1 FREMSKRITTSPARTIETS FORSLAG

Transkript

1 1 FREMSKRITTSPARTIETS FORSLAG 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til den fremlagte budsjett og økonomiplanen for perioden Nordland fylkeskommunes budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette de nødvendige tiltak for en styrt avvikling av fylkeskommunen. Det omsøkes midler fra kommunal- og regionaldepartementet for å finansiere avviklingsprosjektet. 3. Fylkestinget viser for øvrig til kommentarene i vedlagte økonomiplan og budsjett, og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse. 4. Forslaget til økonomiplan og budsjett bygger på fylkesrådets forutsetninger om statlige økonomiske rammer for fylkeskommunen, og tilleggsproposisjon signalisert av regjeringen. 5. Utdanning Utdannings budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 2.112,4 mill. kr. og en inntektsside på 335,3 mill. kr. Nye utviklingsmål ble vedtatt av fylkestinget i sak «Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland ». Fylkets overordnede mål er at: «Innen 2018 skal 75 % av elever og lærlinger i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år.» Hovedoppgaven for utdanningssektoren er knyttet til retten ungdom i Nordland har til videregående opplæring. Elevtallet i Nordland er nå på sitt høyeste. Dette krever at vi følger opp utdanningsstrukturen i fylket, med mål om å dimensjonere denne etter det faktiske elevtallet. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet vil reduseres gradvis. Fylkestinget øker kravet til elevsøking for oppretting av klasser med 1 søker per tilbud for mindre skoler og 2 søkere per tilbud for større skoler. Fylkestinget ønsker å beholde en desentralisert skolestruktur. Den nye nettskolen må ivareta dette slik at basisfagene tas ved den enkelte skole så langt det er mulig. Dette vil gjøre at den foreslåtte nedleggelse av skolesteder i fylkesrådets forslag utgår. Skolested Drag avvikles pga lavt elevantall. Det fremmes en egen strukturplansak for fylkestinget i juni 2014, der tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet. Ansvaret for fagskolen ble overført til fylkeskommunene fra Nordland fylkeskommune mener fagskolen er viktig for nordlandssamfunnet, og legger til rette for økt aktivitet innenfor fagskolen. Fylkesrådet får fullmakt til å vedta tilbudsstrukturen for fagskolen innenfor de økonomiske rammene i dette budsjettet.

2 Nordland er et av de fylkene i landet som har lavest utdanningsnivå, samtidig som næringslivet etterspør kompetent arbeidskraft. For å tilfredsstille næringslivets krav og etterspørsel er det viktig at Nordland fylkeskommune i sterkere grad bidrar til kvalifisering av voksne elever. Denne kvalifiseringen kan gjerne skje i kombinasjon med rettighetselever, ved at voksne elevers og rettighetselevers utdanningsønske sees i sammenheng ved oppretting/nedlegging av studietilbud. Fylkeskommunen skal legge til rette for at skolene i større grad gis anledning til selv å foreta nødvendige tilpasninger i tilbudene basert på søkernes ønsker. Det må være et mål å holde kontinuiteten i utdanningsløpet ved at den studieretningen eleven starter på, videreføres i hele studieløpet. Ressursfordelingsmodellen må tilpasses dette, med sikte på å ansvarliggjøre skolene som regional utviklingsaktør. Målsettingen er å gjøre skolene til selvstyrte enheter med egne økonomiske rammer. Fylkestinget mener linjetilbudet skal være bredt og desentralisert og er dermed positiv til opprettelse av nye tilbud i fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet legge frem en sak for fylkestinget som synliggjør hvilke konsekvenser de allerede nedlagte klassene har hatt for frafall, rekruttering av undervisningspersonale og endringer i utdanningsnivået i fylket, samt eventuelle forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Det bes også om at en analyse for den desentraliserte skolestrukturen legges frem. Et bedre samarbeid med næringslivet er en forutsetning for at skolene skal kunne levere kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i Nordland. Samarbeidet må styrkes for å imøtekomme kunnskapsløftets krav til praksis innenfor "prosjekt til fordypning". Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. For å sikre forutsigbarheten for elever, ansatte og næringsliv skal utdanningsløpet til vanlig fungere i minimum 3 år. Skolen er til for elevene. Som et forbedringsverktøy innføres obligatorisk elevevaluering av lærere. Nordland har mange elever som har spesielle talenter. Det er viktig at disse får utvikle seg, og det avsettes derfor midler til å tilby enda flere skoletilbud ved topplinjer som ikke finnes i Nordland. Ungt Entrepenørskap(UE) gjør en viktig jobb for forståelse av innovasjon og gründervirksomhet. Fylkestinget vil opprettholde rammen til UE og videreføre midlene til dette arbeidet også i skolene. Den nye nettskolen i Nordland må dimensjoneres tilstrekkelig til å ivareta de behov som finnes hos voksne og dagens LOSA-elever. Nettskolens ramme økes derfor ut over fylkesrådets forslag. Omfanget av midtskyssproblematikk for elever i videregående skole utredes. Der det er praktisk mulig skal det legges til rette for bruk av ordinær rutegående transport for å unngå lang ventetid for å reise hjem fra skolen. Det må iverksettes tiltak som øker rekruttering av realfagslærere i tråd med behovet i skolene.

3 Fylkeskommunen har et ansvar for å gi elevene det timetallet de har krav på. Hittil har det vært en gjennomgående utfordring at elevene har timer uten lærer/vikar, dette vil ytterligere forverre seg med en reduksjon av rammen for utdanning. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet får orden på det som er omtalt som «vikarproblematikken». Fylkesrådets foreslåtte kutt i utdanningssektorens ramme gjennomføres ikke. Den sosialpedagogiske og den yrkesveiledende rådgivningen spesialiseres. Rådgivnings-, helsesøster, miljøarbeider, og psykologitjenesten skal styrkes. Dette forutsetter et godt samarbeid med vertskommunene. Tjenestene skal være gjennomgående fra grunnskole til videregående utdanning. Den fylkeskommunale PP-tjenesten skal ha et nært samarbeid med de regionale/lokale PP-tjenestene. Det er viktig at endringer i skolestruktur er grundig faglig forankret, og fylkestinget vil derfor evaluere de allerede gjennomførte strukturendringer før nye endringer eventuelt trår i kraft. Et bedre samarbeid med næringslivet er en forutsetning for at skolene skal kunne levere kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i Nordland. Samarbeidet må styrkes for å imøtekomme kunnskapsløftets krav til praksis innenfor "prosjekt til fordypning". Nordland fylke har mange elever som markerer seg sterkt innen ulike aktiviteter som er knyttet til utdanning. For å utvikle disse elevene økes rammen for kjøp av plasser til topplinjer utenfor fylket. Dette kommer i tillegg til landslinjene. Videreutdanning av lærere skal ha en høy prioritet. I planperioden prioriteres følgende: -Økte midler til realfagssatsning - Prøveprosjekt med elevevaluering av lærere -Utvikle toppidrettslinjer -Bidra til en videreutvikling av «Maritim Campus Bodø» som omfatter treningssenter og simulatorkapasitet i forbindelse med maritim utdanning i samarbeid med Universitetet i Nordland, videregående skole og andre aktuelle aktører. 6. Næring og regional utvikling Næring og regional utviklings budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 229,4 mill. kr. og inntektsside på 212,1 mill. kr. De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformål vises til tabellen i næringskapitlet i utredningen. Det skal rettes spesiell innsats mot å støtte opp under utvikling av Bodø som nav for beredskap og sikkerhet og «beredskapshovestad» for Nord- Norge i tråd med regjeringens intensjoner for arbeidsdelingen mellom de nord-norske fylkene. En viktig forutsetning for dette er å knytte solide nettverk mellom private og offentlige beredskapsaktører landsdelen Til gjennomføring av Nordlandskonferansen bevilges inntil kr

4 Til medfinansiering av Indeks Nordland bevilges inntil kr ,- Det bevilges 1,5 mill kroner til drift av Nord-Norges Europakontor Fylkeskommunen skal bidra til god utvikling av nyskapning og grundervirksomhet. Spesielt i etableringsfasen er det viktig med god oppfølging. Kommunale næringsfond skal bidra til næringsutvikling i kommunene, og det er derfor viktig at midlene går til utviklende næringstiltak. 7. Kultur og miljø Kultur og miljøs budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 163,3 mill. kr. og en inntektsside på 50,3 mill. kr. En av fylkeskommunens viktigste oppgaver innenfor kultur er å ta vare på vår felles kulturarv. Hurtigrutemuseet på Stokmarknes ivaretar en viktig del av vår felles kystkultur gjennom å vise den rolle Hurtigruten har hatt og fortsatt har for kysten. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere arbeidet for statlige midler for en realisering av et overbygg til Hurtigruteskipet "Finnmarken". Fylkestinget vil fortsatt bidra til realisering av et kystkultursenter/lofotfiskets kulturarvsenter i Kabelvåg i Lofoten. Fylkestinget vil også: - Videreutvikle museumsreformen i fylket, herunder også utvikle en tilskuddsordning til museer utenfor ordningen. - Fylkeskommunen ønsker å stimulere til regionalt samarbeid for friluftsaktivitet og tilrettelagt friluftsliv. - Opptrappingsplan for museene må gjennomføres slik at fylkeskommunens andel er tilsvarende kommunenes andel. Dette i tråd med intensjonene. 8. Folkehelse Folkehelses budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 376,5 mill. kr. og en inntektsside på 178,2 mill. kr. Takstene for tannbehandling økes for voksne pasienter over 20 år med 3 % i samsvar med generell prisvekst i statsbudsjettet" Det bør vurderes en samordning og et samarbeid mellom offentlige og privat tannhelsesektor for å tiltrekke nye tannleger. Hensikten er også å skape stimulerende og trygge fagmiljø for både nyutdannede og erfarne tannleger, for å stabilisere tjenestene, og for å gi tilbud til de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber rådet utrede en mulig ordning med mobil tannhelseenhet. For å styrke frivillige lag og foreninger for barne- og ungdomsaktiviteter, avsettes det 5 mill.kr. i budsjettet for Lag og foreninger gjør en viktig jobb i arbeidet med bedring av folkehelsen.

5 Det skal legges opp til: Forpliktende og langsiktig samarbeid med alle kommuner i Nordland om folkehelsearbeid, inkludert avtaler på tannhelse og ungdomsarbeid Forpliktende og langsiktig avtaler med frivillige organisasjoner om folkehelsearbeid innen idrett, friluftsliv, inkludering og medvirkning Barn og ungdom vektlegges som målgruppe i alt fylkeskommunalt arbeid. 9. Samferdsel Samferdsels budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 821,5 mill. kr. og inntektsside på 184,1 mill. kr. For 2014 vil det bli gjennomført en takstvekst på 3 % for henholdsvis buss og båt. For samferdselssektoren er hovedmålet å tilby helhetlige, behovstilpassede og effektive samferdselsløsninger for persontrafikk og næringsliv både på land, sjø og luft. Samferdselsløsningene skal også ivareta miljø, trafikksikkerhet, samordnet areal- og transportplanlegging og ha universell utforming. Fylkestinget vil i den kommende perioden prioritere å gi gode samferdselsløsninger for innbyggerne i Nordland der distriktenes næringsliv og lokalbefolkningens behov skal ha førsteprioritet ved utformingen av rutetilbud og takstpolitikk. Veiene i Nordland har i lang tid hatt et etterslep på vedlikehold. Dette etterslepet har de siste årene økt. Fylkestinget ber om at det utredes muligheter for hurtigbåt som dekker Vestfjorden og Ofoten. Dette vil kunne gi befolkningen rundt Vestfjordbassenget en enklere kommunikasjon innen regionen, samt enkel tilgang til Evenes flyplass. Fergesambandene i Nordland er svært viktige for næringslivet og bosettingen langs kysten vår. Fylkestinget ønsker derfor å øke frekvensen og kvaliteten på tilbudene som gis, slik at næringslivet og befolkningen ser seg tjent med det. Ferger er en forlengelse av veinettet, og fylkestinget vil arbeide for at staten finansierer gratis ferger. Ordningen med TT transport har eldre og personer med ulike former for funksjonshemninger som brukere. Ordningen bør i større grad målrettes. Ordningen skal justeres slik at kommuner med venteliste kan tilføres midler som ikke er benyttet. Påvirke sentrale myndigheter slik at Nordland får utbygd E6 gjennom fylket som tilfredsstiller fremtidens transportbehov. E6 skal gjøres fergefri. Det er viktig å forbedre hurtigbåttilbudet i flere områder. Bodø Steigen er et eksempel. Fylkestinget ber fylkesrådet fremme sak om pendlerrute mellom Bolga Ørnes. Fylkestinget vil sammen med Bodø kommune arbeide for å opprette en ekspressbuss Bodø sentrum - Universitetet i Nordland.

6 Fylkestinget ber fylkesrådet prioritere direkteferge på strekningen Tjøtta Horn i påvente av resultatet i konseptvalgutredningen er gjennomført. Gjennomføre produksjonstilpasninger innen samferdsel, blant annet ved å se på løsninger som bruk av distriktsdrosjer i stedet for buss. Sikre tilfredsstillende venteromskapasitet der fylkeskommunen har ansvar for kollektivtilbudet. Fylkestinget ber fylkesrådet fremlegge en plan for fornying av ferge, hurtigbåtmateriell for fylkestinget. Planen skal også omfatte reservemateriell. Fylkestinget ber om å få seg forelagt orientering om vedlikeholdsprogrammet på veier. 10. Fylkesveg og fylkesferjedrift Fylkesveg og fylkesferjedrifts budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 1.052,7 mill. kr. For fylkesvegferjer prioriteres å opprettholde dagens tilbud. Sommerruter innføres 1. juni og avsluttes 31. august. Fergesambandene i Nordland er svært viktige for næringslivet og bosettingen langs kysten vår. Fylkestinget ønsker derfor å øke frekvensen og kvaliteten på tilbudene som gis, slik at næringslivet og befolkningen ser seg tjent med det. Ferger er en forlengelse av veinettet, og fylkestinget vil arbeide for at staten øker rammen slik at fylkeskommunen kan tilby gratis ferge i fylket 11. Investeringer Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 1.775,5 mill. kr fordelt med 684,7 mill. kr. på bygg og 1.090,8 på veg. Investeringene skal finansieres med nye lån på 829,7 mill. kr, tidligere bevilgede investeringsmidler 230,7 mill. kr. tilskudd fra Helgeland Veiutvikling AS 191,8 mill. kr., og egenkapital 523,3 mill. kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapitlet i utredningen. Innenfor rammen er utdanning og fylkesveger prioritert. Investeringer i veinett, rassikring og trafikksikkerhet økes i planperioden. Dette for å imøtekomme de store utfordringene Nordland fylke har på området. For investeringer i gamle fylkesveger prioriteres fortsatt utbedring av grusveger til fast dekke. Utbedring av FV17 er hovedsatsningsområdet på de nye fylkesvegene. Fylkestinget vil i denne planperioden utrede følgende nye prosjekter for å knytte regioner tettere sammen med kortere reisetid: Strekningen Sandnessjøen-Brønnøysund med tunnel under Velfjorden Fergefri forbindelse Dønna/Herøy-Sandnessjøen Forlengelse av "kystriksveien"(fv17) Bodø-Kjerringøy-Steigen-Hamarøy

