Kulturminnevern i Buskerud Årsrapport fagenhet kulturminnevern

Transkript

1 Kulturminnevern i Buskerud 2017 Årsrapport fagenhet kulturminnevern Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen mai 2018

2 Innhold 1. KULTURMINNEKOMPASSET REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER TILSKUDD TIL FREDETE BYGNINGER TILSKUDD TIL VERNEVERDIGE BYGNINGER OG ANLEGG FYLKESKOMMUNENS TILSKUDDSORDNING NORSK KULTURMINNEFOND KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE SMIL-ORDNINGEN OG ARBEID MED KULTURLANDSKAP ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER FELTSESONGEN ARKEOLOGISKE FUNN ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I HOLE OG RINGERIKE - E16 OG RINGERIKSBANEN FORMIDLING, SKILTING OG SKJØTSEL AV KULTURMINNER LIERELGENE HELLERISTNINGENE PÅ UTENGA MULIGHETSSTUDIE FORMIDLING BERGKUNST LIDAR-DATAFANGST OG HISTORISKE ORTOFOTO RESULTATER DIGITAL KULTURARVPORTAL BUSKERUD ANDRE PROSJEKTER SKJELETTFUNNET PÅ STEIN GÅRD I 2010 RESULTATER FRA EN OSTEOLOGISK ANALYSE 59 Forsidefoto: Arkeologer registrerer kulturminner i planområdet for ny E16-Ringeriksbane. Foto: Lotte Carrasco Buskerud fylkeskommune Side 2 av 60

3 Forord Buskerud fylkeskommune har «God samfunnsutvikling med kulturarv som ressurs» som en av sine målsettinger. Denne målsettingen har vært grunnlaget for alt arbeid som ble gjort i fagenhet kulturminnevern i Denne årsrapporten vil gå nærmere inn på arbeidet vi har gjort for å nå dette målet. Fylkestinget vedtok Kulturminnekompasset - regional plan for kulturminnevern i april Kulturminnekompasset ble vedtatt etter lang og grundig medvirkningsprosess med fylkets kommuner og kulturarvaktører. Dette er en milepæl i vårt strategiske og langsiktige arbeid med kulturminnevern i Buskerud. Planen er ment å være er en felles plattform for alle som har et engasjement for kulturarven i Buskerud. Planens hovedmålsetting er «Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling» Det er vedtatt tre delmål som lyder som følger: 1. Bred formidling av Buskeruds kulturarv 2. Vern og bærekraftig bruk av kulturarven 3. Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud En stor del av kulturminnearbeidet som gjøres i fylkeskommunen reguleres av lov og forskrift. Men det er et stort rom for utviklingsorientert arbeid innenfor kulturarvsektoren. Kulturminnekompassets målsettinger med tilhørende strategier og tiltak vil være førende for prioriteringene innenfor dette rommet - det utviklingsorienterte kulturminnevernet i Buskerud. Fylkestinget fulgte opp sitt eget planvedtak i april med å bevilge kr 2,5 mill. til årlig oppfølging av handlingsprogrammet til Kulturminnekompasset i budsjettmøtet for 2018 i desember. Dette var svært gledelig og gir mange muligheter for utviklingsarbeid i tiden framover. Det ble inngått en intensjonsavtale med NTNU om etablering av Buskerud Bygningsvernsenter som arena for bachelorutdanningen i tradisjonelt bygghåndverk med studiestart Dette ser vi fram til. I samarbeid med Lågdalsmuseet har senteret kommet fram til at bygging av en tradisjonell sandsværstue kan være et godt studentprosjekt. Denne vil da bli bygget på Lågdalsmuseet av bachelorstudenter Fagenhet kulturminnevern arbeider med vern og utvikling og bruk av kulturminner som ressurser i samfunnsutviklingen hver dag. Denne rapporten lager vi for å vise litt av det arbeidet vi gjør for å bevare av Buskeruds kulturarv. Drammen, Turid Kolstadløkken fylkeskonservator Side 3 av 60

4 1. Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern Planarbeidet for Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud startet i 2014 og hadde som mål å lage temaplan for kulturminnevern for hele fylket. Den regionale planen skulle lages for å sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. Den regionale planen fikk tittelen «Kulturminnekompasset» fordi planen skulle peke ut retningen for arbeidet på kulturminneområdet i Buskerud. Planprogrammet ble fastsatt i fylkesutvalget 4. mars 2015 etter en omfattende medvirkningsrunde med kulturarvaktører og kommuner som ble bedt om å komme med innspill til planens hovedtema. Med en regional plan ønsket Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Planen var også ment å gi en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av i fylkets historiske utvikling fra eldre tid til i dag. Planforslaget ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn i fylkesutvalgets møte 19. oktober Planforslaget hadde høringsfrist Fylkestinget vedtok enstemmig «Kulturminnekompasset - regional plan for kulturminnevern i Buskerud » den 24. april Dette er en milepæl i fagenhet kulturminnevern sitt strategiske og langsiktige arbeid. Planen er ment å være er en felles plattform for alle som har et engasjement for kulturarven i Buskerud. Planens hovedmålsetting er «Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling» Det er vedtatt tre delmål som lyder som følger: 1. Bred formidling av Buskeruds kulturarv 2. Vern og bærekraftig bruk av kulturarven 3. Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud Kulturminnekompassets målsettinger med tilhørende strategier og tiltak vil være førende for prioriteringene innenfor det utviklingsorienterte kulturminnevernet i Buskerud. Fylkestinget fulgte opp sitt eget planvedtak i april med å bevilge kr 2,5 mill til årlig oppfølging av handlingsprogrammet til Kulturminnekompasset i budsjettmøtet i desember. Dette var svært gledelig og gir mange muligheter for utviklingsarbeid i 2018 og årene framover. Det ble også vedtatt å etablere et rådgivende kulturminneråd bestående av kulturarvaktører fra Buskerud. Dette er ønskelig for å bevare et godt samarbeid om gjennomføring av tiltak for å realisere målsettingene i Kulturminnekompasset. Målene i planen er fastsatt av fylkestinget som mål for kulturarv som politikkområde. Side 4 av 60

5 2. Plan- og byggesaksbehandling Plan- og byggesaksbehandlingen er en av kulturminneforvaltningens viktigste oppgaver. Alle planer etter plan- og bygningsloven som utarbeides i Buskerud sendes til fylkeskommunen som kulturminnemyndighet til uttalelse. Behandling av saker etter plan- og bygningsloven utgjør hoveddelen av kulturminneforvaltningens arbeid. I plan- og byggesaksbehandlingen har den regionale kulturminneforvaltningen nær kontakt med kommuner, grunneiere og planleggere i fylket. Kommunen er vår primære samarbeidspart. Kommunen har som planmyndighet et hovedansvar for sikring av ikke-fredete kulturminner med gode planvedtak, der hensynet til verneverdige kulturminner er ivaretatt med bruk av hensynssoner og bestemmelser. Regional kulturminnemyndighet påpeker hvilke kulturminneinteresser som berøres i planarbeider. Fredete kulturminner skal ivaretas i tråd med kulturminneforvaltningens innspill. Verneverdige (ikke-fredete) kulturminner kan kommunen verne med bruk av hensynssoner. Dette gjøres ofte, og da som regel etter råd fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Vi mottok og behandlet 346 reguleringsplansaker i Det er en økning på 39 saker fra Vi sendte 607 brev i behandlingen av disse sakene. Vi gjør oppmerksom på at en plan teller like mye om det gjelder regulering av én boligeiendom eller områderegulering av en hel bydel eller et stort veiprosjekt. Fylkeskommunen plikter i henhold til kulturminnelovens 9 å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene. Vi krevde kulturminneregistrering i 95 saker. Statistikk over journalposter dvs. inngående og utgående brev i plan- og byggesaksbehandlingen hentet fra sak-arkivsystemet vårt. Dette gir et bilde av saksmengden som håndteres i fagenhet kulturminnevern Side 5 av 60

6 Vi uttalte oss i tillegg til 10 kommuneplaner og kommunedelplaner. Det ble fremmet innsigelse til to planforslag på bakgrunn av konflikt med kulturminner. Dette gjaldt kommuneplanens arealdel i Ringerike der byggeområder var planlagt i konflikt med kjente arkeologiske automatisk fredete lokaliteter. Det gjaldt også kommuneplanens arealdel i Sigdal, der et planlagt byggefelt lå innenfor hensynssonen til en listeført kirke. I Sigdal ble det gjennomført mekling med Fylkesmannen og innsigelsen ble etterkommet av kommunen. Innsigelsen til Ringerikes planforslag ble ikke løst i 2017, men forventes å løses i 2018 ved at kommunen endrer på plankartet i tråd med våre anbefalinger. Vi mottok 612 journalførte henvendelser om ulike bygge- og rivesaker der verneverdige bygninger og anlegg ble berørt. Dette er en økning på 23 saker fra Vi skrev 385 uttalelser som svar på disse henvendelsene. Av dette var 11 svar på søknad om dispensasjon fra eiere av fredete bygninger. Alle søknader om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene ble innvilget. I tillegg til disse henvendelsen besvares en rekke ikke-journalførte henvendelser på telefon og epost. Rådgivningsarbeid til private eiere, kommuner, museer, håndverkere m.fl. er en stor del av arbeidet til bygningsvernrådgiverne i fagenhet kulturminnevern. Vi er rådgivere overfor kommuner og tiltakshavere i mange saker. Vi gir vurderinger av verneverdi, vi uttaler oss til rivesaker og planlagte tilbygg og gir generelt råd om hvordan kulturminneinteresser kan ivaretas i byggesaksbehandlingen. Saker som innebærer forslag om riving eller vesentlig endring av bygninger oppført før 1850 skal sendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse, jf. kulturminnelovens 25. Vi uttalte oss til 47 bygge- og rivesaker innenfor bevaringsområder/hensynssoner med formål bevaring. Vi er opptatt av å gi rask og tydelig avklaring av kulturminneinteresser til tiltakshavere innenfor plan- og byggesak. Vi har en stor økning av saksmengde de seinere årene uten at det er tilført mer ressurser til saksbehandling. Behandlede plansaker eksklusive dispensasjoner. Plansaksmengden er økende. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er offisiell plansaksstatistikk, men statistikk basert på behandlede reguleringsplansaker i vårt sak-arkivsystem. Side 6 av 60

7 3. Kommunedelplaner for kulturminner Buskerud fylkeskommune har samarbeidet med kommunene i Buskerud om utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner siden Fylkeskommunen bidrar både med tilskuddsmidler og med arbeidsressurser i prosjektgrupper nedsatt i forbindelse med planarbeid. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse bevilget kr i tilskudd til kommunedelplan for kulturminner i Hol kommune i Det er også mulig å søke om økonomisk støtte fra Riksantikvaren til slikt arbeid gjennom KIK-satsingen. Buskerud fylkeskommune søkte Riksantikvaren om tilskudd til mange Buskerud-kommuner. Riksantikvaren bevilget tilskudd til Drammen, Hol, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Hver kommune fikk kr Buskerud fylkeskommune oppfordrer kommuner til å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Dette er oppfølging av en av målsettingene i Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern. En kommunedelplan gir kommunene en oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer, og er et arbeidsverktøy som bidrar til forutsigbarhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Den synliggjør også kulturhistoriske ressurser og spennende kulturmiljøer som kan brukes i formidling og som basis for verdiskaping. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet etter «Buskerud-modellen» omfatter både arkeologiske og nyere tids kulturminner. Eventuelle lokale tilpasninger av planarbeidet gjøres i samråd med kommunene. Flere kommuner har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide kulturminneplaner: Kommune Drammen Flesberg Rollag Nore og Uvdal Hol Hole Hurum Kongsberg Status Drammen kommune har utarbeidet et planforslag for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som er lagt ut til offentlig ettersyn vinteren Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har startet opp samarbeid for å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Numedal. Nore og Uvdals kommunedelplan for kulturminner ble sist revidert Planarbeid pågår. Hol kommune har utarbeidet et planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Historia om Hol. Hole kommune har utarbeidet fagrapporter. Planforslag for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er lagt ut til offentlig ettersyn vinteren Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vedtatt i 2006, men Hurum kommune reviderer vernelista (A-lista) p.t. Kongsberg kommune vedtok Temaplan bevaring for Kongsberg byområde (2004) og Bevaringsplan for Sandsvær og bygdene (1987). Lier Temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Vern gjennom bruk vedtatt i Modum Planarbeid pågår. Fagrapporter er utarbeidet. Nedre Eiker Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vedtatt i Nes Ringerike Røyken Øvre Eiker Nes kommune har utarbeidet utkast til planprogram i 2017 og har varslet oppstart av planarbeid januar Planforslag for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 2017 og endelig politisk behandling avventes. Planforslag for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øver Eiker har vært lagt ut til offentlig ettersyn vinteren Side 7 av 60

8 Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en digital registreringsplattform for kulturminneregistreringer i samarbeid med Geomatikk AS. Målet med registreringsplattformen har vært å lage et digitalt hjelpemiddel som bidrar til å forenkle og effektivisere kulturminneregistreringene. Gjennom bruk av nettbrett kan en både foreta verdivurderinger, fotografering og angi kulturminnene på kart. Registreringsskjemaet inneholder standardiserte beskrivelser og nedtrekksmenyer som effektiviserer registreringene. Registreringsskjemaet har også tekstfelt som gir mulighet til å notere andre opplysninger. Øvre Eiker, Modum og Hole kommune har benyttet verktøyet i forbindelse med registrering av nyere tids kulturminner. Under utviklingsavdelingens kampanje «lån en fylkesbyråkrat» i 2017 inviterte Numedalskommunene kulturminneforvaltningen i Buskerud fylkeskommune for dialog om planprosess for kulturminneplan. Side 8 av 60

9 4. Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter er fylkeskommunens kompetansesenter for bygningsvern og tradisjonshåndverk og er en driftsenhet under den regionale kulturminneforvaltningen. Senteret har kurslokaler i en gammel soldatbrakke på Lågdalsmuseet i Kongsberg. Kurs og opplæringstiltak foregår i samarbeid med både nasjonale kompetansemiljøer og regionale og lokale museer, og kulturarvsaktører innenfor tradisjonshåndverk I Buskerud. Bygningsvernsenteret har som hovedmålsetting å øke håndverkeres kompetanse om antikvarisk istandsetting og jobber for å øke kunnskapen og interessen for bygningsvern. Senteret tilbyr også kurs- og opplæringstiltak til publikum og til videregående skoler. Bygningsvernsenterets hovedsatsingsområder er tredelt: 1. Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk og bygningsvern 2. Formidlingsopplegg for videregående skole om praktisk bygningsvern 3. Åpne kurs og seminarer Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk Opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk er et samlingsbasert opplæringstiltak for etablerte håndverkere. Opplæringsprogrammet består av 7 ukessamlinger som foregår over halvannet år. Totalt er opplæringsprogrammet på ca. 350 timer, der hovedvekten er lagt på praktiske øvelser med tradisjonelt verktøy. Samlingene gjennomføres med anerkjente kursholdere fra de fremste fagmiljøene innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk i Norge. Siden oppstarten i 2010 har det blitt gjennomført programmer på Lågdalsmuseet, Lier Bygdetun og Hallingdal museum. Det er totalt 33 håndverkere som har fullført opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk siden oppstarten. Opplæringsprogrammet har som mål å gi etablerte håndverkere en innføring i tradisjonshåndverk og praktisk bygningsvern. På samlingene får deltakerne er en innføring i ulike temaer innenfor tradisjonshåndverk og praktisk bygningsvern. Deltakerne lærer blant annet om virkeskvalitet, lafteteknikk, tradisjonell muring og overflatebehandling. I tillegg får deltakerne praktisk erfaring med restaureringsarbeid og istandsetting etter antikvariske prinsipper. Det fjerde og foreløpig siste opplæringsprogrammet startet opp i februar 2016 og har foregått i samarbeid med Lågdalsmuseet i Kongsberg. Kursdeltakerne inspiserte istandsettingen av taket på Kongsberg kirke. Foto: Tor Egil Lande. Siste del av kurset i tilstandsregistrering foregikk på Haus Sachsen på gruveåsen i Kongsberg. Foto: Camilla P. Nilsen Buskerud fylkeskommune. Side 9 av 60

10 På Lågdalsmuseet har kursdeltakerne vært med å restaurere Tangenstua, en laftet husmannsstue oppført i ca Kursholder for restaureringsarbeidet var tømrermester og restaureringshåndverker Tore Sønju. I 2017 ble det i tillegg til restaureringsprosjektet også gjennomført samlinger om kalkmuring, taktekking og tilstandsregistrering. Opplæringsprogrammet ble avsluttet med en studietur til middelalderdalen Numedal mai Opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk ble avsluttet med en studietur til Numedal. På bildet ser vi deltakere på opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk , kursholder Vegard Røhme og tømrermester Tore Sønju og fylkeskonservator Turid Kolstadløkken. Bildet er tatt foran loftet på Sevletunet. Foto: Camilla P. Nilsen Buskerud fylkeskommune. Formidlingsopplegg for videregående skole I samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) arrangerer Buskerud bygningsvernsenter et formidlingsopplegg om praktisk bygningsvern for videregående skole. Formidlingsopplegget er primært ment for VG2 bygg- og anleggsteknikk og er knyttet til kompetansemålene i læreplanen. Vi ønsker også å gi inspirasjon til elever som er nysgjerrige på tradisjonshåndverk og bygningsvern. I løpet av en dag på bygningsvernsenteret får elevene en innføring i: Kulturminnevernet i Norge og prinsipper for praktisk bygningsvern Byggeskikk og ulike stilperioder Omvisning på friluftsmuseet for å se utførte restaureringsarbeider Praktiske øvelser med tradisjonelt håndverktøy (f. eks øks, bandkniv, håndhøvler) Side 10 av 60

11 Formidlingsopplegg for videregående skole på Buskerud bygningsvernsenter. Her får elevene prøve seg med tradisjonelt håndverktøy. Foto: Camilla P. Nilsen Buskerud fylkeskommune. I 2017 hadde vi besøk av fire skoleklasser med totalt 50 elever fra videregående skoler i Buskerud. Følgende skoler deltok: Røyken VGS Hønefoss VGS Numedal VGS Kongsberg VGS Formidlingsopplegget på bygningsvernsenteret er et viktig supplement til undervisningen av elever på bygg- og anleggsteknikk, som i liten grad får opplæring i tradisjonshåndverk og bygningsvern i løpet av skoletiden. Åpne kurs og fagseminarer I 2017 ble det gjennomført fire åpne kurs og et seminar i regi av Buskerud bygningsvernsenter. De åpne kursene er tilrettelagt for folk uten håndverkerkompetanse, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta. Felles for de åpne kursene er at de inneholder noe teori, men at de i hovedsak består av praktisk arbeid mer tradisjonelle verktøy og teknikker. Side 11 av 60

12 Følgende kurs ble arrangert i 2017: Høvelkurs februar på Buskerud bygningsvernsenter med Jarle Hugstmyr fra Norsk Håndverksinstitutt som kursholder. To samlinger i kursrekken «Fra skog til tak» - kurs i tekking av bordtak på Ål bydamuseum 30. mars til 1. april og 7. september til 10. september. Med tradisjonsbærer Jon Bojer Godal som kursholder. Kurset ble arrangert i samarbeid med Hallingdal museum. Kurs i tørrmuring 12. til 14. oktober på seminarkirkegården i Kongsberg med tradisjonsformidler Haakon Aase som kursholder. Kurset ble arrangert i samarbeid med Byantikvaren i Kongsberg. Kurs i vindusrestaurering på Buskerud bygningsvernsenter 10. til 12. november med tømrermester og tradisjonshåndverker Tore Sønju som kursholder. Høvling av takbord på kurs i tekking av bordtak på Ål bygdamuseum. Foto: Ivar Jørstad Buskerud fylkeskommune. Gamle vinduer får nytt liv på kurs i vindusrestaurering. Foto: Camilla P. Nilsen Buskerud fylkeskommune. I tillegg ble det gjennomført et heldags fagseminar om energieffektivsering av eldre, verneverdige hus onsdag 29. november 2017 på bygningsvernsenteret. Fagseminaret satte fokus på hvordan nye krav om energieffektivisering kan løses i gamle hus uten at det reduserer bygningenes verneverdi med tiltakene vi gjennomfører. På fagseminaret var det innleide foredragsholdere fra Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Bygg og Bevar, Norsk Trefiberisolering AS og SINTEF Byggforsk. Blant de 30 deltakerne var det saksbehandlere i kommunene i Buskerud, håndverkere og ansatte i den regionale kulturminneforvaltningen i Buskerud fylkeskommune. Seminaret ble ledet av fylkeskonservator Turid Kolstadløkken. Side 12 av 60

13 Buskerud bygningsvernsenter holdt åpent hus i soldatbrakka under Gårds- og håndverksdagen på Lågdalsmuseet 17. september Her fikk besøkende på museet et innblikk i hva bygningsvernsenteret jobber med, og vi bidro med tips og råd om bevaring av gamle hus. De som ville, fikk prøve å høvle på tradisjonelt vis. Her høvles det med skrubbokse på forsete. Foto: Camilla P. Nilsen Buskerud fylkeskommune. Status lærlingordning I samarbeid med Fagopplæringen i fylkeskommunen har Buskerud bygningsvernsenter jobbet for at det skal opprettes en lærlingordning ved Buskerudmuseene. I løpet av 2017 ble det bestemt at Lågdalsmuseet i Kongsberg skal ha ansvaret for lærlingordningen og at Buskerud bygningsvernsenter bistår museet i dette arbeidet. Lærlingen vil kunne delta på kurs og aktiviteter på bygningsvernsenteret. Det er foreløpig ikke tilsatt en lærling på museet. Status samarbeid med NTNU bachelorprogram i tradisjonelt bygghåndverk I løpet av 2017 har det blitt jobbet videre med å etablere Buskerud bygningsvernsenter som en læringsarena for bachelorprogrammet i tradisjonelt bygghåndverk ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Ved utgangen av 2017 ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom NTNU og Buskerud fylkeskommune. Dette betyr at fra og med høsten 2018 får studenter som søker seg til bachelorprogrammet i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU mulighet til å velge Buskerud bygningsvernsenter i Kongsberg som læringsarena. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kompetansen på antikvarisk istandsetting blant håndverkere i Buskerud. Bachelorprogrammet i tradisjonelt bygghåndverk er et samlingsbasert deltidsstudium som går over fire år. I tillegg til de praktiske og teoretiske samlingene ved NTNU i løpet av studieåret, skal studentene på tradisjonelt bygghåndverk arbeide med et lengre prosjekt på en læringsarena som er tilknyttet studiet. På Buskerud bygningsvernsenter vil studentene få mulighet til å bygge en kopi av et "sandsværshus", som om var vanlig i Kongsberg-området fra slutten av 1700-tallet og opp til 1900-tallet. Nybygget skal oppføres på tradisjonelt vis og studentene får være med på hele prosessen fra å finne de riktige materialene i skogen, via bearbeiding av tømmer og materialer, til oppføringen av huset. Vi ser fram til det videre samarbeidet mellom Buskerud bygningsvernsenter og NTNU. Side 13 av 60

14 5. Tilskudd til fredete bygninger 2017 Eiere av fredete bygninger kan søke om tilskudd fra statsbudsjettets post 71 til fredete kulturminner i privat eie (FRIP), kulturmiljø og kulturlandskap. Fylkeskommunen mottar søknadene, går gjennom dem og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler tilskuddsmidlene til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er neppe tilstrekkelig til å nå resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen Riksantikvaren har i 2017 fått ca. kr 141 millioner til fordeling over statsbudsjettets post 71, tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Buskerud fylkeskommune søkte om kr av disse midlene, fordelt på 31 prosjekter. Riksantikvaren har gitt tilskudd på kr fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i I tillegg kunne vi disponere et forskudd på kr for 2018, pluss renteinntekter og tilbaketrukne midler, slik at det i alt ble fordelt kr til 30 bygninger i 25 forskjellige anlegg. Vi har brukt kr til håndverksfaglig arbeidsledelse. Bygningsvernsenterets håndverker har lagd arbeidsbeskrivelser for planlagte tiltak på de fredete bygningene. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis. Det er gitt tilskudd til følgende prosjekter: Bergh-Berskaug, Åssiden, Drammen kommune: Hovedbygningen er bygd som lystgårdsbygning i Vi har gitt tilskudd på kr til utvendig malingsfjerning og ny linoljemaling. Bergstien 65 (Sommerfryd), Bragernes, Drammen kommune: Lystgården Sommerfryd ble anlagt ca for kjøpmann, trelasthandler og brennevins-brenner Schwencke. Vi har gitt tilskudd på kr til restaurering av to vinduer. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 14 av 60

15 Tollbugata 48 (Børneasylet), Strømsø, Drammen kommune: Hovedbygningen i denne bygården har fått sitt nåværende utseende rundt Vi har gitt tilskudd på kr til utvendig maling med linoljemaling. Foto Buskerud fylkeskommune. Gjellerud nordre, Flesberg kommune: Her er det to fredete bygninger: ei stue og et loft. Stua er ei tradisjonell numedalsstue med svalgang. Den har dekorerte stolper og rosemaling. Stua er bygd i Det er gitt tilskudd på kr til mindre arbeider med tømmer og vinduer. Gjellerud søre, Flesberg kommune: Stua på søre Gjellerud er datert til 1560-åra og erklært som automatisk fredet i Den har gjennomgått en omfattende restaurering. Som en siste del av prosjektet har vi nå gitt kr i tilskudd til brannmur, vinduer og vindusskodder. Det er totalt gitt ca. kr. 2,5 millioner til stua. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Finnesgard, Gol kommune: Tunet på Finnesgard inneholder nærmere tjue bygninger, åtte av dem er fredet. Skipsreder Rudolf Olsen har flyttet mange av husene hit. Vi har gitt tilskudd på kr til omlegging av tak fra torvtak til bordtak på den ene stua. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 15 av 60

16 Gudbrandsgard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Gudbrandsgard inneholder ti freda bygninger. Vi har nå gitt tilskudd på kr til ny fundamentering, utskifting av råteskadd tømmer og omlegging av torvtak. Foto Buskerud fylkeskommune. Larsgard søre, Hovet, Hol kommune: Søre Larsgard ble fredet i 2013 som et eksempel på et representativt gårdsanlegg plassert i et typisk kulturlandskap i fjellbygdene. Fredningen omfatter tunet med åtte bygninger, samt en del av landskapet rundt, med tufter, rydningsrøyser og steingjerder. Det er stort behov for istandsetting, og vi har nå gitt kr til loftet og kr til smia. Begge skal gjennomgå omfattende restaureringsarbeider. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Veslegard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Veslegard inneholder elleve i freda bygninger. Vi har gitt tilskudd på kr til en omfattende restaurering av loftstua. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 16 av 60

17 Nestegard nordre, Holet, Hol kommune: På nordre Nestegard er det et loft fra 1783 og et bur fra Vi har gitt tilskudd på kr til fundamentering og mindre arbeider med tømmerstokker og sval. Foto Buskerud fylkeskommune. Helgelandsmoen, Hole kommune: Kornmagasinet ble satt opp ved Norderhov kirke i 1820 og flyttet til Helgelandsmoen etter at militærleiren her ble opprettet i Etter at Forsvaret flyttet fra Helgelandsmoen ble kornmagasinet solgt til kunstneren Thomas Klevjer, som blant annet har utstillinger i denne svært store og originale bygningen. Vi har gitt kr i tilskudd til utvendig maling med linoljemaling. Foto Buskerud fylkeskommune. Storøen, Hole kommune: Tunet på Storøen ligger der Hamarbispens ladegård lå i middelalderen, og det finnes fortsatt tre middelalderske hvelvkjellere under bygningene. Fem bygninger i tunet er fredet. Vi har nå gitt kr til fundamentering av pilarer og omlegging av taket på Gamlebygningen. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 17 av 60

18 Selvik søndre, Klokkarstua, Hurum kommune: Våningshuset på søndre Selvik har en lang og interessant bygningshistorie. Eldste del er bygd ca Vi har gitt tilskudd på kr til reparasjon av grunnmuren. Foto Buskerud fylkeskommune. Den Kongelige Mynt, Hyttegata 1, Vestsida, Kongsberg kommune: Myntmesterboligen, myntverksbygningen og smia på Den Kongelige Mynt ble vedtaksfredet i Myntmesterboligen er bygd i 1750 og ombygd til nåværende utseende ca I 2016 ga vi tilskudd på kr til arbeid med veggene. I år har vi gitt tilskudd på kr til omlegging av tak. Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket. Eldste del kan være fra ca En omfattende restaurering startet opp i I 2017 har vi gitt tilskudd på kr til sluttføring av utbedring av omfattende skader i bærekonstruksjon, golv og tak i svalgangen. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Buskerud fylkeskommune. Ringnes, Noresund, Krødsherad kommune: Tunet på Ringnes, som er blant de største gårdene i Krødsherad, inneholder flere verneverdige bygninger. Her er to freda stabbur, som er fra tallet. Vi ga i 2016 tilskudd på kr til omlegging av skifertaket og utbedring av råteskader i tømmerveggene på begge stabburene. For å få sluttført arbeidet har vi nå gitt tilskudd på kr Foto Buskerud fylkeskommune. Side 18 av 60

19 Kittilsland mellom, Nore, Nore og Uvdal kommune: Våningshuset på mellom Kittilsland er en halvannenetasjes svalgangsbygning fra ca Vi har gitt tilskudd på kr til reparasjon av takbjelke og himling. Foto Buskerud fylkeskommune. Spikketrå, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Stuebygningen på Spikketrå har gjennomgått flere endringer fram til midt på 1800-tallet, og er et særpreget hus både i eksteriør og interiør. Det ble i 2013 påbegynt en fullstendig restaurering, for å gjøre bygningen, som har vært ubebodd i rundt 40 år, i stand som kårbolig. Det er fram til i år gitt kr , i år er det gitt tilskudd på kr for å sluttføre arbeidet. Foto Buskerud fylkeskommune. Sporan nordre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Stua på nordre Sporan skal være bygd i 1755, men kan være eldre. Vi har gitt tilskudd på kr til mur- og tømmerarbeider. Hønefoss hjelpefengsel, Hønefoss, Ringerike kommune: Hønefoss hjelpefengsel er et helhetlig kulturmiljø fra 1860-åra med hovedbygning, cellefløy og uthus, omgitt av en hage, plassert midt i Hønefoss sentrum. Vi har gitt tilskudd på kr til maling m.m. i rettssalen. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Side 19 av 60

20 Lofthus, Veggli, Rollag kommune: Vedskålen på Lofthus er datert til 1630-åra, og ble derfor erklært som automatisk fredet i Vi ga i 2016 tilskudd på kr og i år kr til en omfattende restaurering av huset, som blant annet omfatter er et nytt stikketak. Holmen prestegård, Prestfoss, Sigdal kommune: Hovedbygningen og stabburet på prestegården i Sigdal ble fredet i Stabburet er ikke datert, men sannsynligvis frå 1700-tallet. Det har behov for omfattende arbeider. Vi ga i 2015 tilskudd på kr , og har nå gitt ytterligere kr for å sluttføre arbeidet. Foto Riksantikvaren. Hovland, Eggedal, Sigdal kommune: Kjellerbuloftet på Hovland er en særpreget og uvanlig bygning fra Vi har gitt tilskudd på kr til arbeider med mur og tømmervegg. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Buskerud fylkeskommune. Blaafarveværket, Modum kommune: Det tidligere bødkerverkstedet, smia og Arsenikketårnet er viktige bygninger i det verneverdige kulturmiljøet på Blaafarveværket. Takene på disse tre bygningene skal legges om med teglstein. Riksantikvaren har gitt en ekstra bevilgning på kr til dette. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 20 av 60

21 6. Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg fylkeskommunens tilskuddsordning 2017 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. I 2017 ble det avsatt kr 1 million til dette formålet. Det er også trukket tilbake ubrukte midler fra andre prosjekter, slik at det i alt er fordelt kr til 34 prosjekter. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring/hensynssoner vil bli prioritert, likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. I alt kom det inn 51 søknader i Åtte søknader ble avslått, og ni søknader overført til 2017, da vi ikke hadde nok midler til alle de gode søknadene. Det var altså 34 prosjekter som fikk tilskudd. Disse ble innvilget tilskudd: Sprengsrud, Konnerud, Drammen kommune: Våningshuset på Sprengsrud er ett av svært få gjenværende bygninger fra Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobberverk. Det er ombygd på slutten av 1700-tallet. I kommunens kulturminneregistering har det fått svært høy verneverdi. Vi ga i 2013 tilskudd på kr til planlegging og til bislaget. Nå har vi gitt tilskudd til utskifting av bunnstokker m.m. Foto Nils Otto Larsen, Stiftelsen Konnerudverket. Tilskudd kr Side 21 av 60

22 Tollbugata 60, Strømsø, Drammen kommune Tollbugata 60, kalt Prestegården, er bygd på 1700-tallet. Den ligger i et område med mye gammel og verneverdig bebyggelse og flere freda bygninger. Vi ga i 2011 tilskudd på kr til omlegging av teglsteinstak. Nå har vi har gitt tilskudd til maling med linoljemaling. Tilskudd kr Foto Elsy Gjengår Berg. Tollbugata 70, Strømsø, Drammen kommune: Den tidligere forretningsgården fra ca i Tollbugata 70 har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Den ligger dessuten i en hensynssone bevaring, i et område med hovedsakelig bebyggelse fra og 1800-tallet. Vi ga i 2015 tilskudd på kr til omlegging av taket, og i 2016 ga vi et nytt tilskudd til mer takomlegging med krum rød teglstein. Foto Lars Vetterstad. I år har vi gitt tilskudd til fundamentering. Tilskudd kr Side 22 av 60

23 Tollbugata 97, Strømsø, Drammen kommune: Tollbugata 97 er bygd i 1872 som bolig for en skipsreder, og er et drammenshus av spesielt høy kvalitet både i eksteriør og interiør. Det er ombygd ved byjubileet i 1911 da det også var kongebesøk her. Huset har fått svært høy verneverdi i Sentrumsplanen og er regulert til bevaring. Vi ga i 2014 tilskudd på kr til elektrisk anlegg og sentralfyr. Nå har vi gitt tilskudd til reparasjon av veranda og utvendig panel. Detalj av himling. Foto fra Riksantikvarens arkiv. Tilskudd kr Brekke, Flesberg kommune: Tunet på Brekke inneholder flere bygninger med høy verneverdi, blant annet to stabbur, som trolig er fra 1700-tallet. Vi har gitt tilskudd til fornyelse av fundamentene. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Nestegard, Hovet, Hol kommune. Tømmerfjøset på Nestegard står i et helhetlig tun med flere verneverdige bygninger. Fjøset er fortsatt i bruk, men har behov for omfattende arbeider. Vi har gitt tilskudd til tømmerarbeider. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Side 23 av 60

24 Hellehuset, Sundvollen, Hole kommune. Båthuset ved Steinsfjorden er bygd i 1939 av lokal stein. Det er en type kulturminner vi har få av i vårt fylke og vi vurderer det som verneverdig. Vi har gitt tilskudd til omfattende steinarbeider. Tilskudd kr Foto Stein Gaarder. Kroksundødegården, Kroksund, Hole kommune: Våningshuset på Kroksundødegården skal være bygd rundt 1780 og er lite endret. Det har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak. Tilskudd kr Foto Frode Sonerud Bakkeløkka 14, Verket, Hurum kommune: Dette er forvalterboligen til Schimmelmanns glassverk, bygd i 1780-åra. Den har svært høy verneverdi, og kulturmiljøet er avsatt som hensynssone i kommuneplanen. Vi har gitt tilskudd til tilbakeføring av interiør Foto Buskerud fylkeskommune. Tilskudd kr Side 24 av 60

25 Filtvet feriekoloni, Filtvet, Hurum kommune: Feriekolonien inneholder flere verneverdige bygninger, og ligger i et verneverdig kulturmiljø. Historien som feriekoloni er særlig interessant. Vi har gitt tilskudd til en antikvarisk riktig istandsetting av tre bygninger. Tilskudd kr Foto Buskerud fylkeskommune Skogveien 1-11, Tofte, Hurum kommune: Arbeiderboligene i Skogveien er fra tidlig på 1900-tallet og bygd for Tofte Cellulsefabrik. De har høy verneverdi og er regulert til bevaring. De er nå solgt og skal settes i stand som boliger. Vi har gitt tilskudd til murarbeider. Tilskudd kr Foto Buskerud fylkeskommune. Bakkevika, Hajern, Ytre Sandsvær, Kongsberg kommune: I Bakkevika er det flere verneverdige seterhus og hytter, området er regulert til bevaring. Hytta på denne eiendommen er bygd i Vi ga i 2011 tilskudd på kr til restaurering av veranda. Nå har vi gitt tilskudd til utskifting av bunnstokker m.m. Tilskudd kr Foto Line Vettestad. Side 25 av 60

26 Boecks gate 5, Vestsida, Kongsberg kommune: Boecks gate 5, kalt Skarsteingården, er bygd i Den har fått svært høy verneverdi i kommunens temaplan bevaring. Vi har gitt tilskudd til utskifting av bunnstokker. Tilskudd kr Foto Cato Franck. Gamlegrendåsveien 22, Gamlegrenda, Kongsberg kommune. Dette er en av flere løkkeeiendommer i området. Den inneholder låve fra slutten av 1700-tallet, våningshus og bryggerhus fra omkring Låven har fått svært høy verneverdi i kommunens temaplan bevaring, de to andre høy verneverdi. Vi ga i 2015 tilskudd på kr til våningshuset. Nå har vi gitt tilskudd til en fullstendig restaurering av bryggerhuset. Tilskudd kr Bryggerhuset etter restaurering. Foto Torfinn Tobiassen. Sandsværveien 74, Vestsida, Kongsberg kommune. Uthuset i Sandsværveien 74 er et godt eksempel på denne bygningstypen, som er sterkt utsatt for riving. Den ligger i et kulturmiljø i kommunens temaplan bevaring. Vi har gitt tilskudd til omlegging av taket. Tilskudd kr Uthuset etter restaurering. Foto Liv Kongsgård. Side 26 av 60

27 Bø søndre, Noresund, Krødsherad kommune: Våningshuset på søndre Bø er ombygd i sveitserstil i 1908 og seinere modernisert. Det skal nå tilbakeføres, og vi har gitt tilskudd til noe av dette arbeidet. Tilskudd kr Gammelt bilde, tilhører Knut Sønsteby. Grensetra, Hamremoen, Krødsherad kommune: Dette er ei tidligere husmannsstue som ble flyttet til Grensetra og tatt i bruk som stall. Det er nå gjort et stort arbeid med å rydde den gjengrodde innmarka og den forfalne stua/ stallen skal settes i stand. Vi har gitt tilskudd til deler av dette arbeidet. Tilskudd kr Foto Tone Martha Dyrhovd Knive. Stein, Frogner, Lier kommune: Smia på Stein er av få gjenværende smier i tømmer i Lier, og har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Den har omfattende skader, og vi har gitt tilskudd til utbedring av tømmervegger. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Side 27 av 60

28 Bråtaveien 41, Geithus, Modum kommune. Eiendommen Nordli ble bebygd i Her er et bolighus i upanelt tømmer i nasjonalromantisk stil, et uthus med utedo og et grisehus. Alle hus er i hovedsak i original stand, både utvendig og innvendig. De er regulert til bevaring. Vi ga i 2016 tilskudd til tømmerveggene i våningshuset. I år har vi gitt tilskudd til omlegging av tak på uthuset. Tilskudd kr Foto Anita Chapman. Lofthus, Snarum, Modum kommune. Sidebygningen på Lofthus skal være bygd rundt 1800 og ombygd i Den har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner, mens våningshuset, låven og stabburet har fått høy verneverdi. Den skal nå tas i bruk til bolig og vi har gitt tilskudd til en antikvarisk riktig restaurering. Det ene rommet har spesielt verdifull dekormaling. Tilskudd kr Foto Terje Kvisterøy. Side 28 av 60

29 Støa øvre, Vestre Spone, Modum kommune. Øvre Støa er en av fire tidligere husmannsplasser under Komperud kapellangård, og er trolig fra 1600-tallet. Plassen ble sjøleierbruk i 1889, og de gamle husene ble etter hvert ombygd eller erstattet av nye. Driftsbygningen er sammensatt av fjøs fra 1918 og låve fra Mange uthusbygninger fra denne perioden er revet eller svært ombygd. Da denne typen enkle bygninger er en viktig del av vår bygningsarv, ønsker vi å gi tilskudd til istandsetting. Vi ga i 2016 tilskudd på kr I år har vi gitt et nytt tilskudd til samme prosjekt. Foto Anne-Lise Johnsen. Tilskudd kr Skogly, Sjåheimvegen 15, Nesbyen, Nes kommune: Skogly er et småbruk fra rundt 1930 bestående av våningshus, stabbur og låve. Alle hus står i tilnærmet original stand. Vi har gitt tilskudd til reparasjon av skifertaket på våningshuset. Tilskudd kr Foto Terje Gewelt. Side 29 av 60

30 Stensrud, Børtnesøygardan, Nes kommune: Stua på Stensrud kan være bygd i 1711, og har et spesielt interessant interiør. Da det ikke var mulig å bevare stua på opprinnelig plass, ble den flyttet til Bjørnerud i Rukkedalen, der det er samlet flere eldre hus. Vi har gitt tilskudd til dette arbeidet. Tilskudd kr Stua på opprinnelig plass. Foto Jan Haraldseth. Haugerudbråten, Ådal, Ringerike kommune. Husmannsstua på Haugerudbråten er et godt eksempel på denne hustypen. Mange slike hus er revet eller forfalt. Vi har gitt tilskudd til utskifting av bunnstokker og golvbjelker. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Oppen, Norderhov, Ringerike kommune. Hovedbygningen på Oppen har svært høy verneverdi, som et eksempel på et arkitekttegnet hus på en av de større gårdene i distriktet. Tunet er helhetlig og inneholder flere verneverdige bygninger. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer og grunnmur. Tilskudd kr Foto Asle Oppen. Side 30 av 60

31 Berget, Røyken sentrum, Røyken kommune: Våningshuset på den tidligere husmannsplassen Berget under Kjekstad kan være fra 1700-tallet. Det har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak med teglstein. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Hyggen østre, Hyggen, Røyken kommune: Skipperstua er en 1700-talls strandsitterstue som har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Røyken Historielag skal nå stå for restaurering av stua, som omfatter omlegging av tak, utbedring av råteskader m.m. Vi ga i 2016 tilskudd på kr I år har vi gitt ytterligere tilskudd til samme prosjekt. Tilskudd kr Stua etter at restaureringen er begynt. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Jonsbu, Hyggen, Røyken kommune: Våningshuset på Jonsbu er bygd i Det er en del av et miljø som også omfatter uthus, sjøbu og steinkai, og som har tilknytning til stein-industrien, som har vært svært viktig i Hyggen. Våningshuset har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering, og ligger i et foreslått kulturmiljø. Vi ga i 2012 tilskudd på kr til steinkaia og i 2014 tilskudd på kr til våningshuset og uthuset. I år har vi gitt tilskudd til restaurering av våningshuset. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Side 31 av 60

32 Nærsnes søndre, Nærsnes, Røyken kommune: Arbeidsbrakka på søndre Nærsnes er en av få kulturminner med tilknytning til isdrifta, som var svært viktig langs Oslofjorden fra midt på 1800-tallet og 100 år framover. Den har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak. Tilskudd kr Foto AS Søndre Nærsnes. Karistugua, Eidalsroa, Sigdal kommune: Karistugua skal være bygd i 1817 og flyttet til nåværende plass i Den er godt bevart. Her bodde Vis-Kari, en kjent person i Sigdal og bygdene rundt, fordi hun hadde syner og drev forkynnelse. Vi har gitt tilskudd til reparasjoner av tømmervegger og pipe. Tilskudd kr Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune Cappelens gate 17, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: Bolighuset er bygd i første del av tallet og ombygd i sveitserstil. Det har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering, og ligger i et foreslått kulturmiljø. Vi har gitt tilskudd til restaurering av veranda, som er en del av en større restaurering etter lang tids forfall. Tilskudd kr Foto Yawar Tirmizi. Side 32 av 60

33 Horne grendehus, Hokksund, Øvre Eiker kommune: Tidligere Horne skole fra 1924 er et godt eksempel på skolebygninger fra første del av 1900-tallet og er lite endret. Den har høy verneverdi. Vi ga i 2015 tilskudd på kr til restaurering av vinduer. Vi har i år gitt nytt tilskudd til vinduer. Tilskudd kr Foto Horne Vel. Arnegard, Votndalen, Ål kommune. Garasjen fra 1930-åra har en luftig plassering rett ved bygdeveien, og er et kulturminne som forteller om samferdselshistorie. Vi har gitt tilskudd til ny fundamentering. Tilskudd kr Foto Nils Arnegard. Løkensgard, Leveld, Ål kommune. Loftet på Løkensgard er bygd i Det står i et helhetlig tun med flere verneverdige bygninger. Vi har gitt tilskudd til omlegging av taket med fortsatt bruk av villskifer. Tilskudd kr Foto Oliv Bakkeplass Side 33 av 60

34 7. Norsk kulturminnefond Eiere av verneverdige bygninger kan søke om tilskudd fra Kulturminnefondet, som har sin administrasjon på Røros, men gir tilskudd til hele landet. Midlene fordeles av styret i fondet i henhold til fastsatte vedtekter. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen har ingen innflytelse på fordelingen av midlene, men har gitt råd og skrevet uttalelser til flere av søknadene. Det har også vært befaringer sammen med kulturminnefondet. I 2017 ble det søkt om 340 millioner til 1242 prosjekter spredt over hele landet. Av disse fikk 488 prosjekter tilskudd, til sammen over 95 millioner. Dette omfatter ikke strakstiltak og fagseminarer. I Buskerud er det søkt om i alt kr fordelt på 54 prosjekter. Det er gitt tilskudd på kr til 24 prosjekter. Følgende prosjekter i Buskerud har fått tilskudd i 2017: Prosjekt Kommune Tilsagnsbeløp 4. Strøm terrasse 11A 3 Drammen Berget vestre, gamlestua Flesberg Evju, redskapshus Flesberg Træe, Grøndalen, låve og grisehus Hemsedal Nestegard, Hovet, fjøs 2 Hol Schimmelmanns glassverk, Verket, Hurum hovedbygning 2 Hajern, Ytre Sandsvær, hytte 2 Kongsberg Mosebekk øvre, Ytre Sandsvær 1 Kongsberg Sundet nedre, Øvre Sandsvær, våningshus 4 Kongsberg Grensetra, husmannsstue/stall 2 Krødsherad Grensbråtan, husmannsplass Krødsherad Stein, Frogner, smie 2 Lier Gunnhus, Snarum, stabbur Modum Haug, Åmot, hovedbygning Modum Langesøya, lystgårdsbygning Nedre Eiker Kittilsland søre, driftsbygning 1 Nore og Uvdal Haugerud, Ådal, husmannsstue 2 Ringerike Oppen, Norderhov, hovedbygning 2 Ringerike Hyggen østre, Hyggen, «Skipperstua» 2 Røyken Jonsbu, Hyggen, bolighus 2 Røyken Brekka, Burud, bryggerhus Øvre Eiker Løkensgard, Leveld, loft 2 Ål Tufto, Torpo, loft Ål Kurs bordtak Buskerud bygningsvernsenter Sum Har søkt tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger. 2. Har fått tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger. 3. Har takket nei til tilskuddet. 4. Har fått tilskudd til strakstiltak. Side 34 av 60

35 Buskerud har gjennom flere år fått relativt få tildelinger fra Kulturminnefondet. Slik var det også i Vi arbeider for at flere gode prosjekter fra vårt fylke skal få tilskudd derfra. Befaringer hos søkere og råd i forbindelse med utarbeidelse av søknader er en del av vårt vanlige arbeid. Flere av prosjektene har fått tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning. Kittilsland søre i Nore. Foto Buskerud fylkeskommune Bolighus for steinhoggere i Jonsbu i Hyggen. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Tildelinger fra kulturminnefondet fylkesvis oversikt 2017 Fylke Tilsagnsbeløp Antall tilsagn Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Telemark Oslo Sogn og Fjordane Hordaland Nordland Hedmark Aust-Agder Buskerud Akershus Vest-Agder Rogaland Østfold Nord-Trøndelag Vestfold Troms Finnmark Totalt Side 35 av 60

36 8. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Kirkebygda i Uvdal er et av kulturmiljøene i regional plan, og kan være aktuell som et landskap i KULA-prosjektet. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Riksantikvaren har etter anmodning fra klima- og miljødepartementet startet prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Målene er følgende: - Få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse - Bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer - Styrke kulturminneforvaltningen som aktør i forvaltning av landskap Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det vil klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Områdene skal ikke fredes etter kulturminneloven. Målet er å bidra til økt forutsigbarhet i arealplanlegging. Landskapene skal vise de viktigste trekkene i landets kulturhistorie. Landskapene skal være av en viss størrelse. I hovedsak er et landskap større enn et kulturmiljø, som vi har i vår regionale plan for kulturminner og kulturmiljøer (Kulturminnekompasset). Buskerud kom med i KULA-prosjektet i Vi har utarbeidet en foreløpig oversikt over mulige landskap, og har hatt dialog med Riksantikvaren. Så langt har vi foreslått landskap med ulikt innhold. De fleste landskapene er jordbrukslandskap, men det er også landskap som viser skogbruk, utmarksnæringer som jernutvinning, fangst og setring, ferdsel, gruvedrift og kystkultur. Vårt fylke har mange landskap som viser de ulike sidene av vår historie, og som både fylkets innbyggere og besøkende har stor glede av å oppleve. Side 36 av 60

37 Noen få av de mulige landskapene omfatter områder i både Buskerud og nabofylker. Her er samarbeid mellom fylkene nødvendig. I 2018 skal vi starte samarbeid med de berørte kommunene. Videre skal det utarbeides et høringsutkast, med tekst, bilder og kart. Riksantikvaren skal endelig godkjenne områdene og de skal synliggjøres i kulturminnedatabasen Askeladden. Norderhov er et av kulturmiljøene i Kulturminnekompasset - regional plan for kulturminnevern. Dette kan være aktuelt som et landskap i KULA-prosjektet. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Side 37 av 60

38 9. SMIL-ordningen og arbeid med kulturlandskap Leveld i Ål et av Buskeruds to «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket». Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". En viktig del av arbeidet når det gjelder kulturlandskap består av å gi uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Buskerud fylkeskommune har i 2017 uttalt seg i 20 slike saker. Det har vært SMIL-saker i åtte av fylkets 21 kommuner, Sigdal med seks saker ligger på topp. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner har vært Buskeruds representant siden oppstarten i Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. I 2017 ble Leveld i Ål nytt område innenfor "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". Her har arbeidet så vidt startet opp, og vi skal bidra i utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området. Stabbur på nedre Velstad i Sigdal. Her er det gitt SMILmidler til istandsetting. Foto Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune. Side 38 av 60

39 10. Arkeologiske undersøkelser feltsesongen 2017 Buskerud fylkeskommune har som regional kulturminneforvaltning ansvar for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner i plansaker. Dette innebærer at vi gjennomfører arkeologiske undersøkelser av arealer som reguleres. Vi gjør bare undersøkelser der vi vurderer at det er potensiale for funn av fredete kulturminner. Kulturminneforvaltningen er basert på «user pays»-prinsippet, altså at den som forårsaker et miljøproblem, eller forbruker et miljøgode, må kompensere for dette. Dette er bakgrunnen for at tiltakshavere for offentlige og større private tiltak må bære utgiftene til arkeologiske registreringer. Riksantikvarens nasjonale retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer trådte i kraft 1.januar Disse skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet innen kulturminneforvaltningen i hele landet. Figur 1: Bilde fra feltkurset ved oppstart av sesongen På grunn av økende saksmengde ble det I løpet av året ansatt flere feltarkeologer, slik at vi totalt sett hadde 13 arkeologer hos oss denne sesongen. Foto: Buskerud fylkeskommune. Feltsesongen 2017 var særlig preget av de omfattende registreringene knyttet til Fellesprosjektet for E16 og Ringeriksbanen. På det meste hadde vi ansatt 8 feltarkeologer på dette prosjektet, i tillegg til prosjektleder Lotte Carrasco. Prosjektet er en av de største registreringene Buskerud fylkeskommune har hatt på mange år, og skal etter planen sluttføres i Dette prosjektet omtales i eget kapittel i denne årsrapporten. I tillegg til feltarkeologene ansatt på Fellesprosjektet har 5 feltarkeologer jobbet med ordinære arkeologiske registreringer i hele fylket. I 2017 ble det gjennomført 95 arkeologiske registreringsprosjekter. I omkring 41% av sakene ble det gjort funn av automatisk fredete kulturminner, som frem til da var ukjente for forvaltningen. Side 39 av 60

40 Funn i forbindelse med ordinære arkeologiske registreringer I løpet av året har feltarkeologene og de faste ansatte arkeologene i Buskerud registrert 364 kulturminner fordelt på 262 nye kulturminnelokaliteter i den nasjonale databasen for kulturminner; Askeladden. Figur 2: Kulturminner registrert i Buskerud i 2017, fordelt på type. Kullfremstillingsanlegg (117 stykker) er tatt ut av tabellen for å gjøre den enklere å lese. Kulturminnene er i hovedsak knyttet til bruken av utmarka, i form av kullfremstillingsanlegg, jernvinne og fangstanlegg for rein og elg. For eksempel har det på Vestre Berget på Blefjell blitt funnet tre jernvinnelokaliteter i forbindelse med en hytteutbygging. Før registreringen var det få kjente kulturminner i området. Kullprøver tatt fra anleggene viser at de var i bruk i perioden fra Side 40 av 60

41 omkring 500 e. Kr. og frem til vikingtid. I forbindelse med en annen reguleringsplan på Nesbyen ble det påvist et jernvinneanlegg av den eldre typen, datert til e. Kr. De arkeologiske registreringene har gitt oss viktig ny kunnskap om jernutvinningen på Blefjell og Nesbyen. To store høydepunkter fra sesongen er registreringen på Nedre Knive i Drammen, og på Rødtangen i Hurum. På Nedre Knive i Drammen ble det avdekket en mulig tuft og 11 store kokegrop-lignende strukturer. Kullprøver tatt fra tre av strukturene er datert til omkring 5800 f. Kr., det vil si siste del av eldre steinalder (senmesolitikum). Dette er svært sjeldent, og er det første funnet av denne typen i Drammen. Funnet ble gjort i forbindelse med områderegulering for Knive og Lolland og registreringen vil bidra til ny forståelse av den tidlige bosettingshistorien i kommunen. Den konkrete funksjonen til strukturene er foreløpig usikker. I forbindelse med realisering av planen er det sannsynlig at strukturene vil bli nærmere undersøkt gjennom en arkeologisk utgraving. Figur 3: Strukturer fra eldre steinalder (mesolitikum) funnet på Nedre Knive, Drammen. Foto Buskerud fylkeskommune På Rødtangen i Hurum kommune ble det også funnet flere strukturer, som ut fra høyde over havet og gjenstandsfunn trolig også stammer fra siste del av eldre steinalder. Dette var pakninger av stein, som lå spredt utover en flate på omkring 100 x 140 m. Dersom dateringen stemmer er strukturene eldre enn både gravrøysene og dyssene på Hurum. Steinpakningene funksjon er foreløpig usikker, men vil kunne fastlås gjennom en arkeologisk utgraving. En lignende lokalitet med steinpakninger ble gravd ut i forbindelse med Vestfoldbaneprosjektet i Lokaliteten i Vestfold ble antatt å være en spesialisert boplass, brukt i sammenheng med jakt og prosessering Side 41 av 60

42 av byttet. Steinpakningene ble her tolket som kokegroper (Vestfoldbaneprosjektet bind 2: 114). Dette kan også være tilfellet på Rødtangen, men det er også en mulighet for at strukturene for eksempel kan representere graver. På grunn av store mengder snø mot slutten av feltsesongen 2017 blir dette prosjektet ferdigstilt i 2018, og vi er spente på hva som vil dukke opp i den avsluttende fasen av registreringen. I 2017 ble det også registrert en stor mengde nye funnsteder, der publikum har gjort funn av arkeologiske gjenstander som har blitt levert inn til oss. Det store antallet funnsteder gjenspeiler sannsynligvis konsekvensen av den økende bruken av metalldetektor som hobby. Sammen med andre innleverte funn blir disse gjenstandene gjort rede for i et eget kapittel i årsrapporten. 11. Arkeologiske funn 2017 Buskerud fylkeskommune får hvert år inn mange meldinger om arkeologiske gjenstandsfunn. Fylkeskommunen har som regional kulturminnemyndighet ansvar for å ta mot gjenstandene og registrere funnsted i kulturminnedatabasen Askeladden, før de leveres inn til Kulturhistorisk museum i Oslo for konservering og magasinering. Funnene kan være redskapsfunn eller avslagsmateriale fra de eldste tider i steinalder, våpenfunn og praktgjenstander fra jernalder, eller mynter og krusifiks fra middelalder. De fleste funn blir plukket opp fra oppløyde åkrer. Gjenstandene kan være mistet, men veldig ofte stammer de fra en opprinnelig kontekst som i dag er tapt for oss. Andre ganger leder gjenstandene oss hen til gravkontekster fra jernalder eller eldre boplasser der det også kan ha foregått handel. Metallsøking har blitt en svært populær hobby senere år, og vi merker en stor økning i innleverte metallgjenstander til oss. Som regel kommer gjenstandene fra oppløyde jorder uten klar kontekst, men enkelte ganger kan funnene stamme fra bevarte funnkontekster som for eksempel fra eldre graver i beitemark eller utmark. Driver man med metallsøking som hobby, skal man i slike tilfeller være særlig varsom. Det er forbudt å gjøre inngrep i automatisk fredete arkeologiske kulturminner, dvs kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen). Dette reguleres av kulturminneloven. Forbudet gjelder uavhengig av om funnstedene er kjent fra før eller ikke. Finner man gjenstander som man mistenker at er automatisk fredete, skal man straks stoppe letingen og melde fra til fylkeskommunen. Jordsmonnet rundt funnet kan inneholde verdifull informasjon og det er derfor viktig å avbryte søk og graving dersom det kan være et automatisk fredet kulturminne. Fylkeskommunens arkeolog reiser ut og sikrer funnet og funnstedet. Dersom det er behov for en arkeologisk utgraving, dekkes kostnaden til utgraving av staten. Riksantikvaren la i 2017 frem retningslinjer for bruk av metallsøker. Alle som driver med denne hobbyen oppfordres på det sterkeste til å sette seg inn i disse. Et utvalg av gjenstander som er funnet og levert inn i 2017: Side 42 av 60

43 Gravfunnet fra Ynglesdalen i Hol kommune I september fikk fylkeskommunen melding om at det var blitt levert inn et fantastisk funn til lensmannskontoret i Hol. Hele 7 pilspisser, 3 knivblad, en saks og en såkalt holkøks var blitt funnet like ved en mye trafikkert sti. Det er utrolig at gjenstandene er så godt bevart som de er, nesten uten rust. Finneren, Ivar Hognerud, hadde vært på utkikk etter sau, og tilfeldig stumpet borti noen skarpe metallgjenstander med skotuppen. Til hans store undring viste sakene seg å stamme fra en over 1500 år gammel grav, fra den såkalte folkevandringstiden, ca. 500 e. Kr. Illustret foto av funna med Ynglesdalen i bakgrunnen. Illustrasjon: Bjørn Furuseth Lite vet vi om hvem den gravlagte personen var, men det er sannsynlig at det har vært en jeger som har ferdes i traktene rundt Hallingskarvet. Gjenstandene viser at den gravlagte levde et praktisk liv der jakt var viktig, sannsynligvis kombinert med fehold og dyrking av jorden. Gravleggingen oppå en tydelig markert morenehaug med vakker utsikt tilsier en særlig tilknytning til Ynglesdalen, og det er ikke usannsynlig at det i folkevandringstid var fast bosetning her inne. I de senere perioder av eldre jernalder kjenner vi til utstrakt bruk av utmarka i store deler av landet, og bosetningen strakk seg gjerne langt inn mot fjellet, langt utover de områder hvor man i dag finner det tjenlig å bo. Kanskje var det en lokal jeger og bonde som fikk sitt siste hvile, voktende over hjem og buskap langt der inne i dalen over 1000 meter over havet. Saks Holkøks Side 43 av 60

44 En av de 7 pilspissene, nesten uten rust Riksantikvaren har nå bevilget penger til en sikringsundersøkelse. Kulturhistorisk Museum vil sommeren 2018 gjennomføre en utgraving ved funnstedet. Kanskje kan man ved grundigere undersøkelse greie å finne klarere svar på hvem den gravlagte kan ha vært og hvordan graven har vært konstruert. Gravfunn fra vikingtid, Lindås i Kongsberg I august fikk vi melding om et funn i Kongsberg kommune, gjort av tre metallsøkere. Funnet består av våpenutstyr og jordbruksredskaper laget av jern. Datering er fra vikingtid inn mot middelalder. Gjenstandene stammer trolig fra en intakt grav. I alt ble det funnet ni gjenstander. Ett enegget sverd med etthåndsgrep er trolig fra tallet. Ei øks og en spydspiss kan trolig dateres til 950-tallet. Spydspissen kan også være noe yngre. I tillegg fantes det en pilspiss, to hesteskosømmer, to ljåer og en mulig tann fra en ullkam. Sverdet og den ene ljåen har røde glødeskall, hvilket vitner om at de kan ha ligget på den dødes likbål. Funnet ble levert til Kulturhistorisk museum, som vil foreta en nøyere vurdering av funnet, og deretter konservere og magasinere gjenstandene. Museet planlegger også for en sikringsgraving på stedet i 2018, da det kan forventes å være bevart mer materiale og da funnkonteksten må dokumenteres. Side 44 av 60

45 Utvalg av funn fra metallsøkere: Som nevnt finner metallsøkere mange gjenstander på ulike jorder rundt om i fylket. Dette er et utvalg av de som ble levert til fylket i Funnene forteller hver på sin måte en liten bit om livet i tidligere tider. At man likte å pynte seg med overdådige draktspenner som også inneholdt mystiske symboler og vakker ornamentikk synes tydelig fra de første tider man begynte å bruke metall. Andre gjenstander peker likevel til et praktisk levesett i hus og på gården. Dette er en såkalt krypdyrspenne funnet ved Akersborg i Øvre Eiker. Denne type spenner var vanlige som draktpryd i tidlig vikingtid, ca tallet (Bfknr 17/12). Foto Buskerud fylkeskommune Korsformet spenne fra jernalder, nærmere bestemt folkevandringstid, funnet ved Bønsnes i Hole. Slike spenner ble båret på drakt, gjerne en kvinnedrakt. Da festet man gjerne spennene ved skuldrene (Bfknr 17/5). Foto Buskerud fylkeskommune Mulig del av krusifiks funnet ved Holtnes i Hurum. Kanskje er det høyre side av korset som har vært med motiv av jesus lidelse. Vi ser et hull i håndflaten. Kanskje er dette plyndret eller byttet til seg etter en ferd til de britiske øyer (Bfknr 17/19). Foto Buskerud fylkeskommune Del av en såkalt støtnøkkel. Slike nøkler var vanlige i vikingtid og middelalder, og ble brukt som en bolt til å skyve til sides spesielle fjører i låsen slik at denne kunne åpnes, derav navnet støtnøkkel (Bfknr 17/14). Foto Buskerud fylkeskommune Side 45 av 60

46 Løvkniv fra den gamle setra Nyhall på Geilo. Slike lauvkniver har nok vært vanlige over svært lange tidsrom, og forteller oss om forsanking og husdyrhold før. Lauvvirke ble brukt som et viktig tillegg i foret til dyra. Denne aktuelle kviven kan være fra vikingtid da den ligner på tilsvarende funn fra denne tiden (Bfknr 17/42 Foto: Bjørn Furuseth). Foruten de ovennevnte funn, ble det også levert inn et par sølvmynter av frankisk opprinnelse, flere vektlodd etter handelsvirksomhet i vikingtid, flere fragmenter av smykker, biter av spenner med mer. Flere av gjenstandene er svært fragmenterte og ødelagte etter årtier med jordbruksdrift og pløying. Funnene er likevel viktige puslebiter når man får registrert de, og kan sammenligne deres funnkontekst og funnområde med andre funn fra samme sted eller kommune. Til sammen får vi små drypp og historier om livene før, hvor folk levde og hvor de ble gravlagt, hvor man drev handel og hvor man kanskje hadde høytidelige sammenkomster. Alle funn som leveres til fylket, blir lastet opp i kulturminnedatabasen Askeladden. Funnstedene vil da være søkbare gjennom publikumsdatabasen kulturminnesøk, se: Side 46 av 60

47 12. Arkeologiske undersøkelser i Hole og Ringerike - E16 og Ringeriksbanen Denne årsrapporten er en kort sammenstilling av resultatene fra og gjennomføringen av de arkeologiske registeringene som ble gjort under feltsesongen 2017, i forbindelse med den statlige reguleringsplanen for E16 og Ringeriksbanen. Dette er et av de største arkeologiske registreringsprosjektene som har blitt gjennomført i Buskerud. Størstedelen av traseen undersøkt i løpet av feltsesongen Det var i alt 10 arkeologer fra Buskerud fylkeskommune i sving fra april til november. Det ble påvist i alt 33 nye automatisk fredete kulturminner i Disse er alle kartfestet i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Det gjenstår noe registreringsarbeid for arealer som er lagt til av tiltakshaver høsten Disse vil bli gjennomført i prosjektet ferdigstilles i løpet av sommeren Kart over avgrensningen for undersøkelsene i Hole og Ringerike kommuner slik det forelå 29. juni Størstedelen av registreringen i 2017 var i områder med dyrka mark. I dyrka mark ble undersøkelsen gjort ved maskinell søkesjakting og georadar. Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, var ansvarlige for georadarundersøkelsene. Tolkningene av resultatene fra georadarundersøkelsen ga et godt grunnlag for hvor vi prioriterte å sjakte maskinelt. Under maskinell søkesjakting graves det sjakter med 3-4 meters bredde og med varierende lengde og dybde for å finne spor fra forhistorien under matjordslaget. Side 47 av 60

48 Til venstre ses en georadar i aksjon på et nyslått jorde. Til høyre en typisk situasjon i felt under sjakting. Gravemaskinen er i ferd med å fylle igjen sjakten etter at dokumentasjonen av funn er gjort. Foto: NIKU og Buskerud fylkeskommune.. Resultater 2017 Som forventet i et så rikt kulturmiljø som Ringerike ble det gjort mange interessante funn. Generelt viser resultatene fra feltsesongen 2017 et mer differensiert bilde av forhistorien i dette distriktet enn det vi har hatt kunnskap om tidligere. Ringerike med Tyrifjorden har siden steinalderen vært et viktig knutepunkt for ferdselen fra lavlandet til høyfjellet. Funnene gjort i 2017 konsentrerer seg i hovedsak til bosetning og dyrkingsspor fra jernalderen (500 f.kr-1030 e.kr). Funnene består av rester etter bosetninger, fossile dyrkingsspor, aktivitetsområder etter jernproduksjon/smier, rituelle aktiviteter og graver. Dette viser at selv om vikingtiden ( e.kr) er en viktig periode i regionen har aktiviteten forut for vikingtiden også etterlatt seg en betydelig mengde spor, som gjør at vi får belyst også vikingtiden og regionens øvrige forhistorie på en bedre måte. Det ble også gjort funn fra steinalderen og bronsealderen i mange av de samme områdene. Dateringsresultatene herfra konsentrerer seg til den yngre steinalderen fra 4000 f.kr. Hole kommune I Hole kommune ble det funnet eller kontrollregistrert 57 kulturminner. Av disse er 45 automatisk freda kulturminner datert fra steinalderen av, og til middelalderen. Det er gravfunn, bosetningsfunn, kokegroper, spor etter jernproduksjon som smier og kullgroper. Side 48 av 60

49 Utsikt over Sørenga. Bildet er tatt mot sør. Krokskogen med Kongens utsikt bakerst i bildet. Buskerud fylkeskommune De bevarte sporene fra fortiden består stort sett av rester etter de aktivitetene som har foregått her. Vi finner dem som flekker i undergrunnen under matjorda. Buskerud fylkeskommune Ringerike kommune Det ble funnet og kontrollregistrert 24 kulturminner, 22 av disse er nye kulturminner, og er alle automatisk freda. Funnene er datert fra eldre jernalder til middelalder. Funnene består av gravfunn, bosetningsfunn, kokegroper, spor etter jernproduksjon og kullgroper. Et av områdene vi hadde liten kunnskap om fra før var Mælingen. Mælingen er en strategisk plassert halvøy i Storelva. Side 49 av 60

50 Funn av skatter og graver fra jernalderen andre steder langs elva, og våre funn i 2017 av bosetning fra vikingtid og middelalder antyder at kontroll med ferdselen opp og ned til Hønefoss, som var en viktig omlastningsplass, har vært viktig i forhistorien. I 2017 fant vi rester av fem bygninger her, såkalte stolpehus. I stolpebygde hus blir taket holdt oppe av stolper som er gravd ned i undergrunnen. Gropene etter der stolpene en gang stod var fortsatt bevart til tross for mange hundre år med dyrkning og stadige flommer som har satt området under vann. Det er tidligere gjort funn av dyrkingslag fra rundt år 0 i tillegg til kokegroper fra bronsealderen ( f.kr.). Oversikt over kulturminnene registrert på Mælingen. Kartgrunnlag: Geodata AS. Buskerud fylkeskommune. Side 50 av 60

51 Veien Kulturminnene på Veien. Det store gravfeltet og funnet med verkstedsområdet og kokegropfeltet nord for Veien gård. Vest for gravfeltet er det en liten lokalitet med funn av en åkerrein. Kartgrunnlag: Geodata AS. Buskerud fylkeskommune. Øverst: dronefoto over undersøkelsesområdet på Veien gård, i bakgrunnen ses gravfeltet. Under: et kart med de innmålte funnene fra samme område. Foto og Buskerud fylkeskommune. Veien kulturminnepark er et av Nordens største gravfelt. Dette er godt ivaretatt og en del av Buskerudsmuseet. Planområdet grenser opp mot dette rike kulturminneområdet og det ble gjort registreringer her. Det ble det gjort nye funn av inntil 11 utpløyde gravhauger (i form av fotgrøfter), en stor mengde kokegroper, et mulig smieanlegg/verkstedsområde fra Romertid (0-500 e. Kr.) og flere andre bosetnings- og aktivitetsspor fra jernalder. Reguleringsplanen kommer på høring i Registrerte kulturminner blir enten ivaretatt i hensynssoner eller frigitt. I noen tilfeller vil det bli satt vilkår om utgraving av kulturminnene. Side 51 av 60

52 13. Formidling, skilting og skjøtsel av kulturminner Fagenhet for kulturminnevern deltar i skilting og skjøtselsprosesser med både egen innsats og økonomiske tilskudd. Gol stavkirketomt Prosjektet med skilting og tilrettelegging for bruk av Gol stavkirketomt ble ferdigstilt i Det ble satt opp skilt med informasjon om den gamle stavkirken som en gang stod her og bruken av den. Porten inn til den gamle kirkegården ble også restaurert etter antikvariske prinsipp. Dette arbeidet ble utført av tømrer Håkon Skrindo. Tidligere har det blitt utarbeidet skjøtselsplan og avtale for fremtidig vedlikehold av området. Vi håper at stavkirketomten kan glede gjennomreisende i Hallingdal fremover, og vise hvor stavkirken som i dag står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy opprinnelig stod. Side 52 av 60

53 I løpet av et år deltar arkeologer og rådgivere bygningsvern på mange ulike formidlingsarenaer. Vi holder foredrag og deltar på skoleformidlingsopplegg så framt vi har kapasitet til dette. Dato Sted Tema Drammen Foredrag for Skoger og Konnerud historielag: «Fotefar fra Vestskauen arkeologi fra Sande til Eiker» Nes Fagdag for kommunene i Buskerud arkeologi Kongsberg Fagdag for kommunene i Buskerud bygningsvern Hurum Innlegg om arkeologi og bygningsvern på Minnefinnekurs på Folkestad skole i Hurum (DKS) Hole Åpen dag i felt omvisning om arkeologisk feltarbeid i forbindelse med de pågående arkeologiske registreringene for Ringeriksbanen og E Hol Innlegg om arkeologi på Skarveskolen i Hol (DKS) Kongsberg Seminar for museum og arkiv i Buskerud, innlegg om Buskerud bygningsvernsenter Drammen Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) fagforum byggesak, innlegg om vurdering av verneverdi Kongsberg Åpen fagdag om ENØK i gamle hus, Buskerud bygningsvernsenter Oslo Bygg og bevar-treff, innlegg om Buskerud bygningsvernsenter Fagenhet for kulturminnevern deltok også på kampanjen «Lån en fylkesbyråkrat» som ble gjennomført våren Kommuner, næringslivsforeninger, innovasjonsselskaper og kulturinstitusjoner i Buskerud kunne da bestille rådgivere fra Utviklingsavdelingen innen fagfeltene kunst og kultur, kulturminnevern, næringsutvikling, idrett, folkehelse og friluftsliv, plan og stedsutvikling og fylkesbiblioteket. Side 53 av 60

54 14. Lierelgene helleristningene på Utenga mulighetsstudie formidling bergkunst Sommeren 2013 ble det gjort et oppsiktsvekkende funn av 6000 år gamle veideristninger på Tronbergfjella, rett ved fylkesvei 285 i Lier. Dette er et sjeldent funn, både nasjonalt og regionalt. Fra før er det bare kjent ni veideristningslokaliteter på Østlandet. Tre av disse ligger i Buskerud på Åskollen og Skogerveien i Drammen og på Geithus i Modum. I nærområdet av helleristningene ved Utenga er det også kjent andre kulturminner som skålgroper, et gravminne fra jernalder og en steinalderboplass. Mer om funnet av Lierelgene kan leses i Kulturminnevernets årsrapport for Lierelgene er kulturminner av regional og nasjonal betydning og sammen med de andre kulturminnene i området forteller de både om de tidligste bosettingene i Lier og Buskerud og om det første jordbruket. Fylkeskommunen ønsker derfor sammen med kommunen å tilrettelegge for formidling av områdets fortidsminner. For å kartlegge muligheter og begrensninger for formidling, skjøtsel og tilrettelegging bevilget hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse tilskudd til en mulighetsstudie. Grindaker landskapsarkitekter fikk oppdraget og leverte mulighetsstudien 10. mai Studien gir et godt beslutningsgrunnlag med tanke på hvilke kulturminner som kan og bør formidles, hvordan formidlingen kan og bør gjennomføres, og hvilke behov for infrastrukturelle tiltak og tilrettelegging ulike formidlingstiltak vil utløse. Forstudien ble lagt fram for hovedutvalget den 14. november 2017 og det ble bevilget kr ,- til forprosjekt for å få en oversikt over kostnader for tilrettelegging og formidling av det unike veideristningsfeltet. Fylkeskommunen og kommunen skal i 2018 få gjennomført et forprosjekt, for å få et mer detaljert tegningsgrunnlag og konsept med et kostnadsoverslag for detaljuttegning av P-plass og gangvei fra p-plass ut til bergkunstfeltet og et digitalt formidlingskonsept. Konseptet skal formidle historien om helleristningene rundt Drammensvassdraget og sammenhengen mellom disse, og historien om det spesifikke helleristningsfeltet ved Utenga. Forprosjektet vil være et grunnlag for realisering av formidlingsprosjektet, og vil bli finansiert av fylkeskommunen, kommunen og av midler fra Riksantikvarens bevaringsprogram for bergkunst (BERG). Fylkeskommunen planlegger å lyse ut konkurranse på oppdraget i februar Figur 4: Illustrasjoner av forslag til sti og plattformer ved helleristningene, hentet fra Grindakers mulighetsstudie. Figur 5: Plattformer sett fra gang-/sykkelvei, hentet fra mulighetsstudien. Side 54 av 60

55 15. Lidar-datafangst og historiske ortofoto resultater 2017 I sak 78/16 i møte 29. november 2016 bevilget hovedutvalget kr ,- til prosjektet historiske ortofoto Buskerud og ,- til prosjektet 5-punkts LIDAR-skanning av kommunene Lier, Modum, Røyken og Hurum. Figur 6: Kartutsnitt fra Rådalsmoen, Ringerike. Et hittil ukjent fangstanlegg er godt synlig på Lidar-modellen som klart markerte forsenkninger langs sørsiden av moen. Lidar-skanningen er en del av det store landsdekkende prosjektet «nasjonal detaljert høydemodell (NDH)» (tidligere omtalt i årsrapporten fra team kulturminnevern for 2016). Ved bruk av Lidarkart med 5-punkts oppløsning eller bedre kan saksbehandlere hos oss påvise kulturminner i områder der det planlegges tiltak, kvalitetssikre kartfestingen av allerede kjente kulturminner i våre arkiver og overvåke kulturminnenes tilstand. På dette detaljnivået vil kulturminner som gravhauger, kullgroper, kullmiler osv. som regel tre tydelig frem i modellen. Per i dag er Lidar-skanningen av Lier, Modum, Røyken og Hurum offentlig tilgjengelig på Buskerud fylkeskommune har tidligere også bevilget midler til 5-punkts skanning av flere andre kommuner i fylket som ligger ute på samme nettside. Krødsherad, Sigdal, Ringerike og Hole kommune ligger allerede her. Skanningen av Flesberg er ferdig, og legges ut når den er ferdig kontrollert. I 2018 vil Hallingdal, samt resterende deler av Numedal bli skannet. Her skal store områder skannes i 5 punkts oppløsning. Side 55 av 60

56 Historiske ortofoto I en hverdag med økt digital saksbehandling har det vært ønske om å bevare og gjøre tilgjengelig historiske flybilder blant flere aktører. Statens kartverk har derfor satt i gang et prosjekt for skanning av historiske flybilder og produksjon av digitale ortofoto (målestokksriktige bilder) gjennom Geovekst-samarbeidet. Bildene skal etter endt prosjekt bli tilgjengelige i Norgeibilder.no, og dermed i mange åpne kartinnsynsløsninger, samt som WMS-tjeneste i GIS-programmer. Prosjektet omfatter først og fremst Økonomisk kartverks flyoppgaver i tidsrommet og gjelder alle kommuner, unntatt Drammen. Ortofoto over Drammen i 1939 og nyere er allerede tilgjengelig som historisk kartlag, blant annet på Nytteverdien av ortofotoene vil være stor, særlig for offentlige saksbehandlere som jobber med arealforvaltning. For saksbehandlere i fylkeskommunen vil dette gi verdifull informasjon om landskapsendringer; endringer i vegetasjon, vannveier, dyrkede arealer, planeringer og bebyggelse. Spesielt når det gjelder vurdering av omfanget av arkeologiske registeringer og kostnadsdekning vil tilgang på slike ortofoto ha stor relevans og kunne bidra til raskere og mer presis vurdering i saksbehandlingen i enhet for kulturminnevern. Per i dag er flyfotoene i prosjektet skannet, og produksjonen av ortofoto antas å være ferdigstilt i løpet av Side 56 av 60

57 16. Digital kulturarvportal Buskerud Kulturarvdata finnes i dag i stort omfang på internett. Vi kan finne historiske foto, gamle kart, kommunale saksdokumenter og personopplysninger fra kirkebøker og folketellinger. En mengde data som tidligere bare var tilgjengelig for folk flest ved personlig oppmøte i arkiver og samlinger, er i dag kun et tastetrykk unna. Dette gir fantastiske muligheter for å dykke ned i kildemateriale av mange ulike slag. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse bevilget kr til et forprosjekt for å kartlegge mulighetene for å lage en digital kulturarvportal som kan presentere digitale kulturarvressurser samlet på et sted. Målet er å få økt tilgjengeliggjøring og bruk av kulturminnedataene som finnes i dag. Denne portalen er planlagt å bli en innfallsport til faglig kvalitetssikrede kulturminnedata. Det er et mål å få på plass en kartbasert inngang til så mye av datamaterialet som mulig. I tillegg er det et ønske om å få til en god kommunikasjon med innbyggere- og interesseorganisasjoner. Det skal tilrettelegges for deling av data. Det legges i liten grad opp til ny produksjon av kulturminnedata. Hovedfokus er på deling av data som allerede eksisterer eller som produseres av andre instanser enn fylkeskommunen. Det ble laget en minikonkurranse for å få inn tilbud på gjennomføring av forprosjekt. Målet er å få et ferdig forprosjekt våren 2018 og et mulig hovedprosjekt igangsatt samme år. Skjermdump fra et prøveprosjekt Riksantikvaren gjennomførte I 2015 Kultur- og naturreisen. Dette har i seg mange av de samme ideene som vi har for Digital Kulturarvportal Buskerud Side 57 av 60

58 17. Andre prosjekter Tilstandsregistrering fredete bygninger 2017 Buskerud har 258 fredete bygninger i privat eie. Eierne forvalter Buskeruds viktigste bygningsarv. Fylkeskommunen bidrar med råd og veiledning og ikke minst med fordeling av tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsordning. For at eiere av fredete bygninger skal kunne søke tilskudd, må de fredete bygningene ha oppdatert informasjon i kulturminnedatabasen Askeladden. Det er et krav fra Riksantikvaren om at det minimum hvert 10. år skal gjennomføres en tilstandsregistrering. Denne legges til grunn for fordeling av tilskudd. I Buskerud ble det gjennomført tilstandsregistrering i Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse bevilget kr ,- til et 6 måneders engasjement for å nye tilstandsregistreringer i Arbeidet er beregnet å ta ca to år. Riksantikvaren bidrar med statlige midler til prosjektet. Den fredete Riddergården i Hønefoss er en eiendommene som har fått ny tilstandsregistrering i Foto Buskerud fylkeskommune I 2017 kom vi godt i gang med arbeidet og ca. 30 eiendommer ble tilstandsregistrert. Arbeidet fortsetter i Harald Hardraade vikingskipsforening Hardraade Vikingskipforening er en samling ildsjeler som ønsker å bygge et fullskala vikingskip til bruk på Tyrifjorden. Foreningen søkte om tilskudd til å gjennomføre et forprosjekt for å avklare om det er mulig å gjennomføre et slikt prosjekt på Ringerike. De fikk innvilget tilskudd til et forprosjekt på kr ,-. Foreningen har levert en foreløpig rapport. Foreningen har søkt og fått utsatt frist til på levering av forprosjektet. Side 58 av 60

59 18. Skjelettfunnet på Stein gård i 2010 resultater fra en osteologisk analyse En dag i april 2010 gjorde grunneier Jan Fredrik Hornemann på Stein gård et merkelig funn. På en liten høyde ved tunet på gården ligger ruinene etter en steinkirke som ble oppført på 1100-tallet. Et furutre sto farlig nær kirkeruinen, og grunneieren bestemte seg for å sage ned treet og dra opp rota. Da han skulle fylle igjen hullet etter rota, oppdaget han noe som han trodde var potteskår av et gulhvitt materiale, men da han snudde «skårene» så han at det var et nettmønster på innsiden. Da innså han at det måtte dreie seg om deler av hodeskaller fra skjeletter, og tok en ny kikk på den store rota. Og jo i rotsystemet kunne han skimte tett med beinrester og flere hodeskaller, som måtte stamme fra begravelser inntil middelalderkirken. Samme dag meldte han fra om funnet til fylkeskommunen og en arkeolog derfra kom raskt til stedet. Riksantikvaren ble varslet, og noen måneder senere foretok Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og arkeologer fra fylkeskommunen en utgravning av funnet i rota. Tunet på Stein gård. Kirkeruinen skimtes mellom trærne og krysset markere funnstedet for skjelettene. Foto: T O Bjørnstad 2007 Treet som ble fjernet sto nær kirkeruinen. Hullet etter rota er fylt igjen. Foto: Buskerud fylkeskommune Utgravningen Fra jordklumpen ble det samlet inn mer enn 800 knokkeldeler fra et stort antall individer. Minst 10 individer kunne pusles sammen: fire kvinner, to menn og fire barn. Det minste barnet var under ett år gammelt, ett var mellom tre og seks år, og to var mellom 10 og 16 år. Rotopprykket har altså gitt oss et uvanlig kikkhull ned i kirkegårdslagene ved kirken på Stein. Inntrykket var at kirkegården må ha vært intensivt utnyttet i lang tid. Ut fra skriftlige kilder vet vi at kirken var formelt i bruk til slutten av 1500-tallet, men selv etter en brann på 1660-tallet ble det fortsatt holdt gudstjenester der på St Hans-dagen, og så sent som i 1704 ønsket almuen i Hole å gjenreise kirken. Dette ble oppgitt, og kirken forfalt helt. Men det er ikke utenkelig at kirken fortsatt var vigslet og hadde gravrett på kirkegården inn på 1700-tallet. Skjelettene i rota kan altså stamme fra en periode på minst 600 år. Når ble de døde gravlagt og hva spiste de? I 2016 tok arbeidsutvalget for UKL Steinssletta initiativ til en videre undersøkelse av tre skjeletter. En osteolog (skjelettekspert) fra Arkeologisk institutt ved Universitetet i Oslo tok ut prøver til isotop-analyser av tenner og knokler, for å finne ut når disse individene døde og hva slags Side 59 av 60

60 kosthold de hadde hatt. Tenner viser kostholdet tidlig i barneårene, mens knokler inneholder spor av kostholdet rett før individet dør. De tre skjelettene stammer fra en kvinne, en mann og et lite barn. Alle de tre individene hadde levd i en tidlig del av middelalderen. Mannen døde omtrent da steinkirken ble oppført på tallet, mens kvinnen og barnet ble begravd omkring henholdsvis 1265 og Prøvene viste at alle de tre individene som barn hadde hatt et blandet kosthold basert på planteproteiner (korn og grønnsaker), og et tydelig innslag av kjøtt fra dyr som lever på land, og også en mindre mengde proteiner fra fisk. Vi ser altså at de små barna spiste samme mat som de voksne. Dette er svært interessant, for det er slett ikke vanlig i alle samfunn. Selv om resultatene fra Stein kirkegård er få, og vi ikke kan si at de er representative for en større befolkning, slår de i alle fall hull på en gammel myte om at «de spiste bare grøt i middelalderen. Osteolog Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU (t.h.) og tre arkeologer fra Buskerud fylkeskommune Håvard Hoftun (t.v.), Kjell Erik Sønsterud og Inger Liv Gøytil Lund under utgravningen av skjelettdelene i rota. Grunneier Jan Fredrik Hornemann (i midten) fulgte arbeidet. Foto: Ringerike Blad En av flere hodeskaller som fulgte med rota. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 60 av 60