Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000
|
|
- Agnes Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere. Hvilken betydning kan transaksjonskostnader og forsikring ha for konklusjonene? Drøft også hvorvidt lovgiver, ved plassering av ansvar, kan bidra til effektiv ressursbruk og en ønsket fordeling. Besvarelse av Oddbjørn Slinning. Karakter: A. [De originale figurer er scannet inn. Den tekniske kvaliteten later dessverre noe tilbake å ønske. Noen rettelser av skrivefeil mv er gitt i klammeparanteser.] Innledning Oppgaven spør etter en analyse av kontraktsretten med tanke på hvordan de sekundære kontraktsvilkår bør fordeles mellom aktørene (kjøper og selger). Det forutsettes at det foreligger en gyldig kontrakt mellom aktørene. Analysen kan være interessant for aktørene ettersom den gir svar på hvilken ansvarsplassering som gir det største konsument og produsentoverskuddet. Analysen er også interessant for lovgiver som skal regulere kontraktsretten, ettersom man må anta at effektivitet i hvert fall er en av flere målsetninger med kontraktsretten. Av samme grunn vil en slik rettsøkonomisk analyse ha betydning for domstolene som skal tolke kontraktsretten i tråd med dens formål. I de videre analysene vil jeg uansett forutsette at hovedmålsetningen med kontraktsretten er å oppnå et størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd. Jeg vil også forutsette at markedet hvor selger og kjøper opererer er i frikonkurranse og at det er i likevekt, slik at resultatet i utgangspunktet er Pareto-effektivt. (Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem). Jeg forutsetter også at begge aktørene er rasjonelle. De sekundære kontraktsvilkår jeg vil analysere er transportansvaret og mangelsansvaret. Analysen vil være todelt, hvor det første spørsmålet er om den foretatte ansvarsplasseringen som analyseres, er effektiv. Deretter hvordan ansvarsplasseringen påvirker fordelingen mellom partene. Oppgavens spørsmål om betydningen av transaksjonskostnader og forsikring, samt om lovgivers initiale plassering av ansvaret kan bidra til effektivitet, vil bli besvart underveis i drøftelsene der det måtte være relevant. Til slutt i besvarelsen vil jeg forsøke (hvis det blir tid) å forklare hva det er som bestemmer fordelingen av det totale overskuddet mellom selger og kjøper.
2 TRANSPORTANSVARET Situasjonen i denne analysen er at kjøper og selger har enten like transportkostnader eller forskjellige. De ulilke situasjonene er illustrert i tabell 1. Kjøpers transportkostnader TABELL 1 Grafen på neste side illustrerer de situasjonene hvor kjøper og selgers transportkostnader er like. Figuren illustrerer på en klar måte at det ikke spiller noen rolle hvem av aktørene som blir pålagt transportansvaret når transportkostnadene er like. Ved kjøperansvar får vi et negativt skift i etterspørselkurven fra E0 til E1. Det reduserer den samfunnsøkonomisk optimale
3 tilbudsmengde fra M0 til M1. Prisen kjøper må betale for varen blir redusert med det samme som det koster å transportere varen. (P2 - P1 = transportkostnadene). Ved selgeransvar får tilbudskurven et positivt skift slik at den optimale tilbudte mengde også nå blir M1. Prisøkningen (P2 - P1) er også her like stor som transportkostnadene. Det samfunnsøkonomiske overskuddet illustrert med den rosa trekanten ved selgeransvar, og med den grønne trekanten ved kjøperansvar, er like stort. Det samme er tilfellet for produsent- og konsumentoverskuddet. Konklusjon: Nettoprisen (pris minus transportkostnadene) og omsatt mengde påvirkes ikke av ansvarsplasseringen. Det spiller ingen rolle hvor lovgiver plasserer ansvaret. Annerledes blir situasjonen hvis en av aktørene har høyere transportkostnader enn den andre. Vi forutsetter i det følgende at kjøper har høyere transportkostnader enn selger. (Figur 2) Vi ser av figuren at plasseringen av ansvaret påvirker både pris og omsatt mengde. Ved kjøperansvar får vi en lavere pris og en mindre omsatt mengde enn ved selgeransvar. Det samfunnsøkonomiske overskuddet er mindre ved kjøperansvar enn ved selgeransvar. Begge parter vil tape på at kjøper har transportansvaret. Dette siste illustreres ved at prisreduksjonen for kjøper når han påtar seg ansvaret (P2 - P1) er mindre enn transportkostnadene han pådrar seg. Selger vil tape ved at han må redusere prisen i større grad enn transportkostnadene ville ha blitt. Spørsmålet blir så hva som vil skje hvis kjøper har transportansvaret. Den berømte økonomen Ronald Coase hevdet at hvis transaksjonskostnadene var ubetydelige og rettighetene til de rasjonelle aktørene klare, så vil de avtale seg rundt en slik Paretoineffektiv løsning som kjøperansvaret medfører. Partene vil se at ved å avtale selgeransvar vil både konsumenoverskuddet og produsentoverskuddet øke. Ut fra figur 2 ser vi også at konsument- og produsentoverskuddet øker forholdsmessig like mye hvis partene avtaler selgeransvar.
