Uredelighet i forskning: Pisk eller forebygging, - eller kanskje begge deler?

Transkript

1 Uredelighet i forskning: Pisk eller forebygging, - eller kanskje begge deler? Geir Gogstad. Oslo universitetssykehus HF

2 Forskningsjuks - Fabrikasjon av data - Endring / tilpasning av data - Tolknings-biaz - Inadekvat metodikk / feilslutninger - Plagiering - Ramme andre med falske bekyldninger (NB! 90%)

3 Forskningsjuksets psykologi - Karriere-motivet ---- (makt, økonomi, professorose ) - Berømmelses-motivet (helter og heltinner) - Blant-gutta motivet ( nå skal du se ) - Eureka-motivet ( jeg fant, jeg fant.. ) - Seierherre-motivet (.men foran DEG! ) - Erstatnings-motivet ---- (om ikke hjemme så i hvert fall HER!) - Religiøst motiv -----(historien om skaperverket må være riktig)

4

5 Sudbø-saken - Fabrikasjon av data - Kollektiv skandale - Tap av stilling, dr. grad, og lisenser (midlertidig) - Persona non grata i et par land - Inkvisisjon og gapestokk - Syv hevner, skurker, - og noen helter

6 De offentlige reaksjonene LOV nr 56: Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. DATO:LOV DEPARTEMENT:KD (Kunnskapsdepartementet) PUBLISERT:I 2006 hefte 9 IKRAFTTREDELSE: INNHOLD Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. 1. Formål 2. Uavhengighet 3. Nasjonale forskningsetiske komiteer 4. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk 5. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning 6. Forskrifter 7. Ikrafttredelse

7 og flere reaksjoner - Spørrebrev fra diverse dep og dir av typen da-kanvi-i-alle-fall-si-at-vi-har-gjort-noe-vi-og - Inspeksjoner (SLV m.v.) - Sudbø blir persona non grata i USA - Begynnende arbeid med utvikling av en Helseforskningslov SÅ HVORDAN SKULLE DETTE KUNNE HJELPE OSS???

8 Offentlige tiltak, positiv - Vi fikk en formalisert granskningskommisjon - Vi fikk en formalisert rettslig status på forskning - Helseforskningsloven har formalisert kravet om en forskningsansvarlig, og en prosjektleder..og resten?????

9 Offentlige tiltak, mindre egnet Nokså meningsløse krav om Kontrollregimer Skjemaer med erklæring om å være redelig etc., etc.

10 Erfaringer, forventninger og forsetter Charlotte Haug Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 13 Sudbø-saken er kanskje avsluttet for Jon Sudbø. Men for medisinsk forskning og praksis har den knapt begynt. Temaet er kunnskapsgrunnlaget. Hva er det? Hvordan skaffer man seg det? Hva blir konsekvensen hvis fundamentet svikter? Å utvikle kunnskap er et kollektivt prosjekt. Kunnskapen vi har i dag, er resultatet av prøving og feiling, observasjon og seleksjon opp gjennom forskningens historie. Ingen har anledning eller mulighet til å etterprøve i detalj den kunnskapen de bygger på når de treffer beslutninger i sitt daglige virke. Hver enkelt bygger på andres innsats. Vi er avhengige av å stole på at andre tolker og sammenfatter det som til enhver tid finnes av ny og gammel viten. Alle tar én ting for gitt: At de originale forskningsrapportene og observasjonene man bygger på, faktisk er vederheftige. Vi tar det for gitt at det som blir rapportert, gjøres i god hensikt og med kun ett mål for øye: Å utvikle og forbedre det samlede kunnskapsgrunnlaget. Er avsløringene vi har sett unntakene, eller er det toppen av isfjellet? Hvor stort er omfanget av problemet? Og hva kan vi gjøre for å sikre at det kunnskapsgrunnlaget vi alle er avhengig av, er mest mulig korrekt? Sterke krefter påvirker forskningen i feil retning det blir fristende å ta andre hensyn enn rent faglige når forskningsresultater publiseres. forskeres og institusjoners ønske om makt og ære til firmaers interesse for omsetningsvekst og inntjening. ubehaget ved å ta oppgjør med kolleger og om tidsskrifters ønske om å være først med nye, spennende resultater. det er vanskelig å få tak i hvor alvorlig sykehusene, universitetene og forskningsmiljøene har tatt kritikken som har vært rettet mot dem. man vil skjerpe systemene rundt forskningen, men det er vanskelig å få tak i konkret hva det snakkes om. Det er skrevet flere avisartikler om hva man vil søke å unngå enn om hva man faktisk vil gjøre for å sikre god forskning. Men skal forsetter bli noe mer enn fromme ønsker, fordres det endringer av rutiner, praksis og organisasjonsformer ved universitetene, ved sykehusene, i tidsskriftene og i industrien. Det fordrer hardt arbeid og vilje til å innse at vi faktisk har et problem.

11 Kontrollimperier, for hva?

12

13 Hva har vi selv gjort? - Kvalitetssikringssystem for forskning - Kurs, implementering, opplysning innen forskningsetikk - Gjort konsekvensene av uredelighet kjent - Protokollutvalg - Forskningsombud, et sted å gå - Ansvarliggjort medforfattere og veiledere, utviklet et desentralisert ansvar for å følge med - Hamret løs om lederansvaret

14 Lederansvaret Sikre åpenhet om Alle data som genereres Tolkning av data Publisering: hva skrives, hva sies Avklare alle Conflicts of interest Der flere er aktivt involvert reduseres sjansene for uredelighet

15 Desentralisert ansvar Fra Oslo universitetssykehus utgis årlig ca 1500 vitenskaplige publikasjoner, og det avlegges ca 90 dr.grader Det vil være meningsløst å prøve å sentralisere noen form for kontroll av hva som går ut av publikasjoner

16 Whistle-blowers vs. uredelighet Reell forfalskning av forskning, forskningsdata Mistanke, men ubegrunnet Ønske om å anrette skade Vær varsom!!! Derfor har vi et Forskningsombud

17 Rettferdig rettergang ved utvalgsbehandling? Osmundsen (UDI-saken)?? Sudbø (Forskningssaken)?? Ansatte i UD etter tsunamien i Asia?? Valla (LO-saken)?? NN tidligere forsker på UMB?? Vær varsom!!!

18 Vi blir nok aldri helt kvitt det Vi kan lage lover, men vi kan ikke hindre folk i å bryte dem Vi kan straffe, men det kan sjelden reparere skade Motivene for å jukse er ofte uforutsigbare Personligheten som driver fram forskningsjuks opererer ofte i et grenseland - under eget eller andres press - personlighetsforstyrrelse -

19 Men vi kan forebygge!

20 Fire ganger. - Sudbø-saken: Forskeren fabrikkerte data - UMB-saken: Veilederen fabrikkerte data, og ble avslørt av dr.stipendiaten - Pediatrisk forskn.inst-saken: Veilederens nærmeste forskningskollega og dennes lab-ing tilpasset data. To stipendiater mistet sine dr.dradsarbeider. - Linolensyre-saken: Stipendiaten ble beskyldt for juks og sparket. Senere viste det seg han hadde rett likevel, noe en svenske fikk nobelprisen for.

21 Gregor Mendel

22 Mendelsk genetikk Gener Genuttrykk 25% % % 25% %

23 Gregor Mendel Mendel hadde rett, men tilpasset åpenbart sine data. Hvorfor, når - Ingen i hans krets forsto hva han drev med - Ingen karriere å betjene - Vitenskaplig publisering var knapt for noen Et religiøst motiv??