Felles formannskapsmøte 15.november 2016

Transkript

1 Felles formannskapsmøte 15.november 2016 Møtested: Formannskapssalen, Trondheim rådhus Tid: Sakliste: 1. Orientering - status sammenslåingsprosess v/rådmann Kjetil Mjøsund 2. Politisk organisering, prosess og tidsplan v/bystyresekretariatet Notat følger vedlagt. 3. Politiske dagmøter Notat følger vedlagt. 4. Fellesnemnd, drøfting og avklaring v/bystyresekretariatet Notat følger vedlagt. 5. Orientering - økonomiske rammer for prosessen framover v/rådmann Kjetil Mjøsund 6. Møteplan for 2017 Møteplan følger vedlagt. 7. Felles kommunestyresamling 8. Orientering om stedsutvikling Klæbu sentrum v/ordfører Kirsti Tømmervold Rapport fra Rambøll følger vedlagt.

2 NOTAT Til: Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Fra: Tema: Kristin Leinum, bystyresekretariatet i Trondheim Politisk organisering Dato: Bakgrunn Ihht intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune, kap 5 Demokrati/politisk organisering skal flere forhold utredes. Formannskapene i begge kommuner skal gjøre vedtak om mandat, arbeidets organisering og referansegruppe for dette arbeidet. Sak skrives slik at vedtak rundt mandat og organisering fattes i formannskap den 20. desember Saken skrives av bystyresekretariatet i samarbeid med politisk sekretariatet i Klæbu. Trondheim kommune gjorde i 2009 et liknende utredningsarbeid rundt politisk organisering. Med bakgrunn i at bystyret bør gå gjennom reglement med jevne mellomrom, ville det i Trondheim uavhengig av kommunesammenslåing, vært tid for en slik gjennomgang. Innhold i sak i desember: Mandat for utredning av politisk organisering av den nye kommunen Oppnevning av medlemmer i referansegruppe. Antallet som foreslås er fire heltids/deltidspolitikere fra Trondheim og to politikere fra Klæbu. Bystyresekretariatet står ansvarlig for utredning og bistår referansegruppa. Ihht. intensjonsavtalen fastslås at følgende forhold skal utredes a. Tallet på representanter i kommunestyret b. Formannskapsmodell eller parlamentarisk styreform her har begge kommunestyrene beredt grunnen for at det nye kommunestyret kan ta stilling til formannskapsmodell eller parlamentarisk styreform sist ved at kommunestyret i Klæbu 20.oktober voterte over spørsmålet. Trondheim har tidligere hatt saken opp til behandling. Anses derfor som oppfylt. c. Formannskapets rolle i saker med store økonomiske konsekvenser d. Hovedutvalg eller komiteer e. Den nye kommunens råd det er avklart at struktur og funksjon skal være som i Trondheim kommune i dag f. Kommunedelsdemokrati. Modell for nærmiljøråd. Det diskuteres i møtet hvorvidt det er rådmannen som bør jobbe med nærmiljøråd eller hvorvidt det skal inngå som del av politisk organisering. Innspill til øvrige forhold som kan utredes, mottas i møte. Prosess/tidslinje frem til beslutning om politisk organisering Utkast av utredning presenteres gruppeldermøte (mars/april) fellesnemnd (19.september) formell sak bystyret/kommunestyret (oktober) endelig vedtak i fellesnemnd (november). Endelig vedtak i november omfatter pkt a. antall representanter i kommunestyret inkludert eventuelle føringer videre. Endelig vedtak av bystyrereglement gjøres i konstituerende møte i den nye kommunen høsten 2019 og kan refereres til som punktene b e. Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Side 1 av 1

3 NOTAT Til: Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Fra: Kristin Leinum, bystyresekretariatet i Trondheim Tema: Politiske dagmøter Dato: Bakgrunn I dag gjennomføres alle komitemøter og bystyremøter i Trondheim på kveldstid, fra og I reglement for bystyre og komite reguleres at møtene avholdes i henhold til vedtatt møteplan. Møteplanen vedtas av formannskapet. Det ble våren 2016 fremmet et privat forslag i bystyret som peker på at dagens ordning med kveldsmøter gir utfordringer for bystyrets medlemmer med omsorgsoppgaver. Forslagsstiller peker også på at man kan diskutere hvor forsvarlig det er å behandle store viktige saker for byens befolkning på slutten av en timers lang arbeidsdag. Det ble også pekt på at kveldsmøter gir en stor overtidsbelastning for bystyresekretariatet. For å få en best mulig balanse mellom annet arbeid og komite- og bystyremøter bør møtetidspunktene, ifg forslagsstiller, være og Forslaget ble så behandlet i FN-komiteen og deretter i bystyret. Vedtak fattet i bystyret den Bystyret ber ordføreren fremme en sak til bystyret som utreder ulike alternativer for møtetidspunkt, hvor kostnadsmessige konsekvenser belyses. En eventuell endring kan ikke gjøres gjeldende før neste bystyreperiode. Bystyret forutsetter at møter i bystyre og komité tilrettelegges slik at de som arbeider i privat virksomhet kan delta i politisk arbeid, på lik linje med de som arbeider innenfor det offentlige. Flere byer, blant andre Bergen, har endret møtetidspunkter fra kveld til dagmøter. Det må i saken også belyses erfaringer og konsekvenser fra de som har gjennomført slike endringer. Prosess og tidslinje frem til beslutning Det foregår nå en saksutredning inkludert mulige økonomiske konsekvenser for møtestart kl 1700 opp mot a) møtestart kl 1300 for både bystyre og komite b) møtestart kl 1300 for enten bystyre eller komite. Fordeler og ulemper veies ved de forskjellige alternativer. Når utkast til sak foreligger, foreslås at gruppelederne i begge kommuner orienteres slik at de får mulighet til å gi innspill før saksfremlegg ferdigstilles. Deretter går saksfremlegg til interimfellesnemnd for orientering/innspill før behandling i komite og i bystyre i Trondheim og kommunestyre i Klæbu. Til sist fattes endelig vedtak i fellesnemnd når interimsperioden er over. Skisse til tidslinje kan være orientering i gruppeldermøte (mars) fellesnemnd (april) formell sak bystyret/kommunestyret (mai) fellesnemnd (høst). Det tas sikte på å avslutte arbeidet i juni Endelig vedtak fattes i fellesnemnd høsten Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Side 1 av 1

4 NOTAT Til: Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Fra: Kristin Leinum, bystyresekretariatet i Trondheim Tema: Fellesnemnd, drøfting og avklaring Dato: Bakgrunn Ved sammenslåing av kommuner skal det opprettes ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av forberedelsene av sammenslåinga, så som det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter ny kommune. Andre arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda blir fastsatt i reglement som må vedtas i de to kommunestyrene. Fellesnemnd blir opprettet etter at Stortinget sommeren 2017 fatter vedtak om sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune. Valg av interimfellesnemnd skal imidlertid være sak i de to kommunestyrene i januar 2017, jfr inndelingslova 26. Det kan være hensiktsmessig at vedtaket omfatter både interimfellesnemnd og fellesnemnd, faste- og vararepresentanter. Oppnevning av medlemmer og rammebetingelser Det skal minimum være 3 medlemmer i fellesnemnda for hver kommune, og disse velges av og blant medlemmene i kommunestyrene. Interimfellesnemnda konstituerer seg selv, og velger leder og nestleder, men spørsmålet bør drøftes og avklares på forhånd. Reglene i kommuneloven om valg gjelder. Det er allerede foreslått en sammensetting av åtte pluss fem medlemmer fra hhv Trondheim og Klæbu kommune, dette må felles formannskapsmøte ta stilling til. Felles formannskapsmøte forbereder også hvem som skal sitte i nemnda. Frist for sak vedrørende oppnevning av interimfellesnemnd til bystyrets møte er 13. desember, det antas omtrent likelydende for Klæbu. Saken skal foruten valg også omfatte nemndas rammebetingelser så som møteplaner, publisering på nett, utsendelse av dokumenter, bistand fra bystyresekretariatet mv. Bystyresekretariatet står ansvarlig for å skrive saken. Prosess/tidslinje frem til beslutning om fellesnemndas reglement og myndighet Det skal utredes hvilket mandat fellesnemnda skal ha herunder hvilken myndighet kommunestyrene vil gi fellesnemnda (delegasjonsreglement) mv. Rådmannen står ansvarlig for å skrive saken og legge fram utkast til interimfellesnemndas møte i februar. Saken behandles i kommune- og bystyre i april/mai og iverksettes etter Stortingets vedtak. Felles formannskapsmøte Klæbu Trondheim den Side 1 av 1

5 Møteplan 2017 for politiske organer Saksutredning: Forslag til møteplan for 2016 legges fram for vedtak i formannskapet. Utgangspunktet for planforslaget er: 1. Bystyremøte på siste torsdag hver måned unntatt: fordi er i skolenes vinterferie fordi er Kristi himmelfartsdag fordi og er i skolenes sommerferie fordi desembermøtet er med tilhørende komitemøter og (budsjettmøte) fordi anses som for nært jul (selv om siste skoledag før jul er ) 2. Komiteuke to uker før bystyreuke unntatt: uke 14, som er tre uker før bystyre pga påska. uke 36, som er tre uker før bystyre pga valget (her fins ingen ideelle løsninger). uke 40, som er tre uker før bystyre pga høstferien. 3. Rådsmøter er satt opp med tanke på å unngå kollisjon med komiteuker og bystyreuker. Som regel vil det bety uka mellom komitemøter og bystyremøte. Unntak kan forekomme pga ferier oa. 4. Formannskapsmøte på tirsdag i alle uker unntatt bystyreuker og ferieuker. Unntak er: Første møte legges til uke 2, altså 10. januar. Møtet i uke 16 legges til onsdag fordi mandag er 2. påskedag. Møtet i uke 23 legges til onsdag fordi mandag er 2. pinsedag. Møtet i uke 33 utgår pga Aqua-Nor. Det settes opp møte i uke 50 selv om det er budsjettmøte samme uke. 5. Møter i fellesnemnda (Klæbu-Trondheim): 3 møter i vårhalvåret (februar, april, juni), tirsdag i bystyreuker, holdes i Klæbu. 4 møter i høsthalvåret (september desember), holdes tirsdag i formannskapssalen. 6. Møter i partssammensatt utvalg (Klæbu-Trondheim): 3 møter i vårhalvåret (februar, april og juni) holdes onsdag eller torsdag i formannskapssalen 4 møter i høsthalvåret (august november) holdes onsdag i formannskapssalen 7. Bygningsråd og klagenemnd holdes på tirsdag, i utgangspunktet annenhver uke, men med tilpasninger for ferier og annet. 8. Lønns- og administrasjonsutvalg holdes på onsdag en gang i måneden, med tilpasninger for ferier og annet. JANUAR Uke 2 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite

6 Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 3 Tirsdag Formannskap Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Mangfoldsråd Torsdag Ungdommens bystyre konstituerende og ordinært møte Uke 4 Tirsdag Klagenemnd Torsdag Bystyre Uke 5 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite FEBRUAR Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 6 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 7 Tirsdag Fellesnemnd (i Klæbu) Torsdag Bystyre Uke 8 VINTERFERIE Uke 9 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd MARS Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Uke 10 Tirsdag Formannskap Uke 11 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite

7 Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 12 Tirsdag Formannskap Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tirsdag KFU - fellesmøte med brukerorganisasjonene Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Mangfoldsråd Torsdag Ungdommens bystyre Uke 13 Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Torsdag Bystyre APRIL Uke 14 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 15/16 PÅSKEFERIE ( ) Uke 16 Onsdag Formannskap og bygningsråd (onsdag pga 2. påskedag) Onsdag Klagenemnd (onsdag pga 2. påskedag) Onsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (onsdag pga 2. påskedag) Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Partssammensatt utvalg (Klæbu) Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 17 Tirsdag Fellesnemnd (i Klæbu) Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Torsdag Bystyre MAI Uke 18 Tirsdag Kontrollkomite (tirsdag pga 1. mai) Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 19 Tirsdag Formannskap

8 Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 20 Torsdag Bystyre Uke 21 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Onsdag Formannskapets generalforsamlinger Uke 22 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Formannskapets eiermøter Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite JUNI Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 23 Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Formannskap og bygningsråd (onsdag pga pinse) Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Klagenemnd (onsdag pga pinse) Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Mangfoldsråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Uke 24 Tirsdag Fellesnemnd (i Klæbu) Torsdag Bystyre Uke 25 Tirsdag Formannskap Tirsdag Klagenemnd Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Uke 26 Tirsdag Formannskap og bygningsråd JULI Uke 27 Uke 28 Uke 29 Uke 30 SOMMERFERIE SOMMERFERIE SOMMERFERIE SOMMERFERIE AUGUST Uke 31 Tirsdag Formannskap Uke 32 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd

9 Uke 33 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 34 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 35 Torsdag Bystyre SEPTEMBER Uke 36 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 37 Mandag VALGDAG Onsdag Valgstyre Uke 38 Tirsdag Formannskap, bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 39 Tirsdag Fellesnemnd Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Torsdag Bystyre OKTOBER Uke 40 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite

10 Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 41 HØSTFERIE Uke 42 Tirsdag Formannskap, bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 43 Tirsdag Fellesnemnd Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Torsdag Bystyre Uke 44 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite NOVEMBER Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 45 Tirsdag Formannskap og fellesnemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd Uke 46 Tirsdag Klagenemnd Torsdag Bystyre Uke 47 Mandag Kontrollkomite Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Kultur, idrett og friluftslivskomite Onsdag Lønns- og administrasjonsutvalg Onsdag Helse- og velferdskomite Onsdag Oppvekstkomite Torsdag Finans- og næringskomite Torsdag Byutviklingskomite Uke 48 Tirsdag Formannskap (budsjettinnstilling) Tirsdag Klagenemnd Tirsdag Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

11 Onsdag Partssammensatt utvalg Onsdag Trondheim seniorråd Torsdag Trondheim studentråd Torsdag Ungdommens bystyre Torsdag Mangfoldsråd DESEMBER Uke 49 Tirsdag Fellesnemnd Torsdag Bystyre Uke 50 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Tirsdag Klagenemnd Torsdag Bystyre - budsjett Uke 51 Tirsdag Formannskap og bygningsråd Uke 52 Juleferie MØTETIDER/MØTESTEDER: Dersom ikke annet er annonsert, holdes alle møter i Rådhuset, Munkegt. 1 Mandager kl Kontrollkomiteen, formannskapssalen, 3. etasje Tirsdager kl Formannskapet, formannskapssalen, 3. etasje Tirsdager kl Klagenemnd, ordførers møterom, 4. etasje Tirsdager kl Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KFU), formannskapssalen, 3. etasje Tirsdager kl Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen, storsalen, 2 etasje Onsdager kl Trondheim seniorråd, møterom A, 1. etasje Onsdager kl Lønns- og administrasjonsutvalg, møterom A, 1. etasje Onsdager kl Oppvekstkomiteen, formannskapssalen, 3. etasje Onsdager kl Helse- og velferdskomiteen, storsalen, 2. etasje Torsdager kl Trondheim studentråd, formannskapssalen, 3. etasje Torsdager kl Finans- og næringskomiteen, storsalen, 2. etasje Torsdager kl Byutviklingskomiteen, formannskapssalen, 3. etasje Torsdager kl Mangfoldsrådet, formannskapssalen, 3. etasje Torsdager kl Bystyret, bystyresalen, 3. etasje Ungdommens bystyre, bystyresalen, 3. etasje på varierende ukedager. MED FORBEHOLD OM ENDRINGER

12 Beregnet til Klæbu kommune Dokument type Rapport/arealutredning Dato Planarbeid i Klæbu sentrumsområde UTREDNING AV FRAMTIDIG AREALBEHOV FOR BOLIGER OG VIRKSOMHET I SENTRUM

13 Revisjon 0 Dato Utført av SRNTRH Kontrollert av EGlTRH Godkjent av Beskrivelse Arealutredning Prosjektnr. Filnavn: /Analysefasen/Rapport arealutredning Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

14 Innhold 1.1 INNLEDNING KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Konsekvens for reisemønster ABC-modellen 2.3. LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Klæbu er delt i to Møteplass og tilknytning 2.5. HVA ER ET FUNKSJONELT LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Boligbygging som grunnlag for lokalsenteret Møteplass og tilknytning 2.6. BYGDESENTRA AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet kategorier Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan «SKAL»-område «KAN»-område «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Bruk av reguleringsbestemmelser Arealreserver for næring - i sentrum Interimsløsninger? Arealreserver for næring i Hallsetområdet FRAMTIDSUTSIKTER FRA ET NÆRINGSLIVSPERSPEKTIV Potensialet for næringsutvikling Organisering, arkitektur og estetikk Boligbygging Fritid og uformelle møtesteder Flyktninger som ressurs for stedsutviklingen Hvem bærer kostnadene? Kritiske faktorer - oppsummert OPPSUMMERING AV ÅPENT MØTE Innspill og synspunkter fra gruppene 2.10 NOEN SLUTNINGER 24 2

15 3

16 1.1 INNLEDNING Utredningen er en behovs-/funksjonsanalyse for Klæbu sentrumsområde, med vekt på framtidig behov for areal til bolig- og næringsformål. Analysen kan derfor oppfattes som en programfase, som følges opp av arealplan. Utredningen skal være grunnlag for en videre tenking rundt sentrums framtidige rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av de erfaringer man har gjort seg med utvikling i sentrum de siste 15 år. Det skal vurderes om det i arealbrukssammenheng har konsekvenser at Klæbu sentrum blir bydelssentrum i en større by, i tilfelle hva disse kan bestå i. Også enkelte av dagens planforutsetninger blir vurdert, uavhengig av denne nye situasjonen. Analyseområdet er av kommunen avgrenset på kart, men det er formålstjenlig i forhold til metodikken også å definere det som bebygd areal innenfor en radius på 2 km fra sentrumskjernen. Metodikkens utgangspunkt vil være komparative undersøkelser med grunnlag i bl.a. Trondheim kommunes handelsanalyse og bydelssenteroversikt, Trondheim KPA, Trondheimsregionen 2040, o.a. Forekomsten av Sentrums omland innenfor radius 2 km målt langs veinettet. egnete tomteareal, eksisterende lokaler, relative tomtepriser, kommunikasjoner, næringsmiljø, skoler/barnehager, o.s.v. vil trekkes inn, i tillegg til rene markedsforhold. Intervjuer med næringsdrivende er brukt for å få god forståelse av dagens situasjon. Medvirkningsopplegg i åpent møte er brukt for å fange opp noen av allmennhetens syn på sentrumsområdet. Opplysningene som er skaffet fram er vurdert. Disse vurderingene anvendes i samspill med funksjonsanalysen, som «realitetsforankring» eller korreksjon av de sammenliknende behovs- eller markedsvurderinger. Figuren viser hvordan utredningen er ordnet: Vurderinger og konklusjoner må bli skjønnsmessige, men ved å være tydelig på det anvendte vurderingsgrunnlaget, vil alt være etterprøvbart og diskuterbart. Det vil på dette breie grunnlaget bli vurdert hva Klæbu kan «ha i vente» i løpet av de nærmeste år. Neste trinn vil evt. være om det bør bli formulert utfordringer som konklusjon på analysen. 4

17 2.1. KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM Trondheim kommune har laget en analyse av byens lokalsentra, for å sikre i plan (KPA) at alle bydeler har tilgang til komplett og godt nok lokalsenter innenfor gang- og sykkelavstand. Samtidig skal sentrenes størrelse begrenses, sånn at de ikke trekker til seg trafikk fra andre bydeler. Østmarkvegen Lade Handelsanalysens tabell 2. «Handelsanalyser med katalog over lokalsentre, Trondheim kommune 2012.» (Midtbysonen er utelatt her.) Bare noen helt små lokalsentra (Migo, Rye, Bratsberg, Spongdal og Ranheim) er ikke med i Trondheims handelsanalyse fordi de ikke har svart til SSBs krav til sentrumssone. Det er verdt å merke seg at heller ikke Klæbu sentrum er med på SSBs kart over sentrumssoner. 1 ) I SSBs oversikt over tettsted er Klæbu derimot registrert med to tettsteder. To tettsteder i Klæbu kommune. 1 ) Det skal i hht SSB være 4 hovednæringsgrupper, som Klæbu har: privat tjenesteyting, offentlig tjenesteyting, varehandel, servering. Det skal også være maks 50m «mellom bedriftene». Kanskje er ikke tettheten høy nok til at sentrum er registrert som sentrumssone. Det kan også være mangler i bedriftsregistreringene, som har endt opp med for få hovednæringsgrupper i Klæbu sentrum. 5

18 Trondheim kommune har i kommuneplanen (KPA) lagt inn 13 lokalsentra, med bestemmelsesområde og restriksjoner på alle andre sentra. Følgende kriterier er brukt for dette utvalget: Et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag i nære omland eksist. eller forventa vekst. Kollektivknutepunkt eller tilknytning til kollektivnettet. Potensiale for transformasjon/utvidelse. Lokal forankring, etablerte senter prioriteres i identifiserte områder. I forhold til «Tabell 2», er følgende sentra dessuten kommet til i KPA: Stavset, Munkvoll, Ranheim og Dragvoll. De tre siste fordi de forventes å oppfylle kriteriene om få år. Ytterligere fire små lokalsentra er forkastet for framtidig satsning, fordi de ikke oppfyller kriteriene: Dalgård og Jakobsli pga. små utviklingsmuligheter, Fossegrenda og Grilstad pga. lavt befolkningsgrunnlag, flere av disse også pga. svak tilknytning til kollektivnettet. I planbeskrivelsen til Trondheims kommuneplan 2012 er tilføyd: I områder der det ikke foreslås lokalsentre vil det ikke åpnes for nytt handelsareal. Det betyr at dagens tilbud kan opprettholdes, men at mulighetene til utvidelse av handelsarealet begrenses.» Klæbu sentrum ville etter denne beskrivelsen åpenbart vært i faresonen for å ikke bli bydels- eller lokalsenter i kommuneplanens planrettslige forstand. Derfor er det kanskje gjennom kommunefusjonen en må få fastslått status VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Avstand til Klæbu fra Midtbyen er vesentlig større enn (og tilgjengelighet vesentlig svakere enn) til alle andre bydelssentra. Til sammenlikning: Fra regionalt handelssenter på Tiller og Heimdal, er avstanden til Klæbu sentrum 11 km, til industriområdet på Øysand 12 km og til både Buvika og Melhus 14 km. Fra Midtbyen er avstanden til Klæbu sentrum 21 km og til Sveberg 20 km. Klæbu sentrum skiller seg fra disse andre lokalitetene ved dårligere veiforbindelser, ikke minst ved å være en «blindvei». Klæbu sentrum vil av den grunn kunne oppleves som mindre sentralt enn f.eks. Melhus sentrum. Det er ingen spesiell grunn til å tro at status som bydelssenter eller lokalsenter i seg selv vil endre på dette Konsekvens for reisemønster Det er beregnet transportkonsekvens av reisemønster for regionens kommuner (IKAP). Bilfører i Klæbu ligger på den dobbelte reisemengde av bilfører i Trondheim. Bilfører i Melhus ligger på den tredobbelte, mens Malvik og Stjørdal ligger bare litt over Klæbu. 2 ) Kollektivtilgjengeligheten er svakere enn for lokalsentra med en tilsvarende størrelse: Klæbu sentrum (rute 47): hvert 30. minutt morgen rusj og hvert 15. minutt ettermiddag, hver time ellers. Rute 48 trafikerer dessuten via Bratsberg i gjennomsnitt hver time. Saupstad senter (rute 4): hvert 10. minutt i rusj, hvert 15. minutt imellom, hvert 30. minutt kveld. Fossegrenda (rute 55): hvert 15. minutt i rusj, hvert 30. minutt ellers. 2 ) Fra Sluppen er avstanden 17,8 km om E6, og 14,8 km om Amundsdalsvegen. Begge veiene er på Finn angitt med kjøretid 20 minutter. 6

19 Rapporten «Trondheimsregionen 2040» skriver at kollektivtilbudet er sammenlignbart med Skaun og Melhus, dog dårligere totalt sett ABC-modellen IKAP og IKAP-2, Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, er et samarbeid om en sammenhengende arealstrategi for regionen, med horisont Den gjelder særlig boligbehov og arealkrevende næring, etter ABC-prinsippene, «alt på rett plass». Retningslinjer (februar 2015) er kommunene forplktet til å følge opp i alt planarbeid. En vurdering i forhold til ABC-modellen gir følgende: Mens Skaun og Melhus nås langs hovedveinett og kan tilby B-områder (til en viss grad også A-område i sentrum), vil hele Klæbu være C-område, også sentrum, relatert til Trondheim som byområde. Sentrumsområdet i Klæbu er ikke egnet for typiske C-funksjoner. I utgangspunktet er sentrum i første rekke egnet for tjenesteytende virksomhet som skal betjene befolkningen, i kraft av bydelssenter eller lokalsenter. Virksomheter med hele byen som kundegrunnlag vil som hovedregel ikke velge Klæbu sentrumsområde som base. Lokalt næringsliv er samstemt om dette. Vurderinger av tilgjengelige tomter og leielokaler kan likevel modifisere denne konklusjonen. Virksomheter som ikke er avhengig av å kjøre ut til kunder, og heller ikke av at kundene møter opp fysisk, kan også godt finne Klæbu passende, basert på f.eks. rimelige husleier, noe det også er gode eksempler på. Personlig tilknytning til Klæbu kan også være grunn nok til etablering i Klæbu. Samtidig er det å forvente at eiendomsprisene i sentrum fort vil stige når tomtene er aktuelle for boligbygging. Dermed blir de uaktuelle for f.eks. noen typer håndverksbedrifter LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG Ved sammenslåing med Trondheim faller Klæbu sentrum ut av IKAP-retningslinjene 2 og 4 om besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, og om fortetting og boligbygging i sentra. 7

20 Andre kriterier (Trondheim kommunes) vil dermed i stedet gjelde for fordeling mellom sentrum, tunge kollektivknutepunkt og andre bydelssentra. (Eksempelvis krever IKAPs retningslinjer at maks 25 /35% av tomtearealet for kontor/ forretning skal nyttes til bakkeparkering, mens Trondheim kommunes krav er strengere: 15 /25%.) Et strategimål i IKAP som derimot fortsatt vil gjelde for Trondheim og Klæbu: «Grende- /lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. Boligbygging i bygde- og lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service». OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER I dag Etter Adm. Helse og omsorg (rådhuset) 4 0 Annen adm. som kan utgå (rådhuset) 45 0? Klæbu sykehjem/ «Klæbu helsehus» Hjemmetj. (Vikingv. 20 og 22) 7 60 Kjøkkenet (Vikingv. 10) 6 11 NAV Klæbu (rådhuset) 3 0 Helse- og familietjenesten (rådhuset) Kulturhuset 6 6 SUM PRIVATE ARBEIDSPLASSER 500 SUM 680 Befolkningsopplandet innenfor 2 km radius fra Klæbu sentrumskjerne er mindre enn for alle 14 lokalsentra i «Tabell 2». Innenfor 2 km radius er det ca bosatte. 3 ) Ettersom handelsanalysen opererer med begrepet «bosatteekvivalenter» = bosatte + 40,5% av de ansatte, er det også for Klæbu stipulert antall ansatte i sentrum/sentrumsområdet: ) En ny linje for Klæbu sentrum nederst i «Tabell 2» vil se sånn ut: Senter Bosatteekv. 0-2 km Tilordnet nærmeste senter Klæbu Det er siste kolonne som skal sammenliknes med de øvrige. I handelsanalysens kategorisering i robuste lokalsentre, store lokalsentre og små lokalsentre, vil Klæbu sentrum i dag falle inn i den siste. Bare ett av handelsanalysens undersøkte lokalsentra har mindre befolkningsoppland, og Klæbu ligger på linje med Fossegrenda. Til tross for dette har Klæbu sentrum to store dagligvarebutikker. Tallene kan derfor kanskje tyde på en viss overkapasitet av handelsflate til dagligvarer i forhold til sammeliknbare lokalsentra. Handelsanalysen tolker oversikten over lokalsentra («Tabell 2») i retning av at det er en nedre grense for bosatteekvivalenter rundt , for at et lokalsenter skal kunne 3 ) Dette tallet er litt for stort i forhold til andre lokalsentra, angitt i handelsanalysens tabell 2, fordi en der har regnet med bare 30% av de bosatte mellom 1 og 2 km gangavstand. Vi har ikke hatt mulighet for å beregne denne modifikasjonen for Klæbu sentrum. 4 ) Antall ansatte personer i privat sektor er ikke telt. Geir Magne Sund i administrasjonen har antatt at 2/3 av de 1230 personer som har arbeidssted innenfor Klæbu kommunes grenser, har arbeidsplass i sentrumsområdet eller med klar kobling til dette, dvs. ca. 800 personer. Dette tilsier 620 i privat sektor. Kåre Hagerup i Klæbu Næringsforum har antatt at arbeider i sentrum. Forskjellen på antallet personer og antall årsverk tilsier i seg selv at presisjonsnivået ikke kan bli høyt. Det et valgt å bruke 500 ansatte personer i privat sektor, og forutsatt definert som i handelsanalysen. (Seinere undersøkelser i regionen antyder for øvrig at antall handelsturer med utgangspunkt i arbeidsstedet har gått en del ned.) 8

21 ha en viss bredde og omfang i servicetilbudet, og dermed kunne anbefales kalt lokalsenter. Klæbu sentrum ligger under en slik nedre grense. Trondheim KPA skriver (s. 36 i planbeskrivelsen) at analysen viser at et lokalsenter i kommuneplanens forstand bør ha minst bosatte og ansatte i sitt nære omland (<2 km) HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Sentrums sosiale funksjon posisjon som arbeids- og møtested henger mye sammen med handel. Det ventes mindre offentlig administrasjon i Klæbu sentrum, men tapet antas over tid å bli mer enn veid opp av flere arbeidplasser innen sykehjem og hjemmetjeneste. Trondheimsregionen 2040, rapport 2015, har beregning av behov for arealer og investering i kommunale tjenester , i Trondheims nabokommuner. Klæbu er her oppført uten omsorgsboliger, og flere personer i sykehjem relativt sett, enn andre kommuner. Kommunen legger selv opp til en kraftig vekst i hjemmebasert omsorg. Denne yrkesmessige forskyvningen kan tenkes å bety at andelen arbeidsreiser til Trondheim likevel ikke øker, men kanskje minker. Det er dermed ikke noe i Klæbus egen arbeidsplassutvikling som tyder på at handelslekkasjen ut vil øke. Handelsanalysen antyder at det kan være et mål at 50% av forbruket bør skje lokalt. Handelsanalysen har gjort beregninger for noen få lokalsentra (bl.a. Byåsen og Migo, som i forhold til Klæbu har sammenlignbare antall bosatte i opplandet) for å finne ut hvor stor del av personenes totalforbruk som skjer lokalt. Denne lå på 31-44%. Klæbu øst for elva (< 2km ift. sentrum) kan ha tilsvarende, dvs. at en tredjedel av handelen skjer lokalt. I en beregning av hvordan ulike sentra i regionen vil reagere på en ytterligere storutbygging av handelssenteret på Tiller (Handelsanalysen), vil Klæbu redusere sin markedsandel fra dagens 0,7% til 0,5-0,6%. Dette er et tap på 14%, mens Melhus og Skaun taper ca 10% og Malvik 4%. Dette viser at «bunnen» ikke er nådd - det er potensiale for tap av omsetning, og i en grad i forhold til andre bygdesentra som en kunne forvente Klæbu er delt i to For områdene vest for elva er sentrums markedsandel langt mindre, både fordi det er generelt konstatert at brorparten av lokalsenter-brukere bor innenfor 2 km, og fordi trafikken fra Tanem stort sett (65%) går mot vest, ikke til eller gjennom Klæbu sentrum. Kundegrunnlaget i denne delen av kommunen er det Tiller og Trondheim som i størst grad får glede av. Veikrysset på Tanem har bare 5 minutter lenger kjøretid til handlesenteret på Tiller enn til eget sentrum. Befolkningsgrunnlaget vest for elva er ikke stort nok for etableringer 9

22 rettet mot et lokalt marked. Det er likevel mulig å tenke seg en etablering av varehandel på Tanem, fordi den ville kunne fange opp alle som har arbeidsreise til Trondheim via E6. I tillegg ville en etablering her kunne fange opp innpendlere til Sørborgen og til Tulluan. Dette ville svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad Møteplass og tilknytning Sosialt er sannsynligvis skoleanlegget på Sørborgen et langt viktigere senter enn sentrum, og ligger også mer sentralt i kommunen enn sentrum. Men dette gjelder bare for barn og barneforeldre. Lokalsenter er ikke bare handel, og et senter uten sosial tilknytning blir sårbart. Sørborgens posisjon som sosialt knutepunkt for Klæbu er det krevende for sentrum å komme opp mot. Dagens kommunesenter er knapt noen betydelig møteplass, med viktig unntak for de 180 offentlige arbeidsplassene. Først når det eventuelt blir bygd skole, vil det kunne bli en bedre balanse mellom de to senterdannelsene sosialt HVA ER ET FUNKSJONSDYKTIG LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Ifølge Trondheim KPA kjennetegnes et robust og attraktivt lokalsenter av: Tilknytta hovedkollektivnettet og ha god infrastruktur for gange og sykkel. Følgende funksjoner: - variert handelstilbud med dagligvarer, - annen offentlig og privat tjenesteyting, - offentlig møteplass for mange brukergrupper i form av torg eller plasser, - kulturarenaer. Høy tetthet av boliger i, eller innenfor kort avstand fra senteret. Sentrum i Klæbu bør over tid bli mer «robust» - et funksjonelt lokalsenter i hht SSBs definisjon, og i hht. Trondheim kommunes mål om at større del av handelen bør skje lokalt - med tilstrekkelig tilbud til befolkningen, og møteplass lokalt. Betegnelsen «robust» betyr minst 40 ansatte i varehandel og minst 6 Strøket står det fortsatt på kartet. senterfunksjoner. Karakteristikken brukes av handelsanalysen på sentrene Heimdal, Valentinlyst og Moholt/Vegamot, som derfor kalles bydelssentre Boligbygging som støtte for lokalsenteret Med sin spesielle beliggenhet, og med todelingen i Klæbu kommunes geografi, ser det ut til at befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde (dvs. bosatteekvivalenter) innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum i Klæbu må derfor økes betydelig om sentrum i framtida skal fungere i tråd med mål for de sentra som får status som lokalsenter i Trondheims KPA. Boligbygging i det øvrige sentrumsområdet er også viktig for å styrke sentrums grunnlag. 10

23 Hvorvidt det er gunstig dessuten å bygge ut Gjellan-Trøåsen er langt mindre klart, ettersom trafikk som betjener dette området kan komme til å gå utenom sentrum. Hvis arbeidsplasser ikke følger med, må en være forberedt på at en utbygging i denne størrelsesorden kan være i strid med Trondheim kommunes overordna planmål, og med RPR for areal- og transportplanlegging. At boligbygging i Klæbu uansett i tilfelle bør skje konsentrert, er også en konsekvens av disse målene og retningslinjene. Det kan være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier, dels for å balansere eldrebølgen, dels for å styrke grunnlaget for en eventuell ny skole, og generelt gi mer aktivitet i sentrumsområdet og rundt Kulturhuset. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) innflyttede barnefamilier til Klæbu er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed synes å være en motsetning mellom dette målet og et mål om høyt antall boliger, dvs. høy tetthet, dvs. leilighetsbygg/blokk. Dette vil derfor i praksis begrense antall boliger som det er mulig eller ønskelig å oppføre innenfor 2 km radius. Arealtilgangen er i seg selv begrenset. Bildet viser lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum. Antall boliger: På bildet er ikke tatt med de areal som vil gjenstå som mulige for boligbygging i nord, etter at en eventuell skole (blå firkant) er plassert. (Disse arealene er ikke regulert til boligformål.) I tillegg kommer også eventuell boligbygging langs Skarpsnovegen, og eventuell erstatning for eller bruksendring av det tidligere Hallsetheimens bygninger sør for Trøbakken (AB 3.2). Det følger av det som er sagt i analysen at arealreserver i hovedsak bør forbeholdes boligbygging. Dette gjelder både kvartalet helt i nord, og kvartalet med bensinstasjon, som med mulige mindre unntak bør brukes til boliger i sin helhet. Området som i dag brukes til p-plass for rådhuset bør ses i sammenheng med framtidig bruk av rådhusbygningen. Hel 11

24 eller delvis bruk til boliger er likevel også tenkbart her. Trøbakken bør fullføres med rein boligbebyggelse. Kvartalet mellom Conoptica og CTM kan sies å ligge i et næringsmiljø, men flere typer formål kan være tenkbare her, evt. i blanding med boliger Møteplass og tilknytning Senterfunksjon er mer enn handel, og Trondheim KPA skriver: «For at et lokalsenter skal være noe mer enn et kjøpesenter må det legges til rette for andre funksjoner. En møteplass i form av et offentlig, allment tilgjengelig sted (torg/plass, bibliotek o.l.) er en viktig forutsetning for at et lokalsenter skal ha et utvidet innhold og opplevelser utover rene handelsarealer.» For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Med flere boliger kan det bli grunnlag for flere private tjenester. Med økende befolkning i sentrumsområdet vil Kulturhuset kunne bli viktigere som sosial arena. Særlig vil en ny barneskole og ballplass være viktig for sentrums sosiale funksjon og folks opplevelse av tilhørighet. Det kan være et mulig mål å bygge ut nok boliger i, eller nær sentrum, til at behovet for skole utløses. Det kan være vanskelig å få de vestre deler av kommunen til å bruke sentrum mer. Framtidig utvikling bør fortsatt ha som mål at sentrum skal dekke hele den nåværende kommunen, men i realiteten er det bare lokal utbygging i de østre deler som kan gi sentrum robusthet og attraktivitet. Dette er viktig for dem som bor i det umiddelbare nærområdet, men også for øvrige innbyggere, som vil kunne knytte seg nærmere til sentrum, og dermed velge bort fjernere alternativer for handel og besøk. I perioden skjedde 67% av boligbyggingen i Klæbu innenfor det «definerte tettstedet» (SSB). Andelen er relativt høy, og bedre enn Malvik (50,8%), Melhus (37,4%) og Skaun (24,3%). Den gode tendensen bør styrkes ytterligere, om det skal få betydning for utvikling av sentrum. Sentrum har allerede to store dagligvarebutikker, derfor er det alt det andre som bør komme med et større befolkningsgrunnlag BYGDESENTRA Avslutningsvis nevnes at Trondheim også har et tredje senternivå bygdesentrene: Bratsberg, Klett, Spongdal og Rye. Eksempelvis Spongdal ligger geografisk i forhold til byen på en tilsvarende måte som Klæbu sentrum, og i noenlunde samme avstand fra byen. Disse har langt lavere befolkningsoppland enn lokalsentra, og de gis ikke vekstmuligheter i KPA. Trondheims politikk overfor bygdesentrene er å sikre stabilitet, og i de fleste tilfelle en meget forsiktig vekst for å holde barnetallet på skolene oppe. Klæbu sentrum er langt større enn disse, og til tross for likhet i beliggenhet, kan denne kategorien ikke være aktuell for Klæbu. 12

25 2.7. AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet faller i ulike kategorier: 1. Næring som kommer til kommunen fordi det er tomtegrunnen som er etterspurt. Dermed vil også logistikken og nærheten til overordna veinett være en sentral faktor. Det vil helst være industri, verksted, avfallsbehandling, pukkverk, lager og garasjer/kjøretøyoppstilling som er aktuelle næringer. For Klæbu er det primært Tulluan som er forberedt for denne typen næringer, som dermed faller utenom sentrumsanalysen. 2. Næringer som har «verden» som marked, bl.a. nettbaserte bedrifter, som ikke er opptatt av verken sentralitet, eller nærheten til Trondheim, eller til overordna veinett. Enkelte bedrifter kan være særlig interessert i lav husleie og er aktuelle for rimelige eksisterende lokaler. Selv om ingen av disse har spesiell interesse av å ligge i Klæbus sentrumsområde, kan de likevel med fordel innpasses der, hvis de ikke har negativ effekt på omgivelsene i form av støy eller andre utslipp. Det bør finnes rom for denne typen bedrifter i sentrumsområdet, men ikke nødvendigvis i sentrum hvis bedriften ikke henvender seg positivt til allmennhet eller byrom. 3. Næring som er et resultat av lokalbefolkningens egen aktivitet og etterspørsel. Denne kan være en direkte følge av økt antall bosatte og deres etterspørsel: forretning og tjenesteyting som er direkte vendt mot publikum. Slik virksomhet bør ligge i sentrum. Det kan også være kontor, verksted eller håndverk knytta til at eier allerede bor og har sitt nettverk i kommunen. Det vil være positivt for mangfold og liv om slike virksomheter ligger i sentrumsområdet, eventuelt sentrum. I denne kategorien kommer også offentlige tjenester som vil bli dimensjonert etter størrelsen på befolkningen, som henvender seg til denne, og som bør ligge i sentrum. Slike tjenester kan også være direkte publikumshenvendte og i grenselandet mot privat næring, som frisør, kafe, helsesenter Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan Det har vært en ambisjon i kommunen å sikre sentrumskarakter og tilstrekkelig gulvareal for sentrumsfunksjoner, ved å påby næring på gateplanet. En vil også unngå boliger på gateplanet i sentrum, der det forventes en annen type vegger i de offentlige rommene. Erfaring med denne ordningen har imidlertid vist at handelstilbudet samles i de to store dagligvarebutikkene, og at det heller ikke er mange nok interessenter som kan tenkes å ville drive spesialbutikk eller tjenestevirksomhet, som ønsker lokaliteter i 1. etasje mot gate. Bestemmelsen stanser boligprosjekt, og ser dermed ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Det er derfor nødvendig å revurdere bestemmelsen. Målsettingen med sentrumsmiljøet og synet på gaterommet i sentrum er ikke endret, men en må revurdere omfanget av det området hvor en skal kreve næring på gateplanet. En av foranledningene til analysearbeidet er sammenslåingen med Trondheim by, som medfører at Klæbu sentrum blir lokalsenter i Trondheim. Det er ikke klart om endringen til status lokalsenter vil bety noe i seg selv. Med Klæbus beliggenhet er det langt mer trolig at det heller er størrelsen på befolkningen innenfor gangavstand fra sentrum som avgjør i hvor stor grad en får til å skape et sentrum med urbane kvaliteter. 13

26 Det er i denne analysen konkludert med at det er en forutsetning for vekst i sentrum at befolkningen innenfor gangavstand også vokser (betydelig). Det er også sett på dette opplandets arealpotensiale for boliger, som i realiteten er sterkt begrensende for mulighetene (2.5.2.). Det vurderes dermed riktig at «skal»-området i sentrum den del av sentrum der det skal kreves næringsvirksomhet på gateplanet - blir betydelig redusert. Kartet viser forslag til omfang med mørk blå strek. 14

27 «SKAL»-område Dette området omfatter eksisterende bebyggelse som har næring på gateplan. Umiddelbart gjelder «skal»-bestemmelsen bare 400m 2 som ikke enda er oppført eller under oppføring. Imidlertid omfatter området også det grønne kvartalet mellom de to senterkvartalene. Framtidig kan dette kvartalet komme til å inneholde både park og sentrumsbebyggelse. Det er kategori 3 ovenfor som hører hjemme i «SKAL»-området. Kategori 2 kan også tenkes innpasset «KAN»-område Det er også tenkbart at det ønskes etablert publikumsretta forretninger, tjenester eller håndverksbedrifter i sentrum, utenfor «SKAL»-området. Bakgrunn for kartets «KAN»-sone er at det er ønskelig å samle mest mulig publikumsretta virksomhet i sentrum. Slik virksomhet bør derfor ikke legges uteom sentrum. Kartets «KAN»-område omfatter de offentlige kvartalene, bl.a. rådhuset, som vil bli disponibelt. Videre omfattes en randsone til «SKAL»-området. Kartet viser omfang med mellom-blå strek. Det er kategori 2 og 3 ovenfor som hører hjemme i «KAN»-området «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Dette er området for kategori 2-bedrifter. Slik fungerer den aktuelle delen av Hallsetområdet i dag Bruk av reguleringsbestemmelser Det foreslås at en bestemmelse for «SKAL»-området tas inn i framtidig plan. Hva angår de to øvrige sonene og de oppsatte tre kategorier næringsvirksomhet, foreslås disse ikke nødvendigvis inntatt i plan. Drøftingen her kan eventuelt ses som veiledende i sammenheng med tilrettelegging for privat virksomhet og planlegging av den offentlige virksomheten. Hvorvidt også «KAN»-området bør inn i bestemmelser bør nok likevel vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. I så fall må det være en forutsetning at det finnes faktiske valgmuligheter for en etablerer innenfor KAN-området. Tomter er ikke alltid byggeklare, og lokaler står oftest ikke ledige. I de kvartaler hvor det ikke skal kreves næring på gateplan, vil det likevel kunne være aktuelt å ha annen funksjon enn boliger. Bortsett fra der kontor er dagens situasjon (rådhuset), kan det være fordi situasjonen er mindre egnet for boliger (Holthe 2). Dette kan gjøre det aktuelt å forby etasjen på gateplanet brukt til parkering. Følgende formulering kan brukes: «Parkering innenfor bygningskroppen skal skje i kjeller, der min. 2/3 av kjellerens høyde, målt ved fortau, ligger under terreng.» Det er i Klæbu sentrum kommet flere eksempler på at etasjen på gateplanet også av en annen grunn er helt lukket mot gate en butikk med stor salgsflate og ingen behov for vinduer. Klæbu kommune har imidlertid i snart 10 år hatt Estetiske retningslinjer som sier at butikker bør ha vinduer mot gate. En bør derfor vurdere om enkelte av formuleringene i retningslinjene bør gjøres til bestemmelser. 15

28 OVERSIKT OVER AREAL FOR NÆRING STATUS FOR SENTRUM Område i reg.plan Reguleringsstatus Tomteareal daa Eiere Eksisterende næringsareal, BRA hovedetasje Ikke utbygd næringsareal *) Merknader K9 Holthegården. Næring/bolig 5,7 Sameie og Holthe m m 2 Halve tomta Sum 54, m m 2 Basert på at kun 1. etasje benyttes til næring, og på konkrete utbyggingsplaner eller reguleringsplanens utnyttingsgrad STATUS FOR HALLSET-OMRÅDET Område i reg.plan Reguleringsstatus B/F 9 Banken m.v. Næring/bolig 5,8 Klæbu Sparebank, 1900 m m 2 Halve tomta kommunen m.fl. B/F 5 Coop. Næring/bolig 2,2 Coop Midt-Norge 1393 m 2 0 B/F 6 Torget. Næring/bolig 0,8 Coop Midt-Norge m 2 Rammetillatelse B/F 7 Vikingtunet. Næring/bolig 1,0 Nordal Park AS 579 m 2 0 B/F 8 Torget. Næring/bolig 1,0 Sameie 560 m 2 0 B/F 3-4 Næring/bolig 3,7 3 private eiendommer 190 m m 2 En andel også aktuell som park B/F/T Devlegården. Næring/bolig 4,4 Sameie 1730 m 2 0 B/F 2 Næring/bolig 0,9 Privat bolig m 2 B/F 1 Næring/bolig. (Ubebygd) 10,6 Sentrumstomta AS m 2 Industri Rydlandveien.Tjenesteyting i kpa 14,8 Kommunen, Krimar Eiendom AS 1062 m 2 0 Foreslås reg. til boligformål Bensinstasjon Bensinstasjon 3,7 Eiendomsselskapet Klæbu Bil og Bensin 600 m m 2 En del av tomta Tomteareal daa Eiere Eksist. næringsareal, BRA Ikke utbygd næringsareal Merknader K1-6 Komb.form. verneverdig 4,7 Kommunen, privat 800 m 2 0 Kunstverksted/galleri, forsamlingshus, boliger K8 Kontor/industri. (Tidligere 2,4 Kom. selskap, 3100 m 2 0 Trolig endel ledige lokaler? adm.bygning m.v.) privat K7 Komb.formål. (Ubebygd) 2,6 Privat 0 0 Boligprosjekt AB 3.1 Kontor/industri 6,3 Privat Conoptica 1200 m m 2? Teor. potensiale. AB 3.2 Kontor/industri. Regulert næring 7,1 Kommunen, kom. selskap 2700 m m 2? Teor. potensiale. 300 m 2 boliger i dag. Aktuelt til boliger. K10 Kontor/verksted 4,6 Privat CTM 600 m m 2? Herav 700 m 2 ledig inne. K11 Bolig/næring. (Ubebygd etter revet bebyggelse) 6,5 Kommunen m 2? Aktuelt som boligprosjekt, men også næring. Stor usikkerhet, en del er mer Sum 98, m m 2 aktuelt til boliger, tvil om bygg til? næring blir utvidet. Farget felt: eiendom aktuell for næring. Rødt felt: krever riving. Grønt felt: krever ominredning fra bolig. 16