Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Transkript

1 Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer av transaksjonskostnader og hvilken betydning disse kan ha for eventuell inngåelse av avtaler. Bruk gjerne eksempler fra forskjellige sektorer. Gjør også rede for hvilken lærdom lovgiver kan trekke av Coase-teoremene. Våren 2000 (Mønsterbesvarelse på hjemmeside) Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå denne målsetningen og om sentrale skjønnsmomenter i norsk rett kan bidra til å frembringe et aktsomhetsnivå som er i overensstemmelse med samme målsetning. Begrens analysen til tilfeller hvor bare skadevolder kan forebygge. Høsten 2000 (Sensorveiledning og mønsterbesvarelse på hjemmeside) Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere. Hvilken betydning kan transaksjonskostnader og forsikring ha for konklusjonene? Drøft også hvorvidt lovgiver, ved plassering av ansvar, kan bidra til effektiv ressursbruk og en ønsket fordeling. Våren 2001 (Sensorveiledning og mønsterbesvarelse på hjemmeside) Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktsrettens område. Høsten a) Drøft kort hva som skal til for at det foreligger et forurensningsproblem og hva som kan menes med at slike problemer blir redusert eller løst. b) Drøft ved hjelp av en modell for forurensningsskader eller ulemper, forebyggelse og miljøpolitiske virkemidler, herunder

2 i) utslippstillatelser ii) iii) iv) utslippsavgifter naboens rett til å stanse et sjenerende tiltak erstatningsansvar c) Drøft grunner til at forurensningsretten (i) (ii) bygger så vidt mye på uoverdragelige utslippstillatelser fremfor avgifter og kvotemarkeder, og har bevart et innslag av privatrettslig ansvar og rettigheter 2. Drøft med utgangspunkt i en modell for fullkommen konkurranse valg av leveringssted mellom avtaleparter og i deklaratorisk kontraktsrett Begge oppgaver skal besvares. Våren 2002 Drøft effektivitets- og fordelingsvirkninger av å flytte reparasjonsansvaret for et produkt fra selger til kjøper. Legg til grunn for drøftelsen at selger er risikonøytral og har full informasjon om reparasjonskostnadene, mens kjøper kan være enten risikonøytral eller risikouvillig (risikoavers) og kan enten ha full informasjon eller mangelfull informasjon om reparasjonskostnadene. Drøft hvorvidt resultatene er avhengig av om ansvarsplasseringen er av deklaratorisk eller preseptorisk art. Sett som overskrift på besvarelsen: Plassering av reparasjonsansvaret. Høsten 2002 Ordinær oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå denne målsetningen. Diskuter videre hvilken betydning sakskostnader, forsikringsmuligheter og feilvurderinger knyttet til aktsomhetskravet kan få for resultatene. Begrens analysen til tilfeller hvor bare skadevolder kan forebygge.

3 Våren 2003 Innen sjøtransport diskuteres spørsmålet om det er befrakter (f.eks. vareprodusent) eller bortfrakter (f. eks. reder) som bør ha risikoen for skader som varer kan bli påført under transporten. Anta følgende: (i) sjøtransportmarkedet kan representeres ved en modell for fullkommen konkurranse; (ii) begge parter kan tegne forsikring til samme eller eventuelt til forskjellig pris (forsikringspremie). Drøft effektivitets- og fordelingsvrikninger av å overføre risikoen fra befrakter til bortfrakter. Høsten 2003 Ordinær oppgave: Drøft transaksjonskostnadenes eventuelle betydning for ønskeligheten av forskjellige rettsregler på enkelte utvalgte rettsområder (som du selv velger). Utsatt prøve: Overføring av rådigheter er forbundet med kostnader av ulike slag. Drøft betydningen av slike kostnader for valget mellom: (a) eierbeskyttelse og erstatningsansvar (b) frivillig omsetning og ekspropriasjon av eiendom Våren 2004 Ordinær oppgave 1. Hvis et produkt har en mangel, kan forbrukeren velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller levere en tilsvarende ting ( 29 i Forbrukerkjøpsloven). Hvilken betydning har det for pris og omsatt mengde av produktet at kjøperen kan velge omlevering i stedet for retting? Hvordan påvirkes konsument- og produsentoverskuddet av valgmuligheten? Er valgmuligheten en fordel for forbrukerne? Sett som overskrift: Omlevering 2. Overføring av rådigheter er forbundet med kostnader av ulike slag. Drøft betydningen av slike kostnader for valget mellom eierbeskyttelse og erstatningsansvar

4 Sett som overskrift: Eierbeskyttelse og erstatningsansvar Begge oppgaver skal besvares og vektlegges likt. Høsten 2004 Ordinær oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler Våren 2005 Drøft transaksjonskostnadenes betydning for valg av rettsregler på kontraktsrettens område Høsten 2005 Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. (a) Anta at bare skadevolder kan forebygge skader. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå denne målsetningen og om sentrale skjønnsmomenter i norsk rett kan bidra til å frembringe et aktsomhetsnivå som er i overensstemmelse med målsetningen. (b) Anta at både skadevolder og skadelidte kan forebygge skader og at de handler sekvensielt, d.v.s. at skadevolder handler før skadelidte eller skadelidte handler før skadevolder. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå den antatte målsetningen. Våren 2006 Drøft ved bruk av en modell for fullkommen konkurranse effektivitets- og fordelingsvirkninger av å flytte reparasjonsansvaret for et produkt fra selger til kjøper. Legg til grunn for drøftelsen at selger er risikonøytral og har full informasjon om reparasjonskostnadene, mens kjøper kan være enten risikonøytral eller risikouvillig (risikoavers) og kan enten ha full informasjon eller mangelfull informasjon om reparasjonskostnadene. Drøft hvorvidt resultatene er avhengig av om ansvarsplasseringen er av deklaratorisk eller preseptorisk art. I en nylig avsagt Høyesterettsdom måtte kjøperen av en støvlett med mangel nøye seg med reparasjon i stedet for omlevering. Førstvoterende uttalte bl.a.: "Det vil før øvrig være forbrukerne som i siste hånd må dekke de meromkostninger som en utstrakt rett til omlevering vil påføre selgerne." Under hvilke modellforutsetninger vil meromkostningene bli overveltet på denne måten?

5 Høsten 2006 Innen sjøtransport diskuteres spørsmålet om det er befrakter (f. eks. vareprodusent) eller bortfrakter (f. eks. reder) som bør ha risikoen for skader som varer kan bli påført under transporten. Anta at sjøtransportmarkedet kan representeres ved en modell for fullkommen konkurranse, og at begge parter kan tegne forsikring for de skader som måtte oppstå. Drøft effektivitets- og fordelingsvirkninger av å overføre risikoen fra befrakter til bortfrakter. Gjennomfør drøftelsene under to alternative forutsetninger: (a) forsikringskostnadene er de samme for begge parter; (b) forsikringskostnadene er høyest for bortfrakter. Hvilken betydning kan høye transaksjonskostnader ha for resultatene? Ifølge Hadley-regelen vil en bortfrakter få erstattet inntektstap på grunn av forsinkelse bare hvis befrakter på forhånd har fått informasjon om slike eventuelle tap. Gi en begrunnelse for denne regel. Våren Produktsikkerhet Anta at det blir gitt nye regler for utformingen av et produkt slik at faren for at produktet skal skade brukeren blir mindre. Anta at reglene medfører at produksjonskostnadene for produktet øker med 100 kroner pr enhet. Anta at kjøperne av produktet er villige til å betale noe ekstra for det sikrere produktet, og at dette beløpet er det samme for alle kjøpere. Er reglene en fordel for kjøperne hvis deres betalingsvillighet for produktet øker med (a) 50 kroner, (b) 150 kroner? Er reglene en fordel for selgerne (produsentene) under de samme forutsetninger? Bruk en modell for fullkommen konkurranse i analysene. 2. Allmenningens tragedie Gjør rede for hvorfor individers rasjonelle adferd kan føre til overutnyttelse av naturressurser. 3. Tidsprioritet Gjør rede for hvorfor tidsprioritet som grunnlag for originære erverv kan lede til ressurssløsing. Alle oppgaver skal besvares.

6 Høsten Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Anta videre at bare skadevolder kan forebygge skader. Diskuter om ulike ansvarsregler er egnet til å nå denne målsetningen og om sentrale skjønnsmomenter i norsk rett kan bidra til å frembringe et aktsomhetsnivå som er i overensstemmelse med målsetningen. Sett som overskrift: Erstatningsrett. 2. Overføring av rådigheter er forbundet med kostnader av ulike slag. Drøft betydningen av slike kostnader for valget mellom eierbeskyttelse og erstatningsansvar. Sett som overskrift: Eierbeskyttelse og erstatningsansvar. Begge oppgaver skal besvares. Oppgave 1 teller ¾ og oppgave 2 teller ¼. Våren 2008 Drøft ved bruk av en modell for fullkommen konkurranse effektivitets- og fordelingsvirkninger av å flytte reparasjonsansvaret for et produkt fra selger til kjøper. Legg til grunn for drøftelsen at selger er risikonøytral og har full informasjon om reparasjonskostnadene, mens kjøper kan være enten risikonøytral eller risikouvillig (risikoavers) og kan enten ha full informasjon eller mangelfull informasjon om reparasjonskostnadene. Drøft hvorvidt resultatene er avhengig av om ansvarsplasseringen er av deklaratorisk eller preseptorisk art. I en nylig avsagt Høyesterettsdom måtte kjøperen av en støvlett med mangel nøye seg med reparasjon i stedet for omlevering. Førstvoterende uttalte bl.a.: Det vil før øvrig være forbrukerne som i siste hånd må dekke de meromkostninger som en utstrakt rett til omlevering vil påføre selgerne. Under hvilke modellforutsetninger vil meromkostningene bli overveltet på denne måten? Høsten 2009 Drøft hvilken betydning forskjellige eiertyper (allmenning, sameie osv.) kan ha for hvor effektivt naturressurser blir utnyttet.