Årsrapport team kulturminnevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport team kulturminnevern"

Transkript

1 Kulturminnevern i Buskerud 2012 Årsrapport team kulturminnevern Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mars 2013

2 Innhold 1. KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER TILSKUDDSORDNING FOR FREDETE KULTURMINNER RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSMIDLER (POST 72.2) TILSKUDDSORDNINGEN FOR IKKE-FREDETE BYGNINGER OG ANLEGG TILDELINGER FRA NORSK KULTURMINNEFOND TIL BYGNINGER OG ANLEGG I BUSKERUD FREDNINGSSAKER KULTURLANDSKAP OG SMIL-MIDLER PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING OG BYGNINGSVERN - NYERE TIDS KULTURMINNEVERN PLANSAKSBEHANDLING - SAMARBEID MED KOMMUNER OG TILTAKSHAVERE ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER OPPDRAGSVIRKSOMHET KOLGROPA PÅ OPPHEIM I ÅL DET FØRSTE HELLERISTNINGSFELTET I LIER ASKELADDEN RIKSANTIKVARENS KULTURMINNEDATABASE BUSKERUD GÅRD ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV HAGEANLEGGET SKILTING OG SKJØTSEL AV KULTURMINNE SAMARBEID MED STATENS NATUROPPSYN (SNO) KULTURMINNE PÅ HARDANGERVIDDA Side 2 av 48

3 Forord Buskerud fylkeskommune har delegert myndighet fra Riksantikvaren og er en del av den nasjonale kulturminneforvaltningen. Regional kulturminneforvaltning skal ivareta hensynet til nasjonale og viktige regionale kulturminner i fylket. I Buskerud er den regionale kulturminneforvaltningen plassert i utviklingsavdelingen. Regional kulturminneforvaltning er organisert som team kulturminnevern i utviklingsavdelingen. Teamet bestod av til sammen 12 fast ansatte og langtidsengasjerte medarbeidere i I den arkeologiske feltsesongen ble i tillegg 9 arkeologer midlertidig engasjert til arkeologisk registreringsarbeid. Team kulturminnevern jobber i hht nasjonale føringer for kulturminnevernet slik disse er formulert i våre styringsdokumenter. Stortingsmelding 16 'Leve med kulturminner' har følgende reviderte nasjonale resultatmål jfr Prop. 1 S ( ) nasjonalt mål : 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overskride 0,5 prosent innen år For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen All planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å hindre uønsket nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminner. FK skal bistå Fylkesmannen, kommuner og grunneiere med rådgivning ift 'Utvalgte kulturlandskap i jordbruket' og bruk av virkemidler i landbruk (SMIL) Disse målene er utgangspunktet for fylkeskommunens arbeid med kulturminnevern. Nasjonale mål er utgangspunkt for satsingsområder formulert i fylkeskommunens handlingsprogram. Hovedmålsettingen for kulturminnefeltet i handlingsprogrammet for var formulert slik i mål 5 for utviklingsavdelingen: Buskerud fylkeskommune skal medvirke til å redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner og sikre et representativt utvalg av kulturminner 5.1 Redusere tapet av fredete og verneverdige bygninger til under 0,5 % årlig. 5.2 Bidra til et kunnskapsløft for kommunene innenfor kulturminnevernet 5.3 Formidle kulturarven i Buskerud til allmenheten og skolene. Hovedsatsingsområder for å nå disse målene var som følger: 1. Kommunedelplaner for kulturminner 2. Buskerud bygningsvernsenter kompetansesenter for praktisk bygningsvern 3. Tilskuddsordning for ikke-fredete kulturminner 4. Skilting og skjøtsel av kulturminner og formidling kulturarv Side 3 av 48

4 Buskerud fylkeskommunes kjernevirksomhet ligger i å jobbe for reduksjon av tapet av fredete og verneverdige kulturminner i Buskerud. Våre primære oppgaver er å ivareta kulturminneinteresser i plan- og byggesaksarbeid. Kommunene er våre nærmeste samarbeidspartnere. I gjennomførte vi dialogmøter med hver enkelt kommune for å bidra til økt kunnskap om kulturminnevernet i kommunene og for å lytte til kommunenes utfordringer innenfor vårt fagfelt. Kommunene forvalter plan- og bygningsloven som er et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre bevaring av verneverdige kulturminner. Buskerud fylkeskommune ønsker derfor å bidra til at kommunene opparbeider nødvendig kompetanse innenfor kulturminnevern. Vi har også et nært samarbeid med eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger. Museene i Buskerud er også naturlige samarbeidsparter i mange saker. Spesielt viser dette seg fruktbart i arbeid med kompetanseheving for håndverkere der museene er gode arenaer for opplæring i tradisjonelt håndverk. SNO og Fylkesmannen må også nevnes blant samarbeidspartene som er med og bidrar til kulturminnevernet i Buskerud. I 2012 ble det vedtatt en plan for skilting og skjøtsel av kulturminner i Buskerud Dette blir forhåpentligvis et verktøy som vil bidra til økt fokus på formidling av kulturminner i fylket vårt. Det ble dessverre ikke gjennomført minnefinnekurs i 2012, da vi ikke hadde ressurser til å prioritere dette arbeidet. Høstens planlagte kurs flyttes og settes opp våren Team kulturminnevern ønsker å være en utviklingsorientert forvaltningsenhet med fokus på kulturarv som en positiv faktor i samfunnsutviklingen i Buskerud. Vi håper at denne rapporten kan fortelle noe om vårt arbeid for vern og bruk av Buskeruds kulturarv. Alle foto i rapporten er tatt av Buskerud fylkeskommune dersom ikke annet er oppgitt Drammen, Turid Kolstadløkken Teamleder kulturminnevern Side 4 av 48

5 Kommunedelplaner for kulturminner Kommunale kommunedelplaner for kulturminner er et eget satsingsområde i Buskerud. Vi samarbeider med kommunene i deres planarbeid for å sikre viktige kulturminner og kulturmiljøer. Lier og Nedre Eiker kommune er snart ferdige med sine planer og vi forventer politisk behandling av planene i Røyken kommune startet med sitt planarbeid høsten 2011 og registreringsarbeidet ble igangsatt i Alle planene støttes økonomisk av BFK og enkelte av planarbeidene støttes av Riksantikvaren. For å skape en større forutsigbarhet for utbyggere og planleggere er det viktig at kulturminnebestanden i ulike områder er kjent. Økt forutsigbarhet ift kulturminnevern er et av mange gode argumenter for å få utarbeidet en kommunedelplan for kulturminner og miljøer. Ved å lage en kommunedelplan for kulturminner oppnås blant annet følgende: oversikt over verneverdige kulturminner i kommunen og en eksakt kartfesting av kjente arkeologiske kulturminner økt forutsigbarhet for planleggere og utbyggere grunnlagsdokument for planlegging av skilting, skjøtsel og formidling av utvalgte kulturminner i samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner og skoler grunnlagsdokument for tilrettelegging av kulturminner til bruk innenfor reiselivsnæringen Vi støtter arbeid med kommunedelplaner for kulturminner økonomisk og praktisk ved deltakelse i prosjektgrupper. Vi oppfordrer til å utarbeide planer som består av både en verneliste over kommunens bevaringsverdige bygninger og anlegg og kartfestede forslag til hensynssoner for verneverdige kulturmiljøer der enkeltminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Planarbeidet har som mål å gi kommunen en forutsigbarhet i sin langsiktige arealplanlegging. Utarbeidelse av en slik plan er også et konkret bidrag til en bærekraftig utvikling der kultur- og naturressurser blir premissgivere for samfunnsplanlegging og arealutnyttelse. Lier kommune hadde som mål å behandle sin kommunedelplan for kulturminner politisk i løpet av Av ulike grunner er arbeidet utsatt og planen vil bli politisk behandlet i løpet av Nedre Eiker kommune er midt i registreringsprosessen og vil tidligst få en politisk behandling senhøsten Røyken kommune startet sitt kommunedelplanarbeid høsten 2011 og startet opp med kulturminneregistrering høsten Blåhella Røyken kommune godt bevart bygning med vakre sveitserstildetaljer Side 5 av 48

6 Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter ble etablert som et treårig prosjekt i Målsettingen med opprettelsen av et kompetansesenter for bygningsvern var å øke kompetansen om istandsetting etter antikvariske retningslinjer for håndverkere og eiere av fredete og verneverdige bygninger i Buskerud. Senteret ble etablert i soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg. I styringsgruppa til senteret har i tillegg til utviklingsavdelingen både Riksantikvaren, Norsk Handverksutvikling på Maihaugen, Fortidsminneforeningen, Buskerud museumskrets og utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune deltatt. Buskerud bygningsvernsenter holder til i soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg I 2011 ble det første opplæringsprogram for håndverkere avsluttet. Ni håndverkere fikk deltakerbevis for fullført 300-timers opplæring i istandsetting etter antikvariske retningslinjer. I tillegg gjennomførte ca 30 håndverkere/privatpersoner enkeltstående kurs i ulike tradisjonshåndverk. 40 elever fra videregående skole deltok på fagdag i bygningsvern på senteret. I 2012 ble det igangsatt et opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal. Av 20 søkere ble ti tilbudt plass i programmet. Programmet baserte seg på erfaringene fra det første opplæringsprogrammet og ble gjennomført med sju ukessamlinger i nært samarbeid med Hallingdal museum. Opplæringsprogrammet ble støttet av Norsk Kulturråd. Regionrådet i Hallingdal støttet også programmet økonomisk. Siste samling i programmet var i februar Et seterhus som Hallingdal museum hadde liggende under presenning fikk nytt liv som kursobjekt for deltakerne i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal. Kursholder Thomas Kofstad demonstrerer hvordan man setter opp en skigard på tradisjonelt vis. Side 6 av 48

7 I kjølvannet av opplæringsprogrammet i Kongsbergregionen er det blitt opprettet et håndverksnettverk. 'Tradisjonshåndverkere i Buskerud' har blant annet som formål å fremme utvikling av tradisjonelle håndverk innenfor byggfag og relaterte håndverk og bidra til rekruttering til tradisjonshåndverket. Foreningen har 20 medlemmer og er et viktig ssamarbeidsforum. Det ble gjennomført flere åpne kurs og fagdager. I samarbeid med Nore og Uvdal bygdetun gjennomførte senteret et kurs i oppsetting av skigard. Det ble gjennomført et kurs i tilstandsregistrering for saksbehandlere. Et godt besøkt arrangement var også seminaret 'Gull i grønne skoger' med fokus på virkeskvalitet i Buskerudskogene. Skogeiere og sagbruksnæringen var invitert for å lære mer om hvilke kvaliteter vi kan finne i skogen som etterspørres ifm istandsetting av fredete og verneverdige bygninger. Det er behov for spesialkvaliteter til bruk i arbeid med fredete og verneverdige bygninger. Steinar Moldal og Tore Sønju studerer en kløyvd stokk for å identifisere egenskapene til denne stokken Kvalitetene finnes, men de er lite påaktet blant skogeiere og sagbruk. Utfordringene er blant annet å få spesialkvalitetene som finnes i buskerudskogen fram til håndverkeren og bygningen som har behov for spesialsortert virke. Her er det utfordringer for både skogeier, sagbruk og håndverker og ikke minst kulturminneforvaltningen. Vi tar sikte på å forfølge problemstillingen i Deltakerne i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal læres opp i tørrmuring og vindusrestaurering I løpet av høsten 2012 ble det lagt en del arbeid i forslag til videreføring av Buskerud bygningsvernsenter etter prosjektperiodens avslutning i mars Fylkestingets budsjettvedtak i desember gjorde det klart at Buskerud bygningsvernsenters virksomhet ble videreført. Dette er en viktig del av Buskerud fylkeskommunes arbeid med å nå de nasjonale målene om å få et ordinært vedlikeholdsnivå på fredete bygninger innen Det er i tillegg svært positivt både for eiere av fredete og verneverdige bygninger, for bygningene og ikke minst for håndverkerne som får muligheten til å videreutdanne seg innenfor tradisjonshåndverk. Side 7 av 48

8 Tilskuddsordning for fredete kulturminner Riksantikvarens tilskuddsmidler (post 72.2) Eiere av fredete bygninger kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Fylkeskommunen går gjennom søknadene og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler en tilskuddssum ut til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilsagn om tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er ikke tilstrekkelig til at det nasjonale resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen 2020 kan nås. Riksantikvaren fikk i 2012 nærmere kr 61 mill. til fordeling over statsbudsjettets post 72.2 tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Riksantikvaren ga tilsagn om kr ,- fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i Samlet sum til fordeling ble noe større på grunn av at det også ble fordelt inndratte midler, rentemidler mm. Det ble gitt tilsagn om tilskudd på i alt kr ,- Tilskuddsmidlene benyttes også til arbeidsledelse. Det vil si at det for hvert istandsettingstiltak blir utarbeidet en arbeidsbeskrivelse som sikrer at arbeidene som utføres blir gjort etter antikvariske retningslinjer. Disse arbeidsbeskrivelsene blir laget av prosjektleder for istandsettingsprogram for fredete bygninger som er tømrermester med lang erfaring fra arbeider på fredete og verneverdige bygninger. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis. Dette er et kvalitetssikringstiltak som både er nyttig og nødvendig for å sikre at istandsettingsarbeidene blir gjort på en slik måte at bygningens verneverdi blir ivaretatt. Følgende fredete bygninger har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsmidler : Tollbugata 48 (Børneasylet), Strømsø, Drammen kommune: Hovedbygningen i denne bygården har fått sitt nåværende utseende rundt Det fredete anlegget består av hovedbygningen og de to sidebygningene. Det er gitt i alt kr ,- i tilskudd. Av dette har kr ,- gått til omlegging av tak på den østre sidebygningen, mens kr ,- har blitt brukt til restaurering av skiltet "Strømsøe Børne-Asyl" på hovedfasaden mot Tollbugata. Side 8 av 48

9 Tollbugata 62 (Bangegården), Strømsø, Drammen kommune: Dette er et bygårdsanlegg med en hovedbygning som har fått sitt nåværende utseende rundt Det er gitt tilskudd på kr ,- til reparasjon av ytterdør, et prosjekt som var fordelt over to år. Furuheim, Gol sentrum, Gol kommune: Tunet på Furuheim var midlertidig fredet fra 2010 til Det er gitt tilskudd på kr ,- til reparasjon av ødelagte vinduer. Vedtaket om midlertidig fredning ble opphevet og huset revet sommeren Gudbrandsgard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Gudbrandsgard inneholder rundt ti fredete bygninger. Det er gitt tilskudd på kr ,- til flytting av eldhus innenfor tunet. Prosjektets gjennomføring er avhengig av ytterligere tilskudd. Side 9 av 48

10 Vik, Hole kommune: Hovedbygningen på Vik, som har vært skysstasjon og gjestgiveri, er trolig bygd rundt Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av tak. Selvik søndre, Klokkarstua, Hurum kommune: Hovedbygningen er en lang toetasjes bygning, delvis med svalgang, der eldste del er datert til Det er gitt tilskudd på kr ,- til reparasjon av grunnmur og utskifting av vinduer. Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket. Den eldste delen kan være fra ca Det er gitt tilskudd på kr ,- til omfattende arbeider med konstruksjon og understøttelse av trukket pipe i den ene fløyen. Side 10 av 48

11 Modums Blaafarveværk, Haugfoss, Modum kommune: Blaafarveværket har flere fredete bygninger som har behov for istandsetting. Det er gitt tilskudd på kr ,- til reparasjon av vinduer i glasshytta. Galaker, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Loftet på Galaker står i et tun med flere eldre, verneverdige bygninger. Det ble flyttet hit fra Rauland i Uvdal ca Annen etasje er datert til 1606, mens første etasje er yngre. Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av tak og reparasjon av grime. Sevle nedre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Langloftet står i et tun med flere eldre, verneverdige bygninger. Det er bygd rundt 1650, men har flere middelalderske trekk. Det er i 2012 gitt tilskudd på kr ,- for å fullføre omleggingen av taket, som vi tidligere har gitt tilskudd på kr ,- Side 11 av 48

12 Hesselberg, Norderhov, Ringerike kommune: Hovedbygningen i rokokkostil er bygd i Det er den eneste fredete bygningen i et helhetlig og verneverdig tun med nærmere ti bygninger. Det er gitt tilskudd på kr ,- til utbedring av råteskader i tømmeret. Hønefoss hjelpefengsel, Hønefoss, Ringerike kommune: Hønefoss hjelpefengsel er et helhetlig kulturmiljø fra 1860-åra med hovedbygning, cellefløy og uthus, omgitt av en hage, plassert midt i Hønefoss sentrum. Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av taket på cellefløyen og kr ,- til restaurering av kjellernedgang i hovedbygningen. Foto viser cellefløyen t.v. med luftegården foran og hovedbygningen t.h. Mykstu nordre, Veggli, Rollag kommune: Det minste stabburet på nordre Mykstu, som er datert til 1556, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i Det er gitt tilskudd på kr ,- til en omfattende restaurering. Side 12 av 48

13 Medalen søre, Eggedal, Sigdal kommune: Loftet skal være bygd i 1703, og er et godt eksempel på bygninger fra denne perioden i dalbygdene i Buskerud. Det er gitt tilskudd på kr ,- til flytting innenfor tunet og større istandsettingsarbeider. Det er tidligere gitt tilskudd på kr ,- til samme prosjekt. Eiker kapellangård, Skotselv, Øvre Eiker kommune: Hovedbygningen ble oppført som administrasjonsbygning for Hassel jernverk i 1848, og er blant fylkets første sveitserstilsbygninger. Den har vært prestegård fra Det er gitt tilskudd på kr ,- til istandsetting av pipe. Fossesholm, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: De eldste bygningene i storgårdsanlegget Fossesholm er fredet. Det er gitt tilskudd på i alt kr ,- fordelt på kr ,- til fargeundersøkelser og restaurering av ovnsnisje i fateburet, ett av rommene i hovedbygningen, og kr ,- til omlegging av tak på trefjøset. Side 13 av 48

14 Leksvol, Ål kommune Tunet på Leksvol er en del av Ål bygdamuseum. Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av tak på låven. Tilskuddsordningen for ikke-fredete bygninger og anlegg Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring vil bli prioritert likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. Det ble avsatt kr ,- til dette formålet i I 2012 ble summen økt til kr ,- Dette ble fordelt på 12 prosjekter etter vurdering av 18 innkomne søknader: Teigestugu, Moen, Hol kommune Teigestugu er et godt eksempel på småbruk fra og begynnelsen av 1900-tallet. Det er gitt tilskudd på kr ,- til restaurering av hallingstua. Side 14 av 48

15 Rud østre, Steinsfjerdingen, Hole kommune Tunet på østre Rud er regulert til bevaring. Det er gitt tilskudd på kr ,- til restaurering av stabburet. Søgarden Hårum, Steinsfjerdingen, Hole kommune Søgarden Hårum er et av mange tun med verneverdige bygninger på Steinssletta, som er Buskeruds representant innenfor nasjonalt utvalgte kulturlandskap. Det er gitt kr 5 000,- til omlegging av taket på stabburet. Det er også gitt kulturlandskapsmidler til prosjektet. Holmsbu Billedgalleri, Hurum kommune Henrik Sørensens atelier er en av flere bygninger som ligger innenfor fredningsområdet rundt Holmsbu Billedgalleri, men som ikke er fredet som enkeltbygninger. Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av tak på atelieret. Langbråten skole, Klokkarstua, Hurum kommune Langbråten skole består av to skolebygninger, den ene fra 1857 og den andre fra Vi har gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av tak på den eldste bygningen. Brennerigata 2 (Postbrumoen), Kongsberg kommune Dette er et intakt småbruk fra 1800-tallet i Kongsberg by, bestående av våningshus, sidebygning og låve. Våningshuset er en særpreget bygning ombygd i Det er gitt tilskudd på kr ,- til rekonstruksjon av en spesielt utformet port. Side 15 av 48

