Reguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Del av E6 i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal

Transkript

1 Reguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Del av E6 i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal Oppsummering av uttalelser ved planoppstart for strekningen E6 Helltunnelen - Værneskrysset September

2 Innhold... 1 Oppsummering av innspill til planoppstart for E6 Reitan - Værnes... 2 Vegvesenets kommentarer til mottatte innspill... 3 Avinor Luftfartstilsynet 30. mars... 4 Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket, Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Kystverket Beboer Hellstranda, , og Beboermøte Beboer Fv 950, Beboer på strekningen, 21. juli Oppsummering av innspill til planoppstart for E6 Reitan - Værnes I forbindelse med planoppstart for strekningen E6 Reitan Værneskrysset har det kommet inn 23 høringsuttalelser. De fleste er fra offentlige myndigheter. Det har i tillegg kommet uttalelser fra grunneiere ved avholdte informasjonsmøter og befaringer i felt. Grunneiere er i notatet ikke navngitt ved navn. Alle innspill til planoppstart er i notatet referert og kommentert av Statens vegvesen. 2

3 Vegvesenets kommentarer til mottatte innspill Avinor Ombygging av Værneskrysset bør ta høyde for lufthavnas fremtidige utvidelsesbehov slik disse er skissert i masterplanen for lufthavna. Eventuell justering av traseen for gang-/sykkelvegen nordøst for krysset bør også være en del av den kommende planprosessen. Avinor vil bidra til at det blir hensiktsmessige eiendomsgrenser mellom Avinor og Statens vegvesen i tråd med den faktiske bruken. Ved utforming av ny parallell Sandfærhus bru forutsetter Avinor at den nye brua får samme høyde som eksisterende bru og at den nye brua ikke får tårn/stag av betydning. Kommentar fra vegvesenet: Fremtidige kryssutforming av Værneskrysset innehar tilstrekkelig areal, kapasitet og har en trafikal utforming som muliggjør fremtidig avkjøring til nytt flyplassområde ved Langøra vest for E6. Dersom tårnkraner skal benyttes i forbindelse med bygging av ny parallell Sandfærhus bru skal regelverk beskrevet nedenfor benyttes: Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av kapittel II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel III i samme forskrift. Avinor har gjennomført flere simuleringer relatert til flynavigasjonsanlegget LOC09 lengst i øst. Det er simulert med tre tårnkraner med bom lengde på 100 meter og bomhøyde opp til kote +70 moh og påvirkningen er minimal, under 1uA. Det er konkludert med at eventuelle tårnkraner vil påvirke flynavigasjonsutstyr på Trondheim lufthavn radioteknisk uheldig. Kommentar fra vegvesenet: Regelverk ved eventuell bruk av tårnkraner i anleggsperioden er notert. Utkast til intensjonsavtale mellom Avinor og vegvesenet beskriver at de ca m3 steinmasser som veianlegget genererer skal benyttes til Avinors planlagte utfylling. En utfylling er avhengig av at det blir vedtatt en kommunedelplan for Langøra i tråd med de signaler formannskapet ga i møte Avinors planer for videre utbygging av lufthavna fremgår av Masterplanen, sist rullert i Det legges i fase 2 opp til utfylling i det gamle elveløpet mellom E6 og Langøra syd med tanke på fremtidig flyfrakt og hangarområder. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet har i interessentanalyse for overskuddsmasser fra E6 Ranheim Værnes registrert ønske fra Avinor om mottak av masser. Vegvesenet har Kortreist massetransport som del av sine miljømål og ser at transport av masser til Avinors utbygging vil imøtekomme denne målsettingen på en god måte. Vi vurderer det som fornuftig at masser fra Helltunnelen kan benyttes til planlagt utvidelse av flyplass. Stjørdal kommune har også meldt om interesse for masser til fremtidig havneutvidelse. Når det gjelder Stavsjøfjelltunnelen har kommunen ønske om masser til fremtidig kommunal veg. Væretunnelen ligger i et område der det er behov for steinmasser til vegtiltaket. Eventuelt masseoverskudd fra ny Væretunnel forventes å være lite. 3

4 Endelig fordeling av overskuddsmasser til samferdselsformål hos kommuner og flyplass er et forhold som vi først kan vurdere når det er bevilget penger til byggeprosjektet og mer detaljert prosjektering er igangsatt. Luftfartstilsynet 30. mars Luftfartstilsynet har ikke særskilte merknader til oppstartmelding. Basert på dokumentene lagt ut på vegvesen.no legger Luftfartstilsynet til grunn at Avinor er godt kjent med planene, og at forholdet til Trondheim lufthavn, Værnes blir ivaretatt i dialogen mellom Vegvesenet og Avinor. Kommentar fra vegvesenet: Samordningsmøter med Avinor sammen med Stjørdal kommune avholdes når det gjelder planlagte tiltak under Masterplan for Avinor. Avinor deltar i tillegg på samarbeidsmøter om Sumstøyanalyse. Direktoratet for mineralforvaltning DMF har ingen merknader til utbedring og omlegging av E6 mellom Ranheim og Værnes. DMF er opptatt av at massene som tas ut utnyttes til egnede formål framfor å deponeres. Massene fra tunneldrivingen oppfordres til å gis en samfunnsnyttig god bruk. Sortering mellom utfyllingsmasser og brukbare masser til byggeråstoff. Dersom massebalanse i prosjektet ikke er mulig, bør der ses på andre muligheter for å utnytte massene før deponering gjennomføres. Kommentar fra vegvesenet: Tunnelmassene fra Stavsjøfjelltunnelen forventes å ha en slik kvalitet at inntil 30 % av massene kan benyttes som råstoff til vegformål. Tunnelmassene er for øvrig vurdert å kun være egnet til utfylling. All masser fra Helltunnelen planlegges benyttet til deponi i Trondheimsfjorden der Stjørdal og Trondheim kommune har igangsatt planarbeider med hensikt å regulere nye landarealer i fjorden (Flyplass, utvidelse av Munkholmen og havn i Stjørdal). Jernbaneverket, Tiltaket må ikke gi negative konsekvenser for fremtidig togtilbud eller redusere, fordyre eller vanskeliggjøre mulighetene for utvikling, drift og vedlikehold av jernbanen. Konsekvenser av ny vegtunnel i Gevingåsen må belyses i forhold til drift av eksisterende jernbanetunnel og bygging og drift av ny jernbanetunnel. Kommentarer fra vegvesenet: Vegvesenet anbefaler sjøsidealternativet. Sjøsidealternativet gir minst konflikt med jernbaneinstallasjonene. Areal- og driftsmessige konsekvenser av nærføring mellom E6 og jernbane i tunnel og dagsone er et tema som vegvesenet anser er tilstrekkelig å avklare under arbeidet med reguleringsplanen for Helltunnelen. Formålsgrenser mellom jernbane- og vegformål skal være avklart med jernbaneverket før førstegangsbehandling av planen. Kommentar fra vegvesenet: Nærføring mellom E6 og Nordlandsbanen / Trønderbanen på Hellstranda vil med planlagte tiltak ikke bli verre enn i dag ved dagsonene. I Gevingåsen vil ny tunnel med tverrslag krysse jernbanen loddrett i fjellet på enkelte punkter. 4

5 Reguleringsplanens plankart skal på tydelig vis vise hvilket areal under bakken som er regulert til veg- og jernbaneformål med tilhørende sikringssoner. Nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven skal legges til grunn. Avstand til jernbane skal følge jernbanens tekniske regelverk. Avstandskravene skal fange opp arealbehov for snø opplag og spor rensk. Rekkverk ønskes etablert ved nærføring. Høydekrav skal hensyn ta fremtidig elektrifisering av jernbanen. Kommentar fra vegvesenet: Tekniske avklaringer av avstander mellom planlagt E6 og eksisterende og regulert jernbane foretas ved egne tverretatlige fagmøter. ROS-analysen må omfatte en RAMS- analyse knyttet til eksisterende og ny jernbanetunnel gjennom Gevingåsen. Analysen skal utarbeides i nært samarbeid med jernbanen. I tillegg ønskes vurdering av områdestabilitet der jernbanen ligger nært E6 og ved deponi- og riggområder ved jernbanen. Dokumentasjon og faglige vurderinger som viser at tiltaket med masseforflytning og ny drenering ikke utsetter skade på jernbane i anleggsfase og permanent situasjon kreves. Kommentar fra vegvesenet: Omfang av fagvurderinger avklares i dialog med jernbaneverket. Jernbaneverket har selv igangsatt planarbeid på strekningen og skal også gjennomføre geotekniske undersøkelser i forbindelse med elektrifisering. Vegvesenet vurderer at det er fornuftig å samarbeide om områdestabilitetsberegninger for arealer der begge etatene skal gjennomføre anleggsarbeid i samme geografiske område og tidsperiode. Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Landbruksavdelingen ber om at det ut fra nasjonale og regionale jordverninteresser søkes løsninger for omdisponering av så lite dyrkajord som mulig. Driftsmessige hensyn for tilliggende dyrkajord forutsettes ivaretatt i planarbeidet. Anleggs- og riggområder må ikke legges til dyrkbar jord. Kommentar fra vegvesenet: Ensidig utvidelse av E6 må beslaglegge dyrkamark da hoveddelen av vegstrekningen går i jordbruksområder. Mange avbøtende tiltak foreslås i anleggsperioden for å redusere driftsulemper for tilliggende gårdsbebyggelse. For alle kryssområder og tunnelpåhugg er det nødvendig å legge riggområder på dyrkamark for å gjennomføre vegtiltaket. I samråd med kommuner er det foreslått massedeponier for nydyrka landbruksareal langs E6 i Trondheim og Malvik kommune. Flere av grunneierne som får beslaglagt landbruksareal gjennom prosjektet vil få nye dyrkingsarealer. Landbruksbalansen vil med dette gå i tilnærmer balanse. Planavgrensningen ønskes redusert noe, da inngrep ønskes unngått i størst mulig grad i det gamle elveløpet og i området øst for Værneskrysset av hensyn til naturverdier. Kommentar fra vegvesenet: Ved kunngjøring av planoppstart ble det tatt med rikelig areal for å sikre en god varsling av berørte parter. Planavgrensningen vil bli betydelig redusert før førstegangsbehandling av planforslaget. Miljøvernavdelingen forventer at konsekvensutredningen vil legge fram tilstrekkelig kunnskap for å kunne vurdere konsekvensene av planforslaget. I konsekvensutredningen ønskes opplyst størrelse og andel av bløtbunnsområdet som blir berørt av utfyllingen med tilhørende konsekvenser for naturmangfoldet. 5

6 Avbøtende og kompenserende tiltak forutsettes belyst for å sikre at skader på naturmiljøet reduseres eller minimeres. Kommentar fra vegvesenet: Faglige vurderinger av planlagt utfylling ved Hellstranda og Stjørdalselva utarbeides i forbindelse med reguleringsplan. Konsekvensutredningen er et overordnet dokument som gir anbefalinger om videre utredninger på reguleringsplannivå. Planen skal vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven. Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektlegging av prinsippene skal framgå av beslutningen. Resultater fra feltkartlegginger skal være i henhold til gjeldende standard, tilgjengelig gjøres og legges inn i Naturbase og artskart. Kommentar fra vegvesenet: Feltregistering er gjennomført og resultater er per tidspunkt til laboratorieanalyse. Dersom det gjøres funn av betydning, vil vegvesenet søke dialog med fylkesmannen for å finne gode løsninger. Prinsippene i 8 12 vil bli vurdert. Miljøoppfølgingsprogram for å overvåke utviklingen i sjøørretsbestanden samt etterundersøkelser av strømningsforhold etter at utfyllinger i sjøen ved Hellstranda og Stjørdalselva er gjennomført kreves. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsbestemmelsene vil stille krav om etterkontroll av hydrologiske effekter av flomvoll. Miljøoppfølgingsprogram er ikke vurdert som nødvendig. I arbeidet med reguleringsplanen er det gjennomført undersøkelser om naturområdene ved Hellstranda og Sandfærhus. I fagrapporter er det konkludert med at tiltaket ikke vil føre til vesentlige forringelse av naturområdets omfang og kvalitet. For området med bløtbunnsområder ved Hellstranda og Stjørdalselva vurderer Miljøvernavdelingen målsettingene for tiltaket som gode, både mht. forurensning, biologisk mangfold og friluftsliv. Med hensyn til tursti er det viktig at denne utformes robust og slik at den tåler oversvømmelse og annen påvirkning av vær og vind. Grunt området kan ha en viss betydning for dykkender og andre fuglearter som dykker og finner mat på bunnen, og utgjør viktige beiteområder for fisk. Det er svært sannsynlig at sjøørret fra Stjørdalselva og andre arter som trives i brakkvann beiter her. Områdets funksjon som beiteområde ønskes opprettholdt. Feltarbeid og analyser ønskes gjennomført for å utdype kunnskapsgrunnlaget for området og for å definere omfanget og tilstanden på naturtypen bløtbunn. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet ønsker dialog med Fylkesmannen for å oppnå en god etterbrukssituasjon av bløtbunnsområdene etter at planlagt utfylling er gjennomført samt dialog rundt rigg- og marksikringsplan for anleggsperioden. Ved Helltunnelen er det behov for et midlertidig riggområde i sjøen for gjennomføring av anleggsarbeider ved tunnelportal og Muruvikbanen. Vegvesenet foreslår at riggområdet etterlates til et fremtidig friområde. Stjørdalselva med munningsområdet har status som nasjonalt laksevassdrag. Viktige munningsområder ved utløpet av Stjørdalselva bør i minst mulig grad belastet med inngrep. Feltarbeid og analyser ønskes gjennomført i elveløpet fra Hellstranda til planområdets østre grense. I tillegg mener Miljøvernavdelingen at det er behov for økt kunnskap om sjøørretetens bestand status og habitatbruk i området. Kommentar fra vegvesenet: Vi har vurdert at de foreslåtte tiltakene vil føre til forbedring av naturmiljøet for vegetasjon, fugl og sjøørret i forhold til dagens situasjon. Det er ikke planlagt nye undersøkelser av sjøørretens bestand og status i munningsområdet ved Sandfærhusbrua da disse allerede er kartlagt gjennom Avinors utredningsarbeid som del av konsekvensutredning 6

7 for masterplan/ utvidelse av flyplass. Vegvesenet vil legge føre- var- prinsippet til grunn ved valg av løsninger for ny bru og kryss. Støy. Planområdet er allerede svært støyutsatt og det forutsettes at retningslinjen T 1442 følges opp. Viktigheten av at det foretas vurderinger av sum støy presiseres. Kommentar fra vegvesenet: Sumstøyanalyse gjennomføres i samarbeid med jernbaneverket og Avinor. Støytiltak skal etableres. I anleggsperioden søkes anbefalingene i støyretningslinjen opprettholdt ved at anleggsområder for tunneldriving og massetransport legges utenom Hellstranda med boligbebyggelse og friområde. ROS: Ros-analysen skal synliggjøres i forslag til reguleringsplan og tiltak skal hjemles i reguleringsbestemmelser. Kommentar fra vegvesenet: For planstrekningen gjennomføres det både ROS- analyse samt trafikksikkerhetsmessige vurderinger etter Hazidmetodikk. Kystverket Ingen merknader Beboer Hellstranda, , og Det er svært viktig for oss på Øien gård at utvidelsen av dagens E6 skjer nord for dagens trase. Det er ønskelig med minst mulig avstand mellom eksisterende vei og planlagt vei. Det er også viktig at ny bru over Stjørdalselva plasseres nedstrøms i forhold til dagens bru. Her er det også ønskelig at ny bru legges helt inntil eksisterende bru. Kommentar fra vegvesenet: Utvidelse av E6 med tunnelpåhugg og ny Sandfærhus bru kommer på vest for / på sjøsiden av dagens E6. Tekniske anlegg i vegens sideterreng samt støyskjerming må etableres langs dagens E6. Noe inngrep er derfor nødvendig på landbrukseiendommen. Kommentar fra vegvesenet: Planforslaget legger til rette for bygging av støyskjermer langs hele E6 forbi Hellstranda. Vegvesenet har en pågående saksgang med grunneier angående støytiltak ved dagens situasjon. Det har pågått arbeid med støytiltak ved gårdsbebyggelse gjennom flere år. Det helt sentrale for oss som beboere på Hell ved dagens E6, er at en utvidelse av veien fra Helltunnelen til Værnes utformes slik at støybelastningen blir minst mulig, at veien beslaglegger minst mulig nytt areal og at den føres minst mulig synlig i terrenget. Vi ber derfor om at mulighetene for å senke veien ned i terrenget, for eksempel med en såkalt miljøtunnel på deler av strekningen, utredes. Alternativt må støyskjerm i glass monteres på toppen av jordvollen i hele dens lengde og føres over dagens bru over Stjørdalselva da det i dag mangler skjerming her. 7

8 Kommentar fra vegvesenet: E6 skal utvides uten miljøtunnel. Området er i dag flomutsatt og det er et høyt nivå på grunnvann. Det vurderes ikke alternativer der E6 senkes i terrenget. Det foreslåtte riggområdet på min eiendom er et hån mot jordvernet. At hele åkeren fra dagens E-6 mot elva foreslås som riggområde er helt uhørt. Prosjekt ledelsen har ved flere anledninger vist til at de har fokus på jordvern hensyn. Det stemmer også svært dårlig med KU_E6 Ranheim- Værnes Landbruk side 23 punkt 2.4, Ambisjonsnivå for landbruk i prosjektet. Der står det:» Inngrep i dyrket mark skal begrenses mest mulig.» Dette må en ta på alvor i det videre planarbeidet. Riggområde R17B ligger inne på dyrkamarka. Det er svært overraskende at ikke hele området øst for min eiendom ikke er regulert til riggområde. Orre skogen her er bare ca 20 år. Den har etablert seg selv etter at ny E6 ble bygget. Området er for lite til å ha betydning for biologisk mangfold (Norge vokser igjen av hurtigvoksende orre trær) og det er kun et par gråtroster som hekker her. Dyrkamarka har langt større verneverdi. Jordvernhensyn tilsier at reguleringen må endres her. Se område på vedlagte kart. Riggområde R17C. Jeg er svært forundret over at man legger et riggområde her inne på min dyrkamark. Her ligger et udyrket område mot min eiendomsgrense i øst. Reguleringen viser at man unngår å bruke det og at man utvider reguleringa til rigg inne på dyrkamarka. Jordvernhensyn tilsier at reguleringen må endres her. Da er det naturlig at et riggområde må legges på det udyrkete arealet i stedet for inne på dyrkamarka mi. Se område på vedlagte kart Kommentar fra vegvesenet: Deler av landbruksarealet på sjøsiden av E6 må benyttes til riggområde for å gjennomføre planlagte utvidelse av E6, ny bru og ny landbruksundergang under E6. Avgrensningen er foreløpig satt på ca 50 % av dagens dyrkamark. Avgrensningen av riggområdet er satt forholdsvis romslig da det på reguleringsplannivå er stor usikkerhet i forhold til gjennomføring av vegprosjektet og eventuelle behov for sortering av masser og materialer. Jernbaneverkets riggområde på nordsida av Stjørdalselva foreslås benyttet. Arealene er allerede omdisponerte til riggområde. Det bør være mulig å utføre mye av bru arbeidet fra nordsiden av elva. Det gir mindre ulemper for Hellområdet. Videre vises det til at et større område som ikke er dyrkamark på sør siden av elva vest for dagens bru, et areal som grenser mot min eiendom. Da dagens bru ble bygd ble det bare benyttet et lite riggområde på sørsiden av elva. Det bør være mulig nå også. Kommentar fra vegvesenet: Dagens utfylling til jernbaneverkets rigg oppstrøms i Stjørdalselva er plassert utenom planområdet til E6- utvidelsen og har en liten effektiv plassering for vegprosjektet. Jernbaneverkets riggområder for bygging av nytt jernbanespor i 2015 forventes å være avsluttet og tilbakeført til opprinnelig arealbruk før anleggsarbeidet starter opp for E6. Turundergang: Flom og flo fører til at vann blir liggende i undergangene. Kommentar fra vegvesenet: Hydrologisk undersøkelse har vurdert situasjoner med oversvømmelse. 8

9 Beboermøte Forurensning av vegvann fra E6 ønskes løst på en slik måte at forurensning fra E6 ikke slippes ut i Stjørdalselva og dyrkamark før forurensningen er sedimentert og vannkvaliteten er kontrollert. Støyvurderinger ønsker vurdert i forhold til absorpsjon fra bart fjell og fjorden. Det ønskes sikkerhet for at planlagte støyvoll absorberer støy og ikke bare flytter støyen til høyereliggende bebyggelse i Øyvegen. Beboere ved Øyvegen mener at støyforskriften er oversteget ved dagens situasjon og ønsker at det foretas tiltak uavhengig av reguleringsplanen. Beboere har gjennomført private støymålingen. Dagens situasjon er vanskelig for beboere. Det ble vist til helseklager og kontakt med kommunelegen. Vegvesenet oppfordres til å innhente opplysninger fra Stjørdal kommunes støyrapport fra 2014 samt målinger i forbindelse med E6- utbygginga i Beboer Fv 950, Mottakere av overskuddsmasser fra prosjektet ønskes opplyst. Beboere i Grilstadvegen er plaget av støy og støv fra trafikk fra fylkesvegen på Ranheim. Ønsker ikke massetransport forbi boliger i perioden vår- til høst, da beboerne er mye ute i dette tidspunktet. Grunneier ønsker støyskjerming. Kommentar fra vegvesenet: Grilstadvegen omfattes ikke av støysoner for E6. I anleggsperioden skal støyforskrift overholdes også når det gjelder massetransport. Beboer på strekningen, 21. juli 2015 Jeg finner det underlig at dere ikke planlegger for samme standard mellom Trondheim og Stjørdal som strekningen E6 og E 18 mellom Hamar Porsgrund. Her er det motorveg med standardklasse H8 og H9 og stort sett 110 km/t i fartsgrense. Trafikkmengde/- prognose tilsier helt klart at H9 er riktig standard mellom Ranheim og Værnes. I KVU påpekes det at dette vil kreve en ny veg på deler av strekningen. På E18 gjennom Vestfold/Telemark og E6 langs Mjøsa har man på noen strekninger gjort nettopp dette, bygget en ny veg fordi den gamle motortrafikkvegen hadde for dårlig kurvatur. Når det skal investeres hele 4 milliarder for oppgradering, hvorfor i allverden gjør dere ikke jobben skikkelig og lager en H9 veg som trafikkmengden tilsier? Kommentarer fra vegvesenet: Regjeringens vedtak av KVU for veg/ bane Trondheim Steinkjer er bakgrunn for igangsetting av planlegging av vegutvidelse på strekningen. Vårt mandat er å legge til rette for utvidelse av dagens E6 slik at vi oppnår en sammenhengende firefeltsveg dimensjonert for hastighet 90 km/t. For å få til dette har vi fått godkjent av Vegdirektoratet til å benytte en spesiell vegstandard for akkurat denne vegstrekningen. Denne er kalt H7+. XXX 9