Rapport 2008/01. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring.

Transkript

1 Rapport 2008/01 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

2 Rapport 1/2008 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring Utarbeidet i avdeling for utredning, mars 2008 Saksansvarlig: Åshild Olaussen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om undersøkelsen Metode Litt om utvalget Begrepsavklaringer Samarbeidsforhold SSBs levekårsundersøkelser Samarbeid og konflikt Forholdet mellom ansatte og ledelse Forholdet mellom de ansatte Medarbeidersamtaler Møteplasser/personalmøter Medbestemmelse Samarbeidsforhold - en oppsummering Faktorer som kan forklare Ressurser et knapphetsgode Økonomiske ressurser Tidsressurser Ressurser og konflikter Nye styringsstrukturer og rektorrollen Skolereformer og skoleutvikling Kunnskapsløftet Skoleutvikling Arbeidstidsordningen Skolereformer og konflikt Systemforståelse Oppsummering av faktorer som kan forklare Lærernes rangering av trivselsfaktorer Framtidsplaner Utfordringer Litteraturliste Appendiks: spørreskjemaet Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 3

4 4 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

5 Sammendrag Denne rapporten er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse som ble sendt Utdanningsforbundets medlemmer tilhørende seksjon videregående opplæring høsten Et av formålene med spørreundersøkelsen var å få oppdatert kunnskap om omfanget av eventuelle samarbeidsproblemer og konfliktforhold mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring. Et annet formål var å få et oversiktsbilde over lærernes opplevelse av og holdninger til ulike rammebetingelser for arbeidsdagen. Rapporten forsøker å besvare to problemstillinger. For det første, er det riktig at de ansatte innenfor vgo opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? Og hvis det er riktig, hva kan årsakene til dette være? Rapportens kapittel tre tar for seg den første problemstillingen, og svarer bekreftende på at det er et høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring. Vi ser på noen verktøy og arenaer for etablering og utvikling av gode samarbeidsforhold på en arbeidsplass; bruken av medarbeidersamtaler, personalmøter og andre fellesmøter og medbestemmelse gjennom den tillitsvalgte. Vi ser at det kan hentes ut gevinster i form av bedrede samarbeidsforhold mange steder, ved en mer bevisst holdning til bruken av medarbeidersamtaler og felles møter for de ansatte. Vi ser også at den tillitsvalgte spiller en positiv rolle når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø. De avtalefestede ordningene for medbestemmelse har helt tydelig en viktig funksjon i arbeidsmiljøarbeidet. I rapportens kapittel fire ser vi nærmere på faktorer som kan forklare samarbeidsproblemene og det høye konfliktnivået i vgo. Vi tar utgangspunkt i at det i løpet av relativt få år har vært gjennomført en rekke endringer og reformer innenfor videregående opplæring som har hatt avgjørende betydning for arbeidsbetingelsene til de ansatte. Det har vært både strukturreformer, innholdsreformer og styringsreformer, samt endringer i lærernes lønnssystemer og arbeidstidsavtaler. Rapporten drøfter hvorvidt forklaringen på konfliktnivå og samarbeidsproblemer i vgo kan være å finne i det systemet som lærerne i dag arbeider innenfor og som er et resultat av alle de nevnte endringene. Rapporten drøfter også muligheten for at det ikke er systemet som sådan som bidrar til vanskelige relasjoner og konflikt, men manglende evne eller vilje fra lærernes side til å forstå at systemet og rammebetingelsene har endret seg. Det er mye som tyder på at alle reformene og endringene i rammebetingelsene for opplæringsvirksomheten har medført, både hver for seg og i sum, et system som skaper vanskelige samarbeidsforhold mellom de ansatte og skoleledelsen. Men undersøkelsen tyder også på at det høye konfliktnivået i en del tilfeller kan bunne i manglende (vilje til) forståelse for den nye rektorrollen blant lærerne. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 5

6 Kapittel fem presenterer lærernes rangering av faktorer som de mener bidrar til at de er henholdsvis fornøyde eller misfornøyde med arbeidssituasjonen sin. Godt sosialt arbeidsmiljø er den faktoren flest mener bidrar positivt. Mens for stort arbeidspress er den faktoren flest mener bidrar negativt. En tredjedel av lærerne plukker ut skoleledelsen som en faktor de mener bidrar mest til at de er misfornøyde med arbeidssituasjonen sin. I kapittel seks ser vi på hvilke framtidsplaner lærerne har. Omtrent 70 prosent av lærerne oppgir at de sannsynligvis fortsatt jobber i skolen om tre år. 10 prosent sier at de jobber i en annen bransje/sektor, mens de øvrige svarer at de har gått av med en eller annen form for pensjon. Til slutt, i kapittel sju, oppsummeres de viktigste funnene i undersøkelsen gjennom å skissere en del utfordringer både arbeidsgivere, lærerne selv og Utdanningsforbundet står overfor. Det blir verken godt arbeidsmiljø eller et godt læringsmiljø på skoler der en stor del av de ansatte opplever å være i konflikt med ledelsen. Både sentrale myndigheter og fylkeskommunale myndigheter bør ta signalene på alvor. Det at lærerne gir uttrykk for tillit både til den arbeidsplasstillitsvalgte og til selve medbestemmelsessystemet, gir Utdanningsforbundet en svært viktig posisjon og et stort ansvar i arbeidet med å skape et bedre samarbeidsklima mellom de ansatte og skoleledelsen. 6 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

7 1. Innledning Utdanningsforbundet har arbeidsmiljø som et sentralt arbeidsområde i inneværende landsmøteperiode. På Utdanningsforbundets landsmøte i 2006 i LM Sak 8 Profesjonell yrkesutøvelse godt arbeidsmiljø heter det blant annet i saksforberedelsene og uttalelsen: Arbeidsmiljøforhold kan ikke betraktes som en individuell sak ( ). Opplevelsen av å ha et godt arbeidsmiljø henger nøye sammen med mulighetene til å utføre arbeidet på en profesjonell måte ( ). Det innebærer både et individuelt og et kollegialt ansvar å være deltakende i arbeidsfellesskapet ( ). Den enkelte yrkesutøver har et profesjonelt medansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø ( ). Dette forutsetter en kultur for åpenhet og ytringsfrihet ( ). De gode løsningene oppnås som oftest gjennom dialog mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Utdanningsforbundet har på bakgrunn av vedtakene på landsmøtet utarbeidet og iverksatt flere undersøkelser som omhandler arbeidsmiljøforhold, både i barnehagen og skolen. Denne rapporten, som har som mål å gi kunnskap om hvordan lærerne i videregående opplæring (vgo) selv opplever arbeidshverdagen, samarbeidsforholdene til ledelsen, omstillinger og endringer, er et ledd i organisasjonens arbeid for å bedre arbeidsmiljøet for medlemmene. Rapporten bygger i all hovedsak på en spørreundersøkelse gjennomført blant lærermedlemmer som jobber innenfor vgo. Utgangspunktet for undersøkelsen var en bekymring i Utdanningsforbundet for arbeidsforholdene til mange av medlemmene i videregående opplæring. De ansatte i videregående opplæring har gjennom de senere årene opplevd en rekke endringer i rammebetingelsene for opplæringsvirksomheten, noe som kan avstedkomme uro, usikkerhet og misnøye blant de ansatte. Flere undersøkelser, blant annet Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2006, viser at de ansatte i videregående opplæring opplever mer konflikt og dårligere samarbeidsforhold mellom ansatte og ledelse enn andre yrkesgrupper i landet. Spørreundersøkelsen ble derfor utformet med sikte på å besvare to ulike problemstillinger. For det første, er det riktig at de ansatte innenfor videregående opplæring opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? Og hvis det er riktig, hva kan årsakene til dette være? Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 7

8 2. Om undersøkelsen Denne rapporten er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse som ble sendt Utdanningsforbundets medlemmer tilhørende seksjon videregående opplæring. Utforming av selve spørreskjemaet, samt registrering og koding av svarene ble gjort i tett samarbeid med Viascan A/S. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av Ragnhild Lied, Stein Frost, Geir Lyngstad Strøm, Arne Olav Kristensen og Lasse Kolstad. Line Gjersø har bistått med utarbeidelse av tabeller og figurer Metode Et av formålene med denne undersøkelsen var å få oppdatert kunnskap om omfanget av eventuelle samarbeidsproblemer og konfliktforhold mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring. Et annet formål var å få et oversiktsbilde over lærernes opplevelse av og holdninger til ulike rammebetingelser for arbeidsdagen. Og som problemstillingene gir uttrykk for, det var ønskelig å finne eventuelle sammenhenger mellom rammebetingelser og samarbeidsproblemer som kan være med på å forklare omfanget av lærernes opplevelser av konflikt. Vi valgte derfor å foreta en kvantitativ analyse. Fordelen ved bruk av kvantitative metoder er at vi kan få en bred kartlegging, og ved hjelp av statistiske analyser vil vi kunne generalisere funnene med en kjent grad av sikkerhet. Ulempen ved en ren kvantitativ undersøkelse er at det i liten grad gir oss muligheten til å gå i dybden på de spørsmålene vi stiller. En kvantitativ undersøkelse som denne kan også kritiseres for at den baserer seg på å måle og sammenligne, ved hjelp av statistisk analyse, faktorer som ikke nødvendigvis er mål- og sammenlignbare sånn som følelser, meninger og opplevelser. Valg av metode i et undersøkelsesopplegg må alltid baseres på en avveining mellom fordeler og ulemper ved ulike metoder. I denne undersøkelsen var det en fordel med et stort utvalg respondenter slik at vi kunne få kunnskap om omfang av ulike opplevelser og holdninger, samt mulighet til å bryte materialet ned i underkategorier som for eksempel fylker. Det ble utarbeidet et spørreskjema som ble sendt til et representativt utvalg av Utdanningsforbundets lærermedlemmer innenfor videregående opplæring. Vi trakk et utvalg på 3460 medlemmer, stratifisert på fylker. Vi mottok 2190 svar, noe som gir en svarprosent på 63. Spørsmålene i undersøkelsen er primært utformet og tilpasset ansatte i videregående opplæring, som er i sentrum for rapporten. Samtidig var det ønskelig å kunne foreta sammenligninger med tidligere arbeidsmiljøundersøkelser, blant annet undersøkelser som omfatter også andre yrkesgrupper. Vi har derfor i en del tilfeller valgt å legge oss tett opp til spørsmålsstillinger brukt i SSBs levekårsundersøkelser. 8 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

9 Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og antall respondenter i undersøkelsen. Jo færre respondenter og jo mer svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større blir usikkerheten. I denne undersøkelsen vil feilmarginene variere mellom +/- 0,5 og +/- 2,5 prosent. Der materialet brytes ned på undergrupper, vil feilmarginene bli litt større. I analysen av svarene vi mottok, har vi kjørt en rekke krysstabuleringer og kji-kvadrattester. Der vi i rapporten presenterer sammenhenger mellom to ulike variabler, er disse gjennomgående signifikante sammenhenger dvs. at p<0,05. I presentasjonene av prosentmessige fordelinger har vi valgt å utelate desimaler og rundet av til nærmeste hele tall. Konsekvensen av dette er at noen fordelinger ikke summerer til eksakt 100 prosent, men ender litt over eller litt under Litt om utvalget 53 prosent av respondentene er menn og 47 prosent er kvinner. Den fordelingen er i overensstemmelse med tall fra SSB over den faktiske fordelingen av kvinner og menn i lærerstillinger innenfor videregående opplæring. Gjennomsnittsalderen på respondentene er 50 år. Også dette tallet samsvarer godt med offentlig statistikk fra SSB. I vårt utvalg er 20 prosent av lærerne 58 år eller eldre og 10 prosent av lærerne er 35 år eller yngre. 47 prosent av respondentene har kontaktlærerfunksjon knyttet til sin stilling. 51 prosent av respondentene underviser mest innenfor studieforberedende utdanningsprogram, 46 prosent underviser mest innenfor yrkesfaglige studieprogram og 3 prosent oppgir at de underviser like mye på begge. Når det gjelder fordeling på fag er det sånn at 62 prosent i utvalget underviser mest i fellesfag, studieretningsfag og programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram og 38 prosent underviser mest i programfag og studieretningsfag innenfor yrkesfag. Uvalget ble trukket stratifisert på fylker og med en utvalgsandel i hvert fylke som tilsvarer den faktiske andelen medlemmene i det enkelte fylket utgjør av alle Utdanningsforbundets medlemmer i videregående opplæring. Da svarprosenten var nokså lik i alle fylkene, er fordelingen av respondentene på fylkene blitt tilnærmet lik faktisk fordeling. Respondentene fordeler seg som følgende på fylker: Østfold 6,4 prosent, Akershus 9,4 prosent, Oslo 6,6 prosent, Hedmark 4,5 prosent, Oppland 4,2 prosent, Buskerud 5 prosent, Vestfold 4,7 prosent, Telemark 3,3 prosent, Aust-Agder 2,8 prosent, Vest-Agder 3,7 prosent, Rogaland 8,8 prosent, Hordaland 10,1 prosent, Sogn og Fjordane 3,1 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 9

