Risiko- og sårbarhetsanalyse Breiset vest Dato: Utarbeidet av Nord-Aurdal kommune med bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Breiset vest Dato: Utarbeidet av Nord-Aurdal kommune med bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI)

2 INNHOLD 1 Innledning Metode Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser Samlet risikovurdering Mål med rapporten Skred Steinsprang Jordskred Snøskred Flom Middelflom (4: svært sannsynlig) årsflom (3: sannsynlig) årsflom (2: mindre sannsynlig) årsflom (1: lite sannsynlig) Trafikkstøy fra fv Samlet risikovurdering

3 1 Innledning Plan- og bygningsloven krever at det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. I arbeidet med denne analysen har kommunen engasjert Norges Geotekniske institutt (NGI) for å vurdere flom- og skredfaren i planområdet. Vurderingene bak faresoner for flom og skred er beskrevet i separate rapporter av NGI. Figur 1: Planområdet 1.1 Metode Analysen er gjennomført med sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Metoden omfatter 1) vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse og 2) vurdering av konsekvenser av uønsket hendelse. Samlet risikovurdering gjøres ved å kombinere sannsynlighet og konsekvens som vist Tabell 1 under. Ut ifra dette vurderes type og nødvendighet av tiltak. Tabell 1 Samlet risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3

4 1.1.1 Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1) Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse 2) Mindre sannsynlig kan skje (ikke usannsynlig) 3) Sannsynlig kan skje av og til; periodisk hendelse 4) Svært sannsynlig kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede For skred gjelder det at sannsynligheten for skred i planområdet avhenger av løsnesannsynlighet, utløpslengden samt den romlige utbredelsen av skredet Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1) Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2) Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3) Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4) Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Når det gjelder skred vil konsekvensen av en hendelse avhenge av skredets intensitet og den romlige utbredelse Samlet risikovurdering Samlet risikovurdering og en vurdering av tiltak som må iverksettes gjøres ut fra fargene i Tabell 1 på følgende måte: - Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig. - Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad/nytte. - Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres. - Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. 1.2 Mål med rapporten Faresoner for flom og skred beskrevet i de to tilhørende rapporter forholder seg til kravene til sikkerhet mot flom og skred som spesifisert i plan- og bygningsloven. NGI har der forsøkt å kvantifisere årlig sannsynlighet for at skred og flom skal treffe gitte områder innen planområdet. ROS analysen som beskrevet over er en mer kvalitativ vurdering av de enkelte hendelser som kan inntreffe i og utenfor planområdet som kan ha innvirkning på funksjonene i planområdet. Skred og flom er to typer av hendelser som kan påvirke funksjonene i planområdet. Målet med rapporten er å komme med et forslag til hvordan skred og flom i planområdet skal behandles i ROS analysen. Dette gjøres ved å vurdere sannsynlighet og konsekvens for hver hendelsestype i forhold til de fire klassene beskrevet over. 4

5 2 Skred For skred er det nødvendig å gjøre vurderingen separat for de ulike dimensjonerende skredtypene: steinsprang, jordskred og snøskred. 2.1 Steinsprang For planområdet som helhet mener vi at sannsynligheten for steinsprang inn i planområdet er lite sannsynlig (1). Vi har ikke historiske observasjoner som viser at dette har hendt, men kan samtidig vise at det er en teoretisk mulighet for slike hendelser. Dersom planområdet inndeles i mindre områder er sannsynligheten for steinsprang størst i den vestlige og i den østlige delen. En enkelt blokk som ruller gjennom planområdet vil berøre et begrenset areal, men kan, spesielt vest i planområdet, gjøre stor skade på grunn av energien i en slik blokk. I den østlige delen av planområdet vil blokker ha mindre energi enn i den vestlige delen av området. Konsekvensen ved steinsprang inn i området avhenger av type og tetthet av infrastrukturen man ønsker å etablere, samt hvor infrastrukturen etableres innenfor planområdet. For planområdet som helhet mener vi at konsekvensene ved steinsprang vil være alvorlige (3) fordi systemer (i dette tilfelle en brannstasjon) kan settes ut av drift i lengre tid og det kan forekomme behandlingskrevende personskade. For den vestlige delen og delvis den østlige delen av planområdet kan konsekvensene være svært alvorlige (4) fordi død kan forekomme og infrastruktur kan ødelegges. 2.2 Jordskred For planområdet som helhet mener vi at sannsynligheten for jordskred og flomskred inn i planområdet er lite sannsynlig (1). Vi har ikke historiske observasjoner som viser at dette har hendt, men mener at det er en teoretisk mulighet for slike hendelser. Dersom planområdet inndeles i mindre områder er sannsynligheten for steinsprang størst i den vestlige delen. Jordskred som beveger seg som flomskred ned mot planområdet vil trolig ha avsatt større blokker i terrenget ovenfor planområdet og bare fine masser samt vann vil nå inn i planområdet. Konsekvensen av en slik hendelse vil derfor være mindre alvorlig (2) siden det er lite sannsynlig at det vil oppstå store skader på personer eller infrastruktur. 2.3 Snøskred Snøskred vil bare ytterst sjeldent bevege seg inn i planområdet med dagens vegetasjon. For planområdet som helhet er derfor sannsynligheten for denne typen hendelse (1) lite sannsynlig. Det virker ikke riktig å vurdere konsekvens ved denne lave sannsynligheten, men på grunn av trykk fra et eventuelt snøskred vil konsekvensen være svært alvorlig (4) i det området som snøskredet vil dekke. Dersom skogen i fjellsiden over planområdet fjernes for eksempel ved snauhogst vil sannsynligheten for snøskred ned mot planområdet øke, muligens opp mot (2) mindre sannsynlig. Konsekvensen av et større snøskred vil være svært alvorlig (4) på grunn av trykket på et stort snøskred. 3 Flom Beregningene som ligger til grunn for faresonene for flom har en statistisk tilnærming som ikke er lik tilnærmingen for faresonene for skred. For å gjennomføre ROS analysen på best mulig måte 5

6 mener vi at det er nødvendig å vurdere konsekvenser for flom med fire ulike sannsynligheter svarende til de fire klassene beskrevet over (Tabell 1). Returperioden for hver av disse fire gruppene er vist i Tabell 2 under. Konsekvensen ved flom med disse returperioder er beskrevet i de neste avsnittene. Tabell 2: Returperiode for hver av de fire gruppene av sannsynlighet i ROS analysen. Sannsynlighet i ROS analysen Returperiode for flom 1: Lite sannsynlig 1000-årsflom 2: Mindre sannsynlig 200-årsflom 3: Sannsynlig 50-årsflom 4: Svært sannsynlig Middelflom (2 år) 3.1 Middelflom (4: svært sannsynlig) Oversvømt areal ved middelflom strekker seg inn i den nordlige delen av planområdet. Arealet er imidlertid begrenset og området er ikke direkte kontakt med elveleiet. I dette området bør det derfor ikke være kjeller, men konsekvensene ved en slik hendelse vurderes som ubetydelig (1). Samlet risikovurdering blir dermed gul, men det bør bemerkes at dette utelukkende berører et meget begrenset areal i planområdet årsflom (3: sannsynlig) Ved en 50-årsflom vil oversvømt areal strekke seg inn i den nordlige delen av planområdet. Men arealet er begrenset og er ikke i direkte kontakt med elveleiet. I dette området bør det derfor ikke være kjeller, men konsekvensene ved en slik hendelse vurderes som ubetydelig (1) årsflom (2: mindre sannsynlig) Ved en 200-årsflom vil Rv51 være under vann på to strekninger, begge steder med direkte kontakt til hovedelveleiet. Foran det som i dag er en bilforhandler vil veien være under vann, men vannet vil ikke nå opp i nivå med parkeringsplassen foran bilforhandleren. Helt nord i planområdet vil vannet stå over Rv51 og et stykke inn på jordet i planområdet. Ingen bygg vil være direkte berørt av en slik hendelse. De direkte konsekvenser av en slik hendelse på infrastrukturen i planområdet vil trolig være mindre alvorlige (2), siden ingen bygg er oversvømt. Derimot vil en slik hendelse bety at trafikken langs veien ikke kan avvikles normalt. Dette vil være uheldig i en beredskapssituasjon, og den indirekte konsekvens vil dermed kunne være alvorlig (3) eller svært alvorlig (4), avhengig av hendelsen som avstedkommer beredskapssituasjonen samt viktigheten av beredskapsstasjonen årsflom (1: lite sannsynlig) 1000-årsflommen har bare marginalt større utstrekning i planområdet enn 200-årsflommen. Dermed er konsekvensene ved en slik hendelse svært like de som er beskrevet for 200- årsflommen ovenfor. Risikobildet i ROS analysen blir allikevel annerledes, siden årsflommen er lite sannsynlig (1). 4 Trafikkstøy fra fv. 51 Støysonekart fra Statens vegvesen viser at rød og gul sone strekker seg henholdsvis 30 og 65 meter fra senterlinje veg. Gul sone 6

7 Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå er tilfredsstilt. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i vurderingssonen skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteplass. Utredningen bør foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse og aktuelle avbøtende tiltak. Rød sone Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. 5 Samlet risikovurdering Tabell 2 under viser en oppsummering av de vurderingene som er gjort i forhold til risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Tabell 2: Vurdering av sannsynlighet, konsekvens og samlet risiko for planområdet som helhet. Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur-og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinsprang Ja Jordskred Ja 1 2 3a. Snøskred (dagens vegetasjon) Ja 1 3b. Snøskred (ingen vegetasjon) Ja 2 4 Tiltak nødvendig hvis det foretas flatehogst over planområdet. 4. Radongass Ja 3 2 Det bør stilles krav om radonsikring av nye bygg innenfor planområdet. 5a. Middelflom Ja 4 1 Ingen bygg vil være direkte berørt. 5b. 50-årsflom Ja 3 1 Ingen bygg vil være direkte berørt. 5c. 200-årsflom (direkte konekvens) Ja 2 2 Ingen bygg vil være direkte berørt. 5d. 200-årsflom (indirekte konekvens) 5e årsflom (direkte konekvens) 5f årsflom (indirekte konekvens) Vær, vindeksponering. Er området: 6. Vindutsatt Ja Nedbørutsatt Ja 3 2 Ja 2 4 Ingen bygg vil være direkte berørt, men fv 51 vil stå under vann noe som kan være alvorlig i en beredskapssituasjon for utrykningskjøretøy fra brannstasjonen. Ja 1 2 Samme konsekvens som for 200-årsflom, men mindre risiko grunnet mindre sannsynlighet. Ja 1 4 Samme konsekvens som for 200-årsflom, men mindre risiko grunnet mindre sannsynlighet. Natur-og kulturområder 8. Sårbar flora Nei 7

8 9. Sårbar fauna/fisk Nei 10. Verneområder Nei 11. Fornminner Ja 1 2 Det er ikke påvist fornminner i området. 12. Kulturminne/-miljø Ja 1 2 Det er ikke påvist kulturminner i området. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 13. Vei, bru, knutepunkt Ja 3 2 Ny brannstasjon vil kreve at det etableres en egen avkjørsel til fv Sykehus/-hjem, kirke Nei 15. Brann/politi/sivilforsvar Ja 3 2 Gitt dagens vegtrase for E16, vil flytting av brannstasjonen medføre noe lengre utrykningstid for hendelser som krever utrykning via Fagernes. 16. Kraftforsyning Nei 17. Vannforsyning Nei 18. Forsvarsområde Nei 19. Tilfluktsrom Nei 20. Område for idrett/lek Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 21. Akutt forurensning Nei 22. Permanent forurensning Nei 23. Støv og støy Ja 4 1 Trafikkstøy fra fv Forurenset grunn Nei 27. Høyspentlinje (em stråling) Ja 4 1 Høyspentlinje går igjennom planområdet Medfører planen/tiltaket: 28. Fare for akutt forurensning Nei 29. Fare for permanent Nei forurensning 30. Støy og støv fra trafikk Nei 31. Støy og støv fra andre kilder Nei Transport. Er det risiko for: 32. Ulykke med farlig gods Nei 33. Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 34. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 3 Ny brannstasjon vil kreve at det etableres en egen avkjørsel til fv Ulykke med gående/syklende Ja 2 2 Ny avkjørsel vil ikke medføre kryssing av eksisterende g/s-veg. 36. Ulykke ved Ja 2 2 Anleggsarbeid vil pågå i en begrenset periode anleggsgjennomføring 37. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold Nei Tabell 3 Samlet risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 5a,5f,23,27 3. Sannsynlig 5b 4,7,13,15 2. Mindre sannsynlig 5e 5c,6,35, ,5d 1. Lite sannsynlig 2,11,12 1 8