Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken:"

Transkript

1 Kvartalsrapport 2. kvartal 2006

2

3 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN Overordnet visjon for boligpolitikken: ALLE SKAL KUNNE BO GODT OG TRYGT Fire hovedmål/strategier og tilhørende arbeidsmål: 1 Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess 1.1 Godt og effektivt juridisk rammeverk for boligog byggesektoren 1.2 Økt bruk av IKT i plan- og byggesaksbehandlingen 1.3 Effektiv byggesaksbehandling i kommuner og hos Fylkesmannen 1.4 Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 1.5 God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten 1.6 Informasjon og gjennomsiktighet i bolig- og byggmarkedet 1.7 God finansiering av boliger i distrikter med lav panteverdi og høy kredittrisiko 2 Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 2.1 Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig 2.2 Forebygge og bekjempe bostedsløshet 2.3 Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig, og få en videre god boligkarriere 2.4 Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig 3 Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø 3.1 Dempet energibruk og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Redusert mengde byggeavfall og økt gjenbruk/ombruk av byggematerialer 3.2 Økt bevissthet og kunnskap om god byggeskikk 3.3 Redusert omfang av byggefeil og saker og ivaretakelse av god person- og materialsikkerhet 3.4 God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger 4.1 Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder 4.2 Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere Innhold 1 Sammendrag Rammevilkår Økonomiske rammer Tilskuddramme Låneramme Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Situasjonen på bolig- og byggemarkedet Byggekostnader Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Personer med svak økonomi Bostedsløse Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø Boliger og bygg med god miljøkvalitet God forvaltning drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg Økt bevissthet og kunnskap om miljø og stedsutvikling Flere universelt utformede boliger og bygninger Universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Andre ordninger Lån til barnehager Tilskudd til nybygg og utbedring av skoleanlegg Tilskudd til bygging av studentboliger Kirkebygg Lån til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet Psykiatriplanen Eldreplanen Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag Husbankens låneforvaltning Utlånsmasse Mislighold Tap og risikofond Tabellvedlegg Et femte administrativt mål for virksomheten til Husbanken 5 Tilstrebe en effektiv og brukerorientert forvaltning 3

4 1 Sammendrag Den overordnede visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Denne visjonen søker en å realisere gjennom fire boligpolitiske hovedmål og strategier, se egen boks. I tillegg er det ut fra behovet for en effektiv og brukerorientert statsforvaltning avledet et femte, mer administrativt mål for Husbankens virksomhet. Til de enkelte hovedmål er det knyttet noen viktige arbeidsmål for Husbanken. Etter et innledende kapittel om rammevilkårene for Husbanken følger disposisjonen av kvartalsrapporten denne målstrukturen (Kapitlene 3 6). Under hvert av de boligpolitiske målene blir utviklingen for hver enkelt tilskudds - og låneordning som er tilordnet dette målet vist. Husbanken har også i oppgave å forvalte ordninger som har hovedmål innenfor andre sektorer og/eller hører inn under andre departementer enn Kommunal- og regionaldepartementet. Disse ordningene blir omtalt under kapitel 7, Andre ordninger. I hvert kvartal vil et enkelt eller noen få temaer få en nærmere utdyping. I denne rapporten er kostnader knyttet til ulike kvaliteter ved boliger godkjent for grunnlån omtalt nærmere. Rammevilkår I andre kvartal ble det gitt en ekstrabevilgning på 17 millioner kroner på kap. 581 post 78 Kompetansetilskudd. Dette innebærer at rammen for kompetansetilskudd blir på 82,8 millioner kroner for Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Det er fortsatt registrert en oppgang i boligbyggingen. Husbankens andel av den totale igangsettingen har økt fra snaut 23 prosent per første halvår i fjor til vel 25 prosent nå. Dette skyldes både høyere låneutmåling og etterslepet i husbankrenten når rentenivået stiger. Husbankrentene er sakte på vei oppover, men den flytende husbankrenten lå om lag 1,4 prosentpoeng under markedsrenten på boliglån i andre kvartal Den lange, kraftige oppgangen i boligprisene har fortsatt inn i Flere husbankrelaterterte forskningsprosjekter fikk støtte gjennom Byggekostnadsprogrammet i andre tildelingsrunde, bl.a. SINTEF-prosjektet «Valuta for pengene» som skal skaffe fram mer kunnskap om hvilke faktorer og forhold som påvirker kostnader og kvalitet i planlegging og gjennomføring av boligprosjekter. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet I alt husstander fikk innvilget bostøtte på til sammen 776,2 millioner kroner for første termin Totalt var det husstander som søkte om bostøtte, og av disse fikk avslag. Den gjennomsnittlige husstanden som fikk innvilget bostøtte for første termin 2006 har kroner i årsinntekt, kroner i månedlige boutgifter og får utbetalt kroner per måned i bostøtte. De foreløpige rapportene viser at kommunene har gitt boligtilskudd til 470 enkeltpersoner hittil i år, og det er 4 prosent flere enn tilsvarende foreløpige tall for i fjor. Gjennomsnittlig tilskudd til enkeltpersoner var rundt kroner i andre kvartal 2006, en markert økning fra det tilsvarende gjennomsnittet på nærmere kroner i andre kvartal I samme periode har Husbanken godkjent 337 utleieboliger for tilskudd, noe som er en økning på 79 prosent i forhold til samme tid i fjor. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var i overkant av kroner per utleiebolig i andre kvartal 2006, og det utgjør temmelig nøyaktig 20 prosent av de samlede kostnadene for disse boligene. Foreløpige rapporter viser at personer fikk utbetalt startlån i første halvår 2006, og det er en nedgang på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for i fjor. En vesentlig del av nedgangen skyldes at det er gitt færre startlån i Oslo i første halvår. De samlede utbetalingene av startlån fra kommunene ligger foreløpig på 838 millioner kroner hittil i 2006, noe som er en nedgang på 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Tallene er basert på kommunenes rapportering per 30. juni 2006, og vil høyst sannsynlig stige noe etter hvert som flere kommuner registrerer sine utbetalinger i saksbehandlingssystemet. En ny kartlegging foretatt av Norges byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Husbanken viser at antall bostedsløse har sunket i de aller fleste store og mellomstore kommuner fra 2003 til 2005, men økt noe i mindre kommuner i samme periode. Samlet sett har antall bostedsløse i Norge steget fra til i denne perioden. Andelen som opplever bostedsløshet som et langvarig problem har samtidig sunket fra 46 prosent i 2003 til 35 prosent i Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på noe over 11,5 millioner kroner til 98 ulike prosjekter innenfor målet om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Til sammen står disse prosjektene for noe over 60 prosent av det totale antall prosjekter som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i første halvår Målt i tilskuddsbeløp er andelen 43 prosent. Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljø 42 prosent av nye boliger med grunnlån har miljøkvaliteter i en eller annen form, mens det tilsvarende tallet for utbedring er 28 prosent. Energisparing er den mest vanlige miljøkvaliteten for boliger med grunnlån. Resultatene av en foreløpig analyse av kostnadene knyttet til miljøkvaliteter tyder ikke på at byggekostnaden per kvadratmeter er høyere for boliger med miljøkvaliteter enn for boliger uten slike kvaliteter. Antallet søknader om tilskudd til tilstandsvurdering er redusert med seks prosent i første halvår 2006 sammenliknet med samme periode i Flere universelt utformede boliger og bygninger Mer enn halvparten av boligene som fikk godkjenning om grunnlån i første halvår tilfredsstiller kravene til kvaliteter innen universell utforming. 46 prosent av boligene med grunnlån tilfredsstilte kravene til livsløpsstandard. 4

5 Som for kostnader knyttet til miljøkvaliteter, tyder ikke analyser på et at boliger med tilgjengelighet har høyere kostnader per kvadratmeter enn boliger uten slike kvaliteter. Andre ordninger Husbanken har ved utgangen av første halvår 2006 mottatt søknader om lån til barnehageplasser. Dette er en nedgang på 28 prosent fra samme periode i rekordåret I samme periode ble det godkjent søknader om lån til etablering av barnehageplasser. Dette er 718 plasser mindre enn i første halvår I første halvår 2006 kostet en barnehageplass i gjennomsnitt kroner. Dette er 18 prosent mer enn en barnehageplass kostet i første halvår I første halvår 2006 har 32 prosjekter fordelt på 29 skoler fått innvilget søknad om kompensasjon for sine renteutgifter innenfor ordningen med tilskudd til kompensasjon av renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skolebygg. Mesteparten av prosjektene som har blitt innvilget rentekompensasjon i første halvår er utbedringsprosjekter. Bredbånd inngår i 14 av prosjektene, mens det i 24 prosjekter inngår tilrettelegging for funksjonshemmede. Siden ordningen med tilskudd til studentboliger startet, har Husbanken godkjent hybelenheter for 576 millioner kroner. Av dette var 528 millioner kroner utbetalt ved utgangen av første halvår I første halvår 2006 ble det utbetalt 40 millioner kroner. Husbanken har i første halvår 2006 mottatt i alt 111 søknader om utbedring av kirkebygg fordelt på 79 fredede eller verneverdige kirker, og 32 ordinære kirkebygg. Per utgangen av første halvår 2006 er henholdsvis 88 og 60 prosent av antall godkjente boenheter under eldreplanen og psykiatriplanen ferdigstilt. Husbankens låneforvaltning Det var utbetalt vel 15 prosent mer i nye lån sammenliknet med første halvår De økte utbetalingene tyder på at frafallet fra godkjenning til utbetaling har gått ned som følge av at økt låneutmåling og konkurransedyktig rente har gjort husbanklånet mer attraktivt. Misligholdet er fortsatt meget lavt og ligger litt i underkant av 1 prosent av utlånsmassen. Bruttotap har økt noe, men er fortsatt relativt lavt. Det har sammenheng med fortsatt lav rente og stigende boligpriser samtidig som arbeidsledigheten har sunket. 2 Rammevilkår 2.1 Økonomiske rammer Tabell 2.1a viser aktivitetsnivå for Husbankens hovedordninger i årene Den store nedgangen fra 2002 og 2003 i tilskuddsrammen skyldes at Handlingsplanen for eldre ble avsluttet i Fra 2005 til 2006 har det vært en økning i de tre sentrale ordningene bostøtte, boligtilskudd og kompetansetilskudd. Utlånsrammen er holdt på et forholdsvis flatt nivå på millioner kroner over en femårsperiode. Tabell 2.1a - Husbankens hovedordninger , mill kroner 4 520,1 2.2 Tilskuddramme 2006 Husbanken har i 2006 en samlet tilskuddsramme på 4,5 mrd. kroner. Bostøtte og kompensasjonstilskudd utgjør om lag 3,9 mrd. kroner, eller til sammen 86 prosent av rammen. I andre kvartal ble det gitt en ekstrabevilgning på 17 millioner kroner på kap.581 post 78 Kompetansetilskudd. Tabell 2.2a nedenfor viser disponeringen av de ulike tilskuddspostene i første halvår Tabell 2.2a Tilskudd - Ramme og disponering av midler 1. 2 kv Millioner kroner kv Figur 2.2a viser fordelingen av tilskudd som er benyttet i første halvår Bostøtte utgjorde 70 prosent og boligtilskudd 28 prosent av midlene. Kompetansetilskudd utgjorde 2 prosent. Kompensasjonsordningene blir utbetalt mot slutten av året. Figur 2.2a Husbankens bruk av tilskuddsmidler kv

6 Foreløpig forbruk indikerer at tilskuddsordningene vil bli benyttet fullt ut i løpet av året. God finansiering av boliginvesteringer i distrikter med lav panteverdi og høy kredittrisiko 2.3 Låneramme 2006 Utlånsrammen for 2006 er på 13,5 mrd. kroner, det vil si det samme som i Av rammen er 0,5 mrd. kroner øremerket omsorgsboliger, sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser i utlandet. Fordelingen av totalrammen på de ulike låneordningene blir av Husbanken endret gjennom året for å oppnå størst mulig boligpolitisk måloppnåelse. Innenfor lånerammen skal Husbanken videreføre prioriteringen av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser skal også prioriteres i Fordelingen for første halvår 2006 går fram av tabell 2.3a. Tabell 2.3a. Utlån - Ramme og disponering av midler kv Millioner kroner kv Figur 2.3a viser hvordan forbruket i første halvår 2006 fordelte seg på de ulike låneordningene. Grunnlånet utgjorde 52 prosent av forbruket, mens startlån utgjorde 37 prosent. Startlån blir i hovedsak fordelt til kommunene i første kvartal slik at prosentandelen vil synke utover i året. Basert på tall for første halvår ser det ut til at lånerammen er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen ut året. Figur 2.3a Husbankens bruk av utlånsmidler kv Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Viktige arbeidsmål for Husbanken: Informasjon og gjennomsiktighet i bolig- og byggemarkedet Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet 3.1 Situasjonen på bolig- og byggemarkedet Byggevirksomheten Den totale byggeaktiviteten holder seg på et meget høyt nivå, og aktiviteten har sågar økt sammenliknet med nivået i første halvår i fjor. I første halvår 2006 ble det påbegynt bygging av i alt 4,2 millioner kvm bruksareal i boliger og andre typer bygg. Det er en økning på snaut 9 prosent i forhold til første halvår i Det er noe overraskende registrert en oppgang i boligbyggingen sammenliknet med første halvår i fjor. Igangsatt bruksareal til bolig har økt med snaut 4 prosent, og regnet i antall boliger er igangsettingen økt med vel 8 prosent (jf.figur 3.1a). Oppgangen er det naturlig å se i sammenheng med en uventet sterk vekst i bruktboligprisene. På årsbasis er det antatt at igangsettingen vil gå litt opp sammenliknet med fjoråret. Brutt ned på fylke er det registrert både økning og nedgang i boligbyggingen. Igangsettingen av nye boliger har økt relativt mest i Troms. Byggeaktiviteten i Tromsø er meget høy, og de mange blokkleilighetene som her er satt i gang i første halvår blir i hovedsak finansiert av privatbanker til meget gunstige vilkår. Telemark er det fylket som har hatt den største nedgangen i antall igangsatte boliger. Totalt ble det fullført vel boliger i første halvår i år, som er 3 prosent flere enn i første halvår i fjor. Figur 3.1a Boligbygging i 1. halvår Antall igangsatte boliger Boliginvesteringene økte med hele 14,5 prosent i fjor. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger til grunn i de siste konjunkturtendensene (fra juni 2006) at det historisk sett meget høye nivået på boligkapitalen sammen med utsikter til økt realrente bidrar til å bremse både boligprisveksten og boliginvesteringene i de nærmeste årene. I 2006 regner 6

7 SSB med en vekst i boliginvesteringene på 4,5 prosent, og boliginvesteringene antas deretter å ligge rundt 2006-nivået fram til Aktiviteten i Husbanken Boligbyggingen blir nå i hovedsak finansiert med lån i det private kredittvesenet. Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet og gi lån og tilskudd til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Et slikt formål er å sikre nødvendig boligforsyning i distriktene eller i områder med lave panteverdier. Husbanken har også en viktig funksjon med å bidra til redusert vekst i byggekostnadene gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. I tillegg til å tilby grunnlån til oppføring og kanalisere startlån og boligtilskudd for kjøp av bolig til vanskeligstilte husstander, bruker banken informasjonsvirksomhet, veiledning og kunnskapsutvikling for å kunne formidle kunnskap til sentrale aktører på boligmarkedet. Det nye grunnlånet til Husbanken skal fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Ved utgangen av første halvår 2006 hadde Husbanken fått inn søknader om grunnlån til oppføring av nye boliger. Dette er en liten nedgang i forhold til søknader om oppføringslån i tilsvarende periode i fjor. Antallet prosjekter er imidlertid økt noe (+5 prosent) i samme periode. Dette skyldes blant annet at det er en viss økning i søknader om lån til oppføring av eneboliger. Det ble i alt godkjent søknader om husbanklån til oppføring av nye boliger i første halvår 2006, noe som er en oppgang på 13 prosent sammenliknet med samme periode i Samtidig har Husbankens andel av den totale igangsettingen økt fra snaut 23 prosent per første halvår i fjor til vel 25 prosent nå. I hovedsak skyldes dette høyere låneutmåling samt etterslepet i husbankrenten når rentenivået stiger. nye eneboliger, jf. tabell 3.1a. Tabellen viser fylkene med henholdsvis de tre laveste og de tre høyeste forholdstallene. Noen entydig sammenheng mellom lave panteverdier og høyt husbankengasjement synes ikke denne statistikken å avdekke. For Nord-Trøndelag fylket som både absolutt og relativt hadde den nest laveste kvadratmeterprisen i 2005 og den laveste i 2004 (7.600 kroner) er imidlertid tendensen klar. Her varierer husbankandelen mellom vel 50 prosent (2005) og 75 prosent (2003 og 2004), mens andelen på landsbasis var henholdsvis 26 og 42 prosent. I første halvår 2006 har Husbanken godkjent flest boliger for grunnlån til oppføring i Oslo (714 boliger), Rogaland (694 boliger), Hordaland (341 boliger) og Akershus (289 boliger). Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd for snaut 1 millioner kroner til 6 prosjekter under hovedmålgruppen vanlig boligforsyning. Boligprisene Den lange, kraftige oppgangen i boligprisene har fortsatt inn i Ved utgangen av første halvår ligger prisene i gjennomsnitt 12,5 prosent høyere enn for ett år siden. Prisveksten var omtrent like kraftig for småhus og blokkleiligheter, mens den var noe lavere for eneboliger, jf. figur 3.1b. Prisstigningen i siste kvartal var imidlertid høyest for den sistnevnte boligtypen. Prisene øker mest i Stavanger, Bergen og Trondheim. Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år steg boligprisene i disse byene med 15,9 prosent i gjennomsnitt. Boligprisene ligger godt over prognosene ved inngangen til året, og kan til tross for stigende rente bli høyere enn i de to siste årene. Den trolig viktigste forklaringen til den kraftige prisoppgangen er veksten i sysselsettingen. Det har blitt over flere arbeidsplasser siden andre kvartal Vi har sett nærmere på en mulig sammenheng mellom Husbankens delaktighet i boligbyggingen og panteverdien belyst ved forholdet mellom kvadratmeterpris på brukte og Tabell 3.1a Bruktpris i prosent av nypris og antall igangsatte/husbankgodkjente boliger i noen utvalgte fylker. 7

8 Figur 3.1b Boligprisvekst fra 1. til 2. kvartal 2006 og siste 12 måneder Formidlingstiden, dvs tiden fra en eiendom blir lagt ut for salg til den er registrert som solgt, fortsetter å gå ned. Den var gjennomsnittlig 19 dager i juni mot 25 dager i juni Stavanger og Oslo er de byene der boligene ble omsatt raskest. Her var formidlingstiden henholdsvis 13 og 14 dager i juni. I noen tilfelle forekommer budrunder med så korte akseptfrister at det er tale om rene auksjoner. Dette kan være med å drive opp det alminnelige prisnivået for boliger. Det forberedes nå lovforslag om at det første budet etter en visning må stå i minst 24 timer. En sammenlikning i utviklingen til prisene på brukte boliger og utleieboliger viser store forskjeller. Siden sommeren 2002 har salgsprisen på brukte boliger steget med gjennomsnittlig over 30 prosent. I det samme tidsrommet har imidlertid leieprisene bare gått opp med drøyt 10 prosent. Denne utviklingen bidrar til å øke tilbudet av utleieboliger, og det blir mer attraktivt å leie bolig. Renteutviklingen Styringsrenten til Norges Bank ble satt opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent fra 1. juni Det betyr at styringsrenten har steget med ett prosentpoeng siden bunn-nivået i mars Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis i små og ikke hyppige skritt mot et mer normalt nivå. Norges Bank la blant annet til grunn ved siste renteforhøyelse at aktiviteten i norsk økonomi er høy, og at lønnsveksten er ventet å bli noe sterkere i år enn i På den annen side viste konsumprisindeksen (KPI) uventet lav stigning i andre kvartal i år - KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte med bare 0,8 prosent fra juni 2005 til juni Markedsrenten på boliglån lå i juni gjennomsnittlig på rundt 4,2 prosent for lån innenfor 60 prosent av panteverdien og var om lag 4,6 prosent for lån innenfor 80 prosent. Boliglånsrenten har steget med 0,9 prosentpoeng siden første kvartal 2004, som altså er stort sett i tråd med bevegelsene i styringsrenten til Norges Bank. Husbankrentene sakte på vei oppover Husbankrenten på lån med fast rente blir fastsatt med utgangspunkt i renten på 5-års statsobligasjoner, mens grunnlaget for fastsetting av den flytende renten er renten på korte statspapirer (0 3 måneders statskasseveksler). I tillegg innførte Husbanken fra 1. januar 2006 tilbud om fastrentelån med bindingstid på 3 år. Denne blir tilsvarende utregnet med utgangspunkt i renten på 3-års statsobligasjoner. Interessen for denne ordningen har foreløpig vært liten. Husbanken vil fra høsten 2006 også innføre en ordning med 10 års fastrentelån. Den flytende renten fastsatte Husbanken til 2,8 prosent for andre kvartal 2006, og dette er 0,2 prosentpoeng over nivået i det foregående kvartalet. Den flytende husbankrenten lå om lag 1,4 prosentpoeng under markedsrenten på boliglån i andre kvartal 2006 (jf. figur 3.1c). 5 - års fastrente til Husbanken varierte mellom 3,9 prosent i april og mai og 4,1 prosent i juni I gjennomsnitt var denne fastrenten noenlunde den samme som i forrige kvartal. Fastrenten med 3 års bindingstid lå 0,2-0,3 prosentpoeng under 5 årsrenten i andre kvartal Figur 3.1c Fast og flytende rente i Husbanken kvartal 2006 Finansdepartementet har beregnet den effektive renten på statskasseveksler i andre kvartal 2006 til 2,76 prosent. Dermed vil den flytende husbankrenten bli 3,3 prosent i fjerde kvartal 2006 opp fra 2,9 prosent i det foregående kvartalet. Renten på 5-års statsobligasjoner har steget med om lag et halvt prosentpoeng siden årsskiftet. Det gir en 5 års fastrente på 4,3 prosent i juli og 4,4 prosent i august - og den øker ytterligere til 4,5 prosent i september. Forskjellen mellom fast og flytende rente har økt og utgjør om lag halvannet prosentpoeng i tredje kvartal. At fastrenten stiger mer enn den flytende renten gir signal om ytterligere renteoppgang. 3.2 Byggekostnader Byggekostnadsprogrammet Et mål er å få til redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. Det sentrale tiltaket innenfor disse bestrebelsene er Byggekostnadsprogrammet ( ), som bygger på en avtale mellom Kommunal og regionaldepartementet og Bygge- anleggs- og eiendomsrådet. Programmets visjon er flere rimelige og kostnadseffektive boliger og programmet har søkelyset på prosjekter- 8

9 ingsfasen og selve byggeprosessen. Høye byggekostnader og høye boligpriser har konsekvenser for den enkeltes mulighet til å etablere seg i boligmarkedet. Husbanken skal bidra til å formidle erfaringer og kunnskap som innhentes gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekter i tillegg til å dokumentere kostnadsutviklingen for boliger som anskaffes med bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. I andre søknadsrunde (søknadsfrist 15.november 2005) innenfor Byggekostnadsprogrammet ble det gitt støtte til 17 prosjekter som tildeles i alt ca 14 millioner kroner. Blant disse omtales kort tre prosjekter som også er relevante for Husbanken. Prosjektet Valuta for pengene (SINTEF) har som siktemål å komme frem til hva som bør kreves når det gjelder gode basiskvaliteter i boliger til en rimelig pris. I tillegg skal prosjektet skaffe fram mer kunnskap om hvilke faktorer og forhold som påvirker kostnader og kvalitet i planlegging og gjennomføring av boligprosjekter. Forskningsprosjektet Boligkvalitet i et samfunnsperspektiv (SIN- TEF) fokuserer på hvordan Husbankens viktigste kvalitetsområder: bærekraftig bygging, universell utforming og byggeskikk, ivaretas i nye markedsstyrte boligprosjekter. Industrialisering av boligbyggproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom OBOS/ SINTEF Byggforsk og diverse deltakerbedrifter. Prosjektet skal kartlegge og analysere utbyggingsmønster og etterspørsel etter industriell og spesialisert produksjon av boligbygg. Disse prosjektene og flere som til nå har fått bevilgning, er omtalt på Husbankens og Byggekostnadsprogrammets nettsider. I perioden 1. april 30. juni 2006 har programmet gitt bevilgning til ytterligere ett prosjekt og det er nå 26 løpende prosjekter i porteføljen. I tillegg har programmet 3 egeninitierte prosjekter og 3 målinger løpende. Stabile prosjektkostnader for Husbankprosjekter I det følgende er omtalt kostnader, areal mv for boliger som er godkjent for grunnlån til oppføring fra Husbanken i første halvår i år. Gjennomsnittlig bruksareal for nye boliger med godkjenning for grunnlån var 81 kvadratmeter i første halvår Det er 3 kvadratmeter mindre enn gjennomsnittet for boligene som ble godkjent i andre halvår Nesten halvparten av boligene er leiligheter i blokk. Til sammenlikning var gjennomsnittsarealet for alle igangsatte boliger 121 kvadratmeter i første halvår 2006, det vil si 40 kvadratmeter mer enn for boliger med grunnlån fra Husbanken. De gjennomsnittlige prosjektkostnadene per bolig med grunnlån var 1,744 millioner kroner i første halvår i år (jf.figur 3.2a). Prosjektkostnadene utgjorde om lag kroner per kvadratmeter, som er en økning på 2,9 prosent sammenliknet med de boligene som ble godkjent for grunnlån i Dette er relativt beskjedent i forhold til bevegelsene i boligprisene generelt. Økningen i prosjektkostnadene per kvadratmeter er imidlertid helt identisk med endringen i byggekostnadsindeksen siden tredje kvartal i fjor. Grunnlånet blir utmålt i forhold til de faktiske prosjektkostnadene (som oftest med inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller den salgsprisen Husbanken godkjenner). I første kvartal 2006 var den gjennomsnittlige låneutmålingen for boliger med grunnlån til oppføring på 75,1 prosent. Figur 3.2a Grunnlån til oppføring: Prosjektkostnader og bruksareal 2005 og pr Grunnlånet blir utmålt i forhold til de faktiske prosjektkostnadene (som oftest med inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller den salgsprisen Husbanken godkjenner). I første halvår 2006 lå den gjennomsnittlige låneutmålingen på 77,4 prosent for boliger med grunnlån til oppføring. 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Husbanken skal gjennom sin virksomhet sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Viktige arbeidsmål for Husbanken: Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig Forebygge og bekjempe bostedsløshet Flyktninger skal kunne etablere seg i egen bolig og få en videre god boligkarriere Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig De viktigste virkemidlene Husbanken har for å nå disse målene, er: Bostøtte til husstander med svak økonomi Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Startlån til unge og vanskeligstilte Grunnlån til utleieboliger Kompetansetilskudd Informasjon og rettledning De statlige, boligøkonomiske virkemidlene skal enkeltvis og i kombinasjon bidra til å gi et godt økonomisk grunnlag for å tilby brukertilpassede boligløsninger i kommunene. Tabell 4a viser noen hovedtall per andre kvartal 2005 og 2006 for 9

10 Tabell 4a Hovedtall for økonomiske virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. de boligøkonomiske virkemidlene som er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Hovedtallene er kommentert for hver ordning under. Bostøtte Den totale budsjettrammen for bostøtte i 2006 er på 2 232,6 millioner kroner. Følgende regelverksendringer gjelder for 2006: fjerning av kravet om at boligen må være minst 40 kvm for husstander som har person med grunnstønad, hjelpestønad, yrkesskadeerstatning, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller varig sosial stønad som eneste inntekt økning av boutgiftstaket med kroner for beboere i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. elektronisk søknadsskjema For første termin 2006 ble det totalt tilkjent 776,2 millioner kroner i bostøtte til husstander. Utbetalingene for denne terminen kommer i mai, juni, juli og august. Totalt var det husstander som søkte om bostøtte og som fikk avslag. Den gjennomsnittlige husstanden har kroner i årsinntekt, kroner i månedlige boutgifter og får utbetalt kroner per måned i bostøtte. Figur 4a. Utvikling i antallet bostøttemottakere og tilkjent beløp 1. termin 2000 til 1. termin 2006 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Den samlede tilsagnsrammen for boligtilskudd er på 574 millioner kroner i Av dette er 361 millioner kroner satt av til kommunal videretildeling, fordelt på 276 millioner kroner til etableringstilskudd til enkeltpersoner og 85 millioner kroner til tilskudd til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. 213 millioner kroner er satt av til tilskudd direkte fra Husbanken. Husbanken gir tilskudd til utleieboliger til vanskeligstilte, tilskudd til prosjektering av boliger for husstander med spesielle behov, og tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag og sameier med flere enn ti boliger. Kommunene har tidligere kunnet sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt, til å dekke tap på startlån og etableringslån gitt etter På bakgrunn av at mange kommuner etter hvert har bygd opp relativt store tapsfond som ikke reflekterer de tapene som skal dekkes, ble denne ordningen endret i Kommuner som har svært lave tapsfond, kan likevel fortsatt sette av midler til slike fond. Dette gjelder i hovedsak kommuner med tapsfond på under kroner ved utgangen av 2005 og kommuner som har tapsfond som utgjør mindre enn 1 prosent av låneopptaket fra Husbanken etter Figur 4b viser utviklingen i antall boligtilskudd gitt til utleieboliger og etablering av enkeltpersoner per andre kvartal de siste årene. Tallene for boligtilskudd til enkeltpersoner er foreløpige og basert på kommunenes rapportering per 30. juni Disse tallene vil antagelig stige noe, i og med at noen kommuner registrerer sine saker en stund i ettertid. Figur 4b Tilskudd til enkeltpersoner og utleieboliger 2. kvartal Foreløpige tall. 10

11 De foreløpige rapportene viser at kommunene har gitt boligtilskudd til 470 enkeltpersoner hittil i år, og det er 4 prosent flere enn tilsvarende foreløpige tall for i fjor. Gjennomsnittlig tilskudd til enkeltpersoner var rundt kroner i første halvår 2006, en markert økning fra det tilsvarende gjennomsnittet på nærmere kroner i første halvår I samme periode har Husbanken godkjent 337 utleieboliger for tilskudd, noe som er en økning på 79 prosent i forhold til samme tid i fjor. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var i overkant av kroner per utleiebolig i første halvår 2006, og det utgjør temmelig nøyaktig 20 prosent av de samlede kostnadene for disse boligene. Husbanken gir også tilskudd til delvis dekning av prosjekteringsutgifter i forbindelse med oppføring av bolig, kjøp av brukt bolig og utbedring av eksisterende bolig som skal brukes av eldre eller funksjonshemmede. Prosjekteringen skal utføres av arkitekt i samarbeid med faginstansen i kommunen. I andre kvartal 2006 har Husbanken i alt gitt tilsagn om 3 millioner kroner i prosjekteringstilskudd til 262 boliger. Tilskudd til tilstandsvurdering er nærmere omtalt under kapittel 6 om universelt utformede boliger og bygninger. Startlån Startlån er et behovsprøvd lån som sammen med andre virkemidler skal medvirke til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få mulighet til å skaffe seg og holde på en egen bolig. Figur 4c. Antall startlån og samlet utlånsbeløp kv Foreløpige tall Figur 4c viser utviklingen i antall startlån som er utbetalt fra kommunene i første halvår de siste årene. Tallene er basert på kommunenes rapportering per 30. juni 2006, og vil høyst sannsynlig stige noe etter hvert som flere kommuner registrerer sine utbetalinger i saksbehandlingssystemet. De foreløpige rapportene viser at personer fikk utbetalt startlån i første halvår 2006, og det er en nedgang på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for i fjor. En vesentlig del av nedgangen skyldes at det er gitt færre startlån i Oslo i første halvår. De samlede utbetalingene av startlån fra kommunene ligger foreløpig på 838 millioner kroner hittil i 2006, noe som er en nedgang på 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Tabell 4b viser den foreløpige fordelingen av lån på ulike vanskeligstilte grupper i første halvår 2006, og bruken av andre boligøkonomiske virkemidler i kombinasjon med startlånet. Tabell 4b Startlån i kombinasjon med andre ordninger 1.-2 kvartal 2006 j g Antall Andel Andel Andel med husstander med Andel med med boligtilskudd med startlån banklån boligtilskudd bostøtte og bostøtte Prosent Totalt... Radardiagrammet i figur 4d sammenlikner de ulike andelene i første halvår 2005 og Som det går fram av diagrammet, har en noe lavere andel av startlånmottakerne også fått banklån i første halvår 2006 mens en noe høyere andel også har fått boligtilskudd. Dette kan indikere en spissing i bruken av startlån i kommunene mot mer vanskeligstilte mottakere. Figur 4d. Andel startlånmottakere med ulike typer tilleggsfinansiering kv og % 18 % 10 % 5 % Bostedsløse Flyktninger % 24 % 6 % 6 % Funksjonshemmede % 35 % 34 % 18 % Førstegangs boligetablering % 12 % 5 % 3 % Reetablering % 18 % 10 % 5 % Økonomisk vanskeligstilte % 24 % 20 % 8 % To brukergrupper % 35 % 10 % 9 % Tre brukergrupper % 25 % 13 % Ikke spesifisert % 26 % 10 % 6 % Grunnlån til utleieboliger Kommuner, stiftelser, selskaper og liknende kan søke Husbanken om grunnlån til kjøp av utleieboliger som er øremerket for husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I første halvår 2006 har Husbanken godkjent 52 slike boliger for grunnlån på til sammen 43,5 millioner kroner. 29 av disse boligene har fått lån i forbindelse med at Oslo kommune benytter kommunal forkjøpsrett til kjøp av leiegård for omdanning til borettslag for beboerne. 4.1 Personer med svak økonomi Det er et sentralt mål for boligpolitikken at personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i egen bolig og holde på den. Husbanken har ansvar for at de statlige boligvirkemidlene best mulig støtter opp under kommunenes boligsosiale strategier på dette området. Husbanken skal også være et supplement til andre deler av kredittmarkedet ved å tilby 11

12 lån til unge og vanskeligstilte som har problemer med å få finansiering til kjøp av bolig i private banker. Bostøtte, boligtilskudd og startlån er de viktigste økonomiske virkemidlene for å sikre boligetablering for personer med svak økonomi. Bostøtte Det var barnefamilier som ble tilkjent bostøtte for første termin Av disse var enslige forsørgere. Samlet sett fikk husstandene i denne gruppen i gjennomsnitt tilkjent kroner i bostøtte per måned, de hadde kroner i gjennomsnittlige månedlige boutgifter og kroner i gjennomsnittlig årsinntekt. Barnefamiliene har de høyeste boutgiftene blant bostøttemottakerne og 48 prosent av denne gruppen har boutgifter som er høyere enn det øvre taket på boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtten. 81 prosent av barnefamiliene bor i leid bolig. Alderspensjonister utgjør eller 39 prosent av alle bostøttemottakere i første termin De har lavere inntekt enn de øvrige bostøttemottakerne, men har også lavere boutgifter, slik at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for denne gruppen er kroner per måned i vedtaket for første termin Utover de overnevnte gruppene var det også mottakere på attføring, mottakere som levde av sosialhjelp som eneste inntektskilde og rundt etterlattepensjonister. Boligtilskudd og startlån Tabell 4.1a. Tilskudd og lån til personer med svak økonomi kv kv kv Tabell 4.1a gir en oversikt over boligøkonomiske virkemidler rettet mot vanskeligstilte med svak økonomi i første halvår Tallene omfatter vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke er i målgruppene bostedsløse, flyktninger eller personer med nedsatt funksjonsevne. Disse gruppene blir nærmere omtalt i pkt De foreløpige rapportene viser at kommunene har utbetalt startlån til husstander med svak økonomi i første halvår 2006, og samtidig gitt 389 boligtilskudd til husstander i denne gruppen. Det er noe flere boligtilskudd og noe færre startlån enn tilsvarende foreløpige tall for første halvår i fjor. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om grunnlån til 39 utleieboliger for generelt vanskeligstilte, og innvilget tilskudd til 102 utleieboliger til denne gruppen. Det er imidlertid ofte slik at utleieboligene som ikke er forhåndsbestemt for en spesiell kategori vanskeligstilte på godkjenningstidspunktet, blir brukt til bosetting av de til en hver tid mest vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. En del av disse utleieboligene vil derfor høyst sannsynlig bli benyttet til bosetting av for eksempel flyktninger eller bostedsløse. Kompetansetilskudd Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på til sammen 3,3 millioner kroner til 12 prosjekter rettet mot generelt vanskeligstilte på boligmarkedet. Brorparten av disse prosjektene har som mål å øke kompetansen på boligsosiale spørsmål i kommunene. 4.2 Bostedsløse En ny kartlegging foretatt av Norges byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Husbanken viser at antall bostedsløse har sunket i de aller fleste store og mellomstore kommuner fra 2003 til 2005, men økt noe i mindre kommuner i samme periode. Samlet sett har antall bostedsløse i Norge steget fra til i denne perioden. Andelen som opplever bostedsløshet som et langvarig problem har samtidig sunket fra 46 prosent i 2003 til 35 prosent i 2005 (Norges byggforskningsinstitutt, prosjektrapport 403/2006). Personer som ikke disponerer egen bolig blir regnet som bostedsløse. Dette omfatter mennesker som ikke har et ordnet oppholdssted for kommende natt, som er henvist til tilfeldig boalternativ eller bor midlertidig hos slekt eller venner, eller som oppholder seg på institusjon, fengsel eller liknende og ikke har bosted ved utskrivelse. Husbanken har ansvar for koordinering av det statlige arbeidet med den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, På vei til egen bolig, nasjonalt og regionalt. Strategien har tre hovedmål og fem resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter utskrivelse fra institusjon Bidra til god kvalitet på døgnovernatting Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. I rapporteringen på disse resultatmålene ser vi en oppgang i antall opphold midlertidige boligløsninger fra i 2004 til i 2005 (Statusrapport ). Den mest nærliggende forklaringen er at dette skyldes bedre registreringsrutiner i kommunene. Rapporteringen fra kommunen indikerer at varigheten på slike opphold i midlertidig bolig er på vei ned og at et uendret antall husholdninger har flere opphold i slike boliger. 12

13 Aktiviteten innenfor strategien På vei til egen bolig er generelt økende i kommunen. Antall prosjekter som får kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjekter rettet mot bostedsløse har økt kraftig i 2006, og det har vært utstrakt møte- og konferansevirksomhet i årets 5 første måneder. Husbankens nettsted for På vei til egen bolig finner du på: Boligtilskudd og startlån Tabell 4.2a. Tilskudd og lån til bostedsløse kv kv kv Som det går fram av tabell 4.2a har Husbanken gitt tilskudd til 29 utleieboliger spesifikt planlagt for bostedsløse i første halvår 2006, og også gitt tilsagn om grunnlån til 7 utleieboliger for denne gruppen. Én kommune har foreløpig rapportert om utbetaling av startlån til en husstand i denne gruppen. Kompetansetilskudd Husbanken har i første halvår 2006 gitt tilsagn om kompetansetilskudd på noe over 11,5 millioner kroner til 98 ulike prosjekter innenfor målet om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Til sammen står disse prosjektene for noe over 60 prosent av det totale antall prosjekter som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i første halvår Målt i tilskuddsbeløp er andelen 43 prosent. Store prosjekter som har fått tilsagn om støtte i andre kvartal 2006 i forlengelsen av strategien På vei til egen bolig : Frelsesarmeen har fått tilsagn om kroner i tilskudd til et treårig booppfølgingsprosjekt som skal utvikle en modell for individuell tilrettelagt oppfølging av bostedsløse og tidligere bostedsløse rusmiddelmisbrukere i Oslo. Kirkens bymisjon i Oslo har fått tilsagn om kroner i tilskudd til sitt booppfølgingsarbeid som blant annet omfatter Boligskolen, et pedagogisk tilbud for tidligere bostedsløse. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene i Oslo har fått tilsagn om kroner hver for å videreføre samarbeidsprosjektet Færre utkastelser. Grimstad kommune har fått tilsagn om kroner til et forebyggende prosjekt rettet mot ungdom som søker sosialhjelp. Kongsberg kommune har fått tilsagn om kroner til et forebyggende prosjekt som skal utrede fremtidig behov for bolig og tjenester for unge mellom 14 og 18 år og utvikle et metodeverktøy. Bergen, Trondheim og Oslo har fått tilsagn om kroner til videreføring av Nasjonalt nettverk for bomiljø. Kirkens sosialtjeneste har fått tilsagn om kroner til forsøksprosjektet Bolig med nogo attåt Rusmisbrukernes interesseorganisasjon har fått tilsagn om kroner til et landsdekkende prosjekt for å forebygge bostedsløshet. 4.3 Flyktninger Som en del av inkluderingspolitikken, er det et mål at flyktninger raskest mulig skal etablere seg og bli selvhjulpne i egen bolig. Husbanken samarbeider med fylkesmennene, Kommunenes sentralforbund, Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å støtte kommunene i deres arbeid med boligetablering og bosetting av nyankomne flyktninger. Husbanken har de siste par årene samarbeidet med Migranorsk AS om å utvikle innholdet i en internettbasert opplæringsmodul som skal gjøre det lettere for innvandrere å orientere seg i det norske boligmarkedet. Denne Boligmodulen som heter Bo i Norge består av seks deler blant annet ulike boliger og boformer, eie og leie bolig og finansiering og deler av modulen er også tilgjengelig på seks språk. Migranorsk er et læreverk i norsk for voksne innvandrere og er i bruk ved ca 70 voksenopplæringssteder fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Læreverket bygger på en kombinasjon av tradisjonell klasseromsundervising og internettbaserte moduler. Den nye kartleggingen av bostedsløshet (se pkt. 4.2) viser at andelen bostedsløse med innvandrerbakgrunn har økt fra 14 prosent i 2003 til 18 prosent i Ved den første kartleggingen av bostedsløshet i Norge i 1996 var denne andelen 17 prosent. I samme periode har andelen utenlandskfødte personer i hele befolkningen økt fra 4 til 6,6 prosent. Sammenliknet med befolkningen som helhet er altså personer født utenfor Norge overrepresentert i gruppen bostedsløse, noe som gjør det ekstra viktig med målrettede tiltak mot denne gruppen. Bostøtte Flyktninger som deltar på introduksjonsprogram ble inkludert i bostøtteordningen fra tredje termin I første termin 2006 var det husstander som fikk tilkjent bostøtte i kraft av at de var deltagere på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette er en økning på 60 prosent siden tilsvarende termin i Tilnærmet alle disse husstandene bor i leid bolig. Deltakerne på introduksjonsprogrammet fikk i gjennomsnitt tilkjent kroner i bostøtte per måned i vedtaket for første termin 2006, og hadde kroner i gjennomsnittlige boutgifter. Boligtilskudd og startlån Tabell 4.3a. Tilskudd og lån til flyktninger kv kv kv

14 De foreløpige tallene fra kommunene viser at 50 flyktningfamilier fikk utbetalt startlån til kjøp av egen bolig i første halvår 2006, mens 16 husstander i denne gruppen også fikk boligtilskudd. Husbanken ga i samme periode tilskudd til 92 utleieboliger planlagt for flyktninger, og grunnlån til kjøp av 6 slike utleieboliger. 4.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Det er et mål for boligpolitikken at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg, og beholde en egnet bolig. I tillegg til den rent økonomiske stønaden til husstander i denne gruppen med svak økonomi, er det en høyt prioritert målsetting å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Den økende andelen eldre i befolkningen gjør at behovet for tilrettelagte boliger vil være økende i årene framover. Familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan også ofte oppleve store utfordringer knyttet til å etablere seg i en egnet bolig. Husbanken har i dag et eget tilskudd til tilpasning og utbedring av boliger for eldre og funksjonshemmede. En boligbygging basert på gode tilgjengelighetsprinsipper vil imidlertid redusere behovet for ombygginger og tilpasninger i etterkant. Derfor ble universell utforming og gode tilgjengelighetskvaliteter lagt inn som et viktig søknadskriterium i Husbankens nye grunnlån, som ble innført i fjor. Tilpasningstilskudd og grunnlån er omtalt nærmere under kapittel 6 om universelt utformede boliger og bygninger. Bostøtte I første termin 2006 var det husstander med en eller flere uføre husstandsmedlemmer som fikk tilkjent bostøtte, og dette er omtrent på samme nivå som for første termin av husstandene med uføre hadde barn. De fleste husstandene bodde i leid bolig (66 prosent), og de fleste av disse igjen var kommunale boliger (65 prosent). Gjennomsnittlig tilkjent bostøtte for denne gruppen var kroner per måned i første termin 2006, gjennomsnittlig boutgift var kroner per måned og gjennomsnittlig årsinntekt var kroner. Startlån, boligtilskudd og prosjekteringstilskudd Tabell 4.4a. Tilskudd og lån til personer med nedsatt funksjonsevne kv kv kv De foreløpige rapportene viser at kommunene har utbetalt 113 startlån til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne i første halvår 2006, og samtidig gitt 65 boligtilskudd til husstander i denne gruppen. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om prosjekteringstilskudd til 262 Boligsosiale handlingsplaner Husbanken har siden 1999 gitt tilskudd til kommuner som ønsker å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner. De fleste kommuner av en viss størrelse har i dag en boligsosial handlingsplan eller er i ferd med å gjennomføre dette planarbeidet. En boligsosial handlingsplan er en samordnet plan for vanskeligstilte husstander på boligmarkedet innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planarbeidet forutsetter tverrsektorielt samarbeid, og kommunene kan bruke tilskuddet til delfinansiering av prosjektleder og dekning av utgifter ved å være med på prosjektledersamlinger. Målsettingene med boligsosiale handlingsplaner er: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunene Økt kunnskap om statlige virkemidler og mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene En boligpolitikk som er mer samkjørt mellom sektorene, og større effektivitet ved å samordne ressursene i kommunene Bedre utnyttelse av boligmassen i kommune Tabell 4.5a viser hvor mange kommuner som har fått tilskudd i perioden fra 1999 og fram til utgangen av juni i Tabell 4.5a Tilskudd til boligsosiale handlingsplaner I første halvår 2006 har 9 nye kommuner fått til sammen kroner i støtte til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. I perioden 1999 til 2005 fikk i alt 229 kommuner 18,8 mill kroner i tilskudd til boligsosiale handlingsplaner. Ferdige planer I overkant av 4 av 5 kommuner(dvs. 196 av 238) som har fått støtte til planarbeid, har utarbeidet handlingsplaner. For mange av disse kommunene er det nå aktuelt å rullere og videreutvikle planene. En jevnlig kartlegging av boligbehovet ved hjelp av kartleggingsverktøyet Bokart er et viktig virkemiddel i en slik videreutvikling. 14

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger Tabell 1: Månedlig aktivitet. Tilsagn for perioden 01.11-30.11 Hele landet. nov.11 nov.11 nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Grunnlån, i alt... 11 13,4 515 392,7 4 582 2 831

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken HB 7.B.9 Februar 2015 Retningslinjer for grunnlån i Husbanken Innholdsfortegnelse 1. Formål 1 2. Låntaker 1 3. Hva kan det gis lån til... 1 4. Prioriteringer... 2 5. Vurdering av lånsøker mv.... 2 6. Vurdering

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag.

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag. BYGGEST ATI STI KK Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk har informasjon boligbyggelagenes virksomhet knyttet til å fremskaffe nye boliger til medlemmene. Denne statistikken er

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Husbankens rolle i attraktiv boligbygging. Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst

Husbankens rolle i attraktiv boligbygging. Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst Husbankens rolle i attraktiv boligbygging Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst 2 Husbanken regionalisert siden 1946 3 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd For utfyllende informasjon, se www.husbanken.no eller kontakt det aktuelle kontor: www.husbanken.no/om-husbanken/kontakt-oss/ 11.11.2015 - Are Rødsjø - Husbanken Midt-Norge Økonomiske virkemidler for bærekraftig

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 212 Alle skal bo godt og trygt 2 INNLEDNING Side 3 BEFOLKNING Side 4 Folkemengde 1.1.212 Side 4 Framskrevet befolkning 213-23 Side 4 Antall personer per husholdning Side 5

Detaljer

Mer velferd for pengene. Bård Øistensen Administrerende direktør

Mer velferd for pengene. Bård Øistensen Administrerende direktør Mer velferd for pengene Bård Øistensen Administrerende direktør Glansbilde av velferdsnorge 2 Norsk boligpolitikk i verdenstoppen Frambrakt boforhold som er av de beste i verden til svært lav kostnad Unikt

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Byggestatistikk. Norske Boligbyggelags Landsforbund

Byggestatistikk. Norske Boligbyggelags Landsforbund 211 212 Byggestatistikk Norske Boligbyggelags Landsforbund Innhold Innledning 4 Hovedtall for 212 5 Igangsatte boliger i 212 5 Samarbeidspartnere 6 Eierform 6 Boliger skaffet til veie uten byggherreansvar

Detaljer

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Edle Holt og Hermund Urstad, Husbanken region Øst 1 Husbanken Husbanken stiller sine virkemidler og kompetanse til rådighet

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger 2006 Grunnlån Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger Husbankens grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

Detaljer

Utkast til forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken

Utkast til forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Utkast til forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet xx.xx.2011 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken (husbankloven) 8. 1 Virkeområde

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer