Statsbudsjettet Kap. 551 post 61 Næringsrettede utviklingstiltak kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Indikative rammer for 2004.

Transkript

1 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden HORDALAND FYLKESKOMMUNE Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Saknr. Arkivnr. Eksp. U.off. FEB, 2004 DcV.nr. / 3 f O Saksh. Deres ref Vår ref 04/476-1 EN Dato 1 O FEB 2004 Statsbudsjettet Kap. 551 post 61 Næringsrettede utviklingstiltak kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Indikative rammer for Innledning Jeg viser til Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) orienteringsbrev datert der jeg redegjorde for regjeringens forslag for kap. 551 post 60. Det ble i samme brev sagt at mer informasjon om posten vil bli sendt ut etter at budsjettet er vedtatt av Stortinget og ESA har godkjent andre deler av omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Stortinget har nå vedtatt budsjettet. ESA har fortsatt søknad om en ny transportstøtteordning til behandling, og en beslutning kan ikke forventes før i februar. I orienteringsbrevet av ble det forutsatt at arbeidet med de regionale handlingsplanene ble startet opp så raskt som mulig. Fristen for innsending av handlingsplanene til KRD ble satt til utgangen av april For at arbeidet med de regionale handlingsplanene ikke skal bli forsinket, mener jeg det er viktig å gi mer detaljert informasjon om ordningen så tidlig som mulig til tross for at ESA ennå ikke har ferdigbehandlet Norges søknad om ny transportstøtteordning. Stortingets behandling av kap. 551 post 61 Stortinget har gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004 satt av 500 millioner kroner til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Av dette kan 295 mill. kroner utbetales i Resten (205 mill. kroner) kan det gis tilsagn for, med utbetaling fra Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59, Telefon: , Telefaks: Org.nr.:

2 2005. Stortinget har videre bedt regjeringen vurdere hvorvidt det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får dra nytte av de kompenserende tiltakene. Nærmere om ordningen Mål Målet med midlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med Utgangspunktet er at disse midlene er næringslivets penger. Midlene skal føres tilbake på en slik måte at de treffer næringslivet, og benyttes til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene. Tildeling av midler på grunnlag av handlingsplaner For å nå målet om å stimulerer næringslivets utviklingspotensiale i ulike områder, må tiltak ta utgangspunkt i de spesielle utfordringene og ressursene som finnes i hver region. Regjeringen legger derfor opp til at næringslivet, kommunene og andre aktører i det regionale partnerskapet for øvrig, lager handlingsplaner for bruken av midlene. Regjeringen forutsetter at fylkeskommunene tar på seg en koordinerende rolle i dette arbeidet. Tildeling av midler til det enkelte tiltak, og beslutning om hvor forvaltning av midlene skal legges, vil først skje når handlingsplanene er utarbeidet og Kommunal- og regionaldepartementet har gjennomført en dialog på bakgrunn av hver enkelt handlingsplan. Det er en klar forutsetning at næringslivet får en sentral rolle i utformingen av forslagene. I en del områder kan det være hensiktsmessig å vurdere tiltak på tvers av fylkesgrenser. Dette vil særlig gjelde der sammenhengende bostedsog arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), som berøres av avgiftsendringen, krysser fylkesgrenser. Departementet forutsetter at eventuelle grenseoverskridende tiltak vurderes som et ledd i arbeidet med handlingsplanene. Ved utarbeidelsen av handlingsplanene vil jeg understreke viktigheten av å se utviklingsmidlene i et langsiktig perspektiv. Erfaringer og evalueringer fra utviklingsarbeid viser klart at for å få en positiv utvikling, er det nødvendig å ha en ulik tilnærming på denne type arbeid. Dette innebærer at en del av tiltakene i handlingsplanene kan og bør strekke seg over flere år. Under forutsetning av Stortingets behandling av de årlige budsjettene tar regjeringen sikte på å videreføre ordningen med næringsrettede utviklingstiltak. For de fylkene som har områder i sone 3 og 4, er regjeringens intensjon å øke bevilgningen i takt med utfasingen av overgangsordningen. I arbeidet med handlingsplanene kan spørsmålet om samfinansiering mellom ulike aktører bli aktuelt. Dersom det foreslås regionale prosjekter og tiltak som krever annen statlig medfinansiering, må dette avklares med de regionale statlige myndighetene. Departementet forutsetter at en slik avklaring inngår som en del av arbeidet med de Side 2

3 regionale handlingsplanene og foretas av partnerskapet. Det må fremkomme i handlingsplanen at slike avklaringer er gjort. Bransjerettede program Som en del av arbeidet med de regionale handlingsplanene ønsker regjeringen at partene selv kommer med innspill på hvilke bransjer eller type virksomhet som i særlig grad vil bli rammet i den enkelte region/det enkelte fylke, og for hvilke bransjer det vil være ønskelig å legge opp egne bransjevise program i forhold til. Regjeringen har foreløpig avsatt 100 millioner kroner til en slik bransjerettet pott. Det forutsettes at eventuelle behov for slike bransjevise satsninger synliggjøres i de enkelte handlingsplanene. Jeg vil i denne sammenheng understreke at bransjevise program i denne sammenheng både kan bety nasjonale bransjeprogram og regionale program. Jeg forutsetter at også en slik prioritering blir synliggjort i handlingsplanen. Parallelt med dette vil jeg invitere nasjonale virkemiddelaktører i samarbeid med relevante næringsorganisasjoner til også å komme med innspill til hvilke program som kan etableres. Jeg forutsetter imidlertid at innspillene fra virkemiddelaktørene primært kommer i forbindelse med utarbeidelsen av de enkelte handlingsplanene. Det vil på bakgrunn av de forslagene som kommer inn, bli tatt stilling til hvordan disse midlene eventuelt skal fordeles nasjonalt og regionalt. Kriterier for tildeling av midler Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder for å fremme næringsutvikling. Dette kan for eksempel være samferdsel, digital infrastruktur, FolJ og tiltak for nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt. I behandlingen av handlingsplanene vil departementet særlig vektlegge følgende kriterier: Næringslivet har spilt en sentral rolle i de regionale prosessene. Bruken av midlene må skje innenfor de rammene som er satt i regelverket om offentlig støtte etter EØS-avtalen. Midlene kan ikke brukes til ordinær drift av fylkeskommunale eller kommunale tjenester eller kommunal tjenesteproduksjon, med unntak av eventuelle spesielle forsøksordninger. Det er altså næringslivets egne ønsker og prioriteringer som i særlig grad skal være førende for de planene som utarbeides. Departementet vil derfor være tilbakeholden med å overprøve regionale prioriteringer så lenge de oppfyller de opplistede kriteriene og det er regional enighet. Side 3

4 I handlingsplanen må det redegjøres både for hvordan arbeidet har vært organisert, og hvilke prosesser som har vært kjørt for å få frem de ulike tiltakene. I tillegg bør det fremkomme om det er konsensus om de ulike tiltakene. Arbeidet med de regionale handlingsplanene forutsettes å starte så raskt som mulig. Frist for innsending av handlingsplaner vil bli satt til utgangen av april På bakgrunn av handlingsplanene vil det bli gjennomført dialoger mellom departementet og regionalt nivå. Endelig beslutning om bruk av midlene vil bli tatt senest sommeren Jeg vil be om at fylkeskommunene koordinerer arbeidet på en slik måte at departementet får tilsendt en plan for hele fylket med en kortfattet opplisting av tiltakene og hvem som skal forvalte midlene. Dersom det er grenseoverskridende tiltak, bør disse listes opp i de berørte fylkers handlingsplaner. Forvaltning av midlene - tilskudd uten tilbakebetaling Forvalting av midlene kan bli lagt til fylkeskommuner, kommuner, virkemiddelapparatet, Kommunal- og regionaldepartementet, andre departement eller andre aktører, avhengig av hvilke typer av tiltak som blir prioritert i den enkelte handlingsplan. Midlene vil være overførbare. Dersom det er ønskelig, kan midler settes av som fond for å finansiere større prosjekter. De som skal forvalte midlene, må utarbeide resultatmål som en del av handlingsplanen, jfr. St.prp. nr l ( ) for KRD. Det vil ikke bli utarbeidet spesifiserte nasjonale mål- og resultatkrav for denne budsjettposten, utover det som er nevnt ovenfor, da tiltak må tilpasses næringslivets utfordringer i hver region. For å sikre rapportering til Stortinget må fylkeskommunene eller de som forvalter midlene, årlig rapportere om faktisk og planlagt bruk av midlene, første gangen innen 1. juni Når handlingsplanene foreligger vil departementet komme tilbake til hvordan rapportering til KRD skal skje. I forbindelse med revidert budsjett for 2004 legger regjeringen opp til å gi en foreløpig rapportering til Stortinget av prosessene med utarbeidelsen av handlingsplanene. Departementet ber om at fylkeskommunene gir en kortfattet statusrapport om dette innen 15. april. Økonomiske rammer for 2004 På grunn av manglende avklaringer av transportstøtteordningen i ESA, kan departementet på nåværende tidspunkt ikke gi mer tallfestede planleggingsrammer, men redegjør nedenfor hvilke prinsipper og hensyn som vil bli lagt til grunn for beregningen av rammen. Når transportstøtteordningen er godkjent i ESA, vil departementet sende ut indikative planleggingsrammer. Kostnadsøkningen for hvert fylke vil ligge til grunn for den fylkesvise fordelingen av næringsrettede utviklingsmidler. Den fylkesvise kostnadsøkningen ser slik ut for 2004: Side 4

5 Fylke Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Total Kostnadsøkning (mill. kr) På grunn av prinsippet om at ingen områder eller regioner skal motta mer i kompensasjonstiltak enn de totalt sett får i avgiftsøkning må det ved fordelingen av de næringsrettede tiltakene tas hensyn til at noen fylker også blir kompensert gjennom transportstøtteordningen. Transportstøtten er en rettighetsbasert ordning. Den endelige fordelingen av transportstøtten er først klar våren/sommeren 2005 fordi den vil bli utbetalt etterskuddsvis. Dette innebærer at det på nåværende tidspunkt vil være vanskelig å foreta en matematisk riktig fylkesvis fordeling av de næringsrettede utviklingsmidlene for Dette kan føre til at noen fylker kan bli "overkompensert" i 2004 mens andre kan bli "underkompensert". Over tid er det imidlertid et mål at alle fylkene/regionene skal bli kompensert tilsvarende de økte avgiftsinntektene som følger av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Transportstøtten vil derfor i svært stor grad påvirke størrelsen på utviklingsmidlene hvert fylke får. Følgende fylker kan påregne å få transportstøtte i 2004: Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark. Modellberegninger fra Transportøkonomisk Institutt viser at det særlig er Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nordland som kan påregne å få den høyeste andelen transportstøtte for Særlig fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag vil for 2004 i stor grad få dekket sine merutgifter gjennom transportstøtteordningen og dermed i Side 5

6 mindre grad gjennom utviklingsmidlene. En eventuell over- eller underkompensasjon vil bli korrigert for fra og med 2005 når omfanget og den geografiske fordelingen av transportstøtten er kjent. Modellbergningene viser videre at utbetalingene av transportstøtte i 2004 vil bli relativt sett størst i de fylkene som har mange kommuner i sone 2. Områder i sone 3 og 4 vil på grunn av overgangsordningen få høyere støtte i takt med utfasingen av overgangsordningen. Jeg ønsker dere lykke til med det viktige arbeidet for å få til de prosjektene og tiltakene som næringslivet har mest behov for! Med hilsen Side 6

7 Adresseliste; Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Kopi: Utdannings- og forskningsdept Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Innovasjon Norge, hovedkontoret samt regionkontorene i berørte fylker NHOs regionkontorer i de berørte fylkene samt hovedkontoret HSH KS i de berørte fylkene Sametinget t.o. Side?