Kompensasjonsordning i Bodø tre pilarer som vil bidra til økt privat sysselsetting

Transkript

1 Bodø, 11. april 2014 Til: Finansdepartementet v/finansminister Siv Jensen Finansdepartementet v/statssekretær Jørgen Næsje Kopi: Kommunal- og moderniseringsminister v/jan Tore Sanner Næringsminister v/monica Mæland Forsvarsminister v/ine Eriksen Søreide Kunnskapsminister v/torbjørn Røe Isaksen Samferdselsminister v/kjetil Solvik-Olsen Universitetet i Nordland v/rektor Pål Pedersen Avinor v/dag Falk-Pedersen Bodø kommune v/ordfører Ole H. Hjartøy Nordland fylkeskommune v/fylkesrådsleder Tomas Norvoll Brevet sendes kun på e-post til alle mottakere Kompensasjonsordning i Bodø tre pilarer som vil bidra til økt privat sysselsetting Bodø og Tromsø ble av Regjeringen foreslått videreført med en arbeidsgiveravgift på 7,9%. Dette foreligger i Regjeringens notifisering til ESA den 13. mars Næringslivet i Bodø og Tromsø har fremskaffet statistikk som viser nedgang i privat sysselsetting og vårt ønske har vært at Regjeringen skulle styrke næringslivet i disse to byene ved å sette ned arbeidsgiveravgiften til 5,1%. I samme notifisering står det også at 7,9% er det absolutt høyeste skattenivået man kan legge seg på i Bodø og Tromsø for å unngå mer befolkningsnedgang i Nord-Norge. Nedgang i privat sysselsetting Bodø og Tromsø har synliggjort at arbeidsgiveravgiftens nivå per i dag er dokumenterbart skadelig for privat sysselsetting 1, og Bodø har hatt en faktisk nedgang på 358 sysselsatte i privat sektor i Se vedlegg 1 & 2. I uke 13 i år ble det kjent at Telenor skal legge 1 1

2 ned et avdelingskontor i Bodø, 38 stykker står dermed uten jobb. I uke 14 ble det kjent at SAS gjennom å si opp avtalen med Sykes Enterprises Norway AS tar bort ytterligere 22 arbeidsplasser i Bodø. Altså ila nærmeste halvår forsvinner ytterligere 60 arbeidsplasser. Vi opplyser for ordens skyld at befolkningsveksten ( ) i landet er på 6,5% og i Bodø er den på 6,2%. Det samme gjelder for sysselsettingsveksten ( ) som i landet er på 3,1% og i Bodø er den på 1,4% 2. I notifiseringen fra Regjeringen til ESA står det at hvis urbane sentra er sårbare får dette effekt på omkringliggende regioner. Nedgang i privat sysselsetting er ikke bærekraftig, og Bodø har behov for ytterligere kompensasjonsordning for å få stabilisert sysselsettingen. Næringslivet i Bodø ønsker vekst i sysselsetting slik at man kan vokse mer og bidra til enda mer bærekraftig verdiskaping i Nord-Norge. Vi minner her på at Regjeringen i notifiseringsdokumentet selv sier at etter 4 år skal ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift evalueres. Evalueringen skal da fokusere på sysselsettingseffekter av ordningen. Bodø og Tromsø er motorer i Nord I Regjeringens notifisering til ESA blir Bodø og Tromsø løftet frem som de to urbane hovedsentraene i Nord. Bodø og Tromsø gir jobbmuligheter, grunnleggende og spesielle tjenester, og dermed momentum for utviklingen som resten av Nord-Norge mangler, på grunn av små og svært grisgrendte kommuner. I Bodø og Tromsø (sone 4a) er offentlig sektor større enn det er i sone 5. Dette kan delvis forklares med tilstedeværelsen av universiteter, sykehus og enn så lenge militære enheter. Det overordnede målet med differensiert arbeidsgiveravgift er å hindre fraflytting fra Nord-Norge. Da er tilrettelegging for økning i privat sysselsetting i Bodø og Tromsø nøkkelen for å unngå dette. Robuste regionale sentra er altså avgjørende for stabilisering av bosettingen. I notifiseringen til ESA sier Regjeringen at Nord-Norge totalt sett vi gå på et netto tap i befolkningsveksten på 25%. Netto innenlands flytting (SSB) 2 Ref. Fylkesråd for Næring Arve Knutsen, Nordland fylkeskommune 2

3 Feilslått politikk KRD (nå KMD) har hatt stor fokus på at kompensasjonsmidlene i perioden fra 2012 og utover skal brukes på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. Dette har KMD fremdeles fokus på hvor de i oppdragsbrevet til Nordland Fylkeskommune datert refererer til ref. Prop. 1 S ( ) som bakgrunn for dette. Næringslivet i disse to byene stiller store spørsmålstegn ved denne feilslåtte politikken da næringslivets vekst i sysselsetting har vært absolutt fraværende i perioden Når Fylkesrådet etter oppdrag fra KMD anvender midlene utenfor Bodø, mener vi dette er en feilslått politikk som gjør at det oppstår en dobbel konkurranseulempe for næringslivet i Bodø; 1) først betaler Bodøs næringsliv inn en høyere arbeidsgiveravgift enn omlandet, 2) midlene avkortes 50 % pga. økt befolkningsutvikling (dette er jo feil, se tredje avsnitt) 3) og i tillegg investeres disse midlene utenfor Bodø. Næringslivet stiller store spørsmålstegn ved effekten av ordningen, nettopp pga. statistikken som ble lagt frem i februar Se vedlegg 1 for oversikt over ulike næringer som har nedgang/oppgang i Bodø. Vi minner regjeringspartiene om at når de satt i opposisjon reverserte de avkortningen av kompensasjonsmidlene i sine alternative budsjett, og «ga» Bodø og Tromsø full kompensasjon. Dette forventer vi naturligvis at regjeringspartiene i posisjon fremdeles står inne for og kompenserer Bodø krone for krone. I 2013 betalte Bodøs næringsliv 170 millioner i merkostnad av økt RDA. Bodø og Tromsøs mål med kompensasjonsordningen i den kommende perioden Bodø og Tromsø har kun ett hovedmål i den kommende perioden med kompensasjonsordning og det er å øke andelen av privat sysselsetting i begge byene. På denne måten styrker man også sysselsettingen i hele Nord-Norge. Hva Bodø spiller inn at kompensasjonsordningen bør brukes til Hele Bodøs næringsliv står nå samlet om tre pilarer. Det har vært gjennomført en grundig prosess med spørreundersøkelse og et stormøte for å forankre disse pilarene. Hele 97 prosent (se vedlegg 3) av respondentene som har svart, stiller seg bak disse tre pilarene som nevnes nedenfor. Gitt den korte tiden vi har hatt fra notifiseringen kom, til revidert statsbudsjett (14. mai 2014) er Bodøs næringsliv veldig fornøyde med å ha godt forankret tre gode pilarer. Vi har stor tro på at disse pilarene til sammen skal innfri vårt mål om økt sysselsetting i privat sektor i Bodø. Alle tre pilarene er også Bodøregionens (Saltens) pilarer

4 De vil alle tre styrke vår region ytterligere og bidra til at hele regionen oppleves som attraktivt og flytte til, og drive næringsvirksomhet i. Pilar 1 Ny rullebane Bodø Lufthavn alternativ sør («S2») Regjeringen legger opp til kompenserende tiltak i differensiert arbeidsgiveravgift i form av store samferdselsprosjekt og ny rullebane vil være et stort samferdselsprosjekt. Ny rullebane «S2» er Bodøs svar på hvordan vi kan doble våre næringsarealer og dermed legge til rette for at byen kan vokse i fremtiden. Rullebanen «S2» som skal legges helt i fjæresteinene i sør må i tillegg være 3000 meter lang. Dette vil klargjøre Bodøregionen som hub for sikkerhet og beredskap i nordområdene, og ikke minst opprettholde vår posisjon som nødhavn for større fly. På Universitetet gjennomføres det nå flere prosjekt som bygger opp under og styrker Bodøs kompetanse innen fagfeltet sikkerhet og beredskap i Nordområdene/Arktis. Bodø bygger altså opp sin kompetanse innen beredskap og sikkerhet i nord, finansiert av bl.a. kompensasjonsordningen vi har per i dag. At «Cap and Contain» er besluttet å plasseres i Bodø (som eneste cap i Europa), forsterker ytterligere Bodøregionen som hub for sikkerhet og beredskap i Nord. Realisering av rullebanen «S2» forutsetter at hele fem departement blir enige om en løsning (Kommunal og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet & Forsvarsdepartementet). Det står altså ikke på næringslivet i Bodø som virkelig ønsker å bruke betydelige kompensasjonsmidler til den beste og mest fremtidsrettede investeringen; rullebanen «S2». Næringslivet legger dette egget i kurven, så forventer vi at våre folkevalgte følger opp og blir enige om å legge alle sine egg i samme kurv. Pilar 2 - Teknologisk fakultet Et teknologisk fakultet på Universitetet i Nordland vil dekke behovet for teknisk kompetanse som næringslivet i regionen har etterspurt i årevis. Å etablere et teknologisk fakultet må sees på som en prosess: Næringslivet ser gjerne at UIN gjør dette i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Målet for å etablere fakultetet må være at det skal inneha en så høy kvalitet og ha et så interessant innhold at det kan konkurrere med bl.a. NTNU. Det er også viktig at Universitetet tar et eierforhold til prosessen og setter av tilstrekkelig med ressurser og folk som er dedikerte i satsingen dette vil de få rom til å gjøre når midlene gjennom kompensasjonsordningen kommer. Å etablere et teknologisk fakultet vil forplikte både næringslivet og Universitetet. Universitetet må følge opp med klare mål, visjoner og ressurser for å bygge opp fakultetet. 4

5 I forhold til argumentasjonen rundt pilar 1 og 2: Vi viser til Forsvarsdepartementets Prop. 73 S ( ) «Et forsvar for vår tid» 4, kapittel 8.6 (avsnitt 8 & 9): «Utviklingstrekkene i petroleumssektoren gir også muligheter for industrielle ringvirkninger i regionen. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan styrke regionens tilgang på blant annet teknisk kompetanse. Samtidig kan betydelige areal frigjøres for by- og næringsutvikling i Bodø.» «Regjeringen legger vekt på at statlige sektormyndigheter gjennom samarbeid med lokale og regionale myndigheter skal legge til rette for at potensialet for by- og næringsutvikling i Bodø blir utnyttet på beste måte. Regjeringen legger til grunn at bruk av planinstituttene i plan- og bygningsloven vil være den beste måte å avveie de ulike interessene for å realisere mulighetene. Regjeringen vil gjennom dette bidra til at den positive utviklingen i Bodø videreføres slik at byen fortsatt vil være en drivkraft i et nordområdeperspektiv.» Pilar 3 - Såkornfond Bodø har hatt nedgang i antall søknader til Innovasjon Norge i det siste. Terskelen hos Innovasjon Norge oppleves også som høy, gjennom INs ivaretakelse av EØS-avtalen. I tillegg har bankene generelt hevet terskelen overfor nye prosjekt og gründere. Bodø har i tillegg en svært svak økning av antall nye bedrifter som etableres. For at Bodø skal ha et attraktivt, levende og nyskapende miljø vil et verktøy som et lavterskelfond (tidligfasen) være en god løsning for vekst i både bedrifter og sysselsetting i privat sektor. Et Såkornfond vil øke tilfanget av gründere og utviklingsprosjekt i eksisterende næringsliv. Bodø trenger å styrke og øke tilgangen på risikovillig og tålmodig kapital. Et lavterskelfond vil være et godt virkemiddel for å få opp nye bedrifter og spinn-offs i eksisterende næringsliv. I tillegg bør fondet være stort nok til at det har ressurser til å gå inn i større case. Mandatet til fondet må være at det kan gå inn i prosjekt/selskap hvor man vurderer både den kommersielle avkastning og den samfunnsmessige avkastningen. Det er også helt avgjørende at dette blir et lokalt fond som har tilhold og lokal forankring i Bodøregionen. «Brede» midler til felles utvikling Det må i tillegg til disse tre pilarene stilles til rådighet årlige «brede» midler til næringslivsrettede felles prosjekt - som vil gi næringslivet i Bodøregionen en synlig posisjon og øker tilfanget av ny og ung kompetanse. Eksempelvis omdømmeprosjekt, rekrutteringsprosjekt, bolystprosjekt, trainee prosjekt etc /8.html?id=

6 Organisering Organiseringen av disse tre pilarene kan legges opp målrettet på hver enkelt pilar, og næringslivet forventer å bli inkludert; både i de strategiske prosessene, men også når det kommer til beslutningsprosessene når midler skal anvendes/investeres. Vi ønsker også en dialog med Regjeringen på hvor store hver enkelt pilar skal være og hvor mye som skal brukes til hver pilar. I utgangspunktet ser vi for oss 2/3 til pilar 1 og resterende likt fordelt mellom pilar 2 og 3. De «brede» midlene vil ha et årlig behov på millioner. Til slutt vi vi minne Regjeringen på at det skal være en evaluering av ordningen etter 4 år og at denne ordningen skal fokuser på sysselsettingseffekter av ordningen. Vi ber om at Regjeringen legger mest mulig til rette for at denne sysselsettingseffekten i størst mulig grad befinner seg i privat næringsliv i Bodøregionen. Mariann Meby Direktør Odd Emil Ingebrigtsen Direktør Bodø Næringsforum Bodøregionens Utviklingsselskap AS Mariann.meby@bnf.no Odd.emil@brus.bodo.no

7 Vedlegg 1 Sysselsettingsutviklingen i Bodø 1804 Bodø. Arbeidssted Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene Næring (SN2007) / År Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, motorvognreparasjoner , Transport og lagring , Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift , Forretningsmessig tjenesteyting ,9 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,9 85 Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting ,3 00 Uoppgitt ,5 Sum sysselsatte i Bodø etter arbeidssted ,3 Akkumulert etter "hovedsakelig privat sektor" og "hovedsakelig offentlig sektor" blir tallene sammenlignbare over perioden Endring Endring %Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet , ,99 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) , ,83 Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø , ,35 Landet , ,53 7

8 Prosentvis endring 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 = 0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden fulgt landsgjennomsnittet. Etter år 2007 har utviklingsbanen endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med år 2007 var det i færre sysselsatte i privat sektor i Bodø målt etter arbeidssted. 8

9 Vedlegg 3 svar på undersøkelse gjeldende tre pilarer i Bodø 9