6. Utdanning Budsjett 2012 bygger på forutsetningene i økonomiplanen for

Transkript

1 Komite for plan og økonomi Sak 154/11 Budsjett 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommunes budsjett for 2012 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr Fylkestinget viser for øvrig til budsjettkommentarene og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes av Stortinget og er 2,65 % i Fylkestinget presiserer at de vedtatte budsjettrammer for 2012 er absolutte og at virksomheten skal tilpasses disse rammer og legges opp etter de aktivitetsforutsetninger budsjettet gir. Budsjetterte inntekter er en finansiell forutsetning for vedtatt aktivitet. Endring av aktivitet i budsjettåret behandles av fylkesrådet innenfor rammene gitt av reglement for delegert budsjettfullmakt. Fylkestinget presiserer at ingen nye tiltak skal settes i gang før fylkesrådet har godkjent oppstart. Fylkeskommunens ressurser skal disponeres i samsvar med prinsipper for sikring av miljø og forsvarlig ressursforvaltning. Arbeidet med å gjennomføre mindre ressurskrevende måter å organisere arbeidet på, skal fortsatt prioriteres. 5. Når det av fylkeskommunens midler eller av midler fylkeskommunen står som formidler av, blir gitt tilskudd m.v. til offentlig og privat virksomhet som ellers ikke er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikke annet er fastsatt, overfor mottakeren tas forbehold om at den som yter tilskuddet m.v. eller fylkesrevisjonen, skal ha anledning til å foreta kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene. 6. Utdanning Budsjett 2012 bygger på forutsetningene i økonomiplanen for Fylkestingets vedtatte hovedmål for videregående opplæring i Nordland er: - økt gjennomføring - heving av det faglige nivået - satsing på fagskole innefor helse- og sosialfag - satsing på realfag De vedtatte delmålene - bedring av læringsmiljø - elevmedvirkning - bidrag til sosial utjevning Disse skal bygge opp under arbeidet mot hovedmålene. Bedring av gjennomføring og reduksjon i frafall er den største utfordringen for den videregående opplæringen i Nordland. "Tiltaksplanen for økt gjennomføring" som fylkestinget vedtok i sak 36/07 vil derfor bli fulgt nøye opp gjennom prosjektet En

2 bedre skole for elevene våre. Dette prosjektet har vært et viktig satsingsområde gjennom flere år. Prosjektperioden går ut sommeren 2012, men ressursene videreføres, og aktivitetsomfanget videreføres dermed. Det er engasjert eksternt fagmiljø for å måle effekten av prosjektet. Deres rapport legges frem i Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. Dette gjelder spesielt første året av videregående opplæring. Tilbud med lav kapasitetsutnyttelse krever oppmerksomhet rettet mot strukturelle tiltak for å redusere antallet ledige plasser. Den helhetlige entreprenørskapssatsingen vil bli videreført, jf FT-sak 28/05, 37/06, 127/07 og 128/07. En videre satsing på lærlinger er viktig for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft. FT-sak 34/07 "Strategisk plan for voksenopplæring" som gir føringer for fylkeskommunens satsing innenfor voksenopplæring, videreføres. Arbeidet med å utforme og bygge om skoleanleggene i tråd med prinsippene i FT-sak 69/03 "Framtidas skoleanlegg i Nordland" vil bli videreført. Våren 2012 legges det fram en FT-sak om oppdatering av prinsippene i Framtidas skoleanlegg i Nordland. I 2010 ble det igangsatt en organisatorisk gjennomgang av utdanningsetaten i Nordland fylkeskommune. Fylkestinget vil få seg forelagt en egen sak om funnene i denne evalueringen i februar Det 3-årige lederutviklingsprogrammet i videregående skoler i Nordland som ble igangsatt i 2011 videreføres. 7. Kultur Fylkestinget vil føre en offensiv kulturpolitikk for å bygge et mangfoldig og inkluderende nordlandssamfunn. Et rikt og mangfoldig kulturliv er et av Nordlands fortrinn. Fylkeskommunens kultursatsing har stor betydning for bosetting og stabile miljøer, og skal bidra til å gi tilhørighet og identitet for den enkelte i lokalsamfunnet. Samtidig er kunst og kultur viktig i seg selv. Kunst- og kulturtilbudene skal rette seg mot hele befolkningen, med barn og ungdom som en særskilt målgruppe. De fylkeskommunale kulturinstitusjonene skal legge vekt på høy kvalitet i tilbudene og sikre at tilbudene når ut til størst mulig publikum. Samarbeid med frivillige organisasjoner og skole skal prioriteres. Miljø- og klimautfordringene skal møtes med et bredt spekter av politiske tiltak. Hensynet til klima og miljø er overordnet, og fylkestinget ønsker å utnytte Nordlands naturressurser på en bærekraftig måte. Biologisk mangfold er vår felles arv som skal ivaretas slik at samspillet i naturen ikke ødelegges som en ressurs for kommende generasjoner. Vannkvaliteten i fylket skal ivaretas. Prioriterte oppgaver i det påfølgende år: - Revidering av Regional kulturstrategi for Nordland , gjennom

3 utarbeidelse av en kultur- og miljøstrategi for Nordland - Prioritere barn og unge innenfor alle områder - Samarbeid i Nord-Norge og nordområdene - Tverrfaglig samarbeid - Veiledning og kompetanseheving overfor kommunene - Vern gjennom bruk og utvikling - Fokus på god planlegging og arealforvaltning Rammen for Kunst- og kulturformidling økes med 1,4 mill kr til drift av Adde- Zetterquist-galleriet. Prosjektet Nordlands Historie videreføres og tilskuddet til museene økes med 0,75 mill kr i 2012, inklusiv konsekvens av økte statstilskudd. Skulpturlandskap Nordland videreføres og kunstsatsing i Nordland styrkes med 0,5 mill kr. til iverksetting av strategi visuell kunst i Nordland i Figurteateret i Nordland styrkes med 0,5 mill kr til samarbeid med Riksteateret og Oslo Nye teater i tillegg til andre aktører. I 2012 planlegges et fireårig utviklingsprosjekt som har som mål å styrke teatrets inkubatorrolle innen norsk figurteater. Bibliotek styrkes med 0,2 mill kr til drift av Skrivebua. 8. Næring Det skal legges til rette for utvikling av langsiktige og gode rammebetingelser for et markedsorientert og nyskapende næringsliv og skape arbeidsplasser som kan møte behovene til Nordlands befolkning. Vekstkraftige regioner er en forutsetning for dette. Det kreves en felles innsats fra partnerskap der samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vektlegges. Det satses på å bygge sterke regionale partnerskap med felles strategier, målsettinger og innsats. Det skal legges til rette for økt rekruttering av arbeidskraft til Nordland. Regional planstrategi og regional plan for perioden skal utarbeides og vedtas høsten Gjennom bestemmelser i ny plan- og bygningslov er fylkeskommunen pålagt et større veilederansvar ovenfor kommunesektoren når det gjelder kommuneplanlegging. Hovedlinjer i budsjett for 2012: Bedriftsutvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling Regionalt innovasjonssystem Strategi for fornybar energi Olje/gass, leverandørutvikling og gassbasert industriutvikling Opplevelsesbasert næringsutvikling inkl. reiseliv og kulturbasert næringsutvikling Videreføre nordområdesatsingen Lokal utviklingskraft i regioner og kommuner Samarbeid næringsliv - FoU

4 Etablere stamfibernett med tilstrekkelig kapasitet gjennom Nordland Landsdelssamarbeid a. De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene, til sammen 519,223 mill kr brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformål vises til tabellen i næringskapitlet i utredningen. Midlene brukes: til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge til tilskudd til næringsutvikling og nyskaping, tapsfond og ordningene med etablererstipend og programmet Ny Vekst. til LU til gjennomføring av handlingsprogrammet. til delfinansiering av handlingsprogrammene i omstillingskommunene. til delfinansiering i samarbeidsprosjekter innen Interregprogrammet. til delfinansiering av tilrettelegging for næringsutvikling hvor prosjekter innenfor hard infrastruktur og stedsutvikling prioriteres. til styrking av lokal utviklingskraft, hvorav 16 mill. kr. til kommunale næringsfond og entreprenørskapssatsing, og 15 mill. kr. til regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å utforme retningslinjer for bruken av de regionale næringsfondene i tråd med Kommunal - og regionaldepartementets føringer for bruken av kap 550, post 60. Likeledes kriterier for fordelingen av midlene mellom regionrådene til gjennomføring av Utviklingsprogram Nordland. Bevilgningene brukes til samfinansiering med andre partnere/aktører for å gjennomføre programmet. Bevilgningen brukes til følgende resultatområder: Kompetanse 26,5 mill. kr Innovasjon og nyskaping 36,5 mill. kr Regionbygging 15 mill. kr Infrastruktur 5,6 mill. kr til ordningen med forsterket FoU-satsing i høgskole og institusjonssektoren. Både satsing på forskningskompetanse, økt forskningsaktivitet gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale programmer og samarbeidsprosjekter skal prioriteres. Det avsettes 18 mill. kr. (inkludert 4,15 mill kr til VRI). Satsing på real- og teknologifag økes med 2 mill kr gjennom etablering av Realfaglig program. b. For å utvikle et framtidsrettet og lønnsomt næringsliv, må ressursene i fylket utnyttes også som grunnlag for å skape nye arbeidsplasser. For å ta i bruk det verdiskapingspotensialet som ligger i fylkets naturressurser og erfaringsbasert kompetanse, må næringslivet stimuleres til økt innovasjon og entreprenørskap. I kommende periode prioriteres reiseliv og opplevelsesnæringen, olje og gass, fiskeri og havbruk. c. Det skal utarbeides en overordnet strategi for fornybar energi og miljøvennlig energiteknologi i Nordland med fokus på næringsutvikling. Kompetansekartlegging, leverandørutvikling og nettverksbygging vil være sentrale oppgaver. Støtte til oppbyggingen av et nasjonalt miljø innen sol- og vindenergi ved NORUT Narvik videreføres.

5 d. Nordland er et av landets største eksportfylker. Internasjonalt arbeide er en viktig forutsetning for å skape vekst og sysselsetting i fylket. En regional plan for internasjonalisering skal fremlegges for fylkestinget i Samarbeidsavtalene med Leninggrad Oblast, Zhejiangprovinsen, Kina og med Marche-regionen i Italia videreføres. e. Inntekten fra nye konsesjoner/kapasitetsutvidelser i oppdrettsnæringen skal over en periode på 5 år brukes til å styrke utdanning, forskning og utvikling samt planlegging og infrastruktur rettet mot kystbaserte næringer er år 2 i denne perioden. f. Arbeidet med næringslivets infrastruktur vil være rettet mot å synliggjøre næringslivets behov og legge til rette for en helhetlig utvikling der infrastrukturutbygging sees i sammenheng med strategiene på andre områder for regional utvikling. Internasjonale transportkorridorer vektlegges Innenfor nordområdebevilgningen foreslås en treårig prosjektstilling rettet inn mot oppfølging og realisering av tiltak nevnt i nordområderapporten i arbeidet med NTP ; "Ny infrastruktur i Nord". Spesiell vekt legges på å tilrettelegge for Stortingsvedtak om dobbelspor på Ofotbanen. g. Vannforsyning og vannkvalitet er viktige arbeidsområder i fylkeskommunens arbeid med tilrettelegging for næringsutvikling. Støtte til Driftsassistanse vann, som er et partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen hvor målet er å sikre vannkvaliteten for næringsliv og befolkning, videreføres h. Arbeidet med å skape robuste BAS-regioner med allsidige sentra videreføres. Program for å styrke bolyst og lokal samfunnsutvikling (LUK), videreføres og tilføres 2,9 mill kr i ekstra prosjektmidler. i. Handlingsprogrammet for DA Bodø gjennomføres i henhold til endelig tildeling og fylkestingets vedtatte handlingsprogram. j. Samferdselsplanlegging tilføres 1 mill kr for 2012 fra frie virkemidler konsesjonskraft. Fra år 2013 innarbeides beløpet i samferdselsbudsjettet. 9. Veg Vegvedlikehold og fylkesvegferjedrift Det bevilges 788,9 mill. kr til fylkesvegvedlikehold og fylkesferjedrift i Innenfor denne rammen skal sikker framkommelighet på vegnettet, samt ferjetilbud tilsvarende tilbudet i 2011 prioriteres. For nye fylkesveger fremgår prioritering av tiltak av Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Investering gamle fylkesveger Det skal i 2012 benyttes 188,4 mill. kr til investeringer i gamle fylkesveger. Bevilgningene skal benyttes til finansiering av prosjekt som er prioritert i vedtatt fylkesvegplan for (FT-sak 42/2005), samt vedtatt i prioritering av investeringer i fylkesveger (FT-sak 69/2007).

6 Investering nye fylkesveger Til investering i nye fylkesveger skal det benyttes 529,1 mill.kr i 2012 og 100 mill. kr. til rassikring. Prioritering av prosjekt framgår av ft-sak 158/09, Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Rassikring fylkesveger Statlig tilskudd til rassikring på fylkesveger på 100 mill.kr skal brukes til fullføring av fv. 76 Målvikhammaren tunnel. 10. Samferdsel Målsetningen for Nordland fylkeskommune er å tilby en effektiv og bærekraftig teknisk og fysisk infrastruktur for samferdsel, som tilfredsstiller behovene til fylkets innbyggere, næringsliv og besøkende. Samferdselstilbudet skal også være forutsigbart og langsiktig. I tillegg til nevnte hovedmålsetning legges følgende elementer til grunn: Prolongering av båtavtalene fram til anbudsoppstart. For 2012 vil det bli gjennomført en takstvekst på 3,25 % for henholdsvis buss og båt. Takstveksten er ihht. lønns- og prisvekst i kommunesektoren for Fortsatt fokus på miljøvennlig teknologi samt tilgjengelighet for alle. 11. Folkehelse, Ung og Tannhelse Folkehelsearbeid er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse. Det er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra. Folkehelsearbeid gir økt livskvalitet for den enkelte, og er helt avgjørende for å redusere utgiftene i helsesektoren. Økt fysisk aktivitet og sunt kosthold kan redusere omfanget av en rekke lidelser. Nordland fylkeskommune skal gi sterk støtte til kommunene for å bedre folkehelsen. Ved å fokusere på konkrete planer kan kommunen sammen med frivillige organisasjoner få til mye godt folkehelsearbeid. Barn, unge og eldre må ha spesielt fokus i dette arbeidet. Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige tannhelsetjenester. Ungdomssatsing er viktig for å bedre ungdoms oppvekstvilkår i Nordland. Prioriterte områder i det påfølgende år: Følge opp folkehelsesatsingen i kommunene i Nordland og videreutvikle partnerskapsavtalene. Tilrettelegge for friluftsaktiviteter med bedre tilgjengelighet i nærmiljøene. Prioritere nærmiljøanlegg når tippemidler tildeles. Tilrettelegge slik at eldre får sine kulturelle og åndelige behov dekket. Iverksette tiltak i videregående opplæring knyttet til kosthold, kantinedrift, fysisk aktivitet og rusforebygging. Prioritere samarbeid mellom de nordnorske fylkeskommunene, fylkesmennene og Helse Nord.

7 Fremme god helse gjennom fylkeskommunens ansvar i forhold til gode boligforhold, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud. Stadig forbedre den offentlige tannhelsetjenesten. Forsterke arbeidet med rekruttering av tannleger/spesialister. Vurdere forsøk med egenandelskort for tannhelsetjenester. Ha et fortsatt høyt nivå på ungdomssatsing. Takstene for tannbehandling av voksne betalende pasienter over 20 år økes med 3,25 %. Takstsøkingen tilsvarer den generelle prisøkingen på inntekter i budsjettet. 12. Fylkesrevisjonen Sak 35/11 og sak 36/11 til Kontrollkomiteen med tilhørende vedtak vedrørende hhv. fylkesrevisjonens og kontrollkomiteens budsjett for 2012 følger vedlagt. 13. Investeringer Investeringsrammen for 2012 fastsettes til 1 286,4 mill. kr. Investeringene skal finansieres med nye lån på 237,0 mill. kr, tilskudd 107,8 mill. kr., tilskudd fra Helgeland Veiutvikling AS 250 mill. kr., tidligere bevilgede investeringsmidler 360,0 mill. kr. og egenkapital 331,6 mill kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapitlet i utredningen. Forvaltning av eiendomsmassen og premisser for planlegging av nyinvesteringer skal gjøres på en måte som sikrer en effektiv og foretningsmessig bruk. Dette krever at: Verdien av bygningsmassen opprettholdes gjennom tilfredsstillende vedlikehold og modernisering. Nybygg/utvidelser gjennomføres i takt med endrede behov Fylkesrådet gis fullmakt til avhending/kondemnering av uhensiktsmessig og/eller overflødige bygninger/boliger og tomter. Der det vurderes hensiktsmessig kan salgsinntektene brukes til å anskaffe nye gjennomgangsboliger. Arealbruken optimaliseres Fra komiteens behandling: Komiteen har fått seg forelagt Eldrerådets innstilling i saken. DNA, SV, KrF, Rødt fremmet følgende tilleggsforslag: Utdanningsprogram naturbruk: Vg2 heste- og hovslagerfag beholdes som søkbart tilbud ved Sortland videregående skole skoleåret Utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon: Oppretting av vg2 labratoriefag utsettes. Lokalisering av labratoriefag vurderes i strategisak for videregående opplæring som fremmes for fylkestinget i februar. Vg2 maritime fag opprettes ved Sandnessjøen videregående skole.

8 Ramma til utdanningssektoren i budsjettet for 2012 økes med 3 millioner for å dekke opp for de økte kostnader. Inndekning skjer ved å redusere egenfinansieringen av investeringene. DNA,SV, KrF fremmet følgende forslag: Fylketinget har merket seg at antallet årsverk i fylkesadministrasjonen har økt, i hovedsak som en konsekvens av forvaltningsreformen, og kravene til kvalitetssikring og dokumentasjon innen fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Dette har ført tila t det nå leies lokaler i Moloveien 16, og lite tyder på at behovet for arealer til fylkesadministrajonen vil bli mindre de nærmeste årene. Fylkestinget viser til at fylkekommunene eier et areal på sørsiden av fylkeshuset som er egnet til utbygging. Fylkestinget ber fylkesrådet om å gjennomføre en planprosess med behovsanalyse som kan danne grunnlag for at fylkestinget i behandlingen om økonomiplanen kan vurdere realisering av et slikt prosjekt. Fylkestinget ber om at fylkesordføreren blir representert i planprosessen. Høyre, FrP, Sp og Venstre fremmet følgende forslag; 1. Nordland fylkeskommunes budsjett for 2012 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr Fylkestinget viser for øvrig til budsjettkommentarene og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes av Stortinget og er 2,65 % i Fylkestinget presiserer at de vedtatte budsjettrammer for 2012 er absolutte og at virksomheten skal tilpasses disse rammer og legges opp etter de aktivitetsforutsetninger budsjettet gir. Budsjetterte inntekter er en finansiell forutsetning for vedtatt aktivitet. Endring av aktivitet i budsjettåret behandles av fylkesrådet innenfor rammene gitt av reglement for delegert budsjettfullmakt. Fylkestinget presiserer at ingen nye tiltak skal settes i gang før fylkesrådet har godkjent oppstart. Fylkeskommunens ressurser skal disponeres i samsvar med prinsipper for sikring av miljø og forsvarlig ressursforvaltning. Arbeidet med å gjennomføre mindre ressurskrevende måter å organisere arbeidet på, skal fortsatt prioriteres. 5. Når det av fylkeskommunens midler eller av midler fylkeskommunen står som formidler av, blir gitt tilskudd m.v. til offentlig og privat virksomhet som ellers ikke er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikke annet er fastsatt, overfor mottakeren tas forbehold om at den som yter tilskuddet m.v. eller fylkesrevisjonen, skal ha anledning til å foreta kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene.

9 Utdanning Fylkestingets vedtatte hovedmål for videregående opplæring i Nordland er: økt gjennomføring heving av det faglige nivået satsing på fagskole innefor helse- og sosialfag satsing på realfag og teknisk allmennfag samhandling med næringslivet De vedtatte delmålene bedring av læringsmiljø elevmedvirkning bidrag til sosial utjevning Disse skal bygge opp under arbeidet mot hovedmålene. Fylkesrådets foreslåtte kutt i utdanningssektorens ramme gjennomføres ikke. I stedet styrkes utdanningssektoren med 20 mill.kr. Likeså stoppes også den påbegynte reduksjonen i skoleklasser. Fylkestinget ber Fylkesrådet legge frem en sak for fylkestinget som synliggjør hvilke konsekvenser de allerede nedlagte klassene har hatt for frafall, rekruttering av undervisningspersonale og endringer i utdanningsnivået i fylket, samt eventuelle forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Det bes også om at en samfunnsøkonomisk analyse for den desentraliserte skolestrukturen legges frem. Nordland er et av de fylkene i landet som har lavest utdanningsnivå, samtidig som næringslivet etterspør kompetent arbeidskraft. For å tilfredsstille næringslivets krav og etterspørsel er det viktig at Nordland fylkeskommune i sterkere grad bidrar til kvalifisering av voksne elever. Denne kvalifiseringen kan gjerne skje i kombinasjon med rettighetselever, ved at voksne elevers og rettighetselevers utdanningsønske sees i sammenheng ved oppretting/nedlegging av studietilbud. Det må også fokuseres på å legge til rette for etterutdanning i yrkesfag etter endt videregående opplæring. Et bedre samarbeid med næringslivet er en forutsetning for at skolene skal kunne levere kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i Nordland. Samarbeidet må styrkes for å imøtekomme kunnskapsløftets krav til praksis innenfor "prosjekt til fordypning". Fylkeskommunen skal legge til rette for at skolene i større grad gis anledning til selv å foreta nødvendige tilpasninger i tilbudene basert på søkernes ønsker. Det må være et mål å holde kontinuiteten i utdanningsløpet ved at den studieretningen eleven starter på, videreføres i hele studieløpet. Ressursfordelingsmodellen må evalueres og tilpasses dette, med sikte på å ansvarliggjøre skolene som regional utviklingsaktør. Målsettingen er å gjøre skolene til selvstyrte enheter med egne økonomiske rammer. Fylkestinget ønsker igangsatt en evaluering som skal gi et bedre grunnlag for styringen av skolene. Den må gi et så bredt bilde som mulig av skolenes virksomhet, og må derfor omfatte også de ansattes opplevelse av skolene, i tillegg til elevenes. De fleste av våre ansatte er i skolene over lengre tid og vil kunne gi viktig informasjon om utviklingen. Evalueringen må også inneholde informasjon om elevenes faglige resultater, sett i forhold til deres faglige utgangspunkt når de begynte i opplæring.

10 Fylkestinget vil videreutvikle skolene gjennom systematiske målinger av læringsutbytte og å lære mer av de som oppnår de beste resultatene. All evaluering av skolene må være tilgjengelig for offentligheten. Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. For å sikre forutsigbarheten for elever, ansatte og næringsliv skal utdanningsløpet til vanlig fungere i minimum 3 år. Søkere til videregående opplæring i Nordland skal gis anledning til et friere skolevalg. Dersom ønsket studietilbud finnes nærmere hjemmet i annet fylke, skal eleven finne velvilje for å få plass på dette tilbudet. Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette et prosjekt med anonym retting av prøver ved utvalgte skoler. Karrieresentrenes ramme videreføres på dagens nivå Skolen er til for elevene. For å avdekke kvalitetssvikt i undervisningsprosessen innføres obligatorisk elevevaluering av lærere. For å styrke skolens innhold og for å holde tritt med samfunnsutviklingen settes det av 5 mill kr til: Et eget utviklingsprogram for ledere i skolen utover Kunnskapsløftet for å videreutvikle egne fortrinn. Et eget utviklingsprogram for lærere utover Kunnskapsløftet som også dekker vikarutgifter og økt satsning på internasjonalisering. Et utviklingsprogram for rådgivere. Før ytterligere skolesammenslåinger finner sted, skal Fylkesrådet fremlegge en evaluering av de foretatte sammenslåingene. Det bør vurderes om enkelte skoler bør opprettes som egne enheter, eksempelvis bør det vurderes om Vefsn og Kleiva Landbruksskoler skal tas ut av skoleenheten for hhv. Vefsn og Sortland og utvikles videre som egne enheter. Nordland fylke har mange elever som markerer seg sterkt innen ulike aktiviteter som er knyttet til utdanning. For å utvikle disse elevene legges 1 mill pr år til kjøp av plasser til topplinjer utenfor fylket. Dette kommer i tillegg til landslinjene. Datamaskiner er blitt en av de viktigste arbeidsverktøy som benyttes. Alle elever skal ha tilgang på elev-pc, og fylkestinget mener denne bør være gratis. For at elever skal slippe egenbetaling av PC til bruk i undervisning, legges det inn 3 millioner kroner til gratis elevdatamaskin. LOSA-tilbudet opprettholdes på minimum dagens nivå. Det vurderes opprettet tilbud innen teknisk allmennfag(taf) ved enkelte opplæringsenheter. TAF gir elevene mulighet for fagbrev og studiekompetanse samt praksis i bedrift i et 4-årig utdanningsløp. Den åpne skolen(dås) videreutvikles. Den utadrettede virksomheten for oppfølging av lærlinger, spesielt i små bedrifter skal ha et spesielt fokus.

11 Omfanget av midtskyssproblematikk for elever i videregående skole utredes. Der det er praktisk mulig skal det legges til rette for bruk av ordinær rutegåene transport for å unngå lang ventetid for å reise hjem fra skolen. Det må iverksettes tiltak som øker rekruttering av realfagslærere i tråd med behovet i skolene. Vikarproblematikken i videregående opplæring er fortsatt uløst. Det er ikke nok midler til å dekke vikarutgiftene i videregående skole. Finansieringen av vedlikehold av skolebygg er lagt om, konsekvensene av omleggingen må utredes. Den sosialpedagogiske og den yrkesveiledende rådgivningen spesialiseres. Rådgivnings, helsesøster, miljøarbeider, og psykologitjenesten skal styrkes. Dette forutsetter et godt samarbeid med vertskommunene. Tjenestene skal være gjennomgående fra grunnskole til videregående utdanning. Voksenopplæring er et viktig instrument for å kunne tilby voksne innbyggere i Nordland mulighet til å utvikle egen kompetanse gjennom kurs, utdanning og videreutdanning. Det skal inngås avtale med selvstendige tilbydere av voksenopplæring der dette er formålstjenlig. Rammen for voksenopplæring økes med 5 mill.kr. I 2012 gjøres i tillegg følgende: Opprettelse av IB linje (Internasjonal Bachelor) Innføre egen ordning med "bonusskoler" i Nordland Opprette Trainee stillinger i samarbeid med næringslivet i Nordland Utvikle toppidrettslinje, med særskilt fokus på fotball ved Bodø/Bodin skoler i samarbeid med IK Grand, Innstranden IL og Bodø Glimt Utvikle et tilbud innen svømming, bryting, og ski på Fauske med en treårig utdanning knyttet til videregående skole Videreutvikle programfag toppidrett ved Brønnøysund vgs. VG2 anleggsgartner ved Fauske vgs. Oppretting av TIP/VG2 Maritime fag ved Sandnessjøen vgs. Musikklinje ved Polarsirkelen vgs En 3-årig idrettslinje med fordypning i håndball opprettes ved Lødingen vgs. fra høsten Bedring av gjennomføring og reduksjon i frafall er den største utfordringen for den videregående opplæringen i Nordland. "Tiltaksplanen for økt gjennomføring" som fylkestinget vedtok i sak 36/07 vil derfor bli fulgt nøye opp gjennom prosjektet En bedre skole for elevene våre. Dette prosjektet har vært et viktig satsingsområde gjennom flere år. Prosjektperioden går ut sommeren 2012, men ressursene videreføres, og aktivitetsomfanget videreføres dermed. Det er engasjert eksternt fagmiljø for å måle effekten av prosjektet. Deres rapport legges frem i Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. Dette gjelder spesielt første året av videregående opplæring. Tilbud med lav kapasitetsutnyttelse krever oppmerksomhet rettet mot strukturelle tiltak for å redusere antallet ledige plasser. Den helhetlige entreprenørskapssatsingen vil bli videreført, jf FT-sak 28/05, 37/06, 127/07 og 128/07.

12 En videre satsing på lærlinger er viktig for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft.. Arbeidet med å utforme og bygge om skoleanleggene i tråd med prinsippene i FT-sak 69/03 "Framtidas skoleanlegg i Nordland" vil bli videreført. Våren 2012 legges det fram en FT-sak om oppdatering av prinsippene i Framtidas skoleanlegg i Nordland. I 2010 ble det igangsatt en organisatorisk gjennomgang av utdanningsetaten i Nordland fylkeskommune. Fylkestinget vil få seg forelagt en egen sak om funnene i denne evalueringen i februar Det 3-årige lederutviklingsprogrammet i videregående skoler i Nordland som ble igangsatt i 2011 videreføres. Kultur Fylkestinget vil føre en offensiv kulturpolitikk for å bygge et mangfoldig og inkluderende nordlandssamfunn. Et rikt og mangfoldig kulturliv er et av Nordlands fortrinn. Fylkeskommunens kultursatsing har stor betydning for bosetting og stabile miljøer, og skal bidra til å gi tilhørighet og identitet for den enkelte i lokalsamfunnet. Samtidig er kunst og kultur viktig i seg selv. Kunst- og kulturtilbudene skal rette seg mot hele befolkningen, med barn og ungdom som en særskilt målgruppe. De fylkeskommunale kulturinstitusjonene skal legge vekt på høy kvalitet i tilbudene og sikre at tilbudene når ut til størst mulig publikum. Samarbeid med frivillige organisasjoner og skole skal prioriteres. Miljø- og klimautfordringene skal møtes med et bredt spekter av politiske tiltak. Hensynet til klima og miljø er overordnet, og fylkestinget ønsker å utnytte Nordlands naturressurser på en bærekraftig måte. Biologisk mangfold er vår felles arv som skal ivaretas slik at samspillet i naturen ikke ødelegges som en ressurs for kommende generasjoner. Vannkvaliteten i fylket skal ivaretas. Prioriterte oppgaver i det påfølgende år: Revidering av Regional kulturstrategi for Nordland , gjennom utarbeidelse av en kultur- og miljøstrategi for Nordland Prioritere barn og unge innenfor alle områder Samarbeid i Nord-Norge og nordområdene Tverrfaglig samarbeid Veiledning og kompetanseheving overfor kommunene Vern gjennom bruk og utvikling Fokus på god planlegging og arealforvaltning En av fylkeskommunens viktigste oppgaver innenfor kultur er å ta vare på vår felles kulturarv. Hurtigrutemuseet på Stokmarknes ivaretar en viktig del av vår felles kystkultur gjennom å vise den rolle Hurtigruten har hatt og fortsatt har for kysten. Fylkestinget bevilger 20 ekstra millioner kroner til for å ivareta realiseringen for et overbygg over Hurtigruteskipet "Finnmarken", noe som gir et totalt tilskudd på 40 mill.kr.

13 Videre utvikling av museumsreformen i fylket, herunder også utvikle en tilskuddsordning til museer utenfor ordningen. Prosjektet Nordlands Historie videreføres og tilskuddet til museene økes med 0,75 mill kr i 2012, inklusiv konsekvens av økte statstilskudd. Skulpturlandskap Nordland videreføres og kunstsatsing i Nordland styrkes med 0,5 mill kr. til iverksetting av strategi visuell kunst i Nordland i Figurteateret i Nordland styrkes med 0,5 mill kr til samarbeid med Riksteateret og Oslo Nye teater i tillegg til andre aktører. I 2012 planlegges et fireårig utviklingsprosjekt som har som mål å styrke teatrets inkubatorrolle innen norsk figurteater. Bibliotek styrkes med 0,2 mill kr til drift av Skrivebua. Det etableres en forsøksordning med kulturbuss i 2012 i Salten. Næring Det skal legges til rette for utvikling av langsiktige og gode rammebetingelser for et markedsorientert og nyskapende næringsliv og skape arbeidsplasser som kan møte behovene til Nordlands befolkning. Vekstkraftige regioner er en forutsetning for dette. Det kreves en felles innsats fra partnerskap der samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vektlegges. Det satses på å bygge sterke regionale partnerskap med felles strategier, målsettinger og innsats. Det skal legges til rette for økt rekruttering av arbeidskraft til Nordland. Hovedutfordringen er å legge til rette for utvikling av gode rammebetingelser for et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og at det skapes nye arbeidsplasser som kan møte behovene til en stadig mer velutdannet befolkning Kommunale næringsfond er svært viktig for den regionale utviklingen i Nordland. En felles innsats der samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vektlegges er avgjørende. Felles strategier, målsetninger og innsats styrker regionene. Regional planstrategi og regional plan for perioden skal utarbeides og vedtas høsten Gjennom bestemmelser i ny plan- og bygningslov er fylkeskommunen pålagt et større veilederansvar ovenfor kommunesektoren når det gjelder kommuneplanlegging. Hovedlinjer i budsjett for 2012: Bedriftsutvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling Regionalt innovasjonssystem Strategi for fornybar energi Olje/gass, leverandørutvikling og gassbasert industriutvikling Opplevelsesbasert næringsutvikling inkl. reiseliv og kulturbasert næringsutvikling Videreføre nordområdesatsingen Lokal utviklingskraft i regioner og kommuner Samarbeid næringsliv - FoU Etablere stamfibernett med tilstrekkelig kapasitet gjennom Nordland

14 Landsdelssamarbeid Bedre oppfølging av gründere etter den første etableringsfasen. Sikre lokale ringvirkninger på land av petroleumsvirksomheten utenfor vår kyst Kommunale næringsfond har en annen målgruppe enn Innovasjon Norge, og en annen treffsikkerhet, og er derfor viktig for den regionale utviklingen i Nordland. Fylkestinget er klar til å ta utfordringen som skisseres i St.meld nr 9, hvor Innovasjon Norge og fylkeskommunen får utvidede oppgaver knyttet til Landsbruket i fylket. Det etableres et gründerfond for ungdom 1. De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene, til sammen mill kr brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformål vises til tabellen i næringskapitlet i utredningen. Midlene brukes: til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge til tilskudd til næringsutvikling og nyskaping, tapsfond og ordningene med etablererstipend og programmet Ny Vekst. til delfinansiering av handlingsprogrammene i omstillingskommunene. til delfinansiering i samarbeidsprosjekter innen Interregprogrammet. til delfinansiering av tilrettelegging for næringsutvikling hvor prosjekter innenfor hard infrastruktur og stedsutvikling prioriteres. til styrking av lokal utviklingskraft, hvorav 16 mill. kr. til kommunale næringsfond og entreprenørskapssatsing, og 15 mill. kr. til regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å utforme retningslinjer for bruken av de regionale næringsfondene i tråd med Kommunal - og regionaldepartementets føringer for bruken av kap 550, post 60. Likeledes kriterier for fordelingen av midlene mellom regionrådene Fylkestinget vil i forbindelse med økonomiplanarbeidet våren 2012 foreta en omfordeling av disse midlene, slik at en større andel bevilges næringsutvikling i kommunene. til gjennomføring av Utviklingsprogram Nordland. Bevilgningene brukes til samfinansiering med andre partnere/aktører for å gjennomføre programmet. Bevilgningen brukes til følgende resultatområder: Kompetanse 26,5 mill. kr Innovasjon og nyskaping 36,5 mill. kr Regionbygging 15 mill. kr Infrastruktur 5,6 mill. kr til ordningen med forsterket FoU-satsing i høgskole og institusjonssektoren. Både satsing på forskningskompetanse, økt forskningsaktivitet gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale programmer og samarbeidsprosjekter skal prioriteres. Det avsettes 18 mill. kr. (inkludert 4,15 mill kr til VRI). Satsing på real- og teknologifag økes med 2 mill kr gjennom etablering av Realfaglig program. b. For å utvikle et framtidsrettet og lønnsomt næringsliv, må ressursene i fylket utnyttes også som grunnlag for å skape nye arbeidsplasser. For å ta i bruk det

15 verdiskapingspotensialet som ligger i fylkets naturressurser og erfaringsbasert kompetanse, må næringslivet stimuleres til økt innovasjon og entreprenørskap. I kommende periode prioriteres reiseliv og opplevelsesnæringen, olje og gass, fiskeri og havbruk. c. Det skal utarbeides en overordnet strategi for fornybar energi og miljøvennlig energiteknologi i Nordland med fokus på næringsutvikling. Kompetansekartlegging, leverandørutvikling og nettverksbygging vil være sentrale oppgaver. Støtte til oppbyggingen av et nasjonalt miljø innen sol- og vindenergi ved NORUT Narvik videreføres. d. Nordland er et av landets største eksportfylker. Alle gode krefter må bidra til at produktene som eksporteres fra Nordland og Nord-Norge får god markedsføring i utlandet. Europasatsingen bør derfor styrkes i et samarbeid mellom eksportnæringenes organisasjoner og fylkeskommunen. Internasjonalt arbeide er en viktig forutsetning for å skape vekst og sysselsetting i fylket. En regional plan for internasjonalisering skal fremlegges for fylkestinget i Med bakgrunn i denne vil fylkestinget foreta en vurdering av omfanget på internasjonal satsing. Samarbeidsavtalene med Leninggrad Oblast, Zhejiangprovinsen, Kina og med Marche-regionen i Italia videreføres. e. Inntekten fra nye konsesjoner/kapasitetsutvidelser i oppdrettsnæringen skal over en periode på 5 år brukes til å styrke utdanning, forskning og utvikling samt planlegging og infrastruktur rettet mot kystbaserte næringer er år 2 i denne perioden. f. Arbeidet med næringslivets infrastruktur vil være rettet mot å synliggjøre næringslivets behov og legge til rette for en helhetlig utvikling der infrastrukturutbygging sees i sammenheng med strategiene på andre områder for regional utvikling. Internasjonale transportkorridorer vektlegges Innenfor nordområdebevilgningen foreslås en treårig prosjektstilling rettet inn mot oppfølging og realisering av tiltak nevnt i nordområderapporten i arbeidet med NTP ; "Ny infrastruktur i Nord". Spesiell vekt legges på å tilrettelegge for Stortingsvedtak om dobbelspor på Ofotbanen. g. Vannforsyning og vannkvalitet er viktige arbeidsområder i fylkeskommunens arbeid med tilrettelegging for næringsutvikling. Støtte til Driftsassistanse vann, som er et partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen hvor målet er å sikre vannkvaliteten for næringsliv og befolkning, videreføres h. Arbeidet med å skape robuste BAS-regioner med allsidige sentra videreføres. Program for å styrke bolyst og lokal samfunnsutvikling (LUK), videreføres og tilføres 2,9 mill kr i ekstra prosjektmidler. i. Handlingsprogrammet for DA Bodø gjennomføres i henhold til endelig tildeling og fylkestingets vedtatte handlingsprogram. j. Samferdselsplanlegging tilføres 1 mill kr for 2012 fra frie virkemidler konsesjonskraft. Fra år 2013 innarbeides beløpet i samferdselsbudsjettet.

16 Veg Vegvedlikehold og fylkesvegferjedrift Det bevilges 818,9 mill. kr til fylkesvegvedlikehold og fylkesferjedrift i Innenfor denne rammen skal sikker framkommelighet på vegnettet, samt ferjetilbud tilsvarende tilbudet i 2011 prioriteres. For nye fylkesveger fremgår prioritering av tiltak av Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Investering gamle fylkesveger Det skal i 2012 benyttes 246,4 mill. kr til investeringer i gamle fylkesveger. Bevilgningene skal benyttes til finansiering av prosjekt som er prioritert i vedtatt fylkesvegplan for (FT-sak 42/2005), samt vedtatt i prioritering av investeringer i fylkesveger (FT-sak 69/2007). Investering nye fylkesveger Til investering i nye fylkesveger skal det benyttes 579,1 mill.kr i 2012 og 100 mill. kr. til rassikring. Prioritering av prosjekt framgår av ft-sak 158/09, Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Fortsatt er ikke rentekompensasjonsordningen som ble etablert etter forvaltningsreformen anvendt etter forutsetningene. Rassikring fylkesveger Statlig tilskudd til rassikring på fylkesveger på 100 mill.kr skal brukes til fullføring av fv. 76 Målvikhammaren tunnel. Samferdsel For samferdselssektoren er hovedmålet å tilby helhetlige, behovstilpassede og effektive samferdselsløsninger for persontrafikk og næringsliv både på land, sjø og luft. Samferdselsløsningene skal også ivareta miljø, trafikksikkerhet og samordnet areal- og transportplanlegging. I tillegg til nevnte hovedmålsetning legges følgende elementer til grunn: Prolongering av båtavtalene fram til anbudsoppstart. For 2012 vil det bli gjennomført en takstvekst på 3,25 % for henholdsvis buss og båt. Takstveksten er ihht. lønns- og prisvekst i kommunesektoren for Fortsatt fokus på miljøvennlig teknologi samt tilgjengelighet for alle. Fylkestinget vil i den kommende perioden prioritere å gi gode samferdselsløsninger for innbyggerne i Nordland der distriktenes næringsliv og lokalbefolkning skal ha førsteprioritet ved utformingen av rutetilbud og takstpolitikk. Veiene i Nordland har i lang tid hatt et økende etterslep på vedlikehold. I fremlagte budsjett tas det høyde for å imøtekomme en langt større del av behovene enn i fylkesrådets forslag. Det vises her blant annet til et forventet overskudd i planperioden som kan disponeres til økt veivedlikehold. Driftsrammen på vegvedlikehold og fylkesfergedrift skal brukes til holde en akseptabel framkommelighet på fylkesvegene. For å oppnå dette videreføres ikke kutt fra tidligere økonomiplaner/budsjett, og sektoren styrkes med 30 millioner.

17 Til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg settes det av 5 millioner ekstra til trafikksikkerhetstiltak. Utbedring av FV17 Glombergan påbegynnes i Fylkestinget ber om å få seg forelagt en finansieringsplan i forbindelse med økonomiplanbehandlingen juni Utbedring av FV 17 Røytvik - Kilbohamn planlegging/oppstart i FV 816 Henningsværveien trenger en snarlig utbedring. Veien kostnadsutredes og plan for utbedring behandles i 2012, veien gis en startramme på 8 millioner kroner i 2012 for en snarlig start på arbeidet. Innenfor investeringer i fylkesveger nevnes spesielt følgende veier som prioriteres for snarlig utbedring: FV 12 Bustneslia FV 808 Hemnesberget FV 82 Sortland - Risøyhamn FV 828 Herøy-Dønna FV 81 Ulvsvåg - Skutvik(kostnadsutredes) Fylkestinget vil utrede følgende nye prosjekter for å knytte regioner tettere sammen og korte ned reisetiden: Strekningen Sandnessjøen-Brønnøysund med tunnel under Velfjorden Fergefri forbindelse Dønna/Herøy-Sandnessjøen Forlengelse av "kystriksveien"(fv17) Bodø-Kjerringøy-Steigen-Hamarøy Fergesambandene i Nordland er svært viktige for næringslivet og bosettingen langs kysten vår. Fylkestinget ønsker derfor å øke frekvensen og kvaliteten på tilbudene som gis, slik at næringslivet og befolkningen ser seg tjent med det. Ferger er en forlengelse av veinettet, og fylkestinget vil arbeide for at staten øker rammen slik at fylkeskommunen kan tilby gratis ferge i fylket. Fylkestinget ber fylkesrådet i forbindelse med RTP fremlegge en plan for fornying av ferge, hurtigbåtmateriell for fylkestinget. Planen skal også omfatte reservemateriell. I denne forbindelse ber fylketinget om å få seg forelagt orientering om vedlikeholdsprogrammet på veier. Fylkestinget ber om at det ses på en mulig forbedring av rutetilbudet for hurtigbåt/ferger som dekker Vestfjorden og Ofoten. Dette vil kunne gi befolkningen rundt Vestfjordbassenget en enklere kommunikasjon innen regionen, samt enkel tilgang til Evenes flyplass. Antall avganger på båt-/fergerute Kjeldebotn Evenes økes og tilpasses bedre til flyavganger/ankomster på Evenes flyplass. For å binde Salten kommunikasjonsmessig bedre sammen trengs et styrket båttilbud Bodø- Nord-Salten i Fylkets avtale med Fjordlast, som betjener Kystgodsruten, er om kort tid over. Ruten skal i nær framtid anbudsutlyses. Det bør her legges inn imøtekommelse av næringslivets krav om

18 anløp av Sandnessjøen, samt en mer forutsigbar rutestruktur med hensyn til tidspunkt for anløp. Fylkestinget vil sammen med Bodø kommune arbeide for å opprette en ekspressbuss Bodø sentrum - Universitetet i Nordland. Gjennomføre produksjonstilpasninger innen samferdsel, blant annet ved å se på løsninger som bruk av distriktsdrosjer i stedet for buss. Ordningen med TT transport har eldre og personer med ulike former for funksjonshemninger som brukere. Ordningen bør derfor styrkes ut over det som er foreslått av fylkesrådet. Denne posten økes derfor med 1,5 mill kr. Ordningen skal justeres slik at kommuner med venteliste kan tilføres midler som ikke er benyttet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide for etablering av helikopterrute til Lurøy/Træna Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en oppgave med å utvikle fiskerihavner, både store og små. Sektoren styrkes totalt med 55 millioner(inkl planlegging og drift). Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud skal ha første prioritet i all ruteplanlegging. I samarbeid med lokalt nivå er det viktig å få gode kollektivplaner Folkehelse, Ung og Tannhelse Folkehelsearbeid er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse. Det er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra. Folkehelsearbeid gir økt livskvalitet for den enkelte, og er helt avgjørende for å redusere utgiftene i helsesektoren. Økt fysisk aktivitet og sunt kosthold kan redusere omfanget av en rekke lidelser. Nordland fylkeskommune skal gi sterk støtte til kommunene for å bedre folkehelsen. Ved å fokusere på konkrete planer kan kommunen sammen med frivillige organisasjoner få til mye godt folkehelsearbeid. Barn, unge og eldre må ha spesielt fokus i dette arbeidet. Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige tannhelsetjenester. Det bør vurderes en samordning og et samarbeid mellom offentlige og privat tannhelsesektor for å tiltrekke nye tannleger. Hensikten er også å skape stimulerende og trygge fagmiljø for både nyutdannede og erfarne tannleger, for å stabilisere tjenestene, og for å gi tilbud til de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber rådet utrede en mulig ordning med mobil tannhelseenhet. For å styrke frivillige lag og foreninger for barne- og ungdomsaktiviteter, avsettes det 5 mill.kr. i budsjettet for Lag og foreninger gjør en viktig jobb i arbeidet med bedring av folkehelsen. Tilskudd til Nordland idrettskrets har ikke blitt regulert siden Tilskuddet økes derfor med kroner for å styrke deres bidrag i folkehelsearbeidet, spesielt blant barn og unge.

19 Ungdomssatsing er viktig for å bedre ungdoms oppvekstvilkår i Nordland. Prioriterte områder i det påfølgende år: Følge opp folkehelsesatsingen i kommunene i Nordland og videreutvikle partnerskapsavtalene. Tilrettelegge for friluftsaktiviteter med bedre tilgjengelighet i nærmiljøene. Prioritere nærmiljøanlegg når tippemidler tildeles. Tilrettelegge slik at eldre får sine kulturelle og åndelige behov dekket. Iverksette tiltak i videregående opplæring knyttet til kosthold, kantinedrift, fysisk aktivitet og rusforebygging. Prioritere samarbeid mellom de nordnorske fylkeskommunene, fylkesmennene og Helse Nord. Fremme god helse gjennom fylkeskommunens ansvar i forhold til gode boligforhold, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud. Vurdere forsøk med egenandelskort for tannhelsetjenester. Ha et fortsatt høyt nivå på ungdomssatsing. Takstene for tannbehandling av voksne betalende pasienter over 20 år økes med 3,25 %. Takstsøkingen tilsvarer den generelle prisøkingen på inntekter i budsjettet. Fylkesrevisjonen Sak 35/11 og sak 36/11 til Kontrollkomiteen med tilhørende vedtak vedrørende hhv. fylkesrevisjonens og kontrollkomiteens budsjett for 2012 følger vedlagt. Investeringer Investeringsrammen for 2012 fastsettes til 1 449,4 mill. kr. Investeringene skal finansieres med nye lån på 296 mill. kr, tilskudd 107,8 mill. kr., tilskudd fra Helgeland Veiutvikling AS 250 mill. kr., tidligere bevilgede investeringsmidler 360,0 mill. kr. og egenkapital 435,6 mill kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapitlet i utredningen. Investeringsnivået som er foreslått i fylkesrådets forslag økes som gjengitt i de tabeller som fremkommer i dokumentet. Disse investeringer muliggjør en forsering av prosjekter og tiltak som det ikke er funnet finansiering til i fylkesrådets forslag. Det tas høyde for disse investeringene ved økt låneopptak samt omdisponeringer. Nordområdesatsingen, miljøutfordringer og det vekstpotensialet som er i Nordland, må gjenspeiles i økonomiplanen og gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Nordland fylkesting vil påpeke nødvendigheten av en bedre infrastruktur og ber derfor om at i tillegg til at ordinære bevilgningene styrkes, må sektorens oppgaver kunne løses ved følgende alternative finansieringsordninger: Bruk av samarbeidsløsninger på samferdsel, blant annet OPS, partnerring, strategiske allianser, prosjektsamarbeid m.m. Økt prosjektfinansiering Statlig lånefond/lånepool

20 Nordland fylke har flere bebodde øyer med veier uten fast dekke. Disse veiene er svært kostnadskrevende å vedlikeholde. For de som skal utføre arbeidet blir arbeidsdagene enten svært korte, eller kostnadene med overnatting og transport av utstyr blir dyrt. Fylkestinget ber fylkesrådet om å effektivisere fremdriften ved å gjøre seg ferdig med prosjekter i samme områder. Forvaltning av eiendomsmassen og premisser for planlegging av nyinvesteringer skal gjøres på en måte som sikrer en effektiv og foretningsmessig bruk. Dette krever at: Verdien av bygningsmassen opprettholdes gjennom tilfredsstillende vedlikehold og modernisering. Nybygg/utvidelser gjennomføres i takt med endrede behov Fylkesrådet gis fullmakt til avhending/kondemnering av uhensiktsmessig og/eller overflødige bygninger/boliger og tomter. Der det vurderes hensiktsmessig kan salgsinntektene brukes til å anskaffe nye gjennomgangsboliger. Arealbruken vurderes ut fra en helhet SEKTOR 2012 Tilgang på handlefrihet Fylkesadministrasjon/politikk/sektorvis effektivisering Lavere estimat rente(3%) Bruk av fond(til investering) Overskudd 2011 til disposisjon/økt skatteanslag Momskompensasjon økt investering Sum økte inntekter/reduserte utgifter Bruk av handlefrihet Utdanningssektoren Økt ramme utdanningssektoren Utviklingsprogram for ledere/ansatte i videregående opplæring Topplinjer utenfor fylket Inndekning egenandel elev-pc(gratis datamaskin) Voksenopplæring