Kompensasjonsordning i Tromsø tiltak som bidrar til befolkningsvekst og privat sysselsetting

Transkript

1 Til: Finansdepartementet v/finansminister Siv Jensen, Finansdepartementet v/statssekretær Jørgen Næsje, Kopi: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, Næringsminister Monica Mæland, Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen, Brevet sendes kun på e-post til alle mottakere Tromsø Kompensasjonsordning i Tromsø tiltak som bidrar til befolkningsvekst og privat sysselsetting Det vises til tidligere brev datert og , samt møter og Her har vi redegjort for befolkningsutviklingen i Bodø og Tromsø, samt analysert sysselsettingsutviklingen i avgiftsperioden ( ). Det er en tydelig nedgang og stagnasjon i privat sysselsetting i både Bodø og Tromsø i perioden. I Tromsø er det offentlig sektor som står for hele 78 % av sysselsettingsveksten i perioden I rapporten Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner) ( ) 1 konkluderes det med at avgiftsnivået på 7.9 % har hatt en negativ effekt på sysselsettingsutviklingen i de to byene. Dette funnet styrkes også av Regjeringens notifisering til ESA den 13. mars 2014, hvor det slås fast at et avgiftsnivå på 7.9 % er det høyeste de to byene kan klare for å unngå avfolkning ikke bare i de to byene, men i hele Nord-Norge. Bagatellmessig støtte som treffsikkert avbøtende tiltak for unntakssektorene Vi anerkjenner at det er viktig å få på plass gode ordninger for sektorunntakene som innlemmes i den nye ordningen. Samtidig registrerer vi at Finansdepartementet i deres brev datert skriver følgende: Bedrifter med arbeidsgiveravgiftsøkning innenfor beløpsgrensene for bagatellmessig støtte og som ikke mottar annen bagatellmessig støtte, vil ikke merke endringen på skattesiden. Vi mener bagatellmessig støtte er et godt og treffsikkert avbøtende tiltak, forutsatt at den 1 Rapporten er utarbeidet av Norconsult, og er blant annet tilgjengelig på vår nettside Den synliggjør at avgiftsnivået på 7,9 % har hatt negativ effekt på sysselsettingsutviklingen i Bodø og Tromsø. 1

2 er reelt tilgjengelig for de små og mellomstore bedriftene. Våre beregninger viser at nær 93 % av veitransportbedriftene i Nord-Norge vil kunne kompenseres fullstendig gjennom en slik ordning, forutsatt at de ikke mottar støtte fra tidligere. Det må følgelig sikres gode ordninger for større transportbedrifter, samt bedrifter innenfor resterende unntakssektorer. Svekket motorkraft og feilslått politikk I Regjeringsplattformen heter det at man skal satse på utvikling av landsdelenes storbyer. Denne satsingen på storbyregioner er i tråd med EUs regionalpolitikk, og gjenspeiles også i nevnte notifisering til ESA. Byregionenes styrker og svakheter får innvirkning i hele regionen, og utviklingen i Bodø og Tromsø påvirker derfor hele landsdelen. Både i uttalt politikk og notifiseringsbrev fremheves Bodø og Tromsø som de to urbane hovedsentrene og motorene i Nord-Norge. Byene gir jobbmuligheter, grunnleggende og omfattende tjenester, og er dermed en kritisk viktig drivkraft for utviklingen i hele landsdelen. Byene utøver per i dag funksjoner som ingen andre byer eller kommuner i landsdelen har kapasitet til å gjennomføre. Dette betyr blant annet at attraktiviteten til de to byene er avgjørende for å tiltrekke seg og beholde kritisk kompetanse i landsdelen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere KRD) har etter 2012 hatt sterkt fokus på at kompensasjonsmidlene skal brukes på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. Denne prioriteringen stadfestes gjennom oppdragsbrevene til Nordland og Troms fylkeskommuner (datert ). I e-post fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (datert ) ble dette for Bodøs vedkommende begrunnet med Bodøs betydning for landsdelen, og at man angivelig hadde klart å holde avgiften på et lavt nivå under forutsetning om bruk utenfor byen. Næringslivet i de to byene stiller et stort spørsmålstegn ved logikken i denne argumentasjonen. Vi er kritiske til at man fra Regjeringens side går inn for å videreføre en politikk som ikke har bidratt til privat sysselsettingsvekst i perioden Når fylkesrådene etter oppdrag fra KMD anvender midlene utenfor Bodø og Tromsø, mener vi dette er en feilslått politikk som bidrar til en dobbel konkurranseulempe for næringslivet i de to byene; 1) først betaler Bodø og Tromsøs næringsliv inn en høyere arbeidsgiveravgift enn omlandet, 2) midlene avkortes årlig fra «krone for krone til krone til dagens femtiøring» 3) og i tillegg investeres disse midlene utenfor Bodø og Tromsø. Næringslivet mener effektene av kompensasjonsordningen ikke er i tråd med intensjonene om å styrke Nord-Norge. Nevnte rapport fra Norconsult viser da også det motsatte. Når det overordnede målet med differensiert arbeidsgiveravgift er å hindre fraflytting, mener vi tilrettelegging for økt privat sysselsetting i Bodø og Tromsø er nøkkelen for å få til dette. Dette kommer også frem av 2

3 Regjeringens egne beregninger av konsekvensene av økt arbeidsgiveravgiften som presentert i notifiseringsbrevet til ESA. Bodø og Tromsø ønsker å øke andelen privat sysselsetting til det beste for landsdelen Bodø og Tromsø hovedmål i den kommende perioden med kompensasjonsordning, er å øke andelen av privat sysselsetting i begge byene. Dette er slik vi ser det et viktig virkemiddel for å sikre befolkningsvekst og utvikling i hele Nord-Norge. Konkret vil dette bidra til å stabilisere og øke andelen ansatte i privat sektor, snu trenden hvor offentlig sektor vokser på bekostning av privat sektor, samt operasjonalisere regjeringens uttalt nye, og mer næringsrettete satsning i nord. Næringslivet forventer en økt og styrket kompensasjonsordning Vi anerkjenner viktigheten av gode ordninger for bedriftene som rammes av de nye sektorunntakene. Samtidig mener vi det er viktig og riktig at også kompensasjonsordningen videreføres og styrkes i Bodø og Tromsø. I dette ligger det at vi ønsker at: 1. Kompensasjonsordningen videreføres i hele perioden, og at denne blir gjort mer næringsrettet (se nedenfor). 2. Full kompensasjon for differansen mellom 5.1 % og 7.9 %. Ekstra avgiften må kompenseres krone for krone. 3. Midlene må i større grad defineres og styres av næringslivet. 4. Midlene må i større grad brukes i de to byregionene. Tre hovedområder for kompensasjonsordningen Det er kort tid fra notifiseringen av nytt regelverk og frem til tiltak må være på plass til revidert statsbudsjett (14. mai 2014). Vi har gjennomført en spørreundersøkelse i våre 850 medlemsbedrifter, og lyktes i å innhente innspill og støtte til tre overordnede satsningsområder med stor regional effekt. De tre satsningsområdene for Tromsø-regionen har paralleller til de tre pilarene Bodøs næringsliv ønsker å legge til grunn (se eget brev datert ). Vi mener det er mulig å komme frem til gode kompensasjonsordninger som vil bidra til å styrke landsdelen og samtidig ivareta behovet for en mer lokal forankring og bruk av midlene. Ordningen må organiseres med bred involvering fra næringslivet i både det strategiske arbeidet, men også i beslutningene om bruk og investering av midlene. Vi mener de foreslåtte tiltakene vil bidra til å styrke regionens attraktivitet både som bosted, men også som sted for næringsutvikling. 1. Næringsrettet infrastruktur Regjeringen legger opp til kompenserende tiltak i differensiert arbeidsgiveravgift i form av store samferdselsprosjekt, prosjekter det er store behov for i Tromsø. Per i dag er manglende infrastruk- 3

4 tur og tilfredsstillende samferdselsløsninger effektivt hinder for å utnytte vekstpotensialet i byen, men også i hele bo- og arbeidsregionen. Eksempler på prosjekter det vil være viktig å prioritere i en ny «Tromsø byregionpakke» er ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya, tilrettelegging for styrket kollektivtilbud i befolkingstette byområder samt videreutvikle Tromsø lufthavn. Dette er eksempler på tiltak som nåværende statsminister Erna Solberg den 24. april 2013 omtalt som viktig for å knytte regionen tettere sammen og utvikle næringslivet. Næringslivet i Tromsø er innstilt på å bidra til bedre samferdselsløsninger da vi ser at dette vil gjøre det mer attraktivt å etablere ny, eller relokere virksomhet som igjen vil føre til nye arbeidsplasser og økt befolkningsvekst. Ny forbindelse til Kvaløya vil frigjøre nye arealer for boligbygging, med de ringvirkningene det vil ha for befolkningsveksten. Tromsø lufthavn er et viktig trafikknutepunkt ikke bare for Tromsø, men hele Barentsområdet. Næringslivet ønsker et forsterket rutenett både innenlands og utenlands. Lufthavnen har opplevd sterk trafikkvekst de siste årene, noe som allerede gir logistikkutfordringer knyttet til avvikling av dagens flytrafikk. Det er viktig at flyplassen får tilgang på midler som gjør den rustet til å ta unna forventet trafikkvekst i årene som kommer. De siste årene er også mer av godstrafikken til og fra Tromsø flyttet fra kjøl til vei. Dette skiftet har funnet sted samtidig som vegstandarden stadig forringes. Dette er spesielt alvorlig og utfordrende for fiskerinæringen, men også andre bransjer som er avhengig av stabile leveranser for å sikre lønnsom drift. I lys av dette vil utbygging av jernbane til Tromsø kunne være et godt næringsrettet infrastrukturtiltak. Vi ønsker en mer dagsaktuell utredning av dette spørsmålet. 2. Kompetanseheving i privat næringsliv Fremtidens arbeidsmarked stiller strenger krav til fremtidens arbeidskraft. Det er viktig for byen og regionen at vi selv er i stand til å utdanne gode kandidater til alle bransjer og alle sektorer for å kunne utnytte ressurspotensialet i regionen. Befolkningsutviklingen gjør at vi også er avhengig av å øke gjennomføringsgraden i videregående utdanning hvor vi per i dag er blant de dårligst fylkene på landsbasis. Ved å gjøre samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet og næringsliv mer næringsrettet, men også styrke lærlingeordningen i videregående opplæring vil vi få flere positive ringvirkninger. Dette vil vi styrke og videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner i landsdelen, men også gi landsdelen et konkurransefortrinn på lokal arktisk kompetanse. Fokus på innovasjon og entreprenørskap gir kunnskap og mestring i fagretninger der det er et skrikende behov for faglært arbeidskraft, men også kunnskap om bedriftsetablering og gründerskap. 4

5 Satsningsområdet vil ha en direkte effekt for næringslivet i Tromsøregionen, men også kunne bidra til å gjøre regionen mer attraktiv for nye bedrifter, næringer og fremtidens arbeidskraft. 3. Investeringsfond Utviklingsprosjekter og lokalt eierskap har gått ned de siste årene i hele landsdelen. Terskelen hos Innovasjon Norge oppleves nok også som høyere enn tidligere, gjennom INs ivaretakelse av EØSavtalen. I tillegg har bankene generelt hevet terskelen overfor nye prosjekt og gründere. Et lavterskelfond (tidligfase) med tilgjengelig kapital for gründere, innovasjon og utviklingsprosjekter vil være et godt virkemiddel for å få opp nye bedrifter og videreutvikle eksisterende næringsliv. Med tilgjengelig kapital menes det at bedriftene må oppleve fondet som relevant og søkbart, også for aktører som ikke har bred erfaring eller ressurser til å gjennomføre omfattende søknadsprosesser med påfølgende strenge dokumentasjonskrav. Dette fordi mange bedrifter i dag opplever at gjeldende tiltak er tilnærmet umulig å søke på, og oppleves som «spill for galleriet» til bruk for offentlige, og ikke næringsrettede investeringer. Et investeringsfond vil øke tilfanget av gründere og utviklingsprosjekt i eksisterende næringsliv. Tromsø trenger å styrke og øke tilgangen på risikovillig og tålmodig kapital. I tillegg bør fondet være stort nok til at det har ressurser til å gå inn i større case. Fondet må ha mandat til å gå inn i prosjekter og/eller selskaper hvor man vurderer både den kommersielle avkastning og den samfunnsmessige avkastningen. Det er også helt avgjørende at dette blir et lokalt fond som har tilhold og lokal forankring i Tromsøregionen. Mer butikk i nord Til slutt vi vi minne Regjeringen på at det skal være en evaluering av ordningen etter 4 år og at denne ordningen skal fokusere på sysselsettingseffekter av ordningen. Vi ber om at Regjeringen legger mest mulig til rette for at denne sysselsettingseffekten i størst mulig grad befinner seg i privat næringsliv, og at det gjøres konkrete tiltak for å snu den påviste sterke sysselsettingstrenden i offentlige sektor for perioden 2007 til I dette brevet har vi pekt på at bagatellmessig støtte er et treffsikkert avbøtende tiltak for de fleste veitransportbedriftene, og at vi derfor finner dette som et godt alternativ. Vi har pekt på at kompensasjonsordningen for Bodø og Tromsø må videreføres og styrkes, i form av full kompensasjon og økt innflytelse fra næringslivet om hvordan pengene må benyttes. Vi har pekt på næringsrettet infrastruktur, kompetanseheving og investeringsfond som tre konkrete satsningsområder vi mener vil styrke privat sysselsetting og befolkningsvekst til det beste for helen landdelen. 5

6 Vi forventer at Regjeringen følger opp sin egen erklæring ved å aktivt tilrettelegge for at Nord- Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Da regjeringspartiene satt i opposisjon reverserte de avkortningen av kompensasjonsmidlene i sine alternative budsjett, og «ga» Bodø og Tromsø full kompensasjon. Dette forventer vi naturligvis at regjeringspartiene i posisjon fremdeles står inne for og kompenserer krone for krone. Dette kombinert med næringsrettede utviklingstiltak vil vise at Regjeringen ønsker å legge til rette for en mer næringsrettet nordområdesatsing og «mer butikk i Nord». Med vennlig hilsen Næringsforeningen i Tromsøregionen Grete Kristoffersen Direktør grete@nftr.no Magnus Skjelmo Kristiansen Næringspolitisk rådgiver magnus@nftr.no