7 Fylkestinget ber om å få seg forelagt en sak med kostnadsutredning for en forlengelse av FV837 til Øksfjorden - «Panoramaveien». Vedtatt investeringsrekkefølge opprettholdes slik at prosjekter realiseres som planlagt, for eksempel: Fv 808 i Hemnes kommune ferdigstilles og Fv 834 i Bodø kommune. Innenfor investeringer i fylkesveger nevnes spesielt følgende veier som prioriteres for snarlig utbedring: FV 17Herunder Glombergan. FV 12 Bustneslia FV 808 Hemnesberget FV 82 Sortland Risøyhamn(herunder gang- og sykkelvei) FV 828 Herøy-Dønna FV 911(Nyjordveien) Bø i Vesterålen FV 81 Ulvsvåg - Skutvik(kostnadsutredes) FV 244 Vefsn kommune For nye fylkesveger er grunnlaget for prioriteringene vedtatt handlingsprogram og oppfølging av anlegg som er startet. For å tilpasse bevilgningstakten til framdriften gjøres det noen mindre forskyvninger mellom de enkelte år. I tillegg er det foreslått oppstart av nye prosjekt. Både innenfor utdanning og fylkesveger forutsettes rentekompensasjonsordningene utnyttet fullt ut, gjennom låneopptak i henhold til intensjonen. For de prosjektene som inngår i investeringsplanen kan det brukes av bevilgede investeringsmidler på de enkelte prosjektene til nødvendig planlegging. Fylkestinget mener innsparingspotensialet ved energiøkonomisering av fylkeskommunens bygningsmasse er stort, og vil derfor opprette en prosjektstilling innenfor dette området. Stillingen må opprettes innenfor eksisterende stillingshjemler ved omprioritering av arbeidsoppgaver. Investeringsnivået som er foreslått i fylkesrådets forslag økes. Disse investeringene muliggjør en forsering av prosjekter og tiltak som det ikke er funnet finansiering til i fylkesrådets forslag. En høyere investeringstakt vil skape økt aktivitet. Det tas høyde for disse investeringene ved økt låneopptak samt omdisponeringer. Innenfor vegsektoren økes investeringsrammen med totalt 400 mill.kr. i planperioden. Nordområdesatsingen, miljøutfordringer og det vekstpotensialet som er i Nordland, må gjenspeiles i økonomiplanen og gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Nordland fylke har en stor andel veier uten fast dekke, disse veiene er svært kostnadskrevende å vedlikeholde. Fylkestinget ber fylkesrådet om å effektivisere fremdriften ved å gjøre seg ferdig med prosjekter i samme områder.

8 Endring FrP SEKTOR Tilgang på handlefrihet Administrasjon/ledelse/sektorvis effektivisering Reduksjon fylkesråd Reduksjon drift fylkesråd(rådgiver) Lavere estimat rente(3%) Bruk av fond(til investering) Utbytte aksjeselskap(salg Widerøe) Energieffektiviserende tiltak Tilleggsprop statsbudsjett mva-komp Veg Tilleggsprop statsbudsjett oppfølging NTP Økt lærlingetilskudd Redusert netto driftsresultat 2013/økt skatteanslag Økt grunnlag momskompensasjon Sum økte inntekter/reduserte utgifter Bruk av handlefrihet Utdanningssektoren Økt ramme utdanningssektoren(skolestruktur, linjer etc) Topplinjer utenfor fylket Voksenopplæring/nettskole Økt lærlingetlskudd Samferdselssektoren Økt ramme vegvedlikehold/trafikksikkerhet/ Styrking hurtigbåt/fergeproduksjon Folkehelse, Barn og ungdom Frivillige lag og foreninger Økte renter/avdrag investeringer Sum økte utgifter/reduserte inntekter Udisponert overføres egenkapital til investeringer Investeringer Investering fylkesveger Planlegging Investeringer skolebygninger/utbedringer Sum investeringer utover fylkesrådets forslag Låneopptak investeringer Renter 3% og avdrag - avsatt i driftsbudsjett