16 Nymoens Skrågate 7, Nymoen, Kongsberg kommune Bolighuset her er bygd på 1700-tallet eller før. Det ligger innenfor NB! registeret til Riksantikvaren (Nasjonale kulturminneinteresser i by), og er regulert til bevaring. Det er gitt tilskudd på kr ,- til arbeid med murene. Suterud, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune Suterud er et helhetlig lite gårdstun midt i Mjøndalen sentrum. Det er gitt tilskudd på kr ,- til reparasjon av dør i våningshuset Devegge, Nesbyen, Nes kommune Våningshuset på Devegge er en verneverdig sveitserstilsbygning i "Gamle Nes". Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av skifertaket. Tingstutomten, Nesbyen, Nes kommune Bolighuset på eiendommen Tingstutomten i Møllevegen skal være det eldste huset i sentrum, og er også en del av "Gamle Nes". Det er ombygd i funkisstil, og er også en god representant for denne stilarten. Det er gitt tilskudd på kr ,- til omlegging av skifertaket. Side 16 av 48

17 Hyggen vestre, Hyggen, Røyken kommune Ved Jonsbu under vestre Hyggen er det bevart et helhetlig miljø med blant annet ei steinkai, brukt ved utskiping av granitt. Det er gitt tilskudd på kr ,- til restaurering av kaia. Oppheim søre, Torpo, Ål kommune Tunet på søre Oppheim består av flere eldre verneverdige bygninger. En fullstendig restaurering av tømmerlåven og staller med trev er en del av et stort prosjekt som også omfatter bygging av nytt fjøs under de gamle tømmerbygningene. Det er gitt tilskudd på kr , som en del av et stort spleiselag. Tilskuddsordningen er viktig for eiere av verneverdige bygninger og ikke minst for ivaretakelsen av bygningene. Det er et nasjonalt resultatmål å redusere tapet av verneverdige bygninger. Sammen med satsingen på utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner i kommunene er denne tilskuddsordningen et svært viktig verktøy for nettopp å redusere tapet av bevaringsverdig bebyggelse i Buskerud. Det var derfor svært gledelig at fylkestinget i sitt budsjettvedtak for 2013 vedtok å øke summen til fordeling neste år med kr ,- Det innebærer at det vil bli avsatt kr 1 mill. til dette formålet i 2013 Side 17 av 48

18 Tildelinger fra Norsk kulturminnefond til bygninger og anlegg i Buskerud Eiere av fredete og verneverdige bygninger kan søke om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond. Minimum 30% av fordelte midler skal gå til fredete bygninger. Disse tilskuddsmidlene fordeles av styret i fondet i hht fastsatte vedtekter. Fondets administrasjon ligger på Røros. Regional kulturminneforvaltning i fylkeskommunen har ingen innflytelse på fordelingen av disse tilskuddsmidlene ut over at vi skriver en uttalelse til noen av søknadene. Det er imidlertid naturlig å redegjøre for hvilke tiltak som har fått støtte i Buskerud i 2012: Prosjektnavn Kommune Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp Kluftebakken 6 Kongsberg Hesselberg elektrisk Ringerike Boligveien 11c Røyken Leveld Kunstnartun Ål Hesselberg Ådnes Ringerike Tingstugu i gamle Nes Nes Jonsbu, steinhoggermiljø, steinkai Røyken Hygga Finnmarkslaget feriehjem Rødtangen Hurum Kravik, stuebygning Nore og Uvdal Sauefjøs Søre Oppheim Ål sum Buskerud har fått lav uttelling fra Kulturminnefondet. Tabellen nedenfor viser Kulturminnefondets tildelinger fra Det er store forskjeller mellom tildelingene til fylkene. Dette skyldes flere faktorer. Blant annet er det tydelig at de fylkene som har avsatt ressurser til å bistå eiere med søknadsprosesser får god økonomisk uttelling av sitt arbeid. Side 18 av 48

19 Fredningssaker I Buskerud har vi ca 440 fredete bygninger og anlegg. Fredningslisten består i all hovedsak av eldre fredninger fra 1920-tallet da den første lov om bygningsfredning ble vedtatt. Disse fredningene ble gjort for enkeltstående bygg med høy kunstnerisk og arkitektonisk verdi. Det er de siste tiårene utarbeidet landsverneplaner for de enkelte statsetatene. Fredningslisten inkluderer dermed også kulturminner knyttet til vannkraft, forsvarsanlegg, veier, bruer, prestegårder og anlegg knyttet til helse og omsorg i Buskerud. Det er et nasjonalt resultatmål å gjøre fredningslisten mer representativ. Kulturminner som representerer menneskelig virksomhet fra alle samfunnslag og i alle næringer og virksomheter skal sikres et varig vern. Vi har særlig en utfordring knyttet til industri og næringsvirksomhet, offentlig tjenesteyting, minoriteters kulturminner og privat boligbygging fra 1850 fram til i dag. Riksantikvaren har satt i gang et prosjekt for å bedre fredningslistens representativitet et arbeid med å utarbeide en fredningsstrategi. Buskerud fylkeskommune deltar i dette arbeidet. I 2012 var fredningsarbeidet i all hovedsak konsentrert om to store fredningssaker Furuheim i Gol og Engene gamle dynamittfabrikk i Hurum kommune. Begge har vært midlertidig fredet. Som i tidligere år har de til dels vært konfliktfylte. Furuheimsaken ble avsluttet i Riksantikvaren har arbeidet videre med fredning av Numedalsbanen, som blir lagt ut på høring i Rødberg stasjon Numedalsbanen Foto: Riksantikvaren Furuheim i Gol kommune Tunet på Furuheim i Gol sentrum ble midlertidig fredet av Riksantikvaren august Tunet besto av våningshus, stolphus, driftsbygning og eldhus, bygd eller ombygd i første del av tallet. Fylkeskommunen varslet oppstart av fredningssak i juni 2011, og mottok merknader fra over 150 personer, som alle var negative til fredning. Forslag om fredning ble lagt ut til offentlig ettersyn fra januar til mars Det var et sterkt lokalt engasjement mot fredningen, og det kom inn merknader fra over 2000 personer, så å si alle var negative til fredningsforslaget. Det ble begrunnet med at prosessen før fredning ikke var god nok, at tunet og bygningene ikke hadde høy verneverdi og at en fredning ville få store negative konsekvenser for eier. Side 19 av 48

20 Både kommunestyret i Gol og hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen frarådet fredning. I fylkeskommunens oversendelse til Riksantikvaren ble det sagt at fredning var det eneste virkemiddel for å ta vare på tunet, som ble vurdert til å ha nasjonal verdi. Fredning kunne imidlertid bare anbefales dersom forholdet til eier ble avklart, slik at han ikke skulle lide store økonomiske tap. I juni 2012 opphevet Riksantikvaren den midlertidige fredningen av Furuheim, begrunnet med at det ikke var mulig å komme fram til løsninger som gjorde en varig fredning av eiendommen forsvarlig. Riksantikvaren beklaget at Gol kommune ikke så verdien av å ta vare på tunet. Bygningene på eiendommen ble umiddelbart revet. Engene gamle dynamittfabrikk Det ble i løpet av 2012 etablert en god dialog med eier av Engene gamle dynamittfabrikk og arbeidet med dokumentasjon av anlegget ble satt i gang. Det er fremdeles diskusjoner rundt sikkerhetsspørsmål og det er igangsatt en ny kartlegging av eksplosjonsfaren som utføres av Norske Veritas. Det tas sikte på å ferdigstille fredningsdokumentasjonen og fremme fredningsforslag i løpet av Foto: A-hus på Engene gamle dynamittfabrikk oppført i 1880-årene og fotografert i 2006 Side 20 av 48

21 Kulturlandskap og SMIL-midler Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som en del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet 'Utvalgte kulturlandskap i jordbruket'. Mye av arbeidet i forhold til kulturlandskap har dreid seg om uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Kulturlandskap i Kverndalen Nore og Uvdal kommune Buskerud fylkeskommune har i 2012 uttalt seg i rundt 55 saker. I omkring 45 av sakene har det vært foretatt befaring sammen med grunneier og vanligvis noen fra landbruksforvaltningen i kommunen. Det har vært SMIL-saker i 14 av fylkets 21 kommuner. Ål med 11 og Hemsedal og Nore og Uvdal med 7 saker ligger på topp. Kulturlandskap er dessuten tema i flere av våre uttalelser til arealplaner. Løkkelandskapet rundt Kongsberg kan nevnes spesielt. Dette er ikke lenger i bruk som jordbruksareal, men er av nasjonal verdi. Vi arbeider for å bevare de mest verdifulle og representative delene av dette landskapet. I 2012 har det blitt laget en oversikt over de viktigste bevarte delene av løkkelandskapet. Rapporten ferdigstilles våren 2013 og blir en del av fylkeskommunens innspill til rullering av kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er Buskeruds representant. Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. Fylkeskommunen har uttalt seg til fire SMILsøknader innenfor området. Fylkeskommunen har også vært deltaker i skjøtselsgruppa for slåttemark i Buskerud i Side 21 av 48

22 Plan- og byggesaksbehandling og bygningsvern - nyere tids kulturminnevern 2012 Den mest omfattende delen av regional kulturminneforvaltnings virksomhet er knyttet til forvaltning av plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Dette er lovpålagte oppgaver der vi har et tydelig definert ansvar for å ivareta nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser i Buskerud. Dette gjør vi i hovedsak ved å uttale oss til kommunale plan- og byggesaker. I tillegg driver vi en utstrakt rådgiving til eiere og forvaltere av kulturminner i Buskerud for å bidra til gode løsninger og til økt kompetanse både hos eiere og kommuner ift kulturminnevern og istandsetting etter antikvariske prinsipper. Fylkeskommunen bidrar med sitt arbeid med byggesaker og plansaker til å nå det nasjonale resultatmålet om å redusere tapsprosenten for verneverdige bygninger og anlegg. Rådgivningstjenesten er en svært viktig del av vår virksomhet, da lovvernet spesielt for bygninger er svakt. Bygninger oppført før 1650 er fredet etter kulturminneloven. Dette er et fåtall bygninger. De aller fleste bygninger oppført etter 1650 er uten formelt lovvern. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er verneverdige. Det er viktig for eiere og kommuner å ha tilgang på god rådgivningstjeneste ift hvordan en bygning både formelt og praktisk kan bevares for ettertiden. Det er avgitt 360 uttalelser til ulike byggesaker. I rapporteringen har vi utelukkende telt opp antall enkeltsaker og ikke antall utgående brev. I flere saker har vi hatt en løpende dialog og brevutveksling, hvilket betyr flere brev i samme sak. Uttalelsene er fordelt omtrentlig slik: Uttalelser til fredete bygg: 12 dispensasjonssaker 33 tilskuddssaker Uttalelser knyttet til verneverdige bygg: 232 byggesaker 20 tilskuddssaker 50 saker vedr. SMIL-midler 1 klagesak (klage på kommunalt vedtak) I tillegg har nyere tids kulturminnevern uttalt seg til 102 plansaker på forskjellige nivåer. Da vi behandler hver plansak både på varsel om oppstart og på offentlig ettersyn av reguleringsplanen er det somregel flere uttalelser i hver plansak.. I byggesaker som berører bygninger oppført før 1850 er kommunen pålagt å sende saker som medfører vesentlig endring av bygningen til fylkeskommunen til uttalelse. Loft på Skjønne nordre i Nore og Uvdal oppført 1623 og ombygd i Fredet i 1923 Side 22 av 48

23 "Langgården" i Vestfossen Øvre Eiker kommune ble bygd i 1918 som arbeiderbolig (8 enheter) for Fredfoss Uldvarefabrik. Den klassisistiske bygningen står nå overfor en tilbakeføring til smårutete vinduer og dører som den opprinnelig hadde. Team kulturminnevern har vært rådgiver i denne saken, og har i tillegg uttalt seg konkret til bl.a. malingstyper og materialvalg ved istandsetting av bygningen. Foto: Eiker arkiv og Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler seg også om verneverdien av en enkelt bygning eller et bygningsmiljø i oppstartsfasen av et byggeprosjekt eller en plan. På denne måten kan byggherre/tiltakshaver ta utgangspunkt i de verneverdige elementer og utvikle prosjektet på kulturminnets premisser. Denne pro-aktive praksis er viktig da vi her i et tidlig stadium i prosjektutviklingen kan komme med klare og tydelige retningslinjer og innspill til prosjektet. Fylkeskommunen er rådgivere for kommunene og private eiere av verneverdige bygninger. Vi gir råd ift praktisk bygningsvern og valg av løsninger for istandsetting og vedlikehold av vinduer, dører, panel, tak o.l. Vi gir også råd ift energieffektivisering av gamle bygninger - etterisolering, råd om istandsetting/oppgradering av U-verdi for gamle vinduer og andre energieffektiviseringstiltak. I dette arbeidet kommer også Buskerud bygningsvernsenter inn som en viktig tilbyder av kurs og kompetansehevingstiltak for håndverkere og eiere. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Det er høye forventninger fra miljøverndepartementet til regional kulturminneforvaltnings rådgivning og myndighetsutøvelse i kommunalt planarbeid. Disse er formulert i nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging vedtatt i kongelig resolusjon 11. juni De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Her er noen av punktene som berører kulturminnevern generelt og nyere tids kulturminnevern/bygningsvern spesielt: Side 23 av 48

24 1. Fortetting med kvalitet, der hensyn til historie, kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas, er en forutsetning for god by- og tettstedsutvikling. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 2. Kulturlandskap - Norge er kjent for sin storslåtte natur og vakre landskap, og det er av nasjonal betydning å ta vare på disse verdiene. Kulturlandskapet opprettholdes bare gjennom aktiv bruk. Planleggingen må bygge på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene må inngå i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen 3. Kommunedelplaner for kulturminner. Kommunene bør registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeide disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bør bistå med veiledning. Dette synliggjør nasjonale forventninger til den regionale kulturminneforvaltningen. Det er skissert viktige arbeidsområder for kulturminnevernet. Spesielt må fremheves satsingen på fortetting i tettsteder og byer som vil føre til konflikter mellom vern og utbygging. Det følger lite eller ingen ressurser med disse nasjonale forventningene. Dette er en utfordring. Side 24 av 48

