Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett"

Transkript

1 Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål: Bidrar eksisterende eller alternative regler til Pareto-effektivitet og ønsket fordeling? Regler som incentiver To typer av analyseverktøy Spillteori for studier av forholdet mellom to parter Markedsteori (fullkommen konkurranse) for studier av hele markeder 1

2 Hovedemner Erstatningsvernet ved kontraktsbrudd Frivillig valg av avtale om erstatningsplikt Partene ønsker i egeninteresse å pålegge seg selv sanksjoner Deklaratorisk kontraktsrett og annen utfylling Betydningen av majoritetssynspunktet og tyngende bakgrunnsrett Mangelsansvaret analysert v.hj.a. modell for fullkommen konkurranse Teorien anvendt på videospillerdommen 2

3 11.1 Avtalevilkår i et marked Bestemmelse av primære avtalevilkår kan analyseres v.hj.a. markedsteori, herunder modell for fullkommen konkurranse Virkninger av sekundære avtalevilkår på pris og omsatt mengde kan analyseres v.hj.a. samme modell(er) Sekundære avtalevilkår påvirker partenes kostnader og betalingsvillighet, hvilket fører til skift i tilbudsog etterspørselskurver, og derved forflytninger av likevektsløsninger. 3

4 11.2 Erstatningsvernet ved kontraktsbrudd Hvilke kontraktsregler kan partene forventes å bli enige om? Hvilken erstatningsplikt kan partene forventes å bli enige om? Konkl.: Partene vil ønske å underlegge seg selv sanksjoner ved kontraktsbrudd Spillteoretisk analyse Problemstillinger: Virkning av erstatning etter oppfyllelsesinteressen på partenes adferd Blir resultatet av partenes adferd effektivt? Hvilken erstatningsregel bør partene velge om de ønsker mest mulig til fordeling? Problem med erstatning etter oppfyllelsesinteressen: Hvis løftegiver må erstatte all innrettelse, vil løftemottager øke innrettelsen så lenge dette gir et stadig bedre utfall ved oppfyllelse Intet å tape på brudd For høy innrettelse ved erstatning etter (den imperfekte) oppfyllelsesinteressen. Erstatning etter den perfekte oppfyllelsesinteressen gir et Kaldor-Hicks-effektivt resultat riktig internalisering av det tap som skyldes adferden til løftegiver 4

5 Betinget normativ analyse Den (vitenskapsteoretisk) positive analyse viser at erstatning etter den perfekte oppfyllelsesinteresse gir et K-H-effektivt resultat Betinget normativ konklusjon: Hvis partene ønsker innrettelse som innebærer Kaldor-Hicks-effektivitet (ved kontraktsoppfyllelse eller brudd), bør brudd erstattes etter den perfekte oppfyllelsesinteressen. Innrettelsen blir for høy hvis alle innrettelseskostnader erstattes Hvis kontraktsretten skal ha som formål å bidra til Kaldor-Hicks-effektiv utnyttelse av samfunnet ressurser, bør det ved kontraktsbrudd betales erstatning etter den perfekte oppfyllelsesinteressen. 5

6 11.3 Oppfyllelse og innrettelse Bjørn har inngått avtale med Anne om å bygge en iskrembod med ferdigstillelse 1. mai Kan bli forsinket 1 mnd. Valg av erstatningsregel Sammenhengene i modellen Forebyggelseskostnader og kontraktsoppfyllelse k B : Bjørns kostnader ved forebyggelse (fotskrift B for Bjørn) p = p(k B ): sannsynlighet for kontraktsoppfyllelse (p for "probability") SANNSYNLIGHET FOR OPPFYLLELSE, p 1 p = p(k B ) BJØRNS FOREBYGGELSESKOSTNADER, k B (FORHOLDSREGLER) Figur 11.1 Sannsynlighet for oppfyllelse som funksjon av forebyggelseskostnad 6

7 Innrettelse, salgsinntekt og fortjeneste k A : Annes (totale) variable kostnader (for mai) I o = I o (k A ): Annes salgsinntekt hvis kontraktsoppfyllelse I io = I io (k A ): Annes salgsinntekt hvis kontraktsbrudd SALGSINNTEKT, VARIABLE KOSTNADER Annes maksimale fortjeneste ved oppfyllelse Annes salgsinntekt hvis kontraktsoppfyllelse, I o (k A ) X Annes variable kostnader k Ah Figur. 11.2a Annes fortjeneste ved kontraktsoppfyllelse INNRETTELSE, k A 7

8 Innrettelse, salgsinntekt og fortjeneste (forts.) SALGS- INNTEKT, VARIABLE KOSTNADER X Annes salgsinntekt hvis kontraktsoppfyllelse, I o (k A ) Annes variable kostnader Annes maksimale fortjeneste ved oppfyllelse Annes maksimale fortjeneste ved brudd k Al k Ah Annes salgsinntekt hvis kontraktsbrudd, I io (k A ) INNRETTELSE, k A Figur 11.2b Annes fortjeneste som funksjon av innrettelse ved oppfyllelse og kontraktsbrudd 8

9 Innrettelse, salgsinntekt og fortjeneste (forts.) Annes forventede salgsinntekt, FS: FS = pi o + (1-p)I io = pi o + I io pi io = p(i o -I io ) + I io = p(k B )[ I o (k A ) - I io (k A ) ] + I io (k A ) Annes forventede fortjeneste, FF: FF = FS k A = p(i o - I io ) + I io - k A 9

10 Samfunnsøkonomisk optimal løsning (intuitivt) Målsetning for samfunnet : Maksimaliser Annes Forventede Fortjeneste minus Bjørns oppfyllelseskostnader: Maksimaliser FS k A k B Maksimaliser FF k B Analysestrategi: (a) Forklare (uten formalisering) at det finnes to spesielle verdier av k A og k B, k A *og k B *, som gjør FS k A k B størst mulig. (b) Forklare at rasjonelle parter vil velge å realisere denne løsningen. 10

11 Samfunnsøkonomisk optimal løsning, ad (a) (i) Virkninger av variasjoner i oppfyllelseskostnadene for en vilkårlig verdi av k A Jo høyere oppfyllelseskostnadene (k B ) er, desto dårligere blir resultatet for Bjørn desto bedre blir resultatet for Anne, idet sannsynligheten for oppfyllelse (p) øker Ekstremt høye oppfyllelseskostnader vil ikke være lønnsomt for partene samlet, idet de siste kronene som brukes til dette vil gi minimal økning i sannsynligheten for oppfyllelse og derved liten økning i Annes forventede fortjeneste. Ekstremt lave oppfyllelseskostnader vil heller ikke være lønnsomt for partene samlet, idet selv en liten økning i oppfyllelseskostnadene her vil gi en betydelig økning i sannsynligheten for oppfyllelse, og en betydelig økning i Annes forventede fortjeneste. En mellomliggende verdi vil gi det beste samlede resultat. Dette resultat vil gjelde for enhver verdi av k A. 11

12 Samfunnsøkonomisk optimal løsning, ad (a) (forts.) (ii) Virkninger av variasjon i innrettelseskostnadene for en vilkårlig verdi av k B, (og dermed av p). Ved ekstremt lav innrettelse vil selv en liten økning i innrettelsen gi så vidt stor økning i Annes forventede salgsinntekt at en økning i innrettelsen vil øke hennes nettoinntekt (og derved også FF k B ). Ved ekstremt høy innrettelse vil en liten reduksjon i innrettelsen knapt få en merkbar betydning for salgsinntekten, slik at en reduksjon i innrettelsen vil øke Annes nettoinntekt (og derved også FF k B ). For en gitt (vilkårlig) oppfyllelseskostnad vil det være én innrettelseskostnad som gir Anne den største forventede fortjeneste, og dermed også den største verdi av FF k B. Dette resultat gjelder for enhver oppfyllelseskostnad. Det er én kombinasjon av oppfyllelseskostnader og innrettelseskostnader som alt i alt gjør FS k A k B størst mulig. La oss kalle dem k A *og k B *. Samfunnets beste resultat er FS k A * k B *. 12

13 Partenes adferd Erstatningsregler, ad (b) Forutsetninger: (i) Ved kontraktsbrudd må Bjørn erstatte Annes tap. Forskjellige erstatningsutmålinger (ii) Annes målsetning: Maksimalisere forventet fortjeneste pluss eventuell erstatning (iii) Bjørns målsetning: Minimalisere forebyggelseskostnader og eventuelle forventede ansvarskostnader (iv) Begge parter antas kjent med, og legger til grunn for sin adferd, den annens målsetning og erstatningsregel. Erstatningsutmåling Erstatning etter den perfekte positive kontraktsinteresse, PPK: Ved kontraktsbrudd skal erstatningen være lik den fortjeneste Anne ville forvente å få for den samfunnsøkonomisk optimale kombinasjonen k A *, k B *. Skal vise at k A *, k B * er en likevektsløsning for partene. Likevekt betyr at hvis Anne velger k A *, vil Bjørn velge k B *, og hvis Bjørn velger k B *, vil Anne velge k A *. 13

14 Partenes adferd (forts.) Anne: Skal vise at Annes fortjeneste pluss eventuell erstatning vil bli redusert om hun velger en annen innrettelse enn k A *. Erstatningen er et bestemt beløp, PPK, og derfor uavhengig av Annes faktiske innrettelse. Den får derfor ingen betydning for hvor mye hun innretter seg. (Dette er hovedpoenget med regelen om perfekt positiv kontraktsinteresse.) Annes problemstilling: Maksimaliser FS k A + PPK Det er forklart ovenfor at samfunnets beste resultat er FS k A * k B * Sammenlign dette med Annes problemstilling: Hvis (hypotetisk) Anne velger innrettelse forskjellig fra k A *, vil samfunnet komme dårligere ut. Men dette vil kun ramme Anne selv, idet det er forutsatt at Bjørn har valgt k B *. Anne vil derfor velge k A *. 14

15 Partenes adferd (forts.) Bjørn Skal vise at Bjørn kommer best ut om han velger k B *. Forklart ovenfor: Løsningen (kombinasjonen) k A *, k B * er best for samfunnet Hvis Bjørn velger en annen innrettelse enn k B *, vil samfunnet tape. Men det er forklart ovenfor at Annes fortjeneste (inkl. eventuell erstatning) blir den samme uansett hva Bjørn måtte gjøre. Samfunnets tap vil derfor bli Bjørns tap. Konklusjon: Bjørn vil i egeninteresse velge k B *. Forklaring: Ansvarsregelen internaliserer hos Bjørn de kostnader et brudd påfører Anne for det tilfelle at hun handler samfunnsøkonomisk optimalt. 15

16 Partenes adferd under andre erstatningsregler Positiv kontraktsinteresse: Anne vil tjene på å øke innrettelseskostnadene utover det samfunnsøkonomisk optimale: Forventet fortjeneste + eventuell erstatning vil øke. Innrettelseskostnadene vil bli dekket av Bjørn i tilfelle brudd Konklusjon: Ikke samfunnsøkonomisk optimalt Negativ kontraktsinteresse: Bjørn vil velge lavere oppfyllelseskostnader enn det samfunnsøkonomisk optimale. Anne vil foretrekke lavere innrettelse enn den samfunnsøkonomisk optimale. Konklusjon: Andre erstatningsutmålinger enn etter den perfekte positive kontraktsinteresse gir ikke en samfunnsøkonomisk optimalt resultat. 16

17 11.4 Deklaratorisk kontraktsrett og annen utfylling RØs tre typer av spørsmål anvendt på utfylling av kontrakter: Fører deklaratoriske kontraktsrettsregler til effektiv ressursbruk Hvordan bør reglene være for å oppnå effektiv ressursbruk? Kan forskjellige kontraktsrettsregler forstås og forklares som resultat av et ønske om effektivitet? Svarene vil avhenge av transaksjonskostnader og av om det ved strategisk adferd kan lønne seg å unnlate å gi informasjon til den annen part. Disse faktorers betydning for tolkning av kontrakter og for bakgrunnsretten vil bli drøftet Majoritetssynspunktet og tyngende bakgrunnsrett Analyse av mangelsansvaret ved hjelp av en modell for fullkommen konkurranse Anvendelse av teorien om mangelsansvaret i drøftelse av innholdet i Videospillerdommen 17

18 Generell eller konkret utfylling Hvorfor ikke fullstendige kontrakter? Høye TK skaper behov for deklaratoriske kontraktsrettsregler og utfylling Strategisk adferd (tilbakeholdt informasjon) skaper behov for tyngende bakgrunnsrett Eks: Hadley-regelen Generell eller konkret utfylling? Utfylling kan ta utgangspunkt i imitasjon av den ideelle kontrakt Tolkning To elementer i imitasjonen av den ideelle kontrakt: Minstekostnadsprinsippet (mht risikobærer og risikounnviker) Eventuell justering av prisen Majoritetssynspunktet Bakgrunnsrett som vil passe de fleste Mindretall kan avtale seg rundt 18

19 Tyngende bakgrunnsrett Hadley vs Baxendale (forsinket transport av aksel til mølle) Uformell analyse Forutsetninger Fullkommen konkurranse på transportmarkedet Høy-tap møllere og lav-tap møllere med henholdsvis høye og lave tap ved forsinkelser Transportørene kan ikke observere hvilken gruppe en møller tilhører Lave TK (ved transportavtaler) Deklaratorisk bortfrakteransvar ikke effektivt Høy-tap møllere vil få full beskyttelse uten å måtte betale for ekstra risiko For omfattende forholdsregler for lav-tap møllere og for begrensede for høy-tap møllere Hadley-regelen eliminerer ineffektiviteten (tyngende bakgrunnsrett) To separate markeder med forskjellig pris Betydningen av høye TK (For dyrt for mølleeieren med spesifikk avtale) Oppsummering: Ingen regel sikrer effektive løsninger i alle situasjoner Teori om bakgrunnsrett Bakgrunnsrett (generell utfylling) dominerende der TK er høye? Tolkning (konkret utfylling) dominerende der strategisk adferd er beskjeden? 19

20 11.5 Teoretisk analyse av mangelsansvaret Talleksempel: Hver 5. videospiller må repareres for 1000 kroner A: betale 6000 kroner for en videospiller med ansvar for selv å dekke reparasjonskostnadene B: betale 6200 kroner hvor selgeren dekker slike kostnader. En persons holdning til risiko: A foretrekkes fremfor B: Risikovillig B foretrekkes fremfor A: Risikouvillig A like god som B: Risikonøytral Tabell 11.1 Konstellasjoner av partenes informasjoner og holdning til risiko Kjøper Full informasjon Mangelfull informasjon Selger Risikonøytral Risikouvillig Risikonøytral Risikouvillig Mangelfull informasjon Full informasjon Risikonøytral Risikouvillig Risikonøytral Risikouvillig Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt

21 Positiv analyse Alternativ 1-4: Selger er risikonøytral og har full informasjon Alternativ 1: Kjøper er risikonøytral og har full informasjon PRIS T 0 P 0 R 0 M 0 E 0 MENGDE Figur 11.3 Referansesituasjon, ingen feil eller mangler 21

22 Positiv analyse (forts.) Alt. 1: Risikonøytralitet og full informasjon hos kjøper (forts.) - Mangelsansvar PRIS c T 1 P 1k d a b R T 0 P 0 P 1s E 0 M 1 M 0 Figur 11.4 Mangelsansvar MENGDE 22

23 Alt. 1: Riskonøytralitet og full informasjon hos kjøper (forts.) - Kjøper har reparasjonsansvaret PRIS 200 P 1k P 0 P 1s c' E 1 d' b' R 1 a' E 0 M 1 M 0 Figur 11.5 Kjøperansvar for feil T 0 Konklusjon for alternativ 1 Når (a) begge parter er risikonøytrale (b) begge parter har full informasjon, vil (i) så vel mangelsansvar som kjøperansvar for feil gi en Pareto-effektiv likevektsløsning (ii) begge ha samme fordelingsvirkning mellom kjøpere og selgere. Ansvarsregulering vil ikke påvirke disse resultater. 23

24 Alternativ 2: Kjøper har risikoaversjon. Sikkerhetsekv: 100 Mangelsansvar: Som i alt. 1 (fig.11.4) Kjøperansvar (fig. 11.6) Konklusjon for alternativ 2: PRIS P 2k P 0 P 2s 300 R 2 T 0 Når (a) kjøper er risikouvillig, (b) selger er risikonøytral, og (c) begge har full informasjon vil (i) mangelsansvar og kjøperansvar for feil gi samme Pareto-effektive likevektsløsning (ii) mangelsansvar og kjøperansvar for feil gi samme fordeling. E 2 E 0 M 2 M 1 M 0 MENGDE Figur 11.6 Risikoaversjon hos kjøper og kjøperansvar for feil Partene vil forhandle seg rundt eventuell deklaratorisk rett. Eventuell preseptorisk rett som legger ansvaret på den part som har høyest risikoaversjon påfører samfunnet et effektivitetstap. 24

25 Alternativ 3 Mangelfull informasjon hos kjøper Mangelsansvar: Som i alt. 1 (fig. 11.4) Kjøper har reparasjonsansvar (fig 11.7). JFR. FIG. 11.6! PRIS Konklusjon for alternativ 3 Når (a) begge parter er risikonøytrale (b) selger har full informasjon (c) kjøper har mangelfull informasjon vil (i) mangelsansvar gi en Pareto-effektiv likevektsløsning 100 T 0 (ii) kjøperansvar for feil føre til en Pareto-effektiv likevektsløsning hvis kjøper overvurderer reparasjonskostnadene (spontant selgeransvar) (Fig. 14.4) P 3s M 1 M 2 M 3 M 0 E 2 E 0 MENGDE Figur 11.7 Kjøperansvar, mangelfull informasjon hos kjøper (iii) kjøperansvar være en ulempe for kjøper og en fordel for selger hvis kjøper undervurderer reparasjonskostnadene. Partene vil forhandle seg rundt deklaratorisk kjøperansvar hvis kjøper overvurderer reparasjonskostnadene. (Se oppgave om deklaratorisk selgeransvar) 25

26 Alternativ 4: Kjøper er risikouvillig og har mangelfull informasjon - Mangelsansvar: Som i alt. 1 (fig. 11.4) - Reparasjonsansvar hos kjøper (fig. 11.8) PRIS P 3s f 100 c' d' a' E 1 e b' M 1 g M 0 E 0 T 0 MENGDE Figur 11.8 Konsument- og produsentoverskudd ved kjøperansvar og mangelfull informasjon hos kjøper h M 4 M 3 E 2 Konklusjon for alternativ 4 Når (a) kjøper er risikouvilling og har manglende informasjon og (b) selger er risikonøytral og har full informasjon, vil (i) mangelsansvar gi en Pareto-effektiv likevektsløsning (ii) kjøperansvar gi en Pareto-effektiv likevektsløsning hvis kjøper overvurderer reparasjonskostnadene (partene vil avtale selgeransvar) (iii) kjøperansvar gi en Pareto-effektiv likevektsløsning hvis kjøpers sikkerhetsekvivalent er høyere enn kjøpers undervurdering av reparasjonskostnadene (iv) kjøperansvar ikke gi en Pareto-effektiv likevektsløsning hvis kjøpers sikkerhetsekvivalent er lavere enn kjøpers undervurdering av reparasjonskostnader. Partene vil forhandle seg rundt deklaratorisk kjøperansvar under forutsetningen i (ii) og i (iii), men ikke under forutsetningen i (iv). Preseptorisk kjøperansvar vil forhindre en effektiv 26 løsning under forutsetningen i (ii) og i (iii).

27 Positiv analyse (forts.) Andre modellalternativ Alternative konstellasjoner av holdning til risiko og asymmetrisk informasjon Alt Fremskaffelse av informasjon om feil og mangler Andre modeller Forskjellige reparasjonskostnader Forsikring Transaksjonskostnader Betinget normativ analyse Effektivitet eller/og ønsket fordeling TK kan forhindre Pareto-effektivitet Deklaratorisk rett ved høye TK Ansvar bør plasseres hos den part som med de laveste kostnader kan bære det. Regler bør være klare, slik at partene lett forstår når det er i deres interesse å kontrahere seg rundt ineffektive regler Regler bør passe for flest mulig faktiske tilfeller for å spare TK (jf standardkontrakter) Et ønske om Pareto-effektivitet ved plassering av ansvaret for produktfeil vil i visse tilfeller bli oppfylt av markedet, mens det i andre tilfeller er nødvendig med regulering. For å bestemme når det er behov for regulering, er det nødvendig å klargjøre aktørenes 27 forutsetninger.

28 Anvendelse av mangelsanalysen på Videospillerdommen Utdrag av konklusjon i Videospillerdommen "Risikoplasseringen mellom selger og kjøper bør være slik at innen det nevnte tidsperspektiv [fem år] bør Føreland som forbrukerkjøper ha rett til å forvente at IR-mottageren ikke blir funksjonsudyktig på grunn av svakheter som forelå ved leveringen, altså at selgeren bør ha risikoen for svakheter som i løpet av fem år leder til funksjonssvikt i en så viktig del i en videospiller som IR-mottageren er. Jeg finner denne løsning rettspolitisk velbegrunnet, og legger også vekt på at funksjonsudyktighet i en videospiller er statistisk påregnelig, og at det for selgersiden derfor langt på vei er et spørsmål om å plassere omkostninger. En utligning gjennom prisene på samtlige produkter har mer for seg enn å plassere omkostningen hos den enkelte forbrukerkjøper som tilfeldig rammes av svikten." (Rt s 781) [Mine understrekninger] 28

29 11.6 Anvendelse av mangelsanalysen på Videospillerdommen Positiv analyse - rasjonalisering av dommen Samsvar mellom dom og modell? Dommerens virkelighetsoppfatning. Markedsform: Fullkommen konkurranse? Mange kjøpere og selger? Full informasjon? Risikonøytrale aktører? Ingen transaksjonskostnader? Konklusjon: Fullkommen konkurranse med tillegg: Alternativ Dommerens verdier (reelle hensyn) Ønske om effektivitet Ønske om fordeling: Tilgodese kjøper? Konklusjon Alt 4 med dom i overensstemmelse med dommerens verdier 29

30 Betinget normativ analyse Konsekvenser av et eventuelt ønske om effektivitet avhenger av forutsetninger om partenes holdning til risiko deres informasjon transaksjonskostnadenes eventuelle betyning Selgeransvar tryggest for alt. 1-4, men trolig kjøperansvar for enkelte andre alternativ Konsekvenser av fordelingsønsker avhenger av samme forutsetninger (Jfr. positiv analyse av konsument- og produsentoverskudd under forskjellige forutsetninger) Rettspolitisk velbegrunnet dom? Dommen ikke særlig presis Vår analyse viser at dommen under visse forutsetninger gir et Pareto-effektivt resultat avlaster kjøperne for problemet med risiko Er dommen forbrukervennlig? Krüger: Rettspolitisk kontroversiell kjøpsrettstenkning Ja, hvis poenget er å gi kjøperne en forsikringsordning Nei, hvis kjøperne påtvinges en produktkvalitet der fordelene er lavere enn kostnadene 30

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Denne forelesningen blir filmet

Denne forelesningen blir filmet Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen

Detaljer

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen

Detaljer

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer

Detaljer

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.

Detaljer

Prof. emer. Erling Eide

Prof. emer. Erling Eide Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside

Detaljer

I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.

I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt. Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter:

Detaljer

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger: Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK) 4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig!

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT Kandidatnummer: 334 Veileder: Erling Eide Leveringsfrist: 25.11.06

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett Innholdsoversikt DEL I Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori................ 21 1 Emne og problemstilling............................ 23 2 Analyseverktøy og metoder.......................... 49 3 Markedsteori.....................................

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler. Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar innholdet

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar

Detaljer

Høst JUS Sensorveiledning

Høst JUS Sensorveiledning Høst 2018 - JUS4121 - Sensorveiledning JUS4121 - Rettsøkonomi I - Høst 2018 Litteratur For alle oppgaver: Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, 2 utg. (For de gitte oppgaver er 1. utgave av boken tilstrekkelig.)

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

5 Tingsrettslige emner

5 Tingsrettslige emner Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd 5 Tingsrettslige emner 5.1 Eierretter, reguleringer og effektivitet Eierrett: Håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv Bjørn Olav Johansen November 2013 Bjørn Olav Johansen () 11/06 1 / 22 Agentavtaler En agentavtale er en vertikal avtale med en bestemt risikofordeling foretakene

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet. Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Denne forelesningen blir filmet

Denne forelesningen blir filmet Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Vår JUS sensorveiledning

Vår JUS sensorveiledning Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

FULLKOMMEN KONKURRANSE

FULLKOMMEN KONKURRANSE ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.

Detaljer

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet risikoallokering basert på risikoovergangen Ved

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Fasit til oppgavesett våren 2015

Fasit til oppgavesett våren 2015 Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Erling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess

Erling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Detaljer

Viktige moment i CBA. 1) Risiko

Viktige moment i CBA. 1) Risiko Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)

Detaljer

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse? Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse? Januarkonferansen 2019 Tyra Merker Økonomisk institutt Markedsmakt i Norge Hva er markedsmakt og hvorfor er den problematisk? Hvor kommer den fra?

Detaljer

Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29

Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet g risikoallokering basert på risikoovergangen g

Detaljer

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt. Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap. 6 Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet risikoallokering basert på risikoovergangen Sml

Detaljer

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Høsten 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2018 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. august 2015 Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 018 LØSNING TIL OPPGAVESETT IV Oppgave 1: Monopoltilpasning, produsentoverskudd og konsumentoverskudd a) Faste kostnader er uavhengige av mengden.

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer