Kulturminnekompasset årsrapport Regional plan for kulturminnevern i Buskerud

Transkript

1 Kulturminnekompasset årsrapport 2018 Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen januar 2019

2 Innhold FORORD BRED FORMIDLING AV BUSKERUDS KULTURARV Øke kunnskapen om Buskeruds kulturarv Digital kulturarvportal Buskerud Buskeruds historie et kort riss av fylkets historie fram til Fagdag om bygningsvern for videregående skoler på Buskerud bygningsvernsenter Tilrettelegge for opplevelser med basis i kulturarv Skilting og skjøtsel av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap bergkunsten på Utenga i Lier VERN OG BÆREKRAFTIG BRUK AV BUSKERUDS KULTURARV Bruke kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutvikling Mulighetsstudie for Engene gamle dynamittfabrikk et industriområde som er under fredning Bruke kulturarv som ressurs i næringsutvikling Program for KulturArvOpplevelse i Buskerud Gi god oppfølging av eiere og forvaltere av kulturminner Prosjekt tilstandsregistrering av fredete bygninger i Buskerud Buskerud fylkeskommunes bevaringspris Program for istandsetting av kulturhistoriske bygninger på museene HELHETLIG KUNNSKAPSGRUNNLAG, HØY KOMPETANSE OG STYRKET SAMHANDLING OM KULTURMINNEVERN I BUSKERUD Styrke kompetansen og kunnskapsgrunnlaget om kulturminner, kulturmiljø og landskap i Buskerud Kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse [KULA] Styrke kompetansen om antikvarisk istandsetting og tradisjonshåndverk hos håndverkere i Buskerud Buskerud bygningsvernsenter Styrke samhandlingen mellom kulturarvaktører i Buskerud Buskerud kulturminneråd KulturarvBuskerud2019 kulturminnekonferanse REGIONAL KULTURMINNEFORVALTNING SAKSBEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG KULTURMINNELOVEN Side 2 av 74

3 4.1 Plan- og byggesaksbehandling Arkeologiske kulturminner og resultater fra arkeologisk feltenhet Feltsesongen år gamle graver i Vestfossen Arkeologiske undersøkelser i Hole og Ringerike E16 og Ringeriksbanen Innleverte løsfunn Arkeologiske sikringsundersøkelser Bygningsvern og etterreformatoriske kulturminner Byggesaksbehandling tilbygg til verneverdige bygninger Kulturlandskap tilskuddsmidler (SMIL) Buskerud fylkeskommunes tilskuddsordning til verneverdige kulturminner Riksantikvarens tilskuddsordning til fredete bygninger og anlegg Kulturminnefondet Forsidebilde: Kunstnerhjemmet Skredsvigshagan i Eggedal i Sigdal kommune. Et anlegg med en helt spesiell kulturhistorie knyttet til kunstneren Christian Skredsvig og svært høy verneverdi. Åpent for publikum om sommeren og resten av sesongen etter avtale. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 3 av 74

4 Forord Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern i Buskerud har «Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling» som hovedmålsetting. Denne målsettingen er også fastsatt som overordnet målsetting for arbeidet med kulturminnevern i Buskerud fylkeskommune. Det er vedtatt tre delmål i Kulturminnekompasset: 1. Bred formidling av Buskeruds kulturarv 2. Vern og bærekraftig bruk av Buskeruds kulturarv 3. Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud Arbeidet med å nå disse målene gjelder for alle kulturarvaktørene i Buskerudsamfunnet. Det er naturligvis et særlig stort ansvar for regional kulturminneforvaltning som den største kulturminnevern-aktøren i fylket og vedtaksmyndighet for den regionale planen. I fylkeskommunens økonomiplan er det angitt tre hovedmålsettinger for kulturminneforvaltningens arbeid: Gjennomføre prioriterte tiltak i Kulturminnekompassets handlingsprogram Gi råd og veiledning om kulturminnevern til kommuner og eiere Forvalte fredete kulturminner og ivareta nasjonale kulturminneinteresser Fylkestinget bevilget kr 2,5 mill. til årlig oppfølging av handlingsprogrammet til Kulturminnekompasset i budsjettmøtet for Denne rapporten vil gi en redegjørelse for hvordan fylkeskommunen jobber med oppfølging av planen og hva som er igangsatt av tiltak. I tillegg vil det gis rapport på forvaltningsarbeidet som gjøres. I 2018 ble Buskerud kulturminneråd opprettet. Dette er et utvalg som skal være et partnerskap for ivaretakelse og utvikling av Buskeruds kulturarv. Det er sammensatt av en rekke aktører med ulike ståsteder i organisasjoner og institusjoner som arbeider med kulturminnevern i Buskerud. Kulturminnerådet er rådgivende organ for fylkeskommunen i oppfølging av Kulturminnekompasset. Vi startet opp programmet for KulturArvOpplevelse i Dette er et program for samarbeid og utvikling av opplevelser med bruk av kulturarv, kunst og næring og det ble avsatt 1,5 mill. til dette. I tillegg bevilget Riksantikvaren 1 mill. til programmet. Programmet fikk stor søkeroppslutning og er et viktig tverrfaglig samarbeidsprosjekt som vi ser fram til å se resultatene av. Buskerud bygningsvernsenter startet opp som læringsarena for bachelorprogram i tradisjonelt bygghåndverk for Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet med tre studenter som skal fordype seg i byggetradisjoner fra Sandsvær i Kongsberg. Regionreformen er vedtatt og fra blir Buskerud en del av Viken fylkeskommune. Dette markeres særskilt ved at fylkestinget har vedtatt at det skal utvikles en utstilling om Buskerud. Dette blir et spennende prosjekt som starter i Drammen, Turid Kolstadløkken fylkeskonservator Side 4 av 74

5 1. Bred formidling av Buskeruds kulturarv 1.1 Øke kunnskapen om Buskeruds kulturarv Digital kulturarvportal Buskerud Etableringen av en digital portal er et nøkkeltiltak for å skape bevissthet om Buskeruds kulturarv og dermed legge til rette for bærekraftig bruk av fylkets kulturmiljøer. I mai 2018 leverte Libriotech og Insam forprosjektrapport som viste mulighetene og begrensningene for prosjektideen. Dette er et godt grunnlag for å utvikling av hovedprosjekt. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse avsatte i sitt junimøte 1,2 mill til å gjennomføre hovedprosjekt og utvikle Digital kulturarvportal Buskerud. Portalen skal sammenstille allerede eksisterende kulturarvdata fra Buskerud. Målet er å lage en kartbasert inngang til kulturarvdata med en god og brukervennlig utforming. Portalen har en bred målgruppe som omfatter hele den historieinteresserte befolkningen i fylket så vel som tilreisende i alle aldre. Portalen kan blant annet bli et godt verktøy i skolen, men vil også være nyttig for alle interesserte samt tilreisende på jakt etter severdigheter. Før Digital kulturarvportal Buskerud utvikles, er det viktig å vurdere et samarbeid med Østfold og Akershus om etablering av Digital kulturarvportal Viken. Det er viktig å klargjøre om portalen skal bygges og dimensjoneres for å utvides til å inkludere kulturarvdata for hele Viken, før utviklingsarbeidet settes i gang. Framdriften er derfor noe redusert i hht opprinnelig plan. Interaktivt kart som viser viktige verneverdige kulturmiljøer i Buskerud. Kartet ligger på Et av mange kulturarvdatagrunnlag som skal inn i den nye Digitale kulturarvportalen for Buskerud. Side 5 av 74

6 1.1.2 Buskeruds historie et kort riss av fylkets historie fram til 1940 I forbindelse med utarbeidelsen av Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern i Buskerud , laget fagenhet kulturminnevern et kort riss av fylkets historie. Dokumentet presenterer grunnlaget for utvelgelsen av verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av fylkets historie. I 2018 ble historien trykket opp og distribuert til fylkestinget. Den kan lastes ned fra Fagdag om bygningsvern for videregående skoler på Buskerud bygningsvernsenter I samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) arrangerer Buskerud bygningsvernsenter hver vår fagdager om praktisk bygningsvern for elever på VG2 bygg- og anleggsteknikk. Formidlingsopplegget er knyttet til kompetansemålene i læreplanen. Målet er at elevene skal bli inspirert til å jobbe med bygningsvern og tradisjonshåndverk når de skal ut i arbeidslivet. I mai og juni hadde Buskerud bygningsvernsenter besøk av 71 elever fra videregående skoler i Buskerud. Følgende skoler deltok: Hønefoss Kongsberg Numedal Røyken UngInvest AIB Åssiden Formidlingsopplegg for videregående skole på Buskerud bygningsvernsenter. Her får elevene teste tradisjonelt verktøy. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 6 av 74

7 I løpet av en dag på bygningsvernsenteret fikk elevene en innføring i: Kulturminnevernet i Norge og prinsipper for praktisk bygningsvern Byggeskikk og ulike stilperioder Omvisning på Lågdalsmuseet for å se etter verktøyspor Praktiske øvelser med tradisjonelt håndverktøy som blant annet øks, skavel og ulike typer håndhøvler Fagdagen består av både teori og praksis, men hovedfokuset ligger på det praktiske arbeidet med tradisjonelt verktøy. Det er et stort behov for håndverkere med spesialkompetanse i tradisjonshåndverk og bygningsvern, og elever i videregående opplæring lærer i liten grad om det tradisjonelle håndverket i løpet av skoletiden. Les mer om Buskerud bygningsvernsenter i kapittel Tilrettelegge for opplevelser med basis i kulturarv Skilting og skjøtsel av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap bergkunsten på Utenga i Lier Sommeren 2013 ble det gjort et oppsiktsvekkende funn av veideristninger på Tronbergfjella, rett ved fylkesvei 285 i Lier. De tre elgfigurene ble risset inn i berget for år siden. Fra før var det bare kjent ni veideristningslokaliteter på Østlandet. Tre av disse ligger i Buskerud på Åskollen og Skogerveien i Drammen og på Geithus i Modum. Elgristningene som ble funnet i Lier i 2013 har likheter med figurer på Åskollen og Skogerveien, men overgår disse i størrelse. Mer om funnet av Lierelgene kan leses i Kulturminnevernets årsrapport for år gamle helleristninger i Lier. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 7 av 74

8 Mulighetsstudie levert av Grindaker landskapsarkitekter i 2017 For å kartlegge muligheter og begrensninger for formidling, skjøtsel og tilrettelegging ble det i 2017 bestilt en mulighetsstudie og Grindaker landskapsarkitekter fikk oppdraget. Studien gir et godt beslutningsgrunnlag for etablering av formidlingstiltak. Videre redegjøres det for hvilke behov for infrastrukturtiltak og tilrettelegging disse formidlingstiltakene vil utløse. Tilrettelegging for formidling i samarbeid med Riksantikvaren og svensk ekspertise 2018 Etter dialog med Riksantikvaren om skilting og tilrettelegging av feltet på bakgrunn av mulighetsstudien, ble det bestemt at det var nødvendig med et styrket kunnskapsgrunnlag om tilstanden til bergkunsten. Det ble også vedtatt at det var nødvendig med en undersøkelse av om det var flere ristninger i området. I november 2018 foretok derfor den svenske helleristningseksperten Eva Ernfridsson en studie av Lierelgene og hun leverte en tilstandsrapport i desember I rapporten om elgeristningene på Utenga kom det fram at disse kan betraktes som sårbare da berget er porøst i området hvor den ene elgen befinner seg. Et viktig moment for å kunne bevare ristningene bedre er å forhindre temperaturendringer vinterstid, og tildekking ble foreslått så vel som etablering av overbygging. Jevnlig skjøtsel blir også trukket frem som et viktig moment. Hvilke tiltak som kan iverksettes skal avgjøres etter en helhetsvurdering i Buskerud fylkeskommune foretar nye arkeologiske undersøkelser på Utenga I etterkant av besøket i Østfold gjennomførte Buskerud fylkeskommune en undersøkelse på Utenga. Bergflaten ble skånsomt ryddet for mose slik at eventuelt nye helleristninger skulle kunne oppdages. Det lave lyset i november var godt egnet for leting etter nye helleristninger, og en nattlysing ble også foretatt. Arbeidet på den bratte og glatte bergflaten krevde klatreutstyr. Ingen nye elger eller andre tydelige figurer ble oppdaget, men ved siden av de til nå kjente elgeristningene ble nye ubestemmelige linjer avdekket. Arkeolog Anja Sveinsdatter Melvær bruker klatreutstyr og sidestilt lys i søk etter nye helleristninger. Foto: Buskerud fylkeskommune Videre arbeid i 2019 Buskerud fylkeskommune har skaffet seg nytt kunnskapsgrunnlag om tilstanden og utbredelsen til bergkunstfeltet. Denne kunnskapen blir et grunnlag for arbeidet videre med skilting og skjøtsel sammen med mulighetsstudien fra Viktige momenter er bygging av plattformer, bruk av lys og digitale løsninger på en skånsom måte. I 2019 skal det lages et forprosjekt som vil gi oss konkrete løsningsforslag for en spennende formidling av dette bergkunstfeltet. Side 8 av 74

9 1.2.2 Pilegrimsleden en reise som berører. Tunsbergleden fra Larvik til Trondheim. Pilegrimsleden St. Olavsvegene til Trondheim - er et nettverk av autentiske, historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder. Veien kommer fra alle himmelretninger til Olav den Helliges gravkirke, Nidarosdomen, som var det nordligste pilegrimsmål for kristenheten gjennom hele middelalderen. Vestfold og Akershus fylkeskommuner har i en tid arbeidet for å lage en ny pilegrimsled ved navnet Tunsbergleden, som vil gå fra Larvik til Trondheim. Den er også knyttet til Europa med fergeforbindelse. Det langsiktige målet er å få den nye leden godkjent som europeisk kulturvei. I 2018 ble også Buskerudkommunene Drammen, Lier og Røyken med i samarbeidet og Buskerud fylkeskommune har deltatt i koordineringen av dette arbeidet. Et viktig moment i konseptet er at pilegrimsleden ikke behøver å være forbeholdt kun de med en religiøs overbevisning. Den er ment å være en reise som berører, med røtter i fortidens ferdselsårer og rom for ettertanke. Pilegrimsleden vil være til glede for både lokalbefolkning og vandrere langveisfra da den vil gå gjennom noen av fylkets mest spennende kulturmiljøer, eksempelvis Gamle Skoger Kirke, Bragernes torg, Huseby og oldtidsveien i Røyken alle viktige kulturmiljøer i Buskerud. Et mål er at leden i Buskerud skal kunne åpnes samtidig med St.Hallvardsjubileet i Lier i Skoger gamle kirke byr på flotte opplevelser for pilegrimer Foto@Buskerud fylkeskommune Side 9 av 74

