Er skolen en arbeidsplass med arbeidsmiljøproblemer? Solstrand,

Transkript

1 Er skolen en arbeidsplass med arbeidsmiljøproblemer? Solstrand,

2 Landsmøtet om arbeidsmiljø Frå verdiar og prinsipp Utdanningsforbundet vil gi medlemmene styrke og tryggleik til å ta opp moglege brot på lover, forskrifter og avtalar. Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for å utføre arbeidet på ein god måte og ein føresetnad for utvikling og læring. Utdanningsforbundet vil arbeide for eit inkluderande arbeidsliv fri for diskriminering på grunn av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering.

3 Disposisjon Fysisk arbeidsmiljø Kartlegging av ansattes vurdering av inneklima på arbeidsplassen (Utdanningsforbundet/Norges Astma- og Allergiforbund 2009) Psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i VGO (Utdanningsforbundet 2007) Arbeidstilsynets nasjonale tilsynsprosjekt i skolesektoren Med skolen som arbeidsplass (2009/2010)

4

5 Bakteppe Kun 50% av skolene er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern Vedlikeholdsbehov på 30 milliarder i skole- og barnehagebygg 1,4 mill. mennesker i Norge har astma, allergi eller eksem eller en kombinasjon av dette Nyere forskning viser at økningen har sammenheng med ulike miljøfaktorer, hvorav inneklima er ett av det viktigste

6 s6

7 Om undersøkelsen - inneklima Undersøkelsen ble foretatt våren personer besvarte spørreskjemaet. Fordelingen av respondenter i forhold til arbeidstype var 32 % barnehageansatte, 32 % barne- og ungdomskoleansatte og 32 % videregående skoleansatte. 90 % av respondentene hadde undervisningsstilling/pedagogisk stilling. På direkte spørsmål om en trivdes på arbeidsplassen svarer 80 % ja, ofte, mens 19 % svarer at de trives ja, iblant. s7

8 Denne rapporten gir for første gang i Norge, en kartlegging basert på internasjonalt anerkjente metoder av hvordan ansatte i skoler og barnehager opplever inneklimaet og arbeidsmiljøet. Disse resultatene kan blant annet benyttes til å: Definere nødvendige tiltak for å forbedre situasjonen Evaluere effekt av tiltak over tid Sammenligne utviklingen i Norge med andre land s8

9 Inneklima i skoler og barnehager s9

10 Inneklima i skoler og barnehager s1 0

11 Det er rapportert mer plager fra arbeidsmiljøet i eldre bygg enn i bygg mellom 0-10 år. Kartlegginger må følges opp med målrettede tiltak som bidrar til forbedringer Bygningsalder angitt i prosent Alder på bygget Barnehage Barne- og ungdomsskole Videregående skole 0-5 år 26,4 8,7 9, år 5,9 7,5 4, år 24,6 12,8 13,4 21 år eller mer 43,0 71,0 72,3 s1 1

12 Tiltak nasjonalt nivå Forslag til tiltak på nasjonalt nivå Definere tydelige og målbare kriterier for godt inneklima i skoler/barnehager. Utvikle et brukervennlig internett verktøy som skoler/barnehager kan bruke til kartlegging av bygningsrelaterte symptomer og innemiljøfaktorer ved sin skole/barnehage. s1 2

13 Forslag til nytt kriteriesett for godt inneklima - definerte krav til åtte ulike parametre: Fukt Støv CO2 Temperatur Lysforhold Støy Avgassinger Radon s1 3

14 Kriteriene skal: Brukes i det løpende internkontrollarbeidet Brukes som formelle krav i forbindelse med godkjenning av skoler/barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern Brukes til ønsket, jevnlig, uavhengig kontroll Kravene vil kunne hjelpe foreldre og elever til å få frem nødvendige tilstandsfakta om sine bygg. Kravene vil kunne brukes i statusoversikter slik at kommunene lettere kan prioritere utbedringer. s1 4

15 Tiltak skoler Mangelfullt vedlikehold i skoler kan føre til at skoleansatte plages med trøtthet og hodepine. Det er meget viktig at skolene har et godt årlig vedlikehold. Høy forekomst av generelle symptomer i eldre skolebygg tyder på at ventilasjonen er for dårlig i forhold til elevmassen. Ventilasjonen må forbedres i mange skolebygg. s1 5

16 Tiltak skoler forts. Det er viktig å ha utvendig solavskjerming og god ventilasjon for å bedre temperaturreguleringen. Samme tiltak som foreslås for barnehagene for å redusere støv/smuss bør gjennomføres for skolene. Overfylte klasserom vil kunne føre til at ventilasjonssystemet blir for dårlig, Lange undervisningsøkter som dobbeltimer, ikke systematiske friminutt og ikke sammenfallende friminutt hvor det kan luftes i hele bygget, vil også bidra til dårligere inneluft. s1 6

17 s1 7

18 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i VGO Oppdrag sommeren 2007 Referansegruppe med politiske representasjon Spørreskjema sendt 3460 lærermedlemmer i seksjon vgo Svar fra 2190 = svarprosent på 63% Alle fylker representert (proporsjonalt) Fått ekstern hjelp til skanning av data Alt annet arbeid utført av Utdanningsforbundet s1 8

19 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i VGO Kvantitativ versus kvalitativ metode Fordelen med en bred kartlegging er muligheten for å generalisere, bryte ned på fylke, få kunnskap om omfang. Ulempen er at det ikke blir mulig å gå i dybden, se kompleksiteten, at man baserer seg på å måle og sammenligne (vha. statistisk analyse) faktorer som ikke nødvendigvis er målbare (som følelser, meninger, opplevelser etc). s1 9

20 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i VGO Problemstillinger: 1. Er det riktig at de ansatte i VGO opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? 2. Og hvis det er riktig, hva kan årsakene til dette være? s2 0

21 Er det høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? 61 % av lærerne i vgo opplever ofte eller av og til dårlige forhold mellom ledelse og ansatte Snittet for alle lærergrupper er 47 % (SSB) Snittet for alle yrkesgrupper er 37% (SSB) s2 1

22 Er det høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse? I hvilken grad opplever du at konflikter mellom ansatte og ledelse er et arbeidsmiljøproblem? 40 % 35 % 30 % 25 % 39 % 39 % 20 % 15 % 22 % 10 % 5 % 0 % I stor grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt s2 2

23 Kjennetegn ved samarbeidsforholdene 57 prosent oppgir at de har hatt medarbeidersamtale det siste året 43 prosent har ikke hatt medarbeidersamtale 48 prosent av de som underviser innenfor yrkesfag har ikke hatt medarbeidersamtale 60 prosent av lærerne i Hordaland har ikke hatt medarbeidersamtale, mot 35 prosent i Oslo s2 3

24 Kjennetegn ved samarbeidsforholdene Medarbeidersamtalene blir fulgt opp på en god måte av nærmeste leder. (N = lærer som har hatt medarbeidersamtale) 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 35 % 44 % 10 % 5 % 21 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig s2 4

25 Kjennetegn ved samarbeidsforholdene Medbestemmelsesmøtene er en viktig kanal for konflikt- og problemløsning 50 % 45 % 40 % 35 % 50 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 26 % 12 % 13 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s2 5

26 Faktorer som kan forklare - økonomiske ressurser Skolen har nok ressurser til at jeg til enhver tid kan gi undervisning i tråd med lærerplanen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 30 % 38 % 31 % 10 % 5 % 1 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s2 6

27 Faktorer som kan forklare - økonomiske ressurser Undervisningsgruppene er gjennomgående blitt større enn de var for fem år siden 45 % 40 % 35 % 44 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 19 % 28 % 10 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s2 7

28 Faktorer som kan forklare - økonomiske ressurser Jeg opplever ofte at planlagt undervisning ikke kan gjennomføres fordi skolen mangler ressurser. 60 % 50 % 40 % 30 % 51 % 20 % 10 % 18 % 29 % 2 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s2 8

29 Faktorer som kan forklare - tidsressurser Det er tid til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Passer svært godt 4 % Prosent Passer godt 41 % Passer mindre godt 43 % Passer svært dårlig 13 % Total 100% s2 9

30 Faktorer som kan forklare - rektorrollen Jeg opplever at rektors lojalitet i hovedsak ligger hos lærerne på skolen Jeg opplever at rektors lojalitet i hovedsak ligger hos fylkesrådmannen 35 % 35 % 30 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 25 % 34 % 35 % 25 % 20 % 15 % 33 % 26 % 22 % 19 % 5 % 8 % 10 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 5 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s3 0

31 Faktorer som kan forklare - rektorrollen Ledelsen på min skole ser meg og har respekt for det arbeidet jeg gjør Jeg blir involvert i avgjørelser av betydning for min yrkesutøvelse 50 % 40 % 45 % 35 % 40 % 35 % 30 % 25 % 47 % 30 % 25 % 20 % 31 % 38 % 20 % 33 % 15 % 29 % 15 % 10 % 10 % 5 % 0 % Enig Verken enig eller uenig 18 % 3 % Uenig Vet ikke 5 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig 1 % Vet ikke s3 1

32 Faktorer som kan forklare - kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har medført store endringer i min arbeidssituasjon Jeg synes skolen er blitt en mer spennende arbeidsplass etter innføringen av Kunnskapsløftet 45 % 40 % 35 % 30 % 42 % 60 % 50 % 40 % 25 % 20 % 36 % 30 % 52 % 15 % 20 % 10 % 5 % 0 % Enig Verken enig eller uenig 18 % Uenig 5 % Vet ikke 10 % 0 % 11 % Enig 27 % Verken enig eller uenig Uenig 9 % Vet ikke s3 2

33 Faktorer som kan forklare - skoleutvikling Kollegaer forventer stadig at jeg skal bruke arbeidsformer jeg ikke selv har noen tro på Jeg opplever at skoleledelsen og lærerne på min skole har et felles syn på skoleutvikling 70 % 50 % 60 % 50 % 69 % 45 % 40 % 35 % 47 % 40 % 30 % 30 % 25 % 20 % 10 % 0 % 9 % Enig 20 % Verken enig eller uenig Uenig 4 % Vet ikke 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 20 % Enig Verken enig eller uenig 30 % Uenig 4 % Vet ikke s3 3

34 Faktorer som kan forklare - arbeidstidsavtalen Endringer i arbeidstidsavtalen har medført store endringer i min arbeidssituasjon Den nye arbeidstidsavtalen har gitt meg et mer aktivt forhold til yrkesutøvelsen min 50 % 60 % 45 % 40 % 35 % 30 % 48 % 50 % 40 % 25 % 20 % 30 % 53 % 15 % 10 % 5 % 26 % 18 % 8 % 20 % 10 % 26 % 15 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 0 % 6 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke s3 4

35 Faktorer som kan forklare Vi finner sammenhenger mellom Knapphet på ressurser og høyt konfliktnivå Mangel på tid og høyt konfliktnivå Mangel på rektors lojalitet og høyt konfliktnivå Mangel på felles syn på skoleutvikling og høyt konfliktnivå Mangel på positiv erfaring med arbeidstidsavtalen og høyt konfliktnivå s3 5

36 Faktorer som kan forklare Vi finner sammenhenger mellom Oppfølging av mas og fravær av konflikt Opplevelse av å bli involvert og fravær av konflikt Oppleve at rektors lojalitet ligger hos lærerne og fravær av konflikt Ikke mangel på ressurser og fravær av konflikt Ikke mangel på tid og fravær av konflikt s3 6

37 Lærernes rangering av trivselsfaktorer Faktorer som bidrar til at jeg er fornøyd med arbeidssituasjonen Godt sosialt arbeid 83 % Inspirerende elever 61 % Anseelse og respekt for jobben jeg gjør 36 % Skoledelsen 15 % s3 7

38 Lærernes rangering av trivselsfaktorer Faktorer som bidrar til at jeg er misfornøyd med arbeidssituasjonen For stort arbeidspress 54 % Manglende muligheter for faglig utvikling 37 % Elevatferd 33 % Skoleledelsen 33 % s3 8

39 Lærernes framtidsplaner Fortsatt i skolen Annen sektor/bransje Uførepensjon eller AFP Alderspensjon Andel lærere 71 % 10 % 14 % 3 % Blant lærerne i aldersgruppen år, oppgir hele 20 prosent at de ser for seg at de jobber i en annen bransje/sektor om tre år. Blant de lærerne som er 59 år eller eldre, oppgir 56 prosent at de har gått av med uførepensjon eller AFP om tre år. s3 9

40 Utfordringer Ca lærere opplever dårlige forhold/konflikt i forholdet til ledelsen Ca lærere oppgir at de ikke er i vgo om tre år Det blir ikke godt arbeidsmiljø eller læringsmiljø av dette Arbeidsgiver og myndigheter må se sammenhengene mellom de ressursmessige rammebetingelsene og muligheten for å være gode profesjonsutøvere Reformer og endringer oppleves å komme ovenfra Utdanningsforbundet har en viktig posisjon og et stort ansvar s4 0

41 Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt 2009/2010 Med skolen som arbeidsplass Målsetting for prosjektet: At alle besøkte skoler og skoleeiere skal være satt bedre stand til å jobbe systematisk for å - forebygge/håndtere sykefravær, - forebygge/håndtere helseskadelige psykososiale arbeidsbelastninger, - forebygge inneklimarelaterte arbeidsbelastninger. Dvs. at etter tilsynsperioden skal de besøkte skolene og skoleeierne ha utarbeidet etterspurte skriftlige rutiner, kunne godtgjøre at rutinene er kjent blant de ansatte og at de brukes i praksis. Rutinene skal være en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. s4 1

42 Tilsyn 2010 Ulike typer tilsyn gjennomført i skoleprosjektet 2010 Np1131 E tilsyn på skolenivå Np1131 F- inneklimatilsyn på skoleeiernivå/teknisk drift Np1131 G tilsyn på skoleeiernivå/oppsummeringsmøte Sum totalt Antall pålegg reaksjoner (129 tilsyn m/reaksjoner) reaksjoner (34 tilsyn m/reaksjoner) reaksjoner (25 tilsyn m/reaksjoner) Np1131 O- oppfølgingstilsyn (fra 2009) reaksjoner (19 tilsyn m/reaksjoner) SUM TOTALT ANTALL TILSYN GJENNOMFØRT I reaksjoner (207 tilsyn m/reaksjoner) 42

43 Tilsynsgjennomføringen i 2009/2010 Region Antall gjennomførte tilsyn 2009 (tall registrert i VYR) ATØA ATOS ATIØ ATNN ATMN ATVE ATSN Antall gjennomførte tilsyn 2010 (tall registrert i VYR/EXIE per ) TOTALT TOTALT 538 tilsyn 2411 reaksjoner (424 tilsyn m/ reaksjoner: 79%) 292 tilsyn 811 reaksjoner (207 tilsyn m/ reaksjoner: 71%) 43

44 Hovedtematikken i tilsynene 2009/2010 Fokus på sikring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som forebygger arbeids - relatert sykdom Levende systematisk HMS-arbeid: - Organisering av vernetjenesten/sikring av HMS - kunnskap i virksomheten - Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av reelle arbeidsmiljøutfordringer - Kommunikasjon og medvirkning - Rapportering av avvik (uheldige forhold) - Sykefraværsoppfølging - Tilknytning og bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (kun i 2010) Fokus på forebygging av (bransjerelaterte) risikofaktorer spesielt knyttet til: - konflikter/konflikthåndtering - omstillinger/endringer - vold/trusler Sikring av et fullt forsvarlig inneklima ved hovedfokus på systemer for vedlikehold og rehabilitering av skolebygg 44

45 Fokus i tilsynsprosjektet PRIMÆRFOREBYGGENDE Tilsyn med at - virksomheten arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) -det systematiske arbeidet omfatter både helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom og skade -HMS-arbeidet omfatter rutiner for oppfølging av sykmeldte SEKUNDÆRFOREBYGGENDE Tilsyn med at - Oppfølgingsplan utarbeides, har hensiktsmessig innhold og følges opp -Dialogmøte gjennomføres og har tilfredsstillende oppfølging -Virksomheten vurderer sider ved arbeidsmiljøet som kan ha bidratt til sykefraværet og iverksetter tiltak for å redusere faren for gjentakelse (avviksbehandling) løpende 6 uker 12 uker løpende Sykmelding utover arbeidsgiverperioden Veiledning i regelverket og god praksis At virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for at den sykmeldte skal kunne gjenoppta sitt arbeid Veiledning i regelverket og god praksis 45

46 Fokus på sikring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljøarbeid som forebygger arbeids - relatert sykdom Levende systematisk HMS-arbeid: - Vernetjeneste - Sikring av HMS - kunnskap i virksomheten - Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av reelle arbeidsmiljøutfordringer - Kommunikasjon og medvirkning - Rapportering av avvik (uheldige forhold) - Sykefraværsoppfølging - Tilknytning og bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (kun i 2010) Arbeidstilsynets hovedinntrykk etter tilsyn i 2009/2010 Fokus på forebygging av (bransjerelaterte) risikofaktorer spesielt knyttet til: - konflikter/konflikthåndtering - omstillinger/endringer - vold/trusler Sikring av et fullt forsvarlig inneklima ved hovedfokus på systemer for vedlikehold og rehabilitering av skolebygg 46

47 Reaksjonene fra Arbeidstilsynet i 2009/2010 knytter seg hovedsakelig til; å etablere skriftelige HMS-systemer/rutiner og/eller å bekjentgjøre allerede etablerte systemer/rutiner og/eller å gjennomgå egne systemer/rutiner for å sikre at de er hensiktsmessige og fungere i praksis (sikrer at lovkravene på området ivaretas) å knytte seg til og/eller bruke godkjent bedriftshelsetjeneste (lovkrav fra 2010) 47

48 Utfordringen Arbeidstilsynets målsetning; At alle besøkte skoler og skoleeiere skal være satt bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge/håndtere sykefravær, helseskadelige psykososiale og inneklimarelaterte arbeidsbelastninger. Dvs. at de besøkte skolene og skoleeierne etter tilsynsperioden skal ha utarbeidet etterspurte skriftlige rutiner, kunne godtgjøre at rutinene er kjent blant de ansatte og at de brukes i praksis. Rutinene skal være en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. For å skape et aktivt arbeidsmiljøarbeid og et godt arbeidsmiljø i skolene og blant skoleeierne - er dette noe virksomheten selv må sikre gjennom å etterleve bl.a. egne systemer/rutiner. 48

49 Arbeidstilsynets samlede funn fra tilsyn i deler av skolesektoren 2009/2010 Skoler/skoleeiere som arbeider systematisk forebyggende ser vi bl.a. at følgende momenter er viktige forutsetninger for at dette skal fungere: En aktiv ledelse og aktiv vernetjeneste er viktig for et velfungerende HMS-arbeid på arbeidsplassen Eget arbeidsmiljø systematisk satt på dagsorden for å sikre informasjon, kunnskap og medvirkning fra ansatte i dette arbeidet Medvirkning er en forutsetning for et levende forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og en viktig forutsetning for at nødvendige og hensiktsmessige tiltak og rutiner iverksettes og benyttes 49

50 Trekk fremkommet under tilsyn Eks. på utfordringer deltakerne i tilsyn uttrykker at de står overfor og som påvirker arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøarbeidet Beskrivelser av økende arbeidsbelastning, eksempelvis; økte dokumentasjonskrav, økte forventninger, stramme rammebetingelser, utvidede og flere arbeidsoppgaver uegnede bygningsmasser tidvis krevende elevatferd (opplevd mangel på kompetanse til å håndtere situasjoner/mangel på ressurser til å tilby alternativ undervisning ved behov) tidvise samarbeidsutfordringer - for eksempel knyttet til elever, foreldre, kollegaer/yrkesgrupper, ledelseslinjen etc. vikarbruk og/eller mangel på kvalifiserte vikarer (varierte noe) 50