4 Under forutsetning av at transaksjonskostnadene er null og rettighetene klare, vil det oppstå en spontan avergang fra kjøperansvar til selgeransvar. Hvis vi endrer på forutsetningene og sier at det foreligger ikke ubetydelige transaksjonskostnader, så vil størrelsen av disse kostnadene avgjøre om det oppstår en spontan overføring av ansvar. Hvis transaksjonskostnadene er så store for selger at summen av dem og hans transportkostnader er like store som, eller større enn, kjøpers transportkostnader, så vil det ikke lønne seg å avtale seg til selgeransvar. Dette viser at høye transaksjonskostnader kan medføre at man ikke oppnår en Pareto-effektiv løsning. En av kritikerne til Ronald Coase var en økonom som het Hobbes. Han hadde ikke tro på at aktørene i praksis ville være så rasjonelle at de ville avtale seg bort fra et ineffektivt kjøperansvar. Han mente derfor at hvis man ønsket effektivitet, så måtte lovgiver legge ansvaret på den som kunne bære det på rimeligste måte. I vårt tilfelle med høye transaksjonskostnader bør derfor lovgiver legge ansvaret på selger, og dermed bidra til et størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd. Ut fra både figur 1 og 2 ser vi at det ikke har noen betydning for fordelingen av overskuddet mellom kjøper og selger, hvem som er ansvarlig for transportkostnadene. Konsument- og produsentoverskuddet øker forholdsmessig. Konsumentoverskuddet er arealet av [sic] over den stiplede linjen i trekanten som representer det samfunnsøkonomiske overskuddet. Produsentoverskuddet er arealet under den stiplede linjen. Hvis forderlingen mellom konsument og produsent skal endre seg, må helningen på enten tilbuds- eller etterspørsel[kurvene] forandre seg. Dette er det markedet som bestemmer. Både konsument og produsent er dermed fanget av markedet. (Se mer om dette til slutt i oppgaven.) MANGELANSVARET Situasjonen her er at kjøper og selger har inngått en avtale om kjøp av en TV. Etter en tid viser det seg at TV'en feilfunksjonerer som følge av en svakhet. Spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig for mangelen oppstår. I det følgende kan vi ta i betraktning ulike situasjoner der kjøper og selger i varierende grad er risikonøytral/risikoavers, og i varierende grad sitter på informasjon om reparasjonskostnadene. Se tabell 2.
5 TABELL 2 Jeg vil bare foreta en analyse av alternativene 1 til 4, ettersom de øvrige alternativene kan analyseres ut fra en variasjon av de første fire. Alternativ 1: I denne situasjonen er både kjøper og selger risikonøytral, og de vet begge hva reparasjonskostnadene er (de har full informasjon). I det videre forutsetter vi at de reelle reparasjonskostnadene er på 300 kroner.
6 På samme måte og av samme grunn som i tilfellet med fordelingen av transportansvaret når det var likt for kjøper og selger, blir også resultatet her at det ikke spiller noen rolle hvem som bærer ansvaret for mangelen. Er det selgeransvar ser vi at reparasjonskostnadene internaliseres i prisen ved at den øker tilsvarende. Ved kjøperansvar tilsvarer prisreduksjonen reparasjonskostnadene. Det samfunnsøkonomiske overskuddet er likt, og det samme gjelder konsument- og produsentoverskuddet. Lovgivers eventuelle plassering av ansvaret vil ikke påvirke hverken pris, omsatt mengde, eller overskudd. Resultatet er Pareto-effektivt uansett. Alternativ 2: Her endrer vi på forutsetningene slik at kjøper nå er risikoavers. Det vil si medføre en økt/ny kostnad på hans hånd hvis han får ansvaret for mangelen. Vi forutsetter her, og i det følgende, at risikokostnaden på kjøper [er] 100. Av figuren ser vi at det er samfunnsøkonomisk fordelaktig med et selgeransvar istedenfor et kjøperansvar. Det vil også være fordelaktig for både kjøper og selger. Forutsetter vi at det ikke finnes transaksjonskostnader vil det spontant oppstå et selgeransvar. Selger vil være interessert i dette fordi prisøkningen P2 - P1) vil være større enn reparasjonskostnadene. Kjøper vil være interessert i dette fordi summen av reparasjons- og risikokostnadene vil være større enn prisøkningen. Resultatet etter den spontane ansvarsoverføringen vil være paretoeffektivt. Hvis transaksjonskostnadene blir så høye at de, sammen med reparasjonskostnadene blir større enn prisøkningen, vil ikke selger være tjent med å avtale seg vekk fra kjøperansvaret. Resultatet forblir ineffektivt.
7 Som en følge av at transaksjonskostnadene ofte ikke er lave nok, bør lovgiver i denne situasjonen initialt legge ansvaret for mangelen på selger. Når det gjelder spørsmålet om fordeling, så påvirker heller ikke her ansvarsreguleringen den. Konsument- og produsentoverskuddet vokser forholdsmessig like mye. En mulighet for kjøper som er risikoavers, er å redusere sine risikokostnader ved å tegne en forsikring. En slik forsikring (ansvarsforsikring) vil bare være interessant å tegne for den risikoaverse aktør. Den risikovillige eller risikonøytrale aktør har ingen risikokostnader. En ansvarsforsikring vil likevel ikke fjerne alle kostnadene forbundet med at aktøren er risikouvillig. Risikokostnadene vil bli erstattet med kostnadene forbundet med forsikringspremien. Denne premien vil riktignok være lavere enn risikokostnadene hvis det skal være interessant for aktøren å kjøpe den. Som et resultat av at kostnadene forbundet med det å være risikouvillig aldri vil forsvinne helt, vil det pareto-effektive resultatet fortsatt være selgeransvar i vårt eksempel, selv om kjøper skulle tegne en forsikring. Alternativ 3: I denne situasjonen kommer det et nytt element inn i analysen, nemlig at kjøper har mangelfull informasjon om reparasjonskostnadene. Det innebærer at kjøper kan tro at de er 200, som er mindre enn de reelle. Eller han kan tro at de er 400, som er større enn de reelle. I grafen nedenfor skal vi se hvilke mekanismer som trer i kraft avhengig av om kjøper undervurderer eller overvurderer reparasjonskostnadene. Hvis kjøper overvurderer reparasjonskostnadene vil det resultere i den lave etterspørselkurven E2, prisen P2 og den lave produserte mengde M2. Selgervil da se at produsentoverskuddet vil øke hvis han påtar seg ansvaret for mangelen. Det samme
8 vil kjøper se, og de vil avtale seg bort fra kjøperansvar til selgeransvar. Det samfunnsøkonomiske overskudd øker fra arealet av den rosa trekanten til arealet av den gule trekanten. Resultatet blir pareto-effektivt. Markedsmek[an]ismene medfører at kjøpers overvurdering ikke får noen betydning. Hvis transkajonskostnadene til hver av aktørene i forbindelse med avtalt selgeranvar er større enn 100, vil en slik spontan avtaleinngåelse ikke oppstå. Ansvarsplasseringen forblir ineffektiv. For å fremme effektiv resursbruk bør derfor lovgiver i denne situasjonen plassere ansvaret for mangelen initialt hos selger. Ressursfordelingen blir ikke påvirket av ansvarsplasseringen. Hvis kjøper undervurderer reparasjonskostnadene vil det resultere i den høye etterspørselkurven E1, prisen P1 og den produserte mengde M1. Selger som har full informasjon vil da ikke være interessert i å påta seg selgeransvar, ettersom hans produsentoverskudd vil bli vesentlig større nå enn ved selgeransvar. Økningen i produsentoverskuddet er illustrert i figur 5 ved den gule firkanten, som ligger mellom P1 og P2. Kjøpers tap som en følge av feilberegningen vil være større enn økningen i produsentoverskuddet. Det betyr at det totale samfunnsøkonomiske resultatet/overskuddet blir mindre. Resultatet er ikke pareto-effektivt ettersom kjøper får det dårligere. I denne situasjonen bør derfor lovgiver, hvis målet er effektivitet, legge ansvaret på selger som har full informasjon. Situasjonen med kjøperansvar og en undervurdering av reparasjonskostnadene innebærer at fordelingen av overskuddet mellom kjøper og selger blir forskjellig, forandrer seg. Hvis lovgiver ønsker å opprettholde fordelingen slik markedet bestemmer, så bør de innføre selgeransvar. Alternativ 4: I denne situasjonen er kjøper både risikoavers, og han har mangelfull informasjon om reparasjonskostnadene. Det medfører at vi får en risikokostnad som gjennomgående taler for at aktørene skal avtale selgeransvar, jfr. alternativ 2. På den annen side beror det på hvor stor den av kjøp[er] antatte reparasjonskostnad blir om det spontant vil oppstå selgeransvar. Risikokostnaden til kjøper er som før 100. De reelle reparasjonskostnadene er som før 300. Hvis kjøper tror at reparasjonskostnadene er 100, vil vi få en for høy etterspørsel. Hvis kjøper tror at reparasjonskostnadene er 300, vil vi få en for lav etterspørsel. Se figur 6.
9 Konsekvensen er at selger bare vil påta seg et selgeransvar hvis summen av kjøpers risikokostnader og antatte reparasjonskostnad er større enn de reelle reparasjonskostnadene. I vårt eksempel har vi situasjonen hvor kjøper tror at reparasjonskostnadene er 300 (riktig), og risikokostnadene er 100. Summen av disse kostnadene (400) vil være større enn reparasjonskostnadene på 300. Etterspørselen blir lavere enn samfunnsøkonomisk ønskelig. Hvis transaksjonskostnadene er lave vil det lønne seg for både kjøper og selger å avtale selgeransvar. Hvis kjøper tror at reparasjonskostnadene er 100, vil summen av reparasjonskostnadene og risikokostnad bli 200. Det vil medføre en høyere etterspørsel ettersom summen av disse kostnadene er mindre enn reparasjonskostnadene. Selger vil da ikke påta seg ansvar ettersom kjøpers feilaktige informasjon vil gi ham et høyere produsentoverskudd. Denne situasjon tilsvarer situasjonen i alternativ 3 hvor kjøper undervurderte reparasjonskostnadene. Resultatet blir ikke pareto-effektivt. Hvis lovgiver ønsker effektivitet bør de derfor her innføre selgeransvar. Denne siste situasjonen medfører også en forandring i fordelingen av overskuddet mellom kjøper og selger, til selgers fordel. Hvis lovgiver ønsker den fordelingen som markedet bestemmer, bør de innføre selgeransvar.
10 FORDELINGEN AV SAMFUNNSOVERSKUDDET MELLOM KJØPER OG SELGER Innledningsvis tok jeg mål av meg å forklare hva det er som bestemmer fordelingen av overskuddet mellom kjøper og selger. Det er som jeg skal vise nedenfor, helningen på tilbudsog etterspørselkurvene og intet annet. Helningen på disse kurvene bestemmes av det aktuelle markedet for varen. I figurene nedenfor har jeg tegnet inn markedet for to vareslag: brød og DVD-spillere. Etter en empirisk gjetning antar jeg at etterspørselkurven faller brattere for brød enn for DVD-spillere. Dette er fordi brødmarkedet antakeligvis er mettet, slik at en produksjonsøkning vil medføre at prisen folk er villig til å gi for enda et brød vil falle mye. For DVD-spillere er markedet motsatt, det er høy etterspørsel fordi produktet er nytt, og flere produserte produkter blir absorbert i markedet og påvirker etterspørselen i liten grad. [Denne forklaringen av kurvenes helning er ikke treffende.]
11 Vi antar så at en avgift faller bort på varene (momsreduksjon på matvare og bortfall av særavgiften på elektrisitetsvarer). I figur 7 ser vi at avgiftsreduksjonen vil øke konsumentoverskuddet betraktelig mer enn produsentoverskuddet, selv om de forholdsmessig øker like mye. Dette er slik fordi etterspørselkurven faller raskt. I figur 8 ser vi at det er produsentoverskuddet som øker mest. Figurene viser at hvordan fordelingen av en kostnad i form av et ansvar, eller en gevinst i form av en avgiftsreduksjon blir, beror på det markedet man befinner seg i. Modellene kan også tyde på at en momsreduksjon på brød vil medføre en betydelig fordel for konsumenten. En avgiftsreduksjon på DVD-spillere, er en betydelig fordel for produsenten. Dette naturligvis under den forutsetning at markedet faktisk er slik som modellert.
Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)
Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer
DetaljerRettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon
Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerFor å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerI en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter:
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
DetaljerHvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
Detaljer1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap. 6 Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
Detaljer1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner til å bruke skatter/avgifter eller subsidier?
DetaljerFor det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerHva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.
Detaljera) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
NEC00 ØKONOM, FNANS OG REGNSKAP ENAR BELSOM HØST 209 LØSNNG TL OPPGAVESETT Oppgave : Airbnb a) De mest åpenbare substituttene er utleie av private boliger gjennom andre kanaler, hoteller, pensjonater,
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerOppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.
Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerOppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
DetaljerFakultetsoppgave i Rettsøkonomi I
Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerEffektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol
Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
DetaljerHvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerSamfunnsøkonomisk overskudd
Kaittel 13 Samfunnsøkonomisk overskudd Løsninger Ogave 13.1 Betalingsvillighet uttrykker hvor mye konsumenten er villig til å betale for en bestemt mengde av et gode. For eksemel kan du være villig til
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
Detaljer5 Tingsrettslige emner
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd 5 Tingsrettslige emner 5.1 Eierretter, reguleringer og effektivitet Eierrett: Håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010
Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerDen realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4121 - Sensorveiledning JUS4121 - Rettsøkonomi I - Høst 2018 Litteratur For alle oppgaver: Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, 2 utg. (For de gitte oppgaver er 1. utgave av boken tilstrekkelig.)
DetaljerProf. emer. Erling Eide
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 018 LØSNING TIL OPPGAVESETT IV Oppgave 1: Monopoltilpasning, produsentoverskudd og konsumentoverskudd a) Faste kostnader er uavhengige av mengden.
DetaljerOrientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen
DetaljerVår JUS sensorveiledning
Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
Detaljera) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
Detaljer(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar innholdet
DetaljerTo bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04
Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir
Detaljerd) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større
Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig
DetaljerEksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerSENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:
SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger
DetaljerFasit til oppgavesett våren 2015
Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerDet kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36)
Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
DetaljerSensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
DetaljerMONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
Detaljer(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?
Seminar 1 (uke 5) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger for en slik markedsform er (i) Mange små selgere og kjøpere, slik at alle er
DetaljerLøsningsforslag kapittel 2
Løsningsforslag kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet, Aftenposten osv) produserer
DetaljerECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
DetaljerSpørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.
Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt
DetaljerForelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i
ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess
Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
Detaljer