Nordland fylkeskommune. Budsjett Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre

Transkript

1 Nordland fylkeskommune Budsjett 2013

2 1. Nordland fylkeskommunes budsjett for 2013 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr Fylkestinget viser for øvrig til budsjettkommentarene og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes av Stortinget og er 2,65 % i Fylkestinget presiserer at de vedtatte budsjettrammer for 2013 er absolutte og at virksomheten skal tilpasses disse rammer og legges opp etter de aktivitetsforutsetninger budsjettet gir. Budsjetterte inntekter er en finansiell forutsetning for vedtatt aktivitet. Endring av aktivitet i budsjettåret behandles av fylkesrådet innenfor rammene gitt av reglement for delegert budsjettfullmakt. Fylkestinget presiserer at ingen nye tiltak skal settes i gang før fylkesrådet har godkjent oppstart. Fylkeskommunens ressurser skal disponeres i samsvar med prinsipper for sikring av miljø og forsvarlig ressursforvaltning. Arbeidet med å gjennomføre mindre ressurskrevende måter å organisere arbeidet på, skal fortsatt prioriteres. 5. Når det av fylkeskommunens midler eller av midler fylkeskommunen står som formidler av, blir gitt tilskudd m.v. til offentlig og privat virksomhet som ellers ikke er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikke annet er fastsatt, overfor mottakeren tas forbehold om at den som yter tilskuddet m.v. eller fylkesrevisjonen, skal ha anledning til å foreta kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene. Utdanning Budsjett 2013 bygger på forutsetningene i økonomiplanen for Fylkestingets vedtatte hovedmål for videregående opplæring i Nordland er: økt gjennomføring heving av det faglige nivået satsing på realfag og teknisk allmennfag samhandling med næringslivet De vedtatte delmålene bedring av læringsmiljø elevmedvirkning bidrag til sosial utjevning rektoransvar må i større grad være å utvikle de videregående skolene som regional utviklingsaktør Disse skal bygge opp under arbeidet mot hovedmålene. Nordland er et av de fylkene i landet som har lavest utdanningsnivå, samtidig som næringslivet etterspør kompetent arbeidskraft. For å tilfredsstille næringslivets krav og etterspørsel er det viktig at Nordland fylkeskommune i sterkere grad bidrar til kvalifisering av voksne elever. Denne kvalifiseringen kan gjerne skje i kombinasjon med rettighetselever, ved 2

3 at voksne elevers og rettighetselevers utdanningsønske sees i sammenheng med oppretting/nedlegging av studietilbud. Det må også fokuseres på å legge til rette for etterutdanning i yrkesfag etter endt videregående opplæring. Et bedre samarbeid med næringslivet er en forutsetning for at skolene skal kunne levere kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i Nordland. Samarbeidet må styrkes for å imøtekomme kunnskapsløftets krav til praksis innenfor "prosjekt til fordypning". Fylkeskommunen skal legge til rette for at skolene i større grad gis anledning til selv å foreta nødvendige tilpasninger i tilbudene basert på søkernes ønsker. Det må være et mål å holde kontinuiteten i utdanningsløpet ved at den studieretningen eleven starter på, videreføres i hele studieløpet. Ressursfordelingsmodellen må evalueres og tilpasses dette, med sikte på å ansvarliggjøre skolene som regional utviklingsaktør. Målsettingen er å gjøre skolene til selvstyrte enheter med egne økonomiske rammer. Fylkestinget ønsker igangsatt en evaluering som skal gi et bedre grunnlag for styringen av skolene. Den må gi et så bredt bilde som mulig av skolenes virksomhet, og må derfor omfatte også de ansattes opplevelse av skolene, i tillegg til elevenes. Evalueringen må også inneholde informasjon om elevenes faglige resultater. Fylkestinget vil videreutvikle skolene gjennom systematiske målinger av læringsutbytte og å lære mer av de skolene som oppnår de beste resultatene. All evaluering av skolene må være tilgjengelig for offentligheten. Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. For å sikre forutsigbarheten for elever, ansatte og næringsliv skal utdanningsløpet til vanlig fungere i minimum 3 år. Søkere til videregående opplæring i Nordland skal gis anledning til et friere skolevalg. Dersom ønsket studietilbud finnes nærmere hjemmet i annet fylke, skal eleven finne velvilje for å få plass på dette tilbudet. Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette et prosjekt med anonym retting av prøver ved utvalgte skoler. Skolen er til for elevene. For å avdekke kvalitetssvikt i undervisningsprosessen innføres obligatorisk elevevaluering av lærere. For å styrke skolens innhold og for å holde tritt med samfunnsutviklingen settes det av 5 mill kr til: Et eget utviklingsprogram for ledere i skolen utover Kunnskapsløftet for å videreutvikle egne fortrinn. Et eget utviklingsprogram for lærere utover Kunnskapsløftet som også dekker vikarutgifter og økt satsning på internasjonalisering. Et utviklingsprogram for rådgivere. Nordland fylke har mange elever som markerer seg sterkt innen ulike aktiviteter som er knyttet til utdanning. For å utvikle disse elevene legges 1 mill pr år til kjøp av plasser til topplinjer utenfor fylket. Dette kommer i tillegg til landslinjene. 3

4 Datamaskiner er blitt et av de viktigste arbeidsverktøy som benyttes. Alle elever skal ha tilgang på elev-pc, og fylkestinget mener denne bør være gratis. Det vurderes opprettet tilbud innen teknisk allmennfag(taf) ved enkelte opplæringsenheter, med oppstart høsten TAF gir elevene mulighet for fagbrev og studiekompetanse samt praksis i bedrift i et 4-årig utdanningsløp. Den nye nettskolen i Nordland må dimensjoneres tilstrekkelig til å ivareta de behov som finnes hos voksne og dagens LOSA-elever. Nettskolens ramme økes derfor ut over fylkesrådets forslag. Tidlig innsats er en forutsetning for å kunne fullføre videregående utdanning. Spesialpedagogisk senter og Logopedisk senter har en kompetanse som fylkestinget vil ivareta frem til Statped overtar oppgavene. Den utadrettede virksomheten for oppfølging av lærlinger, spesielt i små bedrifter må ha særskilt fokus. Fylkestinget ber fylkesrådet foreta inntak av lærlinger tidligere på sommeren(15/7). Omfanget av midtskyssproblematikk for elever i videregående skole utredes. Der det er praktisk mulig skal det legges til rette for bruk av ordinær rutegående transport for å unngå lang ventetid for å reise hjem fra skolen. Det må iverksettes tiltak som øker rekruttering av realfagslærere i tråd med behovet i skolene. Vikarproblematikken i videregående opplæring er fortsatt uløst. Den sosialpedagogiske og den yrkesveiledende rådgivningen spesialiseres. Rådgivnings-, helsesøster, miljøarbeider, og psykologitjenesten skal styrkes. Dette forutsetter et godt samarbeid med vertskommunene. Tjenestene skal være gjennomgående fra grunnskole til videregående utdanning. Den fylkeskommunale PP-tjenesten skal ha et nært samarbeid med de regionale/lokale PP-tjenestene. Voksenopplæring, herunder VOFO, er et viktig instrument for å kunne tilby voksne innbyggere i Nordland mulighet til å utvikle egen kompetanse gjennom kurs, utdanning og videreutdanning. Det skal inngås avtale med selvstendige tilbydere av voksenopplæring der dette er formålstjenlig. Rammen for voksenopplæring økes derfor. I 2013 gjøres i tillegg følgende: Opprettelse av IB linje (Internasjonal Bachelor) Innføre egen ordning med "bonusskoler" i Nordland Opprette Trainee stillinger i samarbeid med næringslivet i Nordland Utvikle toppidrettslinje, med særskilt fokus på fotball ved Bodø/Bodin skoler i samarbeid med IK Grand, Innstranden IL og Bodø Glimt Opprette en 3-årig odrettsfag med fordypning i håndball ved Lødingen vgs Videreutvikle programfag toppidrett ved Brønnøysund vgs. Bedring av gjennomføring og reduksjon i frafall er den største utfordringen for den videregående opplæringen i Nordland. Tiltakene og erfaringene fra prosjektet En bedre skole 4

