KOMMUNEPLAN Arealdel

Transkript

1 1 KOMMUNEPLAN Arealdel Arbeidskopi: Endringer etter arbeidsmøtet i planutvalget 26.mai 2011 er markert med gult med følgende unntak: Polysentrisk struktur er gjennomgående endret til Lokalsenterstruktur. Dette er ikke markert med gult. Foto: Anders Aaserud Forslag 10/6-2011

2 2 FORORD Kommuneplanens arealdel trekker opp de store linjene for utvikling og bruk av arealer i kommunen. I Sande kommune er det viktig å sette grense mellom utbygging og landbruk samtidig som det legges opp til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for å sikre forutsigbarhet og likebehandling for kommunens innbyggere, og for å sikre utvikling for næringslivet. Arealdelen skal løse strategiene og tiltakene som foreslås i kommuneplanens samfunnsdel. Hovedtemaene for denne kommuneplanen er å styrke Sande sentrum, og legge opp til levekraftig lokalsentre i nord ved Kjeldås og i sør ved Selvik.

3 3 INNHOLD FORORD STRATEGI FOR UTVIKLING Hovedprinsipp for utbygging Overordnede planer, retningslinjer og lover BEFOLKNINGSVEKST Behov for nye boliger Arealreserver bolig BYGGEOMRÅDER Bolig Næringsområder Fritidsbebyggelse Tjenesteyting Friområder og parker Sande sentrum SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Samferdsel og infrastruktur LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) Strandsonen Kulturlandskap og kulturmiljøer Spredt utbygging NATURVERN Naturvern BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vann og sjøområdene RÅSTOFFUTVINNING Områder for råstoffutvinning - Hanekleiva FRILUFTSLIV, IDRETTSANLEGG OG ANDRE ANLEGG Friluftsliv Idrettsanlegg Grav- og urnelund Side

4 4 1 STRATEGI FOR UTVIKLING 1.1 Hovedprinsipp for utbygging Sande sentrum styrkes som kommunens naturlige senter, og detaljering av Sande sentrum er vist i eget kartutsnitt. I tillegg legges det opp til levekraftige lokale sentra nord og sør i kommunen sentrert rundt Selvik og Kjeldås. 1.2 Overordnede planer, retningslinjer og lover Følgende overordnede planer har vært lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanen: Regional plan for handel og sentrumsutvikling, vedtatt 2009 Regional utviklingsstrategi, Fylkesplan for Vestfold , Vestfold i en bærekraftig vinnerregion Fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Verneplan for Oslofjorden, delplan Vestfold, vedtatt 2006 Strategisk kulturplan for Vestfold , vedtatt BEFOLKNINGSVEKST 2.1 Behov for nye boliger Sande hadde pr en befolkning på 8529 personer. Sande har de siste 3 årene hatt en høy befolkningstilvekst, og basert på høy nasjonal vekst og NJB forventes befolkningen i Sande kommune å være i 2023, jf. «BEFOLKNINGSFREMSKRIVING OG ØKONOMISKE PROGNOSER» s.22 i Samfunnsdelen. I tillegg til befolkningsveksten vil familiestrukturen være avgjørende for etterspørselen etter boliger. Familiestørrelsen i Sande er synkende, og tabellen under gir en oversikt over antall bosatte pr. boenhet med bakgrunn i SSBs statistikk. År Antall personer pr. boenhet , , , ,05 Erfaringsmessig ligger avgangen på boliger i Sande på rundt 5 enheter pr. år. I samfunnsdelen forutsetter Sande kommune opp til 2,3 personer per boenhet i planperioden. Med en vekst på 3938 i innbyggertallet fram mot 2023 gir det et behov for ca nye boenheter. SSB beregner antall personer per boenhet til 2,05 i 2022, og med det som forutsetning gir det et behov for ca nye boenheter.