10 2. Vern og bærekraftig bruk av Buskeruds kulturarv 2.1 Bruke kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutvikling Mulighetsstudie for Engene gamle dynamittfabrikk et industriområde som er under fredning Engene gamle dynamittfabrikk ble midlertidig fredet i Formålet med fredningen er å bevare Engene gamle dynamittfabrikk for å kunne fortelle om sprengstoffindustriens historie, både med hensyn til teknologisk utvikling og sosiale funksjoner opprettet for arbeiderne ved bedriften. Buskerud fylkeskommune varslet 30. april 2018 ny oppstart av fredningssak av Engene gamle dynamittfabrikk i henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 (kml) 15 og 19, jf. 22. Det ble gjennomført et åpent møte på Sætre med Riksantikvaren og ordfører til stede i mai. Flere av fabrikkbygningene må dessverre rives av sikkerhetsmessige hensyn, men mange blir bevart. De enkelte bygningene vil bli foreslått fredet etter kml 15, mens hele området vil bli foreslått fredet etter kml 19. Det foreslåtte fredningsområdet omfatter hele gnr 55 bnr 31 og 36, store deler av gnr 55 bnr 37, og mindre deler av gnr 55 bnr 3, 30 og 38. Fredningsområdet går fram av kart datert 20. april 2018, se nedenfor: Side 10 av 74

11 Engene dynamittfabrikk fotografert Foto: Thv. Wetlesen, Hurum lokalhistoriske arkiv I forbindelse med fredningssaken, ønsker kulturminneforvaltningen å gjennomføre en mulighetsstudie for Engene. Mulighetsstudien skal lage forslag til rammer og prinsipper for eiendomsutvikling på Engene. Vern av områdets fredete bygninger og anlegg og verdifulle kulturlandskapstrekk må være premissgivende for arbeidet. Målet er å tydeliggjøre hvordan ulike utviklingsalternativer påvirker de fredete bygningene og området som helhet. Mulighetsstudien skal danne grunnlag for fredningsbestemmelsene. Buskerud fylkeskommune har avsatt kr til å gjennomføre en mulighetsstudie for Engene, jf. vedtak i Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i møte 6. juni 2018 i sak 26/18. Riksantikvaren bidrar også med tilskudd til mulighetsstudien. Mer informasjon om den pågående fredningssaken finnes på: Det er for øvrig også gjennomført en svært detaljert digital dokumentasjon av hele dynamittfabrikken. Dette arbeidet er utført Norsk Instititutt for kulturminneforskning (NIKU) og er en av de mest avanserte dokumentasjonsprosjektene som er gjennomført i Norge. Side 11 av 74

12 2.2 Bruke kulturarv som ressurs i næringsutvikling Program for KulturArvOpplevelse i Buskerud KulturArvOpplevelse [KAO]-programmet retter seg mot aktører innenfor kultur-, kulturarv og opplevelsesproduksjon som ser behovet for kommersialisering og nyskaping av opplevelser der mat, natur, kultur og opplevelser kan settes sammen og presenteres som et attraktivt og helhetlig produkt for turistene. Programmet gir hjelp til denne typen produktutvikling, konseptuering, pakking og arbeid med markeds- og salgskanalene. Programmet er et tverrfaglig samarbeid mellom de ulike fagenhetene i utviklingsavdelingen og er et resultat av tett samhandling og utarbeidelse av handlingsprogrammer for ulike regionale temaplaner med tverrfaglig fokus. KulturArvOpplevelsesprogrammet er iverksatt for å nå målsettinger i regional plan for verdiskaping og næringsutvikling og regional plan for kulturminnevern. Det er opprettet en egen nettside for KulturArvOpplevelse-programmet. Hovedutvalg for miljø, innovasjon og næring og hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse satt av til sammen ,- til programmet i Programmet har utløst statlige midler fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram med 1 million kroner. Det har blitt gjennomført flere søknadsverksteder og kompetansehevingstiltak opplevelseskurs for aktører som er involvert i prosjekter. Det er en forutsetning at tiltakene utvikles i samarbeid mellom to eller flere aktører og er innenfor programmets formål og retningslinjer. Det ble etablert et tverrfaglig programråd som fikk i mandat å fordele tilskuddsmidlene til prosjekter i tråd med programmets vedtekter og premisser. Programrådet bestod i 2018 av: Turid Kolstadløkken (leder) - Buskerud Fylkeskommune Jon Mihle - Portaasen/Buskerudmuseet Tina Rigby Hanssen - Norsk Bergverksmuseum Stein Rudi Austheim - Ål Utvikling Håvard Fossbakken - Kongsbergregionen Toini H.A. Ness - Innovasjon Norge Arve Vannebo (sekretær) - Buskerud Fylkeskommune. Side 12 av 74

13 Det kom 25 søknader til programmet i Programrådet bevilget i sitt møte i august * kr til 12 spennende prosjekter i Buskerud: Prosjektnavn og prosjektbeskrivelse I sabotørenes fotspor - Fossen Friluft Ringerike kommune - friluftsliv og vandring i sporene etter motstandsbevegelsens sabotører fra 2. verdenskrig Tilskudd fra KulturArvOpplevelseprogrammet ,- Ostebygda Hol Hol kommune - fokus på kvalitetsost, tradisjonsmat, kulturlandskap, kunst og formidling ,- På spinderiet - Nedre Eiker kommune utvikling av det tradisjonsrike fabrikkområdet til et reisemål med spennende kulturformidling ,- Restaurering av dyregrav - Nore og Uvdal kommune formidling, sikring og utvikling av fangsanlegg på Vasstulan ,- Utvikling av aktiviteter og kulturopplevelser i Gruveåsen Kongsberg kommune -Norsk Bergverksmuseum og Roys selskapsmat ,- Utvikling av næring og kulturarv i Vollen og Slemmestad med Kyststien Røyken kommune - Slemmestad Brygge AS i samarbeid med flere kultur- og kunstaktører ,- KulturArvOpplevelser i Numedal forprosjekt utvikling og testing av ulike kulturarvopplevelser, digitale fortellinger mm - Buskerud Næringshage m.fl ,- Kulturarv Gulsvik presentasjon av historisk industribedrift og utvikling av produkter med basis i denne Krødsherad kommune - Gulsvik sag AS ,- Nesbyen historiske opplevelser - Fremme Nesbyen som turistdestinasjon ved å selge Nesbyens nasjonalromantiske historie - Nes kommune ,- Røta - Eit samla kultur- og næringsliv i Hol nasjonalparkkommune ynskjer å løfte fram tradisjonshistorier, kombinert med stadeigen tradisjon for blant anna mat, musikk, språk og dekor i produkta og opplevingane reiselivet i Hol tilbyr gjestene sine. Visit Geilo AS m fl ,- Tettere på naturen - opplevelser i Numedal: 1.Pilgrimsferda et kulturhistorisk rollespill utarbeidet av Ola Grøvdal. 2.Jernalderkulturminnene i Fjellsnaret Nore og Uvdal Næringsselskap AS m.fl ,- Troll10 - Turopplevelser til lokasjoner fra dokumenterte lokale sagn og folketrohistorier- Hemsedal kommune - Hidden AS ,- *Resterende tilskuddsmidler (ca ) ble benyttet til kurs- og kompetansehevingstiltak og søknadsverksteder. Side 13 av 74

14 2.3 Gi god oppfølging av eiere og forvaltere av kulturminner Prosjekt tilstandsregistrering av fredete bygninger i Buskerud Mange private eiere forvalter Buskeruds bygningsarv. For at eiere av fredete bygninger skal kunne søke om tilskudd til istandsettingsprosjekter, må de fredete bygningene ha en oppdatert tilstand i kulturminnedatabasen Askeladden. Buskerud fylkeskommune gjennomfører derfor et prosjekt hvor alle fredete bygninger i privat eie tilstandsregistreres. Prosjektet ble startet opp høsten 2017 og er planlagt sluttført i løpet av Ved årsskifte 2018/2019 er om lag halvparten av bygningene oppdatert med ny tilstand. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunen og Riksantikvaren. Hvorfor tilstandsregistrere? Hensikten med prosjektet er å oppdaterte tilstanden på alle de fredede bygningene i fylket. Det er et krav fra Riksantikvaren om at det minimum hvert 10. år skal gjennomføres en slik tilstandsregistrering. På denne måten etableres et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for tilstanden for de fredete bygningene i Norge. Dette benyttes som underlag for tilskuddsbehandling. Tilstandsregistreringene er ment å være en hjelp for eiere og håndverkere, i tillegg til forvaltningen. Tilstandsrapporten definerer tilstanden på bygningen og de enkelte bygningsdelene, og påpeker hvor det må settes inn tiltak/istandsettingsarbeider. For utførende håndverker er tilstandsregistreringene et redskap til hjelp i planlegging, og utførelse av arbeider på de enkelte bygningene. Tilstandsregistreringen inneholder også anbefalinger i valg av løsninger, materialvalg og fremgangsmåte. De fredete bygningene skal istandsettes etter antikvariske prinsipper og mest mulig av originale bygningsdeler skal repareres og gjenbrukes. Vellykket restaurering på Søre Gjellerud, Flesberg Foto: Glenn Terje Løken Buskerud fylkeskommune. Side 14 av 74

15 2.3.2 Buskerud fylkeskommunes bevaringspris 2018 Bevaringsprisen er en hederspris som skal løfte fram gode eksempler på istandsetting av kulturminner og nybygg i verneverdige kulturmiljøer. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok i sitt møte i november vedtektene til bevaringsprisen. Prisen er på kr og skal deles ut årlig til eiere, organisasjoner eller virksomheter som har gjort en særlig innsats for å bevare et verneverdig kulturminne eller kulturmiljø Prisen kan gis til bygninger og prosjekter som er ferdigstilt i løpet av de siste tre årene. Det er to ulike innfallsvinkler i bevaringsprisen; 1. Forbilledlig istandsetting og restaurering av bygninger og anlegg etter antikvariske prinsipper. 2. Nybygg innenfor verneverdige kulturmiljøer, som i sin form og materialbruk samspiller med stedets historiske karakter på en forbilledlig måte. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming. Kandidatene skal normalt oppfylle sentrale krav innenfor miljø og universell utforming. Buskerud kulturminneråd har deltatt i utarbeidelsen av vedtektene. Kulturminnerådet er jury for prisen mens Buskerud fylkeskommune fungerer som sekretariat. Kulturminnerådets medlemmer kommer fra både politikken, kommunesektoren, frivilligheten, museum- og arkiv og universitetsmiljø. Frist for nominering av kandidater for bevaringsprisen 2018 var Buskerud kulturminneråd vil ta beslutning om pristildeling i februar Prisvinner for 2018 vil bli kunngjort på konferansen KulturarvBuskerud2019 den 5. mars Nominerte tiltak som utmerker seg, men som ikke belønnes med prisen, kan få hedrende omtale og diplom. Side 15 av 74

16 2.3.3 Program for istandsetting av kulturhistoriske bygninger på museene På museene i Buskerud står det ca. 360 kulturhistoriske bygninger med svært høy verneverdi. Dette er Buskeruds bygningshistoriske arkiv. Museumsbygningene er unike tidsbilder som speiler menneskers liv og levnet gjennom de siste 700 årene. Bygningene skal bevares for all ettertid og bør være tilgjengelig for besøk, opplevelse, refleksjon og forskning også de neste hundreårene. En av de store utfordringen innenfor kulturarvfeltet i Buskerud er vedlikeholdsetterslepet i museumssektoren. De kulturhistoriske bygningene har større behov for istandsetting og vedlikehold enn det er ressurser i museumssektoren. Fylkesutvalget avsatte derfor 2 mill. til et istandsettingsprogram for kulturhistoriske bygninger i museumssektoren i 2018 i sitt møte i oktober Dette vil bidra til å nå Kulturminnekompassets målet om vern og bærekraftig bruk av Buskeruds kulturarv. Søknadsfrist for museene ble satt til 1. desember 2018 og tildeling av midler gjøres i begynnelsen av I budsjettbehandlingen i fylkestinget i desember 2018 gjorde fylkestinget vedtak om å avsette ytterligere 2 millioner kr til istandsettingsprogrammet for museumsbygninger i Dette gir muligheter for å få igangsatt enda flere istandsettingsprosjekter og er en gledelig nyhet til alle fylkets museer. Lågdalsmuseet fikk et ekstraordinært tilskudd til Tangenstua en laftet husmannsstue bygd ca fra hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Tilskuddet på kr ble gitt for å fullføre istandsettingsarbeidene igangsatt i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk Det nye istandsettingsprogrammet vil gi mange flere museer en mulighet til å få gjennomført istandsettingsprosjekter for sine fredete og verneverdige bygninger i Foto: Else Høyer Tangen Buskerud fylkeskommune Side 16 av 74

17 3. Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud 3.1 Styrke kompetansen og kunnskapsgrunnlaget om kulturminner, kulturmiljø og landskap i Buskerud Kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud Kommunene har som planmyndighet et stort ansvar for ivaretakelse av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Buskerud fylkeskommune oppfordrer i den forbindelse kommuner til å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Buskerud fylkeskommune har samarbeidet med kommunene i Buskerud om utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner siden Fylkeskommunen bidrar både med tilskuddsmidler og med arbeidsressurser i prosjektgrupper nedsatt i forbindelse med slikt planarbeid. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse har i 2018 bevilget kr i tilskudd til Hemsedal kommune, og kr i tilskudd til Numedalskommunene for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer, jf. møte 14. november 2018 i sak 52/18. Det er også mulig å søke om økonomisk støtte fra Riksantikvaren til slikt arbeid gjennom KIK-satsingen. Riksantikvaren bevilget kr i tilskudd til Hemsedal og Nes kommuner i Riksantikvaren bevilget i tillegg kr til fylkeskommunen til å arbeide med kulturminneplaner/kompetansemodeller. Nes kommune gjennomfører kulturminneregistreringer. Dette vil resultere i en fagrapport som gir oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Fagrapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for kulturminneplanen. Bildet viser feltarbeid på stølsområdet Saupeset sommeren Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Drammen kommune vedtok kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Gulskogen gård er en lystgård fra Gården er et sjeldent komplett anlegg, hvor også parken er bevart. Gulskogen gård er et kulturmiljø som er oppført med svært høy verneverdi i kommunens kulturminneplan. Hageanlegget er åpen for allmennheten og er mye brukt for rekreasjon. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Side 17 av 74

18 En kommunal kulturminneplan er et nyttig verktøy for å sikre bevaring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer. Den er også et godt utgangspunkt for formidling til barn og unge, og til skilting og skjøtsel av kulturminner. En slik plan vil også bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen ved at kjente kulturminneinteresser er kjent. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet etter «Buskerud-modellen» omfatter både arkeologiske og nyere tids kulturminner. Eventuelle lokale tilpasninger av planarbeidet gjøres i samråd med kommunene. Flere kommuner har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide kulturminneplaner: Kommune Status Drammen Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt 25. september Flesberg, Rollag Nore og Uvdal Hemsedal Hol Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har startet opp samarbeid for å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Numedal. Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal ble sist revidert Planarbeid pågår. Planarbeid pågår. Hole Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt 7. mars Hurum Kongsberg Lier Modum Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt i 2006, men Hurum kommune reviderer vernelista (A-lista). Temaplan bevaring for Kongsberg byområde ble vedtatt i 2004 og Bevaringsplan for Sandsvær og bygdene ble vedtatt i Vern gjennom bruk: Temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier ble vedtatt 14. desember Planarbeid pågår. Nedre Eiker Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt i Nes Ringerike Planarbeid pågår. Gjennomfører verdivurdering av verneverdige bygninger i Hønefoss og DIVE-analyse i forbindelse med områderegulering for Hønefoss i Røyken Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt 14. desember Øvre Eiker Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt 13. desember Side 18 av 74

19 3.1.2 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse [KULA] Riksantikvaren har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å etablere et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA-registeret). Registeret vil klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale kulturhistoriske interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy som kan brukes i utviklingen av landskapene. Registeret vil bidra til å styrke kulturminneforvaltningen som aktør i forvaltning av landskap, og det vil bli et verktøy for kommunene slik at viktige landskapsverdier blir ivaretatt i arealplanleggingen. Joleim-Grøte i Hemsedal er et jordbrukslandskap som forteller mye om utviklingen av jordbruket i fjellbygdene i Buskerud fram til midten av 1900-tallet. Foto: Bjørn Johnsen Buskerud fylkesfotograf KULA-registeret omfatter landskap i rurale områder, primært tilknyttet jordbruk, skogbruk og utmarksressurser. Jordbrukslandskapet vil bli særlig vektlagt, men også andre landskap enn rene jordbrukslandskap inngår. Målet er at kommunene skal forvalte landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, først og fremst gjennom plan- og bygningsloven. Registeret vil også være et verktøy for andre statlige myndigheter i forbindelse med planlegging av tiltak. Det er en målsetting at endringer i KULA-områdene skal skje bevisst og på en slik måte at karaktertrekkene som særpreger landskapet og gir det kulturhistorisk verdi, opprettholdes og styrkes. Fortsatt jordbruksdrift er avgjørende for ivaretakelsen av jordbrukslandskapets karakter. Side 19 av 74

20 Utvelgelse av landskap i Buskerud Buskerud ble med i KULA-prosjektet i Basert på møter og dialog med Riksantikvaren i 2017 og 2018 utredes det nå om følgende landskap er av nasjonal interesse: Hemsedal: Joleim-Grøte Hol: Dagali-Seterdalen Hol: Rallarvegen og Bergensbanen Hole og Ringerike: Steinssletta-Norderhov Kongsberg: Gruve- og løkkelandskap Krødsherad: Søndre del av Krøderen Modum: Blaafarveværket med Gruveåsen og Skuterudflata Nes og Flå: Vassfaret Nore og Uvdal: Dyregravshalle Nore og Uvdal: Smådøldalen Nore og Uvdal: Uvdal kirkebygd Rollag: Rollag kirkebygd Sigdal: Eggedal kirkebygd Øvre Eiker: Aker-Smørgrav-Berg Ål: Leveld Ål: Trettestølane og Nystølane med flere Både jordbruks-, skogbruks- og høyfjellslandskap inngår i KULA. Utvelgelsen av landskap bygger på eksisterende kunnskap og landskapsregistreringer som er utarbeidet, blant annet Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, rapport fra 1999 utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud (vedtatt 27. april 2017) benyttes også som et kunnskapsgrunnlag i prosjektet. I avgrensing av landskapene tas det utgangspunkt i kulturhistorien og de terrengformer og landskapsrom som er en del av historien. Arbeid i 2018 I juni 2018 arrangerte vi et åpent informasjonsmøte der vi orienterte om prosjektet og de foreslåtte landskapene. Høsten 2018 gjennomførte vi møter med kommunene og befaringer i de aktuelle landskapene. Det er opprettet en egen informasjonsside om prosjektet: Videre arbeid og sluttprodukt I 2019 skal fylkeskommunen utarbeide utkast til en rapport som skal inneholde oversikt over fylkets landskap og kulturhistorie og en beskrivelse hvert enkelt landskap. Det skal følge med kart for hvert av de utvalgte landskapene. Riksantikvaren vil stå for den offentlige høringen og være ansvarlig for det endelige utvalget av landskap som vil få status som landskap av nasjonal interesse. De godkjente landskapene vil synliggjøres i kulturminnedatabasen Askeladden. Side 20 av 74

21 3.2 Styrke kompetansen om antikvarisk istandsetting og tradisjonshåndverk hos håndverkere i Buskerud Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter er fylkeskommunens kompetansesenter for bygningsvern og tradisjonshåndverk og er en driftsenhet under den regionale kulturminneforvaltningen. Senteret har kurslokaler i en gammel soldatbrakke på Lågdalsmuseet i Kongsberg. Kurs og opplæringstiltak foregår i samarbeid med både nasjonale kompetansemiljøer og regionale og lokale museer, og kulturarvaktører innenfor tradisjonshåndverk I Buskerud. Bygningsvernsenteret har som hovedmålsetting å øke håndverkeres kompetanse om antikvarisk istandsetting og jobber for å øke kunnskapen og interessen for bygningsvern. Slik vil fylkets fredete og verneverdige bygninger bli enda bedre ivaretatt. Senteret tilbyr også kurs- og opplæringstiltak til publikum og til videregående skoler. Bygningsvernsenterets hovedsatsingsområder er tredelt: o Åpne kurs og seminarer o Formidlingsopplegg for videregående skole om praktisk bygningsvern o Læringsarena for NTNU-studiet i tradisjonelt bygningsvern Fylkestinget besøkte Buskerud bygningsvernsenter i august Elever fra byggfag ved Kongsberg videregående skole demonstrerte tradisjonelle håndverksteknikker. Foto: Buskerud fylkeskommune Side 21 av 74

22 Åpne kurs og seminarer I 2018 gjennomførte bygningsvernsenteret følgende kurs og seminarer: januar: Søknadsverksted Buskerud bygningsvernsenter avholdt to informasjonsmøter om tilskuddsordninger på Lågdalsmuseet i Kongsberg og Ål bygdamuseum i Hallingdal. Tilstede var representanter for Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen og Buskerud fylkeskommune for å informere om sine tilskuddsordninger og inspirere eiere til å søke tilskudd februar: Kurs i vindusrestaurering Buskerud bygningsvernsenter arrangerte kurs i vindusrestaurering i Soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg. Kursholder var tømrermester og tradisjonshåndverker Tore Sønju april: Bjelkehoggerseminar Håndverksseminar om bjelkehogging på Østlandet ble avholdt på Rødtangen gamle tollstasjon på Hurum. Kursholder var tradisjonshåndverker Ivar Jørstad ved bygningsvernsenteret sammen med Jarle Hugstmyr, Trond Oalann og Axel Weller. Kurset ble avholdt i samarbeid med Norsk håndverksinstitutt. Fra bjelkehoggerseminar på Hurum i april. Foto: Buskerud fylkeskommune mai: Kurs i tørrmuring Kurset ble gjennomført på Seminarkirkegården i Kongsberg med tørrmurer Berit Bruvik som kursholder. Kurset ble gjennomført i samarbeid med Byantikvaren i Kongsberg. Side 22 av 74

23 Kurs i tørrmuring, Seminarkirkegården på Kongsberg i mai. Foto: Buskerud fylkeskommune 31.mai 2. juni: Fra skog til tak Del tre av kursrekken ble avhold på Ål bygdamuseum i Hallingdal. Tema var tekking av bordtak og kursholder var tradisjonsbærer Jon B. Godal. Kurset ble arrangert i samarbeid med Hallingdal museum. 27. og 28. oktober: Smikurs Buskerud bygningsvernsenter arrangerte smikurs på Norsk bergverksmuseum sammen med håndverksnettverket «Tradisjonshåndverkerne i Buskerud». Kursholder var kunstsmed Stephen Carpenter. I 2018 gjennomførte bygningsvernsenteret også fagdager for elever på VG2 Bygg- og anleggsteknikk, se kapittel 1.1. I tillegg til egne arrangementer har bygningsvernsenteret deltatt på følgende: o 27. mai: laftedemonstrasjon under Labrodagen på Labromuseet på Kongsberg o 17. september: åpent hus under Gårds- og håndverksdagen på Lågdalsmuseet på Kongsberg o 7. og 8. november: vertskap for ressursgruppa til prosjektet «Kulturminner for alle» tilknytta Fortidsminneforeningen. Side 23 av 74

24 Læringsarena for NTNU-studiet i tradisjonelt bygningsvern Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse vedtok i 2017 at Buskerud bygningsvernsenter skulle få på plass en avtale med NTNU om etablering av læringsarena. Utvalget vedtok også å bevilge ,- til tilrettelegging og innkjøp til studiestart. Intensjonsavtalen med NTNU om å etablere læringsarena for bachelorprogrammet i tradisjonelt bygghåndverk på bygningsvernsenteret ble signert i desember Bachelorprogrammet er et samlingsbasert deltidsstudium som går over fire år. I tillegg til de praktiske og teoretiske samlingene ved NTNU i løpet av studieåret, skal studentene arbeide med et lengre prosjekt på en læringsarena som er tilknyttet studiet. Tidligere har Norsk Folkemuseum i Oslo vært den eneste læringsarenaen på Østlandet. Tre studenter har valgt Buskerud bygningsvernsenter som sin læringsarena, og de skal bygge en kopi av et "sandsværshus", som var vanlig i Kongsberg-området fra slutten av 1700-tallet og opp til 1900-tallet. Nybygget skal oppføres på tradisjonelt vis og studentene får være med på hele prosessen fra å finne de riktige materialene i skogen, via bearbeiding av tømmer og materialer, til oppføring av huset. NTNU-studentene foran tomta der sandsværhuset skal bygges, november. Foto: Buskerud fylkeskommune Sandsværshuset kjennetegnes ved at det er både laft og bindingsverk i første etasje. Å være med å bygge et sandsværshus vil derfor gi studentene en innføring i flere tradisjonelle konstruksjonsformer, som er en vesentlig del av bachelorutdanningen. I tillegg skal studentene bruke tradisjonelle verktøy slik at materialene bearbeides slik som på og 1800-tallet. Om slike verktøy ikke er tilgjengelige i dag må studentene enten få lagd eller lage kopier av slike verktøy selv. Side 24 av 74

25 Første studiesamling skog og virke Fra november 2018 arrangerte Buskerud bygningsvernsenter første samling for studentene. Ansatte ved bygningsvernsenteret var tilstede for å ønske studentene velkommen sammen med en representant fra Lågdalsmuseet. Laagendalsposten dekket begivenheten. På den første samlingen var studentene ute i skogen. Sammen med tradisjonshåndverker Ivar Jørstad på bygningsvernsenteret valgte de ut gode emner til trevirke og hugget de første emnene til huset. Tomannssaging på første samling med NTNUstudentene, november. Foto: Buskerud fylkeskommune Bygningsvern og håndverkskompetanse i Buskerud Samarbeidet med NTNU er et viktig tiltak for å styrke håndverkskompetanse og bygningsvern i Buskerud, samt øke kunnskapen om lokal byggeskikk i Kongsbergområdet. Sandsværhuset vil også være ypperlig til å formidle tradisjonshåndverk og lokal byggeskikk til skoleelever og andre innbyggere i Kongsbergtraktene. Dette er første gang det opprettes en slik læringsarena i Buskerud, og vi er veldig glade for samarbeidet med NTNU. Buskerud bygningsvernsenter har tidligere hatt et uformelt opplæringstilbud i tradisjonshåndverk, men kan nå tilby et kompetansegivende studium. Dette vil få ringvirkninger for bygningsvernet i fylket. Målet er å sørge for at eierne av eldre hus i Buskerud skal få tilgang på dyktige håndverkere. I tillegg er det viktig å bidra til utvikling av håndverksnæringen og etablering av spesialkompetanse for innenfor tradisjonelle bygghåndverk. Lærlingordning tradisjonelt håndverk Fylkestinget vedtok i budsjettbehandlingen for budsjett 2014 å avsette ekstra tilskuddsmidler for opprettelse av lærlingplass på Buskerud bygningsvernsenter/ et av museene i Buskerud. Utviklingsavdelingen og utdanningsavdelingens fagopplæringsseksjon samarbeidet om å motivere museene til å søke godkjenning som lærebedrift. Hovedfokus ble rettet mot Buskerudmuseet som har mange avdelinger og flere håndverkere ansatt. Buskerudmuseets avdeling Lågdalsmuseet søkte og fikk godkjenning i 2017 og det ble opprettet en læreplass. Det ble ikke tilsatt noen lærling. I 2018 ga museet beskjed om at de ikke kom til å ta inn lærling. Dette begrunnes i manglede ressurser og utfordringer med å kunne gi eleven fullgod faglig praksis. I 2019 må tråden tas opp og de øvrige museene må også oppfordres til å søke om godkjenning som lærebedrift. Side 25 av 74

26 3.3 Styrke samhandlingen mellom kulturarvaktører i Buskerud Buskerud kulturminneråd Et av satsingsområdene i kulturminneplanens handlingsprogram er styrking av samhandlingen mellom kulturarvaktørene i Buskerud. Et av tiltakene under dette satsingsområde er å etablere et kulturminneråd en rådgivende instans for fylkeskommunen i prioriteringer av satsinger for å realisere målene i regional plan for kulturminnevern. Kulturminnerådet skal være et nytt samarbeidsforum i Buskerud som skal forme og utvikle gode samarbeidsprosjekter og tiltak på tvers av forvaltning/forskning/frivillighet/næring. Fylkesutvalget vedtok i sak 96/17 den 13. desember 2017 mandat og sammensetning av Buskerud kulturminneråd. Mandat for Buskerud kulturminneråd: 1. Kulturminnerådet skal bidra til oppfølging av Kulturminnekompasset - regional plan for kulturminnevern ved å sikre god dialog mellom partene innenfor kulturarvsektoren og bidra til å utvikle og forme tiltak innenfor de strategiske satsingsområdene. 2. Kulturminnerådet skal gi en rådgivende innstilling til fylkesutvalget ifm den årlige rulleringen av handlingsprogrammet for Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern 3. Kulturminnerådet skal være programkomite for en årlig KulturarvBuskerud-konferanse 4. Kulturminnerådet skal gi en rådgivende uttalelse til hovedutvalg for kultur ifm tildeling av årlig kulturminnepris i Buskerud Side 26 av 74

27 Sammensetning av Buskerud kulturminneråd: Institusjon forslag: To politisk valgte representanter. To representanter fra museumssektoren. To representant fra frivillig sektor. To representanter fra kommunesektoren. En representant fra arkivsektoren. En representant fra Universitetet i Sør- Øst-Norge. Representasjon - forslag: Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse som fagutvalg orienteres om saken og valgnemda innstiller kandidater. Fylkesutvalget vedtar hvem politikere som skal utnevnes. Valg gjennomføres primært i forbindelse med fylkestingsvalget og representantene sitter i en valgperiode. Representanter fra Buskerudmuseet som er fylkets største museum og Norsk Bergverksmuseum som både er museum og et stort fredet kulturmiljø. Representanter fra Norsk kulturvernforbund som paraplyorganisasjon og Fortidsminneforeningen Buskerud som den største kulturvernforeningen i Buskerud som også har et fylkesledd. Regionrådene utfordres på å velge en representant fra øvre del av fylket og en representant fra nedre del. Vestfoldarkivet bes om å utnevne en representant som ansvarlig for privatarkivene i Buskerud. Universitetet inviteres til å utnevne en representant. Gjerne knyttet til høgskolens kulturarvreiselivssatsing. Valgt/utnevnt i valgperioden fram til og med 2019 Tonje Kristensen (Ap) leder Vara: Gerd Johnsen (Ap) Trond Johansen (Krf) Vara: Turid Wickstrand-Iversen (H) Buskerudmuseets direktør Alfhild Skaardal Tommy Christensen Kulturvernforbundet Jorunn Wiik - Fortidsminneforeningen Ulrikke Ytteborg Regionrådet for Hallingdal Aida Strand Drammensregionen Ann Tove Mannshaus Vestfoldarkivet Bjørn Bandlien Universitetet i Sør-Øst-Norge Fagenhet kulturminnevern er sekretariat for Buskerud kulturminneråd. Side 27 av 74

28 3.3.2 KulturarvBuskerud2019 kulturminnekonferanse Høsten 2018 har fylkeskommunen saman med Buskerud kulturminneråd arbeidet med programmet til en stor kulturavkonferanse for alle aktørene innenfor kulturarvsektoren. Konferansen gjennomføres mars i Drammen. Hovedtemaet for konferansen er «Kulturarv som ressurs for en bærekraftig samfunnsutvikling». Et sentralt spørsmål, satt på spissen, er hvorvidt dette er et realistisk mål, eller hvorvidt kulturminnevern mest handler om nostalgi og virkelighetsfjern romantikk. På dette spørsmålet kan ulike aktører som eiendomsutvikleren, ildsjelen fra frivilligheten og museumsdirektøren ha ulike svar, men det kan også være at man er likere enn man skulle tro. Konferansen har to hovedtema: 1. Kulturarv som ressurs for by- og tettstedsutvikling 2. Kulturarv som ressurs for opplevelsesproduksjon Foredragene i de to sesjonene inneholder presentasjon av ny kunnskap, inspirasjon utenfra fylket og gode eksempler fra vårt eget fylke. Et viktig moment på konferansen er å krysse sektorgrenser og å samle perspektiver fra ulike forvaltningsnivåer og ståsteder innenfor kulturarvsektoren. Riksantikvar Hanna Geiran og kulturdirektør i Viken John Arve Eide deltar. Konferansen er et viktig tiltak i arbeidet med å nå målene i «Kulturminnekompasset. Regional plan for kulturminnevern i Buskerud » og handler om å bygge kunnskap og nettverk og ikke minst bidra med inspirasjon til arbeid med vern og ny bruk av kulturminner i Buskerud. En møteplass for kulturarvaktører på alle nivåer er et av handlingsprogrammets tiltak for å styrke samhandling og dialog mellom alle aktørene som berører kulturarvfeltet og vi håper at denne blir godt mottatt. Mer informasjon finnes på Side 28 av 74

29 4. Regional kulturminneforvaltning saksbehandling av saker etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven 4.1 Plan- og byggesaksbehandling Plan- og byggesaksbehandlingen er en av kulturminneforvaltningens viktigste oppgaver. Alle planer etter plan- og bygningsloven som utarbeides i Buskerud sendes til fylkeskommunen som kulturminnemyndighet til uttalelse. Behandling av saker etter plan- og bygningsloven utgjør hoveddelen av kulturminneforvaltningens arbeid. I plan- og byggesaksbehandlingen har den regionale kulturminneforvaltningen nær kontakt med kommuner, grunneiere og planleggere i fylket. Kommunen er vår primære samarbeidspart. Kommunen har som planmyndighet et hovedansvar for sikring av ikke-fredete kulturminner med gode planvedtak, der hensynet til verneverdige kulturminner er ivaretatt med bruk av hensynssoner og bestemmelser. Regional kulturminnemyndighet påpeker hvilke kulturminneinteresser som berøres i planarbeider. Fredete kulturminner skal ivaretas i tråd med kulturminneforvaltningens innspill. Verneverdige (ikke-fredete) kulturminner kan kommunen verne med bruk av hensynssoner. Dette gjøres ofte, og da som regel etter råd fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Vi mottok og behandlet ca 270 reguleringsplansaker i Det er en reduksjon på ca 76 saker fra Vi sendte 545 brev i behandlingen av disse sakene. Vi gjør oppmerksom på at en plan teller like mye i denne statistikken om den gjelder regulering av én hyttetomt eller en områderegulering av en hel bydel eller et stort veiprosjekt som f.eks E16-Ringeriksbanen. Arbeidsomfang for kulturminneforvaltningen kan ikke dermed leses ut av denne statistikken alene. Fylkeskommunen plikter i henhold til kulturminnelovens 9 å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene i reguleringsplaner. Vi krevde kulturminneregistrering i 81 saker. Det ble ikke fremmet innsigelse til planforslag på bakgrunn av konflikt med kulturminner i I 2017 ble det fremmet innsigelse til kommuneplanens arealdel i Ringerike kommune der byggeområder var planlagt i konflikt med kjente arkeologiske automatisk fredete lokaliteter. Denne innsigelsen ble trukket tilbake i 2018, da kommunen fjernet byggeområdene som var i konflikt med fredete kulturminner fra plankartet. Side 29 av 74

30 Saksbehandling plan og byggesak/fredningssak reguleringsplan inngående reguleringsplan utgående byggesak / fredningssak inngående byggesak / fredningssak utgående Statistikk over journalposter dvs. inngående og utgående brev i plan- og byggesaksbehandlingen hentet fra sak-arkivsystemet vårt. Dette gir et bilde av saksmengden som håndteres i fagenhet kulturminnevern. Det store avviket mellom inngående og utgående brev i plansaksbehandlingen skyldes at vi mottar kopier fra statlige etater og direktoraters uttalelser i plansaker, og disse besvares ikke. Vi mottok 640 journalførte henvendelser om ulike bygge- og rivesaker og tilskuddsaker der verneverdige bygninger og anlegg ble berørt. Dette er en økning på 51 saker fra Vi skrev 413 uttalelser som svar på disse henvendelsene. Dette er 28 flere enn i fjor. I tillegg til disse henvendelsen besvares en rekke ikke-journalførte henvendelser på telefon og epost. Rådgivningsarbeid til private eiere, kommuner, museer, håndverkere m.fl. er en stor del av arbeidet til bygningsvernrådgiverne i fagenhet kulturminnevern. Vi er rådgivere overfor kommuner og tiltakshavere i mange saker. Vi gir vurderinger av verneverdi, vi uttaler oss til rivesaker og planlagte tilbygg og gir generelt råd om hvordan Side 30 av 74

31 kulturminneinteresser kan ivaretas i byggesaksbehandlingen. Saker som innebærer forslag om riving eller vesentlig endring av bygninger oppført før 1850 skal sendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse, jf. kulturminnelovens 25. Vi er opptatt av å gi tidlig og tydelig avklaring av kulturminneinteresser til tiltakshavere i plan- og byggesaksbehandlingen. Dette krever at det avsettes nok ressurser til saksbehandling. Saksmengden ser ut til å være noe redusert i forhold til Det er allikevel utfordrende å opprettholde god service overfor kommuner og tiltakshavere med en krevende saksmengde og ikke minst store og kompliserte plansaker som f.eks E16-Ringeriksbanen uten at ressursen til saksbehandling økes. 400 Reguleringsplansaker behandlet varsel om oppstart og offentlig ettersyn Behandlede reguleringsplansaker eksklusive dispensasjoner. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er offisiell plansaksstatistikk, men statistikk basert på behandlede reguleringsplansaker i vårt sakarkivsystem. Side 31 av 74

32 4.2 Arkeologiske kulturminner og resultater fra arkeologisk feltenhet Feltsesongen 2018 Buskerud fylkeskommune har som regional kulturminneforvaltning ansvar for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner i plansaker. Dette innebærer at vi gjennomfører arkeologiske undersøkelser av arealer som reguleres. Vi gjør bare undersøkelser der vi vurderer at det er potensiale for funn av fredete kulturminner. Kulturminneforvaltningen er basert på «user pays»-prinsippet, altså at den som forårsaker et miljøproblem eller forbruker et miljøgode, må kompensere for dette. Dette er bakgrunnen for at tiltakshavere for offentlige og større private tiltak må bære utgiftene til arkeologiske registreringer. Ved mindre private tiltak dekker staten normalt sett utgiftene for arkeologiske undersøkelser. Som i 2017 var feltsesongen 2018 preget av de omfattende registreringene knyttet til Fellesprosjektet for E16 og Ringeriksbanen. I løpet av året jobbet 5 feltarkeologer på dette prosjektet, i tillegg til prosjektleder Lotte Carrasco. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2018, og er trolig det største registreringsprosjektet Buskerud fylkeskommune har gjennomført noensinne. Prosjektet omtales i eget kapittel i denne årsrapporten. Fig1: Under registreringen knyttet til Fellesprosjektet for E16 og Ringeriksbanen ble det ble sjaktet med gravemaskin for å avdekke kulturminner under dyrka mark. Foto: Frank Røberg, Buskerud fylkeskommune I tillegg til feltarkeologene ansatt på Fellesprosjektet har vi hatt flere feltarkeologer som har jobbet med ordinære arkeologiske registreringer i hele fylket. I 2018 ble det gjennomført 81 arkeologiske registreringsprosjekter. I omkring 38% av sakene ble det gjort funn av automatisk fredete kulturminner, som frem til da var ukjente for forvaltningen. Side 32 av 74

33 Funn i forbindelse med ordinære arkeologiske registreringer I løpet av året har feltarkeologene og de faste ansatte arkeologene i Buskerud registrert 378 kulturminner fordelt på 169 nye kulturminnelokaliteter i den nasjonale databasen for kulturminner; Askeladden. Figur 1: Kulturminner registrert i Buskerud i 2018, fordelt på type. (Kokegroper (59 stykker) er tatt ut av tabellen for å gjøre den enklere å lese.) Side 33 av 74

34 I forbindelse med årets registreringer er det gjort funn av flere steinalderboplasser, både ved kysten og i innlandet. Den ene av disse ble funnet ved Synstevatn i Nes kommune, under en registrering knyttet til et brygge-/badeanlegg. Lokaliteten lå på et lite nes på nordsiden av vannet, og er spor etter en liten leirplass. Her ble det gjort funn av brent flint, og fragmenter av en skraper av kvartsitt. Den brente flinten indikerer at det har vært et ildsted på neset. Skraperen har bruksspor som viser at den er brukt og ødelagt på stedet. Skrapere er redskap som ble brukt til bearbeiding og skraping av skinn av for eksempel elg. Den begrensede mengden funn og spredningen av disse på stedet indikerer at det har vært korte opphold på neset i steinalderen, trolig i forbindelse med jakt i området. Fig 3: I forbindelse med undersøkelsen av en kabeltrasé i Hole kommune, ble det avdekket flere bosetningsspor og en grav fra forhistorisk tid. Til venstre: området som ble undersøkt. Til høyre: Grav fra jernalder, funnet under registreringen. Begge foto: Frank Røberg, Buskerud fylkeskommune En stor mengde kokegroper og andre spor etter forhistorisk bosetting ble funnet i jordbruksområdene i Buskerud denne sesongen. I Hole kommune ble det for eksempel registrert flere bosetningsspor i form av flere kokegroper, et kulturlag og en hulvei fra forhistorisk tid. I tillegg ble det avdekket det som trolig er en grav fra jernalderen. Undersøkelsen ble gjennomført fordi Ringeriks-Kraft Nett ønsket å etablere et høyspent kabelnett. Området var fra før av kjent for å være spesielt rikt på gravminner og andre kulturminner fra jernalderen (500 f.kr e. kr.). Dette var årsaken til at det ble fremsatt krav om registrering. I 2018 ble det også funnet en stor mengde kulturminner knyttet til bruken av utmarka, blant annet flere jernvinneanlegg, kullgroper og fangstgroper. På en stølsvoll ved Øynebu i Ål kommune ble det funnet et stort anlegg for utvinning av jern fra yngre jernalder eller middelalder. Det ble påvist slagg over et 30 meter stort område, på kanten av en flate som vender mot elva Hesteåne. Store mengder tappeslagg lå utover hele flaten. Det ble også observert tydelige forsenkninger som kan være spor etter blestertufter og blesterovner. Slaggmengden viser at det må ha vært stor jernproduksjon på stedet i forhistorisk tid. Da tiltaket som utløste registreringen er et mindre privat tiltak, ble utgiftene til registreringen dekket av fylkeskommunen. Side 34 av 74

35 Fig 4: På stølsvollen ved Øynebu i Ål kommune ble det i 2018 registrert et stort jernvinneanlegg. Store mengder tappeslagg ligger utover flaten bakerst i bildet, og viser at det må ha vært omfattende jernproduksjon her i yngre jernalder eller middelalder. Foto: Vanja Tørhaug, Buskerud fylkeskommune Flere nye funnsteder ble også registrert i løpet av året, der publikum har gjort funn av arkeologiske gjenstander som har blitt levert inn til oss. Det store antallet funnsteder gjenspeiler sannsynligvis konsekvensen av den økende bruken av metalldetektor som hobby. Sammen med andre innleverte funn blir disse gjenstandene gjort rede for i et eget kapittel i årsrapporten. Side 35 av 74

36 år gamle graver i Vestfossen I forbindelse med bygging av en privat garasje ble det oppdaget tre forhistoriske graver på Nordbyhaugen i Øvre Eiker. En utgraving samme år viste at de tre gravene inneholdt beinrester etter tre personer i alderen år, som alle ble begravet her i perioden f.kr. Fig 1:En av gravene som ble funnet på Nordbyhaugen. Det var store mengder brente bein i graven. Foto: Kulturhistorisk museum år gamle kremasjonsgraver Utgravningen ble gjennomført i 2017 av Kulturhistorisk museum, og på det begrensede området der garasjen skulle bygges ble det avdekket tre graver. Gravene fremsto som tre runde, kullfylte nedgravinger, med en diameter på omkring 50 cm. I gravene ble det ikke funnet gravgods, men nesten to kilo med brente bein fra tre mennesker. De brente beina fra hvert individ har blitt plassert i hver sin beholder, i form av bjørkekar eller et kar av bark. Selve karene var ikke bevart, og funn av tetningskittet av harpiks/tjære er det eneste som er igjen av de opprinnelige beholderne. En osteologisk analyse av beinmaterialet viser at de gravlagte individene sannsynligvis er en kvinne på år, en mann i års alderen og en mann over 50 år. Alle de tre individene har leddforandringer som følge av slitasje, alder og/eller sykdom. Kullprøver fra gravene viser at de ble begravet her i perioden f.kr. Les mer om funnene i Kulturhistorisk museums rapport fra utgravningen. Side 36 av 74

37 Trolig del av et større gravfelt på Nordbyhaugen Vi vet ikke om gravene opprinnelig har ligget under flatmark, eller om de har hatt en form for steinmarkering eller lignende. Det ligger i dag flere gravhauger like ved der funnet er gjort. I 1923 ble det også funnet en flatmarksgrav på Nordbyhaugen. Graven er fra samme periode som de nyoppdagede funnene, og også denne graven inneholdt tetningskitt og brente bein. I tillegg ble det funnet en nål av bronse, flere belteringer, beltebeslag, en syl, en krumkniv og en sigd av jern. Disse tidligere kjente funnene tyder på at de nyoppdagete gravene er en del av et opprinnelig større gravfelt på Nordbyhaugen. Fig 2: Grav med brente bein og tetningskitt, som har holdt neverkaret sammen. Foto: Kulturhistorisk Museum. Staten dekket utgiftene for de arkeologiske undersøkelsene Når grunneier planla å bygge garasjen ble kommunen oppmerksom på at garasjen skulle ligge svært nær de allerede kjente kulturminnene i området. Kommunen orienterte derfor fylkeskommunens fagenhet for kulturminnevern om dette. Fylkeskommunen krevde en arkeologisk overvåking av byggearbeidet, som førte til at gravene ble oppdaget. Mange finnere av kulturminner bekymrer seg for om kostnadene ved en eventuell arkeologisk undersøkelse må dekkes av dem selv. Dette er sjeldent tilfelle. Fordi byggingen av garasjen er et mindre privat tiltak, ble alle utgifter, både til den arkeologiske overvåkingen og den senere utgravingen, dekket av staten. Utgravningen har bidratt til viktig kunnskap om områdets historie. Dette viser at selv små undersøkelser kan gi mye og viktig informasjon om lokal forhistorie. Side 37 av 74

38 4.2.3 Arkeologiske undersøkelser i Hole og Ringerike E16 og Ringeriksbanen Det pågår planarbeid for ny E16-Ringeriksbane i Hole og Ringerike kommuner. Arkeologer har i den forbindelse gjennomført arkeologiske registreringer i området. Arbeidet er gjennomført av til sammen 17 arkeologer fra Buskerud fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Registreringen ble også omtalt med en stor artikkel i årsrapporten for Buskerud fylkeskommune startet den arkeologiske registreringen våren 2016, og arbeidet har pågått fram til og med feltsesongen Registreringene har resultert i 78 funn av automatisk fredete kulturminner. Arkeologene har i tillegg kontrollregistrert og kartfestet tidligere kjente arkeologiske kulturminner. De fleste av funnene ble gjort i Hole, hvor 53 av de nye kulturminnene er funnet. Det ble funnet 25 nye kulturminner i Ringerike. Det ble gjort funn av gravfunn, bosetningsspor, kokegroper, og spor etter jernproduksjon som smier og kullgroper. Et av funnene var en 4000 år gammel flintdolk i Hole. Av spesielle kulturminner kan nevnes funn av et nytt såkalt langhus på Sørum like vest for Veien kulturminnepark. På et jorde der man ser over til det rekonstruerte langhuset på Veien, ble det påvist både veggrøfter og stolpehull etter et hus fra eldre jernalder (500 f. Kr. 550 e. Kr). Området inneholder flere interessante strukturer som ildsteder, kokegroper og groper med slagg etter bearbeiding eller fremstilling av jern. Illustrasjon som viser sammenstillingen av resultatene fra georadarundersøkelser (markert med lyseblått) og strukturer som framkom ved sjakting (markert med rødt). Illustrasjonen viser funnene på Sørum gård. Side 38 av 74

39 Ved Svingerudveien dukket det også opp flere spesielle og tidligere ukjente kulturminner. Ved fremgraving i et nyere hogstfelt, ble det avdekket flere strukturer i et større sammenhengende aktivitetsområde fra eldre jernalder. Sporene er tolket som restene etter gammel smieaktivitet ettersom det ble påvist en mengde slagg og brent materiale i større og mindre groper. Like nord for dette området lå dessuten tre relativt store og markerte gravhauger. Gravhaugene henspiller på jernalderens gravskikk og bruk av området. Det er grunn til å tro at den faste gårdsbosetningen ikke har vært særlig langt fra dette området, selv om det i lang tid har vært tett skog her. Gravhaugene er ikke datert, men kan kanskje knyttet opp mot aktiviteten lenger sør. Bosetningsporene strekker seg så langt tilbake som 7500 år i tid. De eldste dyrknings- og beitesporene ble datert til omtrent for 4000 år siden. Den eldste dateringen som kan knyttes til funnene etter jernframstilling og produksjon av jernredskaper er 2300 år gamle. Bruk av georadar minimerte bruken av gravemaskin i undersøkelsene og reduserte kostnadene Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har gjennomført georadarundersøkelser. Dette er en metode hvor en bunnpenetrerende radar kartlegger kulturminner i bakken uten at en trenger å gjøre inngrep med gravemaskin. Størstedelen av de berørte områdene arkeologene skulle undersøke, lå i dyrka mark. Det var derfor ønske om å minimere bruken av gravemaskin i undersøkelsene. Å gjøre undersøkelser med georadar har vært et nyttig hjelpemiddel som bidro til å gjøre bedre faglige prioriteringer i den arkeologiske registreringen. Det er estimert at bruken av georadar halverte behovet for registreringer ved bruk av gravemaskin i dette prosjektet. Bruken av georadar har også bidratt til å redusere kostnadene ved den arkeologiske registeringen. Utgravning av utvalgte lokaliteter I forbindelse med planarbeidet er det i samarbeid med Riksantikvaren og kulturhistorisk museum i Oslo valgt ut lokaliteter som skal undersøkes nærmere i form av en utgravning. Utvalget er gjort på bakgrunn av lokalitetenes antatte vitenskapelige verdi. Man har da valgt ut lokaliteter som man forventer vil gi nye kunnskaper om forhistorien i Hole og på Ringerike, og kanskje også i nasjonal sammenheng. En utgraving vil kunne avdekke en rekke spennende resultater på disse lokalitetene. Side 39 av 74

40 4.2.4 Innleverte løsfunn Løsfunn - slik som mynter, pilspisser, smykker, våpen, redskaper, draktspenner eller lignende - er statens eiendom dersom de er eldre enn Det samme gjelder mynter som kan være fra før 1650, samiske gjenstander eldre enn 100 år, samt gjenstander som er funnet i sjøen og som er eldre enn 100 år. Fylkeskommunen har som regional kulturminnemyndighet ansvar for å ta mot arkeologiske gjenstandsfunn, og registrere funnsteder i kulturminnedatabasen Askeladden. Gjenstander som etter loven er statens eiendom, leveres så videre til Kulturhistorisk Museum i Oslo for konservering og magasinering. Arkeologiske gjenstander dukker ofte opp ved tilfeldigheter, gjerne i sammenheng med annet arbeid, eller ved at noen kommer over de på vandring i skog og mark eller i fjellet. Noen gjenstandsfunn dukker derimot opp etter aktivt søk. Som regel er det da metallgjenstander som metallsøkere påviser etter møysommelig leting over områder de anser som interessante. Når arkeologiske gjenstander dukker opp og blir fremgravd etter aktivt søk, og ikke lenger ved tilfeldigheter, kan dette skape problemer for forvaltningen og håndteringen av disse. Hva slags kontekst er funnet hentet opp fra? Ligger det mer like ved? Tilhører funnet en automatisk fredet grav, eller kanskje et eldre gårdsanlegg? Er funnet hentet opp på en forsvarlig måte? Som regel er metallsøkerfunn som leveres fylket funnet på oppløyde åkrer, og derfor uten noen klar kontekst annet enn stedet de er funnet på. Plogen har vendt jorden for mange ganger til at vi kan si sikkert om gjenstanden opprinnelig er lagt ned nøyaktig der den er funnet. Man kan likevel kunne si mye om stedet, og med en viss sikkerhet vite at gjenstanden er pløyd opp innenfor en viss radius. Ofte kan større mengder metallfunn fra oppløyde jorder vitne om at det kan ha ligget et gravfelt der tidligere, en gård, eller kanskje et gammelt handels- og maktsentrum som på Sem i Øvre Eiker. Alle slike gjenstandsfunn, små som store, er derfor viktige for å kunne tolke de inn i et større bilde. Utenfor pløyde jorder skal man derimot være svært varsom med å hente arkeologiske gjenstander opp av jorden. Som regel vil slike gjenstander ligge i sin opprinnelige kontekst, urørt av en plog. I slike tilfeller kan man stå direkte overfor en gammel grav, eller et offerfunn. Konteksten funnet da er fra er helt essensiell for å kunne forstå nedleggingen, og tolke dette i relasjon til andre gjenstander. Det er svært sjelden at det graves urørte graver i Norge i dag, ettersom svært mange gikk tapt under de store omveltningene i jordbruket fra 1800-tallet og fremover. De gravene som ligger igjen er derfor uerstattelige vitnesbyrd om en svunnen tid da gravskikkene var forskjellige fra i dag. Vi vet ikke på langt nær nok om verken mytologien eller gravritualene i ulike tidsrom. Bare i vikingtid forekommer flere ulike gravskikker. Vi ber derfor alle som driver med metallsøking om å sette seg grundig inn i både kulturminneloven og de offisielle retningslinjene for metallsøk. Et utvalg av gjenstander som er funnet og levert inn i 2018: Side 40 av 74

41 Metallsøkerfunn fra gården Vetterstad i Kongsberg I september kontaktet en metallsøker fylkeskommunen på epost med vedlagt foto av funn fra Vettestad gård i Kongsberg kommune. Gården ligger på et høydedrag sør for Efteløt, på vestsiden av Lågen. Begge disse gårdene har bevart flere gravfelt fra jernalderen, og Efteløt er godt kjent i historien for sine rike gravfunn. Metallsøkeren hadde søkt over noen pløyde jorder sør for gårdstunet, og funnet flere interessante ting spredt utover, blant annet en armbøyle/armring fra vikingtid i kobber og økseblad, saks og ljåblad av jern. Søket var gjennomført etter avtale med grunneier. Det ble raskt avtalt befaring for vurdering av gjenstander og funnomstendigheter. Metallsøker hadde fulgt retningslinjene for privat metallsøking som tilsier at man ikke skal gå innenfor kjente kulturminnelokaliteter eller tett på deres sikringssone. I den nasjonale databasen for kulturminner er det på eiendommen registrert flere gravfelt, men også enkeltstående gravhauger. Det var derimot ikke kjent noen slike der funnene ble gjort. Funnkonsentrasjonen, og funnene i seg selv, tilsier derimot at de kan stamme fra overpløyde gravhauger eller fra flatmarksgraver, som altså aldri har vært faglig registrert tidligere. Det er om lag 20 m mellom funnet av armbøylen, saksen og ljåen og øksebladet. De tre første funnene tilser at de kan være fra en kvinnegrav, mens øks ofte er vanlig utstyr i mannsgraver fra jernalderen. Ytterligere kunnskap om gravene vil kunne fremkomme gjennom en arkeologisk utgravning. Fylkeskommunen har anbefalt for Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren at det foretas en sikringsundersøkelse ved funnstedene. Dette vil tidligst kunne skje i Armbøyle/armring av kobber fra vikingtid. Armbøylen har innpresset dekor og rillemønster som deler dekoren i fire motivfelt. Tilsvarende armring er funnet i kvinnegrav fra Bjordalsbekken, Dagali i Buskerud på 1950-tallet. Foto Buskerud fylkeskommune. Øks fra vikingtid funnet med metallsøker på et pløyd jorde, ikke langt fra armbøylen. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 41 av 74

42 Beltespenne i jern med avtrykk av tekstil rustet fast på ene siden. Foto Buskerud fylkeskommune. Saks, typisk for jernalder, med festeanheng. Kanskje har denne saksen hengt i beltet. Foto Buskerud fylkeskommune. Diverse løsfunn fra metallsøkere Som nevnt leveres mange både små og store gjenstander inn til fylket i løpet av et år. Dette er noen utvalgte funn som ble levert til fylkeskommunen i Fremre del av en støtnøkkel, sannsynligvis fra vikingtid eller middelalder. Nøkkelen ble brukt som en bolt til å skyve til sides spesielle fjører i låsen slik at denne kunne åpnes, derav navnet støtnøkkel. Funnet ble gjort på gården Sem i Hurum (BFK 18_1). Foto Buskerud fylkeskommune. Gammelt vektlodd. Vektlodd ble brukt som vektenheter i ulike former for handel. Da ved at man la vektloddet på en vektskål. Vektloddet indikerte gjerne en fast verdi. Prisen kunne da være denne vekten i sølv for eksempel. Funnet er fra Holtnes på Hurum (BFK 18_4). Foto Buskerud fylkeskommune. Side 42 av 74

43 Spinnehjul fra Vestre Roed på Hurum. Slike spinnehjul ble brukt til å tvinne ulltråder. Spinnehjulet var da tredd ned på en lengre stang, slik at man kunne «spinne» tråden lengre og lengre. (BFK 18_7). Foto Buskerud fylkeskommune. Vi fikk inn to flintøkser fra ulike perioder. Dette er en såkalt tykknakket flintøks. Funnkonteksten og eksakt funnsted er dessverre tapt for oss i dag ettersom de ble funnet for lenge siden. Det var sønnen på gården som leverte dem inn. Øksene er sannsynligvis funnet et sted i Øvre Eiker (BFK 18_9). Foto Buskerud fylkeskommune Arkeologiske sikringsundersøkelser 2018 Hvert år samarbeider fylkeskommunen med Kulturhistorisk Museum i å melde inn arkeologiske kulturminnelokaliteter som har behov for å sikres på en eller annen måte, enten fordi de er delvis ødelagte eller står i fare for å bli det. Ofte kan kulturminner bli skadet av erosjon i vassdrag, vindfall av trær på gravfelt, eller ved ulike jordarbeider i landbruket. Noen ganger må også både funnsted og gjenstandsmateriale sikres i et område der det er levert inn arkeologiske gjenstander, gjerne etter påvisning av metallsøkere. Det er da behov for å sikre informasjon om funnkontekst og avklare om det eventuelt kan ligge flere gjenstander i nær relasjon til det som er levert. I 2018 ble det gjennomført flere sikringsundersøkelser i Buskerud: Langhustuft på Øsmundset ved Strandavatn i Hol Fylkeskommunen har lenge vært oppmerksom på de spesielle langhustuftene ved Strandavatnet Hol, Langegard og Øsmundset. Langegard er tidligere delvis undersøkt under Hallingdalsprosjektet på slutten av 1980-tallet. Øsmundset har derimot aldri vært undersøkt annet en ved mindre registreringsarbeid på tidlig 2000-tall. De siste årene har erosjonsskadene forårsaket av reguleringen blitt mer og mer åpenbare på Øsmundset, og flere gjenstander har blitt vasket frem fra torva inne i tufta. Torvlaget synes og å ha minket noe, spesielt lengst vest i tufta. Det har derfor vært et økende behov for å sikre den informasjonen som ligger der før den går tapt for alltid. Kulturhistorisk Museum gjennomførte derfor en mindre undersøkelse i 2016, der de dokumenterte tilstanden på både Langegard og Øsmundset. Flere gjenstander ble samlet inn, og lokalitetene grundig fotodokumentert og målt inn. Det ble da klart at grundigere undersøkelser måtte prioriteres. Det ville ikke holde å legge ekstra jord over langhustuftene, da det er usikkert hvor lenge et slikt dekke ville vare i den stadig skiftende strandsonen. Side 43 av 74

44 Oversiktsbilde over Øsmundset og Strandavatn. Foto Buskerud fylkeskommune. Med midler fra Riksantikvaren ble det gjennomført en fullstendig utgraving av tufta i juni Det var knyttet stor spenning til denne utgravingen, da det også så ut til at det lå en rund tuft like bak langhustuften. Den lange hustufta er 30 m lang og 8 m bred og ses som en rektangulær steinmur. Det er sannsynlig at steinmurene har vært tildekket med torv slik at de har fungert som en form for veggvoller, kanskje med en videre oppbygging av tømmer eller plank. Kanskje vil utgravingsrapporten kunne si noe om dette. Langs den ene langveggen mot vannet, ble det påvist flere åpninger som må ha vært innganger til ulike rom. Mindre steinrekker inne i tufta tyder også på at bygningen kan ha vært inndelt i så mange som fem rom. I et av disse rommene, det østligste, ble det til og med påvist en jernvinneovn. Jernvinneovnen var en såkalt fase 2 ovn, mest vanlig fra vikingtid og middelalder. Fra før visste vi at det var funnet mye slagg like utenfor tufta, men at selve ovnen skulle være en integrert del av selve bygningen var en stor overraskelse. Like bak langtufta ligger en helt rund tuft, hele 9 m i diameter på det meste. Det er usikkert om denne har noen direkte sammenheng med langhustufta. Under utgravningen viste det seg at det var svært tykke jordlag i denne, og midt i lå et sentralt plassert ildsted. Ettersom tufta er rund med et sentralt plassert ildsted, ble det spekulert på om den kunne være av samisk opprinnelse. Vi kjenner til flere mulige samiske tufter i tett på Strandavatnet, blant annet i Urdevassbotnen og i Byrkjedalen. Side 44 av 74

45 Langhustufta på Øsmundset under utgraving av Kulturhistorisk Museum i Oslo. Foto Buskerud fylkeskommune. Vi avventer fortsatt den endelige utgravingsrapporten fra Kulturhistorisk Museum. Det skal bli spennende å få en avklaring på hvilke dateringer de to tuftene har, og om det er noen relasjon mellom dem. Det er ikke ofte man får muligheten til å studere en middelaldersk ødegård på så nært hold. Les mer om utgravningen på Hustufter i Høyfjellet av Lisbeth Skogstrand. Gravfunn i Stølebotnen i Ynglesdalen i Hol I 2017 ble det levert inn en del spesielle gjenstander fra Ynglesdalen i Hole, hele 7 pilspisser, 3 knivblad, en saks og en såkalt holkøks. Gjenstandene var blitt funnet av en tilfeldig forbipasserende sauegjeter. De stammet fra folkevandringstiden ca. 500 e. Kr. Funnet vakte oppsikt da det kunne være fra en svært gammel grav, uvanlig høyt til fjells. Riksantikvaren bevilget raskt penger til en sikringsundersøkelse, noe som ble gjennomført i september Målet med undersøkelsen var primært å sikre eventuelle gjenværende gjenstander, men også å bringe på det rene om funnene virkelig stammet fra en grav. Ettersom det er Kulturhistorisk Museum som har gjennomført utgravingen, må vi vente på deres utgravingsrapport før vi får de endelige svarene og dateringene. Det som uansett ble klart under utgravingen, var at det med sikkerhet var snakk om en branngrav, sannsynligvis fra overgangen mellom romertid til folkevandringstid. Side 45 av 74

46 Branngraven tegnet seg som et tydelig kull og askelag midt på en morenehaug. Kanskje har personen i graven blitt brent direkte på stedet i en form for begravelsesseremoni, alternativt kan brenningen ha foregått et annet sted, og restene blitt fraktet til stedet som et siste hvilested. Det er spennende å tenke på hvordan dette kan ha vært gjennomført. Trolig har det vært en svært viktig seremoni for de involverte, og trolig vært gjennomført med dyp respekt for den døde og den mystiske verden han nå var på vei inn i. Funnstedet ble møysommelig rensket frem ved at det øverste tynne torvlaget ble fjernet. Foto Buskerud fylkeskommune. Graven ligger med vidt utsyn over Ynglesdalen. Midt i bildet kan man se brannflaket der de fleste gjenstandene lå. Foto Buskerud fylkeskommune. Under fremgravingen av brannflaket dukket det opp flere gjenstander, blant annet en godt bevart ildslagningsstein. Slike bar man i beltet. Ved bruk av en jernsyl kunne man slå gnister av steinen mot tørt materiale. Å kunne lage ild har vært viktig for menneskene i jernalder uansett hvor de var. Vi kunne ennå se sporene etter ildstålet på steinen. Like bortenfor branngravflaket, lå også en stor kniv, nesten så lang som et lite sverd. Det er tydelig at det var en person med god materiell utrustning som var gravlagt her. Like under torva lå en godt bevart ildslagningsstein. Foto Buskerud fylkeskommune. En lang kniv lå like ved gravstedet. Foto Buskerud fylkeskommune. Arbeidet ble avsluttet ved at all torv, jord og lyng møysommelig ble lagt tilbake oppå graven. Ettersom gjenstandene er sikret for fremtiden, ønsker vi at selve graven skal få ligge i sin opprinnelige form. Graven ligger dessuten i Hallingskarvet nasjonalpark, der det er spesielt viktig å sørge for at det er minimalt med spor i en sårbar natur. Side 46 av 74

47 Vikinggrav på Nordre Lindås i Kongsberg I årsrapporten for 2017 nevnte vi at metallsøkerfunnet ved Nordre Lindås i Kongsberg ville bli ytterligere undersøkt gjennom en sikringsgraving utført av Kulturhistorisk museum. I juni 2018 gjennomførte museet derfor en ukes graving i den jordblandede gravrøysa funnene dukket opp i. Røysa lå skjult under beitemark i skrånende terreng. Da gravrøysa ble oppført, lå den plassert slik at det var god utsikt utover dalen. Det er gjort en rekke funn fra vikingtid på Lindås tidligere, blant annet gravfunn. Dette er den andre arkeologiske undersøkelsen av en grav på gården. Det er rimelig å anta at gården er tatt opp i vikingtid siden det ikke er kjent eldre funn herfra. På Lindås er det et godt bevart kulturlandskap med mange røyser. Dette utgjør et potensiale for flere interessante funn. Kulturhistorisk museums undersøkelse av branngraven ved Nordre Lindås i Kongsberg kommune, ble utført med bruk av metallsøker. Røde merker viser utslag av jern. Funnposene viser der metallgjenstandene er fremgravd, men ikke innmålt ennå. Foto: Inger Karlberg Buskerud fylkeskommune. Branngraven var datert til vikingtid basert på typologisk bestemmelse av øks, sverd og pilspisser. Metallsøkerne hadde funnet ni gjenstander før de stanset og leverte inn funnet. Funnene hadde ligget ganske samlet. Museet søkte over et større område og det ble til slutt funnet over 20 gjenstander. Bevaringsgraden var god grunnet at området ikke har vært intensivt dyrket. Blant annet ble det funnet flere pilspisser, deler av en skjoldbule, et hestebissel, stemjern, stekepanne, to kniver, likearmet spenne, skålspenne, beltespenne, vevsverd, sigd og i alt ti tenner til ullkam. Alt materialet var laget av jern. Funnene blir renset, bl.a. ved saltutvasking og en egen behandling av kobberlegeringen. I tillegg vil man prøve å sette sammen gjenstandene som er fragmenterte, hvis mulig. Gjenstandene blir katalogisert og fotografert. Informasjonen legges ut på nettet (Unimus.no) etterhvert som de er behandlet av konservator. Gjenstandene og beinmengden indikerer at det dreier seg om flere individer. Beinmaterialet er sendt til analyse ved Uppsala Universitet i Sverige. Museet avventer om dette kan gi svar på kjønn og alder, og om og hvilke dyrearter som er representert. Rapporten over museets sikringsgraving vil foreligge i Hestebissel fra Nordre Lindås, Kongsberg. Funnet er gjort under Kulturhistorisk museums undersøkelse av en jordblandet gravrøys. Foto: Kulturhistorisk museum, juni Side 47 av 74

48 Katfoss - Helleristninger under vann På Katfoss i Modum finner vi et spennende kulturmiljø med stor tidsdybde. Dette inneholder helleristninger fra yngste del av eldre steinalder, ca år f. Kr., kullfremstillingsanlegg for jernalderen og fangstgroper for elg fra jernalder og middelalder. Bergkunsten på stedet omfatter om lag 40 figurer, og så godt som alle disse forestiller elger. De fleste av disse bergflatene ligger under vann ved Katsundholmene og det som tidligere ble kalt med lokalt navn Kløftefoss. Oversikt over helleristningene ved Katfoss, Modum kommune. Dronefoto v/thomas Karlberg og stedsnavn/tekst lagt på av historiker Christoffer Bye. Undersøkelser Sommeren 2018 ble det gjennomført undersøkelser av bergkunsten på Katfoss. Norsk Maritimt Museum gjennomførte dykking for gjenfinning av helleristningene da vannstanden var lav og stabil den august i år. Formålet var å gjenfinne helleristningene og sjekke bevaringstilstanden. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren og Norsk Maritimt Museum med god faglig hjelp fra Buskerud fylkeskommune. Flere av figurene var kjent i Modum fra slutten av 1800-tallet og registrert faglig ved Gustaf Hallström og Jan Petersen på tidlig 1900-tall. Det ble registrert ennå flere figurer etter Egil Mikkelsens undersøkelse i og Knut Paasches undersøkelse i Resultat Konklusjonen etter undersøkelsen var klar: Oppmalte helleristninger var mulig å finne igjen, mens fragmenter av figurer som ikke var oppmalt, var ikke mulig å gjenfinne. Et lag med slam legger seg over bergflatene under vann. Imidlertid er det ingen frostsprengning dersom figurene ligger konstant under vann. De er også lite utsatt for mekanisk skade, slik at bevaringsgraden er tilfredsstillende. Norsk maritimt Museums dykker ved Katsundholmen II og funn av en av elgfigurene her. Foto hhv: Buskerud fylkeskommune og Norsk Maritimt Museum. Side 48 av 74

49 4.3 Bygningsvern og etterreformatoriske kulturminner Byggesaksbehandling tilbygg til verneverdige bygninger Fylkeskommunen er rådgiver for kommunene og private eiere av verneverdige bygninger. Vi gir faglige råd i byggesaker som berører verneverdige bygninger, kulturmiljøer og landskap, blant annet når det gjelder valg av løsninger for istandsetting og vedlikehold av bygninger. I mange av disse sakene orienterer vi om aktuelle tilskuddsmuligheter, og vi deltar ofte på befaringer der det er nødvendig. Kommunene må, i henhold til kulturminneloven, sende oss saker som gjelder riving eller vesentlig ombygging av bygninger fra før Kommunene innhenter også uttalelse fra fylkeskommunen når det gjelder bygninger og kulturmiljøer som er regulert til bevaring eller oppført i kulturminneplaner. Vi uttaler oss blant annet til rivesaker, fasadeendring og tilbygg, og gir råd om hvordan kulturminneinteressene kan ivaretas. Vi tror på vern gjennom bruk. Ofte kan en finne fram til gode løsninger som både ivaretar kulturminneverdiene og eiers behov. Et godt eksempel på dette er bolighuset i Stigerveien 8 i Kongsberg, som var en byggesak vi uttalte oss til i Bolighuset fra 1800-tallet har tidligere fungert som sagmesterbolig og ligger i Saggrenda som var et av de eldste arbeiderstrøkene som vokste opp utenfor bykjernen i forbindelse med sølvverksdriften. Bolighuset er regulert til bevaring og står oppført i kommunens kulturminneplan. Eier ønsket å restaurere bolighuset og rive eksisterende tilbygg. Videre ønsket eier å oppføre et nytt tilbygg, da det er nødvendig å utvide og tilrettelegge for dagens standard for å kunne bebo huset. Det eksisterende tilbygget var oppført mye senere enn bolighuset, og vi motsatte oss derfor ikke at dette ble revet. Bolighuset i Stigerveien 8. Foto: vises med godkjennelse fra eier. I forslaget til nytt tilbygg er det gjort flere grep for å tilpasse det nye tilbygget til det verneverdige bolighuset. Det nye tilbygget er tenkt som et selvstendig bygg som kobles til bolighuset med et lavere mellombygg. På denne måten oppleves bolighuset og tilbygget som to bygningsvolumer, slik at den opprinnelige eldre bygningskroppen fortsatt er lesbar. Tilbygget er videre tilpasset bolighuset gjennom sin høyde og lengde, det skal ha saltak og kles med stående trepanel. Tilbygget får samtidig en mer moderne fasadeutforming med store vinduer som gjør det tydelig lesbart som et bygg fra vår tid. Side 49 av 74

50 Forslag til nytt tilbygg er tegnet av Friis Arkitekter AS. Illustrasjoner: vises med godkjennelse fra arkitektfirmaet Kulturlandskap tilskuddsmidler (SMIL) Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". En viktig del av arbeidet når det gjelder kulturlandskap består av å gi uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Buskerud fylkeskommune har i 2018 uttalt seg i 26 slike saker. Det har vært SMIL-saker i ni av fylkets 21 kommuner. Ål har med 11 saker de fleste SMIL-sakene i Buskerud. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner har vært Buskeruds representant siden oppstarten i Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. I 2017 ble Leveld i Ål nytt område innenfor "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". Her har arbeidet kommet godt i gang. Vi har bidratt i utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området. Vi har også deltatt på møter og fagdager. Fem av SMIL-søknadene i Ål gjelder tiltak i Leveld. Side 50 av 74

51 Leveld. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommunes tilskuddsordning til verneverdige kulturminner Fredete kulturminner har en egen statlig tilskuddsordning for dekking av antikvariske merkostnader ved istandsettingsarbeider. De aller færreste verneverdige kulturminner er imidlertid fredet. De aller fleste verneverdige kulturminner er i privat eie, og mange ivaretas av entusiastiske eiere som gjør en stor innsats i sitt vedlikeholds- og istandsettingsarbeid. Disse arbeidene koster både tid og penger, og det er fint å kunne stimulere til bevaring med forskjellige virkemidler ut over rådgivningstjenester. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. I 2011 ble det avsatt kr til formålet, året etter ble beløpet økt til kr I 2013 ble tilskuddsordningen styrket slik at det totale årlige beløpet som fordeles ble på kr. 1 million. I 2018 ble ordningen styrket ved at det ble lagt til kr fra oppfølgingen av Kulturminnekompasset og samlet sum til fordeling ble da kr. 1,2 millioner. Til sammen har 197 prosjekter fått tildelt støtte fra ordningen fram til i dag. Totalt kr. 6,75 millioner har i løpet av denne perioden blitt fordelt til private eiere av verneverdige kulturminner i Buskerud. Dette har uten tvil vært svært velkomne tilskudd til eiere og forvaltere av Buskeruds kulturarv. Side 51 av 74

52 Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Tilskuddsordningen gir mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring/hensynssoner vil bli prioritert, likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. I alt kom det inn 47 søknader i år. Fem søknader er avslått. 1,2 mill. kroner har blitt fordelt på 42 prosjekter i Søknader om tilskudd til istandsetting av verneverdige bygninger og anlegg Antall søknader Antall søk-nader innvilget Vi ser at antall søknader per år er mer enn fordoblet siden Fra 2014 har tilskudd per søknad gått ned for hvert år, fordi vi har ønsket å fordele tilskuddsmidlene på flere ettersom antall søknader har økt. Vi ønsker imidlertid ikke å gi så små tilskudd at de ikke får noen betydning i finansieringen av søkernes prosjekter. Derfor har vi overført noen gode søknader til året etter. I fjor overførte vi 10 søknader til Vi har ikke overført noen søknader fra 2018 til Gjennomsnittlig tildeling av støtte til istandsettingsprosjekt Side 52 av 74

53 De 42 søknadene som ble innvilget tilskudd i 2018 er følgende: Dietrichs gate 1, Bragernes, Drammen kommune: Bolighuset er et godt eksempel på en jugendstilvilla. Den har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering, og ligger i et foreslått kulturmiljø. Vi har gitt tilskudd til omlegging av skifertak. Tilskudd kr Foto: Bodil Juul. Skulkerud, Vestskogen, Skoger, Drammen kommune: Skulkerud, som ligger midt inne på Vestskogen, har et tun som har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Vi har gitt tilskudd til omlegging av taket på låven. Tilskudd kr Foto: Selvik Bruk Øvre Eikervei 40, Gulskogen, Drammen kommune: Bolighuset fra rundt 1910 er et godt eksempel på sveitserstilens bygninger. Den har fått høy verneverdi i kommunens kulturminne-registrering. Vi har gitt tilskudd til restaurering/tilbakeføring av veranda. Tilskudd kr Foto: Sameiet Øvre Eikervei 40 Side 53 av 74

54 Gåseberg, Flesberg kommune: Tunet på Gåseberg er helhetlig og består av et stort antall verneverdige bygninger, vedskjulet har fått høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd til reparasjon av bunnstokker og tak. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Stuvstad mellom, Stuvstadgrenda, Flesberg kommune: Tre av husene i tunet, bl.a. stabburet, har fått høy verneverdi i kulturlandskapsregistreringen fra Vi har gitt tilskudd til utskifting av halvkløyvinger m.m. Tilskudd kr Foto: Tor Olav Hamre. Steingrimsli, Liagardane, Gol kommune: Tunet i Steingrimsli inneholder flere eldre verneverdige bygninger. Stalltrevet er en viktig del av tunet. Vi har gitt tilskudd til utskifting av råteskadd tømmer m.m. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Side 54 av 74

55 Ringheim, Ålmannavegen 30, Hol sentrum, Hol kommune: Huset på Ringheim, bygd i 1916, har en viktig plass i bygdas historie som den første forretningen, Hol spareforening og kommunestyresal. Vi har gitt tilskudd til omlegging av skifertak. Tilskudd kr Foto: Karin Vestenfor. Storøen, Hole kommune: Tunet på Storøen inneholder fem freda bygninger. Driftsbygningen er ikke fredet, men en viktig del av tunet. Vi har gitt tilskudd til utskifting av panel m.m. Tilskudd kr Foto: Eirik Nørgaard. Østvold, Prestegårdsveien 109, Røyse, Hole kommune: Østvold er et småbruk bygd opp på begynnelsen av 1900-tallet. Stabburet er bygd i nasjonalromantisk stil i 1917 av materialer fra «Herremakket» på Hole prestegård. Vi har gitt tilskudd til omlegging av teglsteinstak. Tilskudd kr Foto: Beate Tuxen Bredesen Side 55 av 74

56 Filtvet feriekoloni (Trefoldighet), Filtvet, Hurum kommune: Her har det vært feriekoloni siden 1890, men bolighuset kalt Tangen er nok betydelig eldre. Tre av bygningene har høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd til deler av en total restaurering av Tangen. Tilskudd kr Foto: Buskerud fylkeskommune. Haug, Storsandveien 26, Storsand, Hurum kommune: Dette er et bureisingsbruk fra 1920-åra, som er uvanlig å finne i Hurum. Vi har gitt tilskudd til forundersøkelser for tilbakeføring av våningshus og driftsbygning. Tilskudd kr Foto Morten Blaauw. Hygga, Rødtangen, Hurum kommune: Hytta fra 1919 har svært høy verneverdi, som et godt eksempel på periodens nasjonalromantiske stilart. Vi har gitt tilskudd til utskifting av råteskadd tømmer. Tilskudd kr Foto: Evy Berg. Side 56 av 74

57 Skogveien 1-11, Tofte, Hurum kommune: Arbeiderboligene i Skogveien er fra tidlig på 1900-tallet og bygd for Tofte Cellulosefabrikk. De har høy verneverdi og er regulert til bevaring. De er nå solgt og settes i stand som boliger. Vi har gitt tilskudd til murarbeider. Det ble også gitt tilskudd i fjor. Tilskudd kr Foto: Buskerud fylkeskommune. Kirkegata 12, Vestsida, Kongsberg kommune: Forretningsgården her fra midten av tallet har gjennomgått en del endringer. Eiendommen er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i Sentrumsplanen fra Den ligger i et område av nasjonal interesse og i et kulturmiljø i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Vi har gitt tilskudd til tilbakeføring av port. Foto: Anne Torill Kasin. Tilskudd kr Kirkegata 19, Vestsida, Kongsberg kommune: Eiendommen er trolig bebygd på slutten av 1800-tallet. Eiendommen er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i Sentrumsplanen fra Den ligger i et område av nasjonal interesse og i et kulturmiljø i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Vi har gitt tilskudd til utbedring av råteskader. Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Tilskudd kr Side 57 av 74

58 Li nordre, Efteløt, Ytre Sandsvær, Kongsberg kommune: Bryggerhuset fra 1812 er et verneverdig hus i et verneverdig tun. Vi har gitt tilskudd til utbedring av mur, utskifting av råteskadd tømmer m.m. Tilskudd kr Foto: Halfdan Lie Svalheim. Masovngata 18, Vestsida, Kongsberg kommune: Bygningen har vært tilknyttet Kongsberg Våpenfabrikk. Den ble flyttet i Den har fått høy verneverdi i kommunens Temaplan bevaring, og den ligger innenfor et kulturmiljø som er vurdert til å ha høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd til omlegging av skifertak. Gammelt bilde fra Veslemøy Fjerdingstad. Tilskudd kr Mosebekk øvre, Hostveit, Ytre Sandsvær, Kongsberg kommune: Tunet inneholder flere verneverdige bygninger som etter lang tids forfall skal settes i stand og tas i bruk som en del av et «utmarkskonsept». Vi har gitt tilskudd til restaurering og tilbakeføring av stabburet. Tilskudd kr Foto: Anders Fossesholm. Side 58 av 74

59 Myntgata 21, Vestsida, Kongsberg kommune: Dette er en godt bevart sveitserstilbygning, som har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Eiendommen er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i Sentrumsplanen fra Den ligger i et område av nasjonal interesse og i et kulturmiljø i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Foto: Morten Moen. Vi har gitt tilskudd til utskifting av tre mønekryss. Tilskudd kr Nymoens Skrågate 5, Nymoen, Kongsberg kommune: Uthuset er et godt eksempel på denne bygningstypen, som er utsatt for riving. Det har fått høy verneverdi, og ligger i et miljø som også har høy verneverdi. Eiendommen er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i Sentrumsplanen fra Den ligger i et område av nasjonal interesse. Vi har gitt tilskudd til reparasjon av panel og vinduer m.m. Tilskudd kr Foto: Emil Jönsson. Rådhusgata 4, Vestsida, Kongsberg kommune: Bolighuset er bygd rundt 1760, og har fått svært høy verneverdi i Temaplan bevaring. Eiendommen er regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i Sentrumsplanen fra Den ligger i et område av nasjonal interesse og i et kulturmiljø i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer. Foto: Kari Løken Thorsen. Tilskudd kr Side 59 av 74

60 Sandsværveien 84, Vestsida, Kongsberg kommune: Dette bolighuset fra sølvverkstida har fått høy verneverdi i kommunens Temaplan bevaring, og ligger innenfor et kulturmiljø som er vurdert til å ha høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak med teglstein. Tilskudd kr Foto: Ingegerd Loftsgarden. Sundet nedre, Lågendalsveien 76, Øvre Sandsvær, Kongsberg kommune: Småbruket nedre Sundet har en lang og interessant historie, bl.a. som bevertningssted. Våningshuset skal settes i stand etter lang tids forfall. Vi har gitt tilskudd til omlegging av teglsteinstak. Tilskudd kr Foto: Helge Skinnes. Bø søndre, Noresund, Krødsherad kommune: Våningshuset på søndre Bø er ombygd i sveitserstil i 1908 og seinere modernisert. Vi har gitt tilskudd til tilbakeføring. Det ble også gitt tilskudd i fjor. Tilskudd kr Huseby nordre, Lier kommune: Driftsbygningen fra 1880-åra har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner, og ligger dessuten i et kulturmiljø i regional plan for kulturminnevern i Buskerud Foto: Knut Sønsteby Vi har gitt tilskudd til oppmåling og tilstandsregistrering i forbindelse med mulig ny bruk. Tilskudd kr Side 60 av 74

61 Nøste østre, Baches vei 83, Nøste, Lier kommune: Våningshuset fra 1887 på den tidligere lystgården har fått svært høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner, som et godt eksempel på større bygninger i sveitserstil. Vi har gitt tilskudd til deler av en total restaurering av bygningen, som bl.a. omfatter restaurering av vinduer. Tilskudd kr Støa øvre, Vestre Spone, Modum kommune: Øvre Støa er en av fire tidligere husmannsplasser under Komperud kapellangård, og er trolig fra 1600-tallet. Plassen ble sjøleierbruk i 1889, og de gamle husene ble etter hvert ombygd eller erstattet av nye. Driftsbygningen er sammensatt av fjøs fra 1918 og låve fra Mange uthusbygninger fra denne perioden er revet eller svært ombygd. Da denne typen enkle bygninger er en viktig del av vår bygningsarv, ønsker vi å gi tilskudd til istandsetting. Vi ga også i 2016 og 2017 tilskudd til samme prosjekt. Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Foto: Anne-Lise Johnsen. Tilskudd kr Knudsensmia, Rådhusgata 7, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune: Knudsensmia, bygd i 1906, er en særpreget liten industribygning, med en interessant historie, særlig tilknyttet merkeøkser brukt i tømmerfløtingen. Vi har gitt tilskudd til utbedring av essa. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Side 61 av 74

62 Øvre Leitjern, Mjøndalsskogen, Nedre Eiker kommune: Hytta er et godt eksempel på første generasjons skogshytter, og står lite endret. Vi har gitt tilskudd til utskifting av råteskadd tømmer, restaurering av vinduer m.m. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Bergsjøstulen, Smådøldalen, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Seterfjøset på Bergsjøstulen er en viktig bygning i et verneverdig setermiljø. Smådøldalen er et kulturmiljø i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Fjøset har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd på kr til utbedring av råteskader. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Galaker, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Tunet på Galaker har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner, våningshuset har fått middels verneverdi. Her er også et freda stabbur. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak. Tilskudd kr Foto: Buskerud fylkeskommune. Side 62 av 74

63 Halvorsgard, Juvsgrend, Nore, Nore og Uvdal kommune: Vedskjulet har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Vi har gitt tilskudd til utskifting av tømmer og legging av nytt bordtak. Tilskudd kr Foto: Ole Knut Lappegard. Kittilsland søre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Driftsbygningen fra 1922 ligger i et tun bygd opp i 1920-åra. Både våningshuset og driftsbygningen og tunet samlet sett har fått høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Her er også et freda stabbur. Vi har gitt tilskudd til istandsetting av gjødselkjelleren. Tilskudd kr Foto: Arve Lund. Kråkefoss, Smådøldalen, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: I et interessant kulturmiljø ved Fauskodammen ligger/lå utkragerbru, kanal, stampe og kvern. Kverna er restaurert, vi har gitt tilskudd til oppmuring av peis og pipe. Tilskudd kr Foto: Fauskodammens venner. Side 63 av 74

64 Smettbak, Nore, Nore og Uvdal kommune: Våningshuset på Smettbak skal være bygd i 1860 etter at et jordskred tok den gamle stua. Det er siden tilbygd. Tunet inneholder flere eldre verneverdige bygninger. Vi har gitt tilskudd til omlegging av teglsteins-taket. Tilskudd kr Foto: Ole Henry Hvaale. Teigen søre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Stabburet på søre Teigen står i original stand og er et godt eksempel på denne bygningstypen fra tallet. Det har fått høy verneverdi i kommunedelplanen for kulturminner. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Hen gjestgiveri, Ådal, Ringerike kommune: Dette er en verneverdig sveitserstilbygning i et miljø med flere andre eldre bygninger ved Hen stasjon. Vi har gitt tilskudd til utbedring av piper. Tilskudd kr Foto: Einar Rokseth. Side 64 av 74

65 Oppen, Norderhov, Ringerike kommune: Hovedbygningen på Oppen har svært høy verneverdi, som et eksempel på et arkitekttegnet hus på en av de større gårdene i distriktet. Tunet er helhetlig og inneholder flere verneverdige bygninger. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer og pussing av grunnmur. Det ble også gitt tilskudd i fjor. Tilskudd kr Foto: Asle Oppen. Godstad, Ødegardsvegen 108, Rollag kommune: Tunet på Godstad inneholder flere verneverdige bygninger, som er gode representanter for byggeskikken på en middels stor gård i Numedal. Vi har gitt tilskudd til omlegging av tak på stabbur og sommerfjøs. Tilskudd kr Foto: Johan Hamre. Solberg øvre, Paradisgrenda, Rollag kommune: Den tidligere husmannsgrenda Paradisgrenda ligger innenfor et av de verdifulle kulturmiljøene i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud. Det eldste våningshuset på øvre Solberg har høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd til restaurering av vinduer. Foto: Casper Juul Berthelsen. Tilskudd kr Side 65 av 74

66 Dunserud, Fiskum, Øvre Eiker kommune: Bryggerhuset fra 1700-tallet har fått høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Vi har gitt tilskudd til utskifting av råteskadd tømmer, omlegging av tak m.m. Tilskudd kr Foto Solveig Kristin Paule. Fossesholm, Strømnesgata 1, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: Våningshuset, som har fått svært høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner, ligger i et tun med flere eldre bygninger. Vi har gitt tilskudd til utbedring av grunnmur. Tilskudd kr Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Stasjonsgata 93, Hokksund, Øvre Eiker kommune: Bolighuset fra rundt 1930 er et godt eksempel på periodens bolighus i byer og tettsteder. Vi har gitt tilskudd til omlegging av teglsteinstak. Tilskudd kr Foto Gunn Mari Farkvam. Side 66 av 74

67 Hordaland Oppland Trøndelag Nordland Telemark Sogn og Fjordane Buskerud Østfold Akershus Vestfold Hedmark Sametinget Aust-Agder Finnmark Rogaland Møre og Romsdal Troms Vest-Agder Oslo Tilstandsregistrering Riksantikvarens tilskuddsordning til fredete bygninger og anlegg For å sikre et langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi benyttes kulturminnelovens bestemmelser for fredning. Bygninger oppført før 1537 er automatisk fredet. Bygninger oppført mellom 1537 og 1650 kan erklæres fredet av Riksantikvaren. Bygninger yngre enn 1650 kan vedtaksfredes av Riksantikvaren. Vedtaksfredning er en omfattende prosess der både eier og kommune har god anledning til å uttale seg til saken før saken behandles hos Riksantikvaren. Juridisk vern alene gir ikke nødvendigvis et godt og langsiktig vern. Det er mange private eiere av fredete bygninger og anlegg, og eierne skal ikke bære kostnadene til ivaretakelse av nasjonale kulturminneverdier alene. Riksantikvarens tilskuddsordning er en støtteordning for å sikre at private eiere av fredete bygninger skal ha muligheten til å holde sine fredete bygninger i god stand. Det er et nasjonalt resultatmål at alle fredete bygninger skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Eiere av fredete bygninger kan altså søke om tilskudd fra statsbudsjettets post 71 til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Fylkeskommunen mottar søknadene, går gjennom dem og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler tilskuddsmidlene til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Riksantikvaren fikk i 2018 kr. 153,5 millioner til fordeling over statsbudsjettets post 71, tilskudd til fredete bygninger og anlegg i privat eie. Slik ble fordelingen av denne tilskuddsordningen på landsbasis: Tilskudd til fredete bygninger og anlegg, post 71 statsbudsjettet 2018 inklusive tilsagnsfullmakt (forskudd 2019) kr kr kr kr kr kr kr kr kr - Side 67 av 74

68 Buskerud fylkeskommune søkte om kr av disse midlene, fordelt på 18 prosjekter/bygninger. Riksantikvaren har gitt tilskudd på kr fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i I tillegg kan vi disponere tilsagnsfullmakt (forskudd) på kr for 2019, renteinntekter på kr og tilbaketrukne midler kr Tilskuddet er fordelt til istandsetting av 24 bygninger, samt datering av én bygning. RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSORDNING FOR FREDETE KULTURMINNER I PRIVAT EIE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP FORDELING 2018 PRESENTASJON AV BYGNINGER SOM HAR FÅTT TILSKUDD Bergh-Berskaug, Åssiden, Drammen kommune: Hovedbygningen er bygd som lystgårdsbygning i Vi har gitt tilskudd på kr til istandsetting av ytterdør og tre loftsvinduer Bergstien 65 (Sommerfryd), Bragernes, Drammen kommune: Lystgården Sommerfryd ble anlagt ca for kjøpmann, trelasthandler og brennevinsbrenner Schwencke. Vi har gitt tilskudd på kr til blant annet stabilisering av vegg. Foto Buskerud fylkeskommune. Gyldenløves plass 1 (Lærumgården), Strømsø, Drammen kommune: Dette er en bygård i empirestil med utseende fra rundt 1800, men som består av to eldre tømmerbygninger som er bygd sammen. Både hovedbygningen og en sidebygning er fredet. Vi har gitt tilskudd på kr til rehabilitering av to piper og maling Foto Buskerud fylkeskommune. Side 68 av 74

69 Gudbrandsgard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Gudbrandsgard inneholder ti freda bygninger. Vi har nå gitt tilskudd på kr til videreføring av arbeidet med ny fundamentering, utskifting av råteskadd tømmer og omlegging av torvtak på det øvre loftet, samt oppmuring av grua i eldhuset og essa i smia. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Buskerud fylkeskommune. Larsgard søre, Hovet, Hol kommune: Søre Larsgard ble fredet i 2013 som et eksempel på et representativt gårdsanlegg plassert i et typisk kulturlandskap i fjellbygdene. Fredningen omfatter tunet med åtte bygninger, samt en del av landskapet rundt, med tufter, rydningsrøyser og steingjerder. Det er stort behov for istandsetting, og vi har nå gitt kr til smia og kr til loftet. Arbeidene med restaurering har pågått siden Foto Buskerud fylkeskommune. Veslegard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Veslegard inneholder elleve freda bygninger. Vi har gitt tilskudd på kr til en videreføring av den omfattende restaureringen av loftstua. Vi har også gitt tilskudd på kr til nytt bordtak på hestestallen og kr til vedskålen. Foto Buskerud fylkeskommune. Filtvet fyr, Filtvet, Hurum kommune: Filtvet Fyrs Venner gjør mye godt arbeid på fyret, og har mange arrangementer. Vi har gitt tilskudd på kr til restaurering av vindu m.m. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 69 av 74

70 Holmsbu Billedgalleri, Holmsbu, Hurum kommune: Holmsbu Billedgalleri ble fredet i 1994 som et minne om «Holmsbumalerne» og for å bevare anleggets arkitektoniske kvaliteter. Samspillet mellom bygningen og omgivelsene er spesielt viktig. Vi har gitt tilskudd på kr til utskifting av glass i et av de store vinduene. Den Kongelige Mynt, Hyttegata 1, Vestsida, Kongsberg kommune: Myntmesterboligen, myntverksbygningen og smia på Den Kongelige Mynt ble vedtaksfredet i Vi har gitt tilskudd på kr til smia, til bl.a. reparasjon av murfasade og panel, og omlegging av tak. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Norsk Bergverksmuseum Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket. Eldste del kan være fra ca En omfattende restaurering startet opp i I 2018 har vi gitt tilskudd på kr til omlegging av tak på nordre sidefløy. Foto Buskerud fylkeskommune. Blaafarveværket, Haugfoss, Modum kommune: På Blaafarveværket er det i alt fem freda bygninger. Vi har nå gitt tilskudd på kr til omlegging av teglsteinstaket på uthusbygningen, som tidligere var brukt som bryggerhus og låve. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 70 av 74

71 Mælum, Åmot, Modum kommune Hovedbygningen på Mælum er en 1700-talls rokokkobygning, fredet i Vi har gitt tilskudd på kr til forundersøkelser av peis og pipe i forbindelse med planlagt istandsetting i Spikketrå, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Stuebygningen på Spikketrå har gjennomgått flere endringer fram til midt på 1800-tallet, og er et særpreget hus både i eksteriør og interiør. Det ble i 2013 påbegynt en fullstendig restaurering, for å gjøre bygningen, som har vært ubebodd i rundt 40 år, i stand som kårbolig. Som siste del av restaureringen er det i år gitt tilskudd på kr til oppmuring av mollbenk m.m. Foto: Buskerud fylkeskommune Foto Jon Brun. Fulsås nordre mellom, Rollag kommune: Mønsåsstua på Fulsås, trolig bygd i 1632, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i Forfallet var kommet langt, og det foretas en svært omfattende restaurering, som blant annet omfatter nedtaking av stua, og stor grad av utskifting av tømmer. Vi har i 2018 gitt tilskudd på kr Foto Dag Levi Skuggerud. Lofthus, Veggli, Rollag kommune: Vedskålen på Lofthus er datert til 1630-åra, og ble derfor erklært som automatisk fredet i Vi har gitt tilskudd til en omfattende restaurering av huset, som blant annet omfatter et nytt stikketak. Vi måtte i fjor høst trekke tilbake tilskuddet, da arbeidet ikke var påbegynt, og har i år gitt det samme beløpet, kr , i et nytt tilskudd. Foto Ivar Jørstad, Buskerud fylkeskommune. Side 71 av 74

72 Ulrikshov, Rollag kommune: Stabburet på Ulrikshov er bygd i Vi har gitt tilskudd på kr til nye vindskier m.m. Hovland, Eggedal, Sigdal kommune: Kjellerbuloftet på Hovland er en særpreget og uvanlig bygning fra Vi har gitt tilskudd på kr til arbeider med mur og tømmervegg, som en videreføring av restaureringen som startet i fjor. Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Fossesholm, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: De eldste bygningene i storgårdsanlegget Fossesholm er fredet. Vi har nå gitt tilskudd på kr til antikvariske undersøkelser av 11 brannmurer, som grunnlag for istandsetting. Foto Buskerud fylkeskommune. Leksvol, Sundre, Ål kommune: Dette er Ål Bygdamuseum. Vi har nå gitt tilskudd på kr til bl.a. omlegging av tak på stolphuset, og kr til sauestallen. Tilskuddet til sauestallen skal brukes til kurs i legging av bordtak. Foto Buskerud fylkeskommune. Foto Buskerud fylkeskommune. Side 72 av 74

73 Holm, Holmsbu, Hurum kommune: Vi har brukt kr på datering av tømmeret i hovedbygningen og de to sidefløyene. Her er det kun ei dør som er fredet. Bygningen har imidlertid svært høy verneverdi i kommunedelplan for kulturminner. Dateringen er gjort ved hjelp av dendrokronologisk undersøkelse, som er en metode der fellingsåret til tømmeret kan bestemmes ved å analysere voksemønsteret til årringene. Både hovedbygningen og sidefløyene er sannsynligvis bygd i Foto Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune. Side 73 av 74