For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler."

Transkript

1 Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå denne målsetningen og om sentrale skjønnsmomenter i norsk rett kan bidra til å frembringe et aktsomhetsnivå som er i overensstemmelse med samme målsetning. Begrens analysen til tilfeller hvor bare skadevolder kan forebygge skader. Besvarelse av kandidat nr. 3240, Kjell Fredvik. Karakter: A I Innledning 1. Generelt Rettsøkonomien bidrar til å klargjøre rettens betydning i samfunnet. Dette oppnår man i hovedsak ved å undersøke om rettsregler bidrar til samfunnsøkonomisk effektivitet. Denne analysen kan deles opp i to. For det første må man bestemme hva som er samfunnsøkonomisk effektivt. Effektivitet i rettsøkonomisk forstand innebærer at ressurser utnyttes på en slik måte at de er til størst mulig nytte for individene i et samfunn. Effektivitet knytter seg således til individenes egen verdsettelse av ulike goder. For det annet må man undersøke om rettsreglene bidrar til en slik effektivitet. Dette gjøres ved bruk av ulike økonomiske modeller. For å kunne ha noen formening om hvordan rettsreglene virker, må man ha en teori om individers adferd. I rettsøkonomien forutsettes at individer er formålsrasjonelle. Det innebærer at de forsøker å minimalisere egne kostnader, for derved å få størst nytte av de ulike goder. De handler i egeninteresse. Individers adferd vil også naturligvis være påvirket av den enkeltes normer og moral. Dvs. at man tar hensyn til sin egen moral når man handler og ikke bare hvilken nytte handlingen vil få. Denne sammenheng ser man imidlertid bort fra i rettsøkonomien. Vi skal således undersøke hvordan rettsreglene virker uavhengig av individenes individuelle normer. 2. Nytten av rettsøkonomi De ulike sammenhenger rettsøkonomisk analyse påviser, kan i hovedsak brukes i to tilfeller. For det første vil effektivitet være et reelt hensyn i rettsanvendelsen. Det er vel stort sett enighet om at momentet er relevant, spørsmålet dreier seg mer om hvilken vekt det skal ha. Det vil i mange sammenhenger være andre hensyn som må gå foran, men ikke alltid. Videre vil effektivitetskriteriet ofte innebære en presisering sett i forhold til de mer tradisjonelle vage og skjønnsmessige vurderingene som ofte forekommer i rettsanvendelsen. På den annen side krever effektivitet at nytten måles og tallfestes, noe som skaper usikkerhet og praktiske problemer. For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler. Nytten av rettsøkonomien forutsetter imidlertid at man mener effektivitet er noe man bør streve etter. Skjønt dette vel er noe de fleste er enig i, da annet vil innebære en sløsing av ressurser. II Analyse av ansvarsgrunnlagene i erstatningsretten

2 1. Avgrensning Den fremgangsmåten som ble beskrevet innledningsvis vil nå bli benyttet ved en analyse av ansvarsgrunnlagene i erstatningsretten. Jeg konsentrerer meg om ansvarsgrunnlagene da jeg forstår oppgaven slik at vilkårene for årsakssammenheng og økonomisk tap faller utenfor. Det kan imidlertid vises at også disse vilkårene for erstatning bidrar til samfunnsøkonomisk ønskelig forebyggelse. Oppgaven begrenser seg videre til at det kan være skadevolder som kan forebygge skaden. Det er således den ensidige skademodellen (ulykkesmodellen som skal brukes. Den tosidige modellen faller dermed utenfor. Her brukes spillteori og betydningen av transaksjonskostnader kommer klart frem. Jeg forstår oppgaven også slik at det kan være skadevolders aktsomhet som påvirker de forventede skadekostnadene. Aktivitetsnivået forutsettes dermed å være konstant. 2. Samfunnsøkonomisk effektivitet/presentasjon av modellen Oppgaven presiserer selv hva som er målsetningen og dermed hva som skal anses som samfunnsøkonomisk ønskelig. Kriteriet er det man kan kalle minstekostnadsprinsippet. Dvs. at man ønsker å gjøre de totale kostnadene minst mulig. Ulykkesmodellen Vi ser på et samfunn bestående av skadevoldere og skadelidte. Vi forutsetter at aktørene er formålsrasjonelle; det er kun skadevolder som kan begrense sannsynligheten for skader ved å påta seg aktsomhetskostnader. Aktivitetsnivået er videre konstant. Vi definerer Samfunnets totale kostnader (TK) består kun av to komponenter. For det første skadevolders aktsomhetskostnader cx. For det andre forventede skadekostnader P(x)S. Aktsomhetskostnader er kostnader skadevolder pådrar seg ved å ta forhåndsregler, slik at sannsynligheten for skade (P) reduseres. Et typisk eksempel er en sjåfør av en bil. Han vil bruke ressurser på å holde bilen i god stand, skifte dekk, vaske frontruter ol. Dette bidrar til at sannsynligheten for skade reduseres. Jo mer ressurser man bruker, dvs. jo mer man forebygger, dessto mindre blir sannsynligheten for skade. Dersom man fra før forebygger lite, vil det å forebygge litt til, koste lite. Dersom man allerede forebygger mye, vil det å gjøre bilkjøringen enda sikrere koste mye pr. enhet forebyggelse (aktsomhet). Aktsomhetskostnader cx hvor c er kroner pr. enhet aktsomhet x vil kunne fremstilles grafisk som vist i figur 1 (nedenfor). Forventet skadekostnader defineres som P(x)S, hvor skaden S er konstant å vil påløpe hver gang det skjer en skade. Sannsynligheten for skade P er imidlertid avhengig av aktsomheten (x) skadevolder utviser. Denne sammenhegen kan også fremstilles grafisk som vist i figur 1. Når aktsomheten (x) er liten blir skadekostnadene høye. Etter hvert som x øker, synker forventede skadekostnader. Det er derfor naturlig å anta at grafen vil begynne et sted oppe på den loddrette aksen, for så å synke gradvis etter hvert som x øker. Samfunnets totale kostnader TK = cx + P(x)S. Dvs. summen av aktsomhetskostnadene og skadekostnadene for en gitt verdi av x.

3 Andre forutsetninger: Partene har full informasjon om hvilke regler som gjelder Alle søksmål håndheves cx: begynner i null og stiger ved stigningstallet c. Vi ser at ved en gitt aktsomhet, kalt U*, er de totale kostnadene minst. Dersom ønsket er å minimalisere kostnadene er en aktsomhet tilsvarende U* samfunnsøkonomisk optimal. De totale kostnadene er da like P* som er lavere enn alle andre alternativer. 2. De ulike ansvarsgrunnlagene Spørsmålet er så om de ulike ansvarsgrunnlag er egnet til å frembringe den ønskede aktsomhetsmengden U*. Dvs. om ulike ansvarsregler gir rasjonelle aktører (her: skadevolder) incentiver til å velge en forebyggelse tilsvarende U*. Jeg tar for meg tre ulike ansvarsregler. a) Ikke ansvar Situasjonen er her at skadevolder ikke må betale skadelidtes skadekostnader. Skadevolder er rasjonell, dvs. at han ønsker å minimalisere egne kostnader. Skadevolders kostnader er i dette tilfellet cx. Disse blir minst mulig dersom x = 0. Dvs. at han ikke forebygger i det hele tatt. Skadevolder vil dermed i egeninteresse velge x = 0. Dette er ikke i samsvar med hva som er samfunnsøkonomisk ønskelig. En regel uten ansvar bidrar dermed ikke til en optimal aktsomhet = U*.

4 b) Objektivt ansvar Med objektivt ansvar forstås i denne sammenheng at skadevolder må dekke skadelidtes kostnader (P(x)S) uavhengig av hvilken aktsomhetsnorm han velger. I tillegg til disse ansvarskostnadene vil skadevolder også måtte bære egne aktsomhetskostnader cx. Dvs. at skadevolders totale kostander ved objektivt ansvar er lik samfunnets kostnader (TK) ved den aktivitet som utøves. En minimalisering av skadevolders kostnader vil si å minimalisere TK. Dvs. en aktsomhet lik U*. Samfunnets kostnader er internalisert i skadevolders kostnader. Hans beslutning bygger på de samme kostnader som gjelder for samfunnet totalt sett. Regelen gjør dermed at skadevolder i egeninteresse velger aktsomhet lik U*, dvs. samfunnsøkonomisk optimalt. c) Culpa-regel En slik regel må her forstås slik at skadevolder må dekke skadelidtes skadekostnader for aktsomhet som ligger lavere enn det culpa-regelen krever. For aktsomhet som tilfredsstiller culpa-regelens krav må skadevolder dermed ikke erstatte skadekostnaden. For denne situasjonen blir skadevolders totale kostnader kun egne aktsomhetskostnader. For en aktsomhet som ligger under culpa-regelens krav vil skadevolders totale kostnader bli aktsomhetskostnader pluss skadekostnader, dvs. TK. Dette kan fremstilles grafisk slik: Den røde fargen [fete kurver i denne kopien] representerer skadevolders kostnader ved ullike aktsomhetsnivåer x. Vi ser at skadevolder i egeninteresse vil velge en aktsomhet tilsvarende culpa-regelens krav, kalt U!. Hvorvidt dette er samfunnsøkonomisk optimalt avhenger av om culpa-regelens aktsomhetskrav settes lik den optimale aktsomheten U*. I den grad dette er tilfellet vil også en culpa-regel innebære samfunnsøkonomisk effektivitet. Er derimot

5 aktsomhetskravet etter culpa-regelen for høyt, innebærer det en for høy aktsomhet sett i forhold til hva som er ønskelig. Og tilsvarende anvendt dersom aktsomhetskravet er lavere enn U*. 3. Domstolenes evne og vilje til å fastsette culpa-regelens krav til aktsomhet tilsvarende U* Det hører til domstolenes oppgave å fastsette hva som skal være tilstrekkelig aktsomhet etter culpa-regelen. Avgjørende for om man blir holdt til ansvar, er om skadevolder kunne eller burde ha handlet annerledes. Analysen vil begrense seg til å undersøke hvorvidt de skjønnsmomentene som i teorien er tillagt vekt ved denne avveiningen, bidrar til at aktsomhetskravet settes lik U*. Analysen kan deles i to. For det første skal det undersøkes hvorvidt skjønnsmomenter taler for at culpa-regelens aktsomhetskrav settes lik optimal aktsomhet. For det andre må vi reise spørsmålet om avveiningen av skjønnsmomenter trekker i retning av et aktsomhetskrav lik U*. a) De enkelte skjønnsmomenter Bestemmende for hva som er optimal aktsomhet (U*), er helningen på de to kostnadskurvene (cx og P(x)S). Det er derved grunn til å anta at dersom skjønnsmomentene legger vekt på de samme forhold som bestemmer beliggenheten til aktsomhetskostnadene og forventede skadekostnader, er de egnet til å identifisere culpa-regelens aktsomhetskrav lik U*. Dvs. at dersom skjønnsmomentene legger vekt på aktsomhetskostnader og forventede skadekostander, er de egnet til å fastsette en optimal culpa-regel. I de ulike fremstillinger i teorien er det fremsatt en lang rekke momenter domstolene legger vekt på ved fastsettelsen av aktsomhetskravet. Jeg vil plukke ut enkelte og søke å belyse sammenhengen til kostnadskomponentene. 1) Skadeevne Skadeevne er et moment man mener bør tillegges vekt ved aktsomhetsvurderingen. Dette er i teorien definert på samme måte som forventede skadekostnader (P(x) S). Dvs. sannsynligheten for skade multiplisert med skadens størrelse. Dersom skadeevnen er stor, er det ett moment som taler for uaktsomhet. Tilsvarende, dersom skadeevnen er liten, taler det for at det skal mer til for at skadevolder bør holdes ansvarlig. Vi får dermed retningslinjen; "Jo høyere skadeevne desto lettere ansvar." Skal her vise grafisk at dette er i samsvar med vår modell.

6 Vi ser av figuren at ved høye skadekostnader er det ønskelig med forholdsvis høy aktsomhet (Uhøy). Ved lave skadekostnader (dvs. lav skadeevne) er det ønskelig med lav aktsomhet (Ulav). Vi ser dermed at retningslinjen som skjønnsmoment skadeevne leder til, er i samsvar med hva som etter vår modell er ønskelig aktsomhet. Tilsvarende kan vises for skjønnsmomentene; sannsynlighet for skade og sannsynlighet for stor skade, som også knytter seg til beliggenheten av kurven for forventet skade. 2) Handlingsalternativer Dersom man har flere handlingsalternativer og man uten særlig bruk av ressurser kunne valgt et annet, taler det for ansvar. I en slik situasjon vil aktsomhetskostnadene være lave. Når man således legger vekt på handlingsalternativer, innebærer det at aktsomhetskostnadenes størrelse blir tillagt vekt. Teorien oppstiller en retningslinje på bakgrunn av skjønnsmomentet; om at jo flere "billige handlingsalternativer, dessto lettere ansvar." Dvs. at det kreves høy aktsomhet dersom billige alternativer forelå. Også dette er i samsvar med vår modell.

7 Vi ser at lave aktsomhetskostnader tilsier en forholdsvis høy aktsomhet (Ulav). Og tilsvarende at høye aktsomhetskostnader tilsier lav aktsomhet (Uhøy). Andre momenter som på samme måte legger vekt på aktsomhetskostnadenes størrelse er tidsperspektivet og individuelle egenskaper. Analysen har dermed vist at skjønnsmomenter vi har sett på tar hensyn til forhold som er bestemmende for beliggenheten av aktsomhets og skadekurven. Momentene er således egnet til å fastsette et optimalt aktsomhetskrav. Tilsvarende kan gjøres ved andre momenter som oppstilles i teorien. b) Avveiningen Selv om momentene som sådant er egnet til å fastsette optimal aktsomhet, er det ikke sikkert at avveiningen av momentene på tilsvarende måte bidrar til det ønskede mål. Dette spørsmålet finner jeg mer vanskelig og løsningen er nok forholdsvis usikker. For å se nærmere på dette spørsmålet kan det være lønnsomt å omdefinere hva som er optimal aktsomhet. Dersom fordelene ved å forebygge mindre (reduksjon i cx) er større enn ulempen i økte skadekostnader, er aktsomheten for høy, og det vil være en forbedring at den reduseres. Tilsvarende hvis merfordelen er mindre enn merulempen, er aktsomheten for lav. Optimal aktsomhet oppstår hvor medfordeler er lik merulempen. Dette kan vi kalle et harmoniseringsprinsipp basert på minstekostnadsprinsippet. Hvorvidt tilsvarende prinsipp gjelder i erstatningsretten ved avveiningen av skjønnsmomentene i culpa-regelen synes usikkert. Stavang i sitt hefte mener vel å finne belegg i teorien for at prinsippet til en viss grad gjelder. I så fall er også avveiningen egent til å fastsette et optimalt aktsomhetskrav.

8 4. Andre usikkerhetsmomenter ved fastsettelse av culpanormen Jeg skal her kort se på hvilken innvirkning det kan ha på skadevolder at det knytter seg en viss usikkerhet til om domstolene i det konkrete tilfelle treffer den generelle aktsomhetsnormen. For det første vil det være en viss risiko for at domstolene krever høyere aktsomhet enn hva normen generelt skulle tilsi. Denne risikoen innebærer at skadevolder får incentiver til å ha en noe høyere aktsomhet enn hva som er ønskelig. For det annet vil det være en risiko for at domstolene fastsetter en lavere aktsomhetsnorm. Dette gir skadevolder incentiver til ikke å være like aktsom som man ønsker. Skadevolder tar sjansen på å innrette seg noe mindre. Hvorvidt risikoen er størst for at domstolene fastsetter en for høy eller en for lav aktsomhetsnorm, synes vanskelig å si noe generelt om. Konsekvensene for skadevolder om han innretter seg for lavt, er imidlertid mye større enn om han utviser for høy aktsomhet. Det koster forholdsvis lite å innrette seg litt høyere enn ønskelig, mens det vil bli en stor økning i kostnadene om man innretter seg for lavt. Dette taler for at usikkerheten med tanke på domstolenes fastsettelse av aktsomhetskravet tilsier at skadevolder vil utvise en noe for høy aktsomhet for å være sikker på ikke å komme i ansvar. Dette problemet oppstår ikke ved objektivt ansvar. Hvorvidt objektivt ansvar ellers er å foretrekke framfor culpa fremgår ikke i særlig grad av vår analyse. For å få inn nye aspekter må nye kostnader trekkes inn, og forutsetningene for modellen endres. Typiske kostnader i denne sammenheng er transaksjonskostnader og administrasjonskostnader forbundet med å håndheve erstatningsreglene. Konklusjon: Analysen har vist at både en regel om objektivt ansvar og en regel om uaktsomhetsansvar (culpa) under visse forutsetninger er egnet til å minimalisere samfunnets kostnader ved risikofylt adferd. Begge regelsettene gir skadevolder de rette incentiver slik at han i egeninteresse velger en optimal aktsomhet. Når det gjelder culpa-regelen er imidlertid resultatet avhengig av at domstolene klarer å legge culpanormen på det samfunnsøkonomiske optimale nivå. Rundt dette knytter det seg selvsagt en viss usikkerhet, men både de momentene som blir tillagt vekt og avveiningen av dem, tyder på at målet langt på vei kan nås. Begge regelsettene kan dermed sies å være samfunnsøkonomisk ønskelige. De bidrar til effektiv ressursutnyttelse, i motsetning til en regel uten ansvar. Norsk erstatningsrett synes dermed å være i godt samsvar med effektivitetsbetraktninger. Fotnote: (1) Det er ikke foretatt rettelser av skrivefeil eller andre forbedringer av besvarelsen. * (2) Kurvene i besvarelsens figurer er nærmest identiske med dem i fagets anbefalte litteratur. Av tekniske grunner er derfor aksekors og kurver hentet fra denne litteraturen. Betegnelser på akser og kurver etc. er som i besvarelsen.

9

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Denne forelesningen blir filmet

Denne forelesningen blir filmet Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer

Detaljer

Prof. emer. Erling Eide

Prof. emer. Erling Eide Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside

Detaljer

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger: Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar

Detaljer

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø Erling Eide Rettsøkonomi 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap 14. lovbrudd Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk

Detaljer

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT Kandidatnummer: 334 Veileder: Erling Eide Leveringsfrist: 25.11.06

Detaljer

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Rettsøkonomisk analyse av skadelidtes medvirkning

Rettsøkonomisk analyse av skadelidtes medvirkning Rettsøkonomisk analyse av skadelidtes medvirkning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 674 Leveringsfrist: 25. November. Til sammen 17766 ord 25.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Når er erstatning aktuelt? Skiller mellom erstatning i et kontraktsforhold

Detaljer

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen

Detaljer

Momenter til vurdering av erstatningssaker:

Momenter til vurdering av erstatningssaker: JUS102 Oppgavemetodikk i erstatningsrett og kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag av Steinar Taubøll Dette dokumentet inneholder en kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag. Dette

Detaljer

I dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes.

I dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes. BEDRIFTENS KOSTNADER Etter dette kapitlet skal du kunne - skille mellom kostnader som er øker når salg eller produksjon øker og hvilke som ikke gjør det, også kalt variable og faste kostnader. - vurdere

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet. Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt

Detaljer

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER 1. Innledning I flere tiår har de årlige reguleringsforskriftene for de ulike fiskeslag nedfelt det grunnleggende prinsippet

Detaljer

I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.

I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt. Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter:

Detaljer

Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar. av Advokat Pål Kleven

Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar. av Advokat Pål Kleven Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar av Advokat Pål Kleven Innledning - Dorgefossdommen Dalane tingrett 2007 - Ca. 17 % av alle personskader i Norge er idrettsskader - I tillegg kommer

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Fakultetsoppga ve i Fast eiendoms rettsforhold V14. Oppgavegjennomgang

Fakultetsoppga ve i Fast eiendoms rettsforhold V14. Oppgavegjennomgang Fakultetsoppga ve i Fast eiendoms rettsforhold V14 Oppgavegjennomgang Spørsmål I.1. Lillevik Rorbuer kan ikke kreve den nye driften ved AS Lillevik Sildoljefabrikk stoppet fordi sistnevnte har holdt seg

Detaljer

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK) 4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig!

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD Advokat Jan-Ola Hedblad Oslo, 18. november 2008 Legionella-konferansen Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 16.03 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

Juridisk ansvar for drift og vedlikehold generelt og vinterdrift

Juridisk ansvar for drift og vedlikehold generelt og vinterdrift Juridisk ansvar for drift og vedlikehold generelt og vinterdrift Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.no Generelle vilkår for erstatningsansvar Mer

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13 økonomisk tap som vilkår for et erstatningskrav Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 DEL I INTERESSEVERN... 21 Kapittel 2 Økonomisk tap som vilkår for et erstatningskrav... 23 1 Innledning... 23 2 Rekkevidden

Detaljer

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø

Høring - Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 12/02165-2 Arkivkode: A40 Saksbehandler: Jorun

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 14.3 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

Peder Østbye. Konkurranserett. En strategisk og rettsøkonomisk tilnærming FAGBOKFORLAGET

Peder Østbye. Konkurranserett. En strategisk og rettsøkonomisk tilnærming FAGBOKFORLAGET Peder Østbye Konkurranserett En strategisk og rettsøkonomisk tilnærming FAGBOKFORLAGET Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel 2 Konkurranserettens tilblivelse, formål og utforming 15 2.1

Detaljer

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

KONGELIG RESOLUSJON. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27.

KONGELIG RESOLUSJON. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27. KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27. oktober 2017 Erstatning til ansatte i staten ved skade på eller tap av private

Detaljer

Manuduksjon i erstatningsrett. UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs

Manuduksjon i erstatningsrett. UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs Manuduksjon i erstatningsrett UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs 1 Formålet med dagens gjennomgang Gi et overblikk over hvordan løse en praktikumsoppgave i erstatningsrett, hvor grunnvilkårene for erstatning

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Mulktering vil bli praktisert med 2000 kr pr virkedag pr container.

Mulktering vil bli praktisert med 2000 kr pr virkedag pr container. Spørsmål og svar pr 15.11.16 Spørsmål 1. Følgende pkt. er uklart etter vår mening, og svært viktig å få avklart: - Pkt. 5.5.2 jf. pkt. 6.6.4 hjemler ileggelse av dagmulkt ved manglende oppfyllelse av responstid.

Detaljer

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger

Detaljer

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1/5 ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1 INNLEDNING Jussens Venner 2012 side 250-268 1.1 Temaet Et vanskelig tema? Nei, ikke nødvendigvis Hovedregelen ved kontraktsbrudd:

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 25.02.2010 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter 1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter Av Knut Helge Hurum (2004) Thomas Pindard Innledning Padling i utlandet, og friluftsliv generelt, har de siste årene sett en stor grad av

Detaljer

[ inansdep41jtementet

[ inansdep41jtementet NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Postadresse PostolAddress Adresse Address Org.nr. Org.no Postboks 5250 Majorstuen Essendrops gate 9 NO 955 600 436 MVA NO-0303 Oslo

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

Metoder og situasjoner

Metoder og situasjoner Metoder og situasjoner Pluss situasjoner Minus situasjoner Pluss metoder Metoder for utvikling og forbedring Minus metoder Metoder for å håndtere og ordne opp i problemer Viktige koblinger Psykologi Jus

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 08.04.2013 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Mandag (kl ): Arbeidsgiveransvaret. Onsdag (kl ): Bilansvaret. Mandag (kl ): Årsakssammenheng

Mandag (kl ): Arbeidsgiveransvaret. Onsdag (kl ): Bilansvaret. Mandag (kl ): Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 11.11 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 06.03.2009 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven

Detaljer

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Erstatningsrett. Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi

Detaljer

Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx. Klagenemnda avviste saken.

Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx. Klagenemnda avviste saken. KMVA 8124 B Klager DA Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx Klagedato: 22.12.2014 / 17.09.2015 Klagenemnda avviste saken. Saken gjelder: Krav om dekning

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Bjarte Thorson, 22. mai Gjennomgang av fakoppgaven i erstatningsrett våren 2014

Bjarte Thorson, 22. mai Gjennomgang av fakoppgaven i erstatningsrett våren 2014 Bjarte Thorson, 22. mai 2014 Gjennomgang av fakoppgaven i erstatningsrett våren 2014 Gjennomgangen Oppgaven Noe oppgaveteknikk/juridisk metode Litt materiell juss (ppt-slides legges på semestersiden) Eksamen

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Fagdag for offentlige anskaffelser

Fagdag for offentlige anskaffelser Fagdag for offentlige anskaffelser 23.05.2017 Sanksjonsapparatet når man er misfornøyd: Midlertidig forføyning og erstatning Advokat Trine Lise Fromreide Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig www.svw.no Tema

Detaljer