ROS-analyse Detaljreguleringsplan for Fagerdalen

Transkript

1 Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Detaljreguleringsplan for Fagerdalen Oppdragsnr.:

2 ROS-Analyse Detaljregulering Fagerdalen ØS AAa AaRR Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen

3 1.1 Metode og fremgangsmåte 4-3 i Plan og bygningsloven stiller krav til gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ved all planlegging. Det er utført etter veileder fra DSB (DSB 2011), NS:5814 med sjekkliste for farekartlegging fra SIGVe (DSB m.fl. 2005). Analysen vurderer ikke hendelser i anleggsfasen, og n er utarbeidet med forutsetning om at alle tekniske krav til byggverk blir fulgt. Akseptkriterier vedtatt av Bergen kommune er benyttet i analysen. Analysen er utført etter følgende fremgangsmåte: Farekartlegging o Gjennomgang av sjekkliste. Aktuelle farer identifiseres Sårbarvurdering o Vurdering av om tiltaket er sårbart for de ulike farene som er identifisert. o Vurdering av om tiltaket medfører økt sårbarhet for omgivelsene. o For de farer som er vurdert med moderat eller høy sårbarhet, blir det definert relevante uønskede hendelser som blir vurdert med hensyn på risiko. Risikovurdering av uønskede hendelser o Risiko er et uttrykk for forholdet mellom sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne o Risiko knyttet til de definerte uønskede hendelser vurderes ut fra vedtatte risikoakseptkriterier for Bergen kommune. o Risiko vurderes for tap av liv eller helseskader, miljøskader og tap av materielle verdier. Risikoreduserende tiltak blir anbefalt for hendelser som er vurdert å medføre uakseptabel risiko (rød sone). For hendelser med moderat risiko (gul sone) anbefales risikoreduserende tiltak dersom det kan oppnås redusert risiko uten urimelige kostnader eller andre konsekvenser. Tiltaket som vurderes i n er fullt utbygget reguleringsplan.

4 1.2 Farekartlegging Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging og SIGVe-veiledningen, samt utarbeidede sjekklister fra flere Fylkesmenn. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene og de tema som er relevante: Fare Vurdering om tema skal inngå i denne analysen NATURBASERTE farer er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at et areal kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser. Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom Springflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Brann/eksplosjon Det er registrert potensiale for skredhendelser i området. Ingen flomutsatte vassdrag i området. ikke (se ekstremnedbør) Ikke aktuelt Planen legger opp til tiltak som kan være sårbare for vind. Ekstremnedbør er relativt vanlig i området Ikke aktuelt Potensielt utsatt vegetasjon i området. Planen legger opp til tiltak som kan være sårbare for radon. VIRKSOMHETSBASERT fare omfatter både de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk og hendelser knyttet til fremtidig arealbruk av planområdet Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn/ sjø Elektromagnetisk stråling Støy Dambrudd Planen legger opp til tiltak som er sårbare for brann/eksplosjon. Planen legger opp til tiltak som kan være sårbare for og/eller bidra til kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. Planområdets nærhet til Askøyveien kan innebære risiko ved ulykke med farlig gods. Det er ikke registrert forurenset grunn i området, og tiltaket er vurdert å ha lite potensiale for alvorlige utslipp. Det er ikke høyspentledninger eller andre kilder til elektromagnetisk stråling i eller i umiddelbar nærhet til planområdet Askøyveien er en betydelig støykilde. Ingen regulerte vassdrag i området

5 Fare Vurdering om tema skal inngå i denne analysen VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-forsyning Avløpsanlegg FARER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR Jernbane/Bybaneanlegg Drikkevannsforsyning Annen infrastruktur Det ligger ikke eksisterende VA-ledninger i området. For fare knyttet til tiltaket; se avløpsanlegg og drikkevannsforsyning. Plenen legger opp til økt trafikk og endringer i trafikkbildet. Det går ingen hovedledninger for Elforsyning gjennom området, og det forutsettes at tiltakene etter planen vurderer kapasitet og behov for elkraft. Tiltaket innebærer økt belastning på kommunale avløpsanlegg Planområdet ligger ikke ved bybanen/jernbane Planområdet ligger i nærheten av eksisterende drikkevannskilde Ikke aktuelt SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur (områder med særskilt naturverdi) Tabell 1: Sjekkliste for farekartlegging Ikke aktuelt Videregående skole like øst for planområdet Ikke aktuelt Et tjern like sør for planområdet er vurdert som viktig økologisk element i områdeanalysen datert juni Dette er likevel ikke vurdert som så verdifullt at det er relevant i denne n. ikke. På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: Skred Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Radon Brann/eksplosjon Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Støy Trafikksikkerhet El-forsyning Avløpsanlegg Drikkevannsforsyning Viktige offentlige bygg

6 1.3 Sårbarhetsvurdering Sårbarhetsvurderingen tar utgangspunkt i det planlagte tiltaket i forhold til dagens situasjon. I NS 5814:2008 er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I dette notatet forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. Sårbarhet graderes etter følgende: Høy sårbarhet Moderat sårbarhet Lite sårbarhet Ikke sårbart Skred Det er gjennomført en skredfarekartlegging av planområdet 1. Det er steinsprang og løsmasseskred som er vurdert i rapporten ettersom snø- og sørpeskred er vurdert som marginale problemer i denne delen av Bergen. Rapporten definerer soner med ulik risiko for ras basert på gjentakelsesintervaller som nedsatt i TEK-10. Henholdsvis hvert 100 år, 1000 år og 5000 år. Rapporten definerer uønskede hendelser og vurderer risikoen for disse basert på akseptkriteriene som er definert i TEK-10. Det er vurdert at tiltakene etter planen kan ha høy sårbarhet for skred. Vind/ekstremnedbør Planområdet ligger i et område med relativt hyppige tilfeller av både sterk vind og mye nedbør. Dominerende vindretninger i området er sør-sørøst og nord-nordvest og terrenget lager lite ly for disse vindretningene, særlig nord-nordvest. Ekstreme vindforhold i Bergen kommune er kartlagt av meteorologisk institutt 2. Denne rapporten opererer med en referansevindstyrke på 26m/s, dvs maksimal vindstyrke med 50 års returintervall. I perioder med en slik 50 års vind kan regne med vindkast opp mot 40m/s. 100 års vinden er i rapporten beregnet til 27m/s med vindkast opp mot 41m/s. Slike vindstyrker tilsvarer 10 på beauforts vindskala (full storm) og kan ha et betydelig skadeomfang i boligområder med løse gjenstander, knuste ruter etc. Tiltakene etter planen er vurdert som moderat sårbare for ekstrem vind Data fra meteorologisk institutt fra målestasjonen på Flesland viser at hendelser med > 100mm/døgn har en returperiode på 40 år basert på data fra Slike nedbørsmengder kan medføre store skader som følge av overvann og vanninntrengning i boligområder. På grunn av 1 Multiconsult, 21 februar Harstveit, Knut: Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Meteorologisk institutt (2006)

7 klimaendringene er det grunn til å tro at slike hendelser med over 100mm nedbør vil inntreffe hyppigere i fremtiden. Tiltakene etter planen er vurdert med moderat-høy sårbarhet overfor ekstremnedbør. Skog/Lyngbrann Planområdet består i dag av blandingsskog og myr. I perioder med mye tørt vær, særlig om våren kan skogbrannfaren i området bli meget stor. Likevel er det vurdert at vegetasjonen i området neppe vil være i stand til å skape en skogbrann av slike dimensjoner at den vil volde særlig stor skade ettersom den brannfarlige skogen vil ligge så vidt langt unna bebyggelsen. Likevel er det viktig for for beboere i området å være klar over skogbrannfaren i slike tørre perioder slik at man unngår skogbrann. Tiltakene etter planen er vurdert som lite sårbare overfor skogbrann. Radon i TEK-10 sikrer at nye bygg skal oppføres med radonforebyggende tiltak. Med forutsetning om at tiltakene etter planen bygges forskriftsmessig vurderes de som ikke sårbare for radon. Brann/eksplosjon Det er ingen forhold ved tiltaket, planområdet eller planområdet sine omgivelser som tilsier at boligområdene i dette området er mer sårbart overfor brann/eksplosjon enn andre boligområder. VA-rammeplanen dokumenterer tilstrekkelig slokkevannskapasitet og responstid for brannvesenet er gunstig med kort veg til Laksevåg brannstasjon. Tiltaket er vurdert som mindre sårbart overfor brann. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er ingen tiltak innenfor planområdet som bidrar til økt risiko for alvorlige utslipp. Utslipp fra boligområder begrenser seg oftest til marginale utslipp av petroleumsprodukter eller utslipp av kloakk. Det er ikke vurdert at hverken tiltaket eller området omkring bidrar til økt sørbarhet knyttet til utslipp av kjemikalier eller annen akutt forurensning. Transport av farlig gods Det foregår transport av farlig gods langs fv562 Askøyvegen som passerer like vest for planområdet. Data fra DSB indikerer at hovedmengden farlig gods består av brennbart og etsende materiale. (ADR klasse 3 og 8). Fareområdet rundt en ulykke som medfører lekkasje av slike stoffer er 50m. En avstand som økes dersom det dannes giftig gass (gjelder fareklasse 8). Planen åpner ikke for bebyggelse innenfor 50m fra denne vegen og terrenget danner en naturlig skjerming. Tiltaket er vurdert som lite sårbart for ulykker med farlig gods Støy I arbeidet med reguleringsplanen blir det utarbeidet en egen støyvurdering. Områdeanalysen fra juni 2013 peker på at området er middels til lite støyutsatt og at eventuell støyproblematikk skriver

8 seg fra planområdets nærhet til fv562 Askøyvegen. Støyproblematikk av et slikt omfang at det blir relevant for en virker lite aktuelt. Området er vurdert som ikke sårbart overfor støy. Trafikksikkerhet Planen forutsetter at alle veger i planområdet etableres med fortau og etter dagens vegnormaler. Alle veger i planområdet skal ha fartsgrense 30km/t. Planen legger videre opp til at Olsviksvegen skal rustes opp med breddeutvidelse til to kjørefelt med fortau. Eventuell sårbarhet for økt trafikkfare sammenliknet med dagens situasjon ligger dermed utenfor planområdet på fv197 Godviksvingene, se Figur 1: Planlagt trafikksystem i planområdet. Rød ring markerer hovedatkomst til planområdet. Med en faktor på 3.5 per bolig 3 og et antall boliger på 450 gir det en økt belastning på vegnettet utenfor planområdet på 1575ådt 4. Dagens trafikkmengde på Godviksvingene ved krysset mot Olsviksvegen er 5800ådt 5. Planforslaget legger dermed opp til en økning på litt i underkant av 30% i Godviksvingene. I all hovedsak vil dette dreie seg om trafikk som skal sør-vestover mot Storavatnet og rv555. Det varslede planområdet for reguleringsplan for rv555 Kolltveit - Storavatnet (Sotrasambandet) overlapper denne reguleringsplanen. Det er derfor slik at selv om denne n tar utgangspunkt i dagens situasjon utenfor planområdet er dette under endring. Det er derfor vurdert at strekningen langs Godviksvingene mellom Olsvikvegen og påkoblingen mot fv562 Askøyvegen er moderat sårbar for trafikkulykker som følge av planforslaget, men lite sårbar når det nye vegsystemet i tråd med reguleringsplanen for kryssområdet er på plass. Et nytt vegsystem må forutsettes etablert i tråd med gjeldende forskrifter og retningslinjer hva gjelder trafikksikkerhet. 3 Statens vegvesen: Håndbok 146: Trafikkberegninger 4 ÅDT = Årdøgnstrafikk: Gjennomsnittstall for trafikkmengde per døgn basert på årlig totaltrafikk. 5 Nasjonal vegdatabank (NVDB)

9 Figur 1: Planlagt trafikksystem i planområdet 6. Rød ring markerer hovedatkomst til planområdet Avløpsanlegg Selv om en utbygging av et slikt omfang som planen legger opp til innebærer en vesentlig økt belastning på avløpssystemet legges det til grunn av utarbeidelsen av egen VA-rammeplan sikrer kapasiteten på avløpssystemet før utbygning kan skje. Avløpsnettet er vurdert som lite sårbart overfor tiltakene i planen. Drikkevannsforsyning Det legges til grunn at VA rammeplanen som utarbeides til planforslaget sikrer tilgang på drikke- og slokkevann i området. Det er derfor vurdert liten sårbarhet med hensyn på drikkevannsforsyning. Viktige offentlige bygg Olsvik videregående skole og Olsvik kirke ligger like øst for planområdet. Det er ikke vurdert at disse representerer økt sårbarhet for tiltakene i planen eller omvendt. Tiltakene i planen kan innebære økt ferdsel i det bratte terrenget mellom planområdet og platået nordvest for planområdet. Det er i dag et par etablerte stier i området som kan bli mer benyttet som følge av planen, men det er forhold som blir vurdert når konsekvenser av planen beskrives. 6 Fra områdeanalysen, juni 2013

10 Oppsummering av sårbarhetsanalyse Følgende faretema er vurdert med forhøyet sårbarhet: Skred Vind/ekstremnedbør Trafikksikkerhet Disse temaene danner grunnlaget for formuleringen av relevante uønskede hendelser som i neste avsnitt skal vurderes med hensyn på risiko etter Bergen kommune sine vedtatte akseptkriterier. Unntaket er skred som vurderes i egen utredning. Det legges her til grunn at tiltakene etter planen ikke blir etablert før de tiltakene som skredfarevurderingen anser som nødvendig er etablert. Ettersom skredfarerapporten opererer med akseptabel risiko etter kravene i TEK-10 er det å anse som akseptabel risiko også i tråd med denne n. Følgende uønskede hendelser er definert: UH 1 UH 2 UH 3 Periode med vind sterkere enn 25m/s med kast sterkere enn 40m/s Periode med ekstremt høye nedbørsmengder over 100mm/døgn Trafikkulykke på Godviksvingene mellom Olsvikvegen og Askøyvegen

11 1.4 Risikovurdering Akseptkriterier Akseptkriteriene for r ble fastsatt av Bergen bystyre i møte 20. mars Tabell 2: Kriterier for konsekvens- og sannsynlighetsvurdering KONSEKVENSER K1 K2 K3 K4 K5 Ubetydelig/- ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare Betydelig/- kritisk Alvorlig/farlig Svært alvorlig/ katastrofalt Liv og helse Økon.- /materielle verdier Miljø - Ubetydelige personskader - Ingen fravær. - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. - Ubetydelige miljøskader. -Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient. - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Mindre skader mill.kr. - Teknisk Infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade - Noe uønsket utslipp. -Restaureringstid < 1 år - Betydelige personskader pers. Alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp -Behov for tiltak. -Restaureringstid 1 3 år, - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midlertidig. - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak -Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig personskade -.>20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Svært alvorlige skader -.> 500 mill. kr. -Teknisk Infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut avdrift. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. -Restaureringstid >10 år. SANNSYNLIGHET S1 S2 S3 S4 S5 En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år

12 Tabell 3: Risikomatrise Tabell 3 viser risikomatrisen som avgjør hvilken risikokategori en uønsket hendelse legges i. Hendelser som havner i rød sone krever risikoreduserende tiltak og gul sone innebærer at tiltak skal vurderes dersom det er økonomisk og omfangsmessig forsvarlig. S1 S2 S3 K1 K2 K3 K4 K UH1 Periode med vind styrke 10. S5 Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune 2 sier at hendelser med vind av denne styrken har en returperiode på år i et område og et terreng med de egenskapene som planområdet har. I følge Beauforts vindskala kan følgene av en vind med styrke 10 medføre at trær rives opp med roten og at bygninger kan påføres store skader. S4 Det er likevel grunn til å tro at moderne boligkomplekser bygget i tråd med forskrift i de fleste tilfeller vil kunne motstå en slik vindstyrke, og at faren knyttet til hendelsen er løse gjenstander som kan treffe folk og gjenstander som befinner seg utendørs. At slike værfenomener kan varsles og oftest avstedkommer advarsler fra vegvesen/politi mot å ferdes utendørs er med på å redusere konsekvensene av en slik hendelse. Tabell 4: Risikovurdering UH1 Verdi Sannsynlighet Konsekvens Risiko GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Materielle verdier X X X Miljø X X X Grunnen til at konsekvenser for liv og helse er vurdert såpass lavt i dette tilfellet er at vurderingen innebærer en hendelse innenfor planområdet. Dersom hele Bergen kommune hadde vært analyseobjekt ville konsekvensen vært vurdert som K3. Risikoreduserende tiltak Det viktigste tiltaket for å redusere risko for ulykker ved sterk vind er rutiner for sikring av løse gjenstander og verdier. Det kan etableres rutiner for sikring i boligområdene når varsel om ekstremvær utstedes. Å overholde myndigheters råd om ikke å bevege seg utendørs er også sentralt. Ut over dette er det ikke vurdert at risiko for vind krever omfattende endringer i tiltaket som er planlagt UH2 Periode med ekstremt høye nedbørsmengder over 100mm/døgn I tråd med plan for overvannshåndtering skal tiltaket dimensjoneres for å kunne ta unna overvann tilsvarende 100 års flom +20%. Denne kapasiteten vil være gjeldende for et system der stikkrenner, kummer etc. er fri for løv og kvist eller andre kapasitetsbegrensende forhold.

13 Som nevnt har nedbørsmengder på >100mm/døgn en returperiode på 40 år i perioden Som følge av klimaendringer vil slike hendelser inntreffe oftere enn dette i fremtiden. Konsekvensene av en hendelse som medfører overbelastet overvannssystem er oftest beskjedne i et ROS perspektiv. Ettersom det ikke er større vassdrag i området og at slike hendelser kan varsles med rimelig høy grad av presisjon vil man normalt unngå store konsekvenser for liv og helse. Hendelsen innebærer i første rekke risiko for tap av verdier. Tabell 5:Risikovurdering UH2 Verdi Sannsynlighet Konsekvens Risiko GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Materielle verdier X X X Miljø X X X

14 Risikoreduserende tiltak På samme måte som ved eksremt sterk vind handler risikoreduserende tiltak mot ekstremnedbør om forberedelser på en varslet hendelse. Flytting av verdifulle gjenstander fra kjellere eller andre utsatte steder kan være nok. Det kan også etableres rutiner i boligområdene om at beboere bistår kommunen i å etterse at stikkrenner og vannveier er åpne når det er varslet store nebørsmengde UH3 Trafikkulykke på Godviksvingene mellom Olsvikvegen og Askøyvegen Det er registrert 4 trafikkulykker med personskade de siste 10 år langs Godviksvingene mellom Olsvikvegen og Askøyvegen(Figur 2 ). Med 30% økning i trafikk grunnet reguleringsplanen for Fagerdalen vil sannsynligheten for trafikkulykker kunne øke noe. En måte å forsøke å beskrive sannsynligheten for en personskadeulykke som følge av trafikkveksten kan være å si at 30% av ulykkene kan tilskrives trafikken fra planområdet. Det gir en teoretisk sannsynlighet på 1,5 ulykker med personskade per tiår. Statens vegvesen definerer lettere skade som personskade med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging. Verdi Sannsynlighet Konsekvens Liv og helse X X Materielle verdier X X Miljø X X Verdi Liv og helse Materielle verdier Miljø RIsiko GRØNN GUL RØD X X X Figur 2: Ulykker langs Godviksvingene fra utkjørselen fra Olsviksvegen til fv562 Askøyvegen de siste 10 år. Grønn prikk =

15 Risikoreduserende tiltak Mindre tiltak langs Godviksvingene, mellom Olsvikvegen og Askøyvegen, kan gjennomføres for å redusere risiko for ulykker som følge av økt trafikk. Eksempelvis fartsdempere, bedre belysning ved fotgjengeroverganger, bedre utkjørsler eller redusert fartsgrense. 1.5 Oppsummering Risikobildet ved denne planen er vurdert som akseptabel. Det er ikke funnet noen forhold som innebærer uakseptabel risiko. Selv om det er pekt på risiko for hendelser knyttet til ekstremvær er det lite ved planområdet som indikerer at faren for uønskede hendelser er større her enn i andre områder i Bergensområdet. Ved etablering av nytt kryssområde med mulig bybaneterminal og gang-sykkelveg i egen trasé vil risikobildet for trafikanter bedres betydelig. Frem til et slikt tiltak er på plass er det vert å gjøre oppmerksom på endringene i trafikkbildet langs Godviksvingene som følge av økt trafikk fra Fagerdalen. Når det gjelder rasfare så legger denne analysen til grunn at rasvurderingen som er under arbeid vil sikre akseptabel risiko.