5 for elevene våre tas inn i den ordinære driften av skolene. Parallelt arbeides det med tiltakene som ligger i den nasjonale satsingen Ny Giv. Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. Dette gjelder spesielt første året av videregående opplæring. Tilbud med lav kapasitetsutnyttelse krever oppmerksomhet rettet mot strukturelle tiltak for å redusere antallet ledige plasser, her skal kombinasjonsklasser vurderes. Vurdere ettermiddagsundervisning skoleåret i Bodø, inntil ny skole tas i bruk. Den helhetlige entreprenørskapssatsingen vil bli videreført, jf FT-sak 28/05, 37/06, 127/07 og 128/07. Fylkeskommunens arbeid med realfaglig satsing videreføres jfr. FT-sak 192/11 «Realfaglig satsing i videregående skoler i Nordland». En videre satsing på lærlinger er viktig for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft. Nordland fylkeskommune skal arbeide aktivt for oppfylling av vårt ansvar for samfunnskontrakten. Nye rutiner for håndtering av indre vedlikehold er innført i utdanningssektoren, som følge av tilbakeføring av ansvaret, jfr. FT-sak 8/12 «Indre vedlikehold av skolebygg - oppfølging av privat forslag» Det 3-årige lederutviklingsprogrammet i videregående skoler i Nordland som ble igangsatt i 2011 videreføres. 5

6 Kultur Fylkestinget vil føre en offensiv kulturpolitikk for å bygge et mangfoldig og inkluderende nordlandssamfunn. Et rikt og mangfoldig kulturliv er et av Nordlands fortrinn. Fylkeskommunens kultursatsing har stor betydning for bosetting og stabile miljøer, og skal bidra til å gi tilhørighet og identitet for den enkelte i lokalsamfunnet. Samtidig er kunst og kultur viktig i seg selv. Kunst- og kulturtilbudene skal rette seg mot hele befolkningen, med barn og ungdom som en særskilt målgruppe. De fylkeskommunale kulturinstitusjonene skal legge vekt på høy kvalitet i tilbudene og sikre at tilbudene når ut til størst mulig publikum. Samarbeid med frivillige organisasjoner og skole skal prioriteres. Miljø- og klimautfordringene skal møtes med et bredt spekter av politiske tiltak. Hensynet til klima og miljø er overordnet, og fylkestinget ønsker å utnytte Nordlands naturressurser på en bærekraftig måte. Biologisk mangfold er vår felles arv som skal ivaretas slik at samspillet i naturen ikke ødelegges som en ressurs for kommende generasjoner. Vannkvaliteten i fylket skal ivaretas. Prioriterte oppgaver i det påfølgende år: Revidering av Regional kulturstrategi for Nordland , gjennom utarbeidelse av en kultur- og miljøstrategi for Nordland Prioritere barn og unge innenfor alle områder Samarbeid i Nord-Norge og nordområdene Tverrfaglig samarbeid Veiledning og kompetanseheving overfor kommunene Vern gjennom bruk og utvikling Fokus på god planlegging og arealforvaltning Alle som mottar faste driftstilskudd skal følges opp m.h.t. kvalitet og oppfylling av samfunnsoppdraget De frivillige organisasjonene er en av grunnpilarene i kulturarbeidet, og vi vil både styrke samarbeide med og øke bevilgningene til organisasjonene for å skape økt kulturell utfoldelse i hele fylket. En av fylkeskommunens viktigste oppgaver innenfor kultur er å ta vare på vår felles kulturarv. Hurtigrutemuseet på Stokmarknes ivaretar en viktig del av vår felles kystkultur gjennom å vise den rolle Hurtigruten har hatt og fortsatt har for kysten. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere arbeidet for statlige midler for en realisering av et overbygg til Hurtigruteskipet "Finnmarken". Fylkestinget vil fortsatt bidra til realisering av et kystkultursenter/lofotfiskets kulturarvsenter i Kabelvåg i Lofoten. Konsolidering av Lofotakvariet i Museum nord forutsettes gjort i Videre utvikling av museumsreformen i fylket, herunder også å utvikle en tilskuddsordning til museer utenfor ordningen. 6

7 Prosjektet Nordlands Historie videreføres og tilskuddet til museene økes med 0,59 mill kr i 2013, inklusiv konsekvens av økte statstilskudd. Scenekunst får økt sin ramme med 0,2 mill. kr til gjennomføring av De Unges Scene (DUS), et nasjonalt tiltak for å styrke og utvikle ny ungdomsdramatikk og teater skapt av ungdom. Ungdom i alderen år fremfører tekster spesialskrevet for ungdom. Arkiv i Nordland (AiN) får økt sin ramme med ca 1,5 mill. kr til oppgradering av magasinlokaler og utvidelse av kontorlokaler som følge av omorganisering av arkivorganisasjonen ved at Sentralarkivet og WebSak blir en del av AiN. I tillegg utvides den Interkommunale Arkivordningen (IKAN) med flere kommuner. Rammen til Landsdelsinstitusjoner i Den Nordnorske Kulturavtalen økes samlet med 0,5 mill. kr som følge av økte statstilskudd til HATS, Dansearena Nord, Nordnorsk Kunstnersenter og NOSO. Næring Det skal legges til rette for utvikling av langsiktige og gode rammebetingelser for et markedsorientert og nyskapende næringsliv og skape arbeidsplasser som kan møte behovene til Nordlands befolkning. Vekstkraftige regioner er en forutsetning for dette. Det kreves en felles innsats fra partnerskap der samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vektlegges. Det satses på å bygge sterke regionale partnerskap med felles strategier, målsettinger og innsats. Det skal legges til rette for økt rekruttering av arbeidskraft til Nordland. Hovedutfordringen er å legge til rette for utvikling av gode rammebetingelser for et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og at det skapes nye arbeidsplasser som kan møte behovene til en stadig mer velutdannet befolkning Regional planstrategi og regional plan for perioden vedtas våren Gjennom bestemmelser i ny plan- og bygningslov er fylkeskommunen pålagt et større veilederansvar ovenfor kommunesektoren når det gjelder kommuneplanlegging. Hovedlinjer i budsjett for 2013: Bedriftsutvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling Regionalt innovasjonssystem Strategi for fornybar energi Olje/gass, leverandørutvikling og gassbasert industriutvikling Opplevelsesbasert næringsutvikling inkl. reiseliv og kulturbasert næringsutvikling Videreføre nordområdesatsingen Lokal utviklingskraft i regioner og kommuner Samarbeid næringsliv - FoU Etablere stamfibernett med tilstrekkelig kapasitet gjennom Nordland Bedre oppfølging av gründere etter den første etableringsfasen. Det etableres et gründerfond for ungdom 7

8 Sikre lokale ringvirkninger på land av petroleumsvirksomheten utenfor vår kyst Kommunale næringsfond har en annen målgruppe enn Innovasjon Norge, og en annen treffsikkerhet, og er derfor viktig for den regionale utviklingen i Nordland. a) De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene, til sammen mill kr brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformål vises til tabellen i næringskapitlet i utredningen. Midlene brukes: til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge til tilskudd til næringsutvikling og nyskaping, tapsfond og ordningene med etablererstipend og programmet Ny Vekst. til delfinansiering av handlingsprogrammene i omstillingskommunene. til delfinansiering i samarbeidsprosjekter innen Interregprogrammet. til delfinansiering av tilrettelegging for næringsutvikling hvor prosjekter innenfor hard infrastruktur og stedsutvikling prioriteres. til styrking av lokal utviklingskraft, hvorav 16 mill. kr. til kommunale næringsfond og entreprenørskapssatsing, og 15 mill. kr. til regionale fond. til gjennomføring av Utviklingsprogram Nordland. Bevilgningene brukes til samfinansiering med andre partnere/aktører for å gjennomføre resultatområdene i fylkesplanens handlingsprogram. Bevilgningen brukes til følgende resultatområder: o Kompetanse o Innovasjon og nyskaping o Regionbygging o Infrastruktur til ordningen med forsterket FoU-satsing i høgskole og institusjonssektoren. Både satsing på forskningskompetanse, økt forskningsaktivitet gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale programmer og samarbeidsprosjekter skal prioriteres. b) For å utvikle et framtidsrettet og lønnsomt næringsliv, må ressursene i fylket utnyttes også som grunnlag for å skape nye arbeidsplasser. For å ta i bruk det verdiskapingspotensialet som ligger i fylkets naturressurser og erfaringsbasert kompetanse, må næringslivet stimuleres til økt innovasjon og entreprenørskap c) Nordland er et av landets største eksportfylker. Internasjonalt arbeid er en viktig forutsetning for å skape vekst og sysselsetting i fylket. Det er viktig at produktene som eksporteres fra Nordland og Nord-Norge får god markedsføring i utlandet. Fylkeskommunen bør bidra i dette arbeidet sammen med eksportnæringen. Samarbeidsavtalene med Leningrad Oblast, Zhejiangprovinsen, Kina og med Marcheregionen i Italia videreføres. Det legges til rette for i samarbeid med Innovasjon Norge å promotere Nordlandsbedrifter i aktuelle eksportmarkeder. d) Det skal rettes spesiell innsats mot å støtte opp under utvikling av Bodø som nav for beredskap og sikkerhet og «beredskapshovedstad» for Nord- Norge i tråd med regjeringens intensjoner for arbeidsdelingen mellom de nord-norsk fylkene. En viktig forutsetning for dette er å knytte solide nettverk mellom private og offentlige beredskapsaktører i landsdelen. 8

9 e) Inntekten fra nye konsesjoner/kapasitetsutvidelser i oppdrettsnæringen skal over en periode på 5 år brukes til å styrke utdanning, forskning og utvikling samt planlegging og infrastruktur rettet mot kystbaserte næringer er år 3 i denne perioden.. f) Arbeidet med næringslivets infrastruktur vil være rettet mot å synliggjøre næringslivets behov og legge til rette for en helhetlig utvikling der infrastrukturutbygging sees i sammenheng med strategiene på andre områder for regional utvikling. Internasjonale transportkorridorer vektlegges. g) Vannforsyning og vannkvalitet er viktige arbeidsområder i fylkeskommunens arbeid med tilrettelegging for næringsutvikling. Det startes opp et 4-årig program for godkjenning av vannverk mht vannkvalitet. h) Arbeidet med å utvikle regionale sentra som drivkraft for utviklingen i de enkelte regioner videreføres. Program for å styrke bolyst og lokal samfunnsutvikling (LUK), videreføres. i) Til gjennomføring av Nordlandskonferansen bevilges inntil kr j) Det bevilges 1,5 mill kroner til drift av Nord-Norges Europakontor k) Handlingsprogrammet for DA Bodø gjennomføres i henhold til endelig tildeling og fylkestingets vedtatte handlingsprogram. Fylkesrådet skal jobbe opp mot nasjonale myndigheter for å få økt bevilgninger til DA i tråd med intensjonene. l) Rammereduksjon 2013 vedr. Kap 551, post 61 DA-Bodø. Tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet kommer i februar 2013 og endelig fordeling av rammen foretas i økonomirapport for 1.tertial Innovasjon Norge Nordland tildeles derfor 15 mill. kr for 2013 som tas fra rentefond DA-Bodø. m) Sørge for at Nordland fylke er en troverdig samarbeidspartner som søker å finne samlende enighet om de store spørsmålene i landsdelen, herunder nordområdesatsingen. Veg Vegvedlikehold og fylkesvegferjedrift Det bevilges 837,7 mill. kr til fylkesvegvedlikehold og fylkesferjedrift i Innenfor denne rammen skal sikker framkommelighet på vegnettet, samt ferjetilbud tilsvarende tilbudet i 2012 prioriteres. Investering fylkesveger Det skal i 2013 benyttes 893,3 mill. kr til investering på fylkesveger. Bevilgningene skal benyttes til finansiering av prosjekt som er prioritert i vedtatt fylkesvegplan for (FT-sak 42/2005), vedtatt i prioritering av investeringer i 9

10 fylkesveger (FT-sak 69/2007) og prioritering av prosjekt som framgår av FT-sak 158/09, Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Statlig tilskudd til rassikring på fylkesveger på 58,8 mill.kr skal brukes til fullføring av fv. 76 Molvikhammaren tunnel. Samferdsel Målsetningen for Nordland fylkeskommune er å tilby en effektiv og bærekraftig teknisk og fysisk infrastruktur for samferdsel, som tilfredsstiller behovene til fylkets innbyggere, næringsliv og besøkende. Samferdselstilbudet skal også være forutsigbart og langsiktig. For samferdselssektoren er hovedmålet å tilby helhetlige, behovstilpassede og effektive samferdselsløsninger for persontrafikk og næringsliv både på land, sjø og luft. Samferdselsløsningene skal også ivareta miljø, trafikksikkerhet og samordnet areal- og transportplanlegging. I tillegg til nevnte hovedmålsetning legges følgende elementer til grunn: Prolongering av båtavtalene fram til anbudsoppstart. Fylkesrådet tar sikte på å gjennomføre et prøveprosjekt hvor man deler anbudet i tre; et anbud på innkjøp av driftsmiddelet, et anbud på kapital/eierskap og et anbud på operativ drift. Dersom gjennomføring av prøveprosjekt viser seg å være vellykket vil dette implementeres i framtidige anbud. For 2013 vil det bli gjennomført en takstvekst på 3,3 % for henholdsvis buss og båt. Fortsatt fokus på miljøvennlig teknologi samt tilgjengelighet for alle. Sak til fylkestinget om praksis for anbudsutlysning. Dagens ordning videreføres inntil fylkestinget har vedtatt eventuell ny ordning. Fylkestinget vil i den kommende perioden prioritere å gi gode samferdselsløsninger for innbyggerne i Nordland der distriktenes næringsliv og lokalbefolkning skal ha førsteprioritet ved utformingen av rutetilbud og takstpolitikk. Veiene i Nordland har i lang tid hatt et økende etterslep på vedlikehold. I fremlagte budsjett tas det høyde for å imøtekomme en langt større del av behovene enn i fylkesrådets forslag. Det vises her blant annet til et forventet overskudd i planperioden som kan disponeres til økt veivedlikehold. Driftsrammen på vegvedlikehold og fylkesfergedrift skal brukes til holde en akseptabel framkommelighet på fylkesvegene. For å oppnå dette videreføres ikke kutt fra tidligere økonomiplaner/budsjett, og sektoren styrkes med 41 millioner. Til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg settes det av 5 millioner ekstra til trafikksikkerhetstiltak. 20,5 millioner til utbedring av ferjekai FV828 Flostad omdisponeres til utbedring/investering FV828 Herøy-Dønna. 10

11 FV 816 Henningsværveien trenger en snarlig utbedring. Veien kostnadsutredes og plan for utbedring behandles i 2013, veien gis en startramme på 8 millioner kroner i 2013 for en snarlig start på arbeidet. Innenfor investeringer i fylkesveger nevnes spesielt følgende veier som prioriteres for snarlig utbedring: FV 12 Bustneslia FV 808 Hemnesberget FV 82 Sortland Risøyhamn(herunder gang- og sykkelvei) FV 828 Herøy-Dønna FV 911(Nyjordveien) Bø i Vesterålen FV 81 Ulvsvåg - Skutvik(kostnadsutredes) Fylkestinget ser frem til å få seg forelagt KVU for Fergefri forbindelse Dønna/Herøy- Sandnessjøen og strekningen Sandnessjøen-Brønnøysund med tunnel under Velfjorden. Fylkestinget ber fylkesrådet prioritere direkteferge på strekningen Tjøtta Horn i påvente av konklusjoner i konseptvalgutredningen. Fylkestinget vil utrede følgende nye prosjekter for å knytte regioner tettere sammen og korte ned reisetiden: Forlengelse av "kystriksveien"(fv17) Bodø-Kjerringøy-Steigen-Hamarøy Fergesambandene i Nordland er svært viktige for næringslivet og bosettingen langs kysten vår. Fylkestinget ønsker derfor å øke frekvensen og kvaliteten på tilbudene som gis, slik at næringslivet og befolkningen ser seg tjent med det. Ferger er en forlengelse av veinettet, og fylkestinget vil arbeide for at staten øker rammen slik at fylkeskommunen kan tilby gratis ferge i fylket. Fylkestinget ber fylkesrådet i forbindelse med RTP fremlegge en plan for fornying av ferge, hurtigbåtmateriell for fylkestinget. Planen skal også omfatte reservemateriell. I denne forbindelse ber fylkestinget om å få seg forelagt orientering om vedlikeholdsprogrammet på veier. Fylkestinget ber om at det ses på en mulig forbedring av rutetilbudet for hurtigbåt/ferger som dekker Vestfjorden og Ofoten. Dette vil kunne gi befolkningen rundt Vestfjordbassenget en enklere kommunikasjon innen regionen, samt enkel tilgang til Evenes flyplass. For å binde Salten kommunikasjonsmessig bedre sammen trengs et styrket båttilbud Bodø- Nord-Salten i Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere pendlerbåt mellom Bolga Ørnes. Fylkestinget vil sammen med Bodø kommune arbeide for å opprette en ekspressbuss Bodø sentrum - Universitetet i Nordland. Gjennomføre produksjonstilpasninger innen samferdsel, blant annet ved å se på løsninger som bruk av distriktsdrosjer i stedet for buss. 11

12 Ordningen med TT transport har eldre og personer med ulike former for funksjonshemninger som brukere. Ordningen bør i større grad målrettes. Ordningen skal justeres slik at kommuner med venteliste kan tilføres midler som ikke er benyttet. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en oppgave med å utvikle fiskerihavner, både store og små. Sektoren styrkes totalt med 46 millioner(inkl planlegging og drift). Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud skal ha første prioritet i all ruteplanlegging. I samarbeid med lokalt nivå er det viktig å få gode kollektivplaner Folkehelse, Ung og Tannhelse 11. Folkehelse Folkehelsearbeid er den samlede innsatsen for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom/skade/lidelser. Folkehelsearbeidet er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra. Nordland fylkeskommune har ansvaret for dette arbeidet gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting/tiltak som kan møte folkehelseutfordringene. Fylkeskommunen skal være pådriver for samordning av arbeidet og ha oversikt over kunnskapsgrunnlaget i forhold til befolkningens helsetilstand og utfordringer. Befolkningen i Nordland skal ha tilgang til gode og likeverdige tjenester, og tannhelsetjenesten skal være utbygget og bemannet slik at dette i rimelig grad ivaretas. Prioriterte grupper i henhold til lovverket skal prioriteres, samt forebyggende tiltak. Ungdomssatsing er viktig for å bedre ungdoms oppvekstsvilkår i Nordland. Barn og unges medvirkning og påvirkning av samfunnet de skal vokse inn i er vesentlig for befolkningsutviklingen og samfunnsutvikling i Nordland. Prioriterte områder i det påfølgende år: Følge opp og videreutvikle partnerskapsavtaler innen folkehelse med kommunene i Nordland. Etablere nye avtaler med de resterende 6 kommunene. Følge opp og videreutvikle samarbeidsavtaler med frivillig sektor. Følge opp og videreutvikle samarbeidsavtaler med friluftsrådene i regionen. Etablere nye avtaler med de resterende 2 regionene. Mål om å tilrettelegge for friluftsaktiviteter med bedre tilgjengelighet i nærmiljøene. Prioritere nærmiljøanlegg når tippemidler tildeles. Utvikle konseptet «helsefremmende videregående skoler». Iverksette tiltak i knyttet til kosthold, kantinedrift, fysisk aktivitet og rusforebygging. Prioritere samarbeid mellom de nordnorske fylkeskommunene, fylkesmennene og Helse Nord. Utvikle gode kunnskapsoversikter over helsetilstand og utfordringer 12

13 Fremme god helse gjennom fylkeskommunens ansvar i forhold til gode boligforhold, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud. Øke kvalitet og tilgjengelighet i den offentlige tannhelsetjenesten. Forsterke arbeidet med rekruttering av tannleger/spesialister. Ha et fortsatt høyt nivå på ungdomssatsing. Takstene for tannbehandling av voksne betalende pasienter over 20 år økes med 3,3 %. Takstsøkingen tilsvarer den generelle prisøkningen på inntekter i budsjettet. Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige tannhelsetjenester. Det bør vurderes en samordning og et samarbeid mellom offentlige og privat tannhelsesektor for å tiltrekke nye tannleger. Hensikten er også å skape stimulerende og trygge fagmiljø for både nyutdannede og erfarne tannleger, for å stabilisere tjenestene, og for å gi tilbud til de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber rådet utrede en mulig ordning med mobil tannhelseenhet. For å styrke frivillige lag og foreninger for barne- og ungdomsaktiviteter, avsettes det 5 mill.kr. i budsjettet for Lag og foreninger gjør en viktig jobb i arbeidet med bedring av folkehelsen. Tilskuddet til Nordland idrettskrets økes med kroner utover fylkesrådets ramme for å styrke deres bidrag i folkehelsearbeidet, spesielt blant barn og unge. Ungdomssatsing er viktig for å bedre ungdoms oppvekstvilkår i Nordland. Fylkesrevisjonen Kontrollkomiteen vedtok i sakene 34/12 og 35/12 budsjett 2013 for hhv fylkesrevisjon og kontrollkomiteen. Sakene følger vedlagt. Investeringer Investeringsrammen for 2013 fastsettes til 1580,8 mill. kr. Investeringene skal finansieres med nye lån på 519,6 mill. kr, bruk av fond 3,0 mill. kr., mindreforbruk veginvesteringer ,0 mill.kr., tilskudd fra Helgeland Veiutvikling AS 258,3 mill. kr., statstilskudd rassikring 58,8 mill.kr, tidligere bevilgede investeringsmidler 277,9 mill. kr. og egenkapital 452,2 mill. kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapitlet i utredningen. Forvaltning av eiendomsmassen og premisser for planlegging av nyinvesteringer skal gjøres på en måte som sikrer en effektiv og forretningsmessig bruk. Dette krever at: Verdien av bygningsmassen opprettholdes gjennom tilfredsstillende vedlikehold og modernisering. Nybygg/utvidelser gjennomføres i takt med endrede behov Fylkesrådet gis fullmakt til avhending/kondemnering av uhensiktsmessig og/eller overflødige bygninger/boliger og tomter. Der det vurderes hensiktsmessig kan salgsinntektene brukes til å anskaffe nye gjennomgangsboliger. 13

14 Arealbruken optimaliseres Fylkestinget mener innsparingspotensialet ved energiøkonomisering av fylkeskommunens bygningsmasse er stort, og vil derfor opprette en prosjektstilling innenfor dette området. Stillingen må opprettes innenfor eksisterende stillingshjemler ved omprioritering av arbeidsoppgaver. Investeringsnivået som er foreslått i fylkesrådets forslag økes som gjengitt i de tabeller som fremkommer i dokumentet. Disse investeringer muliggjør en forsering av prosjekter og tiltak som det ikke er funnet finansiering til i fylkesrådets forslag. Det tas høyde for disse investeringene ved økt låneopptak samt omdisponeringer. Nordområdesatsingen, miljøutfordringer og det vekstpotensialet som er i Nordland, må gjenspeiles i økonomiplanen og gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Nordland fylkesting vil påpeke nødvendigheten av en bedre infrastruktur og ber derfor om at i tillegg til at ordinære bevilgningene styrkes, må sektorens oppgaver kunne løses ved følgende alternative finansieringsordninger: Bruk av samarbeidsløsninger på samferdsel, blant annet OPS, partnerring, strategiske allianser, prosjektsamarbeid m.m. Økt prosjektfinansiering Statlig lånefond/lånepool Nordland fylke har flere bebodde øyer med veier uten fast dekke. Disse veiene er svært kostnadskrevende å vedlikeholde. For de som skal utføre arbeidet blir arbeidsdagene enten svært korte, eller kostnadene med overnatting og transport av utstyr blir dyrt. Fylkestinget ber fylkesrådet om å effektivisere fremdriften ved å gjøre seg ferdig med prosjekter i samme områder. 14

15 Endring FrP/H/V SEKTOR 2013 Tilgang på handlefrihet Fylkesadministrasjon/politikk/sektorvis effektivisering Lavere estimat rente(3%) Bruk av fond(til investering) Energieffektiviserende tiltak Drift Adde - Zetterquist-galleriet Redusert netto driftsresultat 2012/økt skatteanslag Momskompensasjon økt investering Sum økte inntekter/reduserte utgifter Bruk av handlefrihet Utdanningssektoren Økt ramme utdanningssektoren Utviklingsprogram for ledere/ansatte i videregående opplæring Topplinjer utenfor fylket Voksenopplæring/nettskole Skrivebua.no Samferdselssektoren Økt ramme vegvedlikehold/trafikksikkerhet/ Styrking hurtigbåt/fergeproduksjon "Verdikort" hurtigbåt ungdom Folkehelse, Barn og ungdom Frivillige lag og foreninger Nordland idrettskrets Økte renter/avdrag Sum økte utgifter/reduserte inntekter Udisponert overføres egenkapital til investeringer Investeringer Utbedring Henningsværveien Investering fylkesveger Planlegging Invest./modernisering utstyr videregående opplæring Hurtigrutemuseet Stokmarknes Prosjekt samlokalisering Vest-Lofoten vgs Sum investeringer utover fylkesrådets forslag Låneopptak investeringer Renter 3% og avdrag - avsatt i driftsbudsjett