10 prosent, Møre og Romsdal 6,0 prosent, Sør-Trøndelag 6,9 prosent, Nord-Trøndelag 2,9 prosent, Nordland 6,2 prosent, Troms 3,6 prosent og Finnmark 1,9 prosent Begrepsavklaringer I problemstillingen som ligger til grunn for denne undersøkelsen, spør vi om det er riktig at ansatte i videregående opplæring opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse. Hva legger vi i begrepet konfliktnivå? Vi forstår 'konflikt' som en kollisjon mellom interesser, verdier, handlinger eller retninger. Men en konflikt er ikke det samme som uenighet. En konflikt er noe som pågår over tid og hvor partene gjerne prøver å hindre hverandre eller opplever at de blir hindret av hverandre - i å få oppfylt sine behov. Partene har ulike verdier og prøver å gjøre dem gjeldende for hverandre. I sin ytterste konsekvens kan konflikt lede til sammenstøt og reell strid. I SSBs levekårsundersøkelser, som vi har valgt å bruke som sammenlikningsgrunnlag, belyser de konfliktnivået ved å spørre om i hvilken grad man opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelsen. Dette er etter vår mening i større grad en indikasjon på et dårlig samarbeidsklima enn på konfliktnivå, skjønt dersom det er dårlige forhold mellom ulike aktører er det ikke urimelig å anta at uenigheter oftere kan bli håndtert på en lite konstruktiv måte og resultere i konflikter. Vi har i tillegg til å bruke SSBs indikator, laget et spørsmål der vi i større grad definerer hva vi legger i uttrykket 'høyt konfliktnivå' ved å si at et høyt konfliktnivå eksisterer når konflikter mellom ansatte og ledelse oppleves som et arbeidsmiljøproblem. 10 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

11 3. Samarbeidsforhold I dette kapittelet skal vi ta for oss den ene hovedproblemstillingen bak undersøkelsen: er det riktig at de ansatte i videregående opplæring opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? Som problemstillingen gir uttrykk for er vi her primært ute etter å få dannet oss et bilde av situasjonen. Vi vil se på omfanget av lærernes opplevelse av konflikt. Vi vet fra ulike undersøkelser at skolen som arbeidsplass har hatt spesielle utfordringer når det gjelder samarbeidsforhold. Ikke minst når det dreier seg om forholdet mellom de ansatte og ledelsen. Grimsmo skriver blant annet: "[at] samarbeidsforholdene i skolen er dårligere enn det som er vanlig, og at det er litt verre i den videregående skolen enn i grunnskolen" (Grimsmo 2001:19) SSBs levekårsundersøkelser En viktig kilde til kunnskap om arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv, er Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser der arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003 og Samarbeidsforhold og konfliktnivå har vært inkludert i alle "rundene" av undersøkelsen. I Utdanningsforbundets temanotat 2007/07 "Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren", står det blant annet følgende: "Når det gjelder spørsmål om relasjoner og samarbeid mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse kommer våre medlemsgrupper gjennomgående litt dårligere ut enn snittet av alle sysselsatte. Særlig gjelder dette spørsmål om tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben. Her svarer hele 37 prosent i gruppen Pedagogisk arbeid at de sjelden eller aldri får slik tilbakemelding i 2006-undersøkelsen. Mens for alle sysselsatte er andelen 27 prosent. Derimot er våre medlemsgrupper litt flinkere enn snittet av alle sysselsatte på å gi tilbakemeldinger kollegaer imellom. Det samme gjelder også spørsmål om støtte og hjelp i arbeidet fra kollegaer og fra nærmeste sjef." Tallene fra SSB viser at 47 prosent i gruppen Pedagogisk arbeid ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte og ledelse 1. Tilsvarende er andelen 37 prosent for alle sysselsatte. Det er også en tendens til at andelen av gruppen Pedagogisk arbeid som opplever konflikt øker. For å få mer presise tall bestilte Utdanningsforbundet egne kjøringer fra SSB for årene 2003 og 2006, brutt ned på de ulike yrkesgruppene i Utdanningsforbundets medlemsmasse. Tabellen nedenfor viser 1 I henhold til den standarden for yrkesklassifisering som SSB bruker utgjør gruppen Pedagogisk arbeid: grunnskolelærere, førskolelærere, yrkesfaglærere og faglærere innenfor vgo, lektorer og adjunkter i vgo, universitets- og høyskolelærere, spesiallærere/spesialpedagoger, spesialister i utdanningsmetodikk og studieinspektører. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 11

12 tall for de underkategoriene der flesteparten av Utdanningsforbundets medlemmer befinner seg og viser at det særlig er i videregående opplæring at konfliktnivået er høyt. Tab. 1: konflikter mellom ansatte og ledelse brutt ned på yrkesgrupper Andel ansatte som ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte og ledelse: Yrkeskompetanse Universitets- og høyskolelærere 59 % 32 % Lektorer og adjunkter i videregående opplæring 62 % Grunnskolelærere 46 % 39 % Førskolelærere 32 % Yrkesfag- og faglærere i videregående opplæring 53 % - Gjennomsnitt for alle i undersøkelsen 37 % 32 % Funnene fra SSBs levekårsundersøkelser ga Utdanningsforbundet grunn til bekymring. Denne ble forsterket av at medlemmene både gjennom tillitsvalgtapparatet og i en medlemsundersøkelse rapporterte om et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse, og da særlig i videregående opplæring. I mai 2007 stilte Utdanningsforbundet spørsmål om konfliktnivå mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte, til organisasjonens medlemspanel. Undersøkelsen avdekket at det var en betydelig høyere andel av medlemmene i videregående opplæring som opplevde konflikt mellom ansatte og ledelse, enn blant de øvrige medlemsgruppene 2. Det forelå med andre ord mange indisier på at samarbeidsforholdene mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring er dårlige, og vi ønsket derfor gjennom denne spørreundersøkelsen å få sikrere tall slik at vi kunne bekrefte eller avkrefte at samarbeidsproblemer og konflikt er et reelt arbeidsmiljøproblem i vgo Samarbeid og konflikt Vi valgte flere ulike spørsmålsformuleringer som skulle fange opp forholdet mellom ansatte og ledelse og de ansatte i mellom. Noen formuleringer var like de fra SSBs levekårsundersøkelser, der konfliktnivå blir målt ved å stille følgende spørsmål: Opplever du på arbeidsplassen din ofte, av og til, sjelden eller aldri dårlige forhold mellom ledelse og ansatte. Og tilsvarende: Opplever du på arbeidsplassen din ofte, av og til, sjelden eller aldri dårlige forhold mellom ansatte. Andre spørsmålsformuleringer spurte mer direkte om i hvilken grad mellommenneskelige konflikter oppleves som et arbeidsmiljøproblem. Et viktig verktøy for god personalledelse og god personalpolitikk er medarbeidersamtaler. Vi hadde derfor også med spørsmål om deltakelse og oppfølging av medarbeidersamtaler i undersøkelsen. Tilgang til arenaer der de ansatte møter ledelsen og/eller nærmeste leder mener vi også har betydning for samarbeidsforholdet på en arbeidsplass. Vi har spurt 2 Hele rapporten fra medlemspanelet mai 2007 er tilgjengelig på 12 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

13 om hyppigheten i deltakelse på ulike former for personalmøter. Hovedavtalen, både i KS og Oslo kommune, sier noe om ansattes medbestemmelsesrett gjennom ordningen med tillitsvalgte. Arbeidstakerne skal gis reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres. I hvilken grad opplever de ansatte at den tillitsvalgte og medbestemmelsesinstituttet bidrar positivt til arbeidsmiljøet og til å løse konflikter? I sum mener vi disse spørsmålene vil kunne si noe om omfanget av konflikt på den ene siden, og på den andre siden vise noen kjennetegn ved samarbeidsforholdene i videregående opplæring. Forholdet mellom ansatte og ledelse Undersøkelsen bekrefter tall fra tidligere undersøkelser, blant annet SSBs levekårsundersøkelse, som påviser et høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring. Hele 61 prosent av lærerne svarer at de opplever dårlige forhold mellom ledelse og ansatte. Tar vi utgangspunkt i tilgjengelig statstikk over antallet ansatte i vgo utgjør dette omtrent personer. Det er viktig å understreke at dette er når vi spør på generelt grunnlag. Spør vi spesifikt den enkelte hvor ofte han eller hun selv opplever et dårlig forhold til ledelsen, svarer 24 prosent ofte eller av og til. Tab. 2: Hvor ofte opplever du dårlige forhold mellom ledelse og ansatte? Hvor ofte opplever du dårlige forhold mellom ledelse og Prosent ansatte? Ofte 16 % Av og til 45 % Sjelden 34 % Aldri 5 % Total 100 % Tab. 3: Hvor ofte opplever du selv et dårlig forhold mellom deg og ledelsen? Hvor ofte opplever du selv et dårlig forhold mellom deg og ledelsen? Prosent Ofte 4 Av og til 20 Sjelden 49 Aldri 27 Total 100 % Som vist i avsnittet over om SSBs levekårsundersøkelse, er det 37 prosent blant alle sysselsatte som opplever dårlig forhold mellom ledelse og ansatte. Andelen er med andre ord betraktelig høyere i videregående opplæring enn i det øvrige arbeidslivet. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 13

14 Det er signifikante forskjeller mellom kjønnene når det gjelder opplevelsen av konflikt. Mens 65 prosent av de mannlige lærerne oppgir at de ofte eller av og til opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, er tilsvarende andel blant de kvinnelige lærerne 58 prosent. Det er også betydelig forskjell mellom fylkene. De fylkene der størst andel av lærerne opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse er Vestfold (77 prosent), Rogaland (71 prosent) og Møre og Romsdal (70 prosent). De to fylkene med lavest andel er Aust-Agder (49 prosent) og Sør-Trøndelag (46 prosent). De aller fleste arbeidstakere har opplevd eller kommer til å oppleve en eller annen form for konflikt i løpet av sin yrkeskarriere. De aller fleste vil også oppleve en negativ handling eller ubehageligheter. Så lenge dette er enkeltstående episoder som løses på en rimelig måte, vil vi i utgangspunktet anta at dette ikke har langvarige konsekvenser for den enkelte, selv om det kan oppleves som belastende og redusere arbeidstilfredsheten, og i enkelte tilfeller også føre til psykiske plager (Normann og Rønning 2007). Data fra levekårsundersøkelsene tyder på at personer som arbeider på arbeidsplasser der det oppleves konflikter, oftere føler seg ille til mote på grunn av forhold på jobben, og generelt er mindre fornøyd med jobben. Normann og Rønning (2007) påpeker at dette i seg selv er negative utslag, selv om de ikke kan fastslå med sikkerhet at konflikter er årsaken. For å få et tydeligere bilde av i hvilken grad et eventuelt dårlig forhold mellom ansatte og ledelse oppleves som et arbeidsmiljøproblem blant Utdanningsforbundets medlemmer i vgo, stilte vi i vår undersøkelse et konkret spørsmål nettopp om det. Som tabellen under viser, oppgir to av 10 lærere at konflikter mellom ansatte og ledelse i stor grad er et arbeidsmiljøproblem. Fig. 1: I hvilken grad opplever du at konflikter mellom ansatte og ledelse er et arbeidsmiljøproblem? 40 % 35 % 30 % 25 % 39 % 39 % 20 % 15 % 22 % 10 % 5 % 0 % I stor grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Dette er et langt lavere tall enn andelen som opplevde konflikt i form av dårlig forhold mellom ansatte og ledelse. Det er allikevel et relativt alvorlig signal om samarbeidsforholdene i vgo, når mer enn Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

15 prosent opplever konfliktene som så alvorlige at de i stor grad utgjør et arbeidsmiljøproblem. Ser vi eksplisitt på de lærerne som har svart at de opplever at det er dårlige forhold mellom ansatte og ledelse, mener 60 prosent av disse at konflikter mellom ansatte og ledelse i stor grad er et arbeidsmiljøproblem. En helt fersk rapport fra Fafo, bekrefter at en relativt stor andel av de ansatte i videregående opplæring og en høyere andel blant disse enn blant lærere i andre skoleslag - er misfornøyd med ulike forhold knyttet til skoleledelsen. I tillegg viser undersøkelsen at en fjerdedel av medlemmene i videregående opplæring klager på det psykososiale arbeidsmiljøet (Jordfald og Nergaard, 2008). Forholdet mellom de ansatte Vi har sett at konfliktnivået mellom ansatte og ledelse er langt høyere i vgo enn det som er vanlig i resten av arbeidslivet. Er konfliktnivået spesifikt knyttet til forholdet mellom ansatte og ledelse eller er konfliktene en konsekvens av at konfliktnivået er generelt høyt mellom alle grupper av ansatte? Hvis det er sånn at konfliktnivået er generelt høyt i vgo, vil dette gjenspeiles i at andelen som opplever at det er dårlig forhold de ansatte imellom også er over gjennomsnittlig høyt. I SSBs levekårsundersøkelse fra 2006 svarte 27 prosent av alle sysselsatte at de ofte eller av og til opplevde dårlig forhold ansatte imellom, men i gruppen Pedagogisk arbeid der også de ansatte i vgo inngår opplevde 36 prosent det samme. Det kan altså se ut til at konfliktnivået generelt er høyere i skolen enn i andre deler av arbeidslivet. Tallene fra vår undersøkelse demper dette inntrykket noe. I vår undersøkelse svarer 33 prosent av de ansatte i vgo at de ofte eller av og til opplevde dårlig forhold ansatte imellom, noe som ikke er så mye høyere enn snittet blant alle sysselsatte. Det høye konfliktnivået mellom ansatte og ledelse kan derfor ikke alene forklares med at videregående opplæring er en arbeidsplass der det generelt er mye konflikt. Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtaler anses å være et viktig verktøy for god personalledelse og god personalpolitikk. Medarbeidersamtaler anbefales gjennomført minst én gang i året. 3 Det er derfor urovekkende at 43 prosent av lærerne i videregående opplæring oppgir at de ikke har hatt medarbeidersamtale med sin nærmeste leder i løpet av det siste året. Blant lærere som underviser i programfag/studieretningsfag innenfor yrkesfag oppgir hele 48 prosent at de ikke har hatt medarbeidersamtaler. Det er også store variasjoner mellom fylkene når det gjelder gjennomføring av medarbeidersamtaler. 3 Denne anbefalingen framkommer i heftet "Psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO" som ble utgitt i 2003 av Samarbeidsorganet for arbeidsmiljø i skolen. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 15

16 Tab. 4: Har du hatt medarbeidersamtale(r) med din nærmeste leder i løpet av det siste året? Ja Nei Studieforberedende fag 60 % 40 % Yrkesfag 52 % 48 % Tab. 5: Andelen lærere som har hatt medarbeidersamtale(r) med sin nærmeste leder i løpet av det siste året Fylke Har hatt medarbeidersamtale Østfold 55 % Akershus 61 % Oslo 65 % Hedmark 56 % Oppland 66 % Buskerud 58 % Vestfold 63 % Telemark 47 % Aust-Agder 57 % Vest-Agder 60 % Rogaland 72 % Hordaland 40 % Sogn og Fjordane 65 % Møre og Romsdal 60 % Sør-Trøndelag 46 % Nord-Trøndelag 68 % Nordland 57 % Troms 46 % Finnmark 55 % En medarbeidersamtale er et virkemiddel for å sikre at de ansatte får mulighet til innflytelse på egen arbeidssituasjon. Medarbeidersamtalene skal gi gevinst for virksomheten, i form av klargjøring av de målene virksomheten har satt seg, og de skal gi en personlig gevinst til den enkelte medarbeider fordi de bidrar til å fremme den enkeltes personlig og faglige utvikling. Men skal dette virkemiddelet virke som forutsatt, kreves det at medarbeidersamtalene følges opp med jevnlige tilbakemeldinger og nødvendige tiltak. Godt under halvparten av de lærerne som har hatt medarbeidersamtaler det siste året, oppgir at den er blitt fulgt opp på en god måte av nærmeste leder. Og som vist i figur 2 mener så mange som 20 prosent av de som har hatt medarbeidersamtale at denne ikke er blitt fulgt opp på en god måte. 16 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

17 Fig. 2: Medarbeidersamtalene blir fulgt opp på en god måte av nærmeste leder. (N = lærere som har hatt medarbeidersamtale) 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 35 % 44 % 10 % 5 % 21 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig I hvilken grad finner vi sammenhenger mellom medarbeidersamtaler og fravær av konflikt? Det er en svak positiv sammenheng mellom det å ha hatt medarbeidersamtale det siste året og det å sjelden eller aldri oppleve dårlige forhold mellom ansatte og ledelse. Ser vi derimot på sammenhengen mellom god oppfølging av medarbeidersamtalen og fravær av konflikt så er den sterk og signifikant. Effekten av medarbeidersamtaler på samarbeidsforhold og konfliktnivå er med andre ord positiv, men absolutt størst når de ansatte opplever at medarbeidersamtalene følges opp på en god måte. Møteplasser/personalmøter I tillegg til å kartlegge omfanget av og opplevd oppfølging av medarbeidersamtalene, har vi valgt å se på omfanget av personalmøter og andre fellesmøter som en faktor av betydning for samarbeidsforhold. Personalmøter gir de ansatte og ledelsen mulighet til dialog, avklaringer og informasjonsutveksling. Og kan derfor være av betydning for forholdet både mellom de ansatte og mellom ansatte og ledelse. Når det gjelder personalmøter, oppgir 37 prosent av lærerne at det er felles personalmøter for alle ansatte oftere enn en gang per måned. 35 prosent oppgir omtrent en gang per måned, mens 28 prosent har personalmøter sjeldnere enn en gang per måned. Lærerne som underviser i yrkesfag har sjeldnere personalmøter enn lærerne som underviser innenfor studiespesialiserende programmer. Omtrent halvparten av lærerne deltar på fellesmøter mellom ansatte og ledere med personalansvar oftere enn en gang per måned. Dette er møter som ikke nødvendigvis omfatter alle ansatte. 20 prosent av lærerne deltar sjeldnere enn en gang i måneden på slike møter. I hvilken grad har hyppigheten av personalmøter betydning for samarbeidsforholdene i vgo? Vår undersøkelse kan ikke gi noe fullgodt svar på dette spørsmålet. Men analysene viser at andelen som Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 17

18 opplever dårlig forhold mellom ledelse og ansatte og andelen som opplever at konflikter mellom ansatte og ledelse er et arbeidsmiljøproblem, er signifikant høyere blant dem som har personalmøter og/eller andre fellesmøter sjeldnere enn en gang i måneden enn blant dem som har tilsvarende møter en gang i måneden eller oftere. Medbestemmelse Medbestemmelse, slik den er hjemlet i avtaleverket for de ansatte, er en formell kanal og en viktig kanal for innflytelse og problemløsning nettopp fordi den er avtalefestet og derfor forpliktende både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Tidligere undersøkelser gjennomført i Utdanningsforbundet viser at 84 prosent av de arbeidsplasstillitsvalgte anser medbestemmelsesmøtene som en av de viktigste kanalene for at organisasjonen skal oppnå makt og innflytelse på arbeidsplassen. Det er med andre ord ikke unaturlig å tenke seg at drøftingsmøter kan være viktige samarbeidsarenaer både for å styrke arbeidsmiljøet, de generelle samarbeidsforholdene og for å finne løsninger på konflikter. Halvparten av lærerne i vgo sier seg enige i at medbestemmelsesmøtene er en viktig kanal for problem- og konfliktløsning. Og kun 12 prosent er uenige i påstanden. Fig. 3: Medbestemmelsesmøtene mellom den tillitsvalgte og ledelsen er en viktig kanal for problem- og konfliktløsning 50 % 45 % 40 % 35 % 50 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 26 % 12 % 13 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke Tilsvarende ser vi at halvparten av lærerne opplever at den tillitsvalgte bidrar til et godt arbeidsmiljø, mens bare 11 prosent er uenige i den påstanden. Lærerne opplever med andre ord at de arbeidsplasstillitsvalgte og medbestemmelsesinstituttet har en viktig funksjon i arbeidsmiljøarbeidet. 18 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

19 Fig. 4: Den tillitsvalgte på min skole bidrar til et godt arbeidsmiljø 50 % 45 % 40 % 35 % 50 % 30 % 25 % 20 % 15 % 29 % 10 % 5 % 11 % 11 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 3.3. Samarbeidsforhold - en oppsummering Utgangspunktet for dette kapitlet var følgende problemstilling: Er det riktig at de ansatte i videregående opplæring opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? Det er mye som tyder på at vi må svare bekreftende på dette spørsmålet. Våre data viser at det er et høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse og at dette ikke alene kan forklares med at konfliktnivået i videregående opplæring er generelt høyere enn på andre arbeidsplasser. Vi har sett på noen verktøy og arenaer for etablering og utvikling av gode samarbeidsforhold på en arbeidsplass; bruken av medarbeidersamtaler, personalmøter og andre fellesmøter og medbestemmelse gjennom den tillitsvalgte. Vårt materiale vitner om at gjennomføringen og oppfølingen av medarbeidersamtaler ikke er bra nok innenfor videregående opplæring. Her kan det sannsynligvis hentes ut gevinster i form av bedrede samarbeidsforhold mange steder, ved en mer bevisst holdning til bruken av medarbeidersamtaler og felles møter for de ansatte. Lærere som opplever at medarbeidersamtaler blir gjennomført og fulgt opp og som deltar regelmessig på fellesmøter, opplever sjeldnere dårlige forhold mellom ansatte og ledelse og i langt mindre grad at konflikter er et arbeidsmiljøproblem. Vi ser at den tillitsvalgte spiller en positiv rolle når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø. De avtalefestede ordningene for medbestemmelse har også en viktig funksjon i arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 19

20 4. Faktorer som kan forklare I løpet av relativt få år har det vært gjennomført en rekke endringer og reformer innenfor videregående opplæring som har avgjørende betydning for arbeidsbetingelsene til de ansatte. Det har vært både strukturreformer, innholdsreformer og styringsreformer. Reform 94 og Kunnskapsløftet er omfattende skolereformer med endringer både i struktur og læreplan. Gjennom overføringen av forhandlingsansvaret fra staten til KS i 2004, er også avtaleverket og lønnssystemene endret og det er framforhandlet og iverksatt en ny arbeidstidsavtale. Norske kommuner og fylkeskommuner har omorganisert seg og innført flatere styringsstrukturer, noe som innebærer at skolene er blitt selvstyrte enheter og rektorene har fått rollen som kommunale mellomledere. Økende bruk av mål- og resultatstyring setter sitt preg på organiseringen av skolen slik det blant annet kommer til uttrykk i Kunnskapsløftet. Det har vært argumenter for at Kunnskapsløftet først og fremst er en styringsreform (Hølleland 2007), der det stilles nasjonale krav og målsettinger til skolen, men der skoleeier (kommunene/fylkeskommunene) og den enkelte skole skal ha frihet til å velge arbeidsmåter og organisering selv. Samtidig opprettes et kontroll- og måleregime for å sjekke resultatene og den enkelte skoles måloppnåelse. Alle disse endringene og reformene spiller på ulikt vis inn på situasjonen for de ansatte i vgo. Omstillinger kan selvsagt medføre både positive og negative opplevelser. Men hyppige endringer og omstillinger kan i seg selv utløse usikkerhet og uro blant de ansatte, og skape et mer belastende psykososialt arbeidsmiljø. Dette kan vi anta forsterkes hvis de ansatte i liten grad opplever at de selv er med og påvirker de endringene som skjer. Rønning og Vikan (2002) viser hvordan lærerne gjennom 1990-tallet fikk en arbeidssituasjon som i økende grad ble styrt av ytre forhold, som kollegaer, tidsfrister og faste rutiner. Lærernes arbeid styres også i høyere grad av ytre forhold enn andre sysselsatte. Andre studier bekrefter dette: "Norske lærere var i større grad enn ansatte innen pleie og omsorgssektoren og førskolelærere frustrert over gjentatte reformer og omstillinger. Frustrasjonen synes i hovedsak å handle om endringer generelt, at de forekom for hyppig og at de er styrt utenfra uten at de selv kan påvirke prosessen" (Holte og Grimsmo 2006:23). Alle de ulike reformene og endringene både når det gjelder innhold, struktur og nye styringsformer innvirker på rollene og forventningene til både rektorene og lærerne. Det er rimelig å anta et dette i sin tur vil virke inn på relasjonen mellom ledelsen og de ansatte. Denne antakelsen bygger blant annet på noen av funnene fra evalueringen av Reform 94. Der fant man at samarbeidsrelasjonene lærere imellom ikke var vesentlig endret som følge av reformen, men at forholdet mellom skoleledelse og kollegium var blitt mer komplisert og en tendens til negativ utvikling kunne spores (Blichfeldt, Deichman-Sørensen og Lauvdal 1998). I rapporten "Lærernes arbeidsmiljø i 90-årene" som bygger på SSBs levekårsundersøkelser, vises det til hvordan samarbeidsklimaet i skoleverket endret seg på Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

21 tallet. Fra 1989 til 1996 var det dårlige forhold mellom ansatte og elever som var vanligst. I 2000 var dette endret til at dårlige forhold mellom ansatte og ledelse var mest utbredt (Rønning og Vikan 2002). Det er en stor utfordring, langt utenfor denne rapportens oppdrag, å se på konsekvenser for arbeidsmiljø, konfliktnivå og samarbeidsforhold av alle endringene i lærernes rammebetingelser. Men vi har ønsket å se om noe av forklaringen på konfliktnivå og samarbeidsproblemer i vgo kan være å finne i det systemet som lærerne i dag arbeider innenfor og som blant annet er et resultat av alle de endringene vi har nevnt. En utgangshypotese har derfor vært at det er faktorer i lærernes arbeidssituasjon som bidrar til økt usikkerhet, stress, irritasjon, avmakt m.m. som er hovedårsaken til konflikt. En annen hypotese er at konfliktnivået mellom ansatte og ledelse primært skyldes problemer med rolleforståelsen. Og at dette igjen skyldes liten grad av systemforståelse blant lærerne. Med andre ord, det er ikke systemet som bidrar til vanskelige relasjoner og konflikt, men manglende evne eller vilje til å forstå at systemet/rammebetingelsene har endret seg. I analysen av undersøkelsen vil vi først drøfte hypotesen om at systemet i seg selv bidrar til høyt konfliktnivå. Deretter vil vi drøfte de ansattes systemforståelse og se om det er støtte til denne hypotesen i vårt materiale. Som vi allerede har vært inne på, må denne rapporten gjøre en begrensning i antall faktorer vi ser på. Vi har valgt å se nærmere på noen av de rammebetingelsene som omgir arbeidsdagen til lærerne: ressurser i form av økonomi og tid, rektorrollen og styring, og skolereformer som berører lærernes profesjonsutøvelse. Vi får presentert lærernes opplevelse og forståelse av ulike forhold knyttet til disse faktorene slik de er framkommet gjennom ett sett av påstander som lærerne er blitt bedt om å ta stilling til. På denne måten får vi et mål på hvor utbredt enkelte oppfatninger og opplevelser er blant de ansatte i dagens videregående opplæring, samtidig er det mulig å finne eventuelle sammenhenger mellom rammebetingelsene og konflikt/samarbeidsproblemene Ressurser et knapphetsgode Det første knippet av påstander vi skal analysere, knytter seg til økonomiske rammebetingelser. Vi har sett på lærernes opplevelse av ressurssituasjonen i videregående opplæring både med hensyn til økonomi og tid. Økonomiske ressurser Det er fylkeskommunene som i all hovedsak finansierer videregående opplæring. I perioden 2001 til 2005 opplevde fylkeskommunene nedskjæringer i kommuneøkonomien fra statens side. Selv om fylkene de siste årene har fått en vekst i frie inntekter, har denne vært lavere enn behovsveksten og fylkene opplever derfor i realiteten en underfinansiering. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 21

22 I Utdanningsforbundets Temanotat 2007/05 Ressursutvikling i videregående opplæring 2006, dokumenteres en sterk vekst i antallet elever i videregående opplæring fra 2001 til Det vises videre til at økningen i antallet personer i alderen 16 til 18 år vil vare fram til 2009 for deretter å stabilisere seg på et høyt nivå helt fram til Når elevtallsveksten finner sted i en periode med stramme fylkeskommunale budsjetter, er økende ressursknapphet en naturlig følge. En av konsekvensene ved økt ressursknapphet er svekket lærertetthet. For å få et inntrykk av den opplevde ressurssituasjonen blant de ansatte, framsatte vi tre ulike påstander som omhandlet dette: 1. Undervisningsgruppene er gjennomgående blitt større enn de var for fem år siden Fig. 5: Undervisningsgruppene er gjennomgående blitt større enn de var for fem år siden 45 % 40 % 35 % 44 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 19 % 28 % 10 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 22 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

23 2. Skolen har nok ressurser til at jeg til enhver tid kan gi undervisning i tråd med læreplanen. Fig. 6: Skolen har nok ressurser til at jeg til enhver tid kan gi undervisning i tråd med læreplanen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 30 % 38 % 31 % 10 % 5 % 1 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 3. Jeg opplever ofte at planlagt undervisning ikke kan gjennomføres fordi skolen mangler ressurser. Fig. 7: Jeg opplever ofte at planlagt undervisning ikke kan gjennomføres fordi skolen mangler ressurser 60 % 50 % 40 % 30 % 51 % 20 % 10 % 18 % 29 % 2 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke Svarfordelingen på disse påstandene viser at en relativt stor andel av lærerne opplever at manglende ressurser er til hinder for at de får gjort den jobben de er satt til å gjøre. Det er rimelig å anta at planer for undervisningen legges med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen skolen befinner seg i. Når 18 prosent ofte opplever at de allikevel ikke får gjennomført planlagt undervisning, er det et høyt tall. Det er også alvorlig at én av tre lærere opplever at de ikke har nok ressurser til å kunne gi Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 23

24 undervisning i tråd med læreplanen. 43 prosent av lærerne opplever at undervisningsgruppene er blitt større. Her er det store forskjeller mellom fylkene. I Oslo og Sør-Trøndelag er over 50 prosent av lærerne enige i at undervisningsgruppene gjennomgående er blitt større. Tidsressurser Under tittelen "Nødrop fra en norsklærer" skriver en ung kvinnelig lektor 4 : "Det er ikke kunnskap (læreren) mangler. Det er tid han mangler. Det er i hvert fall tid som kunne gjort meg til en bedre lærer". "Tid til å gjøre jobben" og "Tid til alle" er begge slagord brukt av Utdanningsforbundet i kampanjer rettet mot politikere og besluttende myndigheter for å få økte ressurser til skolen. Men hvor utbredt er egentlig opplevelsen av at tida ikke strekker til blant de ansatte i vgo? I undersøkelsen vår ønsket vi å finne svar på dette ved å spørre hvordan følgende beskrivelse passer: Det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Tab. 6: Det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte Prosent Passer svært godt 4 % Passer godt 41 % Passer mindre godt 43 % Passer svært dårlig 13 % Total 100 % Som tabell 6 viser, opplever over halvparten av lærerne at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Til sammenlikning oppgir 32 prosent av alle sysselsatte i landet at "det ikke er tid til å utføre arbeidsoppgavene skikkelig" i SSBs levekårsundersøkelse Som vi skal komme tilbake til (i kapittel 6) har vi i denne undersøkelsen spurt om hvilke faktorer som i størst grad bidrar til eventuell misnøye med arbeidssituasjonen. På dette spørsmålet oppgir over halvparten av lærerne "for stort arbeidspress". Blant de yngste lærerne mener over 60 prosent at "for stort arbeidspress" er den faktoren som i størst grad bidrar til misnøye med arbeidssituasjonen. Skolens ledelse skal i henhold til arbeidstidsavtalen utarbeide arbeidsplaner for den enkelte lærer. Arbeidsplanen omfatter blant annet den ytre daglige tidsrammen for arbeidstiden samt undervisningsoppgaver og andre arbeidsoppgaver. Mangel på tid framkommer ganske tydelig når vi ser på lærernes tilslutning til påstanden: Arbeidsplanen min er lagt opp slik at jeg får tid til å forberede timene mine. 25 prosent av lærerne er uenige i påstanden. Og i underkant av 40 prosent er enige i påstanden. Med andre ord opplever en stor andel av lærerne at de arbeider etter urealistiske planer med hensyn til tid. 4 Debattinnlegg i Dagbladet Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring

25 Fig. 8: Arbeidsplanen min er lagt opp slik at jeg får tid til å forberede timene mine 40 % 35 % 30 % 39 % 25 % 20 % 34 % 15 % 10 % 5 % 25 % 2 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke Det er ingen signifikante forskjeller mellom fylker eller utdanningsprogram når det gjelder lærernes opplevelser av mangel på tid. Derimot finner vi at de eldste lærerne i mindre grad opplever at arbeidsplanene ikke tar høyde for reell tidsbruk enn de yngre. Det kan indikere at iverksatte seniortiltak har den ønskede effekten. Det er også en signifikant positiv sammenheng mellom det å ha deltatt på medarbeidersamtale og det å oppleve at arbeidsplanen er lagt opp slik at timene kan forberedes. Ressurser og konflikter Vi har nå sett at en stor andel lærere opplever at det er ressursmangel i videregående opplæring. Det er svært bekymringsfullt av flere grunner. Først og fremst er det bekymringsfullt med tanke på kvaliteten på undervisningen. Men like bekymringsfullt er det at lærerne ofrer egen helse og eget arbeidsmiljø for å sikre kvaliteten og dekke over manglende ressurser. Vi mener å se en parallell til makt- og demokratiutredningens beskrivelse av ytelseskrisen innenfor helse- og omsorgssektoren. I et av arbeidene i maktutredningen blir det pekt på at kvinnene i helse- og omsorgssektoren betaler prisen for at velferdsstatens politikere tilbyr grenseløs omsorg med begrensede budsjetter. Maktutrederne forklarer hvordan ytelseskrisen løses: Kvinnene i frontlinjen kompenserer for velferdsstatens utilstrekkelighet med å gi av seg selv i form av ubetalt overtid og raskere løping i gangene. Velferdsstaten har gjort seg avhengig av arbeidskraft som er villig til å strekke seg langt. De kommer pasientene tett innpå livet, og har ikke samvittighet til å se at de lider unødig (Seip 2003). Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring 25

26 Tilsvarende press på de ansatte har vi tidligere dokumentert at finnes i barnehagen, og denne undersøkelsen bekrefter at også de ansatte i videregående opplæring i stor grad opplever et slikt press 5. I hvilken grad korrelerer mangel på økonomiske ressurser og tidsressurser med høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? Vi har funnet sterke sammenhenger mellom knapphet på ressurser (økonomi og tid) og dårlige forhold og konflikt mellom ansatte og ledelse. Det er gjennomgående sånn at andelen lærere som opplever at det er konflikt mellom de ansatte og ledelsen er høyere blant de som opplever ressursknapphet enn blant de som ikke opplever ressursknapphet. Det er fristende å snu på det hele og si at der hvor lærerne opplever at de ikke hindres av ressursmangel der oppleves det også i langt mindre grad konflikt mellom ledelse og ansatte. Tabell 7 viser at 64 prosent av de som mener beskrivelsen "det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte" passer svært godt, opplever sjelden eller aldri konflikt. Motsatt ser vi at bare 23 prosent av de som mener beskrivelsen passer dårlig svarer det samme. Tab. 7: Hvordan passer beskrivelsen Det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte Det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte Hvor ofte opplever du dårlige forhold mellom ledelse og ansatte? Ofte Av og til Sjelden Aldri Total Svært godt 9 % 28 % 50 % 14 % 101 % Godt 11 % 42 % 41 % 6 % 100 % Mindre godt 18 % 48 % 30 % 3 % 99 % Svært dårlig 29 % 49 % 20 % 3 % 101 % 4.2. Nye styringsstrukturer og rektorrollen Det andre knippet av påstander omhandler lærernes opplevelse av rektorrollen og skoleledelsens tilbakemeldinger til den enkelte lærer. En drøftelse av lærernes plasseringer på disse påstandene må gjøres i lys av de nye styringsstrukturene og styringsideologiene, som mål- og resultatstyring, i offentlig sektor. Modernisering og effektivisering av offentlig sektor har vært et mål for skiftende regjeringer. Økende bruk av resultat- og målstyring er et av flere virkemidler som er tatt i bruk for å nå dette målet. Resultat- og målstyring opptrer gjerne sammen med innføring av flatere styringsstrukturer i kommuneforvaltningen og økt delegering av myndighet og ansvar. 5 Tidspress blant førskolelærere framkommer i Utdanningsforbundets Rapport 2007/01: Arbeidsmiljøet i barnehagen 26 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring