Bodø og Tromsø 28. januar 2014

Transkript

1 Nordland Troms Finnmark Bodø og Tromsø 28. januar 2014 KMD v/kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner FD v/finansminister Siv Jensen NFD v/ Næringsminister Monica Mæland UD v/utenriksminister Børge Brende EFTAs overvåkningsorgan ESA v/oda Sletnes Kopi: Bodø kommune v/ordfører Ole H. Hjartøy Tromsø kommune v/byrådsleder Øyvind Hilmarsen Nordland fylkeskommune v/fylkesråd Tomas Norvoll Troms fylkeskommune v/fylkesrådsleder Line Fusdahl Næringsutfordringer i Nord-Norges motorbyer; Bodø og Tromsø Bodø Næringsforum (BNF) og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) er begge næringslivsorganisasjoner som representerer den største andelen av små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge. Til sammen representerer vi mer enn 1100 bedrifter og jobber daglig for at vårt næringsliv skal være konkurransedyktig og ha de beste rammebetingelsene for å lykkes i et stadig mer internasjonalt marked. Vi er begge medlem av Næringsarena Nord, en sammenslutning av næringsforeningene i Nord-Norge. Næringsarena Nord samarbeider på tvers av fylkesgrensene, og representerer mer enn 3000 bedrifter i hele Nord-Norge. I den planlagte videreføringen av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA), mener Bodø Næringsforum og Næringsforeningen i Tromsøregionen det er nødvendig at det benyttes oppdatert og nyansert statistikk. Ser vi på sysselsettingsveksten i begge byene så har denne i hovedsak funnet sted i offentlig sektor. Den private sysselsetningen er redusert i Bodø de siste årene, og den har stagnert i Tromsø. Vi finner det urimelig at offentlig vekst brukes til å forsvare en avgift som kun betales av byenes små og mellomstore bedrifter. På bakgrunn av dette arbeider vi for at arbeidsgiveravgiften i Bodø og Tromsø må senkes fra 7.9 prosent til 5.1 prosent beregnet av brutto lønnskostnader. Vi mener dette tiltaket vil bidra til økt sysselsettingsvekst i privat sektor, og en styrking av sektorens bærekraft da våre medlemmer må ha mulighet til å bruke mer midler på FOU, innovasjon, økt sysselsetting, samt bedre tilgjengeligheten for kundene. 1

2 Dette er viktige signaler da vi på grunn av store avstander både i lokale og internasjonale markeder opplever høye transportkostnader. Begge byene har et voksende behov for kvalifisert arbeidskraft, og vi ser tendensen av økt konkurranse med andre, langt mer sentralt plasserte norske byer om de beste fag- og kunnskapsarbeiderne. Grunnet høye bo- og levekostnader mener næringsforeningene at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften, vil kunne øke bedriftenes konkurranseevne og der i gjennom kompetansenivået i landsdelen. Dagens DA/RDA-ordning RDA-ordningen innebærer at landet er delt inn i fem avgiftssoner, samt to undersoner (1a og 4a) hvor arbeidsgiveravgiften beregnes ut fra en synkende prosentsats fra 14.1 prosent i de mest sentrale delene av landet (Sone 1) til 0 prosent i Nord-Troms og Finnmark (Sone 5). Ordningen er forankret i nasjonal distrikts- og regionalpolitikk, samt EØS-regelverkets retningslinjer for regionale støtteordninger. Da nåværende ordning ble revidert i 2006 ble Bodø og Tromsø plassert i sone 4a, med en avgift på 7.9 prosent, mens resten av Nordland, samt Sør- og Midt-Troms ble plassert i sone 4 med avgiftsnivå på 5.1 prosent. Statlig og kommunal sektor får avgiften kompensert i sin helhet, samtidig som primærnæringen, Nord-Troms og Finnmark er fritatt avgiften. Som vi ser i vedlegg 1 har bedriftene i Bodø og Tromsø hatt en merkostnad på cirka 2.46 milliarder kroner i perioden Det er denne merkostnaden som har gitt grunnlaget for kompensasjonsordningen gjennom de såkalte DA-midlene i Bodø og RDA-ordningen i Tromsø. Selv om dette var midler i følge tidligere kommunalminister Erna Solberg skulle «kompenseres krone for krone», ser vi at det er en stadig mindre andel som blir kompensert. I tillegg er ordningens målområde endret til primært å omfatte prosjekter utenfor de to byene. Sysselsettingsutvikling i Bodø og Tromsø For perioden ble avgiftsnivået i Bodø og Tromsø begrunnet med sterk befolkningsvekst i perioden Befolkningsveksten i Bodø og Tromsø lå i denne perioden på prosent, mens landsgjennomsnittet lå på 6-7 prosent. Det var derfor et objektivt grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og Tromsø var relativt sterkere enn i resten av landet i denne perioden. Her er det viktig for oss å påpeke at det er den offentlige sysselsetningen som har tatt unna den relative veksten i begge byene jamfør figurene i vedlegg 2. I begge byene befinner cirka 44 prosent av de sysselsatte seg i offentlig sektor Det er spesielt viktig å ha det klart for seg at det er offentlig sektor som absorberer veksten i de to byene i lys av statsbudsjettet for Her har Regjeringen foreslått en tildeling på 485,3 millioner kroner i kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift på landsbasis for Dette er en reduksjon på 72,4 millioner kroner (13 prosent) fra Regjeringen har presisert at reduksjonen i hovedsak skal tas fra kompensasjonsmidlene i Nordland og Troms. Begrunnelsen for reduksjonen er at befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Bodø og Tromsø har vært sterkere enn i andre kommuner som ikke fikk tilbake ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i Når det er offentlig sektor som har opplevd realveksten i sysselsetningen, finner vi det urimelig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Finansdepartementet 2

3 bruker offentlig sysselsettingsvekst mot privat næringsliv. Når de midlene som så kompenseres skal brukes utenfor byene påføres næringslivet i Bodø og Tromsø en dobbel konkurranseulempe. Den doble konkurranseulempen er et resultat av at næringslivet i de to byene betaler en høyere avgift enn omkringliggende konkurrenter, samtidig som de ikke selv har reell mulighet til å nyttiggjøre de midlene som tilbakeføres. Befolkningstilvekst og demografi Befolkningsveksten i de tre nordligste fylkene har økt med cirka 2.7 prosent mens landet som helhet har hatt en befolkningsvekst på cirka 7.9 prosent. Dette ser vi i vedlegg 3. Det er i stor grad arbeidsinnvandringen som har gitt denne befolkningsveksten på landsbasis. Nordland har hatt den svakeste veksten i perioden (1,8 prosent). På regionalt nivå har landsdelen (Finnmark, Troms og Nordland) i perioden opplevd en langt svakere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Andelen av den norske befolkningen som bor i landsdelen, har i perioden sunket fra 9.9 til 9.4 prosent. Vedlegg 4 viser befolkningstilveksten i Bodø og Tromsø i perioden 2000 til Den demografiske utviklingen viser en realvekst i aldersgruppen 67+ (pensjonister). Vi vet også at denne gruppen vil vokse ytterligere i årene som kommer som følge av etterkrigsgenerasjonen (født ) når pensjonsalder i løpet av de fire neste årene. I Nord-Norge er dette i hovedsak en urban generasjon. De fleste mindre kommunene i Nord-Norge er «ferdige» med sin eldrebølge, mens den er under opptrapping i byer som Bodø og Tromsø. Dette vil være en stor utfordring både for den demografiske utviklingen og sysselsettingsutviklingen i byene. Veksten i de yngste årsklassene er også svak, men den er sterkere i ungdomsklassen (16-19 år). Veksten i voksengruppen (yrkesaktiv alder) er omentrent som befolkningsveksten for landsgjennomsnittet. Figurene i vedlegg 3 viser at befolkningsveksten i økende grad er flytteavhengig etter Fødselsoverskuddet har gått ned siden 2009, noe som har sammenheng med økende gjennomsnittsalder i befolkningen i de to byene. Dette gjør at utviklingsbanene for fødselsoverskudd og nettoflytting «skiller lag» etter år En flytteavhengig befolkningsvekst er mer ustabil og dermed mer uforutsigbar enn en vekst basert på fødselsoverskudd. Bodø og Tromsø har en rekke likhetstrekk når det gjelder befolkningsutvikling. Andelen av landets befolkning som bor i Tromsø er synkende. Sammen med Alta og Hammerfest er Bodø og Tromsø de eneste kommunene i Nord-Norge som greier å holde følge med befolkningsveksten på landsbasis. Bodø ligger omentrent på landsgjennomsnittet, mens Tromsø ligger like over. Her vil vi igjen minne om at realveksten i sysselsetningen finner sted i offentlig sektor og at befolkningsveksten finner sted pga dette. Uavhengig av dette er ikke veksten i de nevnte byene tilstrekkelig til at befolkningstilveksten i landsdelen holder tritt med landsgjennomsnittet. Som følge av dette er det ikke faglig grunnlag for å hevde at befolkningsveksten i Bodø og i Tromsø er sterk i et nasjonalt perspektiv. Bodø og Tromsø i regionale, nasjonale og europeiske perspektiver Både i Regjeringsplattformen, og innenfor EUs regionalpolitikk er det vedtatt at byer har en sentral rolle for fremtidig utvikling gjennom å skape arbeidsplasser og høyere vekstrate. Byer 3

4 skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkter for kreativitet og innovasjon. Også med dette utgangspunktet mener BNF og NFTR det er feil å pålegge de private bedriftene i de to byene denne ekstraavgiften. Dette fordi en nyansert utviklingsstatistikk med all tydelighet viser at innværende avgiftsnivå er for høyt til å sikre den utviklingen som både ESA og Regjeringen argumenterte med da ordningen ble iverksatt. Dersom Regjeringen vedtar at arbeidsgiveravgiften blir stående på 7.9 prosent må dette være basert på et faktabasert fundament. Om ikke blir vedtaket oppfattes om feilslått politikk overfor bedriftene og deres ansatte som må jobbe ytterligere for å sikre det som i mange tilfeller er en skjør bunnlinje. Dagens tallmateriale gir ikke grunnlag for å hevde at veksten i privat sektor er tilstrekkelig sterk til at den gir legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftsone 4. I denne sammenheng blir det også et paradoks at vekst på det sentrale Østlandet fører med seg store offentlige investeringer, mens vekst i Nord-Norge gir begrunnelse for kutt. Skal Norge kunne fortsette veksten er den nordnorske ressursregionen som har størst potensial for fortsatt utvikling. Da oppfattes det som feil at man har pålagt bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift enn hva veksten forsvarer, at kompensasjonsordningen så kuttes og at det til slutt besluttes at gjenstående midler skal benyttes til utvikling utenfor de byene hvor midlene skapes. Styringssignalene gir mulighetsrom Styringssignalene fra ESA er basert på at ESA anerkjenner Bodø og Tromsøs rolle som vekstmotor i en tynt befolket region med svak/ negativ befolkningsutvikling. ESA ønsker sammenhengende avgiftsområder basert på befolkningstetthet på region- og fylkesnivå (NUTS 2 og 3). ESA har vedtatt at regionale støtteordninger er akseptabelt så fremt disse gir insentiver for investeringer eller økonomisk aktivitet som ellers ikke ville funnet sted på grunn av «markedssvikt». ESA eksemplifiserer denne markedssvikten blant annet som lav befolkningstetthet og lange avstander til det europeiske markedet. Regionalpolitikken i EU er i stor grad relatert til NUTS-II-nivået. I forhold til EUs regionalpolitikk har Norge to landsdeler som kan defineres som Sparsely Populated Areas det vil si med en befolkningstetthet på under 8 innbyggere pr km 2 på NUTS-II-nivå. Nord- Norge (Nordland, Troms og Finnmark) er en av disse landsdelene. I økt konkurranse om kompetent arbeidskraft og et relativt lite lokalmarked, ser vi at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften er helt i tråd med formålet bak ESAs regelverk som insitament for investeringer som ellers ikke ville funnet sted. Næringslivsundersøkelser viser at næringslivet i Bodø og Tromsø har relativt lav innovasjonstakt, og lav FOU-andel. Bedriftene forklarer dette selv med manglende egenkapital, noe som understreker at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften er et virkemiddeltiltak som vil ha direkte effekt på innovasjonssiden, og dermed bidra til ytterligere investeringer. I samme vedtak overlot ESA til medlemslandene å fastsette avgiftskartet med utgangspunkt i regioner og fylker (NUTS 2 og 3). Ettersom det vil være et nasjonalt vedtak hvorvidt Tromsø og Bodø får samme arbeidsgiveravgiftssats som resten av landsdelen, arbeider vi aktivt for at 4

5 dere som beslutningstakere sitter på oppdatert og nyansert statistikk i forkant av at beslutningen fattes nasjonalt. Dette viser at kravet om en arbeidsgiveravgift på 5.1 prosent ikke er for å mase til oss økt offentlig støtte i nord. Nei, dette handler om å benytte de mulighetene EØS-avtalen gir, ved å innføre en ESA-godkjent ordning for å kompensere for markedssvikt, og dermed bærekraftig næringsutvikling i nord. Forventninger til Regjeringen Bodø og Tromsø er de to største byene i den regionen som Regjeringen har definert som «Nordområdene». Det som er viktig for oss å tydeliggjøre er at Bodø og Tromsø er store sett i Nordområdeperspektivet, men i både nasjonale og internasjonale perspektiv ikke er de store nok til at en unyansert tolkning av befolkningsveksten blir brukt mot næringslivets utvikling. Den nye Regjeringen v/kommunal- og moderniseringsdepartementet har varslet en gjennomgang av kommunestrukturen og fylkeskommunenes rolle. Ved at Bodø og Tromsø har høyere arbeidsgiveravgift gjør vi oppmerksom på at dette i denne prosessen kan virke hemmende for kommunesammenslåinger som blant annet foreslått i Saltenregionen. Sett i lys av at Regjeringen ønsker færre kommuner, og at både Regjeringen og EUs regionalpolitikk legger opp til større byregioner vil det være svært uheldig dersom næringslivets høyere avgiftsnivå fungerer som hinder for at nabokommuner vurderer sammenslåing med de to bykommunene. ESA har overfor Næringsforeningene i Bodø og Tromsø etterspurt nyansert og oppdatert statistikk om utviklingen i Nord-Norge. Videre har de i retningslinjene for regional støtte (datert ) forholdt seg til befolkningsvekst på regionnivå (NUTS-II) og fylkesnivå (NUTS-III). I samme dokument har de også gitt uttrykk for at de ønsker sammenhengende avgiftsområder. Ut i fra dette forstår vi det slik at NUTS-III fylkesnivået, som er hovedmålestokken i regionalpolitikken og ikke kommunenivået. Om man likevel velger å legge vekt på kommunenivået forventer vi at ESA benytter etterspurt statistikk, og tar til etterretning at veksten i Bodø og Tromsø gjør at byene per i dag har utfordringer med å være regionale vekstsentre. Videre vil vi utfordre Regjeringen v/utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til å bidra med «mer butikk i Nord» gjennom en mer næringsrettet Nordområdesatsing, samtidig som departementet har fokus på forskning og utvikling gjennom vårt eksisterende universitets- og høgskolesystem. I den pågående varslede evalueringen av avgiftsnivået i Norge, forventer vi at Regjeringen v/finansdepartementet ser det finansielle helhetsbildet for nåværende status i Nordområdene som beskrevet i dette brevet. Vi er på nåværende tidspunkt direkte bekymret for vår landsdels utvikling og dersom denne utviklingen fortsetter vil potensialet for utbyttet av våre naturressurser avta. Det som også er sterkt bekymringsverdig er den svært begrensede kapitaltilgangen til vårt næringsliv. Vi har svært få store bedrifter eller kapitalsterke miljøer som kan bære tunge investeringer og satsinger i nord. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften fra 7.9 prosent til 5.1 prosent vil frigi kapital til både FOU, innovasjon og økt sysselsetting i våre private bedrifter. Videre vil det føre til økt egenkapitalandel hos selskapene, øke innovasjonsgraden/investeringsgraden og styrke lønnsnivået til de ansatte. Indeks Nordland 5

6 (14. januar 2013) viser eksempelvis at lønnsnivået i Nordland utgjør 90,6 % av landsgjennomsnittet. Dette kan være en årsaksforklaring til at unge yrkesaktiv i alderne år flytter ut av landsdelen; de flytter til andre regioner av landet, gitt at de oppnår en lønn som er høyere enn økte bo- og levekostnader. Konklusjon Bodø og Tromsø har en rekke av de samme likhetstrekkene innen befolknings- og sysselsettingsutvikling. Vi finner den relative sysselsettingsveksten i offentlig sektor, og det er dermed denne sektoren som «drar» sysselsettingsutviklingen og befolkningsutviklingen i de to byene. Vi har sett at sysselsettingsveksten i privat sektor gikk ned etter 2007, og det er dermed ikke faglig grunnlag for å forsvare en videreføring eller økning i dagens arbeidsgiveravgift på bakgrunn av sysselsettingsveksten etter Også den demografiske utviklingen er utfordrende ettersom både Bodø og Tromsø står overfor en eldrebølge. Vi opplever også nedgang i fødselsoverskuddet, noe som øker byenes avhengighet av tilflytning. Ettersom tilflytning i hovedsak skjer fra utlandet, og ikke kommunenes omland, skiller ikke Bodø og Tromsø seg fra andre norske byer av tilsvarende størrelse. Det er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å begrunne en videreføring eller økning av dagens avgiftsnivå som følge av befolkningsveksten i de to byene. Vi vet også at byer er viktige elementer både i norsk og europeisk regionalpolitikk i forhold til å skape nye arbeidsplasser og høyere vekstrate. Når byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon mener BNF og NFTR det blir feil å pålegge private bedrifter en ekstraavgift som tydelig har hatt negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og Tromsø. I pressemelding fra kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ( ) heter det at: [d]et viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape lønnsomme arbeidsplasser. De nye retningslinjene har stor betydning for norsk regionalpolitikk, fordi de påvirker rammebetingelsene for næringslivet. Vi mener en offensiv næringspolitikk hvor Regjeringen søker å legge til rette for fremtidsrettet næringsutvikling, må tilrettelegge for et bærekraftig næringsliv i nord - herunder også i Bodø og Tromsø. Dette gjøres ved å nyttiggjøre det mulighetsrommet som EØS-samarbeidet gir. Et velfungerende skatte- og avgiftssystem er et viktig fundament for videre nærings- og samfunnsutvikling i Nord. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone 4. 6

7 Nordland Troms Finnmark Vi håper og forventer at regjeringen og departementene følger opp saken, da det vil det være et tydelig tegn på en mer næringsrettet nordområdesatsing en satsning som også åpner for å maksimere den allerede meldte «mulighetsdiskusjonen» i EU-samarbeidet. Dersom dere ønsker ytterligere informasjon eller utdypning av statistikk eller analyser, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt. (Sign.) Mariann Meby Grete Kristoffersen Harald Jachwitz Andersen Direktør Direktør Direktør for samfunnspolitikk Bodø Næringsforum Næringsforeningen i Tromsøregionen Virke mariann.meby@bnf.no grete.kristoffersen@nftr.no hja@virke.no (Sign.) (Sign.) (Sign.) Rita Lekang Synnøve Søndergaard Bjørn Johansen Distriktssekretær LO Nordland Distriktssekretær LO Troms Distriktssekretær LO Finnmark rita.lekang@lo.no synnove.sondergaard@lo.no bjorn.johansen@lo.no (Sign.) (Sign.) (Sign.) Ivar Kristiansen Trond Skotvold Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Nordland Regiondirektør NHO Troms Regiondirektør NHO Finnmark ivar.kristiansen@nho.no trond.skotvold@nho.no marit.helene.pedersen@nho.no

8 Nordland Troms Finnmark Vedlegg 1 Merkostnader for privat sektor i Bodø og Tromsø Merkostnader i privat sektor i sone 4a etter omlegging av RDA. Periode Tall i mill kr Sum Bodø 134,0 136,1 151,1 147,6 145,9 155,0 170, ,9 Tromsø 172,0 180,1 199,9 203,1 202,9 226,5 239, ,8 Sum DA 306,0 316,2 351,0 350,7 348,8 381,5 409, ,7 Kilde: Møreforskning / Høgskolen i Molde. Arbeidsrapporter Tabellen viser merkostnadene det private næringslivet i Bodø og Tromsø har betalt i perioden 2007 til 2013 sammenlignet med hva de ville betalt med en arbeidsgiveravgift på 5,1 prosent. 8

9 Vedlegg 2 Sysselsettingsutviklingen i Bodø og Tromsø Befolkningsveksten i Bodø og Tromsø er på hhv. 6,2% og 7,2% i perioden Troms og Nordland på hhv. 2,9% og 1,2%. Landsgjennomsnittet: 6,5%. Oslo, Stavanger (10 %), Trondheim, Kristiansand, Moss- og Drammensregionen (8%) har i følge tall fra SSB høyere befolkningsvekst enn Tromsøregionen. Sysselsettingsveksten i Tromsø og Bodø er på hhv. 2,8% og 1,4% i perioden Troms og Nordland på hhv. 1,6% og 1,5%. Landsgjennomsnitt 3, Bodø. Arbeidssted Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene Næring (SN2007) / År Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, motorvognreparasjoner , Transport og lagring , Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift , Forretningsmessig tjenesteyting ,9 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,9 85 Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting ,3 00 Uoppgitt ,5 Sum sysselsatte i Bodø etter arbeidssted ,3 Akkumulert etter "hovedsakelig privat sektor" og "hovedsakelig offentlig sektor" blir tallene sammenlignbare over perioden Endring Endring %Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet , ,99 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) , ,83 Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø , ,35 Landet , ,53 9

10 1902 Tromsø. Arbeidssted Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene Næring (SN2007) / År Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, motorvognreparasjoner , Transport og lagring , Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift , Forretningsmessig tjenesteyting ,6 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,5 85 Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting ,2 00 Uoppgitt ,7 Sum sysselsatte i Tromsø etter arbeidssted ,8 Akkumulert etter "hovedsakelig privat sektor" og "hovedsakelig offentlig sektor", blir tallene sammenlignbare over perioden Endring Endring %Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet , ,6 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) , ,7 Sum sysselsetting etter arbeidssted Tromsø , ,8 Landet , ,5 10

11 40,9 % 42,0 % 43,3 % 43,7 % 44,2 % 44,2 % 44,1 % 43,5 % 42,5 % 43,7 % 44,1 % 44,0 % 43,7 % 59,1 % 58,0 % 56,7 % 56,3 % 55,8 % 55,8 % 55,9 % 56,5 % 57,5 % 56,3 % 55,9 % 56,0 % 56,3 % 40,6 % 39,4 % 40,1 % 42,7 % 42,0 % 41,8 % 41,8 % 42,2 % 42,7 % 43,4 % 44,0 % 44,2 % 44,6 % 59,4 % 60,6 % 59,9 % 57,3 % 58,0 % 58,2 % 58,2 % 57,8 % 57,3 % 56,6 % 56,0 % 55,8 % 55,4 % Fordeling av ansatte etter hovedsakelig offentlig og hovedsakelig privat sektor i henholdsvis Bodø og Tromsø 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bodø hoved off Bodø hoved priv 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tromsø hoved off Tromsø hoved priv Figurene viser sysselsettingsutvikling i henholdsvis Bodø og Tromsø fra 2000 til Vi ser at begge byene opplever en relativ sysselsettingsvekst i offentlig sektor. Tromsø har hatt tilnærmet stagnasjon i privat sysselsetting etter 2007, mens Bodø opplever nedgang. En framskriving av dagens sysselsettingstrend viser at offentlig sektor er vil være større enn privat sektor i begge byer i løpet av de neste 20 årene. 11

12 Prosentvis endring 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 = 0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden fulgt landsgjennomsnittet. Etter år 2007 har utviklingsbanen endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med år 2007 var det i færre sysselsatte i privat sektor i Bodø målt etter arbeidssted. 12

13 Prosentvis endring 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000 = 0. Kilde; SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten totalt målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittsveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en avvikende utviklingsbane. 13

14 % annual change Vedlegg 3 NUTS-nivåene Figuren under gir et bilde av befolkningsutviklingen på NUTS-II-nivå for regionen Nord- Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet. 0,0900 Population development. NUTS II Northern Norway; The counties of Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007= 0 0,0800 0,0700 0,0600 0,0500 0,0400 0,0300 Norway Nordland Troms Finnmark NUTS II = Northern Norway 0,0200 0,0100 0, ,

15 Vedlegg 4- Befolkningsutvikling i Bodø og Tromsø 1804 Bodø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,57 5, år ,29-4, år ,32 12, år ,42 8,82 67 år eller eldre ,15 19,39 Sum ,94 7, Tromsø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,68 5, år ,11-4, år ,25 12, år ,92 10,19 67 år eller eldre ,70 23,41 Sum ,96 9, Befolkningstilvekst Bodø * Bodø Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst * Folketilveksten i 2004 skyldes kommunesammenslåing hvor Skjerstad kommune ble slått sammen med Bodø kommune. 15

16 1400 Befolkningstilvekst Tromsø Tromsø Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Vi ser at svingninger i folketilveksten i begge byene sammenfaller med svingninger i nettoflyttingen. Dette er en nasjonal trend, som viser at Bodø og Tromsø konkurrerer med en rekke andre byer om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Fødselsoverskuddet er svakt nedadgående i begge byer 16