Tønnevold Base AS Horvneset, område I3, I5 og K3 Sårbarhetsanalyse med tiltaksvurdering

Transkript

1 Horvneset, område I3, I5 og K3 11. april 2011

2 FM57_0 FM57_0.dot J Endelig utgave etter justert planforslag KHMe RWN HJ J Endelig utgave KHMe RWN HJ A Intern gjennomgang KHMe RWN HJ A Fagkontroll KHMe RWN Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Tønnevold Base AS Sak 11. april 2011 Utarbeidet av Detaljregulering Kevin H. Medby Fagkontrollert av Horvneset, I3, I5 og K3 Roy W. Norborg Godkjent av Alstahaug Heidi Jensen Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon ROS J02 Dato

3 Side 3 av 14 INNHOLD 1 INNLEDNING Generelt Bakgrunn Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for prosjektet Underlagsdokumentasjon Øvrige referanse BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Om analyseobjektet METODE FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING Innledende farekartlegging Overordnet sårbarhetsanalyse Ustabil grunn Vind/ ekstremnedbør Havnivåstigning/ springflo Radon Brann/ eksplosjon industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods KONKLUSJON... 14

4 Side 4 av 14 1 INNLEDNING 1.1 Generelt I forbindelse med detaljregulering av feltene I3, I5 og K3 på Horvneset, Alstahaug kommune har Norconsult AS på oppdrag for Tønnevold Base AS, utført en sårbarhetsanalyse med tiltaksvurdering. Detaljplanleggingen skal legge til rette for nærings-/ industriutvikling av arealene for å kunne betjene oljevirksomheten utenfor Helgeland. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Målsetningen med analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø i forbindelse med fremtidig utbygget område. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. Analysen er tilpasset detaljeringsnivået i reguleringsplanen. 1.2 Bakgrunn Tønnevold Base AS ønsker å utvikle og tilrettelegge eiendommer på Horvneset for havnerelatert aktiviteter rettet mot oljeindustrien. Eiendommen ligger i tilstøtende område til det første byggetrinnet på Horvnes. Det området er nå under utbygging. 1.3 Forutsetninger, begrensninger og antakelser Følgende forutsetninger er lagt til grunn for risikoanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omfatter det aktuelle planområdet. For plankart se hoveddokument for reguleringsplan. Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet.

5 Side 5 av Definisjoner Tabell 1 - Definisjoner Begrep DSB Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Definisjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi) (NS5814) Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. (NS5814) Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. (NS5814) Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. (NS5814) Tiltak som påvirker sannsynligheten eller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. (NS5814) 1.5 Styrende dokumenter for prosjektet Tabell 2 Styrende dokumenter for prosjektet Ref. Beskrivelse Utgitt av nr NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Miljøverndepartementet Lov om planlegging og byggesaksbehandling Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan DSB og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) DSB Forskrift om krav til byggverk TEK, FOR Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet 1.6 Underlagsdokumentasjon Analysen er basert på informasjonen som fremkommer av følgende rapporter/dokumenter og kartverk: Tabell 3 - Underlagsinformasjon Intern Navn Dato Utgiver ref Horvnes industriområde - Konsekvensutredning 2001 Horvnes utviklingsselskap AS Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (revidert 2009) 2009 Klimatilpasning Norge

6 Side 6 av Øvrige referanse Tabell 4 Øvrige referanser Intern Navn Utgitt av ref SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug Alstahaug kommune, 2007 kommune Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings, og bebyggelsesplaner Fylkesmannen i Nordland, BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Om analyseobjektet Planområdet (feltene I3, I5 og K3) utgjør ca 99 daa og inngår i reguleringsplan Horvnes del 2 vedtatt 15. januar 2003 og kommunedelplan Sandnessjøen, vedtatt 17. september Arealene er plassert mellom Øyvind Lambes veg/ Horvnesveien og sjøen. Området er regulert til industri, med innslag av parkbelter.. Planområdet grenser i øst til det første byggetrinnet på Horvnes, I1/K1. Dette området er nå under utbygging og den første kaien ble offisielt åpnet januar I vest grenser planområdet til et offentlig friområde og boligområdet Ågård (tre eneboliger og tre vertikaldelte tomannsboliger.) Arealene skal benyttes til, havn/kai, næring, industri, lager, service og logistikk. Det skal drives offshorerelaterte aktiviteter. Behovet på området kan være etablering av lagerbygninger, tankanlegg, både med hensyn til avfall og forsyning, utendørs lagerområder. Videre vil det være behov for kontorlokaler. Oversiktskart Planområde Figur 1 - Kartutsnitt med markering av planområdet, blå firkant (t.v.), og planavgrensning (t.h.) 3 METODE I kapittel 4 gjennomføres en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte hendelser. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen vurderes behov for en mer detaljert risikoanalyse for planområdet. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil baseres på retningslinjer i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse.

7 Side 7 av 14 Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). 4 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 4.1 Innledende farekartlegging Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, og vår gjennomgang av ROS-sjekklisten fra Fylkesmannen i Nordland og SIGVe-veiledningen. Hensikten med den innledende farekartleggingen er å identifisere de forhold som er relevante ved vurdering av sårbarhet for planområdet. Tabell 5 Innledende farekartlegging Fare/tema Vurdering om tema skal inngå i denne analysen NATURBASERTE sårbarhet er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at et areal ikke motstår eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Området er vurdert til ikke å være utsatt for snø Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) eller steinskred. Temaet ustabil grunn vurderes i analysen. Det er ingen vassdrag i planområdet som Flom i vassdrag representerer en fare for flom. Temaet vurderes ikke. Springflo Temaet vurderes Vind/ekstremnedbør Temaet vurderes Havnivåstigning Temaet vurderes Skog- / lyngbrann Vurderes som ikke aktuelt tema. Radon Temaet vurderes VIRKSOMHETSBASERT fare avgrenset til de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet og som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk. Området er planlagt utbygd for industriformål Brann/eksplosjon ved industrianlegg temaet vurderes. Området er planlagt utbygd for industriformål Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning temaet vurderes. Området er planlagt utbygd for industriformål Transport av farlig gods temaet vurderes. Det har ikke vært industri- eller havneaktivitet i planområdet. tidligere. Området har tidligere Forurensning i grunn vært brukt som jordbruksjord, men lagt brakk i flere år. Temaet vurderes ikke. Det er ingen eksisterende kraftlinjer gjennom planområdet som kan forårsake Elektromagnetisk stråling elektromagnetisk stråling for området som ønskes utviklet, temaet vurderes ikke. Ikke lokalisert dammer i området som kan Dambrudd utsette planområdet for fare. Vurderes som ikke aktuelt tema.

8 Side 8 av 14 Fare/tema Vurdering om tema skal inngå i denne analysen INFRASTRUKTUR fare for påvirkning av eksisterende infrastruktur Med bakgrunn i allerede etablert industri i området og kommunenes ønske om baseutvikling i området er det gjort investeringer i teknisk infrastruktur, herunder VA-nettet i området, for å kunne håndtere en større utbygning for hele Horvnesområdet. Det VA-ledningsnett kan blant annet leveres ca. 200m 3 drikkevann i timen i området. En videre utvikling av planområdet som denne analysen omfatter forventes ikke å påvirke dette ledningsnettet negativt. Ledningsnettet legger også til rette for godt uttak av brannvann i området. Temaet vurderes ikke videre. Det er et kommunalteknisk anlegg innenfor planområdet. Tiltaket vil ikke påvirke dette anlegget, og det er sikret tilkomst vi adkomstvei Avløpsanlegg som anlegges på området. Planområdet vil ikke påvirke andre slike anlegg. Temaet vurderes ikke videre her. Det er gjort en egen beskrivelse av dette temaet Trafikksikkerhet i planutredningen. Vurderes ikke videre her. For el-forsyning gjelder det samme som beskrevet under temaet VA-ledningsnett for El-forsyning teknisk infrastruktur. Med bakgrunn i dette vurderes ikke temaet videre i analysen. Tiltaket vil ikke påvirke drikkevannskilder, Drikkevannsforsyning temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Tiltaket vil ikke påvirke helse- og Helse- og omsorgsinstitusjoner omsorgsinstitusjoner, temaet vurderes ikke. Tiltaket vil ikke påvirke viktige offentlige Viktige offentlige bygg bygg, temaet vurderes ikke. Håndteres som eget tema planutredningen, Kulturminne vurderes ikke nærmere her. Håndteres som eget tema i planutredningen, Natur (området særskilt naturverdi) vurderes ikke nærmere her. På bakgrunn av denne farekartleggingen er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: Ustabil grunn Springflo* Vind/ ekstremnedbør Havnivåstigning Radon Brann/ eksplosjon industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods *Håndteres i sammen med vurderingene av Havnivåstigning.

9 Side 9 av Overordnet sårbarhetsanalyse I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene i reguleringsplanen ikke kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Ustabil grunn Området som her skal utvikles er i tidligere tider brukt som jordbruksjord. For å komme ned på samme kotehøyde som øvrig allerede etablert industriområder på Horvneset må det tas ut masser herfra. I den forbindelse må det sprenges bort fjell fra området. Med bakgrunn i dette vil bygninger som settes opp i området (på nåværende tidspunkt ikke kjent hvilke/ hvor mange bygninger som skal etableres) kunne fundamenteres på fjell. Det er i denne analysen ikke gjort noen ytterligere vurderinger av fjellet i området. Dette må gjøres i videre detaljprosjektering av de ulike bygningene som med tiden etableres på området. Med bakgrunn i dette vurderes området som moderat sårbart overfor ustabil grunn Vind/ ekstremnedbør Klimaet i Sandnessjøen er typisk kystklima. Når det gjelder nedbørsmengder viser målestasjoner 1 i Alstadhaug kommune at det for gjeldende normalperiode er en årsnormal på mm. Noe som ikke er spesielt store nedbørsmengder. Planområdet skal legges til rette for industrivirksomhet med større utendørs lagringsplasser. Området er i dag ubebygd og kan således ta unna store mengder nedbør. Et utbygd planområde vil øke andelen tette (bebygde) flater i planområdet betraktelig i forhold til dagens situasjon. Forskning om fremtidige klimaendringer viser at det vil oppstå hyppigere perioder med mer intens nedbør enn det som har forekommet til nå. For et fremtidig næringsområde er det viktig å legge til rette for god overvannshåndtering. Et asfaltert næringsområde vil ved store nedbørsmengder ikke kunne påvirke andre lokaliteter på grunn av avstander og helning i terrenget. Likevel må overvannsnettet dimensjoneres til å ta unna store nedbørsmengder, for å unngå skader internt på næringsområdet. Området vurderes som lite sårbart overfor ekstrem nedbør. Figur 2 viser vindrosen for Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Den viser statistisk fordeling av vindretninger. I tillegg viser den ulike intervaller av vindstyrke. Vi ser at vind fra sør og nord øst dominerer relativt kraftig. De andre vindretningene er forholdsvis jevnt fordelt, og disse opptrer heller ikke med spesielt høye vindhastigheter. Figuren viser også data for vindstyrke. Vi ser her at vind i vindstyrke 5,2 10,2 m/s er mest dominerende i område, noen perioder opp mot 10,3 15,2 m/s. Følgelig kan sterkere vind inntreffe på området men ut fra statistikken er dette i begrenset omfang. Planområdet vurderes ikke som sårbart overfor vind. 1 Data er hentet fra målestasjon Skålvær og Tjøtta.

10 Side 10 av 14 Figur 2 - Vindrose fra målestasjon Sandnessjøen lufthavn, Stokka Havnivåstigning/ springflo Det er i løpet av det 21. århundret forventet at havnivået langs norskekysten vil stige. Det er mange faktorer som påvirker fremtidig havnivåstigning, og det er derfor usikkert hvor stor havnivåstigningen vil bli. Det er gjort vurderinger for å anslå hvor stor havnivåstigningen vil bli i norske kystkommuner. Analysen er utarbeidet av Bjerknessenteret og utgitt av Klimatilpasning Norge /1.5.2/. Det er utført beregninger for havnivåstigning i år 2050 og I tillegg er det estimert stormflonivå med 100 års gjentaksintervall. Det er stor usikkerhet angående hvordan fremtidige klimaendringer vil arte seg, noe som også gjør beregningene usikre. Klimatilpasning Norge mener derfor at tallene i analysen bør revideres hvert femte til tiende år. Tallene presentert i Figur 3 gir en indikasjon på hvilket hav- og stormflonivå vi kan forvente å måtte ta hensyn til i fremtidig planlegging av området. Figur 3 - Havnivåstigning Nordland og Alstahaug kommune, kilde: Klimatilpasning Norge

11 Side 11 av 14 Den generelle beregningen av fremtidig havnivåstigning i Alstahaug kommune med målepunkt Sandnessjøen viser, når det er tatt hensyn til fremtidig landheving, at det kan forventes en havstigning på 9 cm i år 2050 relativt til år For år 2100 relativt til år 2000 antas det en havstigning på 46 cm. Allerede etablerte kaiarealer på Horvneset industriområde er førende for kotehøyde på kaiarealene i dette område. Det er et ønske om at kaifronten skal fremstå som en sammenhengende kai for hele området. Alle byggeområder vil grovplaneres til samme kote, +3,4 (NN1954). På bakgrunn av dette er planområdet ikke sårbart overfor fremtidig forventet havnivåstigning i seg selv. Nærmeste målestasjon for vannstandsmålinger ligger i Rørvik. De naturgitte forhold mot Rørvik og Bodø er såpass like at vi kan gjøre en lineær vurdering av nivåene for Sandnessjøen. Data fra Statens kartverk viser at i forhold til målestasjonen i Rørvik er høydekorreksjonsfaktoren 1,06. Høyeste astronomiske vannstand (HAT) for Sandnessjøen blir dermed 321 cm over sjøkartnull. I forhold til NN1954 er HAT 145 cm. Høyeste observerte vannstand i Rørvik er 423 cm (sjøkartnull, målt i 1971). Foruten den generelle havstigningen er det også viktig å ta hensyn til stormflo. Her må fremtidig forventet stormflonivå og bølgeoppskylling legges til grunn i vurderingen. I rapporten fra Klimatilpasning Norge er det gjort vurdering av stormflo med 100 års gjentaksintervall 2 relativt til NN1954. Denne viser at stormflonivået vurderes til 249 cm i år 2050 og 291 cm i år 2100 (NN1954). I tillegg må det også tas høyde for bølgeoppskylling i området. Det er ikke gjort egne beregninger av denne effekten i denne analysen. Når det gjelder vurderingen av sårbarhet for dette temaet er det viktig å også vurdere usikkerhetsfaktoren i tallene fra Havnivåstigningsrapporten. Ser vi bare på fremtidige havnivåstigning vurderes planområdet ikke som sårbart for dette, men planområdet fremstår som moderat sårbart overfor fremtidig stormflonivå. Ved en konservativ vurdering av fremtidig stormflonivå og mulig bølgeoppskylling må det forventes at kaiarealene vil kunne oversvømmes ved en 100 års stormflohendelse. Oversvømmelsen vurderes ikke til å være veldig stor for dette område. I tillegg vil en slik hendelse kunne varsles i god tid, noe som medfører handlingsrom til evt. å iverksette nødvendige tiltak for å sikre materielle verdier i området. En eventuell oversvømmelse vurderes ikke å utgjøre en fare for liv og helse, med bakgrunn i muligheten for varsling av en evt. stormflo. 2 For mer informasjon om beregning av HAT og stormflonivå med 100 års returintervall henvises det til Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (revidert 2009). /1.5.2/.

12 Side 12 av 14 Figur 4 - Vannstandsnivå for målestasjon på Rørvik. Kilde Radon I henhold til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven skal det ved nybygg legges til grunn at det kan være radon i grunnen. Det er krav om forebyggende tiltak for å forhindre at radon kommer inn i bygninger. Overalt i naturen finnes små mengder naturlig forekommende radioaktive stoffer. Radon er et slikt stoff. Radon (222Rn) er en fargeløs og luktfri radioaktiv gass som dannes ved nedbryting av radium (226Ra). Radon kan også oppstå i områder der det forkommer uran i grunnen. Nedbrytingen er en naturlig prosess som ikke kan stoppes eller påvirkes. Radium finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser, særlig i alunskifer og enkelte granitter. Mengde radongass som trenger inn fra grunnen og videre gjennom bygningskonstruksjonen slik at en oppkonsentrasjon i innemiljøet oppstår, styres av: Innhold av radium i berggrunn og løsmasser. Mengde radon som frigjøres til jordluft og gjøres tilgjengelig for transport. Byggegrunnens evne til å transportere radonholdig jordluft til overflaten. Byggetekniske faktorer har avgjørende betydning for hvor mye radongass som oppkonsentreres i innemiljøet. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen kan føre til innstrømming av radonholdig jordluft. Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker ikke eksponeres for forhøyede konsentrasjoner i inneluft.

13 Side 13 av 14 Området er ikke kartlagt sv NGU i forhold til radon i grunnen. Det er heller ikke registrert målinger for dette i området. Sårbarheten for området kan med bakgrunn i dette vanskelig vurderes for temaet radon. Det forutsettes at videre utvikling av området og fremtidige byggearbeid blir gjennomført etter gjeldende lover og forskrifter (ny byggteknisk forskrift spesielt), slik at innsig av radon ikke forekommer i slik grad at konsentrasjonen kommer over gjeldende grenseverdier Brann/ eksplosjon industrianlegg Det er foreløpig ikke bestemt hvem eller hva som skal etablere seg i området. Basert på de planene som foreligger nå er det ingen indikasjoner på at det skal etableres større tankanlegg på området. Selv om det ikke er endelig bestemt hva som etablerer seg i planområdet er det sikkert at det skal være virksomheter som skal drive offshorerettet basevirksomhet. Deler av området er det ikke knyttet noen interessenter til på nåværende tidspunkt. Det bør tas høyde for at virksomheter som etablerer seg her vil kunne bli regulert av storulykkesforskriften. Ser vi på andre tilsvarende oljebaseområder, er det en bransjenorm å etablere strenge HMS-regimer. Basene følger ofte samme standard som er etablert offshore. (Dette selv om HMS-regelverket for petroleumsvirksomheter ikke er gjeldende her.) Basene har i tillegg et strengt security-nivå for å hindre tilsiktede handlinger. Dette utelukker likevel ikke at brann og eksplosjon kan skje ved slike anlegg. Vi har på dette plannivået ikke avdekket noe som tilsier at dette området har en høyere sårbarhet for brann og eksplosjon enn andre liknende baseområder/ industrianlegg. En brann/ eksplosjon kan også oppstå om bord på skip som går i trafikk til og fra en basevirksomhet. Utredninger gjort på det området viser at sannsynligheten for slike hendelser vurderes som svært lav. (Eks. Konsekvensutredning av oljeomlasting i Bøkfjorden ) Området vurderes som lite sårbart overfor brann/ eksplosjon, men det er et tema som vil krever nærmere analyse i byggesaksbehandling, spesielt dersom det vil etableres storulykkevirksomheter på området Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Basert på dagens informasjon om fremtidig bruk av området besitter vi ingen informasjon om at det skal etableres virksomheter i området som skal lagre større mengder kjemikalier eller petroleumsprodukter i stort omfang som kan forårsake akutt forurensning i området. Aktivitet på oljeforsyningsbase er likevel forbundet med en viss fare for slike utslipp. Dette knytter seg i hovedsak til følgende objekter: Sjøverts aktivitet (skip til og fra kai) Lagringsinstallasjoner for kjemikalier til offshore bruk Lagringsinnstallasjon(er) for petroleumsprodukter til maritim og offshore bruk Sannsynligheten for at en hendelse med alvorlig miljøkonsekvens skal inntreffe innenfor de tre ulike objektene, vurderes som svært lav. Myndighetenes krav til sikker drift, dokumentasjon og tilsyn er lagt til grunn for denne vurderingen, sammen med akseptkriteriene for drift ved slike virksomheter. Risikoakseptkriteriene må være innfridd også når effektene av beredskapstiltakene holdes helt utenfor. Beredskapen mot akutt forurensning utgjør således en tilleggsbeskyttelse. Dette innebærer at selv om beredskapstiltakene til enhver tid skal være effektive, er beredskapen ikke en premiss (forutsetning) for at risikoakseptkriteriene for drift av anlegget/området er oppfylt. På bakgrunn av at det ikke er kjent at det skal drives den type virksomhet som er beskrevet i listen her vurderes sårbarheten for akutt forurensning som liten. Faren knytter seg for eksempel til mindre drivstoff lekkasjer fra truck og andre kjøretøy mv.

14 Side 14 av 14 Dersom det på et senere tidspunkt skal etableres virksomheter i planområdet som kan ha et stort forurensingspotensial må det gjennomføres særskilte vurderinger av dette i forbindelse med byggesaksbehandling Transport av farlig gods Med bakgrunn i planene om mulige etablering innenfor planområdet er det ikke noe som indikerer at det etableres virksomheter som genererer transport av farlig gods. Men dette kan følgelig inntreffe, det må og ses nærmere ut fra hvilke virksomheter som etablerer seg på ledig areal i området. I Norge rapporteres det inn om lag 50 ulykker med farlig gods til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvert år. Basert på at det forventes et lavt antall slike transporter til virksomheter i planområdet vurderes sårbarheten til å være liten overfor ulykker med transport av farlig gods. Likevel er dette et tema som bør vurderes nærmere i videre detaljplanlegging og byggesaksbehandling for de områdene som ikke bygges ut i denne omgang. 5 KONKLUSJON Gjennom den innledende farekartleggingen og sårbarhetsanalysen er det vurdert at planområdets fremstår som lite til moderat sårbart overfor de vurderte hendelsene. På bakgrunn av dette er det ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en mer detaljert, hendelsesbasert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for dette analyseobjektet. Det må gjøres noen ytterligere avklaringer og vurderinger i den videre detaljutviklingen av området. Dette gjelder i hovedsak forhold knyttet til virksomheter som eventuelt blir regulert av storulykkeforskriften, eller vil ha stor andel transport av farlig gods. Det må gjøres grunnundersøkelser i forbindelse med videre planlegging og prosjektering av bygninger på området, samt at overvannsnettet må kunne håndtere forventede endringer i fremtidig nedbørsituasjoner. De vurderingene som må gjøres i den videre detaljutviklingen legger i liten grad (ingen) hindringer for ønsket fremtidig bruk av planområdet.