Kvartalsrapport. 3. kvartal 2007

Transkript

1 Kvartalsrapport 3. kvartal 27

2 Direktøren har ordet Endelig hjemme Hovedtall fra Husbankens kvartalsrapport for 3. kvartal 27 (alle tall gjelder perioden 1. januar til 3. september) Ordning/ utvikling Antall lån/boliger Gj. Snitt. lån/tilskudd kr) Totalbeløp per bolig (1 27 (mill. kr.) Endring Endring Boliger til vanskeligstilte Startlån ,8 % % 156,2 Boligtilskudd til enkeltpersoner ,9 % % 165,4 Bostøtte, antall mottakere/beløp per måned* ,8 % 172,1 Grunnlån til utleieboliger ,2 % ,3 % 121,6 Boligtilskudd til utleieboliger ,5 % ,6 % 82,3 Universell utforming Grunnlån til oppføring** ,8% Grunnlån til utbedring*** ,2% Energi og miljø Grunnlån til oppføring** ,9% Grunnlån til utbedring*** ,9% Stedsutvikling og byggeskikk Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling, totalbeløp 19,8 Å bidra til å framskaffe gode boliger for bostedsløse og andre vanskeligstilte grupper er Husbankens viktigste arbeidsoppgave. For å oppnå dette må Husbanken operere i et utfordrende og spennende felt der kunnskap om det fysiske miljøet møter de sosiale disipliner. I samarbeid med NTNU og SINTEF ga vi nylig ut heftet Endelig hjemme, som presenterer eksempler på hvordan utforming av boliger kan bidra til å bygge et bedre liv for bostedsløse og andre vanskeligstilte. Målgruppene for eksempelsamlingen er kommuner, frivillige organisasjoner, private utbyggere, planleggere og arkitekter. I den bredt sammensatte referansegruppa for prosjektet satt representanter fra blant annet Bergen kommune, Trondheim kommune, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Norsk Institutt for By- og regionforskning, Code Arkitektur, Blå Kors, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken. Heftet «Endelig hjemme» og oversikten over målgrupper og deltakere i referansegruppen illustrerer på en utmerket måte hvordan arbeidet med å framskaffe gode boliger for de mest vanskeligstilte i vårt samfunn krever et godt samspill mellom en rekke ulike aktører både på statlig og kommunalt nivå, fra frivillige organisasjoner og private utbyggere. På samme måte kreves innsikt og kompetanse fra ulike fagmiljøer og en god dialog med brukergruppene. Nettopp utvikling av ny kompetanse og formidling av gode eksempler er et sentralt satsingsområde for Husbanken. Dette gjelder både innefor boligsosialt arbeid og i arbeidet med å bidra til at flere nye og eksisterende boliger får universell utforming og blir mer miljøvennlige, samt innenfor stedsutvikling og byggeskikk. Kvartalsrapporten bekrefter at Husbanken har en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver for alle de samarbeidspartnerne vi er avhengige av for å oppnå gode resultater i boligpolitikken. I løpet av årets ni første måneder sto Husbanken bak mer enn 8 ulike arrangementer i form av seminarer, fagdager, nettverksmøter og andre møter. Mer enn 17 deltakere fra kommuner, byggebransje og frivillig sektor har fått faglig påfyll og inspirasjon og knyttet viktige kontakter. Selv om Husbanken i økende grad legger vekt på rollen som boligpolitisk kompetansesenter, spiller fortsatt de økonomiske virkemidlene i form av lån og tilskudd en viktig rolle for å nå viktige mål i boligpolitikken. I løpet av tredje kvartal har vi sett en viss stagnasjon i boligmarkedet, sågar med fall i boligprisene for første gang på mange år. Samtidig er den totale aktiviteten i byggenæringen svært høy, og i kjølvannet av godt salg over lang tid er det igangsatt bygging av flere boliger i år enn på 25 år. Husbankens lånemidler til boligbygging skal i første rekke bidra til at boligene som bygges i Norge er mest mulig miljøvennlige, og at de har universell utforming, slik at de er brukbare i alle livsfaser. Med innføringen av Husbankens nye grunnlån i 25 ble kravene til spesifikke kvaliteter tydeliggjort. Samtidig er satsingen på påvirkning av utformingen av boliger Husbanken ikke finansierer, styrket. Vi satser på utvikling og formidling av kompetanse og et tett samarbeid med kommunene og aktørene i byggenæringen. Med dette bidrar vi til å øke kommunenes og næringens bevissthet og kunnskap om bærekraftige og universelle løsninger, og påvirker på denne måten kvaliteten på langt flere boliger enn dem vi selv finansierer. Kompetanse og formidling Kompetansetilskudd, antall prosjekter/ ,3 % 39,8 47,1 + 15,5% totalt tilskuddsbeløp Formidling, antall arrangementer/deltakere - 8/17 Andre politikkområder Barnehagelån, antall plasser ,1 % ,5% 1166,8 Tilskudd til studentboliger, 29, ,6 % 66,8 antall hybelenheter/totalt tilskuddsbeløp Rentekompensasjon skolebygg 36 3 Rentekompensasjon kirkebygg Forvaltning Lånemasse, antall lån/-beløp i mrd. kr ,5 % 94,93 96,35 + 1,5 % Brutto tap på lån, totalbeløp i tusen ,2 % * Fra september 27 ble det innført månedlige vedtak om bostøtte. Tallene fra foregående år er ikke sammenliknbare når det gjelder antall husholdninger som fikk støtte, da de gjelder fire måneder. ** Totalt ble det gitt tilsagn om 4,53 milliarder kroner i grunnlån til oppføring av 3237 boliger, en reduksjon på 39,1 % fra 26. Statistikken gir ikke grunnlag for å beregne lån per bolig i forhold til kvaliteter boligen har. *** Totalt ble det gitt tilsagn om 442,3 millioner kroner i grunnlån til utbedring av 1655 boliger, en økning på 12,5 % fra 26. Tilgangen på privat kreditt er fortsatt svært god i markedet, og andelen av de nye boligene som blir finansiert gjennom Husbanken har, som ventet, gått ned. Antall boliger som er godkjent for grunnlån til oppføring fra Husbanken ble redusert med 39 prosent i forhold til i fjor. Samtidig har lånene til utbedring av eksisterende boligmasse gått noe opp. Spesielt gledelig synes jeg det er at andelen av utbedringsprosjekter vi finansierer som tilfredsstiller krav om miljøkvaliteter, og da særlig tiltak for energisparing, har økt betydelig. For å bidra til at enda flere tenker miljø når de skal pusse opp, har Husbanken fått SIN- TEF Byggforsk til å utarbeide forbrukerveilederen Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger. Den vil både Husbankens kunder, andre som skal pusse opp boligene sine og framtidas generasjoner ha glede av.

3 5 Innhold S ammendrag Innledning Et g o dt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Situasjonen på bolig- og byggemarkedet Byggekostnader Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Bostedsløse Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med svak økonomi Temadel: Husbankens arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet Bærekraftig kvalitet og g o d estetikk i det bygde miljø Boliger og bygg med god miljøkvalitet Økt bevissthet og kunnskap om miljø, stedsutvikling og byggeskikk Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling God forvaltningsdrift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg Flere universelt utformede boliger og bygninger Universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Andre områder Lån til barnehager Rentekompensasjon til skoleanlegg Rentekompensasjon til kirkebygg Psykiatriplanen Eldreplanen Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag Tilskudd til bygging av studentboliger Tilskudd til regionalutvikling Rammer, låneforvaltning og kunnskapsformidlingng Økonomiske rammer Tilskuddramme Låneramme Utlånsmasse Mislighold Tap og risikofond Informasjon og kunnskapsformidling Vedlegg: Om Husbankens låne- og tilskuddsordninger Tabellvedlegg

4 6 7 1 Sammendrag 2 Innledning Under følger et kort sammendrag av hovedpunktene i kvartalsrapporten for 3. kvartal personer har deltatt på kompetansebyggende arrangementer i regi av Husbanken Husbankens regionkontorer har hittil i år gjennomført 732 møter, seminarer, nettverksmøter, fagdager, opplæring og andre aktiviteter. Totalt har deltakere fra kommunene og andre aktører på det boligpolitiske området deltatt. Arrangementer med fokus på vanskeligstilte generelt og bostedsløse, som utgjorde til sammen 45 prosent og ar- mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Dette utgjør nesten en tredel av midlene som er bevilget til kompetansetilskudd hittil i år, og er omlag på samme nivå som det samlede tilskuddsbeløpet til bostedsløshetsprosjekter på samme tidspunkt i 26. Målt i antall prosjekter, utgjør tiltak rettet mot bostedløse 44 prosent av kompetanseprosjektene hittil i år. Se side prosent av nye husbankboliger har miljøkvaliteter Nær halvparten av nye og utbedrede boliger har en eller annen form for miljø- og energikvalitet. Av nyoppførte boliger har 19 prosent en Den overordnede visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Innenfor denne visjonen er det satt opp fire boligpolitiske hovedmål med underliggende arbeidsmål. I tillegg er det ut fra behovet for en effektiv og brukerorientert statsforvaltning avledet et femte og mer administrativt mål for Husbankens virksomhet. Disposisjonen av kvartalsrapporten følger denne målstrukturen i kapitlene 3 6. Under hvert av de boligpolitiske målene inngår tallene for den delen av hver enkelt tilskudds- og låneordning som er tilordnet dette målet i analysen. Nærmere omtale av innretningen på de ulike ord- tektkonkurranser. Husbanken har fra 27 også en aktiv rolle knyttet til arbeidet med stedsutvikling og innsatsen rettet mot Groruddalen. Husbanken skal være et kompetansesenter for boligpolitikk, en oppgave som innebærer ansvar for utvikling og spredning av kunnskap innefor det boligpolitiske området. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken støtte til forskning og utredninger. Husbanken bidrar også til å formidle forskningsresultater gjennom ulike fora, og har god kontakt med kommunene, aktørene innenfor boligsektoren, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner og offentlige institusjoner. rangementer med fokus miljøvennlige boliger, stedsutvikling, byggeskikk energisparing på 4 prosent eller mer, mens for boliger med grunnlån ningene er lagt til et eget vedlegg mot slutten av rapporten. eller universell utforming utgjorde til sammen 38 prosent. Se side 32. til utbedring var det mest vanlig med energisparing på mellom 2 og 4 prosent. Se side 21. Husbanken har også i oppgave å forvalte ordninger som har hovedmål Fortsatt høy boligbygging - byggekostnadene stiger I perioden januar september 27 ble det igangsatt bygging av Stor andel av nye boliger har kvaliteter innenfor universell innenfor andre sektorer eller hører inn under andre departementer enn Kommunal- og regionaldepartementet. Disse ordningene blir omtalt DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN nye boliger i Norge, og dette er drøyt 5 prosent flere enn i samme periode året før. Byggeprisene har imidlertid også økt. Byggekostnadsindeksen viser at byggekostnadene har steget med 8 prosent siden september utforming 2 av 3 boliger som fikk godkjent grunnlån til oppføring har kvaliteter innenfor universell utforming, mens det samme gjelder for 1 av 4 bo- under kapittel 7 Andre områder i kvartalsrapporten. I hvert kvartal vil ett enkelt eller noen få temaer få en nærmere utdy- Regjeringen har definert fire hovedmål for boligpolitikken med tilhørende arbeidsmål: i fjor. De gjennomsnittlige prosjektkostnadene for husbankgodkjente boliger økte med snaue 6 prosent i samme tidsrom. Se side 8. Husbankrentene øker mindre enn markedsrenten Den flytende renten i Husbanken var 4,4 prosent i 3. kvartal 27, mens markedsrenten lå på 6,45 prosent. Nedgang i statsobligasjonsrentene (lange renter) kan indikere at ytterligere renteoppgang ikke lenger er så sannsynlig. Også boligprisene sank fra 2. til 3. kvartal i år. liger som har grunnlån til utbedring. 61 prosent av de nye husbankboligene har livsløpsstandard, mens for boliger med utbedringslån er det hovedsakelig fellesarealene som er universelt utformet. Se side 25. Kompetansetilskudd innenfor miljø- og energiområdet i 3.kvartal Husbanken har i 3.kvartal gitt tilsagn til prosjekter som skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor miljø og energi på totalt 9,7 millioner kroner fordelt på 47 prosjekter. Denne målgruppen har mottatt omtrent 2 ping. I 27 vil kvartalsrapportene spesielt ta for seg disse områdene: 1. kvartal 27: Miljøhandlingsplanen og program for stedsutvikling 2. kvartal 27: Universell utforming 3. kvartal 27: Vanskeligstilte på boligmarkedet 4. kvartal 27: Utviklingen på boligmarkedet og bosetting i hele landet Husbankens rolle og oppgaver 1 Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av bolig- og byggsektoren 1.2 Brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling 1.3 Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 1.4 God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten 1.5 God finansiering av boliger i hele landet Fortsatt er likevel boligprisveksten på årsbasis relativt stor. Se side 1. prosent av midlene som blir utbetalt i kompetansetilskudd hittil i år. Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå de boligpolitiske Innføring av månedlige vedtak i bostøtten For 9. termin 27 ble det i alt tilkjent 172,1 millioner kroner i bostøtte til husstander. Samlet utbetaling og antall mottakere ligger på samme nivå som i 1. termin 26. Antall søknader gikk ned fra 123 til 117 fra 1 termin til 9 termin. Antall avslag økte fra 17 til 2 Noen av disse prosjektene er omtalt på side 22. Psykiatriplanen I alt 2 42 omsorgsboliger, tilsvarende 7 prosent, av de godkjente boligene er ferdigstilt ved utgangen av tredje kvartal 27. Av de resterende 1 16 boligene har 385 fått utsatt ferdigstillelse til 28/29. målene. Husbanken skal gjennomføre den statlige bolig- og bygningspolitikken målrettet og effektivt, og fremme bygging av boliger med nøktern standard og god kvalitet. Gjennom påvirkning av nybygging og utbedring av eksisterende boliger skal Husbanken ivareta hensyn til økonomisk ressursbruk, god kvalitet og universell utforming. 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 2.1 Forebygge og bekjempe bostedsløshet 2.2 Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig 2.3 Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig 2.4 Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig 3 i samme periode. Se side 11. Færre startlån fra kommunene De foreløpige rapportene fra kommunene viser at i alt husstander med unge og vanskeligstilte fikk utbetalt startlån i ved utgangen av 3 kvartal 27, en nedgang på 11 prosent sammenliknet med til- Alle prosjekter som ikke har fått utsettelse må være ferdigstilt og utbetalt i 27. Se side 28. Eldreplanen Handlingsplanen for eldreomsorgen ble avsluttet i 23, og bare utbetalinger av tidligere gitte godkjenninger står igjen. I alt boen- Husbanken forvalter ulike virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Husbanken gir lån og tilskudd til boligbygging, boligfornying, boligetablering, omsorgsboliger, barnehager og annet. Noen av låne- og tilskuddsordningene, som startlån, personrettet utbedringslån og boligtilskudd, er behovsprøvd og skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og vanskeligstilte. Sammen med bostøtten skal disse virkemid- 3 Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø 3.1 Flere sikre og miljøvennlige boliger, bomiljø og bygg 3.2 Økt satsing på god stedsutvikling og byggeskikk 3.3 God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg svarende foreløpige tall for i fjor. De samlede startlånutbetalingene økte heter eller om lag 8 prosent er ennå ikke er ferdigstilt. Se side 28. lene bidra til at husstander med lave inntekter skal kunne skaffe seg en med 1 prosent til 154,7 millioner kroner i samme periode. Økningen i samlet utlånsbeløp skyldes hovedsakelig at nye startlånkunder tar opp større lån enn tidligere som en følge av økte boligpriser. Se side 11. Snaut 7 prosent av utlånsrammen er brukt Per 3. september er i underkant av 7 prosent av Husbankens utlånsramme i 27 benyttet, mens vel 45 prosent av totalrammen for tilskudd god og nøktern bolig til en akseptabel kostnad. Boliger for bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Innenfor låneordningene er også barnehager prioritert. 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger 4.1 Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder 4.2 Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Undersøkelse av bruk av bostøtte i region Midt-Norge er brukt. Av rammen til bostøtte er 8 prosent disponert. Se side 3. Husbankens regionkontor i Trondheim har gjort en undersøkelse av bruk av bostøtte i regionen. Lierne kommune ligger på topp i utbetaling av bostøtte blant kommunene i regionen, men uten at sammen- Lavt mislighold og tap Verdien av de misligholdte lånene pr utgjorde i underkant Husbanken har virkemidler som skal bedre kvaliteten på bolig og bomiljø i eksisterende boområder, særlig i byer og tettbygde strøk. Husbanken har i tillegg ansvar for det statlige byggeskikkarbeidet. Hus- I tillegg er det fastsatt et femte, administrativt mål for virksomheten til Husbanken om å drive effektiv og brukerorientert forvaltning. setningen av innbyggere i kommunen skulle tilsi dette resultatet. Les av,8 prosent av Husbankens samlede utlånsmasse, som er en tan- banken skal bevisstgjøre kommunene, byggebransjen og andre om god mer om undersøkelsen på side 13. gering av det rekordlave nivået i første kvartal i år. Samtidig er utlån- byggeskikk og øke kompetansen på området, blant annet gjennom stapene svært lave, særlig på personlige låntakere hvor tapene ut- undervisningsopplegg, kursvirksomhet, fagdager, formidling og arki- Kompetansetilskudd som virkemiddel mot bostedsløshet gjorde vel 3 mill. kroner eller bare,1 prosent av det totale utlånet til Husbanken har i årets ni første måneder gitt tilsagn om kompetanse- personkunder. Se side 31. tilskudd for 14,8 mill kroner fordelt på 17 prosjekter som har som for-

5 8 9 3 Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Å legge til rette for velfungerende boligmarkeder er et av hovedmålene i bolig- og bygningspolitikken. Husbankens rolle på dette området er hovedsakelig knyttet til rådgivning og kompetanseoverføring, men er også fortsatt med på å bidra til å sikre god tilgang på bolig- og byggefinansiering. Viktige arbeidsmål for Husbanken: 3 God informasjon om og balansert lovregulering av bolig- og byggsektoren 4 Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 5 God finansiering av boliger i hele landet Figur 3.1a Boligbygging i januar-september Igangsatte boliger Brutt ned på fylke er det registrert økning i boligbyggingen i 11 av 19 fylker. Størst er oppgangen i Akershus, og dette fylket står alene for Aktiviteten i Husbanken En av Husbankens oppgaver er å sikre nødvendig boligforsyning i distriktene eller i områder med lave panteverdier. Husbanken har også en viktig funksjon med å bidra til redusert vekst i byggekostnadene gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. Ved utgangen av 3. kvartal 27 hadde Husbanken fått inn søknader om grunnlån til oppføring av nye boliger. Dette er en nedgang på 37 prosent i antall boliger i forhold til søknadene om grunnlån til oppføring i kvartal 26. Det har imidlertid så langt vært en økning (+ 12,5 prosent) i antall boliger godkjent for grunnlån til utbedring. Dette skyldes hovedsakelig flere lån til utbedring av blokkleiligheter i større borettslagsprosjekter. Figur 3.1c Boligprisvekst fra 2. til 3. kvartal 27 og siste 12 måneder ,2 11,8 Siste kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå - Boligprisindeksen 13,3 -,5 -,5 Siste 12 mnd 8,3 3.1 Situasjonen på bolig- og byggemarkedet rundt 15 prosent av den totale igangsettingen i perioden januar-september. Også i Oppland er det betydelig oppgang. Her er boligbyg- I alt ble det godkjent søknader om husbanklån til oppføring av gingen mer enn fordoblet sammenliknet med de tre første kvartalene nye boliger i de tre første kvartalene av 27, og dette er en reduksjon Gjennomsnittlig gikk formidlingstiden, det vil si tiden fra en eiendom blir Byggevirksomheten i fjor. På den annen side ser igangsettingen i Oslo ut til å avta noe etter på 4 prosent i forhold til samme periode i 26. Antall godkjente pro- lagt ut for salg til den er registrert solgt, opp fra 19 dager i september i Den totale byggeaktiviteten holder seg fremdeles på et meget høyt to år med høy aktivitet. Det er fortsatt høy aktivitet i boligbyggingen sjekter gikk samtidig ned med 25 prosent. Parallelt med at den fjor til 21 dager i september i år. Men formidlingstiden har økt mer enn nivå, og til tross for noe høyere rente har den samlede aktiviteten så på Vestlandet, og særlig har igangsettingen av nye boliger økt markert gjennomsnittlige prosjektstørrelsen har gått ned, har andelen blokk- gjennomsnittet i de fire største byene i følge tall fra Eiendomsmegler- langt sågar økt markert sammenliknet med tilsvarende nivå året før. i Hordaland. Her er det igangsatt bygging av vel 2 7 boliger eller leiligheter med grunnlån til oppføring blitt redusert fra 46 prosent i 1. bransjens boligprisstatistikk. Dette er i tråd med at boligprisveksten har Det ble i årets ni første måneder påbegynt bygging av i alt 6,9 millio- snaut 12 prosent av det totale antallet påbegynte boliger (se figur 3.1b). 3. kvartal 26 til 39 prosent i samme periode i år. Nedgangen har vært minst i disse byene. ner kvadratmeter bruksareal i boliger og andre typer bygg, og dette er For Trøndelagsfylkene sett under ett er boligbyggingen så langt noe la- først og fremst sammenheng med at Husbanken har gitt grunnlån til en økning på vel 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Veksten vere enn i 26, mens det i Nord-Norge har vært markert oppgang nær 1 færre boliger i Oslo. Utenom Oslo var for øvrig nedgangen Leiemarkedsundersøkelsen fra SSB viser at leietakere i gjennomsnitt be- er størst innenfor næringsbygg (+ 2 prosent). Dette segmentet in- både i Nordland og Finnmark og litt høyere nivå i Troms. på 25 prosent i antall boliger godkjent for grunnlån. talte kroner i månedlig leie for en bolig i 3.kvartal 27. Tilsva- kluderer også bygninger til skole, helse- og sosialtjenester og offentlig rende månedlig leie i 3. kvartal 26 var kroner, dvs at husleiene forvaltning. Samlet bruksareal til boliger har økt med snaut 7 prosent. Sentraliseringstendenser i boligbyggingen er så langt i 27 mindre ty- Sammenlignet med Statistisk sentralbyrås (SSBs) tall for samlet igang- for leietakere i snitt har gått opp med drøyt 4 prosent siste tolv måne- Den høye produksjonen er muliggjort gjennom at sektoren bygge- og delige. Igangsettingen har økt i fylker som Hedmark, Oppland, Nord- setting av boliger i årets åtte første måneder, var Husbankens andel av der. Økningen i husleiene er altså isolert sett mindre enn veksten i bo- anleggsvirksomhet hadde en oppgang på 13 sysselsatte fra 3. land og Finnmark, som alle er områder med store landdistrikter. Spe- den totale igangsettingen i landet nede i 13 prosent ved utgangen av ligprisene. SSB gjør imidlertid oppmerksom på at gjennomsnittsleiene kvartal 26 til 3. kvartal 27, og denne næringen sysselsetter nå i alt sielt er tendensen positiv i en del av Oppland sine landkommuner. august. Brutt ned på fylke ligger Husbankens andel av igangsettingen ikke er direkte sammenliknbare mellom årganger, siden hver årgang byg- 182 personer i følge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. Samtidig viser igangsettingen for Oslo og Akershus samlet sett en ned- høyest i Aust-Agder, Oppland og Vestfold. Aust-Agder hadde i følge ger på uavhengige utvalg. gang på 3 prosent sammenliknet med de første ni månedene i fjor. Folke- og boligtellingen 21 en boligdekning på 415 boliger per 1 I perioden januar september 27 ble det igangsatt bygging av 23 innbyggere, som er lavt sammenliknet med landsgjennomsnittet på Renteutviklingen 567 nye boliger i Norge i følge byggearealstatistikken til SSB, og dette Figur 3.1b Igangsatte boliger og Husbankens andel, 436 boliger per 1 innbyggere. Relativt høy husbankandel i Vestfold Også i tredje kvartal 27 ble styringsrenten til Norges Bank satt opp er drøyt 5 prosent flere enn i samme periode året før. Den gjennom- etter fylke kvartal 27 knyttes til en del boligbyggelagsprosjekter i byene der det særlig er med,25 prosentpoeng ved to anledninger, først til 4,75 prosent fra snittlige størrelsen på disse boligene var på snaut 125 kvadratmeter bruksareal, en økning på 3,5 kvadratmeter sammenliknet med fjorårets tre første kvartaler. Dette har først og fremst sammenheng med at andelen eneboliger har økt på bekostning av leiligheter i blokk. Statistikken viser for øvrig store geografiske variasjoner i bruksarealet. Lavest ligger Oslo med et gjennomsnittsareal på 94 kvadratmeter, mens Sogn og Fjordane topper med et gjennomsnittlig bruksareal på 182 kvadratmeter. Sogn og Fjordane er samtidig det fylket som gjennomsnittlig har det største antallet rom per bolig (4,6 rom). Disse to fylkene representerer klare ytterpunkter når det gjelder omfanget av blokklei- Akershus Rogaland Hordaland Oslo Buskerud Møre og Sør-Trøndelag Østfold Oppland Vestfold Troms Vest-Agder Hedmark Nordland Telemark Aust-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjord. Finnmark lagt vekt på energisparende tiltak. I Oppland er høy husbankandel påvirket av at halvparten av boligene i alt 144 boenheter er studentboliger. Husbanken har i kvartal 27 gitt tilsagn om kompetansetilskudd for om lag 1,5 mill kroner til 7 prosjekter som er rettet mot tiltak innenfor vanlig boligforsyning. Boligpriser og husleier Den høye temperaturen i boligmarkedet ser ut til å ha kjølnet litt. Pri- 16. august og så videre opp til 5, prosent fra 27. september. Sentralbanken opererer med et fleksibelt inflasjonsmål, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting vektlegges. Norges Bank skriver i pressemeldingen etter det siste rentemøtet at det har vært tiltakende prisstigning på norskproduserte varer og tjenester og veksten i økonomien har vært sterkere enn ventet. Økt kostnadsvekst og utsikter til at prisveksten tar seg videre opp er ytterligere forhold som taler for å øke renten. Utsikter til svakere utvikling i verdensøkonomien, uro i de internasjonale penge- og kredittmarkedene samt en sterk krone taler derimot for å holde renten uendret. ligheter versus eneboliger. Andre finansieringsinstitusjoner Husbanken sene på boliger sank i gjennomsnitt med 1,5 prosent fra 2. til 3. kvartal i år, men regnet på årsbasis er boligprisveksten fortsatt relativt høy. Markedsrenten på boliglån lå i september på snaut 6,5 prosent for lån Nå begynner også høye fullføringstall for alvor å vise seg som følge av Statistisk sentralbyrå forventer en vekst i boliginvesteringene på rundt Boligprisene steg således i gjennomsnitt med 11,5 prosent fra 3. kvartal innen for 6 prosent av panteverdien og var om lag 6,9 prosent for lån de siste årenes høye nivå på igangsettingen. Det har blitt ferdigstilt til 7 prosent i 27. I Nasjonalbudsjettet 28 (St. meld. Nr 1 (27 26 til 3. kvartal 27. Prisveksten på årsbasis var høyest for småhus innenfor 8 prosent. Boliglånsrenten har steget med 3, prosentpo- sammen rundt boliger i årets ni første måneder, og det er hele 28)) ligger vekstanslaget for 27 på samme nivå. I denne mel- (13,3 prosent), mens den var lavest for blokkleiligheter (se figur 3.1c). La- eng siden andre kvartal i 25, mens styringsrenten til Norges Bank 12 prosent flere enn i samme periode i 26. dingen er det forøvrig lagt til grunn at igangsettingen av nye boliger vest prisoppgang på leiligheter samsvarer med at den prosentvise pris- har steget med 3,25 prosentpoeng i det samme tidsrommet. avtar til 32 boliger i år og 3 til neste år. veksten i de siste tolv månedene har vært minst i de største byene.

6 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Flytende rente i Husbanken fortsatt på vei opp men øker mindre enn markedsrenten Husbanken fastsatte den flytende renten til 4,4 prosent for 3. kvartal 27. Dette er,5 prosentpoeng over nivået i det foregående kvartalet og 2,1 prosentpoeng høyere enn da den flytende renten var på sitt laveste. Ved utgangen av september lå den flytende husbankrenten drøyt 2, prosentpoeng under markedsrenten på boliglån (se figur 3.1d). I virkeligheten er ikke denne rentedifferansen fullt så stor. Statistikken over markedsrenten (Cicero-renten) opererer med effektiv rente, mens husbankrentene er nominelle. 5-års fastrente til Husban- for å automatisere den elektroniske overføringen av informasjon mellom alle ledd i verdikjeden. Det vil gi en mer effektiv byggeprosess. I et gammelt industriområde på Hasle i Oslo bygger Skanska 6 nye boliger som prosjekteres med en ny modell for bygninger kalt BIM(Building Information Model). Dette verktøyet skal gi bedre kontroll med byggekostnadene og kortere byggetid. For mer informasjon om dette og andre aktuelle byggekostnadsprosjekter vises det til nettstedet Byggekostnadsstatistikk Husbanken skal gjennom sin virksomhet sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Viktige arbeidsmål for Husbanken: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig For 9. termin 27 ble det i alt betalt ut i overkant av 172 millioner kroner i bostøtte til husstander. Totalt var det 117 husstander som søkte om bostøtte og omtrent 2 3 husstander som fikk avslag. Antallet husstander som mottok bostøtte og gjennomsnittlig utbetalt beløp har gått ned. Antall søknader gikk ned fra 123 i 1.termin til for 9 termin. Antall avslag økte i samme periode fra 17 til 2 3. Pensjonister med lav inntekt er den største gruppen av bostøttemottakere, fulgt av uføretrygdede uten barn og enslige forsørgere. I september 27 utgjorde disse gruppene i alt 81 prosent av alle bostøttemot- ken var henholdsvis 5,1 og 5,3 prosent i juli og august, og den steg yt- Norge og de andre skandinaviske landene ligger sammen med Sveits takere. De resterende bostøttemottakerne er fordelt mellom terligere til 5,6 prosent i september. Også 3-års og 1-års fastrente var og Irland i det øverste segmentet når det gjelder byggepriser i Europa, De viktigste virkemidlene Husbanken har for å nå disse målene, er: husstandsgruppene uføre med barn, flyktninger på introduksjonspro- 5,6 prosent i september. i følge Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 25. I Norge er byg- Veiledning og informasjon gram, barnefamilier for øvrig og andre støtteberettigede (se figur 4a). geprisnivået mer enn 3 prosent høyere enn prisnivået i de 27 EU- Bostøtte til husstander med svak økonomi Figur 3.1d Husbankrente og markedsrente 3. kvartal 2 medlemslandene sett under ett (Jf. SSB-statistikk fra september 27). Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Figur 4a. Bostøttemottakere i ulike grupper 9. termin kvartal 27 Husbankrente, flytende Markedsrente, flytende Husbankrente, fast (5 år) Byggekostnadsindeksen til SSB viser at byggekostnadene for eneboliger i tre steg med 9,1 prosent fra september i fjor til september i år, mens den tilsvarende økningen for leiligheter i blokk var på 6,3 prosent. Byggekostnadene stiger nå noe mer på årsbasis enn det som har vært vanlig i de siste årene. En viktig årsak til stigningen er knapphet på trematerialer og dermed økte priser. De gjennomsnittlige prosjektkostnadene per bolig med grunnlån fra Husbanken til oppføring var på rundt 1,85 millioner kroner per 3.9. Startlån til unge og vanskeligstilte Grunnlån til utleieboliger Kompetansetilskudd Å bo godt og trygt er en nødvendig forutsetning for å kunne delta på samfunnets ulike arenaer på lik linje med andre. En god boligpolitikk er derfor en helt sentral del av en god velferdspolitikk. Gjennom aktiv veiledning, kompetansebygging og forvaltning av de boligøkonomiske virkemidlene har Husbanken en viktig rolle som tilrettelegger for kommunenes boligsosiale innsats. Husbankens regionkontorer legger også stor 15 % 5 % 1 % 3 % 2 % 38 % Pensjonister Uføre med barn Uføre uten barn Enslige forsørgere Barnefamilier Andre Den gjennomsnittlige husstanden som mottok bostøtte for 9. termin 27 og økte med snaue 6 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor vekt på et godt lokalt samarbeid med offentlige etater, interesseorgani- 27 har kroner i årsinntekt, 5 42 kroner i månedlige bout- (se figur 3.2a). Det var for øvrig liten variasjon i gjennomsnittlig bruks- sasjoner og andre aktører, slik at den statlige virkemiddelbruken mot gifter og får i gjennomsnitt utbetalt kroner per måned i bostøtte. Finansdepartementet har beregnet den effektive renten på statskasse- areal mellom de to periodene. Byggekostnadene har steget mest for ene- kommunene samordnes på en god og effektiv måte. Utbetalingen av bostøtte for 9.termin 27 blir foretatt etterskuddsvis veksler i 3. kvartal 27 til 4,6 prosent. Dermed vil den flytende hus- boliger og småhus, mens økningen var minst for leiligheter i blokk. Dette i oktober 27. bankrenten bli 5,1 prosent i første kvartal 28, en økning fra 4,8 pro- er i tråd med den generelle prisutviklingen for boliger, jf. figur 3.1c. Innføring av månedlige vedtak i bostøtten sent i kvartalet før. Renten på 5 års statsobligasjon viste imidlertid Fra og med september 27 ble det innført månedlige vedtak og søk- Færre startlån og boligtilskudd fra kommunene nedgang i månedene juli, august og september. Det kan være en indika- Figur 3.2a Grunnlån til oppføring: Prosjektkostnader og bruksareal pr nader i bostøtten. For sluttbruker medfører dette at det er mulig å søke De foreløpige rapportene fra kommunene viser at i alt husstander sjon på at ytterligere renteoppgang ikke lenger er så sannsynlig. Renten og 27 bostøtte hver måned, og utbetalingen vil skje måneden etter. I kvar- med unge og vanskeligstilte fikk utbetalt startlån i de tre første kvartalene på lån med 5-års fastrente i Husbanken i fjerde kvartal 27 vil etter dette ligge gjennomsnittlig vel,2 prosentpoeng lavere enn nivået ved utgangen av 3. kvartal. Forskjellen mellom fast og flytende husbankrente vil utgjøre bare,3 prosentpoeng ved utgangen av fjerde kvartal Byggekostnader Byggekostnadsprogrammet Byggekostnadsprogrammet er et samarbeid mellom Kommunal og re talsrapporten for 4.kvartal vil rapportering på bostøtte skje kvartalsvis, tallene for 3. kvartal blir kun for september. Den statlige bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet innenfor det boligsosiale arbeidet. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet kan skaffe seg en egnet bolig og holde på den, både alene og i samspill med andre boligøkonomiske virkemidler som startlån, boligtilskudd, tilpasningstilskudd, grunnlån fra Husbanken og ulike kommunale støtteordninger til boligformål. Det er også viktig at bostøtten fungerer godt sammen med private boligfinansieringsløsninger. i 27, en nedgang på 11 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for 26. De samlede startlånutbetalingene økte med 1 prosent fra 1371,8 millioner i 3.kvartal 26 til 154,7 millioner kroner 27. Økningen i samlet utlånsbeløp skyldes hovedsakelig at nye startlånkunder tar opp større lån enn tidligere som en følge av økte boligpriser. Samtidig viser de foreløpige tallene at 668 husstander har mottatt boligtilskudd fra kommunene til etablering i egen bolig frem til utgangen av 3.kvartal 27, det er 15 prosent færre enn tilsvarende tall fra 26. Samlet tilskuddsbeløp er redusert med 16 prosent til 228 millioner kro- gionaldepartementet og Rådet for Bygg, Anlegg og Eiendomsnæringen. Formålet med samarbeidet er å redusere veksten i byggekostnadene og Prosjektkostnader Bruksareal Bostøtten er strengt behovsprøvd og retter seg mot husstander med ner i sett i forhold til samme periode i fjor. Kommunene rapporterer etterskuddsvis på utbetalingene av startlån og boligtilskudd, og de en- øke produktiviteten i byggenæringen. Statens bygningstekniske etat I de tre første kvartalene av 27 lå den gjennomsnittlige låneutmålingen høye boutgifter og lav inntekt i visse grupper av befolkningen, i ho- delige tallene for disse ordningene vil med stor sannsynlighet ligge noe og Husbanken bidrar også til programmet. for boliger med grunnlån til oppføring på 75,5 prosent, mot en tilsva- vedsak alders-, uføre eller etterlattepensjonister, barnefamilier, perso- høyere enn det som er rapportert til nå. rende låneutmåling på 77,5 prosent per tredje kvartal 26. Grunnlånet ner som mottar attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset Programmet har i overkant av 3 prosjekter gående pr. juni 27. Ett blir utmålt i forhold til de faktiske prosjektkostnadene, og skal som ho- uførestønad og enkelte andre stønader fra det offentlige, langvarige so- Størrelsen på et gjennomsnittlig startlån økte fra rundt 5 kroner av disse er et storprosjekt hos Skanska som anvender konseptet Buil- vedregel ligge på inntil 8 prosent av prosjektkostnadene eller den salgs- sialklienter og flyktninger med introduksjonsstønad. i 3 kvartal 26 til i overkant av 614 kroner i 3. kvartal 27. Dette dingsmart. Prosjektet BuildingSMART sitt hovedmål er å legge til rette prisen Husbanken godkjenner. følger utviklingen i kostnaden for en gjennomsnittsbolig med startlån-

7 12 13 finansiering i samme periode. Den gjennomsnittlige låneutmålingen holdt seg på rundt 56 prosent av kostnadene for boligen, mot 59 prosent året før. Et gjennomsnittlig boligtilskudd til enkeltpersoner økte fra rundt 181 kroner til rundt 247 kroner i samme periode. Ved utgangen av september har Husbanken lånt ut i overkant av 3,3 milliarder kroner i startlånmidler til kommunene for videretildeling som startlån til unge og vanskeligstilte. Startlån har høyeste prioritert innenfor Husbankens låneramme i 27, og kommunene får tildelt de midlene det er behov for. Figur 4b. Startlån og boligtilskudd fra kommunene 3. kvartal De foreløpige tallene fra kommunene viser at 34 prosent av startlånkundene har grunnfinansiert boligen i en privat bank hittil i år, en økning på 2 prosent sammenliknet med 2. kvartal. Førstegangsetablerere er en gruppe som ofte bruker startlånet i kombinasjon med grunnfinansiering i private banker. 19 prosent av startlånkundene i kvartal har fått boligtilskudd sammen med startlånet, og det er en økning på 2 prosentpoeng i forhold til samme periode i 26. Andelen startlånmottakere som mottar bostøtte var 1 prosent i 3 kvartal 27, det samme som tilsvarende periode i fjor. Det er grunn til å se på dette som minimumstall, i og med at kommunene i varierende grad fanger opp slik tilleggsfinansiering. Vi har gode rutiner for alltid å vurdere om brukeren oppfyller kriteriene i forhold til alle tre virkemidlene Vi har mange brukere som benytter seg av to eller tre av virkemidlene samtidig Vi opplever at virkemidlene ikke er egnet for å brukes i sammenheng med hverandre Vi opplever at flere brukere med vanskeligheter på boligmarkedet ikke oppfyller kriteriene for å få bostøtte Stemmer mye Stemmer litt Stemmer ikke Vet ikke har svart at det stemmer at de har brukere som benytter seg av to eller tre virkemidler, og 27 prosent opplever at virkemidlene ikke er egnet for å brukes i sammenheng. Hele 81 prosent mener at det stemmer at bostøtteordningen ikke fanger opp brukere med vanskeligheter på boligmarkedet, og 6 prosent av kommunene opplever at disse ikke oppfyller kriteriene for å få noen av virkemidlene. Flere kommuner trekker fram at inntektsgrensen for bostøtte er altfor lav, og at det for enkelte rent økonomisk ville ha lønnet seg å ikke gå ut i arbeid. Flere kommuner viser også til utilsiktede konsekvenser for eldre, uføre og enslige forsørgere. Et eksempel kan være eldre som sitter med boliger der gjelden er nedbetalt. De har som følge av dette for Tallene tyder likevel på at kommunene er blitt flinkere til å bruke kombinasjoner av virkemidler og finansieringskilder for å finne gode boligløsninger for husstander som er vanskeligstilte på det lokale boligmarkedet. Spesielt kan økning i andelen startlånkunder som har Vi opplever at flere brukere med vanskeligheter på boligmarkedet ikke oppfyller kriteriene for å få noen av virkemidlene stor formue til å få bostøtte, men alternativene er ofte dyre aldershjemsplasser. Uføre kan ha for lav inntekt til å komme seg inn på boligmarkedet. Det samme gjelder for enslige og i særlig grad enslige forsørgere. I mange tilfeller tjener de for mye til at de kan få bostøtte, men kv kv kv kv. 27 Startlån Boligtilskudd til enkeltpers oner grunnfinansiering indikere at arbeidet med å informere lokalbankene om at startlånet er et supplement til ordinær boligfinansiering for vanskeligstilte husstander har gitt en viss uttelling. Dermed oppfattes kanskje ikke startlånet lenger som en konkurrent til bankenes egne låneprodukter. Den generelle trenden for landet samlet er at antall startlån reduseres, 1 Metoden som er brukt gjør at det er større sannsynlighet for å være enig i påstanden, enn uenig. Kort oppsummert er resultatene av undersøkelsen at omtrent halvparten av kommunene svarer at de har rutiner for å alltid vurdere om brukeren oppfyller kriteriene i forhold til alle tre virkemidlene. 71 prosent samtidig for lite til å kunne finansiere et boligkjøp. Andre tilbakemeldinger er at ansvaret for ordningene er gjerne spredd internt i kommunen og ordningene er ikke godt nok kjent. En utfordring fremover er å markedsføre startlånet, for eksempel gjennom landsomfattende kampanjer eller i form av støtte til kommuner som ønsker å gjennomføre egne kampanjer. Bruk av startlån i kombinasjon med andre virkemidler Startlån gis ofte som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank. Størrelsen på startlånene vil dermed i stor grad avhenge av hvilke muligheter låntaker har til å få lån i private banker. For de mest vanskeligstilte gruppene vil startlån og et eventuelt boligtilskudd utgjøre en større del av den totale boligfinansieringen. Tabell 4a viser fordelingen av startlån på ulike vanskeligstilte grupper i 3. kvartal 27, og bruken av andre boligøkonomiske virkemidler i kombinasjon med startlånet. Tabell 4a. Startlån i kombinasjon med andre ordninger, kvartal 27 Antall husstander med startlån Andel med banklån Andel med boligtilskudd Prosent Andel med bostøtte Andel med boligtilskudd og bostøtte Totalt % 19% 1% 5% Bostedsløse Flyktninger 69 62% 39% 9% 4% Fam. m/ funksjonsh. barn Funksjonshemmede % 42% 22% 13% Rusmiddelmisbrukere 8 37% 62% 25% 12% Førstegangs boligetablering % 16% 7% 4% Reetablering % 15% 12% 3% Økonomisk vanskeligstilte % 2% 18% 7% To brukergrupper 15 2% 47% 47% 33% Ikke spesifisert 42 19% 26% 7% - men at samlet utbetalt sum er mer eller mindre uforandret. Tilbakemeldingene fra regionkontorene er at store kommuner bruker startlån og tilskudd aktivt. Der virkemidlene brukes i tråd med strategien På vei til egen bolig og Husbankens målsettinger, er effekten svært god. Små kommuner er mer restriktive med å ta opp startlån og en kommune med lite midler til videreutdeling vil ha begrensede muligheter til å hjelpe sine innbyggere inn på boligmarkedet. Husbankens regionkontor i Bodø rapporterer om at 75 prosent av kommunene i regionen har færre enn ti startlån per år. I denne regionen har mange kommuner ubrukte midler igjen fra 26 av boligtilskudd til etablering. Husbanken har, som en følge av dette, holdt tilbake midler. Kommunene i regionen er gjort kjent med at Husbanken har hatt en ikke ubetydelig reservepott i 27, uten at det har medført etterspørsel etter midlene. Årsaken er ikke klarlagt, men man antar at liten kjennskap til ordningen hos publikum, samt at kommunene ikke bruker ordningen aktivt nok er bakgrunnen. Husbankens utfordring er å få kommunene til å bruke tilskuddsmidler mer aktivt. Kommuner har gitt tilbakemelding om at tildelte midler for boligtilskudd er så små at ordningen anses som ikke-eksisterende. Kommunene er av den grunn restriktive med å bruke av boligtilskuddmidlene, og de blir stående ubrukt. I de tilfellene der tilskuddet blir brukt aktivt har det den ønskede effekten. Husbankens regionkontor i Trondheim har gjennomført en undersøkelse blant kommunene i regionen vedrørende bruken av Husbankens økonomiske virkemidler. 78 av 86 kommuner har svart og spørsmålene som ble stilt fremgår av tabellen nedenfor: 1 Regional analyse i bruk av bostøtte Husbankens regionkontor i Trondheim har gjennomført en undersøkelse av bruken av bostøtte i regionen. Analysen er gjort på grunnlag av bostøttetall for perioden 23-26, og tall fra Statistisk sentralbyrå. Bevilgningene til bostøtte har økt, samtidig som det er gjort endringer i bostøtteregelverket for at flere skal omfattes av ordningen. Man antar at den økonomiske veksten i Norge og nedgangen i arbeidsledigheten har medført at dette ikke er tilfelle. I den aktuelle perioden har det vært en generell nedgang i utbetalt bostøtte per innbygger. Undersøkelsen er gjort ved å se på kommunenes andel av beboere som er 67 år eller eldre, andelen uføre i alderen 18 til 66 år, sosialhjelpsmottaker og andel småbarnsforeldre med lav inntekt i forhold til bruk av bostøtte. Man antar at kommuner som har en høy andel uføre innbyggere, pensjonister, sosialstøttemottaker eller småbarnsfamilier med lav inntekt vil ha høy utbetaling av bostøtte per innbygger. Undersøkelsen viser at utbetalingene til gruppen uføre under 65 år har økt. Pensjonister og personer eldre enn 64 år har til gjengjeld hatt en nedgang i bostøtteutbetalingene i regionen. På landsbasis er utbetalingene til denne gruppen uendret. For gruppen av enslige forsørgere og flyktninger som mottar introduksjonsstønad har utbetalingene økt, noe som er i samsvar med tendensen på landsbasis, og i tråd med intensjonen for bostøtteordningen. For andre barnefamilier er det en liten nedgang. Det har vært regelendringer, som for eksempel bortfall av boligkrav for husstander i denne kategorien, men også innføring av meldeplikt for inntektsøkning. Det kan forklare noe av nedgangen, men den viktigste årsaken er et strammere arbeidsmarked og generelt bedre økonomi for denne gruppen. Utbetalinger av bostøtte for mottakere i leide boliger har økt mens utbetaling til mottakere i eide boliger og borettslag har hatt en liten nedgang. Dette kan forklares med at leid bolig ble godkjent i bostøtteordningen dersom boligen var formidlet av kommunen, samtidig som at kravet til at boligen skulle være 4 kvadratmeter og finansiert av Husbanken falt bort. I 26 mottok i gjennomsnitt hver innbygger 487 kroner i bostøtte, en økning på 5 kroner fra 25. I 26 var det i alt 3 kommuner i Midt- Norge som lå over landsgjennomsnittet. Lierne lå på topp med 743,- fulgt av Verran (714 kroner), Kristiansund (71 kroner), Steinkjer (79 kroner) og Namdalseid (696 kroner). Tallene er stabile for kommunene med minst bostøtte per innbygger. I 26, som de to foregående år, var det innbyggerne i Tydal som mottok minst bostøtte. Hver innbygger mottok 89 i gjennomsnitt per innbygger i 26. I 26 var 13 % av Norges befolkning 67 år eller eldre. I Midt-Norge ligger hele 7 av 86 kommuner over landsgjennomsnittet og ti kommuner har en befolkning der 2 prosent eller flere er 67 år eller eldre. I Verran er 22 prosent av befolkningen 67 år eller eldre. Andelen eldre i en kommune bør normalt være en god indikator for bruken av bostøtte.

8 14 15 Andel av befolkningen som er 67 år eller eldre, kommuner tilhørende Region Midt-Norge Verran Namskogan Rindal Sandøy Meldal Tydal Frei Sula Klæbu 22% 21,8% 21,1% 2,9% 2,4% 2,4% 8,6% 8,6% 7,2% På landsbasis var andelen uføre i alderen 18 til 66 år 1,3 prosent. 57 av de 86 kommunene i Midt-Norge har en andel uføre som er høyere enn landsgjennomsnittet. Denne listen toppes av Verran kommune, med en andel på 17,8 prosent. Meldal har 17,5 prosent, Leka 16,9 prosent og Roan 15,5 prosent. 13 kommuner har en andel på 14 prosent eller mer. Verran, Meldal, Leka og Roan er kommuner med høy andel av både eldre og uføre, og ut fra disse indikatorene isolert sett, burde man her forvente en flittig bruk av bostøtten. per innbygger, mens Osen og Flatanger ligger like over landsgjennomsnittet for bostøtte. Kommuner som Fosnes, Namsskogan og Leka bruker lite bostøtte sammenlignet med andre kommuner. Midtre Gauldal, Ørland, Røros, Molde og Orkdal bruker lite bostøtte, men plasserer seg midt på treet med hensyn til andel pensjonister, uføre, sosialstøttemottakere og barnefamilier med lav inntekt. Det var dermed til en viss grad samsvar mellom de kommunene som var forventet å bruke lite bostøtte ut fra de ovenfor nevnte indikatorene og den faktiske bruken av bostøtte. I enkelte kommuner kan det hevdes at det Når det gjelder sosialhjelp så mottok på landsbasis 4,2 prosent av befolkningen sosialhjelp i 26. Tallet sier ingenting om hvor lenge hver enkelt har mottatt slike ytelser. I Midt-Norge ligger 17 av 86 kommuner foreligger et underforbruk av ordningen. Dette gjelder for eksempel kommuner som Orkdal, Røros, Melhus, Midtre Gauldal, Namsskogan, Holtålen, Røyrvik og Surnadal. over landsgjennomsnittet. Grong kommune har den høyeste an- delen sosialhjelpsmottakere med 6 prosent av befolkningen, deretter følger Kristiansund med 5,7 prosent. Det er verdt å merke seg at en kommune som Kristiansund som har en forholdsvis ung befolkning, har en forholdsvis høy andel uføre og sosialhjelpsmottakere. Kommuner som Holtålen, Namsskogan, Leka, Fosnes og Verran m.fl. har forholdsvis lave bo- og levekostnader. I Verran var for eksempel den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i 26 for en omsatt selveierbolig, 4 24 kroner. Selv om vi ikke har opplysninger om tilsvarende priser for de andre kommunene her, er det grunn til å tro at de Den siste av de sosiale indikatorene som er tatt med er andelen småbarnsforeldre med lav inntekt. Det er tatt utgangspunkt i medianinntekten er i samme størrelsesorden. Dette er med andre ord forholdsvis rimelige kommuner å bo i. blant småbarnsforeldre med barn fra -5 år. Tall fra 26 viser at denne på landsbasis er 423 kroner. I Midt-Norge er det tolv kommuner som ligger over dette tallet og elleve kommuner ligger under 38 kroner. Kommunen med lavest medianinntekt blant småbarnsforeldre er Flatanger med kroner, De fleste kommunene i Midt-Norge som ligger over landsmedianen befinner seg i Møre og Romsdal. Sandøy har høyest medianinntekt for denne gruppen med 454 kroner. Deretter følger Herøy, Giske, Stranda, Ålesund, Ulstein og Molde. Kun Malvik og Trondheim av de trønderske kommunene ligger over landsmedianen. I en slik sammenheng er det interessant at en kommune som Lierne ligger på topp i bruken av bostøtte. Kommunens andel av uføre, pensjonister, sosialhjelpsmottakere og småbarnsforeldre med lav inntekt tyder ikke på at kommunen skal bruke mye bostøtte. Lierne er sammenlignet med de andre en rimelig kommune å bo i. Andre faktorer må da spille inn i denne kommunen. En viktig faktor i så måte kan være kommunens arbeid med bostøtten, kjennskap til ordningene og satsingen på disse. Hvis dette er tilfelle, understreker det nødvendigheten av at de andre kommunene blir dyktigere til å forvalte bostøtten som ordning. I forbindelse med en søknad Kommunene Osen, Flatanger, Halsa, Verdal, Verran, Frøya, Leka, Namsskogan, Holtålen og Fosnes har en høy andel av pensjonister, uføre, sosialhjelpsmottakere og småbarnsforeldre med lav inntekt. om kompetansetilskudd har vi nå utfordret Lierne i å se nær- mere på sin relativt sett omfattende bruk av bostøtte, for å forsøke å finne ut mer om dette. Verran er en av de kommunene som har høyest utbetaling av bostøtte 4.1 Bostedsløse Personer som ikke disponerer egen bolig blir regnet som bostedsløse. Dette omfatter mennesker som ikke har et ordnet oppholdssted for kommende natt, som er henvist til tilfeldig boalternativ eller bor midlertidig hos slekt eller venner, eller som oppholder seg på institusjon, fengsel eller lignende og ikke har bosted ved utskrivelse. Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og politidepartementet samarbeider om gjennomføringen av den nasjonale strategien På vei til egen bolig som har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Husbanken har ansvar for koordinering av det statlige arbeidet med strategien på nasjonalt og regionalt nivå. Strategien På vei til egen bolig er inne i sitt siste år i 27. I 27 er målet at innsatsen med strategien forsterkes ytterligere. Målet er å avskaffe bostedsløsheten i Norge, og lokale tiltak som bidrar til dette vil bli prioritert innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Husbanken vil være involvert i evalueringen av denne strategien, og her vil særlig effekten av strategiarbeidet bli behandlet. Husbanken skal også ha ansvaret for å gjennomføre en ny nasjonal kartlegging av bostedsløse i 27. Husbanken har gitt NIBR i oppdrag å foreta kartleggingen som skal gjennomføres i siste uke av november i 27. Hovedhensikten med kartleggingen er å fremskaffe data om omfang og kjennetegn ved bostedsløshet og bostedsløse i 27, som også kan sammenlignes med resultatene fra tidligere kartlegginger. Siden starten av strategien «På vei til egen bolig» i 25 er det registrert en aktiv bruk av virkemidlene som står til disposisjon for kommunene. I denne sammenheng fremheves kompetansetilskuddet som særlig viktig for å komme i gang med prosjekter. Erfaringer fra disse prosjektene har stor overføringsverdi og har vist at det er mulig å få til samarbeid på tvers i kommunene og på tvers av forvaltningsnivåer. Husbanken får tilbakemeldinger fra kommunene på at strategien er et godt eksempel på at systematisk arbeid virker. Arbeidet med strategien har bidratt til å skape interesse for boligsosiale tiltak både politisk og administrativt, og langsiktigheten i arbeidet bør nok tillegges noe av æren for dette. En viktig effekt av arbeidet er for eksempel at det sakte, men sikkert skjer en holdningsendring i forhold til hvordan kommunen kan finne egnede boligsosiale tiltak for brukergruppen rus og rus/psykiatri. kommune har også rapportert om utbetaling av startlån til en bostedsløs husstand. Den begrensede bruken av startlån og boligtilskudd overfor bostedsløse skyldes antagelig særskilte problemer knyttet til risikovurdering og betjeningsevne for denne gruppen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken har gitt tilskudd til 2 utleieboliger spesifikt planlagt for bostedsløse i årets første ni måneder, og samtidig også gitt tilsagn om grunnlån til 2 utleieboliger for denne gruppen (se tabell 4.1a). Det er imidlertid grunn til å tro at en del av tilskuddene som er gitt til utleieboliger til generelt vanskeligstilte vil bli brukt til bosetting av bostedsløse personer i kommunene (se punkt 4.4). Tabell 4.1a Tilskudd og lån til bostedsløse Ordning kv kv kv kv. 27 Boligtilskudd til enkeltpersoner 1 Boligtilskudd til utleieboliger Kompetansetilskudd et viktig virkemiddel i arbeidet med bostedsløshet Husbanken har i årets ni første måneder gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 14,8 mill kroner fordelt på 17 prosjekter som har som formål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Dette utgjør nesten en tredel av midlene som er bevilget til kompetansetilskudd hittil i år, og er omlag på samme nivå som det samlede tilskuddsbeløpet til bostedsløshetsprosjekter på samme tidspunkt i 26. Målt i antall prosjekter, utgjør tiltak rettet mot bostedløse 44 prosent av kompetanseprosjektene hittil i år. I løpet av det siste kvartalet har Husbanken blant annet gitt støtte til disse prosjektene: Oslo kommune ved Østensjø bydel har fått tilsagn om videreføring av sitt prosjekt «Færre utkastelser». Dette arbeidet som går ut på å følge opp leietakere før begjæring om utkastelse blir sendt har vist gode resultater gjennom en nedgang i begjæringer og utkastelser over en lengre periode Startlån til enkeltpersoner 1 Grunnlån til utleieboliger ) Foreløpige tall basert på kommunenes rapporter per 3. juni 2) Før 26 gjelder tallene startlån til utleieboliger Oslo kommune ved St.Hanshaugen bydel har i samarbeid med Bo- Husbankens nettsted for På vei til egen bolig finner du på: ligbygg Oslo fremskaffet egnede leiligheter som skal utbedres av et arbeidslag. Arbeidslaget har bakgrunn fra Kriminalomsorgens TOG prosjekt. Deltakerne får arbeidstrening, og deretter tilbud om leie av Boligtilskudd og startlån til bostedsløse Kommunene bruker i svært liten grad boligtilskudd og startlån som virkemidler til boligetablering for bostedsløse, og hittil i år har kun én kommune rapportert om tildeling av boligtilskudd til denne gruppen. En bolig som de selv har bidratt til oppussing på. Målet er at de også kan få mulighet til senere kjøp, dersom det er av interesse. Deltakerne har liten, ingen eller dårlig erfaring med både arbeid og bolig. Prosjektet gir viktig trening både i å forholde seg til arbeid over tid, mo-