Læring etter større ulykker - med eksempler fra transport
|
|
- Bodil Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læring etter større ulykker - med eksempler fra transport Vedlikeholdsseminar, Petroleumstilsynet, 4. november 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik og Knut Øien, SINTEF Teknologi og samfunn 1
2 Vi vil i denne presentasjonen ta for oss følgende tre spørsmål: 1. Hva har vi lært av store transportulykker, sett i et lengre tidsperspektiv ( 10 år etter )? 2. Hvilke likhetstrekk ser vi mellom læring etter hendelser i transport og vedlikeholdsrelaterte hendelser offshore? 3. Hva er SINTEFs refleksjoner etter kartleggingen av vedlikeholdsentreprenørenes læring og oppfølging av hendelser? Teknologi og samfunn 2
3 Spørsmål 1: Hva har vi lært av store transportulykker, sett i et lengre tidsperspektiv ( 10 år etter )? Teknologi og samfunn 3
4 To utvalgte storulykker fra transport Åsta-ulykken (2000): 19 omkomne Sleipner-ulykken (1999): 16 omkomne Teknologi og samfunn 4
5 Åsta-ulykken 4. januar 2000 (NOU 2000:30) Hendelsesforløp: Sørgående tog fra Trondheim kolliderer med nordgående fra Hamar mellom Rustad og Rena Konsekvenser: 19 omkomne + materielle tap Direkte årsak: Uklart (menneskelig feilhandling eller signalfeil?) Bakenforliggende hovedårsak: Grunnleggende mangler ved sikkerhetstenkning og sikkerhetsstyring i deler av jernbanevirksomheten Teknologi og samfunn 5
6 Sleipner-ulykken 26. november 1999 (NOU 2000:31) Hendelsesforløp: Båten gikk på et skjær (Store Bloksen) i høy fart (ca. 35 knop). Skroget brakk i to og forparten drev vekk. Etter ca. 20 minutter skled også bakparten av skjæret, drev vekk og sank. Konsekvenser: 16 omkomne + tap av fartøy Direkte årsak: Feilnavigering Bakenforliggende årsaker: Manglende kommunikasjon på broa; ufullstendig opplæring og trening av besetningen; mangler ved myndighetenes regelverk og godkjenning Teknologi og samfunn 6
7 De viktigste lærdommene Tema Sikkerhetsstyring Kommunikasjon Teknologi Ledelse Opplæring Sikkerhetsbevissthet Dokumentasjonskultur Prosedyrer Beskrivelse Massive endringer, økt sikkerhetsbevissthet. En vekker, sikkerhet angår hele organisasjonen. Mer risikobasert sikkerhetsstyring, barrieretenkning. Kommunikasjon og kommunikasjonsutstyr ble et viktig tema. En rekke tekniske tiltak ble implementert, inkl. tiltak for å forbedre kommunikasjon mellom ulike aktører. Nytt ledelsesregime; sikkerhet ble et tydeligere linjeansvar. Mer struktur på opplæringen (inkl. simulatortrening), og mer fokus på kriseberedskap, kommunikasjon. Fra en muntlighetskultur til en dokumentasjonskultur. Prinsipper og metoder for sikkerhetsstyring ble adoptert fra oljeindustrien. Prosedyrer og styringssystemer er blitt overveldende; for mange, for store, for rigide. Teknologi og samfunn
8 Hva har vi lært om læring etter ulykker? I Komplekst mønster og samspill mellom mange påvirkninger bidrar til læring/endring etter en ulykke Vanskelig å spore læring/endringer tilbake til én enkelt hendelse/ulykke Samspill/påvirkning fra: Tidligere hendelser Generell utvikling i bransjen Nye forskrifter og fokus fra tilsynsmyndigheten Medienes fokus Eksterne rammebetingelser Teknologi og samfunn 8
9 Hva har vi lært om læring etter ulykker? II Ulike mekanismer i forhold til læring Oppvåkning Forsterkning og fremskynding av planer og prosesser Moderering av tiltak over tid Læring på tre nivåer/stadier: Læring i forhold til det som faktisk skjedde Læring i forhold til håndtering Læring på det mentale plan Akseptabel standard for sikkerhet flytter seg som en effekt av ulykker Var ikke inne på tanken at det kunne komme et tog i mot Teknologi og samfunn 9
10 Hva har vi lært om læring etter ulykker? III Akuttfasen etter ulykker: Forventninger om å demonstrere handlekraft Det ble satt i gang prosjekter som var lite styrt og koordinert Mange eksterne konsulenter; det ble fragmentert og lite eierskap To sikkerhetskulturer møtes i læring etter ulykker: Praksiskulturen og teorikulturen Virksomhetene etterlyser mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene Generelt lite bruk av ulykker i opplæring; ulykkene blir fort historie Vi som jobbet operativt,.. vi passet på å kjøre tog, så fikk de andre holde på med sitt Teknologi og samfunn 10
11 Hva som hemmer læring etter ulykker Fjernstyring Grafsende katastrofejournalistikk Forventninger om raske reaksjoner Akademisering av sikkerheten Prosedyrealibiet Teknologi og samfunn 11
12 Hva som fremmer læring etter ulykker - I Granskningsprosessen: Ekskludere skyldspørsmål Vidt perspektiv på årsaksforhold Granskningsrapporten: Konkrete, men ikke for detaljerte tilrådninger/anbefalinger Detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet og årsaksfaktorer Ikke for generell og teoretisk Teknologi og samfunn 12
13 Hva som fremmer læring etter ulykker - II Oppfølgingsfasen etter ulykker: Godt forankrede forbedringsprosesser Medvirkning Oppfølging fra myndighetene Realisme (i forhold til frister og tiltak) Vilje til læring Åpenhet I noen sammenhenger kan det være greit å miste selvtilliten om du ikke mister den helt For oss handlet det om å overleve som organisasjon Teknologi og samfunn 13
14 Lært om læring etter ulykker: Fire momenter som fremmer læring 1. Parkér skyldspørsmål, søk forståelse 2. Ikke glem; historien må leve 3. Aksepter læring som en ferdighet den må vedlikeholdes 4. Demp prosedyretrangen Vær var for paradokser: Alle vil lære av ulykken men det er mange interesser Alle vil ha åpenhet åpenheten medfører at noen sikrer seg Myndighetene er pådrivere myndighetene fragmenterer/ pulveriserer Media bidrar til fokus media ødelegger fokus Teknologi og samfunn 14
15 Spørsmål 2: Hvilke likhetstrekk ser vi mellom læring etter hendelser i transport og vedlikeholdsrelaterte hendelser offshore? Teknologi og samfunn 15
16 Noen likhetstrekk knyttet til følgende lærdom: 1. Vanskelig å spore læring/endringer til én hendelse 2. Forventninger om å demonstrere handlekraft 3. Mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene 4. Generelt lite bruk av ulykker i opplæring; blir fort glemt 5. Risikobevisstgjøring - Hvor galt det kan gå 6. Næringen sitter på kompetanse som ikke nyttiggjøres NB! Likhetstrekk betyr ikke nødvendigvis at situasjonen er identisk. Teknologi og samfunn 16
17 Likhetstrekk 1 Effekt av tiltak Vanskelig å spore læring/endringer tilbake til én enkelt hendelse/ulykke Effektmåling av tiltak er utfordrende fordi man har få hendelser av samme kategori. Ofte blir flere tiltak implementert samtidig, og det blir da vanskelig å se hvilken effekt hvert enkelt tiltak har hatt. Et av selskapene stiller derfor følgende relevante spørsmål: Hvordan dokumentere sammenheng mellom tiltak og mangel på nye hendelser? Evaluering av effekt av tiltak? Har en utfordring her, ja! Teknologi og samfunn 17
18 Likhetstrekk 2 Handlekraft Forventninger om å demonstrere handlekraft Selskapene sliter med å utnytte potensialet i de rapporterte hendelsene med hensyn til å prioritere gjennomgripende forbedringer (langsiktige tiltak), da det ofte er forventninger om raske aksjoner. De har problemer med å granske hendelsene grundig nok til at de virkelige bakenforliggende årsakene blir avdekket. Forventning om handlekraft raske aksjoner. Teknologi og samfunn 18
19 Likhetstrekk 3 Myndighetsdialog Virksomhetene etterlyser mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene Flere av vedlikeholdsentreprenørene synes ellers det er positivt med direktekontakt med Petroleumstilsynet. Det er bra for entreprenørene, og det er bra for HMS. (Gjett hvem som er hvem ) Teknologi og samfunn 19
20 Likhetstrekk 4 Lære av ulykker/hendelser Generelt lite bruk av ulykker i opplæring; ulykkene blir fort historie Snorre A er et godt eksempel på hvor lite vi lærer. Vi har brukt denne rapporten aktivt for å fokusere på etterlevelse, risikovurdering og ledelsesinvolvering, som var hovedpunktene Ptil satte opp som graverende. Barrieresvikt var også et viktig tema etter granskningen av denne hendelsen. Tre selskap hevder at det ikke finnes noen relevante lærepunkter i Snorre A-hendelsen. Fikk nå ny lik hendelse. Samme hendelse to år tidligere. Teknologi og samfunn 20
21 Likhetstrekk 5 Hvor galt det kan gå Generell bevisstgjøring i forhold til risiko hvor galt det kan gå Deepwater Horizon (at det kunne gå så galt kom nok overraskende på mange): Virkeligheten overgår fantasien? Teknologi og samfunn 21
22 Likhetstrekk 6 Kompetanse Næringen sitter på kompetanse som ikke nyttiggjøres SfS forslag til ulykkesgransking og sammensetning av granskningsgruppen: - Savner at det sitter personer fra entreprenører og underleverandører i gruppen. Gruppene er ofte satt sammen av folk bare fra operatør hvor ingen har peiling på hva som har skjedd. HRO utnytt beste kompetanse uten hensyn til rang Teknologi og samfunn 22
23 Lært av likhetstrekk 1. Følg opp tiltak til etter at effekt er målt 2. Tenk før dere handler tenk langsiktig 3. Oppretthold dialog/direktekontakt med myndighetene 4. Lær av hendelser, igjen og igjen ikke glem 5. Bli ikke overrasket forvent det verste 6. Kompetanse må nyttiggjøres der den er Teknologi og samfunn 23
24 Spørsmål 3: Hva er SINTEFs refleksjoner etter kartleggingen av vedlikeholdsentreprenørenes læring og oppfølging av hendelser? Teknologi og samfunn 24
25 SINTEFs refleksjoner oversikt 1. Fokus mot storulykker 2. Rammebetingelser 3. Nomadetilværelsen 4. Samarbeid med operatørselskap 5. Organisatoriske årsaksfaktorer struktur versus kultur 6. Læring på tvers av selskap Teknologi og samfunn 25
26 Refleksjon 1 Storulykkesfokus Et inntrykk vi sitter igjen med, er at vedlikeholdsentreprenørene de siste årene fokuserer mer på hendelser med storulykkespotensial enn på mindre alvorlige hendelser. Takker Ptil for endret fokus mot storulykkespotensial. Teknologi og samfunn 26
27 Refleksjon 2 Rammebetingelser Entreprenørene opplever det som utfordrende å påvirke rammebetingelser som direkte eller indirekte er medvirkende til uønskede hendelser. Langsiktige kontrakter mellom operatørselskap og V&Mentreprenørene (8 10 år) nevnes som en forutsetning for god samhandling og effektiv læring etter uønskede hendelser, og at HMS utvikler seg best i langsiktige relasjoner med mulighet til å jobbe med forbedring over tid. Noen prosjekter/kontrakter er per definisjon kortvarig, men kan man tenke seg andre løsninger for eksempel konsortieavtaler (slik som ved innleie av rigger)? Teknologi og samfunn 27
28 Refleksjon 3 Nomadetilværelsen Nomadetilværelsen til enkelte grupper offshorearbeidere, det vil si offshorepersonell som reiser fra innretning til innretning for kortere eller lengre perioder, blir sett på som både positivt og negativt i forhold til læring. Det er positivt for generell erfaringsoverføring, i og med at man har en bred referanseramme og har måttet forholde seg til mange ulike systemer, rutiner og prosedyrer, både offshore og på land. Utfordringene er knyttet til at man må omstille seg til ulike regimer. For læring er det nok mer positivt enn negativt, men utfordringene knyttet til omstilling kan påvirke sannsynligheten for at det inntreffer hendelser. Teknologi og samfunn 28
29 Refleksjon 4 Samarbeid Selskapene erfarer at operatørselskapene har ulike tilnærminger til samarbeidet med entreprenørene. Aktører med stor makt i bransjen stiller gjerne krav til spesifikke løsninger/systemer, mens de mindre aktørene i større grad stiller funksjonsbaserte krav og er inviterende til å utvikle gode løsninger sammen med leverandørene. Det ble klart uttrykt at HMS vil utvikle seg best i sistnevnte regime. Å få ferdige pakker tredd ned over hodet fra operatørselskapet, bremser enhver utvikling i bransjen. Samarbeidet spenner seg fra tydelig misnøye til tydelig tilfredshet. Entreprenørene bør også ta dette inn over seg når det gjelder deres forhold til underleverandørene. Teknologi og samfunn 29
30 Refleksjon 5 Struktur vs. kultur Organisatoriske faktorer som avdekkes under gransking, er i stor grad av strukturell karakter (prosedyrer og arbeidsbeskrivelser, roller og ansvar), mens faktorer knyttet til kulturelle forhold (ledelse, maktrelasjoner og rammebetingelser) i mindre grad blir tydeliggjort. Dette fører til for mange og for detaljerte prosedyrer. Et av selskapene uttrykte seg slik: Gi oss sikkerheten tilbake, det er grenser for hvor detaljerte prosedyrer kan være. Det er altså et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å avdekke bakenforliggende årsaker til uønskede hendelser, som igjen har følger for valg av tiltak og læring. Vi kan ikke mye organisasjonsteori er ingeniører enkle i hodet. Teknologi og samfunn 30
31 Refleksjon 6 Læring på tvers Vedlikeholdsentreprenørene hevder at de lærer mer av egne hendelser, enn av andres hendelser, og at det er lite læring/erfaringsutveksling mellom vedlikeholdsentreprenørene. Et spørsmål vi stiller oss, er om konkurransesituasjonen vedlikeholdsentreprenørene befinner seg i, kan være et hinder for læring på tvers av selskap. Det hevdes at det er et ubenyttet potensial i Norsk Industri med hensyn til å få vedlikeholdsentreprenørene til å jobbe mot et felles mål. Teknologi og samfunn 31
32 SINTEFs refleksjoner - oppsummering 1. Fokus mot storulykker 2. Rammebetingelser 3. Nomadetilværelsen 4. Samarbeid med operatørselskap 5. Struktur versus kultur 6. Læring på tvers av selskap (Svak treer) (Sterk treer) Fortsatt utfordringer knyttet til læring av hendelser! Teknologi og samfunn 32
33 ? Så spørs det hvilket terningkast vi får da Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 33
Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn
Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil
DetaljerLærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case
Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke
DetaljerStørre ulykker - hva har vi lært om læring?
Større ulykker - hva har vi lært om læring? Næring for læring Petroleumstilsynet, 27. november 2013 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Ulykkesgranskning vs. læring
DetaljerEr ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid
Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid Ranveig Kviseth Tinmannsvik SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Sikkerhet NFF Temadag: Sikkerhet i anleggsbransjen lærer vi av våre feil? Ingeniørenes
DetaljerTi år etter Åsta og Sleipner - Hva har vi lært, og hvordan kunne vi ha lært mer?
Ti år etter Åsta og Sleipner - Hva har vi lært, og hvordan kunne vi ha lært mer? Ulykkesgransking og læring, Universitetet i Stavanger, 15.-16. februar 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik og Fred Størseth,
DetaljerRobuste organisasjoner - hvorfor ting går godt
Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste
DetaljerProsjektrapport om læring og oppfølging av hendelser
Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering
DetaljerLæring og oppfølging av uønskte hendingar
- Methodisk har jeg intet lært, men jeg har tænkt og spekuleret, og læst mig til en del af hvert. Læring og oppfølging av uønskte hendingar Hans Spilde - Man skal ej læse for at sluge, men for at se, hvad
DetaljerOrganisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring
Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring Seminar om organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Petroleumstilsynet, 27. april 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette
DetaljerGransking av uønskede hendelser
Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten
DetaljerKULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013
KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn
Detaljerpetroleumstilsynet hovedprioriteringer
petroleumstilsynet hovedprioriteringer 2014 ØVERST PÅ AGENDAEN Hovedprioriteringene er områder Ptil mener det er spesielt viktig at næringen arbeider med i året som kommer. HPene er valgt på bakgrunn av
DetaljerHvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?
Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng
DetaljerH O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015
hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)
DetaljerStorulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen?
Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen? ESRA Norge s seminar 7. april 2011 Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Utarbeidet av: Øyvind Lauridsen, Jorunn Tharaldsen og Vidar Kristensen Deepwater
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Fag og temadag for RVO, 8. februar 2016 Quality Airport Hotel Gardermoen 1 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no SIBA bidrag
DetaljerEntreprenørsamling 31. oktober 2006
Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7
DetaljerNotat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???
Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat Fagdag Sikring 15/5-2018 Bjørnar Heide, Ptil Relevant for sikring??? Notatet blir ferdig i juni Presenteres Sikkerhetsforum 15/6 Regelverksforum
DetaljerSikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover
1. Storulykkesrisiko 2. Arbeidsmiljørisiko 3. Partssamarbeid og medvirkning 4. Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Thinkstock Photos RVO-samling 16. oktober 2018 Park Inn Hotel Gardermoen Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Dette vil jeg snakke om SIBA-prosjektet
DetaljerBuilding Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner
Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for
DetaljerSikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST
- UTKAST 1. Storulykkesrisiko 2. Partssamarbeid og medvirkning 3. Arbeidsmiljørisiko 4. Kostnadsnivå og lønnsomhets betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon
DetaljerHva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.
Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Kristen Kjeldstad i Klif/Ptil s miljøseminar i Valhall 12. februar 2011. Ptils oppfølging av
DetaljerKultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser?
Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser? ESRA Skinnegående sikkerhetsforum 23.09.2009 Rolf Bye, Studio Apertura Gassutblåsningen 28.11.04 28. november 2004 oppsto det en
DetaljerHelserisiko ved omstillinger
Helserisiko ved omstillinger Anne Sissel Graue, Petroleumstilsynet 25. april 2017 KONTEKST Omstilling og nedbemanning arbeidsbetingelser organiseringen av arbeidet eksponeringsbildene endring: - Konsekvenser
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene
Risikonivå i petroleumsvirksomhet Sokkelen og landanleggene 2008 Hovedtrekk i presentasjonen Innledning Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikator for støyeksponering og kjemisk
DetaljerSammenhengen mellom og
Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /
DetaljerHMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no
HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor
DetaljerHvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?
Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi? Jorunn Tharaldsen og Elisabeth Lootz 40% 80% 30% 70% 20% 60% Job 10%
DetaljerErfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger
Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf: 916 27568
DetaljerNår det ikke går som planlagt - robust organisering
Når det ikke går som planlagt - robust organisering Norsk sokkel etter Deepwater Horizon Stavanger, 23. september 2011 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Deepwater Horizon-ulykken
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
DetaljerGjentakende læringspunkter fra hendelser, finanskrisen, forsterkning av disse utfordringene. Finn Carlsen Tilsynsdirektør Petroleumstilsynet
Gjentakende læringspunkter fra hendelser, finanskrisen, forsterkning av disse utfordringene Finn Carlsen Tilsynsdirektør Petroleumstilsynet Disposisjon Om Ptil Målsetning Hovedprioriteringer Læring fra
DetaljerEntreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget
Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine
DetaljerPraktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås
Praktisk bruk av risikovurderinger Trond Østerås Status i jernbanebransjen Sikkerhetsnivået på norsk jernbane er høyt sammenlignet med andre land. Tar virksomhetene ut potensialet som ligger i bruk av
DetaljerReflekt EN NY VURDERING AV FORSKJELLENE MELLOM PETROLEUMSREGELVERKET I NORGE OG UK. ESRA Workshop 20. November 2018
Reflekt EN NY VURDERING AV FORSKJELLENE MELLOM PETROLEUMSREGELVERKET I NORGE OG UK ESRA Workshop 20. November 2018 Graeme Dick Senior Advisor Reflekt www.reflekt.as INNHOLD I FOREDRAGET Kontekst Bakgrunn
DetaljerSikkerhetskultur i transportsektoren
Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny
DetaljerHuman Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov
Human Factors og Endringsprosesser Sarah Brotnov 16.03.17 Tema for presentasjon Kort presentasjon om Risikoanalyse av organisasjonsendringen Jerbaneverket BaneNor Bakgrunn Viktigste identifiserte farer
DetaljerHvordan REINERTSEN lærer av hendelser
Hvordan REINERTSEN lærer av hendelser Ptil leverandørseminar 04. November Kristine Hjelmeland, HMS&K leder REINERTSEN AS Antall medarbeidere: 2000 Omsetning 2009: 3 milliarder NOK/år 2 REINERTSEN s utvikling
DetaljerFerjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.
DetaljerAnalyse av løftehendelser 2005-2010
Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk
DetaljerLæring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen
Læring av hendelser i store organisasjoner Kåre Hansen Å lære av feil i store organisasjoner er vanskelig! Hendelsesforløp Gullfaks C 19 mai 2010 Hendelsesforløp Gullfaks C Boring på Gullfaks er farlig!
DetaljerShells tilnærming til organisatoriske faktorer i ulykkesgransking
Shells tilnærming til organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Formiddagsseminar Ptil Ullandhaug 27. April 2010 Morten Andreassen Rådgiver Operasjonell Sikkerhet Copyright of Royal Dutch Shell plc 27.
DetaljerSikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton.
Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Side 1 31.10.2008 Leverandørstyring Sikkerhetsoppfølging av leveranser Leverandørsertifisering Refleksjoner
DetaljerOppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre
Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som
DetaljerBarrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.
Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt
DetaljerKurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerBruk av arbeidsmiljøkompetanse
Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten
DetaljerOLF/NR anbefalt retningslinje 024 Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell. Sikkerhetsforum 30. januar 2008 Jan Krokeide - OLF
OLF/NR anbefalt retningslinje 024 Sikkerhetsforum 30. januar 2008 Jan Krokeide - OLF Bakgrunn Varsel om bekymringsmelding fra Nortrain i e-post 14. desember 2007 til Ptil, NR og OLF. Presentasjon Historikk
DetaljerOrganisatorisk læring av alvorlige hendelser
Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring
DetaljerRisikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne
Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser
DetaljerHMS-regelverket og Ptils rolle
Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig
DetaljerRA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid
Din partner i HMS og kvalitetsarbeid 1 Etablert i 2016. er Rudi Arnesen. Lokalisert i Stavanger. Leverer tjenester over hele landet. Allsidig faglig kompetanse. Samarbeider med mange store aktører innen
DetaljerSikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger
Veileder: Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn april 2019 post@sjt.no Veileder: sikkerhetsstyringssystem taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn
DetaljerE-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted
E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring
DetaljerTiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken
Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerRisikoutsatte grupper i Apply Sørco
Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)
DetaljerBruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket
Bruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket Regelverksforum 1 juni 2011 Arild Drechsler Bruk av funksjonskrav innen norsk petroleumsvirksomhet (1) Et best mulig petroleumsregelverket bør ha grunnlag
DetaljerMyndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør
DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva
DetaljerOppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5
Oppsummering Kværners granskningsrapport Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering av Kværners interne granskningsrapport i forbindelse med dødsulykken på Stord 7. mars 2015 Bakgrunn Kværner
DetaljerAnbefalinger PTIL/PSA
Anbefalinger Mangler kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget adresserer ikke i tilstrekkelig grad mulige sammenhenger mellom de ene som gjøres av industrien for å kutte kostnader og den effekten disse har
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerEntreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene
Detaljerephorte: 2018/61949 Overlevert: OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE
ephorte: 2018/61949 Overlevert: 22.08.2018 OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE Innholdsfortegnelse 1 Om kartleggingen... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Gjennomføring...
DetaljerAnbefalinger fra Norsk olje og gass sitt bransjeprosjekt. Willy Røed, prosjektleder
Anbefalinger fra Norsk olje og gass sitt bransjeprosjekt Willy Røed, prosjektleder Antall lekkasjer > 0,1 kg/s siden 1996 Umiddelbare omstendigheter, lekkasjer 2008 2013 n=71 Modell for god sikkerhetsstyring
DetaljerSOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet. Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE
SOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE Samarbeid om helikoptersikkerhet Rammevilkår: - interne, - kontraktskrav, - myndighetskrav Krav til sikkerhetsnivå
DetaljerForebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje. Hva er den langsiktige utviklingen og hva er de største arbeidsmiljøutfordringene? Hva lykkes vi godt med? Jorunn Tharaldsen (PhD) Fagleder Arbeidsmiljø
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen HMS-konferansen 2015 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport 28. 29. oktober 2015 1 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no SIBA
DetaljerRisikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet
Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014
DetaljerBeredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014
Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS
DetaljerLæring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening 130514
Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270, eivind.rake@lyse.net Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening 130514 Å omsette erfaringer
DetaljerKorleis vurderer Statens helsetilsyn kva som er gode granskingsprosessar?
Korleis vurderer Statens helsetilsyn kva som er gode granskingsprosessar? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn 15. februar 2010 UiS, Gransking og læring Gode granskingsprosessar hos kven? Hjå oss sjølve?
DetaljerFjord1 sitt arbeid med sikkerhet
Fjord1 sitt arbeid med sikkerhet Sikkerhet- og Driftsdirektør Deon Mortensen (1) Sikkerhetsarbeid Fjord1 Forenkling Opplæring Standardisering /barrierer Manøverprosedyre Shiplog Kontroll Historikk Gransknings
DetaljerKjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger
Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Bakgrunnen for møte 13 (del I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH).
Detaljeri en grenseløs næring?
Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte
DetaljerStyring av storulykke- og arbeidsmiljørisiko under endrede rammebetingelser
Styring av storulykke- og arbeidsmiljørisiko under endrede rammebetingelser Møter med tre operatører og V&M og ISO-entreprenører i kontrakt Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Rammebetingelser Forhold
DetaljerHva er sikkerhet for deg?
Sikkerhet Hva er sikkerhet for deg? Foto: Rune Kilden Foto: Øystein Grue Bane NORs sikkerhetspolitikk Bane NOR arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerheten, for å unngå skade på menneske,
DetaljerHva har skjedd siden forrige krankonfranse
Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav
DetaljerSikkerhetsarbeide og kultur. 5 januar 2016
Sikkerhetsarbeide og kultur 5 januar 2016 Widerøes verdier Vi er omtenksomme Vi er pålitelige Vi er folkelige Vi er engasjerte Widerøe`s operasjon i tall 46 flyplasser 5 crew baser 4 tekniske baser Hvert
DetaljerEntreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer
Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig
DetaljerSamhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer
Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et
DetaljerAnbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser
Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.
Detaljer992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling
992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner
DetaljerRammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle
Rammebetingelser Ptils oppfølging Irene Bergljot Dahle Jeg skal snakke om: Litt om begrepet rammebetingelser Eksempler på hvordan Ptil har fulgt dette opp gjennom tilsyn Rammebetingelser Forhold som påvirker
DetaljerNB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.
To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et
DetaljerRapport etter tilsyn med Wintershall - Effektiviseringsprosesser og HMS risiko
Wintershall Norge AS Postboks 230 Sentrum 4001 Stavanger Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2016/825/ERR 23.9.2016 Vår saksbehandler Else Riis Rasmussen Rapport etter tilsyn med Wintershall
DetaljerTILSYNSRAPPORT Strekningskunnskap
statens jernbanetilsyn TILSYNSRAPPORT Strekningskunnskap Rapport nr 2013-18 TILSYNSRAPPORT Strekningskunnskap 1 Bakgrunn og mål 3 2 Hovedkonklusjon 3 3 Hovedfunn i dokumenttilsyn 2012/2013 4 4 Om revisjonen
DetaljerHvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet
Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og 2007 1 Petroleumstilsynet Innhold - dagsorden Innledning ved Finn Carlsen, tilsynsdirektør Bakgrunn for tilsynet Hva
DetaljerBrann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten
Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011 Foto: Aftenposten Situasjonen ved kai dagen etter Foto: TV2 Nordlys Presentasjonen vil ta for seg hvordan en relativt liten hendelse kunne medføre en
DetaljerCHARTER FOR EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING VEILEDER LÆRING ETTER HENDELSE
CHARTER FOR EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING VEILEDER LÆRING ETTER HENDELSE Oktober 2016 FORORD Som en del av HMS-Charteret som forplikter bygge- og anleggsbransjen til tiltak for å hindre skader på
DetaljerTilsynserfaringer. Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål. Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør
Tilsynserfaringer Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør Utvikling innen barrierestyring på norsk sokkel Positiv
DetaljerSikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil
Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum
DetaljerTilsyn veien videre og operativ sikkerhet
Tilsyn veien videre og operativ sikkerhet v/ Sjur Sæteren, fagdirektør revisjon i Statens jernbanetilsyn 16.03.2016 Side 2 Tilsynsprioriteringer i 2016 Fem hovedprioriteringsområder: 1. Avviksoppfølging
DetaljerVedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører
Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn
DetaljerOrganisatoriske faktorer i ulykkesgranskning
Organisatoriske faktorer i ulykkesgranskning Resultater fra en studie gjennomført av Institutt for energiteknikk (IFE) for Petroleumstilsynet Siri Wiig og Hilde Heber Seminar Petroleumstilsynet 27. april
DetaljerPtils avsluttende rapport etter DwH
Ptils avsluttende rapport etter DwH Lysark til bruk i relevante presentasjoner (utarbeidet av HKØ) Ptils DwH-prosjekt 2010-2014 Hovedrapport 2011 Vurderinger og anbefalinger for norsk petroleumsvirksomhet
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
Detaljer