KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: Skrevet av: Åse Marit Rudlang Flesseberg Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad KU KULTURMINNER INNHOLD Kulturmiljøet Gjellebekk Historisk kontekst Planforslaget... 2 Kulturminner innenfor planområdet Dagbrudd Skanser Steinmurer/voller Tuft (fjernet)... 8 Sammenfatning... 9 KULTURMILJØET GJELLEBEKK Planområdet berører en del av kulturmiljøet Gjellebekk, som strekker seg fra industriområdet til Kverner i nord frem til E18 i sør. Innenfor kulturmiljøet ligger et stort antall kulturminner, både fra forhistorisk og nyere tid. I kommunedelplan for kulturminner er Gjellebekk trukket frem som et av s viktigste kulturmiljø. 1.1 Historisk kontekst Gjellebekks historie går langt tilbake i tid. Innenfor kulturmiljøet er det funnet graver og rester etter bosetninger og jordbruk fra jernalderen. Funn av redskaper kan tyde på jordbruk enda lenger tilbake i tid, så langt tilbake som yngre steinalder. I tillegg finnes det også et stort antall dyrkingsspor fra nyere tid og to gårdsbruk med lang historie. Til sammen vitner disse kulturminnene om menneskers bruk av området i svært lang tid og området har derfor stor tidsdybde. Av andre nyere tids kulturminner ligger marmorbruddet Gjellebekk innenfor kulturmiljøet. Det er kjent at det har vært tatt ut marmor fra brudd på Gjellebekk så lang tilbake som 1200-tallet i forbindelse med byggingen av Akershus festning. Bruddet ble gjenopptatt på 1700-tallet da Kong Fredrik 5. trengte marmor til byggingen av Marmorkirken i Amalienborg. Det foregikk drift i bruddet frem til slutten av 1700-tallet, samt i en periode fra

2 Side 2 av 9 Gjennom området går det flere veifar. «Steinveien» ble bygget for å lette transport av marmor frem til utskiping i Drammen. Sølvveien fra 1660-årene mellom Kongsberg til Christiania går også gjennom området. Dette var Norges første vei beregnet for hjultransport og ble bygget for å lette frakt av varer til Kongsberg og sølv til Christiania. På Gjellebekk ligger også Gjellebekk skanse, der lokale bønder og arbeidsfolk bidro til å stanse Karl den 12. s felttog i Skansen må sees i sammenheng med andre skanser på Østlandet som en del av en nasjonal innsats for å stanse Svenskene fra å ta Norge under den store Nordiske krig. Restene av forskansningene ligger urørt i naturmarka på hver side av veien og vitner også om at Kongeveien var en sentral trafikkåre på 1700-tallet. Utsnitt av et militærkart fra Planforslaget Planforslaget er foreløpig ikke klart. Denne KU en er derfor utarbeidet med to alternativer; ett der man forholder seg til Buskerud fylkeskommunens forslag til grenser mellom byggeområde og skjermsone, samt forslag til byggegrenser og bestemmelser og ett forslag der grense mellom byggeområde og skjermsone/isolasjonsbelte opprettholdes som i reguleringsplan fra 1972.

3 Side 3 av 9 Utsnitt av reguleringsplan fra Skjermsone mot Kongeveien. KULTURMINNER INNENFOR PLANOMRÅDET Buskerud fylkeskommune har gjennomført en arkeologisk registrering i forbindelse med planarbeidet med tanke på å dokumentere kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Planområdet grenser mot Kongeveien i sør, men veien ligger utenfor planområdet. I forbindelse med undersøkelsen ble i det registrert 16 kulturminner innenfor planområdet fra nyere tid, av disse 8 dagbrudd og fire steinmurer/voller, 3 skanser og en tuft. Det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor området. I etterkant er en del av kulturminnene fjernet. I denne KU vurderes kun de kulturminner somfortsatt består. 2.1 Dagbrudd I 2014 ble det registrert åtte dagbrudd innenfor planområdet. Av disse er tre nå fylt over, ett var allerede delvis gjenfylt med hogstavfall i 2014.

4 Side 4 av 9 Brudd nr Beskrivelse (forkortet) fra rapport etter arkeologisk registrering 1 Dagbrudd på ca 3,5 meter dybde. Trolig prospekteringsbrudd. Intakt på nye flyfoto. 2 Lang sjakt i grunnfjellet 8-10 meter bred og 6-8 meter dyp. Antatt drift i bruddet på 1900-tallet. Intakt på nye flyfoto. 3 Dagbrudd bestående av to rektangulære sjakter, dybde 5-7 meter. Trolig prospekteringsbrudd fra nyere tid. Fylt over. 4 Dagbrudd bestående av to ovale brudd, 2-3 meter dype. Antagelig eldre brudd, åpnet uten bruk av sprengstoff. Fylt over. 5 Stort dagbrudd bestående av en sylindrisk sjakt. Vannfylt. Trolig prospekteringsbrudd fra nyere tid. Intakt i skjermsone. 6 Lite ovalt dagbrudd. Delvis gjenfylt og planert før Skålformet dagbrudd, 2-4 meter dypt. Fylt over. 8 Avlangt ovalt dagbrudd med dybde 1 meter. Trolig et prospekteringsbrudd. Intakt på nye flyfoto Verdi Til sammen forteller skjerpene på Gjellebekk om utstrakt aktivitet i området over flere tidsperioder. Skjerpene innenfor planområdet er i hovedsak fra nyere tid og drevet med bruk av sprengstoff, men ett skjerp er også eldre. Utenfor planområdet ligger det flere skjerp. Verdisettingen gjenspeiler kun verdien av skjerpene innenfor planområdet. Verdi: Liten - middels Omfang og konsekvens Det går frem av koter i kart at det finnes skjerp også utenfor planområdet, og selv om flere skjerp forsvinner, vil historien fortsatt være synlig i naturen i omkringliggende område. Dersom planen følger føringer fra BKF Dersom planen ikke følger føringer fra BFK Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens

5 Side 5 av 9 Deler av skjerp 5, samt hele skjerp 6 ivaretas i skjermsonen foreslått av BFK. Deler av Skjerp 2 ligger utenfor planområdet. Resterende skjerp må forutsettes går tapt ved utbygging av området. Omfang: Middels- stort negativt Middels- stort negativt Deler av skjerp 5 ivaretas i skjermbeltet. Deler av Skjerp 2 ligger utenfor planområdet. Resterende skjerp må forutsettes går tapt ved utbygging av området. Omfang: Middels- stort negativt Middels- stort negativt 2.2 Skanser Det er i planområdet registrert tre skanser (kart ikke i målestokk) Skanse nr Beskrivelse (forkortet) fra rapport etter arkeologisk registrering 1 Rektangulært brystvern bestående av stablet stein som omkranser et åpent område. Høyde varierer noe. Den mest solide vollen vender østover. 2 Brystvernet er formet som en hestesko med åpning i den sørvestlige kanten. Den mest solide vollen vender østover 3 Skansen mangler brystvern, men har en forhøyning langs ytterkantene mot nord, øst og sør. Det er brukt mer løsmasser i konstruksjonen, men i den nordre enden ser man tydelig at steinen er lagt i rekker.

6 Side 6 av 9 Skansene ble utformet slik at de omkranser og snevrer inn et langt stykke av veien. I fremkant av vollene ble det bygget palisader. I forlengelse av forskansningene ble det naturlige terrenget brukt som barriere, slik at det ikke skulle være mulig å omgå den. Den stridende motpart har valget mellom å snu, eller å kjempe i en svært dårlig posisjon. Verdi Skansene innenfor planområdet er en del av et større forsvarsverk som strekker seg på hver side av veien. Skansene som ligger innenfor planområdet er de eneste bevarte rester av anlegget på nordsiden av veien. Uten anlegget på begge sider av veien er det vanskelig å forstå hvilken taktikk og planlegging som lå bak byggingen av skansene. Skansene må vurderes med dette i tankene. Kulturminnene har svært høy verdi. Omfang og konsekvens Buskerud fylkeskommune har tidligere uttalt seg om omdisponering av området fra natur til industri i forbindelse med dispensasjonssøknad. I den forbindelse ble det foreslått en del tiltak som sikrer at kulturminneverdier i området ivaretas. I etterkant er det isteden bestemt å regulere området på nytt. Omfang og konsekvens for kulturminnene i planen avhenger sterkt av om man tar føringene fra Buskerud fylkeskommune til følge eller ikke. Konsekvens og omfang er derfor samlet i tabell nedenfor der to alternativ gjøres gjeldende, at føringer fra Buskerud fylkeskommune gjøres gjeldende i plan eller at det ikke tas hensyn til føringene. Dersom planen følger føringer fra BKF Dersom planen ikke følger føringer fra BFK Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens

7 Side 7 av 9 Skansene blir ivaretatt i skjermsone inn mot industriarealet og får ligge uten fysiske inngrep. Omfang begrenser seg til at det industriområdet antagelig vil være synlig fra kulturmiljøet. Omfang lite negativ -intet. Liten negativ konsekvens Skansene ligger utenfor det arealet som opprinnelig var foreslått til skjermsone. De aller siste restene av forskansninger på nordsiden av veien vil forsvinne eller tas ut av sin sammenheng. Dette er et stort tap for hele anlegget. Omfang: stort negativt Meget stor negativ konsekvens 2.3 Steinmurer/voller Parallelt på begge sider av kongeveien går det steinmurer/voller. På nordsiden er det registrert fire voller som trolig tidligere har vært en lang sammenhengende mur mot veien. Muren består av partier med tørrmuret stein, men også partier med steinfylte jordvoller. Muren kan ha blitt oppført som en del av Gjellebekk skanse, men den kan også ha sammenheng med byggingen av Kongeveien. Verdi Muren er en del av et stort byggeanlegg, enten som del av veien eller som del av skansen (eller begge) og vitner om en stor manuell innsats. Verdi: Middels Omfang

8 Side 8 av 9 Murene ivaretas i skjermsone mot industriområdet og vil ikke blir berørt av byggetiltak. Omfang begrenser seg til at industriområdet antagelig vil være synlig fra kulturmiljøet. Omfang: Lite negativt intet. Konsekvens Liten negativ- ubetydelig 2.4 Tuft (fjernet) I den arkeologiske registreringen ble det også registrert en tuft. Denne er nå fjernet og vurderes derfor ikke. Området der tuften lå er fylt opp etter at registreringen fant sted.

9 Side 9 av 9 SAMMENFATNING Gjellebekk er samlet sett et kulturmiljø med svært høy verdi. Innenfor området ligger flere marmorbrudd, tre skanser og fire murer. Sølvveien/kongeveien mellom Kongsberg og Christiania grenser mot planområdet. Konsekvens BFKkrav implementert Marmorbrudd -/-- -/-- Skanser 0/ Murer 0/- 0/- Samlet - ---/---- Konsekvens BFKkrav ikke implementert Kulturminnene i området forteller en helhetlig historie om drift av marmorbrudd, forsvarshistorie, og lang jordbrukstradisjon. Dette opprettholdes og ivaretas dersom man implementerer rådene gitt av Buskerud fylkeskommune i dispensasjon (brev datert ): «KONKLUSJON For å sikre de viktige kulturminnene på Gjellebekk skanse anbefaler fylkeskommunen primært omregulering og bruk av hensynssone med formål bevaring. På denne måten kan kulturminnene gis et formelt vern. Dispensasjonssøknaden gir imidlertid en mulighet til å gi kulturminnene et visst vern ved at de legges inn i det såkalte isolasjonsbeltet. Kulturminnene vil bli bevart og det er vi tilfreds med. Vi ønsker også at det legges begrensninger på mulighet for utbygging i området øst for skansene. Vi ber kommunen sette vilkår for dispensasjonen slik at utbygging i dette området, ut over tilrettelegging for et snødeponi, ikke tillates. Dette kan gjøres ved fastsetting av byggegrense. Vi legger ved kart med avmerket forslag til byggegrense. Vi ber om at det utarbeides et oppdatert kartgrunnlag som viser byggegrenser og andre restriksjoner i tråd med de vilkår kommunen stiller. Dette for å unngå tvister ved utnyttelse av eiendommen.»