andersson i Timwood AB. Glommen

6 det utgjør ca 15 % av produksjonen i den europeiske verdensdelen. Over halvparten av denne importen er i form av sagtømmer fra Sibir, men det er en klar dreining mot import av ferdig trelast fra andre deler av verden. Alle prognoser tilsier at Kinas økonomiske vekst vil fortsette. Kom binert med et stort behov for en forbed ret og økt boligmasse vil dette drive fram en ytterligere vekst i trelastimporten, og innen få år gjøre landet til verdens i særklasse største importmarked. Sandberg la til at den samme utviklingen vil bli synlig også innen treforedlingsproduktene da landet ikke har egne tømmer - ressurser som er tilstrekkelig til å møte den økte etterspørselen etter slike ferdigvarer. Markeder i utvikling. Det er forventet at India innen 2035 vil passere Kina som verdens mest folkerike land. Allerede i dag er ca 70 % av befolkningen under 35 år i alder. Selv om vi har et bilde av at India har mye fattigdom ble vi minnet om at landet likevel har en middelklasse på over 200 millioner mennesker og som allerede representerer et formidabelt marked. Kombina sjon en av øko nomiske vekst, ung befolkning og en allerede stor og voksende middelklasse var årsakene til at Sandberg var veldig positiv til mulighetene i dette markedet i et års perspektiv. Nærmere oss geografisk er landene i Midt-Østen. Disse landene har en befolkning større enn Vest-Europa. Den økonomiske veksten er sterk og kombinert med en ung befolkning, 70 % er under 35 år, skaper dette et voksende boligmarked. Disse landene har over få år vokst til å være viktige markeder for nordiske sagbruk, og har allerede en stor betydning for nordisk furu. Oppsummering. Når en ser forbi det siste årets tumulter var konklusjonen at verdens treforbruk vil benytte en 2 3 år før en igjen var oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen. Videre fram til mot 2015 forventet han at forbruket ville være ca 10 % høyere enn ved forrige topp. Driverne i denne utviklingen var opphentingen i USA og i de voksende økonomiene i Asia. Denne veksten i etterspørsel så han i forhold til voksende begrensninger i tilbudet. Dette ble begrunnet i at tilgangen av sagtømmer fra bartre beveger seg mot et tak. Og som alltid når etterspørselen stiger raskere enn tilbudet vil tømmer og trelast stige i verdi. Dette var bakgrunnen for det optimistiske utsagnet om hvorfor avvirke nå og ikke vente noen år til tømmeret virkelig har fått en verdi. Enig eller uenig det er uansett interessant å høre slike vurderinger. Fakta: Utviklingstrender Nybygging i Øst-Europa drar fra Vest-Europa I 2009 passerte boligbyggingen i Øst-Europa (inkl. Tyrkia) i 2009 for første gang den vestlige delen. Denne utviklingen ble forventet til å fortsette rett og slett ut fra at en voksende middelklasse i øst vil etterspørre en bedre boligstandard, selv om også den delen av verden har en stagnasjon i befolkningen. Langsiktig befolkningsvekst fører til behov for nye boliger i USA USAs befolkning har en annen sammensetning enn i Europa. Den er gjennomgående yngre og den er voksende. Sandberg førte en overbevisende argumentasjon for at det bare er spørsmål om tid før etterspørselen igjen vil ta seg opp da det underliggende boligbehovet fortsatt er til stede. Siden toppen i 2004 har avvirkningen falt med 42 % Avvirkningen er siden toppen i 2004 falt med ca 42 %. Dette tørre prosenttallet utgjør over 200 mill m 3, og er mer enn det som avvirkes i Norden og Baltikum til sammen. Enorme tall som har satt sine spor i form av et stort antall konkurser i alle deler av skogsektoren. Japans ROT (rehabilitering og tilbygg) forbruk er bare en brøkdel av Europas Japan er det landet som i størst grad kjenner effektene av en aldrende befolkning kombinert med rekordlave fødselsrater og nesten ingen innvandring. Til sammen skaper dette en utvikling hvor innbyggertallet går tilbake og dermed også behovet for boligbygging. Sterk vekst i Kinas trelastimport Alle prognoser tilsier at Kinas økonomiske vekst vil fortsette. Kombinert med et stort behov for en forbedret og økt boligmasse vil dette drive fram en ytterligere vekst i trelastimporten, og innen få år gjøre landet til verdens i særklasse største importmarked. Timwood forventer en økt etterspørsel på 25 mill. m 3 fra Når en ser forbi det siste årets tumulter var konklusjonen at verdens treforbruk vil benytte en 2 3 år før en igjen var oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen. Videre fram til mot 2015 forventet Sandberg at forbruket ville være ca 10 % høyere enn ved forrige topp. 6 Glommen 1. 10

7 } Miljø Billeangrep i nøkkelbiotopen Det er fra flere hold kommet signaler om at det er fare for større billeangrep til sommeren. Mange skogeiere lurer på hvordan det stiller seg med nøkkelbiotopene (MiS-figurene) i en slik situasjon. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N Nøkkelbiotopene i eldre granskog kan ha flere viktige livsmiljøer, men stående og liggende død ved er kanskje det vanligste. I noen tilfeller kan de levende trærne i en nøkkelbiotop være svekket og slik sett være ekstra utsatt for angrep. I de fleste tilfeller er det helst slik at nøkkelbiotopen blir angrepet på samme måte som omkringliggende skog. Det er viktig å ha klart for seg at de døde trærne i nøkkel - biotopen ikke er farlig for leven de trær. De døde trærne er viktige leveområder for billenes naturlige fiender. Se for øvrig artikkel i forrige nummer av Glommen. Hvis du som skogeier mener det må gjøres tiltak i nøkkelbiotopen skal kommunal skogbruks myndighet kontaktes for å vurdere situasjonen. Skal du få solgt tømmeret må det være gjort et formelt vedtak i kommunen om at tøm meret i nøkkelbiotopen skal tas ut av skoghygieniske hensyn. Vedtaket skal legges ved virkeskontrakt. For senere dokumentasjon av miljøverdier på eiendom men er det viktig at dette vedtaket oppbevares sammen med skogbruksplanen/kart over nøkkelbiotopene. Må du hogge, så spar miljøelementene i størst mulig grad. Det er ikke disse som er farlige i forhold til granbarkebillen. Generelle tiltak mot billeangrep ble mer utførlig beskrevet i forrige nummer, men våren nærmer seg og vi gjentar de viktigste punktene her. Det er viktig å ha fokus der verdiene er størst. Hogg gammel gran på gode boniteter der det har vært angrep i nærheten. Vær også ekstra oppmerksom på utsatte steder som solvendte flatekanter. Ta ut ferske ansamlinger med vindfall og søk opp stående trær med ferske angrep. Trær som er angrepet må ut før 15. juli mens billene fortsatt er i stokken. Fangsttrær kan være effektivt for å lokke til seg biller. Sørg for at de ligger ute på solvarme steder nær gammel skog. Fangst trærne må tas ut av skogen før 15. juli. Ut før 15. juli: Ta ut ferske ansamlinger med vindfall og søk opp stående trær med ferske angrep. Trær som er angrepet må ut før 15. juli mens billene fortsatt er i stokken. (Foto: Reidar Haugan) Glommen

8 } Skogproduksjon Markberedning gunstig og glemt? Det er sagt og skrevet mye omkring markberedning som vekstfremmende tiltak i skogbruket. Likevel viser statistikken nok en gang en fallende trend og at andelen markberedt areal er langt fra Hedmark-skogbrukets egen målsetting. Nå står nok en sesong for døren med nok et håp om at markberedning skal bli en naturlig del av skogbrukets foryngelsesstrategi. A V P R O D U K S J O N S S J E F A R N E I V A R Ø V E R G Å R D Skogbrukets tilgang på arealer som kan benyttes til tradisjonell virkesproduk sjon er under stadig press både fra ulike interessegrupper og fra skogbruk - ets stadig fallende lønnsomhet. I indu strien ville en slik situasjon bli møtt med økning av produktiviteten rasjonalisering. Skognæringen bør også handle i denne retning. Dette er da også gjort innenfor de fleste områder av virkeskjeden, men noe av foryngelsesstrategien bør forbedres ytterligere. Produksjonsapparatet for den enkelte skogeier er det skogarealet han eller hun har tilgang på. Hvilken produksjon som kan oppnås på den enkelte skogeiendom er selvfølgelig varierende. Imidlertid vil nok de fleste skogeiere ha en felles oppfatning om at de skal produsere mest mulig tømmer, av riktig kvalitet, billigst mulig og på kortest mulig tid på det arealet de disponerer til dette formålet. For å få til dette har glommenskogbruket løftet seg de siste årene, og innsatsen innen planting, ungskogpleie og tynning er på et meget akseptabelt nivå. Glommens sterke fokus på bruk av foredlet plantemateriale viser også evne til å ville øke både produksjonen og å bedre kvaliteten i den framtidige skogen. Men selv om det meste er bra, er fortsatt muligheten til forbedringer til stede. I mange tilfeller liker vi å sammenligne oss med Sverige og spesielt innenfor de områder hvor vi gjør det bedre enn svenskene. Innenfor skogproduksjon generelt og markberedning spesielt, er det mye som taler for at vi kommer til kort. Skogbruket i Sverige har en større grad av stabilitet i seg. Stabilitet i form av at innsatsen innen skogskjøtsel ikke i fullt så sterk grad påvirkes av konjunktursvingninger. Mye av dette er nok historisk betinget, men også en konsekvens av forskjellen i eiendomsstruktur og betydningen av skogbruk som næring. For tiltaket markberedning er imidlertid forskjellene så store at de ikke alene kan forklares med dette. 8 Glommen 1. 10

9 [ I Svealand markberedes nærmere 75 % av foryngelsesarealet i Hedmark 25 %.] I Sverige markberedes 84 % av foryngelsesarealet. Mindre enn 10 % av arealet hvor det er definert behov for markberedning, blir ikke markberedt. For å få en tilnærmet lik topografi som den vi finner i Glommen så kan det være nærliggende å sammenligne Hedmark og Svealand. I Svealand markberedes nærmere 75 % av foryngelsesarealet mens i Hedmark gjennomføres det markberedning på bare 25 % av arealene. Sam - men ligningen viser også at mens svenskene har økt sin innsats innen markberedning med omkring 10 %, så har vår innsats falt med nærmere 15 % de siste 10 årene. I Sverige og Svealand markberedes tilnærmet alle arealer før planting. For Hedmark foreligger ingen klar statistikk, men sannsynligvis så foretas markberedning på mind - re enn 50 % av de areal som blir tilplantet. Dette er synd sett i forhold til de positive påvirkningene tiltaket gir skogproduksjonen og økonomien. Markberedningens positive effekter for den fram tidige gjenveksten er vel kjent, uansett om det planlegges planting eller naturlig foryngelse på arealet. Med markberedning blir de nye plantene utsatt for mindre konkurranse fra uønsket vegetasjon. Markberedningsflekkene vil like vel gro igjen i løpet av et par års tid. Med markberedning skaper vi også en høyere marktemperatur. Under vegeta - sjon en i skogen isolerer mot oppvarming fra solen. Ved å fjerne denne øker vi mark temperaturen og dermed også vekstsesongens lengde. Med markberedning drenerer vi jorden slik at det blir en bedre balanse mellom oksygen og vann. De nye plantene risikerer i mindre grad å drukne. Markberedning gir mulighet for et høyere plantingspunkt og derfor mindre risiko for frostskader Markberedningen roter opp jordsmonnet og øker temperaturen, dermed øker også næringsomsetningen og mer næring blir tilgjengelig for plantene. Effekten er spesielt god på areal med tjukk råhumus. Markberedning reduserer risikoen for snutebilleangrep. Snutebillen trives ikke på bar mineraljord. Sett ut fra et økonomisk perspektiv så vil rett utført markberedning skape gode vekst- og spireforhold og forenkle plantearbeidet. Dette gir grunnlag for at: antall utsatte planter kan reduseres utplantingskostnaden reduseres ventetiden reduseres De fleste kommunene i Hedmark ga i 2009 tilskudd til markberedning i tillegg til at til - taket kan dekkes over skogfond med skattefordel. Tilskuddssatsene blir kommunalt fastsatt og er ikke klare for 2010, men de fleste kommuner i Hedmark har økt innsats på markberedning som andre prioritet etter ungskogpleie. Den totale potten er også noe større i 2010 enn det den var i 2009, noe som skulle borge for gode rammevilkår for markberedning også i år. Hedmarks skog - bruk et har som målsetting å markberede 50 % av sluttavvirkningsarealet, noe som betyr nær en fordobling for i det hele tatt å være i nærheten av skiva. Det viktigste for det fram tidige skogbruket vil imidlertid være å få et jevnere og faglig fundamentert foryngelsesarbeid. Årene representerer i så måte tapt produksjon i hedmarksskogbruket, hvor både markberedningsandelen og andelen som ble forynget ved planting falt samtidig. For en bonde er det avgjørende å lage til et godt såbed før hver såing, denne praksisen bør vi overføre til skogbruket slik at produksjonsapparatet utnyttes optimalt. [ De fleste kommunene i Hedmark ga i 2009 tilskudd til markberedning. I tillegg kan til taket dekkes over skogfond med skattefordel.] Glommen

10 } Miljø Markberedning er et nyttig tiltak i vårt distrikt for å få fart på ny foryngelse. Tiltaket benyttes både for frøforyngelse, og for planting i markberedningsflekkene. Å vite hvordan foryngelsen skjer etter naturmetoden hjelper oss imidlertid til å forstå hvorfor og hvordan vi utfører markberedning. Dessuten hjelper det oss med å forstå hvor vi slett ikke skal drive dette hjelpetiltaket. For selv om det gis tilskudd, er det ingen grunn til å overdrive. Markberedning med kløkt T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N I de vanligste vegetasjonstypene våre dannes det mer eller mindre tjukke humuslag og strømatter under tett dekke av moser, lav og lyng. Av flere årsaker kan dette være et vanskelig miljø å etablere seg i for en liten gran- eller furuplante. De vegetasjonstypene det først og fremst dreier seg om er blåbærskog og bærlyngskog, det vil si skog hvor blåbær, tyttebær eller annen lyng spiller en dominerende rolle. I slik skog skjer det konstant en netto akkumulasjon av strø (nåler, blader og kvister fra trær, mose og lyng). For å si det på en annen måte, det døde strøet samles med årene opp raskere enn det hastigheten på nedbrytningen går. Noen steder går man i djupe matter av lyng og mose, som nærmest gynger på gammelt strø og humus. Dersom vi tenker oss en skog uten skogbrukere, har skogen litt andre måter å ordne seg på enn det vi er vant til gjennom hjelpetiltaka våre. For et første vil brannhyppighet i slik «urskog» være mye høyere enn hva skogbrukeren liker og aksepterer. Vi snakker om lettantennelig skog med mye brensel både på bakken og i trekronene. Man har funnet at brannfrekvens i slik ur skog kan være helt nede i 50 år, men vanligere er det nok at branner oppstår med 100 til 200 års mel - lomrom. En brann vil fjerne vegetasjonsdekket effektivt, og dermed får frø rik til - gang på spireplasser. Dette er katastrofeforyngelse. Spesielt gode forhold blir det dersom brannen er noe skånsom med bakken, slik at det ligger igjen et sjikt med råhumus. Den blotta humusen inneholder organisk materiale som da raskt går inn i nedbryt- Bærlyngskog: Her kan det være effektivt å markberede etter hogst. Ikke markberedning: I sumpskog, myrskog og kantsoner 10 Glommen 1. 10

11 Markberedningsaggregat i virksomhet i Trysil. ning, og frigjør nyttige næringsstoffer. Dette visste også de karene som holdt på med flatebrenning før i tida, det var viktig å ikke brenne for hardt. lar vi kadaverforyngelsen råde. Ingen markberedning her! Den andre måten grana oftest klarer å forynge seg på i urskogen er det vi kaller kadaverforyngelse. Dette skjer i glenner inne i skog hvor det er plass til nye trær på grunn av at enkelttrær har avgått. Da spirer plantene spesielt på gamle læger og i rotveltsår. Man kan ofte se smågraner som står strunk i rekke, og dersom du da sparker litt i skogbunnen mellom buskene, vil fausken kom - me fram. Der ligger det en gammel stokk. I skogtyper hvor det ikke dannes slike humus matter, og hvor en kan komme ned på jord bare ved å pirke lett med skotuppen, har trærne helt andre, og bedre muligheter til spiring. Dette er skogtyper som har mye urter og bregner, det vil si de bedre bonitetene, eller de helt svake bonitetene med bare et tynt strølag og lavvegetasjon (reinmose) over mineraljorda. Dette er skogtyper hvor det ikke lønner seg å markberede. De mark - sårene en skogsmaskin lager kan være mer en nok til å lage attraktive spireplasser. Så tilbake til selve markberedningen. Det er viktig å gjøre tiltaket der det har effekt, det vil si i skog med tjukke vegetasjonsmatter og mye humus. Mye blåbær, tyttebær, røsslyng og mose er en bra indikasjon. I slik skog er det viktig å fjerne litt av vegetasjonen for at plantene skal komme ned til godsakene. Det vi holder på med er et substitutt for brann. Dessuten fjerner vi spirehind ren - de midler som lyngen utsondrer for å favorisere sin egen art. Det har ingen hensikt å gå ned på mineraljorda. Alle småplanter liker en del strø, humus og vedrester i jorda. Det er omdanningen av dødt organisk materiale som gir den gode gjødselen for plantene. Tenk kadaverforyn - gelse. Tenk at når du setter ned en granplante er den beste planteplassen tett inntil stubben, som hele tiden lekker næringsstoffer gjennom nedbrytningen. Derfor kan det være like greit å benytte en gravemaskin hvor en kan variere dybden og plasseringen på hver enkelt markberedningsflekk, som å benytte store aggregat som etter later seg flekker med lik dybde og avstand, spesielt der hvor det er stor variasjon i vegetasjonsdekket. Så er det noen ting vi ikke må gjøre. Det skal ikke markberedes i sumpskog, fuktskog, kant soner eller myr. Dette er hensiktsløst. Dessuten vil tiltak på slike marktyper føre til store utslipp av klimagasser fra jordsmonnet på grunn av uheldig omdanning av gammel torv. Dette er et viktig karbonlager som vi ikke skal tukle med. La kadaverforyngelsen få råde her! I verste fall kan vi også få avrenning fra slike områder som skal bremse avrenning fra hogstflatene. Ved å markberede på en slik måte at vi ikke går ned i mineraljorda, vil vi kanskje også unn gå å skade en del kulturminner. Det er en reali tet at vi noen ganger påfører kulturminner skade, spesielt med aggregater som går når det er mørkt. Ikke minst er det viktig å utføre markberedning med kløkt og kompetanse. Dette, sammen med grundig planlegging på forhånd (når det er dags lys!), vil gi gode resultat for skogbruket med tanke på rask foryngelse og framtidig tømmer. Glommen

12 } Rammebetingelser Hjorteviltforvaltningen: Må baseres på et naturlig beitegrunnlag Glommens styre ba i mai 2009 administrasjonen om å nedsette et utvalg som skulle ha som oppgave å skape enighet om «bærekraftig forvaltning av hjortevilt» i Hedmark blant rettighets - haverne. Dette som grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. Her er en liten forsmak på hva som venter for Glommens andelseiere. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D Utvalget har vært sam mensatt av medlemmer fra de tre skogeierorganisasjonene i Hed mark, samtidig som det har vært lagt vekt på å ha en god geografisk spredning på utvalgsmedlemmene: Mikael Løken Glommen Skog (leder) Haaken W. Mathiesen Norskog Ole R. Klokkerengen Mjøsen Skog Lise Berger Svenkerud Lars Buttingsrud Hans Th. Kiær Ove Sætereng Jo Petter Grindstad, Glommen Skog, har vært utvalgets sekretær. Utvalget har i løpet av høsten 2009 hatt tre møter. På det første møte ble begrepet bærekraft forsøkt definert ved hjelp av biolog Reidar Haugan. Videre har utvalget tatt for seg de biologiske og økonomiske sidene ved dagens hjorteviltforvaltning. Utvalget har utarbeidet et høringsnotat som skal danne grunnlag for en høringsrunde blant rettighetshaverne i Hedmark som vil finne sted senvinteren Bærekraftig hjorteviltforvaltning. Utvalget har konkludert med at det er tre elementer som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning. 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Utvalget sier videre at det for å nå målsettingen om en bærekraftig hjorteviltforvaltning er nødvendig med en gjennomgang av organiseringen av rettighetshaverne i Hed - mark. Biologisk forsvarlig. Med biologisk forsvarlig mener utvalget at forvaltningen av hjorteviltet i minst mulig grad skal ha negative effekter for andre arter eller organismer i naturen. Videre mener utvalget at forvaltningen av en viltressurs i utgangspunktet må basere seg på det biologiske grunnlaget som finnes i naturen, dvs. det naturlige beitegrunnlaget. Med utgangspunkt i mange av de siste års beitetakster konstaterer ut valget at dagens elgforvaltning dessverre ikke tilfredsstiller dette kriteriet. Økonomisk forsvarlig. Med økonomisk forsvarlig mener utvalget at de økonomiske sidene tilknyttet forvaltningen av hjortevilt skal være økonomisk fundert, og ha færrest mulige negative konsekvenser for enkelt - personer og samfunnet. Utvalget er av den oppfatning at med det skadeomfang vi i dag finner i mange av elgens vinterleveområder må man dessverre konstatere at heller ikke de økonomiske aspektene ved dagens elgforvaltning kan sies å være «forsvarlige». Etisk forsvarlig. I begrepet etisk forsvarlig legger utvalget at hjorteviltforvaltningen skal være innenfor rammer som er sosialt aksepterte og som ikke innebærer unødige belastninger for mennesker, dyr eller andre organismer. Utvalget er betenkt på om ut - legging av silo som tilleggsfôr for elg er etisk korrekt. Et spørsmål som reises stadig oftere er om det er riktig å tilby elgen et fôr den i utgangspunktet ikke har tilgang til i naturen. Videre er utvalget svært betenkt over det store antall viltpåkjørsler på veg og jernbane. Organisering. Utvalget legger til grunn at vilt forvaltningen skal være rettighetshaverstyrt. Organiseringen av rettighetshaverne, betydningen av en hensiktsmessig organisering, og forståelsen av hvilke muligheter en funksjonell organisering gir, er imidlertid varierende i de ulike deler av Hedmark. Ut - valget ser det som avgjørende viktig å gjen - nomgå organiseringen av rettighetshaverne for å få en mer funksjonell og enhetlig forvaltningsmodell for hele fylket. 12 Glommen 1. 10

13 } Utdanning Økt fokus på kompetanse A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N Glommens eiere har sannsynligvis mer formalkompetanse enn noen gang før. Samtidig er kompetansen om skog lavere enn noen gang. Vi mener at kompetente og be slutningsdyktige skogeiere bidrar til et bedre skogbruk og til større aktivitet. Det kan diskuteres hvor viktig dette feltet har vært i organisasjonen. Området har ikke vært prioritert på en slik måte at vi har hatt noen utholdende aktivitet. I perioder har kompetanse vært satt bort gjennom kursserier som Aktivt skogbruk og Økonomisk skogbruk. Vi har i perioder kjørt kampanjer som har vært vellykket nok som kampanje, med høy deltakelse, og som har bidratt til nødvendige holdningsendringer (rikere skog, biologisk mangfold i skog, kulturminner i skog, levende skog). Skogeierskolen var på mange måter et bra pro sjekt som sviktet kanskje mest fordi gjen nomføringen ble forpaktet bort og at eierskapet derfor ikke satt godt nok i gjennomførings fasen. Tid for Skog var det første kurset som var forankret i Glommens strategi. Kurset i seg selv var vellykket og fikk gode tilbakemeldinger. Vi ønsker nå å prioritere kurs/kompetanse som en del av det ordinære tjenestetilbudet. Dette gjør at kompetanse får et kontinuerlig fokus og ikke utelukkende kampanjepreg. Det er også på det rene at aktivitet knyttet til kurs/kompe tanse vil skape gode arenaer der andelseierne møter hverandre og Glom - men. Skogbrukslederne vil nå ha kurstilbud i sin portefølje og tilby dette som andre ordinære tjenester. Kurset blir da gjennomført på bestilling fra skogbrukslederne når deltakerantallet er stort nok. I samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt jobber vi så langt med tre konkrete kurs. I tillegg vil det bli spesifikke fagarrangement som går mer i dybden på konkrete temaer. Kort om kursene: Levende Skog standard: Kurset er for andelseiere som ikke har gjennomført kurset tidligere Innføring i skogbruk Innhold: Kurset vil gjøre deltakerne kjent med organisasjonen, gi en kort innføring i skogens ressurser og skogbruksplan, skogproduksjon, tømmerom setning, skogbruk - ets aktører, miljø og miljø sertifisering. Målgruppa er skogeiere og kom mende skog - eiere uten kompetanse i skogbruk. Gjennomføringen: Kurset gjennomføres som en innekveld på 4 timer. Mål: Etter kurset vil deltakerne ha bedre kjenn skap organisasjonen, til «stamme- språket» og vil enklere kunne tilegne seg mer kompetanse innen skogbruk. Tid for Skog Innhold: Kurset tar for seg skogproduksjon (foryngelse, ungskogpleie, tynning). Målgruppa er et vidt spekter av andelseiere som ønsker å bli bedre beslutningstakere i forhold til tiltak på egen eiendom. Gjennomføringen: Kurset består av tre deler; en fellessamling inne (4 t), gruppearbeid/ studie ring (2x4 t) og en skogdag (4 t). Kurset gir en økonomisk begrunnelse for hvorfor gjøre tiltak innen skogproduksjon og hvordan prioritere mellom forskjellige tiltak. Skogfondsordningen og bruk av denne blir også gjennomgått. Mål: Etter kurset skal skogeierne være bedre beslutningstakere i forhold til å utføre tiltak og prioritere mellom tiltak på egen eiendom. Levende Skog Innhold: Kurset gir en innføring i Levende skog standard. Målgruppa er alle som ikke har gjennomført kurset tidligere. Miljøavtalen mellom alle tøm merleverandører og Glommen forplikter skogeierne til å drive et skogbruk etter Lev - en de skog standard. Glommen forplikter seg til å tilby kurs i Levende skog standarden. Gjennomføringen: Kurset gjennomføres som en innekveld (4 t) med gjenomgang av standarden og en skogdag (4 t) med praktiske eksempler og Glommens rutiner i forbin del - se med stan darden. Glommen

14 } Utdanning Har du ungdom i huset? Skogfaglig kompetanse er etterspurt i Norge i dag. Aldersfordelingen blant ansatte i skog - næringen indikerer at det vil bli behov for mange kandidater med høyere utdanning om få år. A V K O M M U N I K A S J O N S S J E F I M J Ø S E N S K O G B A, B E R I T S A N N E S Forstkandidater får jobb over alt hvor man håndterer skog- og utmark. Mange velger å gå mot skogskjøtsel og få dybdekunnskap innen skogøkosystemer og forvaltning. Andre velger å spesialisere seg mot økonomi, treteknologi eller vilt- og arealforvaltning. (Foto: Lars Helge Frivold) 14 Glommen 1. 10

15 Foto: Knut Werner Alsén Foto: Lars Helge Frivold Skogens positive bidrag for å møte de glo bale klimautfordringene understreker hvordan skogkompetanse vil bli viktigere for samfunnet framover. Vet dine barn hva skogbruksutdanningen kan tilby? Kanskje er det din datter eller sønn som finner veien til skogbruksnæringen vår om noen år? Skogbruk er et spennende valg for langt flere enn dem som skal overta skogeiendom. Knapt noen annen næring kan tilby et så rikholdig spekter av jobber innen for sin sek tor som skogbruket. Skog nærin gen baserer seg på stadig mer høyteknologiske løsninger, og skogforvaltningen er kunnskaps basert og bærekraftig. Elevene i av gangsklassene både i grunnskolen og den videregående skolen skal i løpet av våren beslutte hvilken utdanning de ønsker å satse på de neste årene. Ung - dom som står overfor et så viktig valg, bør være klar over hvilke spennende muligheter skogbruksutdanningen gir! Nøkkel infor ma - sjon finnes på velgskog.no Skogbruk på videregående nivå Ungdom som skal overta gård med skog kan med fordel velge naturbruk i den videregående skolen. Det andre året kan man spesialisere seg i skogbruk. Ønsker man å gå videre på høy skole, kan man skaffe seg generell studiekompetanse i løpet av det tredje skoleåret. Alternativt til tredje skoleår er to år som lærling for å få fagbrev som skogsoperatør. Hvis man ønsker å ta en bachelor i skogfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) bør man gå studiespesialisering med realfag. Utdanningsprogrammet Naturbruk på Solør videregående Sønsterud gir utdanning til et frem tidig yrke som skogsoperatør og/eller forbereder til videre studier på høgskole/universitet. Se soloer.vgs.no Skogbruk på høyskolenivå Høyskolen i Hed mark Campus Evenstad tilbyr utdanninger innen skog- og utmarksfag, natur- og økoturisme, bioenergi og an - vendt økolog og har bærekraftig bruk av skog- og utmarksarealer som sin studie - profil. Det er flere bachelorprogram å velge mellom, se hihm.no Forstkandidatens muligheter Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås får man den høyeste skogfaglige utdanningen i Norge; med bachelor og deretter master i skogfag. Normalt fullføres bachelorgraden på tre år, mens det påfølgende masterstudiet tar ytterligere to år. Mange studenter legger inn et utenlands - opphold som del av studiet. Se umb.no Velger man en master i skogfag (forstkandidat) ved Universitetet for miljø- og bio - vitenskap (UMB), får man en ledelsesutdanning på masternivå. Den naturvitenskape - lige plattformen gjør at man kan gå inn i mange typer jobber nasjonalt og internasjonalt. Forstkandidater får jobb over alt hvor man håndterer skog og utmark. Mange velger å gå mot skogskjøtsel og få dybdekunnskap innen skogøkosystemer og forvaltning. Andre velger å spesialisere seg mot økonomi, treteknologi eller vilt- og arealforvaltning. Skognæringen driver mye med aktiv samfunnskontakt, og innen de større organisasjonene er ekstern kommunikasjon og næringspolitikk viktige arbeidsfelt. Man kan jobbe med natur, med maskiner og teknikk, med mennesker, med planlegging og utøvelse av praktisk skogbruk, og med foredling av råstoff fra skogen. Kunn - skapsrike og nysgjerrige forstkandidater kan finne spennen de oppgaver ved forskningsinstitutter eller be drifter. Kort sagt: Det er arbeidsoppgaver for enhver smak innenfor skogbruket! Fakta: UMB Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB): } studenter, 940 ansatte } Tilbyr 18 bachelorprogrammer og 43 masterprogrammer } Har gjort seg internasjonalt bemerket innenfor forskning på miljø og biovitenskap } Kjent for sitt særdeles gode og aktive studentmiljø } Sentralt plassert 3 mil sør for Oslo } Landets nest eldste utdanningsinstitusjon 150 år i 2009 } Hybelgaranti for alle førsteårsstudenter } Fakta: Skogfagutdanningen Hvorfor velge skogfag? } 1/3 av Norges landarealer er dekket av skog. } Det er økende etterspørsel i bransjen etter kvalifisert arbeidskraft de siste årene har alle ferdige kandidater med mastergrad gått ut i relevant jobb. } Utdanningen gir godt grunnlag for arbeid innenfor en lang rekke fagdisipliner, bedrifter og organisasjoner. } Master i skogfag (Forstkandidat) er en ledelses utdanning på masternivå. } Utdanningen kombinerer praktisk og teoretisk kunnskap om skog og næring med økonomi og økologi. Det er mange muligheter for individuelle tilpasninger i henhold til interesse. } Gode muligheter for utenlandsopphold 30 % av UMBs studenter tar et eller flere semestre i utlandet. } Tidligere kandidater fremhever en interessant og variert arbeidsdag som en av de store for - delene med utdanningen. } Behovet for bærekraftige løsninger vil bare øke med tiden. Foto: Håkon Sparre Glommen

16 } Skogbrukslederdistriktet Bedre jobb finnes ikke I alle fall ikke for en som brenner for skogbruk og utmark. Å være skogbruksleder i Glommen byr på mange interessante oppgaver, du treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. I tillegg får du være ute så mye du vil. A V M E R E T E H A A G E N R U D Skogbrukslederen er mye mer enn en som omsetter tømmer for skogeieren. Han blir nok snarere oppfattet som knutepunktet mellom skogeieren, entreprenøren og transportøren. Behovet for å diskutere skogbehandling, skogøkonomi og skog produksjon varierer, men de fleste setter pris på å få råd med hensyn til tiltak i skogen. I hvor stor grad mine råd vektlegges, avhenger nok av den enkelte skogeiers skog brukskunnskaper. Sett fra mitt ståsted er all kunnskap om skog fornuftig og nyttig. Å vite hvilke tiltak som bør iverksettes og når det er riktig å utføre dem, vil garantert gi seg positivt utslag på det økonomiske resultatet til skogeier, sier skogbruksleder Isak Halvorsen i Våler. I Våler, som ellers i distriktet, har vi mange skogeiere med stor kompetanse og kunnskap om skogbruk. Mye av denne kunnskapen vil heldigvis gå i arv fra gamle til nye skogeiere. En utfordring for skogbruket er å opprettholde et fagmiljø på Sønsterud, Even stad og Ås, slik at unge som ønsker å utdanne seg innen skog, har muligheten til å fordype seg både teoretisk og praktisk innen skogbruk. Skogbruk er en langsiktig næring, vi høster av det våre forfedre har lagt ned av arbeid i skogen. Slik det er i dag, [ Hvis en gjør det til en vane å forynge skogen første år etter hogst, og ungskogpleie og avstandsregulere samme bestand 6 8 år senere, vet du at bestandet har fått en optimal start.] kreves det ingen formell utdannelse for å overta en landbruks- eller skogeiendom. For mange er gården også sikret gjennom odelsloven. Kunne rekrutteringen til skogbruksnæringa vært annerledes hvis odels - loven ble fjernet? For meg er dette et tankekors. Med så stor dragning mot skog og utmark var det definitivt skogbruksutdanning som var det rette for gutten fra Vestfold. Fra Even - stad og jobber som hogstmaskinkjører, sagbruksarbeider, manuell skogsarbeider og fun gerende skogbrukssjef I Våler kommune har han fått med seg en god porsjon kunnskap om hele kjeden. Det var en ledig prosjektlederstilling som gjorde at jeg mer eller mindre tilfeldig havnet i Våler. Gjennom «Prosjekt skogkultur» fikk jeg øynene opp for systematisk skogproduksjon. Hvis en gjør det til en vane å forynge skogen første år etter hogst, og ungskogpleie og avstandsregulere samme bestand 6 8 år senere, vet du at bestandet har fått en optimal start. I tillegg har du også holdt investeringskostnadene på et riktig nivå. Dette tankesettet forsøker jeg å så inn hos mine skogeiere i Våler. Når jeg kjøper tømmer spør jeg alltid om planting, og lufter ideen om ungskogpleie etter et visst antall år. I jobben som prosjektleder og etter hvert fungerende skogbrukssjef i kommunen, fikk han god kjennskap til skogeierne og skogbrukslederne i Glommen. Da Christian Sven ke rud rykket opp til regionsjef fikk han sjansen til å vise hva han duger til som skogbruksleder. Jeg har vært heldig og kommet til dekket bord, i Våler går det meste på skinner. Våre tre faste maskinlag sørger for bra kapa sitet på avvirkningssiden, når det er fullt trøkk kjøres det to skift. Stort sett klarer vi å holde maskinene i gang sommer som vinter. Sluttavvirkningen er det Per Helge Aasen som står for, og tynningene tar Namnå Skogsdrift og Våler Skogservice seg av. Bortsett fra Gravbergsskogen som eies av Borregaard (nå lagt ut for salg), og noen få andre unntak, er resten av vålerskogeierne Glommen-kunder. Vi merker økt interesse fra andre tømmerkjøpere, men hittil har vi klart å hevde oss godt i denne konkurransen. Den typiske vålerskogeieren har jobb utenom gården, er svært interessert i skogen sin, og tar gjerne kontakt for befaring og vurdering av ulike tiltak. Men skogeierne i Våler er ikke annerledes enn i de andre delene av Glommens geografi, avvirkningsnivået gjenspeiles av tømmerprisen. Du må kom me med et godt tilbud og ha en attraktiv totalpakke for å opprettholde den høye markedsandelen og de gode relasjonene til skog eierne. All honnør til skogeierne i Våler som ser nytten av å ha et velsmurt og dyktig entreprenørkorps i bygda. Fakta: Isak Halvorsen Alder: 33 år Sivil status: Har kjæreste Bosted: I 2009 kjøpte han gård i Elverum, hvor han driver skog- og husdyrproduksjon. Utdanning: Skogbruksutdanning fra HiH Campus Evenstad. Yrkeserfaring: Begynte som skogbruksleder i Glommen , prosjektleder og fungerende skogbrukssjef i Våler kommune, sagbrukserfaring fra Ål Trelast og Haslestad Bruk, skogsmaskinfører og manuell skogsarbeider. Interesser: Jakt, skyting og hunder! 16 Glommen 1. 10

Invitasjon til høringsmøter

Invitasjon til høringsmøter Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport 1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri

Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Skog og Tre 31. mai 2011 Gardermoen Kjetil Løge, 1 Disposisjon 1. Skogeierandelslagenes analyseprosjekt 2. Verdikjedeutvikling og utfordringer

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

Hasås AS når naturen skal foredles

Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS En produsent for store og små Yngvar Hasås Daglig leder - Når naturen skal foredles Vi skal se litt på: Hasås AS Historie Hvem er vi? Trelastmarkedet Innovasjon

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Ved e-post av 03.05.2010 har klager gitt tilleggskommentarer til saken.

Ved e-post av 03.05.2010 har klager gitt tilleggskommentarer til saken. Klagenemnda for miljøinformasjon Nemndsvedtak i sakene 2010/04, 2010/05 og 2010/06 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS Lerkevegen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! 1 Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 4, desember 2011 Innhold i nr. 4 2011 Jul på næringskontoret 1 Regionale miljøtiltak 2011 2 Skogbruk 2 Ny viltnemnd 3 Fellingskvoter rådyr 2011 4

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik.

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik. En tid for ettertanke Det nærmer seg jul og årets slutt, og det er tid for å gjøre opp status. Ennå har ikke alle tallene komme inn, men for de mange av trevareprodusentene ble nok ikke året helt slik

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer