Hvem er vi, og hva gjør vi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem er vi, og hva gjør vi?"

Transkript

1 Hvem er vi, og hva gjør vi?

2 Hvem er vi? De nasjonale forskningsetiske komiteene er tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd: NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora GraNSkiNGSuTvalGET Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning Utvalg og nemnd Skjelettutvalget Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger er tilknyttet NESH. Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker er tilknyttet NENT. De nasjonale forskningsetiske komiteene er faglige, frittstående og uavhengige forvaltningsorganer for forskningsetiske spørsmål. Felles sekretariat De nasjonale forskningsetiske komiteene har et felles sekretariat sentralt i Oslo. Hver komité og hvert utvalg og nemnd har egen sekretariatsleder med forskningskompetanse. En felles stab dekker administrasjon, juss og kommunikasjon. Sekretariatet utgir bladet Forskningsetikk og har redaktøransvar for nettstedet På nettstedet presenteres forskningsetiske tema, blant annet i Forskningsetisk bibliotek (FBIB). Du finner også etiske retningslinjer og andre publikasjoner. I tillegg vil du finne informasjon om komiteenes arbeid, enkeltsaker og referater. 2 Hvem er vi, og hva gjør vi?

3 Hva gjør vi? De nasjonale forskningsetiske komiteene gir råd: når du møter forskningsetiske utfordringer i et konkret prosjekt Hvis du har et forskningsprosjekt som reiser problemstillinger du ønsker å diskutere, kan du når som helst ta kontakt med sekretariatsleder for en av komiteene eller et utvalg/nemnd. når du skal varsle Hvis du skal varsle om mulig uredelighet i forskning, skal dette i første omgang varsles til den enkelte institusjon. Det er forskjellig praksis ved de ulike institusjonene hvordan varsling skal foregå. Sjekk gjerne din institusjons nettsider. Du kan varsle eller melde en mistanke skriftlig til Granskingsutvalget ved å bruke et eget skjema som du finner her: Hvis du lurer på noe om varsling av uredelighet i forskning, ta gjerne kontakt med sekretariatsleder i utvalget. Ved telefonisk kontakt til Granskingsutvalgets sekretariat, kan du gjerne være anonym i første omgang. når du skal klage Hvis du er uenig i et vedtak fattet av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan du klage til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Klagen skal du sende til den regionale komiteen som har fattet vedtaket for ny behandling av søknaden. REK sender deretter klagen videre til NEM. 4 Hvem er vi, og hva gjør vi?

4 Hva er forskningsetikk? Etikk dreier seg blant annet om visjonen om det gode liv. På samme måte dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode forskningen. Begrepet «forskningsetikk» viser til et sett av verdier og normer som skal bidra til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikk omhandler god forskningskikk og relasjonen forskere imellom. Forskningsetikk angår også forholdet mellom forskere og andre mennesker. I tillegg inkluder forskningsetikk krav knyttet til forskerens samfunnsansvar. Grovt sett kan man dermed inndele forskningsetiske normer i tre kategorier (inndelingen følger i hovedsak NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, juss og teologi, s. 6): 1. Normer om forskningens frihet og god forskningsskikk knyttet til forskningens sannhetssøken og uavhengighet og til forholdet mellom forskere, herunder normer for vitenskapelig redelighet, publiseringsetikk med mer. 2. Normer som regulerer forholdet tilindivider (dette inkluderer også dyr) og grupper som berøres direkte av forskningen. 3. Normer om forskningens overordnede samfunnsansvar, herunder forskningens materielle, kulturelle og politiske implikasjoner for samfunnet, samfunnsrelevans, brukerinteresser og akademias ansvar for å opprettholde et velfungerende offentlig ordskifte. Interne normer De internvitenskapelige normene er etter Robert Mertons* utforming gjerne referert til som CUDOS normene (Communism, Universalism, Disinterestedness, Organized Scepticism og Originality). Normene dreier seg hovedsakelig om: At kunnskap er allemannseie At kunnskap er fremskaffet uavhengig av politiske eller ideologiske interesser At ethvert forskningsresultat skal underkastes kritisk prøving av fagfeller *I 1942 formulerte den amerikanske sosiologen Robert K. Merton det han oppfattet som vitenskapens grunnleggende ethos, altså dens normative grunnlag (Merton 1973). 6 Hvem er vi, og hva gjør vi?

5 Dette innebærer blant annet at forskningsresultater som hovedregel skal publiseres og gjøres tilgjengelig for andre forskere og allmennheten. Det innebærer videre at forskere og forskningsinstitusjoner skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til oppdragsgiver. En vesentlig del av forskningsetikken er knyttet til normer om vitenskapelig redelighet. Vitenskapelig kunnskap oppstår ved at den enkelte bidrar med sine innsikter, basert på innsikter fremskaffet av andre, og at forskningen underkastes kritisk prøving. Respekt for andres bidrag og rett kreditering er derfor viktig. Dette uttrykkes blant annet i regler for forfatterskap og publisering. Vitenskapelig uredelighet blir ofte spesifisert som såkalt FFP (fabrikkering, forfalskning, plagiering). Mindre dramatiske former for brudd med forskningens interne normer omtales ofte som forskningsetisk diskutable handlinger. All type vitenskapelig uredelighet virker ødeleggende for den tilliten vitenskapssamfunnet er tuftet på. Eksterne normer En stor del av forskningsetikken har som målsetning å sikre at forskningen kommer enkeltpersoner og samfunnet til gode, og at verken personer eller grupper blir skadelidende gjennom forskningen. Etter Den annen verdenskrig og oppgjøret med de grufulle medisinske eksperimentene som ble utført i konsentrasjonsleirene, vokste det frem krav med sikte på å sikre respekt for enkeltmennesket i forskning. Viktig i den forbindelse er ikke minst kravet om fritt og informert samtykke, samt krav om å minimere risiko og skade for deltakere i forskning. I tiden rundt Den annen verdenskrig vokste det også frem en erkjennelse av at forskning, ikke minst mye naturvitenskapelig teknologisk forskning, kan ha ødeleggende, enorme og irreversible konsekvenser. Dette ble spesielt tydelig med Manhattan prosjektet, forskningsprosjektet som ble igangsatt for å utvikle atombomben. Erkjennelsen førte til en større diskusjon om forskerens ansvar og for mange en utvidelse av forskningsetikken til også å omfatte forskerens samfunnsansvar. I praksis innebærer dette krav til den enkelte forsker og til forskningsinstitusjoner om å vurdere og bedømme mulige konsekvenser av forskningen. Kilder: Hvem er vi, og hva gjør vi? 7

6 Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag NEM NEM er nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor helsefag og medisin. Komiteen informerer og gir råd til forskere, administrasjon, myndigheter og allmennhet om forskningsetiske spørsmål. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal forhåndsgodkjenne alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter. NEM er koordinerende og rådgivende instans i forskningsetikk for REK og klageinstans for vedtak fattet av REK. Følgende problemstillinger har gjentatte ganger vært gjenstand for klager: Skal prosjektet godkjennes av REK eller ligger det utenfor helseforskningslovens virkeområde? Skal det innhentes informert samtykke, eller kan det innvilges fritak fra dette? Hvis det innvilges fritak, blir spørsmålet om de som blir inkludert i studien, skal informeres om dette og eventuelt gis reservasjonsrett. Er studiens forventede vitenskapelige nytte tilstrekkelig til å legitimere belastninger og eventuell risiko for deltakerne? Er studien forvarlig organisert? NEM og REKs vurderinger reguleres av blant annet helseforskningsloven, forskningsetikkloven, internasjonale konvensjoner og retningslinjer, samt veiledninger som NEM har utarbeidet for spesifikke områder. 8 Hvem er vi, og hva gjør vi?

7 Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi NENT NENT arbeider med forskningsetiske spørsmål innen naturvitenskap og teknologi, medregnet landbruks og fiskeriforskning. I arbeidet støtter komiteen seg til forskningsetiske normer og retningslinjer. Komiteen har utarbeidet egne retningslinjer for sine fagområder. Komiteen behandler enkeltsaker, utgir publikasjoner og arrangerer åpne møter. Typiske spørsmål som NENT blir bedt om å vurdere er: Hva har oppdragsgiver rett til å fastsette ved oppdragsforskning? Når er det akseptabelt at veileder er oppført som medforfatter? Hvilke forpliktelser har forskeren med hensyn til deling av data? Hvordan sikre dyrevelferd i utførelsen av dyreforsøk? Hvordan avveie nytten av personlig informasjon som blir lagret i en databank versus retten til privatliv? NEMD TIlkNyTTET NENT: Den etiske nemnda for patentsaker Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker er organisert som en nemnd i tilknytning til NENT. Nemnda skal gi Patentstyret et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere om patentsøknader skal avslås fordi oppfinnelse strider mot offentlig orden eller moral (Patentloven 1b) innenfor alle fagområder, men med et spesielt fokus på bioteknologi. Hvem er vi, og hva gjør vi? 9

8 Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora NESH NESH arbeider med forskningsetiske spørsmål innen samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Komiteen har utarbeidet retningslinjer for forskningsetikk innen sine fagområder. Komiteen svarer på henvendelser fra enkeltforskere og forskningsinstitusjoner, uttaler seg i saker som gjelder konkrete forskningsprosjekter, utgir publikasjoner og arrangerer åpne møter. Typiske spørsmål som NESH blir bedt om å vurdere er: Hvordan sørge for at et samtykke er informert og frivillig? Hva skal tilfor å sikre at forskningsdeltakere ikke utsettes for risiko? Hvilke tiltakbidrar til å trygge utsatte grupper i forskning? Hvordan garantere de legitime behov forskningsdeltakere har for å kontrollere informasjon om seg selv og samtidig bidra til god og nyttig forskning? Hvordan garantere best mulig rollefordeling mellom oppdragsgiver og forsker i oppdragsforskning? UTValg TIlkNyTTET NESH: Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger Skjelettutvalget Utvalget vurderer forskning på menneskelige levninger. Forskere som tar sikte på å benytte skjelettmateriale i sin forskning, anbefales å legge frem sine prosjekter for en etisk vurdering. Utvalget har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer for fagområdet. Utvalget arbeider etter alminnelige forskningsetiske prinsipper og bestemmelser nedfelt i i eksisterende lovverk samt konvensjoner Norge har sluttet seg til. 10 Hvem er vi, og hva gjør vi?

9 Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning granskingsutvalget Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter og oppdragsgivere ved behandling av saker om uredelighet i forskning. Ansvaret for å behandle saker om mulig vitenskaplig uredelighet ligger i utgangspunktet hos de enkelte institusjoner eller bedrifter. Granskingsutvalget kan allikevel behandle konkrete henvendelser om påstått vitenskapelig uredelighet og selv ta opp saker. «Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» (Forskningsetikkloven 5). Utvalget skal sikre en mer enhetlig behandling av alvorlige uredelighetssaker enten disse behandles på lokalt eller nasjonalt nivå. Ved mistanke om alvorlige tilfeller av uredelig forskning som de lokale forskningsmiljøene ikke selv kan eller bør håndtere, bl.a. på grunn av mulige habilitetsproblemer, kan Granskingsutvalget, som nasjonalt organ, ta saken. Hovedansvaret for forebygging av vitenskapelig uredelighet ligger på det lokale nivå, men med støtte fra nasjonalt hold. På det nasjonale nivå samarbeider Granskingsutvalget med De nasjonale forskningsetiske komiteene om å forebygge og informere om vitenskapelig uredelighet. Hvem er vi, og hva gjør vi? 11

10 De nasjonale forskningsetiske komiteene Kongens gate 14, 0153 Oslo Tlf.: ISBN Forskningsetisk bibliotek (FBIB) Forskningsetisk bibliotek (FBIB) er en nettressurs som tilbyr over 80 tekster om sentrale forskningsetiske tema, skrevet av eksperter på området. I det digitale biblioteket finnes også diskusjonseksempler og relevante filmer. FBIB er utviklet som en ressurs til bruk i undervisning av forskningsetikk ved universiteter og høyskoler. signatur.no Januar opplag Foto: Shutterstock/Signatur

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Profesjonsetikkens nødvendighet Moderne samfunn er avhengige

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Etikk i forskning. Matthias Kaiser,

Etikk i forskning. Matthias Kaiser, Etikk i forskning Matthias Kaiser, Dr. phil.; prof.; Sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) www.etikkom.no Sonderinger: Etiske dimensjoner Forskeretikk

Detaljer

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Regional forskningskonferanse 23.04.07 Sigmund.Simonsen@ntnu.no Stipendiat, ISM, NTNU - advokat Har tenkt å si litt om To lover på trappene: Forskningsetikkloven

Detaljer

FORSKNINGSETIKK HVA KAN VI LÆRE AV UH-SEKTOREN. Jostein Skurdal Stiftelsen Lillehammer museum

FORSKNINGSETIKK HVA KAN VI LÆRE AV UH-SEKTOREN. Jostein Skurdal Stiftelsen Lillehammer museum FORSKNINGSETIKK HVA KAN VI LÆRE AV UH-SEKTOREN Jostein Skurdal Stiftelsen Lillehammer museum DISPOSISJON Litt om min erfaring Fra tro til tvil Sudbø-saken en vekker Hva har skjedd i UH-sektoren? Hva må

Detaljer

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen 2009 Årsmelding 1. Utvalget oppretting, arbeidsform og mandat Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen ble opprettet av Det akademiske kollegium i 2000,

Detaljer

Snefrid Møllersen SANKS. snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no. Vår ref.: 2014/169 Deres ref.: 2012/412/REK nord Dato:10.11.2014

Snefrid Møllersen SANKS. snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no. Vår ref.: 2014/169 Deres ref.: 2012/412/REK nord Dato:10.11.2014 Snefrid Møllersen SANKS snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer for Nofima

Forskningsetiske retningslinjer for Nofima Forskningsetiske retningslinjer for Nofima På samme måte som etikk dreier seg om visjonen om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskap. Begrepet forskningsetikk viser til

Detaljer

Forskningsetikk. Disposjon

Forskningsetikk. Disposjon Forskningsetikk Erik Arntzen HiAk H-2010 1 Disposjon Definisjoner Hvorfor forskningsetikk er viktig Ulike lover Ulike komiteer som behandler forskningsetiske problemstillinger Forskningsetisk sjekkliste

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM KD orienterer NEM Organisasjon Klagesaker 2013 Høringer 2013 Hva skjer Oppfølging introduksjonskurs Retningslinjer utarbeidet for medisinsk og

Detaljer

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk

Detaljer

Hva vet du om forskningsetikk?

Hva vet du om forskningsetikk? Hva vet du om forskningsetikk? Katrine Utaaker Segadal, NSD Anne Cathrine Beckstrøm, NEM Camilla Nervik, Datatilsynet Heidi Skramstad, HiB NARMA 1. april 2014 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Detaljer

Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole

Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole 1. Etikkutvalget ved NIH; ansvars - og virksomhetsområde Etikkutvalget er NIHs rådgivende organ for forskningsetikk. Utvalget

Detaljer

Forskningsetikk. Erik Arntzen HiAk H-2010

Forskningsetikk. Erik Arntzen HiAk H-2010 Forskningsetikk Erik Arntzen HiAk H-2010 1 Disposjon Definisjoner Hvorfor forskningsetikk er viktig Ulike lover Ulike komiteer som behandler forskningsetiske problemstillinger Forskningsetisk sjekkliste

Detaljer

FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI

FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI 1 Innhold FORORD... 4 INNLEDNING... 5 Formål... 5 Forskningsetikk... 5 Etiske retningslinjer og juridiske lover... 6 Instanser

Detaljer

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven.

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår ref: FSR Oslo, 29. oktober 2015 Høring om revisjon av forskningsetikkloven. Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon

Detaljer

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet) Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Detaljer

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Att. Vivi Opdal Vår ref: Deres ref: Dato: 2008/89 06.10.2008 Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer

Detaljer

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en

Detaljer

Høringsuttalelse fra De nasjonale forskningsetiske komiteene til Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i forskningsetikkloven

Høringsuttalelse fra De nasjonale forskningsetiske komiteene til Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i forskningsetikkloven Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148 603 Vår ref.: 2015/272 Deres ref.: 15/2545 Dato: 16.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

REFERAT møte i Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren

REFERAT møte i Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Til: Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren m/varamedlemmer Oslo, 16.september 2015 REFERAT møte i Forskningsetisk utvalg

Detaljer

Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB

Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB 1. Innledning Arbeidsmiljølovens(aml) bestemmelser om varsling i 2-4 og 2-5 trådte i kraft fra 01.01.07. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette

Detaljer

Publikasjoner 65 årsregnskap 67

Publikasjoner 65 årsregnskap 67 Årsrapport 2008 Forord - et veiskille 4 fagartikkel - NEM 7 Fagartikkel - nent 12 Fagartikkel - nesh 15 hvem er forsknigsetiske komitéer? 18 organisasjonen 20 et utvalg av årets arbeidsoppgaver 23 Den

Detaljer

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering

Detaljer

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV).

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV). Forskere Modulen Forskere er et sentralt bindeledd i Cristin. Den knytter sammen forskningsresultater, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering. Fra denne profilen vil alt som blir registrert i

Detaljer

Postjournal 01-06-2015-30-06-2015

Postjournal 01-06-2015-30-06-2015 Postjournal 01-06-2015-30-06-2015 Doknr: 2015/14-105 (2015/906) Journaldato: 08/06/2015 ; *****; ***** Doknr: 2015/14-106 (2015/907) Journaldato: 08/06/2015 Dokumentdato: 05/06/2015 Innhold: Om barns rett

Detaljer

Etikk skal ikke være noe ved siden av -

Etikk skal ikke være noe ved siden av - Personvern i forsking Balansering av personvern og forskningsinteresser Vigdis Namtvedt Kvalheim Forskningsetisk forum, Oslo, 18. oktober 2012 Etikk Etikk skal ikke være noe ved siden av - Det skal være

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Til: Universitetsstyret

Til: Universitetsstyret Til: Universitetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr: 3 Metenr: 612005 Metedato: 13.09.05 Notatdato: 05.09.05 A-saksnr: 05116745 Saksbehandler: Yngve Sjegreen Foss Sakstittel Etablering av Forskningsetisk

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

20.10.2014. CUDOS og videre. 17: Ansvarlig adferd. Hwang Woo-Suk og kloning. Fabrikasjon av data

20.10.2014. CUDOS og videre. 17: Ansvarlig adferd. Hwang Woo-Suk og kloning. Fabrikasjon av data 17: Ansvarlig adferd Briggle & Mitcham: Ethics and Science: An Introduction, kap. 4 CUDOS og videre Etiske krav til moderne vitenskap ansvarlighet Til seg selv, vitenskapsfellesskapet og samfunnet EU:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer. for Bioforsk

Forskningsetiske retningslinjer. for Bioforsk Forskningsetiske retningslinjer for Bioforsk Forskningsetiske retningslinjer for Bioforsk Bioforsk fikk sine første Forskningsetiske retningslinjer i 2006. Siden den gang har det dukket opp en rekke tilfeller

Detaljer

Vår ref.: 2009/151 Deres NFR-Ref.: 2009/09135 Dato: 01.03.10

Vår ref.: 2009/151 Deres NFR-Ref.: 2009/09135 Dato: 01.03.10 Norges Forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700, St. Hanshaugen 0131 Oslo Handelshøyskolen BI Pb 0442 Oslo Vår ref.: 2009/151 Deres NFR-Ref.: 2009/09135 Dato: 01.03.10 Om forskningsetiske sider ved

Detaljer

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

UNIVERSITETET 7 % I OSLO 7 % Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 4. mai 2009 Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse: Administrasjonsbygningen, 9. et. Deres ref: 200900781-/LTH

Detaljer

årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer

årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer Innhold Forord 4 Forebygging, debatt og informasjon 4 Hvem er Forskningsetiske komiteer? 6 Prosjekt om partnerdrap skal hensynet til en drapsmanns

Detaljer

Offentlig journal. Til: NENT / Fra: Rådet for dyreetikk. Fra: Postmottak HOD / Til: NEM. Fra: Hafslund / Til: FEK. Side: av 6 1

Offentlig journal. Til: NENT / Fra: Rådet for dyreetikk. Fra: Postmottak HOD / Til: NEM. Fra: Hafslund / Til: FEK. Side: av 6 1 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.02.2014 Anmodning om redegjørelse Anmodning om redegjørelse Journaldato: 27.1.2014-2.2.2014, Dokumenttype: I,U, Status: J,A I 2014/16-1 73/2014 27.01.2014

Detaljer

Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway)

Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway) Dokument nr: R102 Versjon nr: 1.0 Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway) Formål: Målgruppe: Retningslinjer for forskere som ønsker tilgang til data fra CONOR Forskere og andre som

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI

FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA, JUSS OG TEOLOGI ISBN: 82-7682-049-2 Opplag: 2000 mars

Detaljer

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss

Detaljer

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse INNHOLD I Bakgrunn 3 Innledning 3 Forskningsetiske betraktninger

Detaljer

Offentlig journal. Torkild Vinther ***** granskingsutvalget. Side: av 5 1. Journaldato: 5.11.2012-11.11.2012, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Offentlig journal. Torkild Vinther ***** granskingsutvalget. Side: av 5 1. Journaldato: 5.11.2012-11.11.2012, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 02.01.2013 Avlysning av dialogmøte Personalmappe Torkild Vinther Journaldato: 5.11.2012-11.11.2012, Dokumenttype: I,U, Status: J,A I 2009/99-31 1288/2012

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken) Oslo Universitetssykehus ved administrerende direktør Bjørn Erikstein NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Årsrapport 2007. De nasjonale forskningsetiske komiteer

Årsrapport 2007. De nasjonale forskningsetiske komiteer Årsrapport 2007 De nasjonale forskningsetiske komiteer Innhold Forord 4 Gentestingens etiske dilemma 6 Forskerens samfunnsansvar 10 Kartlegging av bostedsløse taushetsplikten utfordres 14 Hvem er Forskningsetiske

Detaljer

Varslingsrutiner ved Universitetet for miljø - og biovitenskap (UMB)

Varslingsrutiner ved Universitetet for miljø - og biovitenskap (UMB) Varslingsrutiner ved Universitetet for miljø - og biovitenskap (UMB) Inneholder 1. Rutine for behandling av intern varsling av kritikkverdige forhold ved UMB a. Veileder til intern varslingsrutine b. Rutine

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

REK og NEMs forvaltningspraksis for medisinsk og helsefaglig genetisk forskning

REK og NEMs forvaltningspraksis for medisinsk og helsefaglig genetisk forskning REK og NEMs forvaltningspraksis for medisinsk og helsefaglig genetisk forskning Arbeidsgruppens notat Innledning Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og de Regionale komiteer

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier?

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Steinar Østerbø Thoresen Professor dr med Head of Medical and Scientific Affairs GSK Norway Presentasjon

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA. Sted: Prinsens gate 18 REFERAT FRA KOMITÉMØTE FREDAG 27.

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA. Sted: Prinsens gate 18 REFERAT FRA KOMITÉMØTE FREDAG 27. NESH DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA Post b oks 522 Sent r um 0105 Oslo Tlf.: 2331 8300 Fax: 2331 8301 w w w.et ikkom.no Oslo 27. august 2010 Ref er an se: HCI-B-2010

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Styrets behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-8

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Styrets behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-8 Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Styrets behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-8 Saksfremstilling: Saken gjelder en autorisert finansiell

Detaljer

Nasjonal koordinering av forskning etter terrorhendelsene 22. juli 2011

Nasjonal koordinering av forskning etter terrorhendelsene 22. juli 2011 Nasjonal koordinering av forskning etter terrorhendelsene 22. juli 2011 Div. dir. Knut-Inge Klepp, Helsedirektoratet Møte i koordineringsgruppen 28.09.2012 1 Koordinering av oppfølgingen av rammede etter

Detaljer

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Medisinsk forskning; REK og lovverket Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe II: Database for forskningen

Rapport fra arbeidsgruppe II: Database for forskningen Rapport fra arbeidsgruppe II: Database for forskningen 20.2.2007 Per Grøttum Kari Lindbekk Einar Noreik Elen Roaldset Jostein Sundet Odd Arne Tjersland Innhold 1 Oppsummering - forslag om tiltak.... 3

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr (Innlegg på ca. 20 minutter) Takk for denne anledningen til å presentere enkelte punkter i regjeringens

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge 1 Generelt 3 2 Hvem omfattes av de etiske retningslinjene 3 3 Etiske prinsipper 4 4 Forventet atferd 4 Tillit og respekt 4

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning

Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Publisert på nett 18. desember 2014, Utkast til nasjonal høringsrunde

Detaljer

NHHs retningslinjer for forskningsetikk UTVALGETS RAPPORT

NHHs retningslinjer for forskningsetikk UTVALGETS RAPPORT NHHs retningslinjer for forskningsetikk UTVALGETS RAPPORT Bergen 8. Juni 2007, revidert 3.11.2015 NHHS RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSETIKK Akademisk frihet er en grunnleggende forutsetning for forskning,

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Etiske Regler for klientarbeid HumaNovas Etiske Regler gjeldende alt klientarbeid

Etiske Regler for klientarbeid HumaNovas Etiske Regler gjeldende alt klientarbeid Etiske Regler for klientarbeid s Etiske Regler gjeldende alt klientarbeid Utbildning AB Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig integritet, og bli møtt

Detaljer

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Overordnet visjon...3 Hovedmålsettinger...3 1.0 Innledning...3 1.1 Kritiske suksessfaktorer for forskning og utvikling

Detaljer

Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring hos mennesker med Downs syndrom

Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring hos mennesker med Downs syndrom KfiMiT Sjefpsykolog Børge Holden Habiliteringstjenesten Hedmark næringspark, bygg 15 2312 Otterstad r I. Vår ref.:2009/14 Deres Ref.: Dato: 26.03.09 Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring

Detaljer

Offentlig journal DT/NEM. Til: Skjelettutvalget / Fra: UiT I 2012/209-1 1365/2012 20.11.2012 01.11.2012. Til: NEM / Fra: Riddervold Kari.

Offentlig journal DT/NEM. Til: Skjelettutvalget / Fra: UiT I 2012/209-1 1365/2012 20.11.2012 01.11.2012. Til: NEM / Fra: Riddervold Kari. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 02.01.2013 Journaldato: 19.11.2012-25.11.2012, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Klagesak oversendt fra REK midt: Klagesak oversendes NEM UO. offl. (2011/2247)

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål.

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål. 1 Dokument nr: R105 Versjon nr: 1.6 Retningslinjer Tilgang til data og biologisk materiale fra ungdomsundersøkelsene: UNGHUBRO, UNGHEDMARK, UNGOPPLAND, UNGTROMSØ 2002, UNGDOM 2004, UNGNORDLAND, UNGTROMS

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Etikk i SINTEF. Fra dyp krise til etisk pryd!!!! Trondheim 23.-24. April 2007. Svein Nordenson, etikkombud i SINTEF ICT

Etikk i SINTEF. Fra dyp krise til etisk pryd!!!! Trondheim 23.-24. April 2007. Svein Nordenson, etikkombud i SINTEF ICT Fra dyp krise til etisk pryd!!!! Trondheim 23.-24. April 2007 Svein Nordenson, etikkombud i SINTEF 1 Etiske retningslinjer Etisk Råd Unni Steinsmo(leder), Solfrid Johansen(M&K), Simen Ensby(NFR) vara:

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering Det var ingen merknader til innkallingen og ingen var inhabile.

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering Det var ingen merknader til innkallingen og ingen var inhabile. Referat fra møte i NEM 4. mars fra 13.00-17.00 på Hell. Til stede: Dag Bruusgaard; Kristin Bjordal; Wenche Frogn Sellæg; Knut Dalen; Sigmund Simonsen; Kjersti Bakken; Alice Kjellevold; Patricia Melsom

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Dagsorden. Referat fra møte i NEM. Avholdt onsdag 5.september fra 10.00-15.30 i Prinsensgate 18.

Dagsorden. Referat fra møte i NEM. Avholdt onsdag 5.september fra 10.00-15.30 i Prinsensgate 18. Dagsorden Referat fra møte i NEM. Avholdt onsdag 5.september fra 10.00-15.30 i Prinsensgate 18. Til stede: Forfall: Dag Bruusgaard; Kjersti Bakken; Kristin Bjordal; Alice Kjellevold; Patricia Melsom; Wenche

Detaljer