Kulturminnevern i Buskerud Årsrapport team kulturminnevern

Transkript

1 Kulturminnevern i Buskerud 2016 Årsrapport team kulturminnevern Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mars 2017

2 Innhold 1. KULTURMINNEKOMPASSET REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER GJELLEBEKK SKANSE 300-ÅRSMARKERINGEN FOR TREFNINGEN MED KARL XII FREDNINGSSAKER TILSKUDD TIL FREDETE BYGNINGER OG ANLEGG RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSMIDLER TILSKUDD TIL VERNEVERDIGE BYGNINGER OG ANLEGG FYLKESKOMMUNENS TILSKUDDSORDNING KULTURLANDSKAP OG SMIL-ORDNINGEN KULTURMINNEFONDETS TILSKUDD TIL BYGNINGER OG ANLEGG I BUSKERUD ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER FELTSESONGEN LIDAR-SKANNING SOM VERKTØY FOR KULTURMINNEFORVALTNINGEN BAKKERADERUNDERSØKELSER PÅ SEM GÅRD I ØVRE EIKER ORGANISERT METALLSØK PÅ SEM GÅRD I ØVRE EIKER ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I HOLE OG RINGERIKE E16 OG RINGERIKSBANEN SAMARBEID MED STATENS NATUROPPSYN (SNO) OM KULTURMINNEREGISTRERINGAR I NASJONALPARKAR OG NATURVERNOMRÅDE FOSSESHOLM HERREGÅRD ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV ØY, DAM OG LYSTHUS I HAGEANLEGG FORMIDLING, SKILTING OG SKJØTSEL AV KULTURMINNER LIERELGENE HELLERISTNINGENE PÅ UTENGA SKILTING OG MULIGHETSSTUDIE FORMIDLING BERGKUNST 54 Forsidefoto: S-formet fibel og urnesfibel fra Frøyshov, Hole kommune, foto: fylkesfotograf Bjørn Johnsen Side 2 av 55

3 Forord Buskerud fylkeskommune har bærekraftig areal- og ressursforvaltning som en av sine målsettinger. God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er en delmålsetting som team kulturminnevern i utviklingsavdelingen har ansvaret for. Denne målsettingen gjennomsyrer alt vi gjør i team kulturminnevern, og denne årsrapporten vil gå nærmere inn på arbeidet vi gjør for å nå dette målet. Fylkeskommunen arbeidet mye med den regionale planen for kulturminnevern i Det ble satt et spesielt fokus på kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutvikling. By- og regionforskningsinstituttet NIBR laget en rapport om dette temaet på oppdrag fra fylkeskommunen. Kulturminnekompasset - regional plan for kulturminnevern - ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn den 19. oktober 2016 etter lang og grundig medvirkningsprosess med fylkets kommuner og kulturarvaktører. Dette er et ledd i vårt strategiske og langsiktige arbeid med kulturminnevern i Buskerud. For første gang lages det det nå en fylkesomfattende plan for kulturminnevernet i Buskerud. Håpet vårt er at alle vi som har et engasjement for kulturarven sammen kan skape en felles plattform for samarbeid om kulturminnevern. Sammen med Øvre Eiker kommune og NIKU gjennomførte fylkeskommunen i 2015 et spennende kulturminneregistreringsarbeid på Berg og Sem i Øvre Eiker. Det ble gjennomført en georadarundersøkelse for å finne spor av historiske strukturer i grunnen. Dette er en ny arkeologisk registreringsmetode, som kan bidra til å forenkle arkeologiske registreringsarbeider. Tolkningen av registrerte data ble publisert i 2016 og kan leses i en egen artikkel her. Det ble også organisert et metallsøk i området i samarbeid med NIKU og frivillige fra metallsøkerforening Rygene detektorklubb. Det ble gjort en rekke spennende funn. Registreringen her vil trolig bidra til at nye sider i historiebøkene for Øvre Eiker og Buskerud må skrives. Det foregår mange store kommunedelplaneprosesser for kulturminnevern i kommunene. Dette betyr at kommunene selv tar et stort ansvar for forvaltning, vern og ny bruk av kulturarven. Dette er bra og vi ser fram til et tett og godt samarbeid med kommunesektoren i Buskerud bygningsvernsenter med opplæringstiltak for håndverkere og elever fra videregående skoler og bidrar med dette til å øke kompetansen innfor tradisjonelt bygghåndverk. Det er etablert en dialog med NTNU om mulig utvikling av Bygningsvernsenteret som en arena for bachelorutdanningen deres, og vi ser fram til en videre prosess med universitetet om dette. Vi jobber med vern og utvikling med bruk av kulturminner som ressurser i samfunnsutviklingen hver dag. Denne rapporten håper vi at vil vise litt av det arbeidet vi gjør for bevaring av Buskeruds kulturarv. Drammen, Turid Kolstadløkken Enhetsleder kulturminnevern Side 3 av 55

4 1. Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern i Buskerud Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud skal være en tematisk plan for hele fylket. Den regionale planen skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. Den regionale planen har fått tittelen «Kulturminnekompasset» fordi planen skal peke ut retningen for arbeidet på kulturminneområdet i Buskerud. Planprogrammet ble fastsatt i fylkesutvalget 4. mars Med en regional plan ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Planen skal i tillegg gi en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av i fylkets historiske utvikling fra eldre tid til i dag. Planprosess 2016 By- og regionforskningsinstituttet NIBR utarbeidet en rapport om Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen - suksessfaktorer i by- og tettstedsutviklingsprosjekter med fokus på vern og ny bruk av eldre bygninger (NIBRrapport 2016:7) på oppdrag av Buskerud fylkeskommune. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med regional plan for kulturminnevern i Buskerud. Rapporten tar utgangspunkt i norske og internasjonale studier for å se på hvordan kulturarven kan representere en ressurs i samfunnsutviklingen og hva som er kritiske suksessfaktorer for å lykkes i å sikre de verdier som ligger i kulturarven. Rapporten peker på at det er bred dokumentasjon på at kulturarv kan bidra til både økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell verdiskaping. Rapporten peker også på kommunenes viktige rolle i verdiskapende prosesser lokalt, særlig gjennom rollen som reguleringsmyndighet Buskerud fylkeskommune har gjennomført flere innspillsmøter i perioden for å få innspill til planarbeidet. Følgende innspillsmøter ble gjennomført i 2016: : Åpent innspillsmøte om kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutviklingen Våren 2016: Informasjon om planarbeidet i de seks regionrådene : Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Buskerud fylkeskommune : Åpent høringsmøte Side 4 av 55

5 Offentlig ettersyn av planforslag Planforslaget ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn i fylkesutvalgets møte 19. oktober Den regionale planens hovedmål er foreslått å være: Bruk av kulturarv som ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. Planen har tre delmål som skal bidra til å oppnå dette hovedmålet: 1. Bred formidling av Buskeruds kulturarv 2. Vern og bærekraftig bruk av kulturarven 3. Helhetlig kompetansegrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud Planforslaget hadde høringsfrist Den regionale planen skal vedtas av Fylkestinget og endelig politisk behandling forventes i løpet av våren Plan- og byggesaksbehandling 2016 Plan- og byggesaksbehandlingen er en av kulturminneforvaltningens viktigste oppgaver. Alle planer etter plan- og bygningsloven som utarbeides i Buskerud sendes til fylkeskommunen som kulturminnemyndighet til uttalelse. Behandling av saker etter plan- og bygningsloven utgjør hoveddelen av kulturminneforvaltningens arbeid. I plan- og byggesaksbehandlingen har den regionale kulturminneforvaltningen nær kontakt med kommuner, grunneiere og planleggere i fylket. Kommunen er vår primære samarbeidspart. Kommunen har som planmyndighet et hovedansvar for sikring av ikke-fredete kulturminner med gode planvedtak, der hensynet til verneverdige kulturminner er ivaretatt med bruk av hensynssoner og bestemmelser. Regional kulturminnemyndighet påpeker hvilke kulturminneinteresser som berøres i planarbeider. Fredete kulturminner skal ivaretas i tråd med kulturminneforvaltningens innspill. Verneverdige (ikke-fredete) kulturminner kan kommunen verne med bruk av hensynssoner. Dette gjøres ofte, og da som regel etter råd fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Vi mottok og behandlet 307 reguleringsplansaker i Fylkeskommunen plikter i henhold til kulturminnelovens 9 å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene. Vi krevde kulturminneregistrering i 63 saker. Side 5 av 55

6 Kulturminnevern i Buskerud 2016 REGULERINGSPLANER TIL BEHANDLING 2016 varsel oppstart av planarbeid offentlig ettersyn av plan Antallet behandlede reguleringsplaner i Buskerud fylkeskommunes kulturminneenhet gikk litt tilbake siden Vi behandlet 309 reguleringsplaner hvorav 157 var varsel om oppstart av nye reguleringsplaner og 150 var offentlig ettersyn av planforslag. Vi gjør oppmerksom på at en plan teller like mye om det gjelder regulering av én boligeiendom eller områderegulering av en hel bydel. Det ble ikke fremmet innsigelse til noen planforslag på bakgrunn av konflikt med kulturminner. Vi uttalte oss i tillegg til 14 kommuneplaner og kommunedelplaner. RÅDGIVNING, BYGGE- OG RIVESAKSBEHANDLING - JOURNALFØRTE HENVENDELSER OG SVAR Innkomne journalførte henvendelser Utgående journalførte svar Vi mottok 589 journalførte henvendelser om ulike bygge- og rivesaker der verneverdige bygninger og anlegg ble berørt. Dette er en økning på 130 saker fra Vi skrev 392 uttalelser som svar på disse henvendelsene. Av dette var 10 svar på søknad om dispensasjon fra eiere av fredete bygninger. Alle søknader om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene ble innvilget. I tillegg til disse henvendelsen besvares en rekke ikke-journalførte henvendelser på telefon og epost. Rådgivningsarbeid til private eiere, kommuner, museer, håndverkere m.fl. er en stor del av arbeidet til bygningsvernrådgiverne i team kulturminnevern. Side 6 av 55

7 Vi er rådgivere overfor kommuner og tiltakshavere i mange saker. Vi gir vurderinger av verneverdi, vi uttaler oss til rivesaker og planlagte tilbygg og gir generelt råd om hvordan kulturminneinteresser kan ivaretas i byggesaksbehandlingen. Saker som innebærer forslag om riving eller vesentlig endring av bygninger oppført før 1850 skal sendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse, jf. kulturminnelovens 25. Vi uttalte oss til 47 bygge- og rivesaker der det ble planlagt tiltak innenfor bevaringsområder/hensynssoner med formål bevaring. Vi er opptatt av å gi rask og tydelig avklaring av kulturminneinteresser til tiltakshavere innenfor plan- og byggesak. Vi har en stor økning av saksmengde de seinere årene. Fra har plansaksmengden økt med 15%, mens byggesak har økt med nesten 30% fra Det er krevende å opprettholde samme kvalitet i saksbehandlingen når saksmengden øker. 3. Kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer Buskerud fylkeskommune oppfordrer kommuner til å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. En kommunedelplan gir kommunene en oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer, og er et arbeidsverktøy som bidrar til forutsigbarhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Den synliggjør også kulturhistoriske ressurser og spennende kulturmiljøer som kan brukes i formidling og som basis for verdiskaping. Buskerud fylkeskommune har samarbeidet med kommunene i fylket om utarbeidelse av slike kommunedelplaner siden Fylkeskommunen bidrar med både økonomiske og faglige ressurser i slikt arbeid. Det er også mulig å søke støtte fra Riksantikvaren til slikt arbeid. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet etter «Buskerud-modellen» omfatter både arkeologiske og nyere tids kulturminner. Flere kommuner har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide kulturminneplaner. Status per : Kommune Hurum Status Vedtatt kommunedelplan for kulturminner (arealplan) i 2006, men reviderer verneliste (A-lista) Nore og Uvdal Vedtatt kommunedelplan for kulturminner. Sist revidert Lier Vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nedre Eiker Vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Røyken Øvre Eiker Modum Hole Ringerike Nes Planforslag for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har vært lagt ut til offentlig ettersyn og endelig politisk behandling forventes i Fagrapporter for arkeologiske og nyere tids kulturminner er utarbeidet. Høring og politisk behandling forventes i Fagrapport for arkeologiske kulturminner er utarbeidet og det pågår arbeid med fagrapport for nyere tids kulturminner. Fagrapport for arkeologiske kulturminner er utarbeidet og det pågår arbeid med fagrapport for nyere tids kulturminner. Tilsagn om støtte til oppstart av planarbeid Tilsagn om støtte til oppstart av planarbeid Side 7 av 55

8 Nedre Eiker kommune vedtok kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Solberg spinderi i Solbergelva er et av de verneverdige kulturmiljøene i kommunen. Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt 26. mars 1818 under navnet Drammens Bomuldsspinneri og er en av landets eldste bedrifter. I 1821 flyttet bedriften til Solbergelva for å kunne dra nytte av vannkraftressursene. Mange av fabrikkbygningene er bevart og forteller en viktig historie om industriens betydning for utviklingen i kommunen Verkstedbygningen til Solberg spinderi. I dag er dette en kulturarena som drives av stiftelsen Verkstedet. Foto: Eiker arkiv Pilotprosjekt digital registering av kulturminner Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til å forenkle kulturminneregistreringene ved å ta i bruk digital teknologi. Buskerud fylkeskommune har utviklet en digital registeringsplattform i samarbeid med Geomatikk IKT. Gjennom bruk av nettbrett kan en både foreta verdivurderinger, fotografering og angi kulturminnene på kart. Registreringsskjemaet inneholder standardiserte beskrivelser og nedtrekksmenyer som effektiviserer registreringene. Registreringsskjemaet har også tekstfelt som gir mulighet til å notere andre opplysninger. Øvre Eiker kommune og Modum kommune er piloter i arbeidet med å utvikle et slikt verktøy i Buskerud. De har benyttet verktøyet i forbindelse med registrering av nyere tids kulturminner i sitt arbeid med kommunedelplaner for kulturminner. Kulturminneregistreringen foregår med et nettbrett. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Side 8 av 55

9 4. Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter er fylkeskommunens kompetansesenter for bygningsvern og tradisjonshåndverk og er en driftsenhet under den regionale kulturminneforvaltningen. Senteret holder til i en gammel soldatbrakke på Lågdalsmuseet i Kongsberg. Det er et økende behov for håndverkere med spesialkompetanse i bygningsvern i Buskerud. Bygningsvernsenteret har som hovedmålsetting å øke håndverkeres kompetanse om antikvarisk istandsetting og jobber for å øke kunnskapen og interessen for bygningsvern. Slik vil fylkets fredete og verneverdige bygninger bli enda bedre ivaretatt. Senteret tilbyr også kurs- og opplæringstiltak til publikum og til videregående skoler. Bygningsvernsenterets hovedsatsingsområder er tredelt: Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk og bygningsvern Åpne kurs og seminarer Formidlingsopplegg for videregående skole om praktisk bygningsvern Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk Opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk er et etterutdanningsprogram for etablerte håndverkere. I løpet av syv ukessamlinger (fra mandag til lørdag) i løpet av omtrent 14 måneder får håndverkerne en innføring i tradisjonshåndverk og istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Det er hovedvekt på praktiske øvelser med tradisjonelt verktøy, men håndverkerne skal også igjennom noe teori. Opplæringsprogrammet gjennomføres med anerkjente kursholdere fra hele landet. Deltakerne på opplæringsprogrammet og kursholder Tore Sønju ved kursobjektet på Lier Bygdetun. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune I februar 2016 ble det igangsatt et nytt opplæringsprogram i tradisjonshåndverk som avsluttes våren Dette er det fjerde opplæringsprogrammet Buskerud bygningsvernsenter har arrangert siden senterets oppstart i Det er ni håndverkere som deltar på opplæringsprogrammet. Det har blitt arrangert fem ukessamlinger i løpet av 2016: Uke 7 kurs i høvling og vindusrestaurering Uke 15 kurs i nylaft og tilstandsregistrering Uke 24 kurs i tørrmuring og restaurering Uke 36 kurs i virkeskvalitet og restaurering Uke 45 kurs i bygningsbiologi, overflatebehandling og restaurering Side 9 av 55

10 Her er håndverkere på opplæringsprogrammet i aksjon med en okshøvel. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune. Istandsetting av forstøtningsmuren foran Tangenstua på Lågdalsmuseet. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune. Til sammen har deltakerne vært igjennom ca. 250 timer med opplæring i Opplæringsprogrammet har i hovedsak funnet sted på Buskerud bygningsvernsenter på Lågdalsmuseet i Kongsberg, og arrangeres i samarbeid med museet. På Lågdalsmuseet har deltakerne arbeidet med å restaurere Tangenstua som er en husmannsstue fra 1700-tallet. Kurset i nylaft ble avholdt i samarbeid med Lier bygdetun. Her har deltakerne vært med å lafte et fjøs på bygdetunet. Formidlingsopplegg for videregående skole I samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) arrangerer Buskerud bygningsvernsenter et formidlingsopplegg om praktisk bygningsvern for videregående skole. Formidlingsopplegget er primært ment for VG2 bygg- og anleggsteknikk og er knyttet til kompetansemålene i læreplanen. Vi ønsker også å gi inspirasjon til elever som er nysgjerrige på tradisjonshåndverk og bygningsvern. I løpet av en dag på bygningsvernsenteret får elevene en innføring i: Formidlingsopplegg for videregående skole på Buskerud bygningsvernsenter. Her får elevene prøve seg med tradisjonelt verktøy. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune. Kulturminnevernet i Norge og prinsipper for praktisk bygningsvern Byggeskikk og ulike stilperioder Omvisning på friluftsmuseet for å se utførte restaureringsarbeider Praktiske øvelser med tradisjonelt håndverktøy (f. eks øks, bandkniv, håndhøvler) I 2016 hadde vi besøk av syv skoleklasser fra både videregående skoler og arbeidsinstitutter i Buskerud. Formidlingsopplegget på bygningsvernsenteret er et viktig supplement til Side 10 av 55

11 undervisningen av elever på bygg- og anleggsteknikk, som i liten grad får opplæring i tradisjonshåndverk og bygningsvern i løpet av skoletiden. Åpne kurs I 2016 ble det arrangert to åpne kurs i vindusrestaurering på Buskerud bygningsvernsenter. De åpne kursene er tilrettelagt for folk uten håndverkerkompetanse, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta. Målet med de åpne kursene i vindusrestaurering er å gi deltakerne en innføring i hvordan man restaurerer gamle vinduer. Kursene inneholdt noe teori, men var hovedsakelig basert på praktiske øvelser med tradisjonelle verktøy og teknikker på gamle vinduer. Åpent kurs i vindusrestaurering: Her kittes det med linoljekitt. Kittfalsene pensles med kvistlakk. Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune. På et kurs i vindusrestaurering får deltakerne en innføring i følgende temaer: Teori om vinduets historikk og ulike stilperioder Demontering av glass og beslag Rengjøring og rustbeskyttelse av beslag Fjerning av maling Spunsing av treverk Limeteknikk Skjæring og innsetting av glass Kitting med linoljekitt Overflatebehandling av vinduer Status lærlingordning I samarbeid med Fagopplæringen i fylkeskommunen jobber Buskerud bygningsvernsenter for at det skal opprettes en lærlingordning ved Buskerudmuseene. I løpet av 2016 har vi fulgt opp arbeidet med dette og er i dialog med Buskerudmuseet om den videre prosessen om etableringen av en slik ordning. Buskerud bygningsvernsenter er opptatt av å samarbeide med både nasjonale kompetansemiljøer og regionale og lokale museer og ressurser innenfor tradisjonshåndverk I Buskerud. Side 11 av 55

12 5. Gjellebekk skanse 300-årsmarkeringen for trefningen med Karl XII Forsvarsanlegget Gjellebekk skanse i Lier ble anlagt ble anlagt for over 300 år siden. Anlegget skulle forsvare hovedveien kongeveien mellom Kongsberg og Oslo som gikk gjennom området. Forsvarsanlegget bestod av oppmurte forskansninger med palisader av treverk. Restene etter dette forsvarsanlegget ble gjenoppdaget i 1978 og Lier kommune og Lier Rotaryklubb har siden den gang tatt vare på Gjellebekk skanse. Den mest berømte trefningen var mot svenskekongen Karl XII i mars Dette 300-årsjubileet ble markert med et stort arrangement på Gjellebekk skanse den 29. mai Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse bidro økonomisk til arrangementet. Trefningen ble dramatisert med teatertablåer som viste ulike sider ved livet som soldat på Gjellebekk og de militære handlingene som foregikk ved skansen i 1716 da svenskekongen måtte snu og gjøre vendereis etter møte med norske soldater i Lier. Svenskene er beseiret. Dramatiseringen ble gjennomført i et samarbeid mellom Lier historielag, Fredriksten Artillerie Compagnie, teatergruppen Blott til lyst, Lier kommune og Buskerud fylkeskommune. Palisader slik de kan ha sett ut før trefningen i 1716 Side 12 av 55

13 4. Fossesholm herregård tapethistorie I 1760-åra ble det gjennomført en stor utbygging og modernisering av bebyggelsen på Fossesholm. På denne tiden var håndtrykte og håndmalte lerretstapet svært moderne i Norge. Tapetene ble importert fra Holland, Tyskland og Belgia. Fremstillingen var tidkrevende, og følgelig var tapetene svært eksklusive og kostbare. På slutten av 1700-tallet overtok papirtapetene markedet fullstendig, og lerretstapetene ble etter hvert umoderne. På Fossesholm gjorde papirtapetene sitt inntog på 1850-tallet. I rom etter rom ble de gamle lerretene enten overtapetsert med papirtapet eller de ble skåret ned. Lerretene som ble skåret ned fikk av og til nytt bruksområde; som underlag for nytt tapet. Slik hadde det seg at under restaureringen av Fossesholm i 1970-åra, ble det i annen etasje funnet rester av nesten samtlige tapet som var blitt skåret ned på 1800-tallet. Med dette funnet var Fossesholm i besittelse av Norges største samling av håndtrykte og håndmalte lerret fra 1700-tallet. I årenes løp er det brukt mye midler for å ta vare på disse unike lerretstapetene, men i jakten på 1700-tallet ble det i og 1980-åra ikke lagt vekt på de etter hvert mange lag med papirtapet som var blitt klistret utenpå hverandre. De ble revet ned og interiørene ble tilbakeført til eldre perioder. Rest av lerretstapet fra Fossesholm, ca Foto Ellen Pauline Steen, Fossesholm Herregård. Heldigvis ble det tatt vare på biter av papirtapetene. Bitene var av varierende størrelse og bestod av flere sammenklebede tapetlag som en «tapetsandwich». De har fra 1970-åra blitt oppbevart i en meterhøy stabel i annen etasje i hovedbygningen. Etterhvert ble man klar over at det her lå mye tapethistorie fra og 1900-tallet. I 2016 bevilget Buskerud fylkeskommune kr ,- slik at det var mulig å separere, datere og forsøke å finne ut hvilke rom papirtapetene kom fra. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) utførte arbeidet sommeren En «tapetsandwich» fra hvert rom ble lagt i vannbad for å separere tapetlagene. Dette gjorde det mulig å typebestemme, klassifisere og datere hvert enkelt lag. Det viste seg at samlingen av papirtapet stammet fra sju rom i hovedbygningen. Side 13 av 55

14 En «tapetsandwich» fra ett av rommene i annen etasje bestod av hele seks lag med tapet. I bunnen var det et malt lin-lerret fra siste halvdel av 1700-tallet. Dette var her anvendt sekundært som underlag. Neste lag var et nyrenessansetapet, håndtrykket på klutepapir med hvit glanset bunnfarge og tre trykkfarger. Tapetet var kostbart i samtiden og ble datert av NIKU til , en periode som sammenfaller med nye eiere av gården. Velstående bønder hadde kjøpt Fossesholm i 1822, og annen generasjon flyttet inn rundt Nyrenessansetapet trykket på klutepapir, Foto NIKU. Etter nok et generasjonsskifte på 1880-tallet, fulgte et nybarokk tapet til middels kostnad, og videre en tekstil-imitasjon fra av rimelig kvalitet før jugendstilen slo inn med langstilkede blomster tidlig på 1900-tallet. Det siste laget var fra 1920-åra, også et rimelig alternativ, trykket på cellulosepapir, orientalskinspirert med grener og blomster. Fossesholm Herregård har nå fått dokumentert tapethistorie som strekker seg gjennom tre århundrer. Tapetene forteller historien om huset og dets eiere, om norsk tapethistorie og om motestrømninger og inspirasjon fra Europa. Jugendtapet ca Foto NIKU. Ellen Pauline Steen fra Fossesholm Herregård har skrevet denne artikkelen og hun vil gjerne takke Buskerud fylkeskommune som har muliggjort forskningen på Fossesholms tapet. Side 14 av 55

15 6. Fredningssaker Numedalsbanen Numedalsbanen ble fredet av Riksantikvaren september Fredningen omfatter et strekke på rundt 45 kilometer fra Rollag stasjon i Rollag til Rødberg stasjon i Nore og Uvdal. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med skinner, sviller, signalanlegg, svingskive, telegraflinje, tunneler og andre tekniske installasjoner som har forbindelse med jernbanen. Numedalsbanen representerer jernbanebyggingen på 1920-tallet. Banen åpnet 19. november 1927 og banen ble bygget i forbindelse med kraftverket Nore I. Sammenhengen mellom jernbanen og kraftverket er en viktig del av Numedalsbanens historie. Banen er godt bevart, både når det gjelder infrastruktur og bygninger. Fredningen skal sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene, samt bevare anlegget som kulturhistorisk element i landskapet da både infrastruktur og bygninger er sjeldent autentisk, enhetlig og nesten komplett. Fredningen medfører at eierne skal utarbeide forvaltningsplaner for den fredete banen. ROM Eiendom og Jernbaneverket (Bane NOR fom ) har utarbeidet forvaltningsplaner og de ble forelagt Riksantikvaren i Forvaltningsplanene finnes tilgjengelig på eiernes hjemmeside. Veggli stasjon i Rollag ble oppført i 1925 etter tegninger av NSB Arkitektkontor. Det er mulig å sykle dresin på Numedalsbanen i sommerhalvåret. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Engene gamle dynamittfabrikk Engene gamle sprengstoffabrikk ble midlertidig fredet i I 2013 ble det varslet ny oppstart av fredningssaken. I etterkant av varselet har det blitt gjennomført møter med eier, Riksantikvaren og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det arbeides med å avklare sikkerhetsforhold på fabrikkområdet. Sikkerhetsavklaringene må gjennomføres før videre arbeid med fredningssaken kan gjenopptas. Avklaringene skal gjøres på direktoratsnivå og vi avventer Riksantikvarens tilbakemelding. Side 15 av 55

16 7. Tilskudd til fredete bygninger og anlegg Riksantikvarens tilskuddsmidler Eiere av fredete bygninger kan søke om tilskudd fra statsbudsjettets post 71 til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Fylkeskommunen mottar søknadene, går gjennom dem og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler tilskuddsmidlene til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er neppe tilstrekkelig til å nå resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen Riksantikvaren har i 2016 fått ca. kr 122 millioner til fordeling over statsbudsjettets post 71, tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Fylkeskommunen søkte om kr av disse midlene, fordelt på 21 prosjekter. Riksantikvaren har gitt tilskudd på kr fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i I tillegg kunne vi disponere et forskudd på kr for 2017, renteinntekter og tilbaketrukne midler, slik at det i alt ble fordelt kr til elleve bygninger i ti forskjellige anlegg. Vi har brukt kr til håndverksfaglig arbeidsledelse. Bygningsvernsenterets håndverker lager arbeidsbeskrivelser for alle planlagte tiltak på de fredete bygningene. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis. Følgende fredete bygninger har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsmidler: Tollbugata 62 (Bangegården), Strømsø, Drammen kommune: Dette er et bygårdsanlegg med en hovedbygning som har fått sitt nåværende utseende rundt Vi har gitt tilskudd på kr til utskifting av nyere vinduer av dårlig kvalitet til gode kopier. Samme type tiltak i en annen leilighet ble det gitt tilskudd til i Foto Buskerud fylkeskommune Side 16 av 55

17 Gjellerud søre, Flesberg kommune: Stua på søre Gjellerud er datert til 1560-åra, og ble erklært som automatisk fredet høsten Det er store skader blant annet i tømmerveggene. Vi ga i 2014 kr til første fase av restaureringen. I 2015 ga vi tilskudd på kr til en svært omfattende restaurering, med mye utskifting av tømmer, nedtaking og gjenoppmuring av grue og omlegging av tak. Vi har i 2016 gitt tilskudd på kr til videreføring av arbeidet. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune Larsgard søre, Hovet, Hol kommune: Søre Larsgard ble fredet i 2013 som et eksempel på et representativt gårdsanlegg plassert i et typisk kulturlandskap i fjellbygdene. Fredningen omfatter tunet med åtte bygninger, samt en del av landskapet rundt, med tufter, rydningsrøyser og steingjerder. Det er stort behov for istandsetting, og vi ga i 2014 kr til strakstiltak på sju av bygningene. I 2016 har vi gitt kr til en omfattende restaurering av den østre stuebygningen og bakkemuren bak stua. Foto Buskerud fylkeskommune Den Kongelige Mynt, Hyttegata 1, Vestsida, Kongsberg kommune: Myntmesterboligen, myntverksbygningen og smia på Den Kongelige Mynt ble vedtaksfredet i Myntmesterboligen er bygd i 1750 og ombygd til nåværende utseende ca Den har nå behov for større arbeider både med tak og utvendig kledning. Vi har gitt kr til arbeid med veggene. Foto Buskerud fylkeskommune Side 17 av 55

18 Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket. Eldste del kan være fra ca En omfattende restaurering startet opp i I 2016 har vi gitt tilskudd på kr til utbedring av omfattende skader i bærekonstruksjon, golv og tak i svalgangen. Foto Buskerud fylkeskommune Ringnes, Noresund, Krødsherad kommune: Tunet på Ringnes, som er blant de største gårdene i Krødsherad, inneholder flere verneverdige bygninger. Her er to freda stabbur, som er fra tallet. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av skifertaket og utbedring av råteskader i tømmerveggene på begge stabburene. Foto Buskerud fylkeskommune Modums Blaafarveværk, Haugfoss, Modum kommune: Åtte bygninger på Blaafarveværket ble fredet i Formålet med fredningen var å bevare et kulturhistorisk unikt eksempel på tidlig industrihistorie i Norge. Glasshytta, som er den største bygningen, og sentral i museumsvirksomheten, er tekt med en spesiell teglstein. Det har vært behov for omlegging av taket, som ble et omfattende arbeid, med blant annet spesialbestilling av tysk stein. Dette kostet rundt kr to millioner. Vi ga i 2015 tilskudd på kr , og i 2016 kr Foto Buskerud fylkeskommune Side 18 av 55

19 Åros store, Åros, Røyken kommune: Første etasje i "Steinhuset" på store Åros skal være bygd i 1696 og var da trolig en del av en større bygning. Huset er satt i stand for noen år siden, med noe tilskudd fra fylkeskommunen. Nå har vi gitt tilskudd på kr til mindre arbeid med puss av muren. Foto Buskerud fylkeskommune Lofthus, Veggli, Rollag kommune: Vedskålen på Lofthus er datert til 1630-åra, og ble derfor erklært som automatisk fredet i Vi har gitt tilskudd på kr til en omfattende restaurering av huset. Foto Riksantikvaren Fossesholm, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: De eldste bygningene i storgårdsanlegget Fossesholm er fredet. Vi har gitt tilskudd på kr til drenering av tunet, fordi det har begynt å renne vann inn i kjelleren i hovedbygningen. Foto Buskerud fylkeskommune Side 19 av 55

20 8. Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg fylkeskommunens tilskuddsordning Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. I 2016 ble det avsatt kr 1 million til dette formålet. Det er også trukket tilbake ubrukte midler fra andre prosjekter, slik at det i alt er fordelt kr til 29 prosjekter. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring/hensynssoner vil bli prioritert, likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. I alt kom det inn 40 søknader. Av de 11 søknadene som ble avslått, vil seks bli vurdert sammen med nye søknader i De 29 søknadene som ble innvilget tilskudd er følgende: Hans Hansens vei 8, Bragernes, Drammen kommune: Øverst mot skogkanten ligger det ei rekke med funkisvillaer fra 1930-åra. Alle har sitt særpreg, men danner til sammen et verneverdig miljø. Hans Hansens vei 8 er bygd i 1936, tegnet av den kjente funkisarkitekten Nils Boye. I kommunens kulturminneregistrering har den fått svært høy verneverdi. Med unntak av noen nyere vinduer står i den i original stand. Ny eier vil lage et nytt panoramavindu og hjørnevindu som kopier av de opprinnelige tidstypiske funkisvinduene. Tilskudd kr Løkkebergveien 37, Bragernes, Drammen kommune: Bolighuset i Løkkebergveien 37, kalt Villa Prytz, er oppført for Daniel Prytz i 1930 etter tegninger av den kjente arkitekten Bjarne Thinn Syvertsen. Det står tilnærmet uendret både i eksteriør og interiør. Ny eier ønsker å bevare bygningen slik den er i dag. Vi har i 2014 og 2015 gitt kr i tilskudd til omlegging av tak og restaurering av vinduer m.m. I 2016 har vi gitt tilskudd til reparasjon av bjelkelag, sanering av soppskader o.l. Tilskudd kr Foto fra eier Felix Nyberg. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 20 av 55

21 Tollbugata 70, Strømsø, Drammen kommune: Den tidligere forretningsgården i Tollbugata 70 fra ca har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Den ligger dessuten i en hensynssone bevaring, i et område med hovedsakelig bebyggelse fra og 1800-tallet. Vi ga i 2015 tilskudd på kr til omlegging av taket, og har i 2016 gitt et nytt tilskudd til mer takomlegging med krum rød teglstein. Tilskudd kr Foto Per Vetterstad. Gulsvik sag og høvleri, gnr. 8 bnr. 41 og 44, Gulsvik, Flå kommune: På Gulsvik har det vært oppgangssag tilbake til 1700-tallet. Gulsvik dampsag og høvleri ble etablert i 1925 og var i drift til 1990-åra. Bygningene er fra sagas første år og godt tatt vare på. Det er bevart få slike anlegg. Ny eier ønsker å bruke eiendommen til et bygningsvernsenter med produksjon av materialer og mye mer. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer. Tilskudd kr Foto Sjur Heglund. Andsjøstølen, gnr. 46 bnr. 3, Herad, Gol kommune: Andsjøstølen har langt på vei bevart sin opprinnelige struktur og er lite preget av nyere tids inngrep. I 2015 ga vil tilskudd på kr til fjøset. I 2016 har vi gitt tilskudd til arbeid med vegg på løa. Tilskudd kr Fjøset til høyre, løa til venstre. Foto Signe Bock Segaard. Side 21 av 55

22 Hjørnet, Eiklesvegen 40, Gol stasjon, Gol kommune: Dette er en forretningsgård fra begynnelsen av 1900-tallet i det tidlige sentrumsmiljøet ved Gol stasjon. Den er godt bevart og et godt eksempel på denne typen bygninger som det har vært mange av i tettstedene i Buskerud, svært mange er totalt ombygd eller revet. Nåværende eier kjøpte eiendommen etter at det var gitt rivetillatelse. Hun ønsker å sette den i stand og gi den ny bruk. Vi har gitt tilskudd til deler av en total restaurering, som bl.a. omfatter reparasjon av mur, vinduer og skifertak. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Træe, gnr. 86 bnr. 245, Grøndalen, Hemsedal kommune: Tunet inneholder kun eldre tømmerhus, og har høy verneverdi, som et godt eksempel på mindre bruk i øvre del av Hallingdal på 1800-tallet. Uthuset, som er satt sammen av en tredelt låve, staller og fjøs, har stort behov for restaurering. Vi ønsker å gi tilskudd til første del av dette arbeidet nå, som omfatter nedtaking av tømmerlåven og grisehuset. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Medhus, gnr. 15 bnr. 7, Holet, Hol kommune: Blomstugu på Medhus ble flyttet til nåværende plass i 1890-åra. Den har fått navnet sitt fra den svenske rallaren Johan Blom, som bodde her i nesten 40 år. Vi legger vekt på både personhistorien og bygningshistorien når vi vurderer stua til å ha høy verneverdi. Det er søkt om tilskudd til restaurering av vinduer. Tilskudd kr Foto Knut Medhus. Side 22 av 55

23 Knausen, gnr. 181 bnr. 17, Bjørnstad, Steinsfjerdingen, Hole kommune: Innenfor Steinssletta kulturlandskap ligger eiendommen Knausen. Her bygde lensmann Hans Erlandsen i Den kjente Hønefoss-arkitekten Peder Magnussen tegnet et tidstypisk funkishus, som var bolig for lensmannen med familie, men også inneholdt lensmannskontoret. Nye eiere er i ferd med å bringe huset tilbake til opprinnelig utseende både innvendig og utvendig. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer og fjerning av eternittplater. Tilskudd kr Foto Guttorm Wiik. Myrseter, gnr. 190 bnr. 120, Krokskogen, Hole kommune: Myrseter skal opprinnelig ha vært en finneplass, men ble seinere seter for gården østre Rud i Hole, fram til I dag er det Den norske turistforening Oslo og Omegn som bruker Myrsetra som ei ubetjent hytte. Vi ga i 2013 tilskudd på kr til restaurering av et anneks. Nå er det søkt om tilskudd til bl.a. utskifting av råteskadde bunnsviller i den tidligere seterbua. Tilskudd kr Foto DNT Oslo og Omegn. Retthella seter, Krokskogen, Hole kommune: På Retthella har flere gårder i Hole hatt seter, trolig tilbake til middelalderen. Setringa tok slutt i I dag er det her tre seterbuer fra 1930-åra, et størhus og et uthus med fjøs/stall, som Hole historielag nå har bruksretten til. Det siste huset på setra er et lite fjøs som hører til Mo på Røyse. Historielaget holder ved like størhuset og uthuset, og formidler historien ved arrangement på setra og tilbud om overnatting til skoler, barnehager m.m. Historielaget har søkt om tilskudd til reparasjon av fjøstaket. Tilskudd kr Foto Bjørn Geirr Harsson. Side 23 av 55

24 Klippen, gnr. 28 bnr. 24, Nebbaveien 50, Rødtangen, Hurum kommune: Sommervillaen på Klippen er en særegen bygning oppført i dragestil i Den har svært høy verneverdi i fylkeskommunens registrering i forbindelse med planarbeid på Rødtangen, og ligger dessuten i et verneområde med ekstra høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi ga i 2015 tilskudd på kr til deler av en omfattende restaurering, blant annet utskifting av råteskadde stokker, takarbeider og restaurering av vinduer. I 2016 har vi gitt mer tilskudd til samme type arbeid. Tilskudd kr Foto Bjørn Egidius Helle. Strømhella, gnr. 24 bnr. 1 fnr. 107, Støaveien 38, Holmsbu, Hurum kommune: Sjøbua fra 1930-åra er et godt eksempel på kystens kulturminner. Den står i opprinnelig stand. Etter å ha vært ute av bruk i lang tid, skal den nå brukes som båtbyggeri for holmsbuprammen. Vi har gitt tilskudd til deler av en total restaurering. Tilskudd kr Foto Sven André Wold. Brekke øvre og nedre, gnr. 50 bnr. 6, Skrim, Ytre Sandsvær, Kongsberg kommune: Brekke ligger lengst sørvest i Buskerud, og er en svært avsidesliggende gård i skogtraktene ved Skrim. De to tidligere gårdene drives nå under ett. I tunene er det typiske bygninger fra begynnelsen av 1900-tallet. Den ene gavlveggen på driftsbygningen fra 1932 skal nå settes i stand. Vi ser det som viktig at bygningene på slike ensomt liggende gårder blir bevart, da de utgjør en interessant del av vår jordbrukshistorie. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Side 24 av 55

25 Drag midtre, gnr. 186 bnr. 3, Øverskogen, Lier kommune: Tunet på midtre Drag inneholder sidebygning, fjøs og stabbur med høy verneverdi, og låve med svært høy verneverdi i kommunedelplanen for kulturminner. Stabburet skal settes i stand etter antikvariske retningslinjer. Tilskudd kr Foto Linda Øverby. Lier sykehus, gnr. 95 bnr. 120, Lierbyen, Lier kommune: Kapell/bårehus var en del av det opprinnelige anlegget på Lier sykehus, og sto ferdig i Både eksteriør og interiør er godt bevart. I forbindelse med Landsverneplan for helsesektoren var bygningen planlagt fredet, men da den ble solgt til borettslaget som er nærmeste nabo, var ikke dette lenger aktuelt, da landsverneplanen bare omfatter statlige bygninger. Det er stort behov for omlegging av skifertaket. Eier, i tett samarbeid med fylkeskommunen, prøver å få finansiert prosjektet med tilskudd fra ulike steder. Tilskudd kr Foto Buskerud fylkeskommune. Årkvisla, gnr. 42 bnr. 1, Frogner, Lier kommune: Hjemmet til skikongen Thorleif Haug har fått svært høy verneverdi i kommunedelplanen for kulturminner, begrunnet med den spesielle personhistorien og fordi den er et spesielt godt bevart eksempel på tallets småbruksbebyggelse. Vi har gitt tilskudd til arbeider med loft og takkonstruksjon. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Side 25 av 55

26 Bråtaveien 41, gnr. 89 bnr. 160, Geithus, Modum kommune:. Eiendommen Nordli ble bebygd i Her er et bolighus i upanelt tømmer i nasjonalromantisk stil, et uthus med utedo og et grisehus. Alle hus er i hovedsak i original stand, både utvendig og innvendig. De er regulert til bevaring. Tømmerveggene har en del råteskader, som nå skal utbedres etter antikvariske retningslinjer. Tilskudd kr Foto Anita Chapman. Flannum, gnr. 79 bnr. 11, Vikersund, Modum kommune. Smia på Flannum er et godt eksempel på enkle gårdssmier i bindingsverk fra tidlig på 1900-tallet. Den gikk ut av bruk rundt 1960, og er nå i dårlig stand. Smia skal settes i stand etter antikvariske retningslinjer, med gjenbruk av så mye som mulig av originale bygningsdeler. Av inventaret i smia er både esse, ambolt og forskjellig redskap intakt, mens belgen må repareres. Tilskudd kr Foto Gotfred Rygh. Støa øvre, gnr. 59 bnr. 61, Komperudstøa 77, Vestre Spone, Modum kommune: Øvre Støa er en av fire tidligere husmannsplasser under Komperud kapellangård, og er trolig fra 1600-tallet. Plassen ble sjøleierbruk i 1889, og de gamle husene ble etter hvert ombygd eller erstattet av nye. Driftsbygningen er sammensatt av fjøs fra 1918 og låve fra Mange uthusbygninger fra denne perioden er revet eller svært ombygd. Da denne typen enkle bygninger er en viktig del av vår bygningsarv, ønsker vi å gi tilskudd til første del av en istandsetting. Tilskudd kr Foto Anne-Lise Johnsen. Side 26 av 55

27 Korvaldveien 53, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune: Bolighuset på eiendommen Sommerfryd er bygd ca i sveitserstil/jugendstil. Det er svært lite endret og en god representant for villaer fra perioden. Det har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Det er søkt om tilskudd til rehabilitering av pipe. Tilskudd kr Foto Tormod Lange. Temte, gnr. 32 bnr. 10, Krokstadelva, Nedre Eiker kommune: Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling formidler historien og kulturen som er knyttet til gården, samlingene og kommunens landbrukshistorie. Nå ønsker de å skifte ut eternittplatene på taket på hovedbygningen fra 1812 med brukt teglstein produsert i bygda. Tilskudd kr Foto Tor Kristian Eriksen. Vøllo, gnr. 47 bnr. 15, Gamle Riksvei 49, Solbergelva, Nedre Eiker kommune: Gården Vøllo med navn etter familien Vøllo fra Hemsedal, ble bygd opp på slutten av 1800-tallet. Her var det landhandel, poståpneri og etter hvert bensinsalg. I tunet er hovedbygning fra 1700-tallet ombygd i sveitserstil, sidebygning og låve fra Alle tre hus har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering, og danner et verneverdig kulturmiljø. Det er søkt om tilskudd til omlegging av taket på sidebygningen. Tilskudd kr Foto Per Mile. Side 27 av 55

28 Sevle mellom, gnr. 150 bnr. 6, Nore, Nore og Uvdal kommune: Denne gården oppsto ved deling av øvre Sevle i 1830, mens tunet trolig har ligget her siden slutten av 1600-tallet. Stua fra 1723 er flyttet fra nabogården Hjalland i Den har bevart både eksteriør og interiør typisk for numedalsstuene. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak fra bølgeblikk til bordtak. Tilskudd kr Foto Arnstein Matheson. Arnemannsveien 7, Hønefoss, Ringerike kommune: Hønefoss Brug, som ble anlagt som Hønefoss Træsliberi i 1880, representerer en del av industrihistorien i Hønefoss. Industrien er grunnlaget for framveksten av byen. Fyrhuset i teglstein, med en 15 meter høy skorstein, har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. I forbindelse med utbygging i området skal skorsteinen settes i stand. Tilskudd kr Foto Ellen Grønlund. Hyggen østre, gnr. 75 bnr. 9, Hyggen, Røyken kommune: Skipperstua er en 1700-talls strandsitterstue som har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Røyken Historielag skal nå stå for restaurering av stua, som omfatter omlegging av tak, utbedring av råteskader m.m. Tilskudd kr Foto Amund Kjellstad. Side 28 av 55

29 Rullerud, gnr. 81 bnr. 10, Prestfoss, Sigdal kommune: Den tidligere husmannsplassen Rullerud inneholder flere eldre bygninger, typisk for småbruk og husmannsplasser tidlig på tallet. Ny eier ønsker å ta vare på alle hus og bruke dem i "håndverket og den kunstneriske utforskningen. " Vi gir tilskudd til omlegging av tak og restaurering av vinduer. Tilskudd kr Foto Anne Karin Jortveit. Rakkestad, gnr. 169 bnr. 1, Skotselv, Øvre Eiker kommune: Tunet på Rakkestad inneholder fire bygninger preget av sveitserstilen. Sidebygningen, som er hele 32 meter lang, inneholder bryggerhus med bakerovn, drengestue, vedskjul og vognskjul. Eldste del kan være fra rundt 1800 eller før. Den skal nå få ny bruk og settes i stand. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer m.m. Tilskudd kr Foto Casper Juul Berthelsen. Aal Tjørefabrik, gnr. 127 bnr. 14, Ål kommune. På eiendommen Vestlirem på sørsida av Strandafjorden ble Aal Tjørefabrik etablert i 1919 av lokale entreprenører i Breie-grenda. Det ble produsert tjære med terpentin som et biprodukt. Det endte med konkurs i åra. Under krigen ble det produsert knott, siden har anlegget forfalt. Det består av fire tjæreovner, som nå skal ryddes fram av krattskogen og få et tak over seg. Dette er et interessant og sjeldent kulturminne. Tilskudd kr Foto Einar Eriksen. Side 29 av 55

30 9. Kulturlandskap og SMIL-ordningen Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som en del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". En viktig del av arbeidet i forhold til kulturlandskap består av å gi uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Driftsbygningen på Høgstua Hurum på Steinssletta har fått tilskudd fra midler til «Utvalgte kulturlandskap». Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Stabburet på Eikro i Ål. Her er gitt SMIL-midler til istandsetting. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har i 2016 uttalt seg i 15 saker. Det har vært SMIL-saker i fem av fylkets 21 kommuner, Ringerike med seks saker ligger på topp. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er Buskeruds representant. Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. Fylkeskommunen har uttalt seg til to SMILsøknader innenfor området. Side 30 av 55

31 10. Kulturminnefondets tilskudd til bygninger og anlegg i Buskerud 2016 Eiere av verneverdige bygninger kan søke om tilskudd fra Kulturminnefondet, som har sin administrasjon på Røros, men gir tilskudd til hele landet. Midlene fordeles av styret i fondet i henhold til fastsatte vedtekter. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen har ingen innflytelse på fordelingen av midlene, men har gitt råd og skrevet uttalelser til flere av søknadene. Det har også vært befaringer sammen med kulturminnefondet. Vestre Berget i Flesberg. Kjellerbua (lengst t.h.) har fått tilskudd. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Fjøset på Nestegard i Hovet i Hol kommune har fått tilskudd. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. I 2016 ble det søkt om 229 millioner til 902 prosjekter spredt over hele landet. Halvparten av prosjektene fikk tilskudd, til sammen over 70 millioner. I Buskerud er det søkt om i alt kr fordelt på 44 prosjekter. Det er gitt tilskudd på kr til 25 prosjekter. Følgende prosjekter i Buskerud har fått tilskudd i 2016: Prosjekt Kommune Tilsagnsbeløp 3. Strøm terrasse 9, bolighus Drammen Brannvakta på Rundtom Drammen Berget vestre, størhus Flesberg Berget vestre, kjellerbu Flesberg Lokalet Høgheim, Lyngdal Flesberg Stuvstad mellom, kjellerbu Flesberg Vatnebryn nordre, Lyngdal, våningshus 1 Flesberg Dåset bygdetun, fjøs Flesberg Nestegard, Hovet, fjøs 3 Hol Ringheim, bolighus Hol Lensmannsgården Knausen, bolighus 1 Hole Klippen, Rødtangen, hytte 1 Hurum MS Hamen Hurum Strømhella, Holmsbu, sjøbu 1 Hurum Herbrandsbråten, stabbur Krødsherad Bråtaveien 41, Geithus, uthus 2 Modum Bråtaveien 41, Geithus, grisehus Modum Kravik søre, Nore, smie Nore og Uvdal Kravik søre, Nore, stall Nore og Uvdal Side 31 av 55

32 Bloms gate 14, Hønefoss, bolighus 1 Ringerike Losskøyta West Wind Røyken Liplassen Sigdal Rakkestad, Skotselv, sidebygning 1 Øvre Eiker Bjella myljo, loft Ål Ål Tjørefabrik 1 Ål Sum Har også fått tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger. 2. Bolighuset har fått tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger. 3. Søker tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger i Buskerud har gjennom flere år fått relativt få tildelinger fra Kulturminnefondet. Slik var det også i Vi arbeider for at flere gode prosjekter fra vårt fylke skal få tilskudd derfra. I 2016 har vi sammen med Kulturminnefondet avholdt møter med informasjon om tilskuddsordningen og hjelp til søknader. Befaringer hos søkere og råd i forbindelse med utarbeidelse av søknader er også en del av vårt vanlige arbeid. Noen av prosjektene har fått tilskudd fra vår tilskuddsordning, dette gjelder både dem som har fått tilskudd fra Kulturminnefondet og dem som har fått avslag. Side 32 av 55

33 11. Arkeologiske undersøkelser feltsesongen 2016 Buskerud fylkeskommune har som regional kulturminneforvaltning ansvar for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner i plansaker. Dette innebærer at vi gjennomfører arkeologiske undersøkelser av arealer som reguleres. Vi gjør bare undersøkelser der vi vurderer at det er potensiale for funn av fredete kulturminner. Kulturminneforvaltningen er basert på «user pays»- prinsippet, altså at den som forårsaker et miljøproblem, eller forbruker et miljøgode, må kompensere for dette. Dette er bakgrunnen for at offentlige og større private tiltakshavere må bære utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravinger. Riksantikvarens nasjonale retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer trådte i kraft 1.januar Disse skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet innen kulturminneforvaltningen i hele landet. I 2016 ble det gjennomført 63 arkeologiske registreringsprosjekter. I tillegg kommer det store vei og jernbaneprosjektet på Ringerike; Fellesprosjektet for E16 og Ringeriksbanen. Feltsesongen 2016 var særlig preget av de omfattende registreringene knyttet til Fellesprosjektet. Prosjektleder og 4 feltarkeologer arbeidet på fulltid hele sesongen. Prosjektet er et av de største registreringsprosjektene Buskerud fylkeskommune har hatt på mange år, og fortsetter videre i Smietuft på Tollefsgard, Nes kommune. Tuften stammer trolig fra vikingtid eller tidlig middelalder, og er et relativt sjeldent funn. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. To arkeologer har i tillegg vært ansatt for å gjennomføre ordinære arkeologiske registreringer i hele fylket. I løpet av sommeren og høsten har disse to funnet hele 80 automatisk fredete kulturminner, som frem til i fjor var ukjente for forvaltningen. Kulturminnene er i hovedsak knyttet til bruken av utmarka i jern- og middelalder. Her er det gjort funn av flere nye jernvinner, en tjæremile, en stor mengde kullgroper og hulveier. Det kanskje mest spennende funnet fra 2016 er tuften etter en smie fra vikingtid eller middelalder, som ble funnet på et gårdstun på Nesbyen i høst. Smia ble funnet i forbindelse med en bygging av en garasje, og gravd ut i regi av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Slaggtypene som ble funnet her viste at det trolig Side 33 av 55

34 har foregått både primærsmiing og videre bearbeiding av jernet der gårdstunet ligger i dag. Denne typen funn er ikke tidligere kjent fra nedre og midtre del av Hallingdal, og utgravningen har bidratt til ny forståelse av forholdet mellom utmarka og innmarka i Nesbyen. Siden tiltaket er et mindre privat tiltak dekket staten utgiftene til de arkeologiske undersøkelsene. Undersøkelsen er omtalt i en egen artikkel i denne årsrapporten. I løpet av året har feltarkeologene og de faste ansatte arkeologene i Buskerud registrert 748 kulturminner fordelt på 248 nye kulturminnelokaliteter i den nasjonale databasen for kulturminner; Askeladden. Venstre: slaggblokker fra jernvinneanlegg ev eldre type (datert til eldre-yngre jernalder) funnet på Grøte i Hemsedal. Kullgrop funnet på Brøsterud-Sønstebø sameie, Nore og Uvdal kommune Innleverte arkeologiske funn 2016 Dersom man finner løse gjenstander som er eldre enn fra 1537, og mynter fra før 1650, plikter man å levere disse inn til kulturminneforvaltningen. I løpet av året har det blitt levert inn omkring 50 arkeologiske funn til fylkeskommunen. Det store flertallet av gjenstandene er av metall, og er funnet ved metallsøk. Dette er en trend som vi også ser i resten av landet, ettersom metallsøking med årene virker å bli en stadig mer populær hobby. De innleverte funnene stammer for en stor del fra nedre del av Buskerud, med særlig mange funn fra Hole, Øvre Eiker, Ringerike og Hurum kommuner. Funnene dekker store deler av Buskeruds forhistorie, fra steinalder til middelalder. Vi presenterer her et lite utvalg av gjenstandene. Det er innlevert flere hele, og fragmenter av draktspenner fra jernalderen. Av de flotteste funnene er blant annet en fibel (en spenne) med dekor i urnesstil. Stilen er oppkalt etter bildeutskjæringene på Urnes stavkirke, som er datert til omkring Den er funnet på Frøyshov i Hole kommune. Samme sted er det også funnet en S-formet fibel fra merovingertid, trolig fra omkring e Kr. (se figur under) Side 34 av 55

35 Fra venstre: S-formet fibel og urnesfibel fra Frøyshov, Hole kommune, og flateretusjert pilspiss av kvartsitt fra Kringlehovda, Nore og Uvdal. Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud fylkeskommune. Av våpen og redskaper er det innlevert flere pilspisser, fra både jernalder og stein-/bronsealder. En vakker, flateretusjert pilspiss ble funnet ved Kringlehovda, i Nore og Uvdal kommune. Spissen er trolig fra eldre steinalder eller bronsealder. Da den ble funnet på høyfjellet, uten andre gjenstander i nærheten, er det er sannsynlig at den har blitt skutt bort under jakt, muligens på reinsdyr. Gjennom årenes løp har pilskaftet råtnet bort, slik at bare spissen er bevart i dag. Spissen er laget av kvartsitt, som har vært et vanlig råstoff i bruk i høyfjellet. I 2016 fikk vi innlevert flere hele sølvmynter og enkelte avklippede mynter, deriblant et par fra vikingtid. Mynter er interessante funn, da de kan gi en svært nøyaktig datering av arkeologiske kulturminner. I tillegg kan de blant annet fortelle om handelsaktivitet og handelsruter i fortiden. Det er blant annet funnet en god del arabiske, og enkelte frankiske mynter i Norge, og flere av disse stammer trolig fra vikingtokter. Under vises ett av funnene innlevert i år; en karolingisk mynt fra 800-tallet, funnet på Sem i Øvre Eiker. Den er forsynt med et hull i kanten, noe som kan tyde på at den har blitt brukt som et smykke. Mynten har trolig hatt en sekundær funksjon som betalingssølv, da den i etterkant er klippet opp. Dette er et vanlig fenomen i vikingtid; man betalte for varer i sølvvekt og klippet til så pengene passet. Figur 1: Fra venstre: kjegleformet vektlodd av bly fra Undersrud i Lier kommune, sølvmynt fra Sem, Øvre Eiker og to vektlodd funnet på By i Hole kommune. Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud fylkeskommune. Det er også funnet flere vektlodd fra vikingtid og middelalder i Buskerud i år. Loddene ble brukt sammen med en skålvekt som veieredskap. Vektlodd finner en gjerne i graver, eller på steder der det har foregått handel. Vektutstyr kan også knyttes til håndverksproduksjon, og da gjerne metallstøping. Det er en tendens til at kuleformede vektlodd av bronse har blitt brukt til veiing av betalingssølv, mens vektlodd av bly trolig skal knyttes til metallstøping. Side 35 av 55

36 12. Lidar-skanning som verktøy for kulturminneforvaltningen Samtidig som vi arkeologer konsentrerer oss om fortiden, er vi også opptatt av å ta i bruk ny teknologi. I tillegg til tradisjonelle undersøkelsesmetoder som utgraving og registrering, har det de siste årene blitt stadig vanligere å bruke ulike fjernmålingsteknikker for å kartlegge arkeologiske kulturminner. Et eksempel på dette er bruk av Lidar som verktøy, en forkortelse for «Light detection and ranging». Dette er en teknikk der laserskanninger fra fly kan produsere svært nøyaktige 3D-modeller av dagens landskap. I kombinasjon med ordinær arkeologisk registrering ute i felten, er dette et svært nyttig verktøy for kulturminneforvaltningen. Gravhauger med plyndringsgroper i midten kommer tydelig frem på 5-punkts Lidar-skanning. Eksempelet er hentet fra Hoensmarka i Øvre Eiker kommune. Det pågår nå et landsomfattende prosjekt kalt «nasjonal detaljert høydemodell (NDH)». Prosjektet har til hensikt å samle inn høydedata, i praksis laserdata, over hele landet. I prosjektet skannes det med en punkttetthet på 2 punkt per kvadratmeter. For arkeologene i kulturminneforvaltningen, og en del andre aktører er imidlertid 5-punkts skanning viktig. Dette for å få terrengmodeller med høyt detaljnivå. Fylkeskommunen har bidratt med midler for å finansiere 5-punkts skanning av flere kommuner i Buskerud. Det pågående NDH-prosjektet gjør at prisen nå er svært gunstig. Tilgangen til denne type 3D-modeller kan vi blant annet bruke til å: 1) Påvise kulturminner i områder der det planlegges tiltak, eller der det ikke har vært systematiske arkeologiske registreringer 2) Kvalitetssikre opplysninger/kartfesting av allerede kjente kulturminner i våre arkiver 3) Miljøovervåking ved å følge med på endring av kulturminner over tid 4) Endrings- og landskapsanalyser Side 36 av 55

37 Alle laserdata er planlagt lagret og forvaltet i den nasjonale høydedataløsningen. Dataene ligger offentlig tilgjengelig i nettportalen og det arbeides nå med å legge inn laserdata fra Lidarskanning foretatt i 2015 og Her ble storparten av Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Hole, Ringerike og Krødsherad laserskannet i 5 punkt, noe fylkeskommunen bidro med midler til. Som part i Geodata-samarbeidet har vi mulighet til å bruke disse dataene mer detaljert, og ta i bruk ulike datamodeller for å fremstille dataene. Fylkeskommunen bevilget i 2016 midler til å gjennomføre 5-punkts skanning i kommunene Lier, Modum, Røyken og Hurum. Disse kommunene planlegges skannet i 2017, sammen med Sigdal og Flesberg. I 2018 står forhåpentligvis Flå, Nes, Gol Hemsedal, Ål og Hol for tur. 13. Bakkeradarundersøkelser på Sem gård i Øvre Eiker I 2014 og 2015 ble det under metallsøk gjort funn av store mengder forhistoriske gjenstander i pløyelaget på Sem gård i Øvre Eiker. Gjenstandene ble funnet av tre ivrige metalldetektorister; Steffen Hansen, Daniel Iliev Ødegård og Thomas Sunmann; og innlevert til fylkeskommunen. Av de mest spennende funnene var et par arabiske sølvmynter fra omkring år 800, samt to svært spesielle, emaljerte beslag som trolig har sittet på et irsk relikvieskrin. Mange av gjenstandene var også av en art som tydet på at det kunne finnes rester etter graver fra jernalderen og handelsaktivitet i jernalder/middelalder i området. Det har lenge vært kjent at Sem og nabogården Berg har spilt en viktig rolle i Øvre Eikers historie. I middelalderen skal det ha vært tingsted og kirkested på Berg, og Sem har vært kongsgård i middelalderen og på 1600-tallet. På bakgrunn av de fantastiske gjenstandsfunnene og Sem og Bergs historie, ble det foretatt en bakkeradarundersøkelse av åkeren høsten Dette for å se om det var bevart og kunne påvises strukturer i undergrunnen, som kunne knyttes til funnene. Bakkeradaren er montert på kjøretøy spesialtilpasset for kjøring i åker. Foto: Buskerud fylkeskommune. Side 37 av 55

38 Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Øvre Eiker kommune, som engasjerte NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) til å gjøre oppdraget. En slik undersøkelse er relativt kostbar, og var kun mulig å realisere gjennom støtten som ble gitt fra Buskerud fylkeskommune og Øvre Eiker kommune. Undersøkelsen dekket et område på totalt 10,6 hektar, og tok kun 3 dager. Bakkeradaren fungerer som et slags ekkolodd, den sender signaler inntil 3 meter ned i bakken, som reflekteres tilbake til en mottaker. Til slutt settes disse sammen til sammenhengende bilde av det som befinner seg under pløyelaget. Resultatene etter undersøkelsen viste seg å være bedre enn man hadde turt å håpe på; under matjordslaget i åkeren ble det blant annet funnet spor etter et 30 meter langt langhus, et felt med mindre bygninger, muligens håndverk- og verkstedbygninger, flere store groper som kan være små grophus, i tillegg til restene av et gravfelt med gravhauger og en bygning på 140m 2 med massive stolpehull. Fordi det ikke har vært mulig å ta prøver fra disse strukturene uten å grave seg ned til dem er den eksakte dateringen og funksjonen til strukturene ikke kjent. Ut fra deres form og karakter kan det med svært høy sannsynlighet antas at en stor del av dem er fra vikingtiden eller eldre. Figur 2: Figuren til venstre er en fremstilling av resultatet av bakkeradarundersøkelsen på hele jordet. Den røde firkanten på bildet refererer til utsnittet til høyre. Illustrasjonen til høyre er en faglig tolkning av bakkeradaren; som viser at det under bakken i dette området ligger rester av det som trolig er gravhauger fra jernalderen. Frem til 2016 hadde metallsøkingen på Sem ikke vært systematisk utført. For å styrke kunnskapen om funnene fra Sem ble det derfor planlagt et mer målrettet og systematisk metallsøk over de strukturene som hadde dukket opp gjennom bakkeradarundersøkelsen. Side 38 av 55

39 14. Organisert metallsøk på Sem gård i Øvre Eiker Våren 2016 ble det under et organisert søk med metalldetektor funnet over 200 forhistoriske gjenstander på jordene til gården Sem i Øvre Eiker kommune. Formålet med prosjektet var å undersøke forholdet mellom strukturene som ble funnet med bakkeradar, og gjenstander i det overliggende pløyelaget. Buskerud fylkeskommune støttet prosjektet med midler fra oppdragsvirksomheten, og stilte også med mannskap og nødvendig utstyr til gjennomføring. Metallsøking på Sem. Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud fylkeskommune 2016 Prosjektet ble organisert av team kulturminnevern i Buskerud fylkeskommune, i samarbeid med Kulturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Rygene detektorklubb. De to som fant de første metallfunnene på Sem; Steffen Hansen og Daniel Ødegård og åtte andre engasjerte detektorister trosset regnvær og gjørme, og valgte å bruke en hel helg på prosjektet. I løpet av helga ble det samlet inn en mengde funn, og funntettheten var størst i sørlig del av jordet, der bakkeradaren også hadde vist at det var en konsentrasjon av strukturer. Undersøkelsen bekreftet altså det bakkeradarresultatene viste. Funn av flere digelfragmenter her tyder på at det har vært en verkstedsplass for metallbearbeiding her. Det mest oppsiktsvekkende funnet fra søket er det som trolig er en tredje del av det samme relikvieskrinet som ble funnet i I tillegg ble det funnet en arabisk dirhem, perler, fragmenter av betalingsgull, av draktspenner fra jernalder, en rakekniv (barberkniv) fra bronsealder, og mye mer. De daterbare gjenstandene stammer fra folkevandringstid til middelalder (AD ). En utførlig rapport med sammenstilling av resultatene er under utarbeidelse hos Kulturhistorisk museum og vi håper å se denne ferdigstilt i løpet av våren Figur 3: Arabisk mynt (dirhem) og del av irsk relikvieskrin funnet på Sem i Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud fylkeskommune 2016 Side 39 av 55

40 15. Arkeologiske undersøkelser i Hole og Ringerike E16 og Ringeriksbanen Ringeriksregionen og Tyrifjorden har siden forhistorien vært et viktig knutepunkt for ferdselen fra lavlandet på Østlandet til høyfjellet, over Hardangervidda og mot Vestlandet. De historiske linjene for ferdsel her kan spores helt tilbake til steinalderen. I 2015 ble det vedtatt å bygge en ny europavei og jernbane gjennom dette landskapet. Som del av planprosessen må forholdet til de automatisk fredete arkeologiske kulturminnene avklares. Det ligger flere kjente kulturminner av denne typen innenfor planområdet, men det er også stort potensiale for funn av nye automatisk fredete kulturminner. Et stort registreringsprosjekt er organisert av Buskerud fylkeskommune for å gjennomføre disse kulturminneregistreringene på en kostnadseffektiv og faglig god måte. Den 16. november 2016 ble det varslet planoppstart av fellesprosjektet for Ringeriksbanen og E16 etter at samferdselsdepartementet valgte endelig trasé for dette omfattende veiprosjektet i Hole og Ringerike kommune i april Arkeologer fra Buskerud fylkeskommune hadde da allerede vært i arbeid i flere måneder med å gjøre arkeologiske registreringer innenfor planområdet. De arkeologiske undersøkelsene startet den 18. april. Planområdet for kommunedelplanen for E16 på strekningen Skaret-Høgkastet ble ferdig undersøkt i mai Foruten nyere tids kulturminner som rester av veifar, husmannsplasser og rydningsrøyser i tilknytning til gammel åker og beitemark, ble det registrert to ny automatisk fredede kulturminner langs dette veistrekket en hulvei og et flintfunn. Det ble prøvestukket etter steinalder på flere flater i det bratte terrenget langs Tyrifjorden og rundt Kroksundet. Vannstanden i Tyrifjorden har vært høyere enn den er i dag og fjorden hadde i steinalderen forbindelse med Drammensfjorden. Det var først for omtrent 7000 år siden at Tyrifjorden ble en innsjø. Da var Finnemarka en stor øy med fjordarmer på begge sider inn til Tyrifjorden. Trange fjorder med gode strømforhold var attraktive for bosetning i steinalderen da vilkårene for jakt og fangst av marin føde var gode på slike plasser. Marin føde var hovednæringskilden i steinalderen, men også jakt og fangst på land var viktig. Side 40 av 55

41 På strekningen fra Høgkastet og nordover i traseen for vei og bane ble det gjort flere flotte funn. Av automatisk fredete kulturminner er til nå registrert fem nye steinalderlokaliteter, fire jernalderlokaliteter. Fire av steinalderlokalitetene ligger ved Rudsøgardene og en på Rørvik. Det er først og fremst bearbeidet flint funnet i prøvestikk som viser oss at det her har foregått aktiviteter i steinalderen. Av nyere tids kulturminner ble det blant annet registrert gamle husmannsplasser, steinbrudd, rydningsrøysfelt og veifar. Rudsøgårdene - utsnitt fra Askeladden. Flintdolk fra yngre steinalder Fjorårets flotteste funn stammer fra et jorde som ligger på 100 meter over havet. Det var en flintdolk av en type som vi ut fra tilvirkningsmetode og utforming kan datere til overgangen yngre steinalder og bronsealder, ca 1800 f.kr. De radiologiske C-14 dateringen fra laget flintdolken lå i, stemmer overens med en slik tolkning. Ellers viser dateringene fra jordet at det her har vært aktivitet helt opp til jernalderen, da vi har en kokegrop som er datert til perioden førromersk jernalder 500 f.kr-0. Til venstre: Søkesjakt med flintdolken på jordet hvor ligger. Tatt mot SV. Til høyre: Flintdolken. Buskerud fylkeskommune. Side 41 av 55

42 Gravhauger ved Svingerudveien Langs Svingerudveien på furumoen sør for Helgelangdsmoen ble det blandt annet funnet tre nye gravhauger. De varierte i størrelse fra 9 til 15 meter i diameter. Alle hadde plyndringsgrop. I området i nærheten av disse ligger det flere groper som er en del av kullframstillingsanlegg. Det ble også funnet spor etter smie og/eller jernvinne kloss inntil gravhaugene. De radiologiske C-14 dateringene forteller om aktiviteter gjennom hele jernalderen og en mulig kokegrop ble datert til førromersk jernalder, 500 f. Kr.-0. Til venstre: Kartutsnitt fra Askeladden med lokalitetene langs Svingerudveien. Kart: Lotte fylkeskommune. Til høyre: De tre gravhaugene, Tatt mot SV. Foto@Buskerud fylkeskommune. Til venstre: Arbeidsbilde av søkesjakting ved Svingerudveien, i bakgrunnen ligger gravhaugene. Til høyre: Foto av struktur med slaggklumper. Foto@Buskerud fylkeskommune. Side 42 av 55

43 16. Samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) om kulturminneregistreringar i nasjonalparkar og naturvernområde Arbeidet med å måle inn og dokumentere dyregraver på Hardangervidda heldt fram i 2016, med tur til Skaupsjøtjønnan og Kolvenuten. Øyvin Bakke har tidlegare registrert dyregraver her, og skildra desse i sin artikkel Dyregravene på Hardangervidda frå Registreringa vart utført av Statens naturoppsyn ved Lars Inge Enerstvedt og fylkeskommunen ved Håvard Hoftun. Anders Vaksdal lånte oss båt. Me gjekk med båt frå Halne fjellstova, og var på vegen innom fleire registrerte lokalitetar frå steinalderen for å vurdere eventuelle erosjonsskader i reguleringssona til Halnefjorden. På ein lokalitet ved Skulevike ligg det synleg flint i torva. Denne lokaliteten er ikkje sikra, men vidare skader kan minimerast dersom magasinnivået ikkje stig over høgaste regulerte vasstand. I 2004 vart det gjennomført eit omfattande arbeid med plastring og tilbakeføring av torv dei stadene der erosjonen har vore verst. Dette ser ut til å ha fungert bra. Utsyn over Skaupsjøtjønnan frå toppen av Kolvenuten. Med Kolvehytta som utgangspunkt var det naturleg å prioritere områda kring Skaupsjøtjønnan og over Kolvenuten mot Kolvetjønn. Området er prega av fleire store og små tjørn, med smale passasjar mellom. Fleire stader kan ein sjå dyretråkk som snor seg langs vassdraga og mellom morenehaugane. Landskapet mellom vatna er og relativt kupert og derfor krevjande å registrere i. Området kring Kolvenuten og Skaupsjøtjønnan har tradisjonelt vore godt jaktterreng, men det byrjar å bli ein del år sidan det vart felt dyr i desse traktene. Overalt ligg gamle leirplassar og mura skjul etter jegerar. Dei fleste av nyare dato, men og nokre som kan ha vore i bruk i svært lang tid. Side 43 av 55

44 Dei eldste leirplassane vart målte inn med GPS, men sidan alderen deira er vanskeleg å anslå sikkert, vart ingen vurdert som automatisk freda. Leirplass med levegg til venstre (Id ). Leirplass som og kan ha vore brukt som skytestilling (Id ). Me hadde forventa ein mykje større tettleik av dyregraver kring Skaupsjøtjønnan enn det me kunne påvise. Me fann kun tre sikre dyregraver langs opplagte trekk lengst aust mot Skaupsjøen (Id , og ), men og to svært usikre nærare stien mot Kolvelægeret (Id og ). Det er godt mogleg det kan finnast fleire i områda me ikkje gjekk over, blant anna nord for tjønnan og vestover mellom Kolvenuten, Nibbenuten og Skaupsjøbrotet. Det var og mot dette området dei tre sikre dyregravene vart påvist. Dyregravene låg ved typiske trekkeruter for rein mellom moreneryggar og mindre vatn. Dyregrav midt i dyretrakk. Plasseringa var som dei andre mellom høgare moreneryggar og mindre vatn Id Kartet til Øivin Bakke indikerer at tettleiken av dyregraver er relativ stor nord for Kolvenuten. Våre registreringar samsvarer delvis med dette, men det kan og vera uregistrerte dyregraver rett nord for Kolvenuten og nærare Sevra. Når ein vurderer områda kring Skaupsjøstjønnan ut frå avstanden til næraste bygd, er det imponerande at ein har funne det tenleg å bygge dyregraver her i det heile. Det var ikkje berre bygginga som var krevjande, men og å halde kvar grav operativ og ved like då dei var i bruk. Dersom ein i tillegg fanga godt med dyr i desse dyregravene, måtte skinn og kjøt fraktast derifrå. Bruken av dyregravene sett i samband med lokaliseringa deira gjer at ein kan undre seg på kva tid dei er frå i dette området. Side 44 av 55

45 Våre registreringar markert med raudt. Me var ikkje innom Skaupsjøtunga. Våre registreringar lagt over kartet til Øivin Bakke frå Sør for Kolvenuten mot Kolvelægeret og Holmtjønnbekken var forventningane om å påvise dyregraver mindre enn på nordsida. Øyvin Bakke har kun indikert ei dyregrav her. Denne vart og påvist og målt inn - Id Ved Kolvelægeret vart det og målt inn eit mogleg skjul mura i stein. Det er sannsynleg at dette er bygd i samband med Kolvelægeret og soleis ikkje er eit bogastelle. Mura skjul eller anna konstruksjon. Det kan vera eit gamalt bogastelle, men plasseringa var noko utradisjonell (Id ). Side 45 av 55

46 Kolvelægeret Attfylt dyregrav ved stien langs Holmtjønnbekken (Id ). Skulevike i Halnefjorden Ved Skulevike kontrollregistrerte me og oppdaterte geometrien på to tidlegare kjende lokalitetar. Like ved fylkesgrensa ligg ruinane etter eit steinlæger. Like ved dette steinlægeret ligg to dyregraver tett inntil kvarandre. Desse har fram til no vore lagt inn med opp til 200 meter feil geometri i Askeladden kulturminnedatabasen til Riksantikvaren. Oversiktsbilete av steinlægeret (Hein 378, Id ). Steinlægeret er svært lite, med kun ein låg og smal inngang. Dei to dyregravene Id på moreneryggen som strekk seg frå lia i Skuleviknuten mot Skulevike. Dei to dyregravene der ein og kan ane omrisset av steinlægeret grave ned i bakken lengst til høgre. Side 46 av 55

47 Oppsummering Til saman vart det registrert seks dyregraver og fem leir- eller opphaldsplassar av ymse utforming og opphav. Potensialet for å påvise fleire dyregraver i dette området er nok til stades, men avstandane og terrenget gjer registreringar krevjande. Det er lite som tyder på at det er særleg tett med fangstminne her samanlikna med andre område. Registrerte kulturminne er vist med raude punkt. Side 47 av 55

48 17. Fossesholm herregård arkeologiske undersøkelser av øy, dam og lysthus i hageanlegg Eiker historielag ønsket en arkeologisk overvåkning og uttak av makrofossilt materiale, da ny dam med øy og lysthus skulle bygges på Fossesholm Herregård. Dette byggeprosjektet skulle gjenskape denne delen av hageanlegget slik det skal ha framstått på slutten av 1700-tallet. Det var foretatt to tidligere arkeologiske utgravninger i området for den historiske hagen på Fossesholm. Dette var utført av hagearkeologer fra ArcheoGarden. I 2009 ble deler av den gamle dammen funnet i en lang arkeologisk sjakt fra vest til øst gjennom hageområdet. Helt i øst og på toppen av høydedraget bak dagens bygninger ble det funnet vannavsatte lag og en steinpakning som ble tolket som den kunstige øyas oppbygging. Det ble naturlig for undersøkelsen i 2016 å søke etter de tidligere dokumenterte vannavsatte lagene for å kunne hente ut prøver til planlagte analysene. Landskapsarkitekt og graveentreprenør hadde gjort klart for fjerning av alle de historiske sporene før nytt anlegg skulle bygges. At det fortsatt var mye bevart og nye spennende spor som skulle fremkomme, gjorde at historielaget tok en viktig beslutning om bevaring framfor fjerning. For arkeologen ble det også å endre arbeidsoppgavene fra fokus på kun innsamling av arkeobotanisk materiale i jordprøver til å få oversikt over konstruksjonene som skulle ivaretas. Øya viste seg ikke være ei øy likevel, men trolig ei halvøy. Dammen omkring var ikke sirkulær, men da hesteskoformet. Inngangspartiet til det lysthuset som har stått på øya, har trolig vendt seg mot tunet på Fossesholm og ikke ned mot selve hageanlegget som tidligere antatt. Dette gir nye opplysninger om konstruksjonen og om bruken av den historiske hagen i forhold til gangveier og tilkomst fra gårdsbygningene. N Til venstre kart over Fossesholm med bygninger og hage, tegnet av Jens Irgens Müller i Lysthuset, øya og dammen ses øverst til høyre i tegningen. Til høyre forslaget til rekonstruert dam, øy og lysthus. Utført ved A. Kaurin, Villvin landskap, juni Side 48 av 55

49 På Jens Irgens Müllers tegning over Fossesholm fra 1789, er lysthuset tegnet med en 6 eller 8- kantet grunnetasje og et opphøyet sentralt tårn. Bygningen ligger på ei sirkulær øy tolket med en dam omkring. Selve hagen er beskrevet i en odelsløsningssak fra Herunder et interessant sitat for vårt arkeologiske arbeid: «En nye Hauge er anlagt paa en Høi strax bagenfor Baggarden, den Høi ved megen bekostning indrettet med Avsatser og disse besatte med frugttrær, og øverst paa opført det 8 kantet Lysthuus med muret (?) kielder under.» At det fantes en kjeller under et lysthus på ei kunstig bygd øy, er kanskje mindre sannsynlig. Men det kan kanskje menes en muret grunnmur med en krypkjeller som har ligget på bakkeplan. Dette ville gi trekonstruksjonen ovenpå en beskyttelse mot vann som trolig også har vært i øyas masser, ikke kun i damanlegget. Hvor lenge et slikt anlegg har vært i bruk, vet vi ikke med sikkerhet, men de spor vi fant tydet ikke på en særlig vanntett konstruksjon og en langvarig bruk. Etter at anlegget var gått ut av bruk har brukbart bygningsmateriale blitt benyttet andre steder. Selve dammen eller grøfta etter denne, har blitt gjenfylt med søppel og fyllmasse. I grøfta fant vi blanding av knust glass, keramikk, teglbiter, rustne spikre og liknende. Noe av dette er ivaretatt for å vise denne delen av historien. Dersom museet på Fossesholm velger å lage en utstilling om veien fram til den historiske hagen basert på de tre arkeologiske undersøkelsene fra 2009, 2010 og 2016, så har de litt funnmateriale til formidlingen. Foto viser siste del av utgravningsarbeidet der kuppelsteinsgulvet er synlig i venstre forkant. I midten av bildet ses fjellog leirgrunnen etter at dammens gjenfylte masse var maskinelt fjernet. I bakgrunnen renser mannskap fra Isachsen fram en steinpakning som var overflaten på den kunstig oppbygde øya. Det er lagt inn en blåtone der vannspeilet kan ha vært i den kunstige dammen. Foto: Buskerud fylkeskommune. Side 49 av 55

50 Kuppelsteinsgulv Helt uventet kom det fram et godt bevart kuppelsteinsgulv. Dette hadde trolig hørt til de eldste bygningene på gården etter at flytting og nyetablering hadde funnet sted fra elvebredden og opp på høydedraget en gang på 1600-tallet. Gulvet lå dypt i massene og kunne ikke settes i sammenheng med damanlegget. Trolig var heller deler av dette blitt gravd bort i forbindelse med 1700-talls damanlegg. Et L-formet mønster med avlange flate steiner kunne være en markert renne eller dekorativt i gulvdekket. En stor stein inntil kuppelsteinsgulvet kan også ha vært brukt som syllstein for en tømret bygning. Vi kan ikke konkludere om kuppelsteinslaget har vært innvendig i en bygning med grovfunksjon der det var behov for et ildfast, slitesterkt underlag, eller om kuppelsteinene var en utendørs løsning mellom bygninger i et vasstrukkent område. Kuppelsteinsgulv kunne brukes både innendørs og utendørs, og var vanlig fra middelalderen og framover. Ett L-formet mønster med flate og avlange steiner kan markere en renne, en grense eller bare være dekor. Foto: Buskerud fylkeskommune v/inger Karlberg, Ny, revidert plan for øy, dam og lysthus. De svakt grønne strekene viser utgravningsområdet i Gule steiner er de større steinene som er tolket til øya og ytre avgrensingen av dammen. Gult, svakt skravert område er kuppelsteinsgulvet. Tegning utført av A. Kaurin etter innmålinger fra Buskerud fylkeskommune v/anja Melvær. De botaniske sporene I alt ble det sendt syv prøver til Statens historiske museer i Stockholm for makroskopisk analyse. Vi hadde forventinger om små for at det skulle være spor fra dammen som skjell, fiskebein, rester av anaerobe organismer (lever og vokser uten oksygen), frø og pollen som hadde sunket til bunns i dammen o. likn. Arkeobotanikeren Jens Heimdal kunne ikke gi oss stor støtte på at prøvene med sikkerhet var fra vannavsatte lag. Det var i enkelte av prøvene en høy grad av nylig biologisk aktivitet, i form av meitemarker og deres kokonger. Når det kom til fisk, var det spor etter abbor, men dette kan også stamme fra kjøkkenavfall som er benyttet i den i gjenfylte dammen. Et gledelig resultat var imidlertid at det var funnet store mengder av svarthyll/rødhyll i alle prøvene. Dette kan indikere at det har vært en hekk med slike nytte- og prydbusker rundt lysthuset. Vi skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner, men arkeologen og botanikeren stiller seg noe undrende til om det virkelig har vært en dam, eller at denne kanskje bare har virket i en så kort tid at sporene etter den er marginale. Kanskje skal vi se med nye øyne på kartet fra 1789 og beskrivelsen av anlegget. Kan det være at anlegget kun er markert med en sirkulær vegetasjonslinje i form av en hekk? Hvorfor er da grøften omkring så dyp? Er vannavsatte lag veldig lik organisk materiale i en pågående biologisk aktivitet? En trøst i alle våre nye ubesvarte spørsmål er at anlegget blir liggende bevart under det nye, slik at de svarene vi mangler kan fremtidens arkeologi kanskje svare på. Side 50 av 55

51 18. Formidling, skilting og skjøtsel av kulturminner Buskerud fylkeskommune har ansvar for skilting og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Dette samarbeider vi tett med kommuner og grunneiere om å få til. I 2016 ble det utført arbeid på følgende skiltprosjekt: Gol gamle kirkested Frygne gravfelt Rollag kommune Halvdanshaugen på Steinssletta Lierelgene helleristningen på Utenga (se egen artikkel) Gol gamle kirkested på Golreppen i Gol Arbeidet med å vedlikeholde og legge til rette for informasjonsskilt ved Gol gamle kirkested er nå i sluttfasen ettersom finansiering kom på plass i Gol kirkelige fellesråd har garantert for ,- kroner som skal gå til restaurering av kirkegårdsporten. Dette arbeidet skal utføres av Håkon Skrindo i Fylkeskommunen har stilt med tilsvarande beløp til bruk for innkjøp av skilt og utforming av skilttavle. Praktisk arbeid med skjøtsel og tilrettelegging er allerede utført på dugnad. Den 10. oktober 2016 samlet det seg en gjeng arbeidslystne dugnadsfolk for å fjerne jordbenker og jordalter på tuften, sette opp skiltstativ og drive vegetasjonspleie. Bakgrunnen var at Riksantikvaren ga tillatelse til tilretteleggingstiltak på stavkirketomten med vilkår om at fylkeskommunen skulle overvåke arbeidet. Jordbenkene og jordalteret var gått ut av bruk for lenge siden, og fremstod som sammensunkne og overgrodde. For å kunne dra nytte av stavkirketomta slik man ønsker, var det derfor ønskelig å få disse fjernet, og heller benytte seg av mobile benker i framtiden. Det arbeid som nå gjenstår er utsetting av skiltinformasjon og restaurering av porten. Litt maskinell hjelp var kjærkomment. Jordbenkene er fjernet. Rensking og jevning av undergrunn med rive. Oppsetting av skiltstativ. Side 51 av 55

52 Frygne gravfelt i Nore, Nore og Uvdal Som en del av vedlikeholds- og tilretteleggingsarbeidet på Frygne gravfelt ble det søkt Riksantikvaren om tillatelse til å legge grus i innkjøringen og på parkeringsplassen til Frygne gravfelt. I vårløsningen og etter at det har regnet har det vært svært vått, noe som har ført til at området ble mer og mer oppkjørt. Dette har virket skjemmende på gravfeltet og stedet der informasjonsskiltet er satt opp. Ved å legge grus oppå en grov fiberduk håper vi nå at undergrunnen vil forbli beskyttet, og at det skilta gravfeltet vil stå frem som ryddet og fint. Før tildekking av parkeringsplass Før tildekking Utlegging av fiberduk før grusing. Parkeringsplassen er ferdig gruset. Side 52 av 55

53 Halvdanshaugen på Steinssletta i Hole Fylkeskommunen har i løpet av 2016, i samarbeid med grunneierutvalget for Steinssletta «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket», laget et informasjonsskilt for Halvdanshaugen på Steinssletta i Hole kommune. Det skal settes opp våren 2017 sør for haugen, ved startpunktet for en sti som går gjennom åkeren fram til haugen. T.v. Halvdanshaugen en tidlig maidag 2016, t.h. en illustrasjon som viser hvor arkeologer fra Kulturhistorisk museum gravde en sjakt for å undersøke haugen i Foto: Ellen Anne Pedersen Buskerud fylkeskommune, akvarell: Svein Melvær Buskerud fylkeskommune Fylkets årlige skilting og skjøtsel og Riksantikvarens nasjonale satsing på BERG og BARK Forut for skilting og skjøtsel kan det også forekomme behov for en kvalitetssikring ved ny vurdering av kulturminner, til en ny innmåling og til ekstra formidlingsinnsats ved de automatisk fredete kulturminnene. Fylkeskommunen fikk tilsagn om midler til gjennomføring av identifisering og kartfesting av tidligere innmeldte skålgroper på Kongsberg, til bygging av gjerde med helleristningsfigurene i Skogerveien og til anvisningsskilting for helleristning ved Hvittingfoss, i hht. BERG-programmet (BERGkunst og BARK=Bevaring av ARkeologiske Kulturminner). Av disse tre er det kun skålgrop-prosjektet som ble gjennomført i BERG-programmet til Riksantikvaren: Skålgrop-prosjektet i Kongsberg Det var registrert 8 lokaliteter i Kongsberg forut for kvalitetsvurderingen av disse innmeldte kulturminnene. Skålgrop er en type bergkunst der skålformede fordypninger er hugget på bergflaten. Vanligvis er disse 4-5 cm i diameter og 0,5 til 1 cm dype. Skålgropene kan forekomme enkeltvis eller i samlinger, og de kan gjerne danne rekker av groper. Ofte kan skålgroper kun identifiseres der det er flere av dem på samme felt eller der det også er annen bergkunst. Bente Fønnebøs avhandling Gropristninger i Numedal fra 2008, dannet utgangspunktet for feltarbeidet i Kongsberg. I tillegg inviterte kommunen lokalbefolkningen til å melde inn observasjoner de hadde gjort av skålgroper innenfor kommunegrensen. Laagendalsposten lagte en artikkel ved oppstart av prosjektet høsten Med midler fra Riksantikvaren gjennomførte fylkeskommunens feltarkeolog selve feltarbeidet i oktober Med unntak av noe dobbeltregistrering ble det totalt 11 lokaliteter og totalt 23 enkeltminner som ble vurdert med hensyn til kulturminnestatus. Kulturhistorisk museum deltar som en part i prosjektet og vil stille med ekspertise før en endelig rapport vil foreligge fra arbeidet med identifisering og kvalitetssikring av skålgroplokaliteter i Kongsberg våren Side 53 av 55

54 Krødsherad ny skilting og tilrettelegging av kulturminner ved Den gamle mester For noen år siden søkte Krødsherad kommune om å få lyssatt flere punkter ved det fredete eiketreet. Treet er gjort kjent gjennom Jørgen Moes dikt: Den gamle Mester» fra Ved eiketreet er det ikke bare det fredete naturminnet å ta hensyn til, men det ligger to gravhauger inntil naturminnet. Fylkeskommunen foreslo for kommunen å se bredere på skjøtselstiltak ved kultur- og naturminnene. Det ble i 2016 utarbeidet en skjøtselsplan med opprydding av campingbord, benker og søppelkasse, for å få utarbeidet et nytt infoskilt, for jevnlig vedlikehold, for bedre informasjon for kjørende vedr. parkering og for selve lyssettingen med plasserte punkter og graving av kabelgrøfter. Riksantikvaren har gitt dispensasjon for en begrenset graving for lyssettingen og stilt krav om arkeologisk overvåkning som skal utføres av fylkeskommunen. Nytt skilt ble utarbeidet i 2016 med historikk om stedet og om eventyrpresten, samt med en gjengivelse av hans dikt «Den gamle Mester» og illustrasjon av Karl Erik Harrs maleri som i original henger i kommunestyresalen. Alt lå klart for fullføring, da snøen kom tidlig i november. Det ble ikke mulig å gjennomføre en enkel avduking på 102 års-dagen for fredningen av naturminnet den 2. desember. I stedet vil markering skje når eika står med frodig bladverk i Karl Erik Harrs maleri av eventyrpresten Jørgen Moe og Den gamle Mester (fredet eiketre). Illustrasjonen benyttes på nytt skilt. Originalen henger i Krødsherads kommunestyresal. Foredrag, minnefinnekurs og skoleformidling Fylkeskommunens arkeologer og bygningsvernsrådgivere deltar ved formidlingstiltak på skoler, i lag og foreninger og i arrangementer. I 2016 deltok vi i en rekke tiltak fra skoletiltak i regi av den kulturelle skolesekken (minnefinnekurs, skarveskole, skogbruksdager) til foredrag om årets arkeologiske funn i Buskerud både populærvitenskapelig og for kollegaer i andre deler av kulturminneforvaltningen. 19. Lierelgene helleristningene på Utenga skilting og mulighetsstudie formidling bergkunst I 2013 ble det gjort et oppsiktsvekkende funn av 6000 år gammel bergkunst ved Utenga i Lier kommune. På et blankskurt svaberg oppdaget en observant kommuneansatt tre elgfigurer risset inn i berget. Det er svært sjeldent det gjøres slike funn som dette. Fra før er det kun kjent ni veideristningslokaliteter på Østlandet, der tre av disse ligger i Buskerud. Vi kjenner til slike veideristninger på Åskollen, i Skogerveien i Drammen, og ved Katfoss i Modum. Den største elgfiguren på Utenga måler over 4 meter i lengde, og er derfor den største elgristningen vi kjenner til i Norge. Den er sett fra siden, med et stort gevir og flere rektangulære riss i kroppen. Det er i tillegg to mindre elgfigurer på det samme svaberget, der den ene er risset inn i magen på den andre. Elgristningene stammer trolig fra samme tidsperiode som de allerede Side 54 av 55

55 kjente helleristningene i Buskerud. For mer om selve bergkunstfunnet se Kulturminnevern i Buskerud- årsrapport team kulturminnevern Her er elgristningene fotografert på kvelden med sidebelysning, noe som gjør at furene i berget kommer tydelig frem for fotografen. Buskerud fylkeskommune fikk utarbeidet gode illustrasjoner av elgristningene, som skal kunne brukes i formidling av bergkunstfeltet i Lier. Illustrasjonene er utarbeidet av firmaet «The Scenic Route» v/ingerid Mølle I området rundt elgristningene er det også funnet flere andre kulturminner. Her ligger en lokalitet med skålgroper. Dette er runde, skålformede, menneskelagde fordypninger i berget, som ofte er antatt å være offergroper. Disse er vanskelige å datere, men er fra en yngre periode enn elgristningene, trolig mellom 1000 f. Kr. Og 550 e. Kr. I tillegg er det registrert en steinalderboplass sør for disse ristningene. Utviklingsavdelingen ønsket sammen med kommunen å tilrettelegge for formidling av alle disse kulturminnene. Et midlertidig informasjonsskilt ble laget i I 2016 bevilget fylkeskommunen midler til en forstudie, for å kartlegge mulighetene ved å formidle disse kulturminnene gjennom en kultursti. Arkitektkontoret Grindaker AS ble tildelt oppdraget, og innen 1.mai 2017 skal de levere mulighetsstudien. Vi er spente på resultatet, som vil utgjøre grunnlaget for å arbeide videre med formidlingsprosjektet. Studien gir en mulighet til å formidle vesentlige elementer av Buskeruds forhistorie i et godt samarbeidsprosjekt, og å skape en attraksjon som vil kunne sette Lier og Buskerud på kartet. Side 55 av 55