5 5 Med den høye befolkningsveksten Sande kommune legger opp til vil det være behov for nye boenheter i året. 2.2 Arealreserver bolig Nedenfor vises en oppstilling av eksisterende boligreserver som inngår i arealplankartet fordelt på senterområder, nye og eksisterende uregulerte boligområder og spredt boligbygging. Siden Nordre Jarlsberg brygge er ferdigregulert med et stort antall nye boenheter er den også inkludert i oversikten. Nordre Jarlsberg brygge gir ca.1000 boenheter fram til 2023, basert på et utbyggingstempo med 80 nye boenheter i året. Sande kommune har da et behov for boenheter i tillegg for å imøtekomme den kommende befolkningsveksten. Utgangspunktet for beregningen av antall boliger utenfor sentrum er 1 daa per bolig, inklusiv tomteareal, veier, lekeplasser, grønnstruktur osv. Område Areal Antall boenheter Nordre Jarlsberg brygge 1600 (80 nye boenheter hvert år) Sande sentrum 27 daa boligområde, 150* muligheter for leiligheter over 1.etasje i sentrum Killingdalsåsen 270 daa (boliger og 81 fritidsbebyggelse) Skafjellåsen 279 daa 279 Tandbergåsen 26 daa 26 Bjerkeveien / Ekeberg 23 daa 23 Kløvstad 17 daa 17 Galleberg daa 22 Bølumkollen 3 3 Klevjerhagen 25 daa 25 Selvik / Bjørnstad 95 daa 95 Dunihagen nord 11 daa 11 Skjervik 2 2 Bjerkeveien 23 daa 23 Rud 15 daa 15 Fjellskarveien 15 daa 15 Haslestad 17 daa 17 Spredt boligbygging 30 Sum 834 *Først når rådhuset eventuelt flytter til sentrum kan en utbygging starte, og antall boenheter er svært usikkert. Til sammen er det nå tilrettelagt for ca. 834 nye boenheter i arealplankartet. Potensialet for en rask utbygging i Sande sentrum er lavt, og på grunn av usikkerhet omkring framtidig bebyggelse er det vanskelig å anslå antall nye boenheter innenfor Sande sentrum.

6 6 Dersom det i noen byggeområder legges opp til en utnyttelse som er høyere enn 1 bolig per 1 daa, vil potensialet for antall boenheter også øke. Samlet sett gir dette et variert botilbud med muligheter for valg av bosted for nye innbyggere i Sande kommune.

7 7 3 BYGGEOMRÅDER 3.1 Bolig Sande kommune har et behov for ca nye boenheter hvert år fram til Det forutsettes at utbyggingen av Nordre Jarlsberg brygge gir 80 nye boenheter i året, og da må det tilrettelegges for bygging av 60 nye boenheter gjennom nye boligområder og fortetting i enkelte områder. Det åpnes også for spredt boligbygging i deler av kommunen. Sande kommune ønsker å tilrettelegge for varierte typer boligområder. De aller fleste boligområdene fra gjeldende kommuneplan er videreført. Sammen med nye områder på Bjørnstad, i Skafjellåsen, ved Dunihagen og Ekeberg gir dette boligområder både ved sjøen og i indre deler av kommunen. Strategier og tiltak Det skal til enhver tid være tilgjengelige arealer til bolig Det må utvikles arealer til ulike typer bolig Legge til rette for boligutvikling i Kjeldås og Galleberg området Opprettholder eksisterende boligområder i kommuneplanen 750 daa nye boligområder: Nytt boligområde på Bjørnstad på 95 daa Nye boligområder i Skafjellåsen, totalt 279 daa Utvidelse av boligområdene Dunihagen, totalt 11 daa 5 nye boligområder ved Galleberg / Bølum, totalt 53 daa Nye boligområder Bjerkeveien / Ekeberg, totalt 23 daa Nye boligområder ved Klevjerhagen, totalt 25 daa 1 mindre boligområde på Skjervik Nytt boligområde Fjellskarveien, totalt 15 daa Nytt boligområde Rud, totalt 15 daa Haslestad gjøres om fra fritidsbolig til bolig, totalt 17 daa 3.2 Næringsområder Det er viktig at det er tilgjengelige næringsarealer til enhver tid i kommunen, og spesielt er det viktig å ha gode arealer i tilknytning til E18. Det er et klart mål for planen at fremtidig næringsutvikling gis optimale betingelser ved en samlet lokalisering. Hanekleiva foreslås utvidet med 300 daa i tilknytning arealreserve på 100 daa i fremtidig næringsområde som videreføres i planperioden De eksisterende næringsområdene på Lersbryggen, Bjørnstad og Foss Mølle er utbygd, og Grunnestad S er delvis utbygd. Både Galleberg og Ekeberg har ligget som en ubrukt reserve i mange år. Disse videreføres i planforslaget, og det tilrettelegges for nytt næringsområde ved ny veiløsning ved Bølum.

8 8 Næringsarealet på Klokkerjordet øst for Sande sentrum er lagt inn i planforslaget som utvidelse av arealer til offentlige tjenester. Det vil også være muligheter for etablering av næring i Sande sentrum, og særlig mindre næringsvirksomheter ligger det til rette for i sentrumsområdene. Strategier og tiltak Det skal til enhver tid være tilgjengelige arealer til næring Det må utvikles arealer til ulike typer næring Etablere et regionalt næringsområde i Hanekleiva for tyngre/større virksomheter Tilrettelegge områder for mindre næringsvirksomheter Utvide Hanekleiva med 300 daa Tilrettelegging for næring i Sande sentrum Tilrettelegger for nytt næringsområde ved Bølum Tilrettelegge for nytt næringsområde ved Veierud sør, 10 daa Opprettholder regulerte, men ikke utbygde næringsområde (Ekeberg og Galleberg) Tilrettelegger for veiforbindelse til næringsområdet på Galleberg Utvidelse av massedeponi ved Kjeldås 3.3 Fritidsbebyggelse Sande kommune ønsker å tilby attraktive hytteområder ved sjøen og inne i skogsområdene. Sesongen for bruk av fritidsbebyggelsen utvides, og det er med å stille krav til vann og avløp og økt standard på veier. Flere og flere har også muligheter til å ha hjemmekontor, og da stilles det også krav til gode internettforbindelser. Sande kommune har i dag ingen ubebygde områder for fritidsboliger, men dette arealplanforslaget legger til rette for 6 nye områder for fritidsboliger. 4 nye hytteområder i varierende størrelse ved Sando og 2 på Holm / Ødegården. I tillegg foreslås det fortetting i eksisterende hytteområder. Strategier og tiltak Legge til rette for attraktive hytteområder Nye områder for fritidsbebyggelse ved Sando Fortetting av eksisterende hytteområder Nye områder for fritidsbebyggelse ved Holm og Ødegården 3.4 Tjenesteyting Sande kommune har i dag et godt tilbud av tjenester av høy kvalitet, men det er et stadig behov for å øke og utvide tjenestene. Kommunen har allerede planer for samlokalisering av aktivitetssenter, dagsenter for demente og psykisk helse ved Sandetun. I arealplanforsalget legges det opp til en styrking av

9 9 tjenestetilbudet ved Sandetun ved å utvide området for tjenesteyting sørover. I forbindelse med nytt veisystem inn til sentrum omdisponeres næringsområdet øst for sentrum til framtidig område for tjenesteyting. Det legges også opp til å øke og videreutvikle bo- og aktiviseringstilbudene for funksjonshemmede ved Sandetun. Kommunen sikrer seg på denne måten sentrale arealer til fremtidige utvidelser og styrking av tjenestetilbudet. Skafjell barnehage skal bygges ut, og et nytt boligfelt i tilknytning til Skafjellåsen gir areal til utvidelsen av barnehagen. To alternativer for framtidig lokalisering av Selvik skole er tatt med i arealplankartet. Det ene området er rundt dagens skolebygg, og det andre området ligger sør for Nordre Jarlsberg brygge. Begge områdene er båndlagte i arealplankartet. Strategier og tiltak Utvikle et variert tilbud innen kultur og fritidsaktiviteter Bygge ut Skafjellåsen barnehage Utvikle rehabiliteringsenhet i tilknytning til Sandetun Samlokalisere aktivitetssenter, dagsenter for demente og psykisk helse Øke og videreutvikle individuelle bo- og aktiviseringstilbud til funksjonshemmede Å kunne opprettholde og videreutvikle et forventet nivå på tjenestene i takt med befolkningsveksten Næringsområdet Klokkerjordet øst for sentrum omdisponeres til offentlig tjenesteyting Sandetun utvides mot sør Tilrettelegge for utbygging av Skafjellåsen barnehage. Tilrettelegge for utvidelse / fornying av Selvik skole 3.5 Friområder og parker Sande kommune har mange flotte naturområder å by på, men det er også viktig å styrke rekreasjons- og opplevelsesmulighetene i og rundt Sande sentrum. Skjervikparken er i dag et populært og mye brukt område, og en videreutbygging av dette området er det mest aktuelle området som inngår i planen som fremtidig friområde. Formålet med dette området er å legge ytterligere til rette for regulering og eventuelt offentlig ervervelse. Dessuten viser planen en tilknytning til småbåthavna ved Berg, som er under regulering. Det er i dag ingen sentrumsnære parker som skaper grønne lunger. Som en del av detaljeringen av Sande sentrum legges det opp til nye parkområder i og rundt sentrumskjernen. Bøplassen foreslås tatt inn som parkområde, og et større område langs Sandeelva i sentrum i forbindelse med omlegging av elva tas inn som parkområde. Sandeelva er i dag lite synlig i bybildet med tett kantvegetasjon, og en park ved elva kan gi ny aktivitet langs Sandeelva.

10 10 Parkområdet rundt den gamle blodbøken i Kirsebærhagen er en grønn lunge med høy kvalitet, og den ble åpnet for publikum 12.juni I detaljeringen av sentrum foreslås den disponert som park. Strategier og tiltak Å utvikle Sande sentrum til et attraktivt område for bolig, handel, rekreasjon og opplevelser. Skjervikparken utvides Deler av Sandeelva flyttes østover og gir plass for ny park / byrom langs elva Bøplassen disponeres som park Den grønne lungen ved Kirsebærhagen disponeres til park 3.6 Sande sentrum Siden siste rullering av kommuneplan har det ligget et krav om å utarbeide kommunedelplan for Sande sentrum. Planprogram for kommunedelplanen sentrum ble vedtatt i Ved igangsetting av rullering av kommuneplanen ble det vedtatt at arbeidet med kommunedelplanen for sentrum i sin helhet skulle inngå i rulleringen. I dette planarbeidet er det fulgt opp formålet som det ble definert i planprogrammet for sentrum: Prinsipper og målsettinger som skal legges til grunn ved utbygging av Sande sentrum er minimering av energiforbruk og utslipp. Utarbeidelse av lokal klima- og energiplan vil legge føringer for fremtidig utbygging. Føringer for detaljering av Sande sentrum: Bolig og befolkningsveksten skal konsentreres langs aksen Sande sentrum - Selvik med Nordre Jarlsberg brygge som tyngdepunkt. Sande sentrum skal styrkes og videreutvikles som kommunesenter og senter for handel, tjenesteyting, service og kulturtilbud. Sande sentrum videreutvikles gjennom fortetting av eksisterende boligarealer og ved bruk av nye arealer. Det skal sikres gode og varierte boligtilbud til alle grupper av befolkningen og trygge og sunne oppvekstmiljø for barn. Det skal utarbeides en plan for tilrettelegging av Sandeelva til friluftsliv og rekreasjon. Sande Prestegård skal utvikles som et levende kultursenter. Utrede mulighetene for etablering av et flerbruks kulturhus. Sentralt i sentrum legges det opp til nytt rådhus og andre tjenester. Flyttingen av Sandeelva gir også plass for en ny stor park / nytt stort byrom med gangbro over elva. I dette området åpnes det også for å bygge i 6 etasjer. Med rådhuset som sentrum og det mest dominerende bygget legges det opp til at bebyggelsen avtar i høyde i avstand vekk fra rådhuset. For å samle næringsområdene og gi en mer tydelig opplevelse av en sentrumskjerne, er områdene som er avsatt til sentrumsformål begrenset. På denne måten ønsker Sande kommune å tilrettelegge for ny næringsvirksomhet og styrke den eksisterende i og rundt dagens sentrumskjerne.

11 11 Et annet viktig grep som gjøres i sentrum er å tilrettelegge for nytt hovedveisystem. Det vurderes å legge ny vei inn til sentrum fra øst. En trasé fra Gamle sørlandske kan være et alternativ, men det må gjøres en utredning om blant annet grunnforhold og eksisterende bygninger før endelig valg av trasé. Kollektivknutepunktet for buss og tog blir værende på samme sted, men det åpnes for nybygg på dagens bussterminal. I boligområdene i sentrum legges det til rette for forttetting og økt utnyttelse. Detaljeringen av Sande sentrum er vedlagt som et tillegg til arealplankartet, og følger føringene som er gitt for Sande sentrum. Bestemmelsene for Sande sentrum er tatt inn som eget punkt i utfyllende bestemmelser for arealplankartet. Strategier og tiltak Utvikle Sande sentrum til et attraktivt område for bolig, handel, rekreasjon og opplevelser. Definerer området for sentrumskjernen Tilrettelegger for nye parker ved Sandeelva og nytt byrom Nye turstier og gangbro over Sandeelva 4 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR 4.1 Samferdsel og infrastruktur Sande kommune har flere utfordringer i forhold til samferdsel og infrastruktur som forsøkes løst i denne kommuneplanen. I detaljeringen av Sande sentrum legges det opp til en ny veiforbindelse mellom Gamle sørlandske og sentrum, men før endelig trasé kan fastsettes må det gjøres en utredning med hensyn på blant annet grunnforhold. Det er også lagt føringer for en ny rundkjøring mellom Gamle sørlandske og Hagaveien, og det vil løse problematikken med lav brohøyde. Sande kommune har kartfestet et gang- og sykkelveinett i kommunen. Planen er at ny trasé mellom Dunihagen og Sande videregående skole skal bygges først. Det er ønskelig å flytte tekniske tjenester ut fra sentrum, og i arealplankartet foreslås det å samlokalisere tekniske tjenester sør for sentrum ved gamle E18. Strategier og tiltak: Å finne den mest effektive, trafikksikre og miljømessig beste veiforbindelsen fra FV319 og Hydrokrysset inn mot sentrum. Bygge et sammenhengende gang- og sykkelveinett Samlokalisering av tekniske tjenester utenfor sentrumskjernen Avklare forsyningsområder for vannkilder

12 12 Legge til rette for infrastruktur og ferdigregulerte næringsområder Konsept for ny veiforbindelse mellom Gamle Sørlandske og sentrum Konsept for rundkjøring mellom Gamle Sørlandske og Hagaveien Gang- og sykkelveinett er inntegnet i arealplankartet Tekniske tjenester flyttes til sør for sentrum 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 5.1 Strandsonen Strandsonen omfatter de land- og sjøområdene som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og bruksmessig. Strandsoneavgrensingen er vist på plankartet. Strandsonemarkeringen strekkes dels inn i regulerte områder for å vise viktigheten av å sikre friområder og naturelementer i denne sonen som sammenhengende grønnstruktur. Strandsonen strekker seg om lag meter ut i sjøen, avhengig av bunnforhold og landskaps-/ friluftsinteresser. I uregulerte områder nærmere sjø enn 100 meter, disponert til bebyggelse og anlegg, fastsetter de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel at byggegrensa skal følge formålsgrensa nærmest sjø. Målsettingen er å sikre og tilgjengeliggjøre kystområdenes unike kvaliteter for opplevelse, rekreasjon og friluftsliv. 5.2 Kulturlandskap og kulturmiljøer Det er knyttet særlige landskapsverdier til jordbrukets kulturlandskap. I forbindelse med fylkesdelplan for bærekraftig arealpolitikk er det igangsatt registrering av landskap. 5.3 Spredt utbygging I kommunen har det ikke tidligere vært vurdert hvilke områder som egner seg for spredt utbygging. En målrettet plan må være hensiktsmessig i forhold til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Arealplanforslaget legger tilrette for en kvotert spredt utbygging for et område øst for Østbygdaveien i planperioden. Kommuneplanens arealdel legger ut området til spredt utbygging i LNF, landbruks, natur- og friluftsområde for totalt 30 boliger i planperioden med gitte bestemmelser og retningslinjer. Kriterier for spredt utbygging: I områder som scorer høyest vedrørende kulturlandskapsverdier, må det tas spesielt store hensyn ved spredt utbygging. Ny spredt utbygging skal ikke ha direkte utkjøring til hovedvei 945, men knyttes til eksisterende avkjørsler.

13 13 Kommunen legger til grunn følgende kriterier for organisering av spredt utbygging: Spredt utbygging skal primært tilrettelegge for mindre husklynger, men også enkeltstående hus. Hvert bolighus skal ha minimum 1 daa tomt, maksimum 2,5 daa. En boenhet pr. bygning, med mulighet for en hybelleilighet i tillegg. Nye klynger omfatter maksimalt 5 hus. Supplerende bebyggelse i tilknytting til eksisterende bolig. Fradeling av inntil 5 nye boliger fra samme gårds- og bruksnummer. Disse planlegges primært under ett. Spredt utbygging styres av utfyllende bestemmelser, retningslinjer og kriterieliste. Etablering av små boligklynger prioriteres, men bestemmelsene gir også åpning for enkeltstående boliger innenfor avgrenset sone. 6 NATURVERN 6.1 Naturvern Sande kommune: Sandebukta landskapsvernområde med samlet areal på 1321 daa, hvorav 777 daa er sjøareal. Avmerket med sone A: Sandeelvas ytre del og sone B: Sandebuktas indre del. Randområdene til enkelte av de områdene omfattes av hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det foreslås ingen nye verneområder i kommende periode. Følgende områder i Sande er vernet: Bjerkøya (søndre del) naturreservat Killingholmen (søndre del) naturreservat Gåserompa (hele øya) naturreservat Kommersøya (hoveddelen av øya) naturreservat Sandebukta (indre del) landskapsvernområde Bekkeskjæret biotopvernområde Presteseter skogsområde naturreservat Svartevann/Siljukollen skogsområde administrativt vernet Montebello øst skogsområde administrativt vernet Holtanåsen skogsområde administrativt vernet Uldrevann nord skogsområde administrativt vernet Alle verneområdene er vist med hensynssone i arealkartet. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 7.1 Vann og sjøområdene Vann, vassdrag og sjøområder i Sande dekker mange ulike behov og funksjoner: transportsåre fangst / fiske, rekreasjon, vannforsyning, resipient for utslipp, grunnlag for dyre og planteliv og landskapsmessige og kulturhistoriske verdier. Det foreslås ny småbåthavn ved Lersbrygga.

14 14 I arealplanen er arealbrukskategoriene i sjø og vassdrag sett i sammenheng med tilstøtende areal på land: Sandeelva i sentrum for friluftsliv og natur i kombinasjon med hensynssone for bevaring kulturmiljø samt utvikling av sentrumspark Sandeelva ut mot bukta for natur og friluftsliv Sandeelva for naturverdi i kombinasjon med hensynssone for bevaring av kulturmiljø Andre innsjøer Avhengig av vassdragets størrelse og verdi for natur og friluftsliv gjelder vernesoner av ulike bredder, og sonenes bredde er fastsatt i utfyllende bestemmelser og retningslinjer til planen. 8 RÅSTOFFUTVINNING 8.1 Områder for råstoffutvinning - Hanekleiva Det er 1 område for masseuttak i Sande kommune, pukkverket på Hanekleiva. Masseuttaket på Hanekleiva er regulert område med bestemmelser for endt uttak. Konsesjonen går ut i 2012, og Sande kommune ønsker ikke å fornye den. Det er viktig at anlegget gis en landskapsmessig god behandling ved avvikling av driften. 9 FRILUFTSLIV, IDRETTSANLEGG OG ANDRE ANLEGG 9.1 Friluftsliv Friluftsliv er viktig for både sjel og kropp, og Sande kommune ønsker å tilrettelegge for et variert tilbud av friluftsliv. Sande kommune jobber nå med en tursti fra golfbanen til Sande sentrum, og fase 1 er allerede ferdig. Den gamle jernbanetraseen er tenkt lagt om til en sykkelsti. I starten av 2011 satte Sande kommune i gang et 2-årig prosjekt for å ruste opp og anlegge nye nærmiljøområder. Målet er å gi et løft og styrke de viktige nærmiljøområdene. Vel så viktig som å anlegge nye turstier og friluftsområder er skiltingen. Gode skilt er med å vise vei til alle turstiene kommunen har. Sande kommune er også i gang med et prosjekt for å styrke skiltingen av turstier og friluftsområde. I tillegg planlegges det å sette opp informasjon ved historiske og kulturelt viktige steder. Viktige turveiforbindelser og gang- og sykkelveier er avmerket på arealplankartet. Dette omfatter også fremtidig kyststi mellom sentrum og Smørstein langs eksisterende jernbanetrasé. Turforbindelser fra boligområder vektlegges i forbindelse med behandling av reguleringsplaner. Strategier og tiltak:

15 15 Sikre at kyst og skog er tilgjengelige for allmenn bruk Tilrettelegge for turforbindelse fra boligområder Anlegge tursti fra golfbanen til Sande sentrum Anlegge sykkelsti langs den gamle jernbanetraseen Prosjekt for å styrke nærmiljøområder Prosjekt for skilting av turstier, friluftsområder og historiske og kulturelt viktige steder 9.2 Idrettsanlegg Sande er en aktiv kommune og det er behov for nye idretts- og opplevelsesanlegg. Sande kommune ønsker tilrettelagte naturbaserte opplevelser i strandsonen, langs Sandeelva og i Vestskogen, og helst året rundt. Det er viktig å tenke helhetlig, og å definere behovet. Temaet naturbaserte opplevelser året rundt må utredes før det avsettes areal. Det er ikke innenfor omfanget av denne kommuneplanen, og teamet må utredes og tas med i neste rullering av kommuneplanen. Lokaliseringen av et vintersportsanlegg på Vestskogen utsettes til neste rullering av kommuneplanen. Sande kommune ønsker å tilrettelegge for utendørs sommer- og vinteridrett, og dette ønskes sett i sammenheng med skolene. En aktiv skolehverdag trenger områder for idrett. Anlegg for friidrett og skileikområde anlegges i forbindelse med utbygging av skolene. Strategier og tiltak: Anlegg for utendørs sommer- og vinteridrett Utrede et større vintersportsanlegg på Vestskogen Anlegge friidrettsområde og skileikområde i forbindelse med utbygging av skolene Det er behov for helhetlig tankegang i forbindelse med naturbaserte opplevelser, temaet må utredes og tas med i neste rullering av kommuneplanen 9.3 Grav- og urnelund I forbindelse med planarbeidet for Sande sentrum har grav- og urnelund vært et tema. Dette arbeidet er ikke sluttført og videreføres med sikte på en løsning som kan innarbeides ved neste kommuneplanrevisjon.