25 Plansaksbehandling - samarbeid med kommuner og tiltakshavere Den regionale kulturminneforvaltinga med delegert mynde frå Riksantikvaren ligg i fylkeskommunen. Registrering og forvalting av kulturminne med regional eller nasjonal verdi er fylkeskommunen sitt ansvar. Arbeid i høve til offentleg og privat planlegging og utføring av byggeog anleggstiltak både i privat og offentleg sektor utgjer regional kulturminneforvaltning sitt primære arbeidsfelt. I saker som kan røre ved automatisk freda kulturminne førebur me saker til Riksantikvaren som er vedtaksmynde i høve til kulturminnelova. I 2012 blei det journalført om lag 500 inngåande brev frå kommunar og private tiltakshavarar i samband med arealplanlegging. Desse sakene er fylkeskommunen forplikta til å uttala seg til for å ivareta kulturminne av nasjonal eller viktig regional verdi. Fylkeskommunen kan tilrå vern ved bruk av omsynssoner for å taka vare på kulturminner, eller søke om dispensasjon for frigjeving av automatisk freda kulturminne slik at desse kan fjernast. På dialogmøta som fylkeskommunen var på i kvar kommune mot slutten av 2011 og byrjinga av 2012, var det spesielt viktig for kulturvernet å arbeida for ein så tidleg dialog som mogleg i saker som rører ved vårt ansvarsområde. Prinsippet om å vera tidleg og tydeleg gjekk igjen. Dette meiner fylkeskommunen vil gagne begge partar og skape eit meir føreseieleg kulturminnevern. Etter dialogmøta har det vore ein tydeleg trend at kommunale planleggarar og arealplanleggarar elles har vore villige til å komma i tidleg dialog, både i høve til utføring av registrering og utforming av omsynssoner og føresegner for å ta vare på viktige kulturminne og kulturmiljø. Konfliktnivået på offentleg ettersyn har gått ned i mange saker på grunn av betre samspel tidleg i planprosessen. Fylkeskommunen vil i ljos av dette peike på at 2012 var eit år der samarbeidet med kommunane i høve til kulturminnefeltet utvikla seg positivt, og at kommunane sjølv var ein viktig del av dette. Eit eksempel der fylkeskommunen og planleggjaren i samråd med kommunen har vore i tidleg dialog er områdereguleringa for Vangen bustadfelt i Ål kommune. Side 25 av 48

26 Vangen bustadfelt Ål kommune Vangen er eit område med bustadar og næringsbygg vest for Sundre. Kommunen ynskte å regulera om dette området for å unngå samanblanding av lett industrinæring og bustadar. Intensjonen er å kunna utnytta området betre med bustadtomter ettersom området ligg nær sentrum, skule og riksveg. Det vil gagne vidare utvikling i Ål å samle framtidig utbygging i område der det ligg infrastruktur til rette frå før. I samband med oppstart av planarbeid var kommunen tidleg ute med å kontakte kulturminnevernet i fylket med spørsmål om det ville vera naudsynt med arkeologisk registrering. Fylkeskommunen stilte krav om dette sommaren 2011 og utførte registrering same år. Det blei under registreringa påvist ei rekkje kulturminne som fylkeskommunen meinte kommunen måtte ta omsyn til i vidare planarbeid. Planen vart først varsla etter plan- og bygningslova året etter, i mars Fylkeskommunen kunne med bakgrunn i at kulturminnelova sin 9 var oppfylt uttale seg meir presist til varselet, og kommunen fekk høve til å tilpasse si planlegging i god tid før høyringa. Fange-Liv si grav. Den gamle bygdevegen frå Sundre. I hovudsak var det viktig å ta vare på ein tradisjonslokalitet frå 1700-talet i form av Fange-Liv si grav. I nærleiken ligg og steingjerde og ein gamal bygdeveg. Ingen av desse kulturminna er freda etter kulturminnelova. Derimot låg det ei kolgrop i det området kommunen meinte eigna seg best for nye tomter. Kolgroper er som kjent automatisk freda kulturminne, jamfør kulturminnelova sin 4b. Kolgroper er oppfatta som eit massekulturminne i dei øvre delane av fylket, og lokaliteten kring Fange-Liv si grav hadde høgare lokal verdi. Fylkeskommunen kunne difor tilrå at det skulle leggast ei omsynssone over dei nyare tids kulturminna, medan kolgropa kunne søkast frigjeven frå vernet etter kulturminnelova slik kommunen ynskte, jamfør KML 8, 4. ledd. Side 26 av 48

27 Reguleringskart. Kolgropa er indikert med raudt i Tomt B15. Omsynssona over tradisjonslokaliteten er skravert nordvest i planen. Ål kommune følgde opp vår tilråding og planforslaget vart sendt på høyring i juli Ettersom alle føringar i høve til kulturminne vart tekne til følgje, kunne kulturminnevernet sende saka direkte over til Riksantikvaren med tilråding om at kolgropa vart frigjeven. Dette gav dei løyve til utan vidare vilkår i god tid før høyringsfristen gjekk ut, og saka vart vedtatt innanfor den tidshorisonten kommunen hadde lagt opp til i sin framdriftsplan. Side 27 av 48

28 Arkeologiske registreringer oppdragsvirksomhet Åtte av feltarkeologene som registrerte kulturminner i Buskerud i 2012 Store deler av fylkeskommunens kulturminnevirksomhet er rettet mot tidlig avklaring av konflikt med nasjonale kulturminneinteresser i nye utbyggingsområder. I 2012 ansatte fylkeskommunen 9 feltarkeologer for å søke etter og registrere arkeologiske kulturminner i 120 større og mindre planer. Det ble gjort funn i hele 40% av registreringene utført somfølge av reguleringsplanarbeid. Fra april til november ble det registrert dekar og brukt 5250 timer på feltarbeidet. Av de 120 planområdene som ble registrert, var 69 reguleringsplaner. Kostnaden til disse registreringene dekkes av tiltakshaver. I tillegg ble det registrert 37 landbrukssaker det vil si enten nydyrkingsland eller saker knyttet til landbruksveier. Der disse defineres som 'mindre private tiltak' må fylkeskommunen bære kostnaden av registreringene. Landbrukssaker blir regnet som mindre private tiltak dersom det skal nydyrkes under 15 dekar eller bygges landbruksveg på under 3 km. I tillegg kan ikke mindre private tiltak primært være av kommersiell karakter eller for tilrettelegging for utleie eller salg. At et tiltak er 'mindre privat' vil si at tiltakshaver ikke må bære de økonomiske kostnadene av arkeologiske undersøkelser som registrering og utgraving. Dersom tiltaket etter loven er større privat, er tiltakshaver ansvarlig for kostnadsdekking selv. Kostnaden til disse registreringene varierer fra år til år avhengig av hvilke tiltak som planlegges. For 2012 ble det brukt om lag kr ,- til de såkalte 'mindre private tiltakene'. Side 28 av 48

29 Arkeologiske funn 2012 Et av de spennende funnene i 2012 var to grophus som ble påvist i utkanten av "Gullmyra" på Hoen i Hokksund. Gullmyra har fått navnet etter den store gullskatten fra vikingtid som ble funnet her under dreneringsarbeider i Grophusene har fått navn etter konstruksjonsmåten: Gulvflaten er gravd ned i bakken og kantene utgjør en del av veggen. Disse husene var av enkel konstruksjon og gjenstandsfunn i tilsvarende hus viser at de har blitt brukt til verksteder, smier og vevstuer. Rekonstruksjon av grophus Foto: Upplands Väsby kommun De to grophusene ved Gullmyra er radiologisk datert til vikingtid og middelalder. Spesielt interessant er den eldste dateringen som antyder at huset er samtidig med nedleggelsen av Hoenskatten. Kan deler av Hoenskatten være bearbeidet av en smed i et verksted ved Gullmyra? Jungerborgene bygdeborger i Øvre Eiker I forbindelse med en masteroppgave om de såkalte bygdeborgene i Øvre Eiker bidro Buskerud fylkeskommune med finansiering av naturvitenskapelige prøver. Prosjektet ble støttet for å bidra til å styrke kunnskapen om utmarksbruk i de sørlige deler av fylket i forhistorisk tid, et felt det til nå har vært forsket lite på. Resultatet fra pollensøylene som ble hentet ut ved Jungeren har kullkastet gamle teorier og ryddet vei for nye. Studien hadde som mål å tolke de såkalte bygdeborgene ved Jungeren på ny ved bruk av naturvitenskaplig metode heller enn tradisjonell arkeologisk metode. Ved Jungeren ligger restene etter fire høyder med murverk som til nå har blitt tolket som befestede høyder. Der sier tradisjonelle tolkninger at befolkningen i bygda søkte tilflukt i tider med ufred, hovedsakelig i folkevandringstiden. Veiborgen ved Jungeren midt i bildet Borgene er antatt å ha vært palisader i tre reist på kistemurer, murer som fortsatt ligger utrast på høydene der de ble anlagt. Med unntak av gravhauger og røyser er dette de eneste synlige restene vi har av monumentale byggverk fra jernalderen. Side 29 av 48

30 Det ble tatt ut to pollensøyler, kjerneboringer i myrene, hvor mengden av kullstøv og pollen i myrlagene ble analysert samt radiologisk datert. I praksis blir hele landskapshistorien dokumentert gjennom vekst og tilbakegang av pollen fra ulike arter. Hogst gir tilbakegang for visse trær og en økning i busker og undervegetasjon. Skogbrann eller avsviing gir samme resultat, men med økte verdier av kullstøv. Beite og jordbruk bringer nye arter inn i området. For å finne konstruksjonsfasen til bygdeborgene ble det lett etter en kraftig nedgang i trær uten tilsvarende kullstøv som fra en skogbrann. Og denne nedgangen kom klart og tydelig frem i pollendiagrammet: Rundt år 50 stuper kurven for furupollen brått uten at mengden kullstøv øker, og i en 200-års periode bærer skogen preg av konstruksjon og vedlikehold av treborgene. Dette er flere hundre år tidligere enn de store folkevandringene i Europa som følge av Romerrikets kollaps og hunernes herjinger, lenge før klimaforverringer og nedgang i jordbruket. Tvert imot er den skrinne og myrlendte skogen vest for Ormåsen, som nå er et populært tur- og utfartsområde, inne i en kultiveringsperiode som varte helt frem til 800-tallet, til begynnelsen av vikingtiden. Det dyrkes rug, bygg, havre og lin i nærhet av myrene og kloss inntil borgene. Sporer av gjødselsopp vitner om beite. Dette gir et helt annet bilde av anleggene enn som skjulte tilfluktssteder i utmark, langt fra gårdene. Tvert imot modnes korn og lin på små åkre og husdyr gjetes i et åpnere landskap. At anleggene har hatt en mer fredfylt funksjon har også vært antydet av arkeologiske utgravninger andre steder. Det er funnet få rester av våpen, men desto mer hverdagslige redskaper som spinnehjul og vevlodd, gjenstander man kunne forvente å finne på en gård. Er "borgene" en type boliger i eldre jernalder, en gård, eller en type seter Er "borgen" en heimstøl til sammenlikning, med beskyttelse for beitende dyr om natten? Er det noen med en bestemt rolle eller krefter og ferdigheter som må bo her i utkanten av bygda, som må bo på betryggende avstand? Eller trenger man anlegget til sosiale og religiøse funksjoner, til kult eller ting? Det finnes ti slike anlegg bare i Øvre Eiker. Disse ligger på en rekke sør for Holtefjell, fra Bingen, i Skotselv, over Myre og Jungeren til Eikeren. Vi må anta at hele dette beltet utenfor dagens åkermark har vært viktige beiteområder og at det har vært anlagt små åkre i det som i dag er furuskog med blåbærlyng, skrinne knauser, bekkefar og myr. Merkene etter denne 800 år lange fasen med utmarksjordbruk er ikke lenger synlige i landskapet, annet enn i mikroskopet. Men murene på fjellet vil nok ikke kunne ses på med samme blikk og forståelse igjen. Side 30 av 48

31 LIDAR laserscanning av landskap Lier Utviklingsavdelingen gjorde forsøk med Lidar som registreringsmetode allerede i 2010 i forbindelse med nye E134 gjennom Kongsberg. LIDAR står for Light Detection And Ranging og er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon. Teknikken består i å fly over større, sammenhengende landområder og bombardere landskapet med laserpulser, en storskala skanning av landskapet. Resultatet blir en svært nøyaktig og detaljert 3D-modell uten vegetasjon som gjengir selv små variasjoner i terrenget, typisk den type variasjoner som arkeologer leter etter på registrering i marken. Til nå har ikke lidar blitt brukt som erstatning for tradisjonell registrering, først og fremst på grunn av manglende tilgang på lidardata. Men frigivning av data fra geovekstsamarbeidet åpner for nye muligheter. Utviklingsavdelingen har fått tilgang på en modell basert på disse dataene fra Lier kommune, utviklet av fylkesgeolog Sven Dahlgren. Gravfeltet Vindkova i Hennummarka, Lier kommune, i 3D-modell I samarbeid med fylkesgeologen vil vi etter hvert å få tilsvarende modeller fra alle kommuner som har gjennomført slike laserskanninger, slik at tidsbruk til både prosjektering, saksbehandling og feltarbeidet kan reduseres og at presisjon på budsjettering og innmålinger kan økes. Side 31 av 48

32 Kolgropa på Oppheim i Ål Kolgroper må seiast å vera av dei vanlegast førekommande kulturminna i fylket vårt, spesielt i dei øvre delane. Men kolgroper er ikkje berre eit massekulturminne underlagt lovar og reglar om vern og ivaretaking. Kolgropene representerer nokre av dei viktigaste spora ein har att av ein førindustriell utmarksbruk som saknar sidestykke i si eiga samtid. Kolgroper er den eldste kjente forma for kolframstilling her til lands, og dei aller fleste er datert i perioden frå vikingtid til slutten av høg-mellomalder (ca. 800 e.kr. fram til midten av 1300-talet). Sjølv om kolgroper ikkje berre kan knytast til jernframstillingsprosessen direkte, er dei uløyseleg knytt til produksjon og tilverking av jern. Kolgroper kan slik sett delast inn i to hovudgrupper; smiekolgroper og kolgroper knytt til sjølve jernutvinningsprosessen. I hovudsak registrer fylkeskommunen nye kolgroper i nye reguleringsområder, men ein del vert og funne på bakgrunn av synfaring utført i samband med større eller mindre private tiltak, hovudsakleg landbrukssaker. En av fylkeskommunens arkeologer var sommaren 2012 på synfaring på Oppheim i Ål. Synfaringa blei utført i samband med eit større nydyrkingstiltak på 35 dekar. To nye kolgroper blei registrert. Den eine kolgropa låg inne i sjølve nydyrkingsområdet og var soleis i konflikt med tiltaket, medan den andre låg like utanfor og kunne takast vare på. Frå før var det kjent fleire kolgroper og jernvinneplasser i nærleiken. Frå gardane på Oppheim har ein og eksempel på arkeologiske funn som tyder på at det var eit rikt liv her tilbake i jernalderen. Blant anna er det funne eit eineggja sverd og ei øks under jordarbeid på 1950-talet. Desse sakene stammar sannsynlegvis frå eit gravfunn, og er datert til slutten av eldre jernalder, merovingartid (570 ca. 800 e.kr.). Oppheim har nok, den gong som no, vore lagleg for jordbruk der gardane ligg i ei sørvend slak li med oversyn over dalen under. Gardane som vart rydda i eldre jernalder har blitt oppdelt og nye bruk skilt frå. Utmarka rundt var svært viktig både som beite, til jakt, fiske og til framskaffing av tømmervirke. Ikkje minst tyder dei mange kolgropene og spora etter jernvinnene på at folka på Oppheim var ein del av ein større heilskap. Tendensen elles i landet i form av større politiske samlingar og framveksten av større marknadar gjorde nok sitt til at produksjon av jern vart viktig, ikkje berre til eige bruk, men og til eksport. Side 32 av 48

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune Asplan Viak AS avd. Skien Postboks 393 Sentrum 3701 SKIEN /Avdeling for areal og transport Vår dato 26.08.2015 Deres dato 2015-06- 30T00:00:00 Vår referanse 15/09109-2 Deres referanse Vår saksbehandler

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema 1. Prosjektnavn Legg inn et prosjektnavn. Her utfylles navn på objektet/anlegget/området. Bruk et kort beskrivende navn. F.eks: Naustet i Naustfjoren.

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 42-46 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 25.09.2014 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 7-9 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Dato: 13.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Informasjon: Møterom 1, Kommunehuset Øktodden Mølle Vedlikeholdsarbeider ved bygdetunet

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Mongstad sør, Statoil industriområde

Mongstad sør, Statoil industriområde Mongstad sør, Statoil industriområde Gnr. 127 bnr. 123 m.fl. i Lindås kommune Gnr. 129, bnr. 19 m.fl. i Austrheim kommune KULTURHISTORISKE REGISTRERINGAR REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE RAPPORT 2011

Detaljer

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Tilskudd til istandsetting av kulturminner Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Tilskudd til istandsetting av kulturminner Orientering om tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo Byantikvaren skal fordele kommunale tilskuddsmidler

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai

Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai www.buskerudbygningsvern.no Aktivitetsplan 2011 revidert mai 2011 Opplæringsprogram for håndverkere Opplæringsprogrammet er hovedsatsingsområdet til Buskerud. Ti håndverkere

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene»

Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene» Grunnlag for utarbeiding av saksframlegg til kommunene og eierne av musea som driftes av Stiftelsen Hallingdal Museum Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene»

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL DELVIS LØNNSKOMPENSASJON FOR HANDVEKARAR FRÅ HALLINGDAL, SOM DELTEK I OPPLÆRINGSPROGRAM I TRADISJONSHANDVERK 2012-2013

SØKNAD OM TILSKOT TIL DELVIS LØNNSKOMPENSASJON FOR HANDVEKARAR FRÅ HALLINGDAL, SOM DELTEK I OPPLÆRINGSPROGRAM I TRADISJONSHANDVERK 2012-2013 SAK 67/11 SØKNAD OM TILSKOT TIL DELVIS LØNNSKOMPENSASJON FOR HANDVEKARAR FRÅ HALLINGDAL, SOM DELTEK I OPPLÆRINGSPROGRAM I TRADISJONSHANDVERK 2012-2013 Saksopplysning I brev (vedlegg 1) dat. 6.11.2011 søkjer

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/33 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014 2.gangsbehandling Reguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak arbeid i Asplan Viak Eit fagfelt dekka av Asplan Viak 2 Nye kvalitetsplaner Fagfeltet kulturminnevern Eit eige forretningsområde i AV brei kulturminnefagleg kompetanse. Overordna analysar (t.d KVU) KU

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015 Saksdokument Saksmappenr: 2015/881 Saksbehandler: Geir Kåre Bendiksen Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014 Bygland kommune Arkiv: 34/15 Saksmappe: 2011/283 Sakshandsamar: Inger Siri Lidi Dato: 12.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt

Detaljer

Fagdag i tradisjonshåndverk for elever i videregående opplæring i samarbeid med DKS

Fagdag i tradisjonshåndverk for elever i videregående opplæring i samarbeid med DKS Arkivsak 13/3219 31 Fagdag i tradisjonshåndverk for elever i videregående opplæring i samarbeid med DKS Kursrapport Fredag 16. mai 2014 Arbeidsinstituttet Modum Tirsdag 20. mai 2014 Hønefoss v.g. skole

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4953-12 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE ArkivsakID.: 08/2911 Arkivkode: FA-C53 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 009/11 Oppvekst og kulturkomiteen 09.03.2011 031/11 Kommunestyret 23.03.2011 JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Birger Standal 6174 Barstadvik Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2013/250 12860/2013 WANGEN 170/7 28.11.2013 MELDING OM VEDTAK I SAMFUNNSUTVALET 26.11.13, SAK PS

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Årsrapport 2014. Foto: Ivar Jørstad - Kjone (korntørke) på Lier bygdetun

Årsrapport 2014. Foto: Ivar Jørstad - Kjone (korntørke) på Lier bygdetun Årsrapport 2014 Foto: Ivar Jørstad - Kjone (korntørke) på Lier bygdetun 1 Buskerud bygningsvernsenter ble etablert i 2010 og er en del av kulturminneforvaltningen i fylket. Bygningsvernsenteret var først

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer