Kulturminnevern i Buskerud Årsrapport team kulturminnevern

Transkript

1 Kulturminnevern i Buskerud 2015 Årsrapport team kulturminnevern Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen februar 2016

2 Innhold 1. REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING DEN ARKEOLOGISKE FELTSESONGEN KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FYLKESKOMMUNENS TILSKUDDSORDNING FOR IKKE-FREDETE KULTURMINNER RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSORDNING FOR FREDETE BYGNINGER OG ANLEGG KULTURMINNEFONDETS TILDELINGER TIL BUSKERUD KULTURLANDSKAP OG SMIL-ORDNINGEN BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER GJELLEBEKK SKANSE I LIER FORSVARSANLEGGET SOM STANSET KARL XII I FORMIDLING KULTURARV SAMARBEID MED STATENS NATUROPPSYN (SNO) OM KULTURMINNEREGISTRERINGER I NASJONALPARKER OG NATURVERNOMRÅDER LÅN EN FYLKESBYRÅKRAT Forsidebilde: Nordre Green, Krødsherad kommune. Eier fikk Fortidsminneforeningen i Buskerud sin bevaringspris for Foto: Jørn jensen Buskerud fylkeskommune Side 2 av 41

3 Forord Buskerud fylkeskommune har bærekraftig areal- og ressursforvaltning som en målsetting. God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er en delmålsetting som team kulturminnevern i utviklingsavdelingen har ansvaret for. Denne målsettingen gjennomsyrer alt vi gjør i team kulturminnevern, og denne årsrapporten vil gå nærmere inn på arbeidet vi gjør for å nå dette målet. Riksantikvaren satte i 2015 søkelyset på krigens kulturminner og oppfordret alle kommuner til å registrere krigens kulturminner. Drammen kommune var en av kommunene som gjennomførte et slikt registreringsprosjekt. Buskerud fylkeskommune fikk i samarbeid med Lier kommune og Forsvarsbygg gjennomført registreringer av et spennende kulturmiljø i Lier Gjellebekk skanse. Her ble svenskekongen Karl XII s felttog i 1716 stoppet. Dette var en hendelse av stor betydning for norsk historie. Skansen grodde gradvis igjen og gikk etter hvert i glemmeboken. Forsvarsanlegget ble gjenoppdaget i 1978 av pensjonert oberstløytnant Leif Hamre, men først nå er anlegget grundig registrert. Det er en spennende historie som fortelles med utgangspunkt i disse kulturminnene. I 2016 er det 300-årsmarkering av trefningen ved Gjellebekk skanse med et stort arrangement på skansene i mai. Fylkeskommunen arbeidet mye med den regionale planen for kulturminnevern i Planprogrammet for regional plan for kulturminnevern ble vedtatt i mars etter en lang og grundig medvirkningsprosess med fylkets kommuner og kulturarvaktører. Dette er et ledd i vårt strategiske og langsiktige arbeid med kulturminnevern i Buskerud. For første gang lages det det nå en fylkesomfattende plan for kulturminnevernet i Buskerud. Mange har stort engasjement for bevaring av Buskeruds kulturarv. Vi er opptatt av å styrke samarbeidet med alle disse gode kreftene. Håpet vårt er at alle vi som har et engasjement for kulturarven sammen kan skape en felles plattform for samarbeid om kulturminnevern. Sammen med Øvre Eiker kommune og NIKU gjennomførte fylkeskommunen i 2015 et spennende kulturminneregistreringsarbeid på Berg og Sem i Øvre Eiker. Et område der vi vet at den gamle kongsgården lå på 1600-tallet ble skannet med georadar for å finne spor av historiske strukturer i grunnen. Dette er en ny arkeologisk registreringsmetode, og prosjektet er et prøveprosjekt. Vi venter spent på tolkningen av registreringsdataene. Dette er et ledd i vårt arbeid med å bruke ny teknologi og nye metoder i arbeidet med kulturminnevern i Buskerud. Fylkeskommunens tilskuddsordning for ikke-fredete kulturminner har eksistert i 5 år. I løpet av denne tiden har en lang rekke eiere av verneverdige bygninger og anlegg nytt godt av denne ordningen, som er et viktig virkemiddel for vern. Den stimulerer eiere til å ta vare på bygningene sine, både ved å gi økonomisk støtte og ved faglig anerkjennelse. Drammen, Turid Kolstadløkken Teamleder kulturminnevern Side 3 av 41

4 1. Regional plan for kulturminnevern I Buskerud Formålet med dette arbeidet er å etablere en plan for hvordan Buskerud-samfunnet skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets verneverdige og fredete kulturminner og kulturmiljøer. Med en regional plan for kulturminnevern ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Det ble varslet oppstart av planarbeid i september 2014, og et enstemmig fylkesutvalg fastsatte planprogram for regional plan for kulturminnevern i Buskerud i møte 4. mars Planprogrammet beskriver følgende tema som den endelige planen skal omhandle: 1. Synliggjøring av de viktigste kulturmiljøene i Buskerud - oversikt over kulturmiljøer som forteller hovedtrekkene i fylkets historie 2. Kunnskapsgrunnlag og kompetanse i kommunene 3. Formidling kulturarv 4. Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen 5. Regionale samhandlingsarenaer og styrking/etablering av regional kulturminnekompetanse Planprogrammet ble fastsatt av et enstemmig fylkesutvalg i møte 4. mars Disse hovedtemaene ble valgt på bakgrunn av «Regional planstrategi for Buskerud », samt innspill fra en rekke åpne innspillsmøter som ble arrangert våren Side 4 av 41

5 Buskerud fylkeskommune er i ferd med å utarbeide et planforslag på bakgrunn av de fem hovedtemaene. Dette er en prosess vi gjennomfører i samarbeid med berørte parter og interessenter. Det ble derfor arrangert åpne innspillsmøter og medvirkningsarenaer høsten 2015: To samlinger med Buskerud Ungdommens Fylkesting (BUFT) - et politisk medvirkningsorgan som jobber for og med ungdom fra 14 til 24 år i Buskerud - i september/oktober Fire åpne innspillsmøter ble arrangert i samarbeid med fylkets museer i november og desember Medvirkningsmøte med museene i Buskerud i november Planseminar for alle kommunene i Buskerud i november BUFT var på byvandring i Drammen for å se på vern og utvikling av kulturarven i byer og tettsteder. Foto: Rina K. Yamamoto Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har hatt hovedfokus på arbeidet med kulturmiljøer som forteller hovedtrekkene i fylkets historie høsten Det skal utarbeides en oversikt over kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie som en del av dette planarbeidet. Vi har fått inn nærmere 300 forslag til kulturmiljøer i løpet av planprosessen så langt. Fylkeskommunen har foretatt en kulturminnefaglig vurdering av disse kulturmiljøene og har foreslått å ta 65 kulturmiljøer med videre i planprosessen. Buskerud fylkeskommune ønsker at denne oversikten skal bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen ved at fylkets verneverdige kulturmiljøer gjøres kjent. Gruveåsen i Modum en del av det industrielle kulturminnet Blaafarveværket. Kulturmiljø med svært høy verneverdi. Foto: Turid Kolstadløkken Buskerud fylkeskommune Denne oversikten over kulturmiljøer er ikke foreslått juridisk bindende med hensyn til arealbruk. Et eventuelt formelt vern må gjennomføres som egne prosesser etter plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Mer informasjon om planarbeidet og referater fra innspillsmøter finnes på bfk.no/kulturminnevern. Side 5 av 41

6 2. Plan- og byggesaksbehandling Plan- og byggesaksbehandlingen er en av kulturminneforvaltningens viktigste oppgaver. Alle planer etter plan- og bygningsloven som utarbeides i Buskerud sendes til fylkeskommunen som kulturminnemyndighet til uttalelse. Behandling av saker etter plan- og bygningsloven utgjør hoveddelen av kulturminneforvaltningens arbeid. I plan- og byggesaksbehandlingen har den regionale kulturminneforvaltningen nær kontakt med kommuner, grunneiere og planleggere i fylket. Kommunen er vår primære samarbeidspart. Kommunen har som planmyndighet et hovedansvar for sikring av ikke-fredete kulturminner med gode planvedtak, der hensynet til verneverdige kulturminner er ivaretatt med bruk av hensynssoner og bestemmelser. Regional kulturminnemyndighet påpeker hvilke kulturminneinteresser som berøres i planarbeider. Fredete kulturminner skal ivaretas i tråd med kulturminneforvaltningens innspill. Verneverdige (ikke-fredete) kulturminner kan kommunen verne med bruk av hensynssoner. Dette gjøres ofte, og da som regel etter råd fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Vi mottok og behandlet 338 reguleringsplansaker i Fylkeskommunen plikter i henhold til kulturminnelovens 9 å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene. Vi krevde kulturminneregistrering i 48 plansaker i Reguleringsplansaker Buskerud varsel oppstart av planarbeid offentlig ettersyn av plan Fig. 1 Antallet reguleringsplaner øker i Buskerud i 2015 behandlet fylkeskommunen 338 reguleringsplaner hvorav 295 var varsel om oppstart av nye reguleringsplaner og 43 offentlig ettersyn av planforslag. Innsigelse som verktøy for ivaretakelse av nasjonale kulturminneinteresser Regional kulturminneforvaltning uttaler seg også til kommuneplaner og kommunedelplaner og til dispensasjon fra plan. Dersom nasjonale kulturminneinteresser ikke ivaretas i planforslag, skal fylkeskommunen benytte innsigelse som verktøy. Fylkeskommunen fremmet innsigelse til kommunedelplan for Natten-Tverrlie i Nes kommune i Innsigelsen ble fremmet på grunnlag av konflikt mellom planlagt skiløype og automatisk fredete kulturminner. Innsigelsen er nå trukket, etter at en ny løsning er utarbeidet, der kulturminnene blir ivaretatt. Behandlingen av innsigelsen tok ca tre måneder og den nye løsningen ser ut til å være tilfredsstillende for alle parter. Side 6 av 41

7 Vi mottok 459 journalførte henvendelser om ulike bygge- og rivesaker der verneverdige bygninger og anlegg ble berørt. Vi skrev 283 uttalelser som svar på disse henvendelsene. Vi er rådgivere overfor kommuner og tiltakshavere i mange saker. Vi gir vurderinger av verneverdi, vi uttaler oss til rivesaker og planlagte tilbygg og gir generelt råd om hvordan kulturminneinteresser kan ivaretas i byggesaksbehandlingen. Saker som innebærer forslag om riving eller vesentlig endring av bygninger oppført før 1850 skal sendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse, jf. kulturminnelovens 25. Vi uttalte oss til 35 saker der det ble planlagt tiltak innenfor bevaringsområder/hensynssoner med formål bevaring. Vi ga tilsagn om tilskudd til eiere av 55 bygninger og anlegg etter søknader om tilskudd til istandsetting av både fredete og ikke-fredete bygninger. Se egen omtale av disse tiltakene. UTSENDTE UTTALELSER BYGGE-/RIVESAKER OG TILSKUDD 2015 Bygge- og rivesaker som berører verneverdige kulturminner Disp.søknader fredete bygninger Tilskuddssaker fredete bygninger - tilsagn Tilskuddssaker ikke-fredete bygninger - tilsagn 2 % 7 % 8 % 83 % Fig. 2 Statistikk over utsendte uttalelser 2015 i bygge- og rivesaker, dispensasjonssaker for fredete bygninger og tilskuddssaker. Vi bruker en stor del av våre ressurser som rådgivere for kommuner og privatpersoner som ønsker råd og veiledning i bevaringsarbeid. Side 7 av 41

8 3. Den arkeologiske feltsesongen 2015 I løpet av 2015 ble det registrert 556 nye arkeologiske kulturminner fordelt på 336 lokaliteter av ulik størrelse. Fire feltarkeologer var engasjert for å gjennomføre nesten 4000 timer med registreringer i hele fylket. Av 534 innkomne saker ble det krevd arkeologisk registrering i 94. Dette utgjør ca 17%. Innrapporterte funn av arkeologiske kulturminner Vi har også mottatt mange løse funn av arkeologiske gjenstander funnet av privatpersoner. Den største mengden av disse er metallsøkerfunn. Det er også levert inn steinredskaper og gjenstander som har blitt funnet på fjellet eller ved gravearbeider. Vi merker oss at publikum og spesielt metallsøkere, i stor grad følger våre retningslinjer for melding om funn. Terskelen for å ta kontakt med fylkeskommunen er lavere enn tidligere. Som i 2014 fikk vi inn melding om 70 nye gjenstander og funnsteder, mot de 3-4 vi har fått inn tidligere år. Det er en positiv utvikling at publikumskontakten er så god, og mange av funnene gir oss ny og viktig innsikt i områder som vi har lite kunnskap om fra før. Utprøving av bakkeradar som arkeologisk metode på Sem i Øvre Eiker I samarbeid med Øvre Eiker kommune engasjerte Buskerud fylkeskommune Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, for å prøve ut søk etter kulturminner med bakkeradar i dyrka mark. Sem i Øvre Eiker ble valgt fordi det er en av de eldre gårdene i Eiker med sannsynlighet for spor etter eldre bebyggelse, vi vet blant annet at kongens gård lå her på 1600-tallet. Målingene kan nå ned til tre meters dybde og settes til slutt sammen til et sammenhengende bilde av det som befinner seg under pløyelaget. Registreringen er ferdig og NIKU jobber med tolkningen av dataene. Vi venter i spenning på resultatene. Hospitering For tredje år på rad har vi tatt imot en hospitant fra masterstudiet i arkeologi ved NTNU i Trondheim. Hospiteringsordningen er unik for NTNU og gir studentene en innføring i og erfaring med sitt fremtidige yrke, hos oss oppgavene til en fylkesarkeolog. Hospitanten Marte Lie var med oss fra midten av august til midten av oktober. Hun fikk prøve seg på en rekke arkeologfaglige oppgaver; meldinger om funn, feltregistrering og katalogisering, saksbehandling og formidling. Side 8 av 41

9 4. Kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer Buskerud fylkeskommune oppfordrer kommuner til å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. En kommunedelplan gir kommunene en oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer, og er et arbeidsverktøy som bidrar til forutsigbarhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Den synliggjør også kulturhistoriske ressurser og spennende kulturmiljøer som kan brukes i formidling og som basis for verdiskaping. Buskerud fylkeskommune har samarbeidet med kommunene i fylket om utarbeidelse av slike kommunedelplaner siden Fylkeskommunen bidrar med både økonomiske og faglige ressurser i slikt arbeid. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet etter «Buskerudmodellen» omfatter både arkeologiske og nyere tids kulturminner. Det utarbeides fagrapporter for disse kulturminnetypene. Alle kjente automatisk fredete arkeologiske kulturminner blir kontroll- og tilstandsregistrert. Kulturminnene blir innmålt og lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Denne basen er kunnskapsgrunnlag for kulturminnehensyn i planarbeid, og det er viktig at dataene her er korrekte. Kontrollregistreringen sikrer en effektiv og trygg forvaltning av kulturminnene. Det viste seg for eksempel at 36 % av alle automatisk fredete kulturminner i Øvre Eiker var kartfestet mer enn 5 meter feil, det vil si utenfor kulturminnets sikringssone. Fagrapport arkeologi for Øvre Eiker kommune ble ferdigstilt i 2015 en spennende sammenstilling av kommunens forhistorie og et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanlegging Verneverdige kulturminner, det vil si bygninger og anlegg, oppført etter 1537, registreres og verdivurderes. Kulturmiljøer der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng kartfestes. Dette kunnskapsgrunnlaget blir så basis for en kommunedelplan som foreslår vern av enkeltobjekter og kulturmiljøer. Side 9 av 41

10 Flere kommuner har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide kulturminneplaner. Status pr 31. desember 2015: Kommune Prosess - planstatus Planlagt behandling Hurum Vedtatt kommunedelplan for kulturminner (arealplan) Vedtatt 2006 Reviderer vernelista i Nore og Vedtatt kommunedelplan for kulturminner. Revidert 2011 Uvdal Lier Kommunedelplan for kulturminner (temaplan) ferdig. Lagt ut 2016 til offentlig ettersyn. Nedre Eiker Forslag til kommunedelplan for kulturminner (arealplan) på 2016 høring og offentlig ettersyn. Røyken Forslag til kommunedelplan for kulturminner (arealplan) Lagt 2016 ut til offentlig ettersyn. Øvre Eiker Arkeologisk fagrapport ferdigstilt. Registrering av nyere tids 2017 kulturminner startet opp. Pilotprosjekt nytt digitalt registreringsverktøy. Modum Arkeologisk fagrapport ferdigstilt mars Registrering av 2017 nyere tids kulturminner skal igangsettes. Hole Arkeologisk fagrapport ferdig i Opphold i arbeidet fram til Planprogram vedtatt Registrering av nyere tids kulturminner forberedt Ny teknologi bidrar til å forenkle og effektivisere arbeidet med kulturminneregistreringer. Fylkeskommunen har utviklet et digitalt registreringsverktøy til bruk i kommunedelplanarbeidene. Gjennom bruk av registreringsskjema på nettbrett kan det foretas verdivurderinger, fotografering og kartfesting av kulturminner. Registreringsskjemaet inneholder standardiserte beskrivelser og nedtrekksmenyer som effektiviserer arbeidet. Øvre Eiker kommune er pilot i arbeidet med å teste ut verktøyet i Buskerud. Registreringsverktøyet er utviklet i samarbeid med Geomatikk IKT Registreringene som gjøres med nettbrettet blir tilgjengelige i en nettbasert innsynsløsning til bruk i kommunens saksbehandlingssystem Jo Sellæg, rådgiver i bygningsvern, påbegynte arbeidet med fagrapporten for nyere tids kulturminner høsten 2015 og tok i bruk den nye digitale registeringsplattformen. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Side 10 av 41

11 5. Fylkeskommunens tilskuddsordning for ikkefredete kulturminner Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. I 2015 ble det avsatt kr 1 million til dette formålet. Midlene ble fordelt til 28 prosjekter. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring/hensynssoner vil bli prioritert, likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. I alt kom det inn 37 søknader. Fem søknader ble avslått, og fire søknader overført til 2016, da vi ikke hadde nok midler til alle de gode søknadene. De 28 søknadene som ble innvilget tilskudd er følgende: Løkkebergveien 37, Bragernes, Drammen kommune: Bolighuset i Løkkebergveien 37 er oppført i 1929 og står tilnærmet uendret både i eksteriør og interiør. Ny eier ønsker å bevare bygningen slik den er i dag. Vi ga i 2014 kr i tilskudd til omlegging av tak og restaurering av vinduer. I 2015 har vi gitt tilskudd på kr til bl.a. utvendige trapper. Foto: Buskerud fylkeskommune Rebbansbakken 12, Bragernes, Drammen kommune: Rebbansbakken er et av få gjenværende områder med småkårsbebyggelse i Drammen. Uthuset er representativt for denne bygningstypen som har sine røtter tilbake på 1600-tallet, svært autentisk og sjeldent. Det har svært høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd på kr til deler av en omfattende restaurering. Foto: Marthina Berg Svedahl Side 11 av 41

12 Tollbugata 70, Strømsø, Drammen kommune: Den tidligere forretningsgården i Tollbugata 70 fra ca har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Den ligger også i en hensynssone bevaring. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av taket. Foto: Per Vetterstad Gåseberg, Flesberg kommune: Tunet på Gåseberg er helhetlig og består av et stort antall verneverdige bygninger, vedskjulet har fått høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd på kr til reparasjon av bunnstokker og tak. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Haugen, Flesberg kommune: Haugen er en samling av verneverdige bygninger fra forskjellige steder i kommunen, plassert rundt en tømmervilla fra Stedet drives av en venneforening kalt Haugens venner. Vi ga i 2013 tilskudd på kr til utskifting av bunnstokker m.m. I 2015 har vi gitt tilskudd på kr til reparasjon av vindu. Tømmervillaen på Haugen. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Vatnebryn nordre, Lyngdal, Flesberg kommune: Våningshuset er en halvannenetasjes tømmerbygning satt sammen av to eldre tømmerstuer i Tunet er helhetlig og inneholder flere verneverdige bygninger. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak og utskifting av tømmerstokker. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Side 12 av 41

13 Andsjøstølen, Herad, Gol kommune: Andsjøstølen har langt på vei bevart sin opprinnelige struktur og er lite preget av nyere tids inngrep. Fjøset har en høy grad av autentisitet og er et godt eksempel på fjøs på langstøler i Hallingdal. Det har høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd på kr til en omfattende restaurering som blant annet omfatter utskifting/reparasjon av stokker. Foto: Signe Bock Segaard Børsand, Storsand, Hurum kommune: Tunet på Børsand inneholder flere eldre verneverdige bygninger. Stabburet fra ca er et godt eksempel på stabbur fra denne perioden. Vi har gitt tilskudd på kr til en fullstendig restaurering av stabburet. Foto Erlend P. Ruud Foto: Ivar Jørstad Klippen, Rødtangen, Hurum kommune: Sommervillaen på Klippen er en særegen bygning fra 1914 oppført i dragestil. Den har svært høy verneverdi i fylkeskommunens registrering i forbindelse med planarbeid på Rødtangen, og ligger dessuten i et verneområde med ekstra høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til deler av en omfattende restaurering, blant annet utskifting av råteskadde stokker og restaurering av vinduer. Side 13 av 41

14 Sunneløkka, Rødtangen, Hurum kommune: Bolighuset er bygd i 1850-åra og står tilnærmet uendret. Både bolighuset og den lille driftsbygningen har høy verneverdi i fylkeskommunens registrering i forbindelse med planarbeid på Rødtangen, og ligger dessuten i et verneområde med ekstra høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til reparasjon av råteskade i tømmervegg. Foto: Ivar Jørstad Gamlegrendåsveien 22, Gamlegrenda, Kongsberg kommune: Dette var en av flere løkkeeiendommer i Gamlegrenda, som går tilbake til slutten av 1700-tallet. Bolighuset og sidebygningen har høy verneverdi og låven svært høy verneverdi i kommunens temaplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til utbedring av råteskader m.m. på bolighuset. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Foto: Åse Marit Rudlang Flesseberg Kluftebakken 6, Vestsida, Kongsberg kommune: Bolighuset i Kluftebakken 6 er bygd i 1886, og har høy verneverdi. Den ligger i et område med høy verneverdi, som i kommunens verneplan er avsatt til bevaring. Huset har gjennomgått en fullstendig restaurering, der vi i 2013 og 2014 ga tilskudd på kr til reparasjon av vinduer. Vindusrestaureringen er videreført i 2015, og vi har gitt et nytt tilskudd på kr Side 14 av 41

15 Skrimhytta, Raje, Kongsberg kommune: Skrimhytta er bygd så seint som i 1940-åra, men er et verdifullt kulturminne som forteller om utviklingen i seterområdene fra tradisjonell seterdrift til fritidsbebyggelse. Den ligger i et område regulert til bevaring. Vi ga kr til restaurering av inngangspartiet i 2011 og kr til utbedring av tømmervegger i I 2015 har vi gitt tilskudd på kr til takrenner m.m. Skrimhytta med låven til høyre. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Nore øvre, Noresund, Krødsherad kommune: Tunet på øvre Nore inneholder flere eldre verneverdige bygninger. I 2014 ga vi tilskudd på kr til restaurering av en dekorert storstuehimling. I 2015 har vi gitt tilskudd på kr til restaurering av den gamle hoveddøra, som skal settes tilbake på opprinnelig plass. Inngangspartiet med nyere dør som skal skiftes ut. Foto: Kristine Nore Helgerud, Lierbyen, Lier kommune: Stabburet på Helgerud er fra første halvdel av 1800-tallet. Både stabbur og våningshus har fått høy verneverdi i kulturminneregistreringen foretatt i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til utskifting av råteskadd tømmer. Grandgården tidlig på 1900-tallet. Foto fra Modum bibliotek. Foto: Torill Helgerud Grandgården, Vikersundgata 13, Vikersund, Modum kommune: Grand er bygd som hotell rundt 1900, og har seinere vært forretningsgård. Det er en viktig bygning i "bymiljøet" i Vikersund. Den har høy verneverdi og er regulert til bevaring. Vi ga i 2013 tilskudd på kr til utbedring av fasade med murpuss. Da prosjektet ble betydelig dyrere enn planlagt, ga vi i 2014 kr i tilskudd. Prosjektet er videreført på andre deler av fasaden, og vi har i 2015 gitt et nytt tilskudd på kr Side 15 av 41

16 Skramnes, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune: Våningshuset på Skramnes er bygd i sveitserstil i Både våningshuset og driftsbygningen har fått høy verneverdi i fagrapport for nyere tids kulturminner i arbeid med kommunedelplanen for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til restaurering av piper. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Onsgård, Nesbyen, Nes kommune: Hallingstugu i Onsgård er blant de siste gjenværende av denne typen bygninger i området med den eldste bebyggelsen i "Gamle Nes", et område som har høy til svært høy verneverdi. Hallingstugu har høy verneverdi som enkeltbygning. Vi har gitt kr i tilskudd til restaurering av peis. Sjur Lien Sagabråten foran den nyrestaurerte peisen. Foto: Ståle Onsgård Sagabråten Bergsjøstulen, Smådøldalen, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Seterfjøset på Bergsjøstulen er en viktig bygning i et verneverdig setermiljø. Smådøldalen er med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud". Fjøset har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner.vi har gitt tilskudd på kr til utbedring av råteskader. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Flåta øvre, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Stabburet på øvre Flåta har fått høy verneverdi i kommunedelplanen for kulturminner i Nore og Uvdal. Det er et godt eksempel på 1700-tallets stabbur i Numedal og står i tilnærmet original stand med fine detaljer. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Side 16 av 41

17 Slåttelihaugen, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune: Fjøs og stall er verneverdige seterbygninger i et verneverdig miljø. Bygningene er gode eksempler på sin tids byggeskikk og står i tilnærmet original stand. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak. Foto: Friis Arkitekter AS Teigen søre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Stabburet på søre Teigen står i original stand og er et godt eksempel på denne bygningstypen fra tallet. Det har fått høy verneverdi i kommunedelplanen for kulturminner i Nore og Uvdal. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Bloms gate 14, Hønefoss, Ringerike kommune: Bloms gate 14 ligger på Løkka, innenfor et såkalt NB-område, definert av Riksantikvaren til å ha nasjonal interesse. I kommunens kulturminneregistrering har både bolighuset og garasjen fått høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av skifertaket på bolighuset. Foto: Ole Jakob Løland Kristofferbråtan, Sokna, Ringerike kommune: Kristofferbråtan har et godt bevart tun, typisk for småbruk og husmannsplasser i distriktet i perioden rundt Spesielt låven og stabburet er verneverdige. Vi har gitt kr i tilskudd til førstehjelpstiltak på låve og stabbur Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Side 17 av 41

18 Frikstad, Spikkestad, Røyken kommune: Bolighuset på Frikstad fra 1885 er det eldste huset i Spikkestad sentrum. Det ligger i en hensynssone for bevaring. Vi ga i 2014 kr i tilskudd til restaurering av vinduer. I 2015 har vi gitt kr til utbedring av råteskader i vegg. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune Foto: Horne Vel Horne grendehus, Hokksund, Øvre Eiker kommune: Tidligere Horne skole er et godt eksempel på skolebygninger fra begynnelsen av 1900-tallet. Den er i hovedsak godt bevart både utvendig og innvendig. I tillegg har den identitetsverdi i bygda. Vi har gitt kr i tilskudd til restaurering av vinduer Lo, Hokksund, Øvre Eiker kommune: Sidebygningen på Lo er en svært godt bevart sveitserstilbygning i et tradisjonelt tun. Vi har gitt kr i tilskudd til deler av en svært omfattende restaurering. Foto: Ingjerd Loe Bildet viser fra venstre fjøs, staller med trev og låve, før det ble bygd nytt sauefjøs under. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Oppheim søre, Torpo, Ål kommune: Tunet i søre Oppheim har høy verneverdi. Det inneholder et nyere og godt tilpasset våningshus, ellers bare eldre verneverdige tømmerbygninger. Bygging av nytt fjøs, samt istandsetting av gammel tømmerlåve, -fjøs og -stall, er et pilotprosjekt med mange bidragsytere. Vi ga kr i tilskudd i 2012, og har også gitt kr i Side 18 av 41

19 6. Riksantikvarens tilskuddsordning for fredete bygninger og anlegg Eiere av fredete bygninger kan søke om tilskudd fra statsbudsjettets post 71 til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Fylkeskommunen mottar søknadene, går gjennom dem og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler tilskuddsmidlene til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilsagn om tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er neppe tilstrekkelig til å nå resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen Riksantikvaren fikk i 2015 kr 103 millioner til fordeling over statsbudsjettets post 71, tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Riksantikvaren ga tilsagn om kr fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i I tillegg kunne vi disponere et forskudd på kr for 2016, renteinntekter og tilbaketrukne midler, slik at det i alt var kr som ble fordelt til 24 bygninger fordelt på 18 anlegg. Vi har brukt kr til arbeidsledelse. Dette er håndverksfaglig oppfølging av istandsettingsprosjekter. Fylkeskommunen lager håndverksfaglige arbeidsbeskrivelser for alle planlagte tiltak på de fredete bygningene. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis. Følgende fredete bygninger har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsmidler i 2015: Gyldenløves plass 1 (Lærumgården), Strømsø, Drarmmen kommune: Dette er en bygård i empirestil med utseende fra rundt 1800, men som består av to eldre tømmerbygninger som er bygd sammen. Både hovedbygningen og en sidebygning er fredet. Vi har gitt tilskudd på kr til restaurering av vinduer. Sidebygningen er foran i bildet, med hovedbygningen bak. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 19 av 41

20 Tollbugata 48 (Børneasylet), Strømsø, Drammen kommune: Hovedbygningen i denne bygården har fått sitt nåværende utseende rundt Vi har gitt kr i tilskudd til utskifting/reparasjon av skadde vinduer i én leilighet Foto: Buskerud fylkeskommune Tollbugata 62 (Bangegården), Strømsø, Drammen kommune: Dette er et bygårdsanlegg med en hovedbygning som har fått sitt nåværende utseende rundt Vi har gitt tilskudd på kr til utskifting av nyere vinduer av dårlig kvalitet til gode kopier Smia. Foto: Buskerud fylkeskommune Gjellerud søre, Flesberg kommune: Stua på søre Gjellerud er datert til 1560-åra, og ble erklært som automatisk fredet høsten Det er store skader blant annet i tømmerveggene. Vi ga i 2014 kr til første fase av restaureringen. I 2015 har vi gitt kr til en svært omfattende restaurering, med mye utskifting av tømmer, nedtaking og gjenoppmuring av grue og omlegging av tak. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Gudbrandsgard, Hovet, Hol kommune: Tunet på Gudbrandsgard inneholder ti freda bygninger. Eldhuset er nå flyttet til en bedre plass i tunet og i ferd med å bli ferdig restaurert. Vi har gitt tilskudd på kr til oppmuring av grua i eldhuset og kr til legging av tak på smia. Smia. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 20 av 41

21 Veslegard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Veslegard inneholder elleve freda bygninger. Vi har gitt tilskudd på kr til en total restaurering av smia, kr til tilsvarende arbeid på vedskålen, samt kr til omlegging av taket på låven. Foto: Buskerud fylkeskommune Filtvet fyrstasjon, Filtvet, Hurum kommune: Filtvet fyr, med blant annet fyrvokterboligen med fyrlykt, ble fredet i Bygningen er fra Vi har gitt tilskudd på kr til reparasjon av fyrlykta. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket, eldste del kan være fra ca En omfattende restaurering startet opp i I 2015 har vi gitt tilskudd på kr til reparasjon av vinduer og piper Foto: Buskerud fylkeskommune Side 21 av 41

22 Modums Blaafarveværk, Haugfoss, Modum kommune: Åtte bygninger på Blaafarveværket ble fredet i Formålet med fredningen var å bevare et kulturhistorisk unikt eksempel på tidlig industrihistorie i Norge. Glasshytta, som er den største bygningen, og sentral i museumsvirksomheten, er tekt med en spesiell teglstein. Det er nå behov for omlegging av taket, som vil bli et omfattende arbeid, med blant annet spesielbestilling av tysk stein. Dette er beregnet å koste rundt kr to millioner. Vi har i 2015 gitt tilskudd på kr , som vår første del av finansieringen. Foto: Buskerud fylkeskommune Kittilsland søre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Stabburet på søre Kittilsland skal være bygd i Da gården fikk et nytt tun med nytt våningshus og driftsbygning i 1920-åra, ble loftet flyttet til nåværende plass. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak, reparasjon av svalgang og trapp. Foto: Buskerud fylkeskommune Spikketrå, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Stuebygningen på Spikketrå har gjennomgått flere endringer fram til midt på 1800-tallet, og er et særpreget hus både i eksteriør og interiør. Det ble i 2013 påbegynt en fullstendig restaurering, for å gjøre bygningen, som har vært ubebodd i rundt 40 år, i stand som kårbolig. I 2013 og 2014 ble det gitt tilskudd på kr til første del av prosjektet. I 2015 har vi gitt tilskudd på kr Foto: Buskerud fylkeskommune Side 22 av 41

23 Hallingby søndre, Ådal, Ringerike kommune: Mønsåsstua på søndre Hallingby skal være bygd i Det ble i 2009 gitt tilskudd på kr til utskifting av deler av mur, tømmervegg og golv. Etter noen års stillstand er arbeidet nå i ferd med å bli sluttført. Kostnadene har blitt noe høyere, vi har derfor gitt et nytt tilskudd på kr Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Fulsås nordre mellom, Rollag kommune: Mønsåsstua på Fulsås, trolig bygd i 1632, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i Forfallet var kommet langt, og det foretas en svært omfattende restaurering, som blant annet omfatter nedtaking av stue. Vi ga derfor tilskudd på kr i 2013 og I 2015 har vi gitt tilskudd på kr Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Helle søre, Rollag kommune: Det største stabburet på søre Helle ble erklært fredet av Riksantikvaren i Det er bygd i Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av taket. Det freda stabburet til høyre. Foto: Riksantikvaren Side 23 av 41

24 Mykstu nordre, Veggli, Rollag kommune: Det minste stabburet på nordre Mykstu, som er datert til 1556, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i Vi ga i 2012 og 2014 tilskudd på kr til en omfattende restaurering. For å avslutte istandsettingen ble det i 2015 gitt et nytt tilskudd på kr Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Holmen prestegård, Prestfoss, Sigdal kommune: Hovedbygningen og stabburet på prestegården i Sigdal ble fredet i Stabburet er ikke datert, men sannsynligvis fra 1700-tallet. Det har behov for omfattende arbeider. Vi har gitt tilskudd på kr Foto: Anders Rolseth Fossesholm, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: De eldste bygningene i storgårdsanlegget Fossesholm er fredet. Vi har gitt tilskudd på kr til utskifting av golvbjelker i steinfjøset, kr til arbeid med puss på veggen i steinfjøset og kr til montering av snøfangere på hovedbygningen. Steinfjøset. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 24 av 41

25 Leksvol (Ål bygdamuseum), Ål kommune: Tunet på gården søre Leksvol ble fredet i Fordi det skulle bygges nytt gamlehjem på eiendommen ble hele tunet flyttet rundt 100 meter vestover i perioden Det gamle tunet, som inneholder ti bygninger, danner kjernen i Ål bygdamuseum, som drives av Buskerudmuseet, avdeling Hallingdal Museum. Hestestallen og loftet på Leksvol har behov for omlegging av torvtakene. Vi ga i 2014 kr til hver av husene. Disse arbeidene ble dyrere enn antatt. Fra Riksantikvarens midler ga vi nytt tilskudd på kr til hestestallen og kr til loftet i Hestestallen. Foto: Buskerud fylkeskommune Loftet. Foto: Buskerud fylkeskommune Sauestallen på Leksvol (Ål bygdamuseum) I 2006 ble det foretatt tilstandsregistrering av de freda bygningene på museet. Det ble ikke påvist alvorlige skader på sauestallen. Likevel falt taket sammen i april Alle takåser ble knekt, og enkelte stokker i veggene ble også ødelagt. Etter hvert viste det seg at også muren under sauestallen var i dårlig stand, og at denne må mures opp på nytt. Totale kostnader ble anslått til rundt kr Museet hadde ikke midler på sitt budsjett til slike ekstraordinære utgifter. Våre midler til freda bygninger fra Riksantikvaren var i hovedsak fordelt. Det ble derfor søkt fylkeskommunen om tilskudd. Arbeidet med planlegging og finansiering foregikk gjennom sommeren og høsten. Fylkeskommunen fikk en tilleggsbevilgning fra Riksantikvaren til fordeling i Buskerud og det ble gitt tilskudd på kr fra denne potten. Hovedutvalg for regionalutvikling og kultur ga også kr til prosjektet, og kr ble bevilget fra Ål kommune. Dette er et godt eksempel på at flere bidragsytere gjør at en slik uforutsett og kritisk skade på et fredet hus raskt kan utbedres. Sauestallen i Foto: Buskerud fylkeskommune Sauestallen i 2015, etter at taket falt sammen. Foto: Hallingdal Museum Side 25 av 41

26 7. Kulturminnefondets tildelinger til Buskerud Norsk Kulturminnefond skal bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredete kulturminner og bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Slik lyder formålsparagrafen i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond. I 2015 ble 63,8 mill kr av kulturminnefondets midler fordelt på til sammen 366 prosjekter i Norge. Av dette ble 1,7 mill kr fordelt til 12 prosjekter i Buskerud. Det ble søkt om tilskudd til 30 prosjekter i Buskerud og total søknadssum var på ca 7 mill kr. Fig. 3 Fylkesvis fordeling av tilskudd fra Kulturminnefondet fra Figuren ovenfor viser hvordan fondets midler har blitt fordelt mellom fylkene de 13 årene fondet har eksistert. Eiere i Buskerud har mottatt kr til sammen i denne perioden. Dette har bidratt til mange gode istandsettingsprosjekter i fylket. Buskerud ligger imidlertid lavt på statistikken over tildelinger. Det er bare Vestfold som har fått mindre tilskudd fra fondet enn Buskerud. Dette har blitt tatt opp i møte med fondet og vi jobber for å få en større andel av kulturminnefondets midler til gode prosjekter i Buskerud. Side 26 av 41

27 8. Kulturlandskap og SMIL-ordningen Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som en del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". En viktig del av arbeidet i forhold til kulturlandskap består av å gi uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Sommerfjøset på søndre Gren i Krødsherad. Her er det søkt om SMIL-midler. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Stabburet på nedre Skinnes i Krødsherad. Her er det søkt om SMIL-midler. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune har uttalt seg i 39 SMIL-saker i I mange av sakene har det vært foretatt befaring sammen med grunneier og vanligvis noen fra landbruksforvaltningen i kommunen. Det har vært SMIL-saker i 11 av fylkets 21 kommuner, Nore og Uvdal med ni saker og Krødsherad med åtte saker ligger på topp. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er Buskeruds representant. Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. Fylkeskommunen har uttalt seg til fem SMIL-søknader innenfor området. Vi er også involvert i en sak som gjelder datering av hodeskaller funnet ved kirkeruinen på Stein. Resultat fra denne undersøkelsen er ennå ikke klart. En annen sak innenfor Steinssletta kulturlandskap gjaldt oppdyrking av åkerholmer på Rå i Norderhov. I området er det flere automatisk freda kulturminner, blant annet en stor gravhaug. Det ble imidlertid ikke funnet kulturminner der det var planlagt oppdyrking. Oppdyrkingen vil heller ikke redusere kulturlandskapsverdien. Fylkeskommunen hadde derfor ingen merknader til det planlagte tiltaket. Arkeolog Lars Hovland gjør undersøkelser på Rå. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Side 27 av 41

28 9. Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter er en driftsenhet under den regionale kulturminneforvaltningen. Senteret holder til i soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg og tilbyr kurs og opplæring i tradisjonshåndverk for håndverkere fra Buskerud. Buskerud fylkeskommune vil med dette bidra til at håndverkere blir bedre i stand til å utføre arbeid etter antikvariske retningslinjer. Slik vil fylkets fredete og verneverdige bygninger bli enda bedre ivaretatt. Senteret tilbyr også opplæringstiltak til publikum og til videregående skoler. Senterets hovedsatsingsområder er tredelt: Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk timer opplæring med hovedfokus på praktiske øvelser i tradisjonelt bygghåndverk Åpne kurs og seminarer Fagdag om kulturminnevern og tradisjonshåndverk for videregående skole i samarbeid med den kulturelle skolesekken (DKS) Det tredje opplæringsprogrammet vårt ble avsluttet i Til sammen 24 håndverkere har nå gjennomført opplæringsprogram i tradisjonshåndverk. Dette er vi svært tilfredse med. Det ble ikke satt i gang noe nytt opplæringsprogram i 2015, da vi ønsket å fokusere på videreutvikling av senterets virksomhet og formalisering av opplæringstiltak i Nytt opplæringsprogram ble planlagt og igangsatt i I denne forbindelse har vi vært på studietur til Røros bygningsvernsenter for å utveksle erfaringer med drift av bygningsvernsentra og høre hvordan det nye fagskolestudiet gjennomføres i praksis. Bygningsvernsenterets rolle og oppgaver som læringsarena var et viktig tema. På studietur på Røros. Else Høyer Tangen fra Buskerud bygningsvernsenter sammen med daglig leder av Røros bygningsvernsenter Berit Bakosgjelten og Jon Lillegjelten fra Rørosmuseet. Foto: Turid Kolstadløkken Buskerud fylkeskommune Vi har hatt møter med Fagopplæringskontoret i Buskerud fylkeskommune og representanter for museene i Buskerud for å vurdere muligheten for å etablere et samarbeid om en lærlingordning. Side 28 av 41

29 Arbeidet med en praktisk gjennomføring av en slik ordning blir startet opp når ny direktør for museet er ansatt. Det har også vært møter med Høyskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) for å vurdere muligheten for at bygningsvernsenteret kan bli en læringsarena for bachelorstudiet i tradisjonelt bygghåndverk som gjennomføres i regi av NTNU. Det er studieoppstart for nytt studentkull i 2018, og bygningsvernsenteret vil være en interessant samarbeidspart dersom vi legger fram et godt forslag til prosjekt. Dette arbeidet vil fortsette i dialog med NTNU i Håndverksnettverket Alle håndverkerne som hadde fulgt våre tre opplæringsprogram fra ble invitert til å delta på kurs i taktekking på Buskerud bygningsvernsenter. Det er viktig å vedlikeholde et nettverk for håndverkere som driver innenfor tradisjonshåndverk. Deltakere i nettverket «Tradisjonshåndverkere i Buskerud» legger tak på kursbygget på bygningsvernsenteret. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Det har vært holdt to åpne helgekurs i tillegg til taktekkingskurs for håndverkere i 2015: Kurs i komposisjonsmaling på Lier bygdetun, Lier i september Kurs i vindusrestaurering på bygningsvernsenteret, Kongsberg i november. Kurs i komposisjonsmaling på Lier bygdetun malermester Erlend Mæhlum gir en innføring i tradisjonsmaling. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Kurs i vindusrestaurering på bygningsvernsenteret med kursholder og tradisjonshåndverker Tore Sønju. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune De to åpne kursene i komposisjonsmaling og vindusrestaurering ble støttet av Norsk kulturminnefond. Side 29 av 41

30 Fagdager i tradisjonshåndverk og restaurering for elever i vg2 byggteknikk Det ble gjennomført til sammen sju fagdager for videregående skoler i samarbeid med «Den kulturelle skolesekken». Omlag 80 elever deltok. Elevene fikk en introduksjon i bygningsvern og en omvisning på museets område før de fikk sette i gang med praktiske øvelser med tradisjonsverktøy. Etter eget ønske kom i tillegg elever fra Røyken videregående skole tilbake en dag for å lære om lafting. Elev fra Kongsberg videregående som prøver seg på å hugge gvåv (en slags halvkløvninger) til gvåvtak på baksiden av «Knutebu» - kursbygget på bygningsvernsenteret. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Elever fra Hønefoss videregående skole prøver lafteøksa.foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Vi har jobbet mye med formidlingsrommet på bygningsvernsenteret slik at dette skal bli et godt rom å snakke om byggetradisjoner og stilarter med en praktisk innfallsvinkel. Vi har lagt ned mye arbeid i dette for at elevene fra videregående skole og andre besøkende til senteret skal kunne få en enkel og praktisk innføring i stilhistorien. Utstillingen skal ferdigstilles før elevene kommer i mai Bygningsvernsenteret har også deltatt med aktiviteter på Håndverksdag på Lågdalsmuseet, Kongsberg sammen med håndverksnettverket Tradisjonshåndverkere i Buskerud. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Side 30 av 41

31 Buskerud bygningsvernsenter har deltatt i et EØS-prosjekt med det litauiske friluftsmuseet (LOAM) som samarbeidspart. Prosjektet startet opprinnelig opp i 2013/14, men ble utsatt til I mars var en delegasjon fra museet på besøk hos oss for å lære hvordan vi organiserer vårt bygningsvernsenter og hvordan vi jobber med bygningsvern i Norge. I september 2015 reiste vi til Litauen med sju norske håndverkere for å delta i et istandsettings-prosjekt med fokus på tradisjonshåndverk og opplæring for håndverkere. Norske og litauiske tradisjonshåndverkere i arbeid på det litauiske friluftsmuseet i Rumsiske. Foto: Turid Kolstadløkken Buskerud fylkeskommune Alle deltakerne i samarbeidet samlet på torget i sentrum av museet. Foto: Lithuanian Open Air Museum Kursobjektet et loft som skulle flyttes inne på museet. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Side 31 av 41

32 10. Gjellebekk skanse i Lier forsvarsanlegget som stanset Karl XII i 1716 Gjellebekk skanse på Lierskogen ble anlagt for over 300 år siden for å forsvare en strekning av daværende hovedvei mellom Kongsberg og Christiania den såkalte kongeveien. Veien ble opprinnelig bygget som kjørevei for å frakte sølv fra Kongsberg til nærmeste havn i Haugsund (Hokksund) i Dette var Norges første kjørevei. Veien ble imidlertid forlenget til Bragernes og videre til Christiania rund Veien gikk over Eiker-bygdene til Bragernes før den svingte seg oppover Liers bakkete landskap (Paradisbakkene) over Gjellebekk inn mot Christiania. Gjellebekk lå da sentralt plassert ved den eneste kjøreveien inn til hovedstaden. Forsvarsanlegget som ble anlagt bestod av oppmurte forskansninger, brystvern og kanonstillinger med palisader av treverk på begge sider av veien. Den mest berømte trefningen her var da svenskekongen Karl XII sendte sitt første felttog mot Norge i Den norske øverstkommanderende Barthold Henrich Lützow hadde samlet den norske hovedstyrken på Gjellebekk skanse. Flere norske soldater ble drept i trefningene, men svenskene klarte ikke å komme forbi Lützows menn på Gjellebekk. Svenskekongen forsøkte på flere måter å overliste det norske forsvaret på Gjellebekk. Blant annet forsøkte han å sende flere tropper over Ringerike for å komme i bakhold på Gjellebekk-styrkene. Den snarrådige prestefruen Anna Colbjørnsensdatter på Norderhov prestegård på Ringerike oppfattet planen da svenske soldater tok opphold i prestegården. Hun fikk sendt ut en advarsel til de norske soldatene på Gjellebekk mot det planlagt bakholdsangrepet. Dette medvirket trolig til at skansen aldri falt og at kong Karl XII til slutt måtte gjøre en ydmykende retrett til Sverige Gjellebekk rekonstruksjonsskisse fra oberstløytnant Leif Hamres scrapbook. En registrert forskansning i området. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 32 av 41

33 Forsvarsanlegget gikk gradvis i glemmeboken i løpet av de neste 300 årene. Men pensjonert oberstløytnant Leif Hamre leste om anlegget, ble fasinert av historien og startet å lete etter restene av anlegget på 1970-tallet. I 1978 ble så restene av dette forsvarsanlegget gjenoppdaget. Hamre fikk kongens fortjenestemedalje for oppdagelsen. Lier kommune og Lier Rotaryklubb har siden den gang tatt godt vare på kulturminnene som forteller Gjellebekk skanses historie. Forsvarsanlegget ble delvis kartlagt og beskrevet i Det har imidlertid aldri blitt detaljregistrert. Anleggets innhold og omfang har dermed ikke vært avklart. I forbindelse med 300-årsmarkeringen av trefningen ved Gjellebekk i 2016 ønsket vi å få gjennomført en grundig detaljregistrering og kartlegging av kulturminner knyttet til forsvarsanlegget. I 2015 ble anlegget detaljregistrert med hjelp fra Forsvarsmuseet. Det er en spennende historie som fortelles med utgangspunkt i disse kulturminnene. Registreringene gjøres i et spleiselag mellom Buskerud fylkeskommune og Lier kommune og er en fin gave til kommunen og Rotary Lier i forbindelse med 300-årsmarkering for trefningen ved Gjellebekk skanse. Rapporten er ennå ikke ferdig, men skal være klar før jubileumsmarkeringen i mai der kommunen og frivillige vil gjennomføre et stort arrangement på skansene. To av skansene som er registrert innenfor Gjellebekk-området i Lier. Foto: Forsvarsmuseet Side 33 av 41

34 11. Formidling kulturarv Rådgivere fra team kulturminnevern inviteres ofte til å delta på arrangementer som foredragsholdere og innledere i løpet av et år. Vi har ikke laget en komplett oversikt over denne virksomheten, men samlet sammen et utdrag av det vi har gjort i løpet av Vi har deltatt med foredrag og artikler til historielag, på skoler og i kommuner. Formidlingsaktivitetene bidrar til å spre kunnskap om kulturminner og kulturminnevern. Formidling er et viktig innsatsområde for å skape gode holdninger til vern av kulturarven i Buskerud. Kort om noen av formidlingstiltakene vi har bidratt med i 2015: Furumo kultursti Den 19. april 2015 ble Friluftsåret 2015 markert i Modum kommune. Da var det satt opp seks nye skilt langs Furumo kultursti. Det siste skiltet omhandlet bergkunsten på svabergene og øyene i Katfossen ved Geithus. Skiltet var plassert på den gamle jernbanebrua der det er en gangsti langs sporet. Denne søndagen møtte mennesker opp for å vandre på kulturstien. Fylkesarkeolog Inger Karlberg deltok som kunnskapsformidler om forhistoriske kulturminner i området. I etterkant av dette tiltaket ble vi også invitert til å skrive en artikkel om bergkunsten ved Katfoss i publikasjonen «Gamle Modum». Den arkeologiske fagrapporten laget for «Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Modum kommune» ble dermed brukt som utgangspunkt for en historisk opplevelse. Et godt kunnskapsgrunnlag er utgangspunkt for god forvaltning, men også for god formidling. Minnefinnekurs Hurum kommune vedtok sin kommunedelplan for kulturminner i 2006 og det ble i den forbindelse laget et formidlingsopplegg rettet mot skoleverket en prosjektuke om kulturminnevern som ble kalt «minnefinnekurs». Kommunen har bestilt minnefinnekurs til skolene sine siden 2006 og fylkeskommunen har bidratt med innlegg om arkeologi og om bygningsvern for 7. trinns elever. I 2015 deltok vi på minnefinnekurs på Filtvet skole Møte med Hol historielag Historielaget arrangerte i august et kveldsmøte. Temaet var en middelaldersk brynje, som siden midt på 1800-tallet hadde ligget i flere fragmenter på Kulturhistorisk museum i Oslo. Funnet ble presentert av fylkeskommunens arkeolog Bernt- Egil Tafjord og hospitanten Marte Lie fra NTNU i Trondheim. Mulige tolkninger av brynjefunnet skapte stort engasjement. I tillegg ble det en artikkel på nettsiden vår, presseoppslag og en større artikkel til historielagets årbok. Kopier av gjenstander fra det unike Gjermundbo-funnet i Ringerike. Verdens eneste bevarte vikinghjelm og en ringbrynje. Foto: Bjørn Furuseth Side 34 av 41

35 Skarveskolen Skarveskolen er et skoleprosjekt der 6. klassetrinn i Hol kommune utforsker Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er en del av den kulturelle skolesekken i Hol kommune. Fylkeskommunen har flere år deltatt og formidlet historien om jakt, fangst og fiske i fjellområdet. Arkeolog Bernt-Egil Tafjord og hospitant Marte Lie fra NTNU i Trondheim deltok på Skarveskolen i Elever fra Hol kommune på Skarveskole. Foto: Bjørn Furuseth Side 35 av 41

36 Jernmakeri Veien Kulturminnepark i Ringerike holder årlig seminar i eksperimentell arkeologi. Eksperimentell arkeologi er en gren av arkeologien som benytter innlevelse og andre teknikker for å lage og teste hypoteser basert på arkeologisk kildemateriale. Rekonstruksjoner av gjenstander/strukturer fra arkeologiske kilder er en tilnærming og håndverk er en mye brukt innfallsvinkel. Røsting av jern var et viktig tema på seminaret oktober 2015 der fylkeskommunens arkeologer Ellen Anne Pedersen og Inger Karlberg deltok. Myrmalmen var hentet i september fra Modum Bad, fra et myrområde som i sin tid har bidratt til en av de største samlinger av jernvinne som vi har på lavlandet på Østlandet. Lange timer med oppvarming av kull og malm lagvis i keramikkovnen og med en flittig og ustanselig bruk av blåsebelgen, fikk malmen til å smeltes til jern. Det ble 3,5 kg jern og 5 kg slagg, ut fra 12 kg myrmalm og 12 kg trekull. Vår utvidede kunnskap om jernmakeri blir til gjennom å eksperimentere, diskutere og forbedre teknikker og utstyr. Kunnskap kan gjerne formidles gjennom praktiske prosjekter, for da kommer ikke bare svarene, men også nye forundringsspørsmål. Jernklumpen på 3,5 kg ble spaltet ved at Tom Haraldsen svingte slegga mens Catrine Bru Guldberg holdt øksa og Jens Jørgen Olesen fra Danmark holdt det glødende fellujernet med tang. Øksa ble benyttet som kile, hvilket også er en del av eksperimentell arkeologi og som bekrefter at jern ikke spaltes direkte, men det skjer beste ved indirekte slag. Foto: Inger Karlberg Buskerud fylkeskommune Side 36 av 41

37 12. Samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) om kulturminneregistreringer i nasjonalparker og naturvernområder Registrering av dyregraver ved Nutenutan, Nore og Uvdal kommune Som tidlegare år vidareførte Statens Naturoppsyn og fylkeskommunen samarbeidet om registrering av fangstminne på Hardangervidda. Øyvin Bakke sin artikkel Dyregravene på Hardangervidda. En skisse av deres forekomst og bakgrunn (1984) danna som før grunnlaget for arbeidet. I 2015 valde me å prioritere registrering ved Nutenutan sør for Afdalen og Vikvatn i Imingdalen, Nore og Uvdal. Registreringa, som blei gjennomført av Lars Inge Enerstvedt (SNO) og Håvard Hoftun (BFK), gjekk føre seg over to dagar, 3. og 4. september. Øyvin Bakke skriv; «På Østvidda er særlig områdene omkring Mårvatn og Nutenutan-Afdalen, sydvest for Imingdalen, svært rike på dyregraver. Her har jeg registret ca. 400 dyregraver.» Sjølv om dyregravene ligg spreidd over eit større område, ser ein ut frå Bakke sine skildringar at det er tettare konsentrasjonar i enkelte område. I Kosadalsbrotet og Austre Hettehove i vest, og ved Nutenutan i aust er det spesielt mange dyregraver. I 2011 gjennomførte me registrering i Kosadalsbrotet og kring Austre Hettehove, nordvest for Mårvatn. Her fann me som Bakke skildrar mange dyregraver, men dei fleste låg spreidd over eit større område. Basert på Bakke sitt kart frå 1984 valde me denne gong å konsentrera registreringane våre kring Nutenuten mot Øvre Afdalstjønne. Me gjekk og ein tur nord for Gvonnenuten som markerer grensa mot Telemark (Sjå betre kart bak i artikkelen). Det er sannsynleg at me ikkje oppdaga alle dyregravene i området på dei to dagane. Mange ligg i kupert og ulendt terreng og er vanskelege å oppdage om ein ikkje går direkte på dei. Våre registreringar fell uansett godt saman med det som kartet til Bakke syner. Utsnitt frå kart i artikkelen; «Dyregravene på Hardangervidda. En skisse av deres forekomst og bakgrunn» (Bakke 1984). Området me gjekk over er indikert med raud ring. Side 37 av 41