Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken:"

Transkript

1 Kvartalsrapport 2. kvartal 2006

2

3 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN Overordnet visjon for boligpolitikken: ALLE SKAL KUNNE BO GODT OG TRYGT Fire hovedmål/strategier og tilhørende arbeidsmål: 1 Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess 1.1 Godt og effektivt juridisk rammeverk for boligog byggesektoren 1.2 Økt bruk av IKT i plan- og byggesaksbehandlingen 1.3 Effektiv byggesaksbehandling i kommuner og hos Fylkesmannen 1.4 Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 1.5 God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten 1.6 Informasjon og gjennomsiktighet i bolig- og byggmarkedet 1.7 God finansiering av boliger i distrikter med lav panteverdi og høy kredittrisiko 2 Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 2.1 Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig 2.2 Forebygge og bekjempe bostedsløshet 2.3 Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig, og få en videre god boligkarriere 2.4 Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig 3 Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø 3.1 Dempet energibruk og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Redusert mengde byggeavfall og økt gjenbruk/ombruk av byggematerialer 3.2 Økt bevissthet og kunnskap om god byggeskikk 3.3 Redusert omfang av byggefeil og saker og ivaretakelse av god person- og materialsikkerhet 3.4 God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger 4.1 Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder 4.2 Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere Innhold 1 Sammendrag Rammevilkår Økonomiske rammer Tilskuddramme Låneramme Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Situasjonen på bolig- og byggemarkedet Byggekostnader Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Personer med svak økonomi Bostedsløse Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø Boliger og bygg med god miljøkvalitet God forvaltning drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg Økt bevissthet og kunnskap om miljø og stedsutvikling Flere universelt utformede boliger og bygninger Universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Andre ordninger Lån til barnehager Tilskudd til nybygg og utbedring av skoleanlegg Tilskudd til bygging av studentboliger Kirkebygg Lån til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet Psykiatriplanen Eldreplanen Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag Husbankens låneforvaltning Utlånsmasse Mislighold Tap og risikofond Tabellvedlegg Et femte administrativt mål for virksomheten til Husbanken 5 Tilstrebe en effektiv og brukerorientert forvaltning 3

4 1 Sammendrag Den overordnede visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Denne visjonen søker en å realisere gjennom fire boligpolitiske hovedmål og strategier, se egen boks. I tillegg er det ut fra behovet for en effektiv og brukerorientert statsforvaltning avledet et femte, mer administrativt mål for Husbankens virksomhet. Til de enkelte hovedmål er det knyttet noen viktige arbeidsmål for Husbanken. Etter et innledende kapittel om rammevilkårene for Husbanken følger disposisjonen av kvartalsrapporten denne målstrukturen (Kapitlene 3 6). Under hvert av de boligpolitiske målene blir utviklingen for hver enkelt tilskudds - og låneordning som er tilordnet dette målet vist. Husbanken har også i oppgave å forvalte ordninger som har hovedmål innenfor andre sektorer og/eller hører inn under andre departementer enn Kommunal- og regionaldepartementet. Disse ordningene blir omtalt under kapitel 7, Andre ordninger. I hvert kvartal vil et enkelt eller noen få temaer få en nærmere utdyping. I denne rapporten er kostnader knyttet til ulike kvaliteter ved boliger godkjent for grunnlån omtalt nærmere. Rammevilkår I andre kvartal ble det gitt en ekstrabevilgning på 17 millioner kroner på kap. 581 post 78 Kompetansetilskudd. Dette innebærer at rammen for kompetansetilskudd blir på 82,8 millioner kroner for Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Det er fortsatt registrert en oppgang i boligbyggingen. Husbankens andel av den totale igangsettingen har økt fra snaut 23 prosent per første halvår i fjor til vel 25 prosent nå. Dette skyldes både høyere låneutmåling og etterslepet i husbankrenten når rentenivået stiger. Husbankrentene er sakte på vei oppover, men den flytende husbankrenten lå om lag 1,4 prosentpoeng under markedsrenten på boliglån i andre kvartal Den lange, kraftige oppgangen i boligprisene har fortsatt inn i Flere husbankrelaterterte forskningsprosjekter fikk støtte gjennom Byggekostnadsprogrammet i andre tildelingsrunde, bl.a. SINTEF-prosjektet «Valuta for pengene» som skal skaffe fram mer kunnskap om hvilke faktorer og forhold som påvirker kostnader og kvalitet i planlegging og gjennomføring av boligprosjekter. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet I alt husstander fikk innvilget bostøtte på til sammen 776,2 millioner kroner for første termin Totalt var det husstander som søkte om bostøtte, og av disse fikk avslag. Den gjennomsnittlige husstanden som fikk innvilget bostøtte for første termin 2006 har kroner i årsinntekt, kroner i månedlige boutgifter og får utbetalt kroner per måned i bostøtte. De foreløpige rapportene viser at kommunene har gitt boligtilskudd til 470 enkeltpersoner hittil i år, og det er 4 prosent flere enn tilsvarende foreløpige tall for i fjor. Gjennomsnittlig tilskudd til enkeltpersoner var rundt kroner i andre kvartal 2006, en markert økning fra det tilsvarende gjennomsnittet på nærmere kroner i andre kvartal I samme periode har Husbanken godkjent 337 utleieboliger for tilskudd, noe som er en økning på 79 prosent i forhold til samme tid i fjor. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var i overkant av kroner per utleiebolig i andre kvartal 2006, og det utgjør temmelig nøyaktig 20 prosent av de samlede kostnadene for disse boligene. Foreløpige rapporter viser at personer fikk utbetalt startlån i første halvår 2006, og det er en nedgang på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for i fjor. En vesentlig del av nedgangen skyldes at det er gitt færre startlån i Oslo i første halvår. De samlede utbetalingene av startlån fra kommunene ligger foreløpig på 838 millioner kroner hittil i 2006, noe som er en nedgang på 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Tallene er basert på kommunenes rapportering per 30. juni 2006, og vil høyst sannsynlig stige noe etter hvert som flere kommuner registrerer sine utbetalinger i saksbehandlingssystemet. En ny kartlegging foretatt av Norges byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Husbanken viser at antall bostedsløse har sunket i de aller fleste store og mellomstore kommuner fra 2003 til 2005, men økt noe i mindre kommuner i samme periode. Samlet sett har antall bostedsløse i Norge steget fra til i denne perioden. Andelen som opplever bostedsløshet som et langvarig problem har samtidig sunket fra 46 prosent i 2003 til 35 prosent i Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på noe over 11,5 millioner kroner til 98 ulike prosjekter innenfor målet om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Til sammen står disse prosjektene for noe over 60 prosent av det totale antall prosjekter som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i første halvår Målt i tilskuddsbeløp er andelen 43 prosent. Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø 42 prosent av nye boliger med grunnlån har miljøkvaliteter i en eller annen form, mens det tilsvarende tallet for utbedring er 28 prosent. Energisparing er den mest vanlige miljøkvaliteten for boliger med grunnlån. Resultatene av en foreløpig analyse av kostnadene knyttet til miljøkvaliteter tyder ikke på at byggekostnaden per kvadratmeter er høyere for boliger med miljøkvaliteter enn for boliger uten slike kvaliteter. Antallet søknader om tilskudd til tilstandsvurdering er redusert med seks prosent i første halvår 2006 sammenliknet med samme periode i Flere universelt utformede boliger og bygninger Mer enn halvparten av boligene som fikk godkjenning om grunnlån i første halvår tilfredsstiller kravene til kvaliteter innen universell utforming. 46 prosent av boligene med grunnlån tilfredsstilte kravene til livsløpsstandard. 4

5 Som for kostnader knyttet til miljøkvaliteter, tyder ikke analyser på et at boliger med tilgjengelighet har høyere kostnader per kvadratmeter enn boliger uten slike kvaliteter. Andre ordninger Husbanken har ved utgangen av første halvår 2006 mottatt søknader om lån til barnehageplasser. Dette er en nedgang på 28 prosent fra samme periode i rekordåret I samme periode ble det godkjent søknader om lån til etablering av barnehageplasser. Dette er 718 plasser mindre enn i første halvår I første halvår 2006 kostet en barnehageplass i gjennomsnitt kroner. Dette er 18 prosent mer enn en barnehageplass kostet i første halvår I første halvår 2006 har 32 prosjekter fordelt på 29 skoler fått innvilget søknad om kompensasjon for sine renteutgifter innenfor ordningen med tilskudd til kompensasjon av renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skolebygg. Mesteparten av prosjektene som har blitt innvilget rentekompensasjon i første halvår er utbedringsprosjekter. Bredbånd inngår i 14 av prosjektene, mens det i 24 prosjekter inngår tilrettelegging for funksjonshemmede. Siden ordningen med tilskudd til studentboliger startet, har Husbanken godkjent hybelenheter for 576 millioner kroner. Av dette var 528 millioner kroner utbetalt ved utgangen av første halvår I første halvår 2006 ble det utbetalt 40 millioner kroner. Husbanken har i første halvår 2006 mottatt i alt 111 søknader om utbedring av kirkebygg fordelt på 79 fredede eller verneverdige kirker, og 32 ordinære kirkebygg. Per utgangen av første halvår 2006 er henholdsvis 88 og 60 prosent av antall godkjente boenheter under eldreplanen og psykiatriplanen ferdigstilt. Husbankens låneforvaltning Det var utbetalt vel 15 prosent mer i nye lån sammenliknet med første halvår De økte utbetalingene tyder på at frafallet fra godkjenning til utbetaling har gått ned som følge av at økt låneutmåling og konkurransedyktig rente har gjort husbanklånet mer attraktivt. Misligholdet er fortsatt meget lavt og ligger litt i underkant av 1 prosent av utlånsmassen. Bruttotap har økt noe, men er fortsatt relativt lavt. Det har sammenheng med fortsatt lav rente og stigende boligpriser samtidig som arbeidsledigheten har sunket. 2 Rammevilkår 2.1 Økonomiske rammer Tabell 2.1a viser aktivitetsnivå for Husbankens hovedordninger i årene Den store nedgangen fra 2002 og 2003 i tilskuddsrammen skyldes at Handlingsplanen for eldre ble avsluttet i Fra 2005 til 2006 har det vært en økning i de tre sentrale ordningene bostøtte, boligtilskudd og kompetansetilskudd. Utlånsrammen er holdt på et forholdsvis flatt nivå på millioner kroner over en femårsperiode. Tabell 2.1a - Husbankens hovedordninger , mill kroner 4 520,1 2.2 Tilskuddramme 2006 Husbanken har i 2006 en samlet tilskuddsramme på 4,5 mrd. kroner. Bostøtte og kompensasjonstilskudd utgjør om lag 3,9 mrd. kroner, eller til sammen 86 prosent av rammen. I andre kvartal ble det gitt en ekstrabevilgning på 17 millioner kroner på kap.581 post 78 Kompetansetilskudd. Tabell 2.2a nedenfor viser disponeringen av de ulike tilskuddspostene i første halvår Tabell 2.2a Tilskudd - Ramme og disponering av midler 1. 2 kv Millioner kroner kv Figur 2.2a viser fordelingen av tilskudd som er benyttet i første halvår Bostøtte utgjorde 70 prosent og boligtilskudd 28 prosent av midlene. Kompetansetilskudd utgjorde 2 prosent. Kompensasjonsordningene blir utbetalt mot slutten av året. Figur 2.2a Husbankens bruk av tilskuddsmidler kv

6 Foreløpig forbruk indikerer at tilskuddsordningene vil bli benyttet fullt ut i løpet av året. God finansiering av boliginvesteringer i distrikter med lav panteverdi og høy kredittrisiko 2.3 Låneramme 2006 Utlånsrammen for 2006 er på 13,5 mrd. kroner, det vil si det samme som i Av rammen er 0,5 mrd. kroner øremerket omsorgsboliger, sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser i utlandet. Fordelingen av totalrammen på de ulike låneordningene blir av Husbanken endret gjennom året for å oppnå størst mulig boligpolitisk måloppnåelse. Innenfor lånerammen skal Husbanken videreføre prioriteringen av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser skal også prioriteres i Fordelingen for første halvår 2006 går fram av tabell 2.3a. Tabell 2.3a. Utlån - Ramme og disponering av midler kv Millioner kroner kv Figur 2.3a viser hvordan forbruket i første halvår 2006 fordelte seg på de ulike låneordningene. Grunnlånet utgjorde 52 prosent av forbruket, mens startlån utgjorde 37 prosent. Startlån blir i hovedsak fordelt til kommunene i første kvartal slik at prosentandelen vil synke utover i året. Basert på tall for første halvår ser det ut til at lånerammen er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen ut året. Figur 2.3a Husbankens bruk av utlånsmidler kv Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Viktige arbeidsmål for Husbanken: Informasjon og gjennomsiktighet i bolig- og byggemarkedet Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 3.1 Situasjonen på bolig- og byggemarkedet Byggevirksomheten Den totale byggeaktiviteten holder seg på et meget høyt nivå, og aktiviteten har sågar økt sammenliknet med nivået i første halvår i fjor. I første halvår 2006 ble det påbegynt bygging av i alt 4,2 millioner kvm bruksareal i boliger og andre typer bygg. Det er en økning på snaut 9 prosent i forhold til første halvår i Det er noe overraskende registrert en oppgang i boligbyggingen sammenliknet med første halvår i fjor. Igangsatt bruksareal til bolig har økt med snaut 4 prosent, og regnet i antall boliger er igangsettingen økt med vel 8 prosent (jf.figur 3.1a). Oppgangen er det naturlig å se i sammenheng med en uventet sterk vekst i bruktboligprisene. På årsbasis er det antatt at igangsettingen vil gå litt opp sammenliknet med fjoråret. Brutt ned på fylke er det registrert både økning og nedgang i boligbyggingen. Igangsettingen av nye boliger har økt relativt mest i Troms. Byggeaktiviteten i Tromsø er meget høy, og de mange blokkleilighetene som her er satt i gang i første halvår blir i hovedsak finansiert av privatbanker til meget gunstige vilkår. Telemark er det fylket som har hatt den største nedgangen i antall igangsatte boliger. Totalt ble det fullført vel boliger i første halvår i år, som er 3 prosent flere enn i første halvår i fjor. Figur 3.1a Boligbygging i 1. halvår Antall igangsatte boliger Boliginvesteringene økte med hele 14,5 prosent i fjor. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger til grunn i de siste konjunkturtendensene (fra juni 2006) at det historisk sett meget høye nivået på boligkapitalen sammen med utsikter til økt realrente bidrar til å bremse både boligprisveksten og boliginvesteringene i de nærmeste årene. I 2006 regner 6

7 SSB med en vekst i boliginvesteringene på 4,5 prosent, og boliginvesteringene antas deretter å ligge rundt 2006-nivået fram til Aktiviteten i Husbanken Boligbyggingen blir nå i hovedsak finansiert med lån i det private kredittvesenet. Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet og gi lån og tilskudd til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Et slikt formål er å sikre nødvendig boligforsyning i distriktene eller i områder med lave panteverdier. Husbanken har også en viktig funksjon med å bidra til redusert vekst i byggekostnadene gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. I tillegg til å tilby grunnlån til oppføring og kanalisere startlån og boligtilskudd for kjøp av bolig til vanskeligstilte husstander, bruker banken informasjonsvirksomhet, veiledning og kunnskapsutvikling for å kunne formidle kunnskap til sentrale aktører på boligmarkedet. Det nye grunnlånet til Husbanken skal fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Ved utgangen av første halvår 2006 hadde Husbanken fått inn søknader om grunnlån til oppføring av nye boliger. Dette er en liten nedgang i forhold til søknader om oppføringslån i tilsvarende periode i fjor. Antallet prosjekter er imidlertid økt noe (+5 prosent) i samme periode. Dette skyldes blant annet at det er en viss økning i søknader om lån til oppføring av eneboliger. Det ble i alt godkjent søknader om husbanklån til oppføring av nye boliger i første halvår 2006, noe som er en oppgang på 13 prosent sammenliknet med samme periode i Samtidig har Husbankens andel av den totale igangsettingen økt fra snaut 23 prosent per første halvår i fjor til vel 25 prosent nå. I hovedsak skyldes dette høyere låneutmåling samt etterslepet i husbankrenten når rentenivået stiger. nye eneboliger, jf. tabell 3.1a. Tabellen viser fylkene med henholdsvis de tre laveste og de tre høyeste forholdstallene. Noen entydig sammenheng mellom lave panteverdier og høyt husbankengasjement synes ikke denne statistikken å avdekke. For Nord-Trøndelag fylket som både absolutt og relativt hadde den nest laveste kvadratmeterprisen i 2005 og den laveste i 2004 (7.600 kroner) er imidlertid tendensen klar. Her varierer husbankandelen mellom vel 50 prosent (2005) og 75 prosent (2003 og 2004), mens andelen på landsbasis var henholdsvis 26 og 42 prosent. I første halvår 2006 har Husbanken godkjent flest boliger for grunnlån til oppføring i Oslo (714 boliger), Rogaland (694 boliger), Hordaland (341 boliger) og Akershus (289 boliger). Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd for snaut 1 millioner kroner til 6 prosjekter under hovedmålgruppen vanlig boligforsyning. Boligprisene Den lange, kraftige oppgangen i boligprisene har fortsatt inn i Ved utgangen av første halvår ligger prisene i gjennomsnitt 12,5 prosent høyere enn for ett år siden. Prisveksten var omtrent like kraftig for småhus og blokkleiligheter, mens den var noe lavere for eneboliger, jf. figur 3.1b. Prisstigningen i siste kvartal var imidlertid høyest for den sistnevnte boligtypen. Prisene øker mest i Stavanger, Bergen og Trondheim. Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år steg boligprisene i disse byene med 15,9 prosent i gjennomsnitt. Boligprisene ligger godt over prognosene ved inngangen til året, og kan til tross for stigende rente bli høyere enn i de to siste årene. Den trolig viktigste forklaringen til den kraftige prisoppgangen er veksten i sysselsettingen. Det har blitt over flere arbeidsplasser siden andre kvartal Vi har sett nærmere på en mulig sammenheng mellom Husbankens delaktighet i boligbyggingen og panteverdien belyst ved forholdet mellom kvadratmeterpris på brukte og Tabell 3.1a Bruktpris i prosent av nypris og antall igangsatte/husbankgodkjente boliger i noen utvalgte fylker. 7

8 Figur 3.1b Boligprisvekst fra 1. til 2. kvartal 2006 og siste 12 måneder Formidlingstiden, dvs tiden fra en eiendom blir lagt ut for salg til den er registrert som solgt, fortsetter å gå ned. Den var gjennomsnittlig 19 dager i juni mot 25 dager i juni Stavanger og Oslo er de byene der boligene ble omsatt raskest. Her var formidlingstiden henholdsvis 13 og 14 dager i juni. I noen tilfelle forekommer budrunder med så korte akseptfrister at det er tale om rene auksjoner. Dette kan være med å drive opp det alminnelige prisnivået for boliger. Det forberedes nå lovforslag om at det første budet etter en visning må stå i minst 24 timer. En sammenlikning i utviklingen til prisene på brukte boliger og utleieboliger viser store forskjeller. Siden sommeren 2002 har salgsprisen på brukte boliger steget med gjennomsnittlig over 30 prosent. I det samme tidsrommet har imidlertid leieprisene bare gått opp med drøyt 10 prosent. Denne utviklingen bidrar til å øke tilbudet av utleieboliger, og det blir mer attraktivt å leie bolig. Renteutviklingen Styringsrenten til Norges Bank ble satt opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent fra 1. juni Det betyr at styringsrenten har steget med ett prosentpoeng siden bunn-nivået i mars Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis i små og ikke hyppige skritt mot et mer normalt nivå. Norges Bank la blant annet til grunn ved siste renteforhøyelse at aktiviteten i norsk økonomi er høy, og at lønnsveksten er ventet å bli noe sterkere i år enn i På den annen side viste konsumprisindeksen (KPI) uventet lav stigning i andre kvartal i år - KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte med bare 0,8 prosent fra juni 2005 til juni Markedsrenten på boliglån lå i juni gjennomsnittlig på rundt 4,2 prosent for lån innenfor 60 prosent av panteverdien og var om lag 4,6 prosent for lån innenfor 80 prosent. Boliglånsrenten har steget med 0,9 prosentpoeng siden første kvartal 2004, som altså er stort sett i tråd med bevegelsene i styringsrenten til Norges Bank. Husbankrentene sakte på vei oppover Husbankrenten på lån med fast rente blir fastsatt med utgangspunkt i renten på 5-års statsobligasjoner, mens grunnlaget for fastsetting av den flytende renten er renten på korte statspapirer (0 3 måneders statskasseveksler). I tillegg innførte Husbanken fra 1. januar 2006 tilbud om fastrentelån med bindingstid på 3 år. Denne blir tilsvarende utregnet med utgangspunkt i renten på 3-års statsobligasjoner. Interessen for denne ordningen har foreløpig vært liten. Husbanken vil fra høsten 2006 også innføre en ordning med 10 års fastrentelån. Den flytende renten fastsatte Husbanken til 2,8 prosent for andre kvartal 2006, og dette er 0,2 prosentpoeng over nivået i det foregående kvartalet. Den flytende husbankrenten lå om lag 1,4 prosentpoeng under markedsrenten på boliglån i andre kvartal 2006 (jf. figur 3.1c). 5 - års fastrente til Husbanken varierte mellom 3,9 prosent i april og mai og 4,1 prosent i juni I gjennomsnitt var denne fastrenten noenlunde den samme som i forrige kvartal. Fastrenten med 3 års bindingstid lå 0,2-0,3 prosentpoeng under 5 årsrenten i andre kvartal Figur 3.1c Fast og flytende rente i Husbanken kvartal 2006 Finansdepartementet har beregnet den effektive renten på statskasseveksler i andre kvartal 2006 til 2,76 prosent. Dermed vil den flytende husbankrenten bli 3,3 prosent i fjerde kvartal 2006 opp fra 2,9 prosent i det foregående kvartalet. Renten på 5-års statsobligasjoner har steget med om lag et halvt prosentpoeng siden årsskiftet. Det gir en 5 års fastrente på 4,3 prosent i juli og 4,4 prosent i august - og den øker ytterligere til 4,5 prosent i september. Forskjellen mellom fast og flytende rente har økt og utgjør om lag halvannet prosentpoeng i tredje kvartal. At fastrenten stiger mer enn den flytende renten gir signal om ytterligere renteoppgang. 3.2 Byggekostnader Byggekostnadsprogrammet Et mål er å få til redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. Det sentrale tiltaket innenfor disse bestrebelsene er Byggekostnadsprogrammet ( ), som bygger på en avtale mellom Kommunal og regionaldepartementet og Bygge- anleggs- og eiendomsrådet. Programmets visjon er flere rimelige og kostnadseffektive boliger og programmet har søkelyset på prosjekter- 8

9 ingsfasen og selve byggeprosessen. Høye byggekostnader og høye boligpriser har konsekvenser for den enkeltes mulighet til å etablere seg i boligmarkedet. Husbanken skal bidra til å formidle erfaringer og kunnskap som innhentes gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekter i tillegg til å dokumentere kostnadsutviklingen for boliger som anskaffes med bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. I andre søknadsrunde (søknadsfrist 15.november 2005) innenfor Byggekostnadsprogrammet ble det gitt støtte til 17 prosjekter som tildeles i alt ca 14 millioner kroner. Blant disse omtales kort tre prosjekter som også er relevante for Husbanken. Prosjektet Valuta for pengene (SINTEF) har som siktemål å komme frem til hva som bør kreves når det gjelder gode basiskvaliteter i boliger til en rimelig pris. I tillegg skal prosjektet skaffe fram mer kunnskap om hvilke faktorer og forhold som påvirker kostnader og kvalitet i planlegging og gjennomføring av boligprosjekter. Forskningsprosjektet Boligkvalitet i et samfunnsperspektiv (SIN- TEF) fokuserer på hvordan Husbankens viktigste kvalitetsområder: bærekraftig bygging, universell utforming og byggeskikk, ivaretas i nye markedsstyrte boligprosjekter. Industrialisering av boligbyggproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom OBOS/ SINTEF Byggforsk og diverse deltakerbedrifter. Prosjektet skal kartlegge og analysere utbyggingsmønster og etterspørsel etter industriell og spesialisert produksjon av boligbygg. Disse prosjektene og flere som til nå har fått bevilgning, er omtalt på Husbankens og Byggekostnadsprogrammets nettsider. I perioden 1. april 30. juni 2006 har programmet gitt bevilgning til ytterligere ett prosjekt og det er nå 26 løpende prosjekter i porteføljen. I tillegg har programmet 3 egeninitierte prosjekter og 3 målinger løpende. Stabile prosjektkostnader for Husbankprosjekter I det følgende er omtalt kostnader, areal mv for boliger som er godkjent for grunnlån til oppføring fra Husbanken i første halvår i år. Gjennomsnittlig bruksareal for nye boliger med godkjenning for grunnlån var 81 kvadratmeter i første halvår Det er 3 kvadratmeter mindre enn gjennomsnittet for boligene som ble godkjent i andre halvår Nesten halvparten av boligene er leiligheter i blokk. Til sammenlikning var gjennomsnittsarealet for alle igangsatte boliger 121 kvadratmeter i første halvår 2006, det vil si 40 kvadratmeter mer enn for boliger med grunnlån fra Husbanken. De gjennomsnittlige prosjektkostnadene per bolig med grunnlån var 1,744 millioner kroner i første halvår i år (jf.figur 3.2a). Prosjektkostnadene utgjorde om lag kroner per kvadratmeter, som er en økning på 2,9 prosent sammenliknet med de boligene som ble godkjent for grunnlån i Dette er relativt beskjedent i forhold til bevegelsene i boligprisene generelt. Økningen i prosjektkostnadene per kvadratmeter er imidlertid helt identisk med endringen i byggekostnadsindeksen siden tredje kvartal i fjor. Grunnlånet blir utmålt i forhold til de faktiske prosjektkostnadene (som oftest med inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller den salgsprisen Husbanken godkjenner). I første kvartal 2006 var den gjennomsnittlige låneutmålingen for boliger med grunnlån til oppføring på 75,1 prosent. Figur 3.2a Grunnlån til oppføring: Prosjektkostnader og bruksareal 2005 og pr Grunnlånet blir utmålt i forhold til de faktiske prosjektkostnadene (som oftest med inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller den salgsprisen Husbanken godkjenner). I første halvår 2006 lå den gjennomsnittlige låneutmålingen på 77,4 prosent for boliger med grunnlån til oppføring. 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Husbanken skal gjennom sin virksomhet sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Viktige arbeidsmål for Husbanken: Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig Forebygge og bekjempe bostedsløshet Flyktninger skal kunne etablere seg i egen bolig og få en videre god boligkarriere Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig De viktigste virkemidlene Husbanken har for å nå disse målene, er: Bostøtte til husstander med svak økonomi Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Startlån til unge og vanskeligstilte Grunnlån til utleieboliger Kompetansetilskudd Informasjon og rettledning De statlige, boligøkonomiske virkemidlene skal enkeltvis og i kombinasjon bidra til å gi et godt økonomisk grunnlag for å tilby brukertilpassede boligløsninger i kommunene. Tabell 4a viser noen hovedtall per andre kvartal 2005 og 2006 for 9

10 Tabell 4a Hovedtall for økonomiske virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. de boligøkonomiske virkemidlene som er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Hovedtallene er kommentert for hver ordning under. Bostøtte Den totale budsjettrammen for bostøtte i 2006 er på 2 232,6 millioner kroner. Følgende regelverksendringer gjelder for 2006: fjerning av kravet om at boligen må være minst 40 kvm for husstander som har person med grunnstønad, hjelpestønad, yrkesskadeerstatning, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller varig sosial stønad som eneste inntekt økning av boutgiftstaket med kroner for beboere i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. elektronisk søknadsskjema For første termin 2006 ble det totalt tilkjent 776,2 millioner kroner i bostøtte til husstander. Utbetalingene for denne terminen kommer i mai, juni, juli og august. Totalt var det husstander som søkte om bostøtte og som fikk avslag. Den gjennomsnittlige husstanden har kroner i årsinntekt, kroner i månedlige boutgifter og får utbetalt kroner per måned i bostøtte. Figur 4a. Utvikling i antallet bostøttemottakere og tilkjent beløp 1. termin 2000 til 1. termin 2006 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Den samlede tilsagnsrammen for boligtilskudd er på 574 millioner kroner i Av dette er 361 millioner kroner satt av til kommunal videretildeling, fordelt på 276 millioner kroner til etableringstilskudd til enkeltpersoner og 85 millioner kroner til tilskudd til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. 213 millioner kroner er satt av til tilskudd direkte fra Husbanken. Husbanken gir tilskudd til utleieboliger til vanskeligstilte, tilskudd til prosjektering av boliger for husstander med spesielle behov, og tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag og sameier med flere enn ti boliger. Kommunene har tidligere kunnet sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt, til å dekke tap på startlån og etableringslån gitt etter På bakgrunn av at mange kommuner etter hvert har bygd opp relativt store tapsfond som ikke reflekterer de tapene som skal dekkes, ble denne ordningen endret i Kommuner som har svært lave tapsfond, kan likevel fortsatt sette av midler til slike fond. Dette gjelder i hovedsak kommuner med tapsfond på under kroner ved utgangen av 2005 og kommuner som har tapsfond som utgjør mindre enn 1 prosent av låneopptaket fra Husbanken etter Figur 4b viser utviklingen i antall boligtilskudd gitt til utleieboliger og etablering av enkeltpersoner per andre kvartal de siste årene. Tallene for boligtilskudd til enkeltpersoner er foreløpige og basert på kommunenes rapportering per 30. juni Disse tallene vil antagelig stige noe, i og med at noen kommuner registrerer sine saker en stund i ettertid. Figur 4b Tilskudd til enkeltpersoner og utleieboliger 2. kvartal Foreløpige tall. 10

11 De foreløpige rapportene viser at kommunene har gitt boligtilskudd til 470 enkeltpersoner hittil i år, og det er 4 prosent flere enn tilsvarende foreløpige tall for i fjor. Gjennomsnittlig tilskudd til enkeltpersoner var rundt kroner i første halvår 2006, en markert økning fra det tilsvarende gjennomsnittet på nærmere kroner i første halvår I samme periode har Husbanken godkjent 337 utleieboliger for tilskudd, noe som er en økning på 79 prosent i forhold til samme tid i fjor. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var i overkant av kroner per utleiebolig i første halvår 2006, og det utgjør temmelig nøyaktig 20 prosent av de samlede kostnadene for disse boligene. Husbanken gir også tilskudd til delvis dekning av prosjekteringsutgifter i forbindelse med oppføring av bolig, kjøp av brukt bolig og utbedring av eksisterende bolig som skal brukes av eldre eller funksjonshemmede. Prosjekteringen skal utføres av arkitekt i samarbeid med faginstansen i kommunen. I andre kvartal 2006 har Husbanken i alt gitt tilsagn om 3 millioner kroner i prosjekteringstilskudd til 262 boliger. Tilskudd til tilstandsvurdering er nærmere omtalt under kapittel 6 om universelt utformede boliger og bygninger. Startlån Startlån er et behovsprøvd lån som sammen med andre virkemidler skal medvirke til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få mulighet til å skaffe seg og holde på en egen bolig. Figur 4c. Antall startlån og samlet utlånsbeløp kv Foreløpige tall Figur 4c viser utviklingen i antall startlån som er utbetalt fra kommunene i første halvår de siste årene. Tallene er basert på kommunenes rapportering per 30. juni 2006, og vil høyst sannsynlig stige noe etter hvert som flere kommuner registrerer sine utbetalinger i saksbehandlingssystemet. De foreløpige rapportene viser at personer fikk utbetalt startlån i første halvår 2006, og det er en nedgang på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for i fjor. En vesentlig del av nedgangen skyldes at det er gitt færre startlån i Oslo i første halvår. De samlede utbetalingene av startlån fra kommunene ligger foreløpig på 838 millioner kroner hittil i 2006, noe som er en nedgang på 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Tabell 4b viser den foreløpige fordelingen av lån på ulike vanskeligstilte grupper i første halvår 2006, og bruken av andre boligøkonomiske virkemidler i kombinasjon med startlånet. Tabell 4b Startlån i kombinasjon med andre ordninger 1.-2 kvartal 2006 j g Antall Andel Andel Andel med husstander med Andel med med boligtilskudd med startlån banklån boligtilskudd bostøtte og bostøtte Prosent Totalt... Radardiagrammet i figur 4d sammenlikner de ulike andelene i første halvår 2005 og Som det går fram av diagrammet, har en noe lavere andel av startlånmottakerne også fått banklån i første halvår 2006 mens en noe høyere andel også har fått boligtilskudd. Dette kan indikere en spissing i bruken av startlån i kommunene mot mer vanskeligstilte mottakere. Figur 4d. Andel startlånmottakere med ulike typer tilleggsfinansiering kv og % 18 % 10 % 5 % Bostedsløse Flyktninger % 24 % 6 % 6 % Funksjonshemmede % 35 % 34 % 18 % Førstegangs boligetablering % 12 % 5 % 3 % Reetablering % 18 % 10 % 5 % Økonomisk vanskeligstilte % 24 % 20 % 8 % To brukergrupper % 35 % 10 % 9 % Tre brukergrupper % 25 % 13 % Ikke spesifisert % 26 % 10 % 6 % Grunnlån til utleieboliger Kommuner, stiftelser, selskaper og liknende kan søke Husbanken om grunnlån til kjøp av utleieboliger som er øremerket for husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I første halvår 2006 har Husbanken godkjent 52 slike boliger for grunnlån på til sammen 43,5 millioner kroner. 29 av disse boligene har fått lån i forbindelse med at Oslo kommune benytter kommunal forkjøpsrett til kjøp av leiegård for omdanning til borettslag for beboerne. 4.1 Personer med svak økonomi Det er et sentralt mål for boligpolitikken at personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i egen bolig og holde på den. Husbanken har ansvar for at de statlige boligvirkemidlene best mulig støtter opp under kommunenes boligsosiale strategier på dette området. Husbanken skal også være et supplement til andre deler av kredittmarkedet ved å tilby 11

12 lån til unge og vanskeligstilte som har problemer med å få finansiering til kjøp av bolig i private banker. Bostøtte, boligtilskudd og startlån er de viktigste økonomiske virkemidlene for å sikre boligetablering for personer med svak økonomi. Bostøtte Det var barnefamilier som ble tilkjent bostøtte for første termin Av disse var enslige forsørgere. Samlet sett fikk husstandene i denne gruppen i gjennomsnitt tilkjent kroner i bostøtte per måned, de hadde kroner i gjennomsnittlige månedlige boutgifter og kroner i gjennomsnittlig årsinntekt. Barnefamiliene har de høyeste boutgiftene blant bostøttemottakerne og 48 prosent av denne gruppen har boutgifter som er høyere enn det øvre taket på boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtten. 81 prosent av barnefamiliene bor i leid bolig. Alderspensjonister utgjør eller 39 prosent av alle bostøttemottakere i første termin De har lavere inntekt enn de øvrige bostøttemottakerne, men har også lavere boutgifter, slik at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for denne gruppen er kroner per måned i vedtaket for første termin Utover de overnevnte gruppene var det også mottakere på attføring, mottakere som levde av sosialhjelp som eneste inntektskilde og rundt etterlattepensjonister. Boligtilskudd og startlån Tabell 4.1a. Tilskudd og lån til personer med svak økonomi kv kv kv Tabell 4.1a gir en oversikt over boligøkonomiske virkemidler rettet mot vanskeligstilte med svak økonomi i første halvår Tallene omfatter vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke er i målgruppene bostedsløse, flyktninger eller personer med nedsatt funksjonsevne. Disse gruppene blir nærmere omtalt i pkt De foreløpige rapportene viser at kommunene har utbetalt startlån til husstander med svak økonomi i første halvår 2006, og samtidig gitt 389 boligtilskudd til husstander i denne gruppen. Det er noe flere boligtilskudd og noe færre startlån enn tilsvarende foreløpige tall for første halvår i fjor. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om grunnlån til 39 utleieboliger for generelt vanskeligstilte, og innvilget tilskudd til 102 utleieboliger til denne gruppen. Det er imidlertid ofte slik at utleieboligene som ikke er forhåndsbestemt for en spesiell kategori vanskeligstilte på godkjenningstidspunktet, blir brukt til bosetting av de til en hver tid mest vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. En del av disse utleieboligene vil derfor høyst sannsynlig bli benyttet til bosetting av for eksempel flyktninger eller bostedsløse. Kompetansetilskudd Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på til sammen 3,3 millioner kroner til 12 prosjekter rettet mot generelt vanskeligstilte på boligmarkedet. Brorparten av disse prosjektene har som mål å øke kompetansen på boligsosiale spørsmål i kommunene. 4.2 Bostedsløse En ny kartlegging foretatt av Norges byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Husbanken viser at antall bostedsløse har sunket i de aller fleste store og mellomstore kommuner fra 2003 til 2005, men økt noe i mindre kommuner i samme periode. Samlet sett har antall bostedsløse i Norge steget fra til i denne perioden. Andelen som opplever bostedsløshet som et langvarig problem har samtidig sunket fra 46 prosent i 2003 til 35 prosent i 2005 (Norges byggforskningsinstitutt, prosjektrapport 403/2006). Personer som ikke disponerer egen bolig blir regnet som bostedsløse. Dette omfatter mennesker som ikke har et ordnet oppholdssted for kommende natt, som er henvist til tilfeldig boalternativ eller bor midlertidig hos slekt eller venner, eller som oppholder seg på institusjon, fengsel eller liknende og ikke har bosted ved utskrivelse. Husbanken har ansvar for koordinering av det statlige arbeidet med den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, På vei til egen bolig, nasjonalt og regionalt. Strategien har tre hovedmål og fem resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter utskrivelse fra institusjon Bidra til god kvalitet på døgnovernatting Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. I rapporteringen på disse resultatmålene ser vi en oppgang i antall opphold midlertidige boligløsninger fra i 2004 til i 2005 (Statusrapport ). Den mest nærliggende forklaringen er at dette skyldes bedre registreringsrutiner i kommunene. Rapporteringen fra kommunen indikerer at varigheten på slike opphold i midlertidig bolig er på vei ned og at et uendret antall husholdninger har flere opphold i slike boliger. 12

13 Aktiviteten innenfor strategien På vei til egen bolig er generelt økende i kommunen. Antall prosjekter som får kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjekter rettet mot bostedsløse har økt kraftig i 2006, og det har vært utstrakt møte- og konferansevirksomhet i årets 5 første måneder. Husbankens nettsted for På vei til egen bolig finner du på: Boligtilskudd og startlån Tabell 4.2a. Tilskudd og lån til bostedsløse kv kv kv Som det går fram av tabell 4.2a har Husbanken gitt tilskudd til 29 utleieboliger spesifikt planlagt for bostedsløse i første halvår 2006, og også gitt tilsagn om grunnlån til 7 utleieboliger for denne gruppen. Én kommune har foreløpig rapportert om utbetaling av startlån til en husstand i denne gruppen. Kompetansetilskudd Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på noe over 11,5 millioner kroner til 98 ulike prosjekter innenfor målet om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Til sammen står disse prosjektene for noe over 60 prosent av det totale antall prosjekter som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i første halvår Målt i tilskuddsbeløp er andelen 43 prosent. Store prosjekter som har fått tilsagn om støtte i andre kvartal 2006 i forlengelsen av strategien På vei til egen bolig : Frelsesarmeen har fått tilsagn om kroner i tilskudd til et treårig booppfølgingsprosjekt som skal utvikle en modell for individuell tilrettelagt oppfølging av bostedsløse og tidligere bostedsløse rusmiddelmisbrukere i Oslo. Kirkens bymisjon i Oslo har fått tilsagn om kroner i tilskudd til sitt booppfølgingsarbeid som blant annet omfatter Boligskolen, et pedagogisk tilbud for tidligere bostedsløse. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene i Oslo har fått tilsagn om kroner hver for å videreføre samarbeidsprosjektet Færre utkastelser. Grimstad kommune har fått tilsagn om kroner til et forebyggende prosjekt rettet mot ungdom som søker sosialhjelp. Kongsberg kommune har fått tilsagn om kroner til et forebyggende prosjekt som skal utrede fremtidig behov for bolig og tjenester for unge mellom 14 og 18 år og utvikle et metodeverktøy. Bergen, Trondheim og Oslo har fått tilsagn om kroner til videreføring av Nasjonalt nettverk for bomiljø. Kirkens sosialtjeneste har fått tilsagn om kroner til forsøksprosjektet Bolig med nogo attåt Rusmisbrukernes interesseorganisasjon har fått tilsagn om kroner til et landsdekkende prosjekt for å forebygge bostedsløshet. 4.3 Flyktninger Som en del av inkluderingspolitikken, er det et mål at flyktninger raskest mulig skal etablere seg og bli selvhjulpne i egen bolig. Husbanken samarbeider med fylkesmennene, Kommunenes sentralforbund, Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å støtte kommunene i deres arbeid med boligetablering og bosetting av nyankomne flyktninger. Husbanken har de siste par årene samarbeidet med Migranorsk AS om å utvikle innholdet i en internettbasert opplæringsmodul som skal gjøre det lettere for innvandrere å orientere seg i det norske boligmarkedet. Denne Boligmodulen som heter Bo i Norge består av seks deler blant annet ulike boliger og boformer, eie og leie bolig og finansiering og deler av modulen er også tilgjengelig på seks språk. Migranorsk er et læreverk i norsk for voksne innvandrere og er i bruk ved ca 70 voksenopplæringssteder fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Læreverket bygger på en kombinasjon av tradisjonell klasseromsundervising og internettbaserte moduler. Den nye kartleggingen av bostedsløshet (se pkt. 4.2) viser at andelen bostedsløse med innvandrerbakgrunn har økt fra 14 prosent i 2003 til 18 prosent i Ved den første kartleggingen av bostedsløshet i Norge i 1996 var denne andelen 17 prosent. I samme periode har andelen utenlandskfødte personer i hele befolkningen økt fra 4 til 6,6 prosent. Sammenliknet med befolkningen som helhet er altså personer født utenfor Norge overrepresentert i gruppen bostedsløse, noe som gjør det ekstra viktig med målrettede tiltak mot denne gruppen. Bostøtte Flyktninger som deltar på introduksjonsprogram ble inkludert i bostøtteordningen fra tredje termin I første termin 2006 var det husstander som fikk tilkjent bostøtte i kraft av at de var deltagere på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette er en økning på 60 prosent siden tilsvarende termin i Tilnærmet alle disse husstandene bor i leid bolig. Deltakerne på introduksjonsprogrammet fikk i gjennomsnitt tilkjent kroner i bostøtte per måned i vedtaket for første termin 2006, og hadde kroner i gjennomsnittlige boutgifter. Boligtilskudd og startlån Tabell 4.3a. Tilskudd og lån til flyktninger kv kv kv

14 De foreløpige tallene fra kommunene viser at 50 flyktningfamilier fikk utbetalt startlån til kjøp av egen bolig i første halvår 2006, mens 16 husstander i denne gruppen også fikk boligtilskudd. Husbanken ga i samme periode tilskudd til 92 utleieboliger planlagt for flyktninger, og grunnlån til kjøp av 6 slike utleieboliger. 4.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Det er et mål for boligpolitikken at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg, og beholde en egnet bolig. I tillegg til den rent økonomiske stønaden til husstander i denne gruppen med svak økonomi, er det en høyt prioritert målsetting å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Den økende andelen eldre i befolkningen gjør at behovet for tilrettelagte boliger vil være økende i årene framover. Familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan også ofte oppleve store utfordringer knyttet til å etablere seg i en egnet bolig. Husbanken har i dag et eget tilskudd til tilpasning og utbedring av boliger for eldre og funksjonshemmede. En boligbygging basert på gode tilgjengelighetsprinsipper vil imidlertid redusere behovet for ombygginger og tilpasninger i etterkant. Derfor ble universell utforming og gode tilgjengelighetskvaliteter lagt inn som et viktig søknadskriterium i Husbankens nye grunnlån, som ble innført i fjor. Tilpasningstilskudd og grunnlån er omtalt nærmere under kapittel 6 om universelt utformede boliger og bygninger. Bostøtte I første termin 2006 var det husstander med en eller flere uføre husstandsmedlemmer som fikk tilkjent bostøtte, og dette er omtrent på samme nivå som for første termin av husstandene med uføre hadde barn. De fleste husstandene bodde i leid bolig (66 prosent), og de fleste av disse igjen var kommunale boliger (65 prosent). Gjennomsnittlig tilkjent bostøtte for denne gruppen var kroner per måned i første termin 2006, gjennomsnittlig boutgift var kroner per måned og gjennomsnittlig årsinntekt var kroner. Startlån, boligtilskudd og prosjekteringstilskudd Tabell 4.4a. Tilskudd og lån til personer med nedsatt funksjonsevne kv kv kv De foreløpige rapportene viser at kommunene har utbetalt 113 startlån til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne i første halvår 2006, og samtidig gitt 65 boligtilskudd til husstander i denne gruppen. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om prosjekteringstilskudd til 262 Boligsosiale handlingsplaner Husbanken har siden 1999 gitt tilskudd til kommuner som ønsker å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner. De fleste kommuner av en viss størrelse har i dag en boligsosial handlingsplan eller er i ferd med å gjennomføre dette planarbeidet. En boligsosial handlingsplan er en samordnet plan for vanskeligstilte husstander på boligmarkedet innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planarbeidet forutsetter tverrsektorielt samarbeid, og kommunene kan bruke tilskuddet til delfinansiering av prosjektleder og dekning av utgifter ved å være med på prosjektledersamlinger. Målsettingene med boligsosiale handlingsplaner er: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunene Økt kunnskap om statlige virkemidler og mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene En boligpolitikk som er mer samkjørt mellom sektorene, og større effektivitet ved å samordne ressursene i kommunene Bedre utnyttelse av boligmassen i kommune Tabell 4.5a viser hvor mange kommuner som har fått tilskudd i perioden fra 1999 og fram til utgangen av juni i Tabell 4.5a Tilskudd til boligsosiale handlingsplaner I første halvår 2006 har 9 nye kommuner fått til sammen kroner i støtte til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. I perioden 1999 til 2005 fikk i alt 229 kommuner 18,8 mill kroner i tilskudd til boligsosiale handlingsplaner. Ferdige planer I overkant av 4 av 5 kommuner(dvs. 196 av 238) som har fått støtte til planarbeid, har utarbeidet handlingsplaner. For mange av disse kommunene er det nå aktuelt å rullere og videreutvikle planene. En jevnlig kartlegging av boligbehovet ved hjelp av kartleggingsverktøyet Bokart er et viktig virkemiddel i en slik videreutvikling. 14

15 boliger for personer med nedsatt funksjonsevne og innvilget tilskudd til 114 utleieboliger til denne gruppen. Kompetansetilskudd Husbanken gir kompetansetilskudd til prosjekter som skal bidra til økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i boliger, bygninger og bomiljøer. Dette er nærmere omtalt under kapittel 6 om universelt utformede boliger og bygninger. 5 Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø Viktige arbeidsmål for Husbanken: Dempet energibruk og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk/ombruk av byggematerialer. Flere husbankfinansierte boliger og bygg har god miljøkvalitet. God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg. Økt bevissthet og kunnskap om god stedsutvikling. De viktigste virkemidlene Husbanken har for å nå disse målene er: informasjon og rettledning tilskudd til tilstandsvurdering grunnlån til oppføring og utbedring kompetansetilskudd 5.1 Boliger og bygg med god miljøkvalitet. Her inngår dempet energibruk og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk/ombruk av byggematerialer. Miljøkvalitet er ett av de sentrale tildelingskriteriene i Husbankens grunnlån. Tabell 5.1a viser antall boliger godkjent for grunnlån fordelt på ulike miljøkvaliteter. Til sammen boliger tilfredsstilte krav til energisparing på ulike nivåer. Mest vanlig var 40 prosent eller mer i redusert energibruk. Når det gjelder miljøvennlig materialbruk, ble 391 og 348 boliger godkjent i forbindelse med henholdsvis gjenbruk av materialer og bruk av miljøvennlige materialer. Litt flere boliger ble godkjent i forbindelse med redusert avfallsmengde. Det er viktig å være oppmerksom på at mange boliger tilfredsstiller krav til flere av miljøkvalitetene. Det er langt vanligere å legge inn miljøkvaliteter i forbindelse med grunnlån til oppføring enn ved utbedring. 42 prosent av nye boliger med grunnlån har miljøkvaliteter i en eller annen form, mens det tilsvarende tallet for utbedring er 28 prosent. Tabell 5.1a. Boliger med godkjenning om grunnlån kvartal 2006 etter type miljøkvalitet 1) Figur 5.1a. Boliger godkjent for grunnlån fordelt på miljøkvaliteter Kostnader ved miljøkvaliteter Det er først og fremst i forbindelse med grunnlån at det er mulig å identifisere kostnadene knyttet til ulike miljøkvaliteter. Tabell 5.1b viser kostnader knyttet til boliger med miljøkvaliteter. Tabell 5.1b. Gjennomsnittlige byggekostnader for boliger godkjent for grunnlån pr Som det framgår av tabellen, var byggekostnaden per kvadratmeter lavere for nye boliger med miljø- og energikvaliteter enn for boliger uten spesielle kvaliteter. Dette har nok sammenheng med at boligene med miljø- og energikvaliteter i gjennomsnitt var nesten dobbelt så store som de uten. Ettersom alle boliger inneholder både bad og kjøkken, vil disse rommene utgjøre en relativt større andel av arealet i de små boligene, noe som er med på å trekke byggekostnaden per kvadratmeter opp. Gjennomsnittlig byggekostnad per bolig var lavere for boligene uten kvaliteter, noe som skyldes det lavere gjennomsnittsarealet per bolig. 15

16 For utbedring av boliger var byggekostnaden både per kvadratmeter og per bolig høyest for boligene uten spesielle kvaliteter. Dette kan ha sammenheng med ulike typer utbedring, ved at utbedringer der man typisk ikke legger inn miljøkvaliteter eller andre kvaliteter, er av en slik art at kostnadene blir høyere. Til sammen var det 373 boliger som kun hadde kvaliteter innenfor miljø og energi, men man må være oppmerksom på at det totalt var boliger som hadde slike kvaliteter (Tabell 5.1b). De fleste av disse hadde også kvaliteter innenfor universell utforming (se nærmere omtale i kap.6). Tabell 5.1b gir ikke noe fullstendig bilde på kostnader knyttet til ulike typer av kvaliteter. Dette skyldes blant annet at en stor andel av de nye boligene har kvaliteter både innenfor miljø og energi og universell utforming. Dette gjør det vanskelig å benytte enkel tabellanalyse for å vurdere kostnadene knyttet til enkelte typer av kvaliteter ved boligene siden det blir så få boliger med bare en type kvalitet. Problemet forsterkes ytterligere dersom man også fordeler boligene på hustyper. I kapittel 6 har vi gjennomført noen enkle lineære regresjonsanalyser der vi analyserer hvordan kostnadene varierer med ulike typer av kvaliteter, hustype og geografisk område. Tilskudd til tilstandsvurdering Borettslag, sameier og liknende kan få tilskudd fra Husbanken til tilstandsvurdering og helhetlig planlegging ved bolig- og miljøfornyelse. Tilskuddet er todelt. Trinn I blir gitt til generell overordnet vurdering som skal kartlegge de viktigste funksjonelle, miljømessige og tekniske forholdene, og behovet for utbedringer og endringer i årene som kommer. Trinn II er en mer detaljert undersøkelse av spesielle forhold som forhold til universell utforming, miljø- og energitiltak, og god stedsutvikling. Det er vanlig et man i etterkant av en tilstandsvurdering får grunnlån til utbedring fra Husbanken. I løpet av første halvår ble det søkt om tilskudd til tilstandsvurdering av boliger, noe som er en reduksjon på seks prosent sammenliknet med samme periode i I den samme perioden ble det gitt tilsagn til tilstandsvurdering av boliger fordelt på 47 prosjekt. Dette er en økning på hele 32 prosent målt ved antall boliger. Godkjent beløp var på litt over en million kroner. 5.2 God forvaltning drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg En bevisst prioritering av kvalitet og fleksible løsninger vil bidra til at livsløpskostnadene kan reduseres. I denne forbindelse er viktig med planmessig vedlikehold og god forvaltning og fornyelse. Av boligene godkjent for grunnlån i første halvår 2006, tilfredsstilte 147 boliger disse kravene (tabell 5.1a). 5.3 Økt bevissthet og kunnskap om miljø og stedsutvikling Kompetansetilskudd Innenfor bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø skal kompetansetilskuddet bidra til å øke kunnskapen om hva et godt bomiljø, god boligkvalitet og god stedsutvikling innebærer. I denne sammenhengen skal tilskuddet benyttes til stimulering til at det blir tatt miljøhensyn i bolig- og byggesektoren. Stimulering til utvikling og spredning av kompetanse og kunnskap om forhold på bolig- og byggemarkedet. I løpet av første halvår 2006 ble det gitt tilsagn til kompetansetilskudd til i alt 160 prosjekter. Tilsagt beløp var på i underkant av 27,2 millioner kroner. Av disse ble det gitt tilsagn for 1,7 millioner kroner fordelt på 11 prosjekter innenfor miljø og energi (tabell 5.3a). Det ble i tillegg gitt tilsagn til 13 prosjekter innenfor stedsutvikling med tilsagnsbeløp på til sammen 2,5 millioner kroner. Tabell 5.3a. Kompetansetilskudd til prosjekter innenfor kvalitet kvartal 2006 Stedsutvikling I arbeidet med stedsutvikling er kompetanseoppbygging, nettverksbygging og kunnskapsformidling viktige elementer. I løpet av første halvår har det blitt gjennomført en rekke aktiviteter innenfor området. Blant ferdige aktiviteter kan nevnes: Tildeling av Statens Byggeskikkpris til Hausmannsgate 16 i Oslo. En ombygd transformatorstasjon som har satt kultur, stedutvikling og arkitektur i samspill. Utdeling av prisen vil finne sted i Hausmannsgt. 16 den 17. oktober. Deltakelse i juryen i European 2005 med Kirkenes som Arrangørsted. Konkurransen som er for unge arkitekter setter fokus på utvikling av et sted og ny kunnskap om boligbygging. Utkastene har skapt debatter i avisene om utvikling av Kirkenes identitet. I forbindelse med Husbankens 60 års jubileum ble et avisbilag som profilerer Husbankens satsingsområder distribuert til alle husstander i Nord-Norge. Ved samme anledning ble det fokusert på stedsutvikling for skolebarn med foredrag og verksted for bygging av hus, billedmontasje Vår bygd, snøkulturpark og liknende Støtte til Bergen arkitektskole med midler til en studieoppgave om stedsutvikling byggeskikk og bruk av det offentlige rom i Vardø. Lærebok om Bolig og nærmiljø arkitektundervisning i grunnskolen er distribuert til alle barne- og ungdomsskoler i region sør. Av pågående arbeid kan nevnes arbeid i forbindelse med planlegging av Byutviklingskonferansen 2006, plan for økt 16

17 satsing på stedsutvikling i Husbanken, videreføring av arbeidet med Mal for kommunale byggeskikkveiledere, byutviklingsprogram i flere kommuner i tillegg til en rekke andre aktiviteter. Internasjonalt arbeid Innenfor bærekraftig kvalitet er Husbanken deltakere i flere prosjekter med internasjonalt tilsnitt. Eksempler som kan nevnes er: Regionkontor Midt - Norge er prosjektleder for EKSBO Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger. Deltagelse i EU-prosjektet Promotion og European Passive Houses (PEP) Deltagelse på Winter City Conferance Konferanse for næringsliv, offentlige organer og fagpersoner over hele den nordlige halvkule Samarbeid mellom NTNU og Chalmers TH om tverrfaglig kurs og konkurranse om miljøvennlige og universelt utformede barnehager. For øvrig arbeides det kontinuerlig med nettverksbygging for å knytte kontakter med fagmiljøer som det senere kan trekkes veksler på i arbeidet med informasjonsspredning og kunnskapsoppbygging. 6 Flere universelt utformede boliger og bygninger Viktige arbeidsmål for Husbanken: Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere De viktigste virkemidlene husbanken har for å nå disse målene er: Grunnlån til oppføring og utbedring tildelt etter kriterier knyttet til universell utforming Boligtilskudd til tilpasning Informasjon og rettledning Kompetansetilskudd I 2004 ble en femårig handlingsplan for universell utforming lansert. I denne ble vektlagt at boliger og bygninger i størst mulig grad skal kunne benyttes av alle uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Husbanken skal bidra til at antallet boliger, bygninger og boområder som utformes etter prinsippet om universell utforming økes. Dette målet skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske hjelpemidler, samt styrket satsing på informasjon og kompetanseheving. 6.1 Universelt utformede boliger, bygninger og uteområder For å nå målet om flere universelt utformede boliger er grunnlån til oppføring og utbedring et viktig virkemiddel. Tabell 6.1a. Boliger med godkjenning for grunnlån pr etter type tilgjengelighetskvalitet 1) Boliger Mer enn halvparten (58 prosent) av de boligene som fikk godkjenning om grunnlån i første halvår tilfredsstiller kravene til kvaliteter innen universell utforming. 46 prosent av boligene med grunnlån tilfredsstilte kravene til livsløpsstandard. Det er hittil i år ingen boliger som har fellesareal inne med universell utforming dersom man ser bort fra boligene med livsløpsstandard og besøksstandard. 485 boliger har fellesareal ute med universell utforming. Av disse er 448 boliger tilrettelagt for bevegelseshemmede, mens henholdsvis 270 og 225 boliger er tilrettelagt for miljøhemmede og orienteringshemmede. Figur 6.1a Boliger godkjent for grunnlån fordelt på tilgjengelighetskvaliteter Kostnader ved universell utforming av bolig Tabell 6.1b viser kostnader knyttet til boliger med kvaliteter innenfor universell utforming. Denne tabellen viser at nye boliger som har kvaliteter knyttet til universell utforming i gjennomsnitt er billigere per kvadratmeter enn boliger uten spesielle kvaliteter. Det samme gjelder boliger med enten bare livsløpsstandard eller besøksstandard sammenliknet med boliger uten spesielle kvaliteter. Tabell 6.1b. Gjennomsnittlige byggekostnader for nye boliger godkjent for grunnlån pr ) 17

18 Regresjonsanalyse hvordan kvalitet påvirker byggekostnadene ved nye boliger I analysene har vi benyttet dummyvariable for ulike nivåer på energisparing, for besøksstandard og livsløpsstandard, for hustypene enebolig og blokk og for geografiske områder. Vi har slått sammen Oslo og Akershus til ett område, og byene Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø til ett. Vi har tatt med geografivariablene for å fange opp regionale forskjeller i byggekostnader. Dummyvariablene for verdien 1 dersom en bestemt kvalitet, hustype eller definert geografisk området inntrer. Vi har gjennomført to regresjoner. I den ene er byggekostnad per kvadratmeter avhengig variabel (dvs. vi undersøker hvordan byggekostnad per kvadratmeter påvirkes av kvalitet, hustype og geografisk område), mens i den andre er byggekostnad per bolig avhengig variabel. Tabell 6.1c viser deskriptiv statistikk for variablene brukt i regresjonene. Tabell 6.1c. Deskriptiv statistikk Byggekostnad per kvadratmeter Tabell 6.1d viser resultatene av regresjonsanalysen der byggekostnad per kvadratmeter er avhengig variabel. Tabell 6.1d. Resultat av regresjonsanalyse med byggekostnad pr. kvadratmeter som avhengig variabel Modellen forklarer drøyt en tredel av variasjonene i byggekostnad per kvadratmeter (R2 justert = 0,3524). Ingen av estimatene for kvalitetsvariablene er signifikante (Lave t-verdier, og Pr > t er større enn 0,05). Både estimatene for hustype - og geografivariablene er imidlertid signifikante. Kvadratmeterkostnaden reduseres med kroner for enebolig og øker med kroner for blokk i forhold til andre hustyper. Dette virker rimelig, tatt i betraktning at eneboliger som regel er betydelig større enn blokkleiligheter. Kvadratmeterkostnaden øker med rundt kroner dersom boligen er i Oslo, Akershus eller en av storbyene. Dette virker også rimelig. Byggekostnad per bolig Tabell 6.1e viser resultat av regresjonsanalysen der byggekostnad per bolig er avhengig variabel. Tabell 6.1e. Resultat av regresjonsanalyse med byggekostnad pr. bolig som avhengig variabel Modellen forklarer 21 prosent av variasjonen i byggekostnad per bolig. Verken estimatene for besøksstandard eller livsløpsstandard er signifikante. Det samme gjelder det laveste nivået på energisparing. Dersom man i en bolig legger inn energisparing på prosent eller mer, kan man vente at kostnadene ved boligen vil øke med rundt til kroner. I et livsløpsperspektiv kan disse boligene likevel være rimeligere enn boliger uten slike kvaliteter. Dette vil avhenge av prisen på energi. Dersom boligen bygges i området Oslo og Akershus, kan man forvente en kostnadsøkning i størrelsesorden kroner. Både ved enebolig og blokk kan man forvente høyere kostnader enn for andre hustyper. Konklusjon Analysen må betraktes som foreløpig. Vi har behov for et større antall observasjoner før vi kan betrakte resultatene som sikre. De foreløpige resultatene tyder imidlertid ikke på at boliger med tilgjengelighet er dyrere enn boliger uten. Når man justerer kostnadene med størrelsen på boligen slik det er gjort i analysen der byggekostnad per kvadratmeter er avhengig variabel (tabell 6.1d), kan man heller ikke si at det koster mer å legge inn kvaliteter for energisparing. 18

19 Noe av forklaringen på dette ligger sannsynligvis i at boligene med kvaliteter i gjennomsnitt er noe større enn boligene som ikke har noen spesielle kvaliteter. Større bolig gir ofte lavere kvadratmeterpris (se kap 5). Forskjellene i størrelse er imidlertid ikke større enn at det kan være rimelig å anta at kvalitetene i liten grad øker kostnadene på boliger. For boliger med grunnlån til utbedring var kostnadene både per bolig og per kvadratmeter lavere for boligene med universell utforming enn for boligene uten spesielle kvaliteter. Tilsvarende som for miljøkvaliteter (se kap 5) vil enkel tabellanalyse ikke være tilstrekkelig for å analysere kostnadene knyttet til universell utforming. Vi har derfor gjennomført noen enkle lineære regresjonsanalyser der vi ser på hvordan kostnadene påvirkes av ulike kvaliteter ved boligen. Se tekstboks på forrige side 6.2 Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Et av Husbankens viktigste virkemiddel for å øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming er kompetansetilskuddet. I første halvår 2006 har 16 prosjekter knyttet til universell utforming fått i underkant av 4,5 millioner kroner i støtte fra kompetansetilskuddet (se tabell 5.3a). Dette utgjør om lag 17 prosent av det totale tilskuddet for første halvår. 7 Andre ordninger Husbanken forvalter i dag også ordninger for andre departementer. I dette kapittelet vil disse ordningene og resultater knyttet til dem bli beskrevet nærmere. 7.1 Lån til barnehager Barnehagelån skal være et av virkemidlene for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen legger i 2006 budsjettmessig til rette for nye heltidsplasser. Dette antar man at skal gi rom for nye barn i barnehage. Husbanken skal bidra til dette gjennom finansiering og veiledning. Husbanken har ved utgangen av første halvår 2006 mottatt søknader om lån til barnehageplasser. Dette er en nedgang på 28 prosent fra samme periode i rekordåret I samme periode ble det godkjent søknader om lån til etablering av barnehageplasser. Dette er 718 plasser mindre enn i første halvår I mai og juni har det imidlertid vært svært stor etterspørsel etter lån til barnehager. Fortsetter dette, vil forskjellen mellom 2005 og 2006 etter hvert jevnes ut. Det ble godkjent plasser til barn under 3 år, og til barn over 3 år (se tabell 7.1a). Tabell 7.1a Hovedtall for barnehagelån I første halvår 2006 kostet en barnehageplass i gjennomsnitt kroner. Dette er 18 prosent mer enn en barnehageplass kostet i første halvår Gjennomsnittlig lånebeløp har steget med 16 prosent i den samme perioden, og utgjør kroner i første kvartal 2006 (jf. tabell 7.1a). Figur 7.1a Barnehagelån. Barnehageplasser pr Figur 7.1a viser søknadsinngang og godkjenninger for barnehagelån per 30. juni fra 2002 til Det er en nedgang i både søknader og godkjenninger sammenliknet med Tallene for årets seks første måneder ligger likevel betydelig høyere enn i perioden Tilskudd til nybygg og utbedring av skoleanlegg I 2002 ble det innført en ny tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner der de kan få kompensert renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skolebygg. Ordningen innebærer at kommunene (grunnskolen) og fylkene (videregående skole) kan ta opp rentefrie lån på til sammen 15 mrd. kroner med 5 års avdragsfrihet, og en samlet løpetid for hvert lån på 20 år. Tilsagn om støtte vil bli fordelt over en 8-årsperiode. Rentekostnadene for hele 20-årsperioden blir dekket med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken. Rentekompensasjonen blir i hovedsak utbetalt en gang per år, nærmere bestemt i desember. Privatskoler er ikke omfattet av ordningen. Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp 19

20 eksisterende anlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og videregående opplæring får gode læringsforhold. Investeringsrammen for 2006 er på 3 mrd kroner. Basert på 2,8 prosent husbankrente og at søknader om utbetaling er jevnt fordelt gjennom året, gir dette en tilsagnsramme på 322 millioner kroner (helårsvirkning av i alt ti milliarder kroner i 2002, 2003, 2004 og 2005 pluss halvårsvirkning av 3 milliarder kroner i 2006). I første halvår 2006 har 32 prosjekter fordelt på 29 skoler fått innvilget søknad om kompensasjon for sine renteutgifter. Mesteparten av prosjektene som har blitt innvilget rentekompensasjon i første halvår er utbedringsprosjekter. Bredbånd inngår i 14 av prosjektene, mens det i 24 prosjekter inngår tilrettelegging for funksjonshemmede. Tabell 7.2a. Skolekompensasjonsordningen Innvilgede søknader 7. 3 Tilskudd til bygging av studentboliger Husbanken har fra 2004 fått ansvaret for å forvalte tilskuddet til studentboliger. Kunnskapsdepartementet gir tilsagn om støtte til bygging av nye studentboliger, eller til kjøp og rehabilitering av eksisterende boligmasse som i dag ikke utgjør et tilbud av studentboliger. Husbanken skal gi råd, sikre kvaliteten, godkjenne byggeprosjektene og utbetale tilskudd for prosjekter til studentsamskipnadene. I følge en undersøkelse om studentenes levekår i 2005 fra Statistisk sentralbyrå bor i alt 14 prosent av studentene i studentboliger. Videre viser undersøkelsen at 36 prosent av studentene bor i boliger som defineres som trangbodde. Kunnskapsdepartementets budsjett for 2006 gir en ramme for nye tilsagn på 134 millioner kroner. Innenfor rammen har i alt 9 prosjekter fått tilsagn fra kunnskapsdepartementet på til sammen 606 hybelenheter. I første halvår 2006 har Husbanken godkjent ett prosjekt på 90 hybelenheter for 22,5 millioner kroner. Tabell 7.3a viser at siden ordningen startet har Husbanken godkjent hybelenheter for 576 millioner kroner. Herav er 528 millioner kroner utbetalt ved utgangen av første halvår Av de godkjente hybelenhetene er hybelenheter i ferdigstilte prosjekter for 371 millioner kroner. Resten, det vil si 810 hybelenheter for 54 millioner kroner, er prosjekter under arbeid. Det er totalt utbetalt 40 millioner kroner i første halvår Tabell 7.3a. Godkjente studentboliger 7.4 Kirkebygg I 2005 ble det innført en ny tilskuddsordning der kommuner kan få kompensert renteutgifter ved istandsetting av kirkebygg. Ordningen videreføres i 2006, med en investeringsramme på 500 millioner kroner. I 2006 er ordningen utvidet til også å omfatte bygging av nye kirker samt påbygg og tilbygg til eksisterende kirker. Inntil 10 prosent av investeringsrammen, det vil si at 50 millioner kroner skal forbeholdes nye kirker, påbygg og tilbygg. Søknadsfristen for prosjekter som gjelder nye kirker, påbygg og tilbygg er satt til 1. september. Dette vil derfor ikke bli rapportert før i tredje kvartal. Søknader som gjelder kirker som er fredet eller verneverdige, skal ha høy prioritet. Husbanken har i første halvår 2006 mottatt i alt 111 søknader om utbedring av kirkebygg fordelt på 79 fredede eller verneverdige kirker, og 32 ordinære kirkebygg (se tabell 7.4a). Antall mottatte søknader ligger noe høyere enn ved utgangen av andre kvartal i 2006 enn på samme tidspunkt i Søknadssystemet var imidlertid ikke operativt før 1. mai 2005 derfor blir ikke tallene helt sammenliknbare. Tabell 7.4a. Kirkebygg Prosjekter med støtte forselt på type prosjekt Utbedring av gulv, tak, vindu og tårn, generell overflatebehandling samt takrenner og nedløp er de tiltakene flest søkere ønsker støtte til å gjennomføre. 7.5 Lån til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet I 2006 er 500 millioner kroner av lånerammen øremerket for lån til sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Husbanken har i første halvår 2006 ikke mottatt noen søknader eller gitt noen godkjenninger på denne ordningen. 20

Husbankens månedsstatistikk Juni 2010

Husbankens månedsstatistikk Juni 2010 Husbankens månedsstatistikk Juni 2010 Hovedtall per 30.06.2010: 17 600 flere husstander får bostøtte Totalt 125 100 husstander fikk bostøtte i juni i år. Dette er vel 17 600 flere enn i juni i fjor. I

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Februar 2010

Husbankens månedsstatistikk Februar 2010 Husbankens månedsstatistikk Februar 2010 Hovedtall per 28.02.2010: 16 300 flere husstander får bostøtte Totalt 119 248 husstander fikk bostøtte i februar i år. Dette er vel 16 300 flere enn i februar i

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Oktober 2012

Husbankens månedsstatistikk Oktober 2012 Hovedtall per 31.10.2012: Bostøtte Husbankens månedsstatistikk Færre bostøttemottakere samtidig som andelen med boutgifter over grensen øker. Totalt 115 700 husstander fikk bostøtte i oktober i år. Dette

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk. Desember 2015

Husbankens månedsstatistikk. Desember 2015 Husbankens månedsstatistikk Desember 2015 Hovedtall per 31.12.2015: Bostøtte Totalt 105 700 husstander fikk bostøtte i desember i år. Dette er 5 700 færre enn i desember i fjor. Veksten i antall mottakere

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk November 2012

Husbankens månedsstatistikk November 2012 Hovedtall per 30.11.2012: Bostøtte Husbankens månedsstatistikk 117 000 bostøttemottakere i november Totalt 117 000 husstander fikk bostøtte i november i år. Dette er 5 000 færre enn i november i fjor.

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Januar 2014

Husbankens månedsstatistikk Januar 2014 Hovedtall per 31.01.: Husbankens månedsstatistikk 111 800 husstander får bostøtte Totalt 111 800 husstander fikk bostøtte i januar i år. Dette er 4400 færre enn i januar i fjor. I januar ble det registrert

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Januar 2010

Husbankens månedsstatistikk Januar 2010 Husbankens månedsstatistikk Januar 2010 Hovedtall per 31.01.2010: Bostøtten øker Totalt 116 425 husstander fikk bostøtte i januar i år. Dette er vel 15 760 flere enn i første termin i fjor. Totalt ble

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk September 2010

Husbankens månedsstatistikk September 2010 Husbankens månedsstatistikk September 2010 Hovedtall per 30.09.2010: Over 20 000 flere har fått bostøtte Totalt 119 288 husstander fikk bostøtte i september i år. Siden omleggingen av bostøtten i juli

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2011

Husbankens månedsstatistikk Mai 2011 Husbankens månedsstatistikk Mai 2011 Hovedtall per 31.05.2011: Flere startlån De foreløpige rapportene fra kommunene viser at 2 007 personer har fått startlån hittil i år. Det er en økning på 8 prosent

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Juli 2012

Husbankens månedsstatistikk Juli 2012 Hovedtall per 31.07.2012: Husbankens månedsstatistikk Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Ved utgangen av juli har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 600 boenheter, fordelt

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk April 2010

Husbankens månedsstatistikk April 2010 Husbankens månedsstatistikk April 2010 Hovedtall per 30.04.2010: 17 000 flere husstander får bostøtte Totalt 122 900 husstander fikk bostøtte i april i år. Dette er vel 17 000 flere enn i april i fjor.

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Juli 2013

Husbankens månedsstatistikk Juli 2013 Hovedtall per 31.07.2013: Det har vært stor aktivitet på grunnlån hittil i år Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 6 296 boliger ved utgangen av juli, en fordobling sammenliknet med

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mars 2014

Husbankens månedsstatistikk Mars 2014 Hovedtall per 31.03.2014: Husbankens månedsstatistikk 115 200 husstander får bostøtte Totalt 115 200 husstander fikk bostøtte i mars i år. Dette er 700 færre enn i mars i fjor. I mars ble det registrert

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk November 2010

Husbankens månedsstatistikk November 2010 Husbankens månedsstatistikk November 2010 Hovedtall per 30.11.2010: 20 300 flere husstander får bostøtte Totalt 121 416 husstander fikk bostøtte i november i år. Siden omleggingen av bostøtten i juli 2009

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Februar 2011

Husbankens månedsstatistikk Februar 2011 Husbankens månedsstatistikk Februar 2011 Hovedtall per 28.02.2011: 21 900 flere husstander får bostøtte Totalt 124 851 husstander fikk bostøtte i februar i år. Siden omleggingen av bostøtten i juli 2009

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Januar 2011

Husbankens månedsstatistikk Januar 2011 Husbankens månedsstatistikk Januar 2011 Hovedtall per 31.01.2011: 21 100 flere husstander får bostøtte Totalt 121 735 husstander fikk bostøtte i januar i år. Siden omleggingen av bostøtten i juli 2009

Detaljer

BOLIGMARKEDSSTATISTIKK 4. KVARTAL 2004

BOLIGMARKEDSSTATISTIKK 4. KVARTAL 2004 BOLIGMARKEDSSTATISTIKK 4. KVARTAL 2004 1. BOLIGBYGGING OG ORDRESITUASJONEN 1.1 Boligbygging I 2004 ble det igangsatt om lag 29 999 boliger i Norge. Dette er rekordhøy og er en oppgang på om lag 7.000 enheter

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena 13.06.2014 v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Statsbudsjettet for 2014 Alle skal Alle bo skal godt bo og godt trygt og trygt Godt budsjett

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Forslag til Statsbudsjett 2017, hvilke utfordringer har vi nå. Anders Bohlin Borgersen, Storbysamlingen 3.november 2016

Forslag til Statsbudsjett 2017, hvilke utfordringer har vi nå. Anders Bohlin Borgersen, Storbysamlingen 3.november 2016 Forslag til Statsbudsjett 2017, hvilke utfordringer har vi nå Anders Bohlin Borgersen, Storbysamlingen 3.november 2016 Disposisjon A. Utviklingen i bostøtten B. Utfordringer i ordningen C. Statsbudsjettet

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger. Januar August 2016

Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger. Januar August 2016 Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger Januar August 216 Hovedtrekk for Husbankens tilskuddsordninger pr. 31. august Husbanken forvalter totalt 1 forskjellige tilskuddsordninger knyttet til bolig

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Margot Telnes Reiondirektør Husbanken sør Alle skal bo godt og trygt 1 «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi,

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger Tabell 1: Månedlig aktivitet. Tilsagn for perioden 01.11-30.11 Hele landet. nov.11 nov.11 nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Grunnlån, i alt... 11 13,4 515 392,7 4 582 2 831

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger. Januar April 2016

Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger. Januar April 2016 Statistikk for Husbankens tilskuddsordninger Januar April 216 Hovedtrekk for Husbankens tilskuddsordninger pr. 3. april Husbanken forvalter totalt 1 forskjellige tilskuddsordninger knyttet til bolig og

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Hvordan møte eldrebølge

Hvordan møte eldrebølge Hvordan møte eldrebølge Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Rådgiver i Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Om Husbanken Visjon:

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Porsgrunn kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Porsgrunn kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 212 Alle skal bo godt og trygt 2 INNLEDNING Side 3 BEFOLKNING Side 4 Folkemengde 1.1.212 Side 4 Framskrevet befolkning 213-23 Side 4 Antall personer per husholdning Side 5

Detaljer

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken HB 7.B.9 September 2008 Retningslinjer for grunnlån i Husbanken Innholdsfortegnelse 1. Formål...- 1-2. Hva kan det gis lån til...- 1-3. Vurdering av lånsøker...- 2-4. Vurdering av sikkerhet...- 2-5. Miljøvennlige

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Kristiansand kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Kristiansand kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 2013 Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Side 3 befolkning Side 4 Folkemengde 01.01.2013 Side 4 Framskrevet befolkning 2014-2030 Side 4 Antall personer per husholdning

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Flere egnede kommunale utleieboliger Husbankkonferansen Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig

Flere egnede kommunale utleieboliger Husbankkonferansen Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig Flere egnede kommunale utleieboliger Husbankkonferansen 2015 Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig Kommunale utleieboliger Foto: Bjørn Erik Larsen, Bergens Tidende. Oppleves som stigmatiserende Mangler kontroll

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Husbanken arbeid med universell utforming og tilskuddsordninger. Solveig Paule, avd. dir. Husbanken vest

Husbanken arbeid med universell utforming og tilskuddsordninger. Solveig Paule, avd. dir. Husbanken vest Husbanken arbeid med universell utforming og tilskuddsordninger Solveig Paule, avd. dir. Husbanken vest Hovedmål i boligpolitikken statsbudsjettet 2017 Raskere boligbygging og gode byggekvaliteter Effektive

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Husbanken ikke til å kjenne. igjen? Husbanken ikke til å kjenne Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Økt satsing på kommuner med boligsosiale utfordringer

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken Regjeringens boligpolitikk Inger Vold Zapffe Husbanken Regjeringen utvider lånerammen Ø Fra 20 til 25 mrd kroner Ø Økt ramme skal hovedsakelig gå til boligbygging Ø Stor søknadsinngang i Husbanken Ø Søknad

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør Usikre prognoser Færre asylsøkere til Norge enn prognosene 1.halvår 2300 i august, 4900 i september UDI s prognose

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2007

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2007 Kvartalsrapport 3. kvartal 27 Direktøren har ordet Endelig hjemme Hovedtall fra Husbankens kvartalsrapport for 3. kvartal 27 (alle tall gjelder perioden 1. januar til 3. september) Ordning/ utvikling 26-27

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

Husbankens grunnlån Husbankkonferansen Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig

Husbankens grunnlån Husbankkonferansen Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig Husbankens grunnlån Husbankkonferansen 2016 Husbanken Midt-Norge Wenche Ervig 2 Husbankens økonomiske rammer - 2017 Alle skal bo godt og trygt Låneramme: kr. 18 mrd Grunnlån - oppføring og oppgradering:

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken HB 7.B.9 Februar 2015 Retningslinjer for grunnlån i Husbanken Innholdsfortegnelse 1. Formål 1 2. Låntaker 1 3. Hva kan det gis lån til... 1 4. Prioriteringer... 2 5. Vurdering av lånsøker mv.... 2 6. Vurdering

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Oppbygging av NOU 2011:15 Oppbygging av kapitlene Kort innledning

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer