I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt."

Transkript

1 Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter: A Jeg vil i innledningen presentere den ideelle kontrakt som en målsetting i kontraktretten. Jeg vil forklare hva transaksjonskostnader er, og vise dets negative virkning generelt. De to måtene å angripe problemet med transaksjonskostnader vil bli presentert. Deretter vil jeg behandle en kontrakts ulike stadier. Jeg vil først i en positiv analyse vise hvordan transaksjonskostnadene virker på det aktuelle stadiet. Så vil jeg i en betinget, normativ analyse undersøke hvordan transaksjonskostnadenes negative virkninger best kan unngås ved kontraktrettslige regler, under et ønske om effektivitet. Til slutt vil jeg enkelte steder søke å forklare gjeldende rettsregler ut i fra et ønske om å effektivisere kontraktretten. 1 Innledning I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt. Den ideelle kontrakt bestemmes av frikonkurransemodellens likevektsløsning, og er derfor den kontrakt der alle ressurser og risiki er effektivt allokert. Som i frikonkurransemodellen vil partene, under visse forutsetninger, selv komme frem til likevektsløsningen eller den ideelle kontrakt. Selv om det ikke er eksplisitt uttalt av lovgiver er den naturlige målsetting for kontraktretten å bidra til oppfyllelsen av den ideelle kontrakt. Dette fordi den ideelle kontrakt representerer den løsning partene selv ville valgt dersom forholdene lå til rette. Dessuten er det i likevektsløsningen størst mulig samlet overskudd og mest mulig til fordeling mellom partene. Forutsetningen for den ideelle kontrakt er: rasjonelle parter med stabile preferanser parter med evne til lå maksimalisere sin nytte/behovtilfredsstillelse ingen risiko atomistisk marked kontraktsfrihet full informasjon ingen transaksjonskostnader Transaksjonskostnader er alle ressurser forbundet med avtaleinngåelse. Det inngår for det første søkekostnader; ressurser ved å finne fram til aktuell kontraktspart. For det andre inngår forhandlingskostnader; ressurser brukt på å komme til enighet om avtale og om de nærmere avtalevilkår. Til slutt inngår kontrollkostnader; ressurser forbundet med å kontrollere overholdelse av avtalen, og evnt. sanksjonere brudd.

2 TK vil være lave ved en helt enkel avtaleinngåelse, som ved hjelp av 1 l melk i butikken. Ved en komplisert, f.eks. bygging av en oljeplatform, vil TK kunne utgjøre enorme summer. Generelt er det antatt at visse variabler har betydning for TKs størrelse: Få kjente og vennligsinnede parter vil medføre lavere TK enn der det er mange, ukjente og fiendtlige parter. Myk forhandlingsstrategi vil gi lavere TK enn hard. Hvis avtalen dreier seg om en standard vare og rettighetene er klare blir det lavere TK enn hvis avtalen gjelder spesielle varer og rettighetene er komplekse. Til slutt vil enkel kvalitetskontroll og sanksjon gi lavere TK enn ved komplisert kvalitetskontroll og sanksjon. Selv om TK kan være svært lave, er forutsetningen at TK=0, urealistisk. Det vil alltid være behov for en viss ressursbruk tid og krefter også ved enkle avtaler. Ronald Coase, vinner av Nobels minnepris i økonomi i 1991, viste i sin artikkel "The Problem of Social Costs" at TK forhindrer ellers effektiv avtale, dersom TK er høyere enn partenes samlede fordel av avtalen. Der TK ikke er så høye at de hindrer avtale utgjør TK likevel en reduksjon av fordelen ved avtale. På bakgrunn av dette er det 2 måter å gripe an problemet med TK. Det betingede, normative Coase-teorem sier at dersom ønsket er effektivitet, bør man ved lovgivning redusere eller helst fjerne TK som hinder for effektive avtaler. Det normative Hobbes-teorien sier at lovgivningen bør redusere ulempene ved at effektive avtaler ikke inngås. Hvis effektivitet er målet, bør enn rådighet legges der den verdsettes høyest. For kontraktretten er dette mer passende formulert ved minstekostnadsprinsippet: Den part som kan bære en risiko til lavest kostnader, skal ha risikoen. Det er altså 2 "råd" til lovgiver dersom man ønsker en effektiv kontraktsrett: Minimalisere TK, og/eller legge risiko der den bæres til lavest kostnader. (Årsaken til at rådene er forskjellige, er ulik tiltro til lovgivers evne til å finne en effektiv løsning for partene. Coase valgte å minimalisere TK fordi han var skeptisk til lovgivers evne til å finne og vurdere partenes nytte/kostnader. Rådet utledet av Hobbes teorier er begrunnet i Hobbes skepsis til rasjonelle parters evne til å komme til enighet om gjensidig fordelaktige avtaler). 2. Avtaleinngåelsen Hvilken betydning har TK for avtaleinngåelsen? Som nevnt viste Coase at TK kan forhindre inngåelsen av en ellers effektiv avtale. Jeg skal illustrere dette med et eksempel. A vil selge en eiendom som B vil kjøpe. A vil minst ha ,-, B er villig til å betale ,-. Den samlede fordel av avtalen er da ,-. Det dreier seg om en verdifull "vare", A og B kjenner hverandre ikke, markedet er stort, og eiendomsprisene gjør at A og B er harde forhandlere.

3 Det vil brukes ressurser på å komme i kontakt, gjennom tid, kostnader ved annonser, reise, osv. Så vil det brukes ressurser på å komme til enighet om avtalevilkår og fordeling av samarbeidsoverskuddet. Til slutt vil det koste å kontrollere avtalens oppfyllelse, B vil vite at eiendommen er fri for heftelser og at A ikke lenger kan disponere over eiendommen, samt være sikret hvis A likevel skulle disponere urettmessig. Hvis TK> ,-, blir det ingen avtale. Hvis ønsket er effektivitet, hvordan kan TK s negative virkning på avtaleinngåelsen minimaliseres? Å minimalisere TK i dette tilfellet kan gjøres ved å gi regler om mellommannsformer som letter avtaleinngåelsen. En profesjonell megler med stort kontaktnett vil bruke mindre ressurser på å finne en kjøpr. Videre vil prospekt, en arrangert budrunde og standardisert kontrakt lette kostnader ved forhandling. Regler om registrering av eierskifte i grunnbok, og regler om grunnbokens positive og negative troverdighet vil bidra til å senke kontrollkostnadene. Tilstedeværelse av TK taler også for å gi regler som bidrar til å senke TK ved avtaleinngåelse, under et ønske om effektivitet. Eksistensen av regler om mellommannsformer og registreringsordninger med rettslig sikkerhet kan etter dette forklares som et forsøk på å effektivisere kontraktretten ved å minimalisere TK. 3. Avtalens innhold/avtalevilkår. Hvilken betydning har TK for avtalens innhold? Ved den ideelle kontrakt er alle forhold regulert i avtalen avtalen er fullstendig. Å komme til enighet om alle eventualiteter krever enorme TK, og kan også vise seg å være umulig all risiko kan ikke forutsees. Rasjonelle parter vil velge å la deler av avtalen stå åpen hvis TK ved å oppdage risiko og komme til enighet er større enn den kostnad den uregulerte risiko representerer. (=rasjonelle kontraktshull). Partene vil velge å bruke ressurser på å komme til enighet dersom kostnad ved å ikke regulere risikoen er større enn TK. TK representerer altså enten en hindring for regulering av risiko eller en ekstra kostnad ved regulering av risiko. Begge deler er uønsket. Hvis ønsket er effektivitet, hvordan kan TKs negative virkning minimaliseres ved fastleggelsen av avtalens innhold? Lovgiver kan foreta en risikoregulering ved deklaratoriske regler. Ved å velge deklaratoriske regler med risikofordeling som passer partene i de fleste tilfeller, minimaliseres TK, ettersom bare mindretallet vil bruke ressurser på å avtale en annen ressursallokering.

4 For å oppnå dette må lovgiver ha informasjon om partenes kostnader og deres forutsetninger, f.eks. partenes forhold til risiko og informasjon. Videre må lovgiver finne den regel som gir effektiv ressursbruk når det er tatt hensyn til partenes forutsetninger. Den deklaratoriske regel bør være likevektsløsningen under de forutsetninger flertallet av partene har. Dette kan illustreres ved å se på ansvaret for mangelfull vare. Ved forbrukerkjøp er det naturlig å forutsette at selger har full informasjon og er risikonøytral, mens forbrukerkjøper ofte har mangelfull informasjon og er risikouvillig. Hvis det forutsettes at selger har lavere reparasjonskostnader enn kjøper, er den effektive løsningen å la selger ha mangelsansvar, jfr. minstekostnadsprinsippet. Belastningen for selger vil gi et skift i tilbudskurven som gir en prisøkning tilsvarende kostnaden, dvs. en effektiv løsning. Ved selgeransvar vil man også unngå ulempene ved at kjøper er risikouvillig og kanskje overvurderer reparasjonskostnadene. Dersom lovgiver finner ut at flertallet av selgere vil ha lavere reparajonskostnader enn kjøpere, bør det gis en deklaratorisk regel om mangelsansvar. I de tilfelle der kjøper kan reparere billigst, kan partene evnt. avtale seg bort fra regelen. Dersom det gis preseptoriske regler som antas å gi eff. løsning i de fleste tilfeller, avskjærer man muligheten for at mindretallet ved avtale finner konkrete, effektive løsninger. Eksistensen av kontraktsrettslige regler om avtalevilkår, kan etter dette forklares som et forsøk på å effektivisere kontraktsretten ved hjelp av minstekostnadsprinsippet. 4. Hvilken betydning har TK ved kontraktsbrudd? Enkel spillteori viser at effektive avtaler ikke inngås uten en sanksjonsregel ved kontraktsbrudd. Hvis partene vil optimalisere samlet fordel, bør de avtale en sanksjon ved kontraktsbrudd. Slik avtale krever TK. Som vist under punkt 3 kan lovgiver minimalisere den negative virkningen av TK ved å lage en deklaratorisk sanksjonsregel, så flertallet av partene slipper å avtale dette. Hvis ønsket er effektivitet, hvilken sanksjonsregel bør lovgiver velge? Jeg vil behandle kontraktsbrudd v/mangel og alternativene retting og erstatning. Spørsmålet er hvilken av de 2 reglene som bidrar best til å minimalisere problemet med TK. Ved rettekrav er selger forpliktet til å reparere varen slik at den blir kontraktsmessig. Selger står ansvarlig for rettekostnadene (RK). Ved erstatningskrav er selger forpliktet til å erstatte mangelens verdi. Selger er ansvarlig for mangelskostnadene (MK). Selger kan unngå MK ved å rette mangelen, mangelens verdi er da lik null. Retting er en effektiv sanksjon så lenge RK<MK. Hvis RK>MK ville selger være tjent med å tilby kjøper erstatning i stedet for å rette. For kjøper er det det samme om han får kontraktmessig vare, eller mangelens verdi erstattet verdien av kontraktsmessig vare er den samme. Selger kan bare unngå RK ved avtale med kjøper. (En slik forhandlingssituasjon

5 stiller kjøper sterkt fordi han ikke har noe å tape på at forhandlingene strander. Selger derimot, har fordelen RK-MK, ved avtale. Kjøper vil kunne betinge seg nesten hele denne fordelen ved avtale. Avtalen vil medføre TK, kanskje større TK fordi kjøper kan være en hard forhandler. Erstatningsansvar er en effektiv sanksjon, både når det RK>MK og når RK<MK, ettersom selger velger. Selger vil i egeninteresse velge det som gir lavest kostnader, og er ikke avhengig av avtale med kjøper. Hvis ønsket er effektivitet, bør lovgiver velge erstatningsansvar. Selger vil velge den effektive løsning. Den initiale effektiviteten er ikke avhengig av at RK<MK som ved retting. Ved initial ineffektivitet vil retting medføre TK. Imidlertid vil erstatningsansvar også medføre kostnader. Bl.a. må mangelens verdi fastsettes. Kjøpslovens 34 gir selger i utgangspunktet plikt til å rette, men unntar fra plikten der retting volder selger "urimelig kostnad eller ulempe". Denne regelen kan forklares som et forsøk på å effektivisere kontraktsretten ved å minimalisere TK. Der det foreligger "urimelig" ulempe, er selger uavhengig av avtale med kjøper (og TK). Et annet spørsmål er om kriteriet for initialineffektivitet: RK>MK, er tilstrekkelig til at retteplikten bortfaller etter kjl Utfylling Hvilken betydning har TK for valg av fremgangsmåte og utfylling av kontrakter? (Jeg tar ikke stilling til betydningen av at generell utfylling vanligvis gjøres av lovgiver gjennom regler, og konkret utfylling normalt gjøres av domstolen i en enkelt sak). Som vist, medfører TK at rasjonelle parter inngår ufullstendige kontrakter. Når kontraktene må utfylles tilsier et ønske om effektivitet at utfyllingen imiterer den ideelle kontrakt generelt. Dette kan enten gjøres konkret, ved å imitere den ideelle kontrakt i et spesielt tilfelle, eller ved å imitere den ideelle kontrakt for de fleste. Hvis ønsket er effektivitet, bør man velge generell eller konkret utfylling. Spørsmålet er hvilken fremgangsmåte som best bidrar til å minimalisere problemet med TK. Det forutsettes et marked med 2 grupper. For flertallet medfører risiko for lavt erstatningsansvar med kontrahenten og dermed lav likevektspris. Effektive forholdsregler for å unngå erst.ans. er lave. Mindretallet har risiko for høyt tap, dvs. høyt erstatningsansvar for medkontrahenten. Effektive forholdsregler blir derfor høyere, og prisen blir høyere enn for flertallet. Ved generell utfylling dvs. regel om lav erstatning, vil det oppstå TK for mindretallet som ser seg tjent med å avtale seg bort hvis gevinsten overstiger TK ved avtalen. Ved konkret utfylling oppstår ingen TK, ettersom ingen behøver å avtale seg bort når de får en "skreddersydd" løsning for sin situasjon. Dette kan tyde på at man bør velge konkret utfylling av hensyn til TK.

6 Imidlertid er en nødvendig forutsetning for konkret utfylling at partene gir tilstrekkelig informasjon om sin situasjon. Det medfører visse kostnader å gi slik informasjon. I tilfeller der bare et lite mindretall er i en spesiell situasjon, vil medlemmer av flertallet ha lite å vinne på å gjøre oppmerksom på dette. Kostnadene ved å opplyse om at man er en del av flertallet vil da lett overstige gevinsten. Dette gjør at mindretallet ikke blir kjent, de har en gevinst ved å tie. Denne strategiske adferden medfører et tap ved at det ikke kan tas effektive forholdsregler for mindretallet. Valg av utfylling må dermed bero på en avveining mellom TK og fare for strategisk adferd. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt kontraktsrettslige regler er i overensstemmelse med disse betingede, normative råd. Grunnen er at det er en glidende overgang mellom tolkning utfylling med deklaratorisk rett konkret utfylling for domstolene og lemping. Jeg går derfor ikke inn på om regler om utfylling kan forklares som et forsøk på å effektivisere kontraktsretten. 6. Lemping Hvilken betydning har TK for lemping av kontrakter? I den ideelle kontrakt forutsettes det at TK=0. I realiteten vil en faktisk kontrakt alltid innebære visse TK. Hvis ønsket er effektivitet, bør faktiske kontrakter justeres når forutsetningene for den ideelle kontrakt er brutt. Ved å justere kontrakten for brudd på forutsetningene, blir den faktiske kontrakt i bedre samsvar med den ideelle. Slik justering kan muligens oppnås ved lemping. Avtl. 36 er den alminnelige formuerettslige lempingsregel. Hvis ønsket er effektivitet, bør kontrakter lempes når forutsetningen om TK=0 er brutt? Som nevnt medfører TK ufullstendige kontrakter, dvs. uregulert risiko. Jeg regner kostnadene ved å oppdage risiko som TK i denne drøftelsen. Synspunktene kan også sees under synsvinkelen manglende informasjon. Spørsmålet er om hensynet til effektivitet tilsier en lemping ved uregulert risiko? Dersom en part forutså risikoen, eller burde forutsett en, ville han trolig vært best i stand til å forebygge risikoen til lavest kostnader. Minstekostnadsprinsippet tilsier da at risikoen legges på ham. Men hvis han forutså risikoen er det ingen grunn til å lempe/justere prisen en rasjonell part har allerede tatt høyde for risikoen i prisen. Lemping vil ikke bedre effektiviteten. Når han burde forutsett risikoen bør også risikoen for ikke å ha tatt forholdsregler falle på ham. Heller ikke her vil lemping vedrøre effektiviteten jfr. minstekostnadsprinsippet. Dersom ingen av partene forutså/burde forutsett risikoen, tilsier effektiviteten at en fordeling av risiko følges av en lemping/justering av pris. Konklusjon er at hensynet til effektivitet taler for lemping av pris ved plassering av uregulert risiko som ingen av partene har hatt mulighet til å forutse. Det neste spørsmål er om lempingsregelen i avtl 36 vil gi effektiv justering der TK har ført til uforutseelig, uregulert risiko.

7 Dette er et spørsmål om momentene i avtl 36 fanger opp tilfellet med uregulert risiko. Effektivitet er ikke nevnt, hverken i avtl. 36 eller i forarbeidene. Kriteriet er hvorvidt avtalen vil virke "urimelig", under hensyntagen til flere momenter, bl.a. "senere inntrådte forhold". Tilfelle med uregulert risiko faller inn under dette momentet. Hvis ønsket er effektivitet, bør lemping p.g.a. "senere inntrådte forhold" skje der TK har ført til at ingen av partene har forutsett risikoen. Høyesterettsavgjørelser om lemping av gamle festekontrakter, der den uforutsette verdistigningen har gjort prisen urimelig lav, kan etter dette forklares med et ønske om effektivitet.

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK) 4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig!

Detaljer

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer

Detaljer

Denne forelesningen blir filmet

Denne forelesningen blir filmet Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen

Detaljer

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.

Detaljer

Prof. emer. Erling Eide

Prof. emer. Erling Eide Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside

Detaljer

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger: Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)

Detaljer

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar

Detaljer

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler. Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar

Detaljer

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar innholdet

Detaljer

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet. Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

Vår JUS sensorveiledning

Vår JUS sensorveiledning Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens

Detaljer

RETTIGHETER OG RESULTAT

RETTIGHETER OG RESULTAT CON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 16.10.07 Nils-Henrik von der Fehr RTTIGHTR OG RSULTAT Innledning Tidligere deler var viet til beskrivelse av den økonomiske tilpasning for den

Detaljer

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø Erling Eide Rettsøkonomi 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap 14. lovbrudd Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013

SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013 SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013 Generelt om oppgaven. Oppgaven bruker analytiske begreper og tar opp problemstillinger som kandidatene møter flere steder i kurset/læreboken (del I, II, III og VI).

Detaljer

Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1. Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo

Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1. Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1 Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo Kontrakten Forsinkelse Innholdet av Kontraktsrevisjon Mislighold av Mangel Hva skal ytes? Når og hvor

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

Reklamasjonshåndtering. Kjøpsloven Håndtering i praksis

Reklamasjonshåndtering. Kjøpsloven Håndtering i praksis Reklamasjonshåndtering Kjøpsloven Håndtering i praksis Reklamasjon = stopp i innbetalinger! Kjøpsloven Kapittel I. Virkeområde. 1. Alminnelig virkeområde (1) Loven gjelder kjøp for så vidt ikke annet er

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innledning Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig

Detaljer

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få

Detaljer

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company 1. Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Oppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for.

Oppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for. Forklar innholdet i Coase-teoremene. Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer av transaksjonskostnader og hvilken betydning disse kan ha for eventuell inngåelse av avtaler. Bruk gjerne eksempler

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august Prisavslag. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august Prisavslag. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august 2014 Prisavslag Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema prisavslag Prisavslag: misligholdsbeføyelse ved mangler : Hvor er vi nå? Kontraktsretten

Detaljer

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER Eiendomsmeglers solidaransvar med selger Publisert 2011-03-01 22:51 Foto: Illustrasjonsbilde EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER En oversikt over boligkjøpers mulighet til å fremsette krav overfor eiendomsmegler,

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet risikoallokering basert på risikoovergangen Ved

Detaljer

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser Avslutning av konkurranser Endringer i kontrakten og oppsigelse Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017 To måter å avslutte konkurranser

Detaljer

Høst JUS Sensorveiledning

Høst JUS Sensorveiledning Høst 2018 - JUS4121 - Sensorveiledning JUS4121 - Rettsøkonomi I - Høst 2018 Litteratur For alle oppgaver: Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, 2 utg. (For de gitte oppgaver er 1. utgave av boken tilstrekkelig.)

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til

Detaljer

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT Kandidatnummer: 334 Veileder: Erling Eide Leveringsfrist: 25.11.06

Detaljer

Naturaloppfyllelse og avhjelp

Naturaloppfyllelse og avhjelp Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 27. august 2014 Naturaloppfyllelse og avhjelp Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud VELKOMMEN! Litt om meg Herman Bruserud Cand. jur. fra UiO i 2002, ph.d.-grad

Detaljer

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1/5 ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1 INNLEDNING Jussens Venner 2012 side 250-268 1.1 Temaet Et vanskelig tema? Nei, ikke nødvendigvis Hovedregelen ved kontraktsbrudd:

Detaljer

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Versjon 2.1 revidert august 2019 Innledning: Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp

Detaljer

HEFTELSER. Kjøper har tilgang til utskrift av grunnboken for eiendommen og har gjort seg kjent med innholdet av denne.

HEFTELSER. Kjøper har tilgang til utskrift av grunnboken for eiendommen og har gjort seg kjent med innholdet av denne. Pro og contra oppgjør av eiendommens kostnaderfinntekter pr. avtalt overtagelsestidspunkt settes opp av selgeren. og avregning-'betaling mellom partene foretas på overtagelsestidspunktet eller snarest

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig

Detaljer

VILKÅR OG BETINGELSER

VILKÅR OG BETINGELSER VILKÅR OG BETINGELSER Velkommen til Gustav&Berta Oppskriften du kjøper er kun til eget bruk, og ikke for videre salg eller distribusjon. Alle rettigheter er forbeholdt Gustav&Berta AS. Ved handel på denne

Detaljer

AVTALE nr. " Konsulent- og rådgivningsbistand i forbindelse med etableringen av Oslo universitetssykehus HF som ett foretak. Saksnummer: 2014/6847

AVTALE nr.  Konsulent- og rådgivningsbistand i forbindelse med etableringen av Oslo universitetssykehus HF som ett foretak. Saksnummer: 2014/6847 AVTALE nr mellom Oslo universitetssykehus HF (Org nr 993 467 049) heretter benevnt Kjøper og Leverandør (Org.nr: heretter benevnt Selger " Konsulent- og rådgivningsbistand i forbindelse med etableringen

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Versjon 2.0 revidert oktober 2015. Oppdatert januar 2018. Innledning: Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

#Oppdatert Bergen 2016 Krever kommunen for mye byggesaksgebyr?

#Oppdatert Bergen 2016 Krever kommunen for mye byggesaksgebyr? 20.10.2016 #Oppdatert Bergen 2016 Krever kommunen for mye byggesaksgebyr? Partner Advokat Lars S. Alsaker 1. Oversikt over relevant regelverk 2. Er gebyrvedtak enkeltvedtak som kan påklages? 3. Regler

Detaljer

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 8/2014 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere av kvalprodukter REGULERING AV KVALFANGSTEN 2015 AU legger opp til samme reguleringsopplegg som i fjor,

Detaljer

Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk

Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Dagligvarehandel, konkurranse og konkurranseevne Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. januar 2013 Innhold Horisontale

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Høsten 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner.

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Eksamen i Kontraktsrett II Mønsterbesvarelse fra 2016 Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Avtalen

Detaljer

DEN NORSKE KYRKJA Sauherad og Nes sokn

DEN NORSKE KYRKJA Sauherad og Nes sokn KONTRAKTSVILKÅR 1 Formål og anvendelse Prosjektet gjennomføres på grunnlag av arbeidsprogram og kostnadskalkyle som fremgår av kontrakten eller annet avtaledokument. Kontraktsvilkårene har til formål å

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121 Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2018 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil

Detaljer

Andre kravsgrunnlag. Oppsummering

Andre kravsgrunnlag. Oppsummering Forelesninger i obligasjonsrett V2013, 12. februar 2013 Andre kravsgrunnlag. Oppsummering Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Kort om andre kravsgrunnlag Oppsummering av hovedlinjer som

Detaljer

Disse kontraktsvilkår gjelder mellom Oppdragsgiverne (Oppdragsgiver), og den part som påtar seg å levere produktene og tjenestene (Leverandør).

Disse kontraktsvilkår gjelder mellom Oppdragsgiverne (Oppdragsgiver), og den part som påtar seg å levere produktene og tjenestene (Leverandør). VEDLEGG 1: KONTRAKTSBESTEMMELSER. 1. Anvendelse Disse kontraktsvilkår gjelder mellom Oppdragsgiverne (Oppdragsgiver), og den part som påtar seg å levere produktene og tjenestene (Leverandør). Eventuelle

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Detaljer

AU legger i utgangspunktet opp til samme reguleringsopplegg som i fjor, og med forbehold om korrigering av opplegget underveis i sesongen.

AU legger i utgangspunktet opp til samme reguleringsopplegg som i fjor, og med forbehold om korrigering av opplegget underveis i sesongen. Rundskriv nr 15/2017 30.03.2017 Rundskriv nr 15/2016 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere OMSETNINGSREGULERING AV KVALFANGSTEN 2017 AU legger i utgangspunktet opp til samme reguleringsopplegg

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

KAP. 2 AVHENDINGSLOVA OG AVHENDINGSAVTALEN

KAP. 2 AVHENDINGSLOVA OG AVHENDINGSAVTALEN Innholdsfortegnelse FORORD.............................................. 11 KAP. 1 INNFØRING.................................... 13 1.0 Innledning. Avhendingsrett og formuerett............... 13 1.1 Kort

Detaljer

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett Innholdsoversikt DEL I Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori................ 21 1 Emne og problemstilling............................ 23 2 Analyseverktøy og metoder.......................... 49 3 Markedsteori.....................................

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Totalleverandør av juridiske tjenester

Totalleverandør av juridiske tjenester Totalleverandør av juridiske tjenester Frokostmøte HRNF 14.10.2015 Forbrukerkjøp ADVOKATFIRMAET FINN AS Flere av advokatene har erfaring fra noen av landets ledende advokatmiljøer, erfaringene derfra er

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER.

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Alminnelige leveringsbetingelser Anvendelse 1. Nedenstående

Detaljer

KJØPEKONTRAKT Eiendom

KJØPEKONTRAKT Eiendom KJØPEKONTRAKT Eiendom MELLOM SØR-ODAL KOMMUNE OG VEDR. Gnr. 41 bnr. 517, Skarnes i Sør-Odal kommune Denne Avtalen er inngått mellom: SELGER: (heretter benevnt Selger) Navn Sør-Odal kommune Orgnr. Adresse

Detaljer

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord 23. mars 2012 Lars G. Norheim Advokat, dr. juris Oversikt I INNLEDNING II TOLKING III LEMPING IV BETYDNING FOR KONTRAKTSUTFORMINGEN

Detaljer

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Forelesninger i obligasjonsrett V2017, 10. februar 2017 Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Litt om andre kravsgrunnlag «Bygging» av (mer eller

Detaljer

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser //LAGT TIL ETTER ØNSKE FRA KUNDE! Standard salgsbetingelser Kjøpsbetingelser for forhandlere finner du her Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Avtalen 3. Partene 4. Priser 5. Avtaleinngåelsen 6. Ordrebekreftelse

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar 2012 Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994 13.4.1995 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.13/00 35 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF av 26. oktober 1994 om beskyttelse av kjøperen i forbindelse med visse aspekter ved

Detaljer