Butikken som bygdeutviklar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Butikken som bygdeutviklar"

Transkript

1 A R T I K L E R Finn Ove Båtevik og Unni Aarflot Butikken som bygdeutviklar «Å følge landhandelens historie er å følge Norges historie etter en bestemt linje. Å følge landhandelens samfunnsfunksjon det er å følge utviklinga av vårt bondesamfunn fra enkelhet og primitivitet til den fine, kompliserte veving som avtegner seg i dag.» Historikaren Sverre Steen gir med dette sitatet butikken ei sentral rolle i utviklinga og moderniseringa av bygdene på siste halvdel av 1800-talet og første del av førre århundre, i forordet til boka «Landhandelen i Norge» (Munch 1948). Men kvar står landhandelen i dag? Kan butikken framleis spele ei viktig rolle i små bygdesamfunn? Forfatterinfo: Finn Ove Båtevik Møreforsking Volda Pb 325, 6101 Volda tlf e-post: Unni Aarflot Møreforsking Volda Pb 325, 6101 Volda tlf e-post: 25

2 Det er lett å tenke at butikken først og fremst handlar om det daglege brød. Den kan likevel vere meir enn det, ikkje minst i mange små lokalsamfunn. Gjennom Merkur-programmet (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane i regionane), som Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for, blir det arbeidd for å utvikle nærbutikken som eit knutepunkt og ein ressurs for lokalsamfunnet. I denne artikkelen drøftar vi i kva grad små butikkar i små samfunn kan ha ei utviklingsrolle i forhold til dei utfordringane slike samfunn står overfor. Dette blir vurdert i forhold til dei utfordringane slike butikkar møter, den utviklinga som har prega slike butikkar og korleis samspelet mellom ulike aktørar fungerer når butikkane skal gå inn i ei slik rolle. Små butikkar, store utfordringar Butikknæringa har vore gjennom store endringar dei siste tiåra. Den sjølvstendige landhandelen er i si opphavlege form borte. Ei kraftig omorganisering av næringa gjer at dei store kjedene dominerer (Kleven og Steen 1996). Parallelt med dette har butikkdøden vore stor. I perioden frå 1975 til 2000 vart talet daglegvarebutikkar nesten halvert (Lavik 2001). Tilbodsstrukturen er endra gjennom vekst i lågprisbutikkar, utbygging av store einingar i sentrale område og gjennom konkurranse frå nye aktørar som bensinstasjonar og storkioskar. Krava og vanane til forbrukarane er også endra (Dale 1991, Kleven og Steen 1996). Kundane er meir mobile og stiller andre krav til opningstider, vareutval, pris og service enn tidlegare. Lågprisbutikken i sentrum har vorte ein reell konkurrent til butikkane i små lokalsamfunn (Hanken et al 1998). Den omfattande butikkdøden råkar ikkje berre utkant, men også sentrum. Dei små lokalsamfunna er likevel meir sårbare for endringane. På slike stader er ofte butikken ein av få fellesinstitusjonar som er att i bygda. Butikkane ligg ofte i område med demografisk uttynning og tapping av servicefunksjonar (Aasbrenn 1994). Barnekulla er små, og ein stadig mindre del av barne- og ungdomskulla veks opp i slike område (Sørlie 2007). Forgubbing blir ofte resultatet. Folketalet går ned, og kundegrunnlaget er minkande. Butikken og bygda utgjer på mange måtar ein lagnadsfellesskap. Nærbutikken er ein viktig institusjon i eige lokalsamfunn. Nest etter skulen blir butikken vurdert som den viktigaste fellesinstitusjonen i bygda (Hanken et al 1998). Utfordringane for nærbutikken er nært knytt til utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Nedlegging av nærbutikken betyr bortfall av ein tenesteleverandør og at ein sosial arena forsvinn. Når butikken er truga, blir det også ofte opplevd som eit trugsmål for heile bygda. Dermed er arbeidet for å unngå nedlegging av butikken ikkje berre eit spørsmål om å finne strategiar for å kunne oppretthalde drifta av butikken. Det handlar om den rolla butikken har i lokalsamfunnet, og dermed dreiar det seg også om lokalt utviklingsarbeid. Strategiar for drift av butikken Jussila et al (1992) peikar på tre strategiar for butikkar som opplever utfordringar mot eiga drift. Det første alternativet er ein nedtrappings- eller avviklingsstrategi. Drivarane av butikken erkjenner dei rådande forholda på marknaden og tilpassar drifta etter dette. Det blir lagt vekt på å halde kostnadene nede. Nyinvesteringar blir halde på eit absolutt minimum. Utfallet treng ikkje bli nedlegging. Ved å nedskalere kostnadene, til dømes gjennom reduksjon av arbeidsstokken, vil det kunne vere grunnlag for vidare drift. Å skaffe grunnlag for vidare drift gjennom økonomiske støtteordningar kan også inngå i ein slik strategi. Men nedskalering av drifta kan også vere førebuing til avvikling. Om drivaren tek til å dra på åra, ønskjer han kanskje å drive så lenge han ser føre seg eit yrkesaktivt liv, utan at det blir lagt til rette for vidare drift etter dette. Dette er gjerne biletet av butikkdrivarar i utkantane slik vi kjenner det frå programposten Noreg rundt; eigaren er gjerne over 80, og kjensla av gamal krambu sit i veggane. For yngre drivarar er overgang til annan jobb og omskulering aktuelle utvegar. Utover dette er det to alternative hovudstrategiar ifølgje Jussila et al (1992). Dette blir omtala som diversifiserings- og vekststrategiar, dvs. meir offensive måtar å møte utfordringane på. Med slike strategiar er målet å styrke grunnlaget for vidare drift. Gjennom diversifisering av drifta arbeider ein for gi butikken fleire bein å stå på. Målet er å betre det økonomiske grunnlaget ved å kombinere den ordinære drifta med anna tenesteyting. Strategien går ut på å utvikle ein multifunksjonell butikk, der eksistensgrunnlaget for butikken blir utvida gjennom at den tek på seg nye oppgåver (Larsen 2002). 26

3 Det kan vere tilleggstenester butikken står ansvarleg for på eiga hand, som til dømes varelevering. Meir vanleg er tenester butikken leverer på vegner av andre tenesteleverandørar, anten desse er offentlege eller private. Det kan vere apotekutsal, sal av lokalproduserte produkt, drift av miljøstasjon for kommunen og mange fleire. Omorganisering av offentleg sektor og deregulering av statlege monopol, er til dømes med på å gi opningar for at butikkane kan yte nye tenester, som Post i Butikk. Tilleggstenester kan både gi direkte inntekter og trekke fleire kundar til butikken. Gjennom strategiar for vekst, arbeider ein for å utvide marknaden for butikken. Slike strategiar er det motsette av avvikling. Siktemålet er aukande kundemasse, noko som også kan krevje investeringar i infrastruktur. Når den lokale marknaden skrumpar, må ein auke Val av strategi vil til ein viss grad vere kontekstavhengig. Ligg butikken langs ei viktig ferdselsåre for turistar, vil dette gjere medviten satsing på turisme meir nærliggande enn om lokaliseringa er annleis. Val av strategi avheng også i stor grad av dei val drivarane av butikkane tek. Eit perspektiv på butikken i lokalt utviklingsarbeid Når befolkninga skrumpar, har dette konsekvensar for heile lokalsamfunnet, ikkje berre den lokale butikken. Slik sett er dei utfordringane butikkane møter samfunnsovergripande; dei gjeld lokalsamfunnet vel så mykje som butikken. I kva grad lokalsamfunnet har slagkraft til å møte slike utfordringar er gjerne avhengig av kva evne kundemassen gjennom å utvide rekkevidda til dei varene butikken sel og dei tenestene den leverer. Etablering av varelevering er ein måte å auke nedslagsfeltet for butikken. Det same gjeld utbygging av tenester for å trekke nye kundar til butikken, til dømes turistar. Slik sett kan utvikling av tilleggstenester både fungere som ein diversifiserings- og ein vekststrategi. aktuelle aktørar har til å handtere utfordringar av ein slik karakter (Bennett & Coshan 1993). Ut frå ein slik ståstad, handlar utvikling av butikken om meir enn kva strategiar for drifta den enkelte butikkdrivaren legg. I alle samfunn vil det vere strukturar som både verkar hemmande og fremjande for evna til å vurdere og svare på utfordringar. At mange små samfunn 27

4 har vorte tappa for institusjonar, anten dei er offentlege, frivillige eller private, gjer at det er færre lokale aktørar å dra veksel på. Manglande tradisjon for samarbeid mellom lokale institusjonar vil kunne dra i same retning. Samstundes kan ein trekke veksel på strukturar som legg til rette for samarbeid, samtale og tillitsbygging innan og på tvers av fagområde, næringar og sektorar, gitt at slike eigenskapar er eller blir utvikla (Storper 1997, Crevoicier 2004, Boschma 2005). God kommunikasjon og samarbeid mellom næringslivet, det offentlege og det sivile samfunnet blir rekna som ein føresetnad for å møte samfunnsovergripande utfordringar (Amdam 2003). Dette gir det enkelte lokalsamfunn rom for å utforme eigne vegval, gitt eksisterande rammevilkår. I kva grad ein greier å meisle ut slike vegval, er ofte avhengig av at enkeltindivid, grupper eller organisasjonar tek ansvar for eiga utvikling og arbeider for å fremje lokale interesser (Amdam et al 1995). I eit slikt perspektiv blir aktørane viktige; både dei lokale utviklingsaktørane og dei som kan koplast til utanfrå (Amdam 2003). Spørsmålet blir då kva strukturar som er til stades i dei samfunna som skal møte aktuelle utfordringar, kva aktørar som inngår i desse strukturane og korleis desse kan medverke til at dei lokale ressursane kan brukast til å møte utfordringane. For små samfunn vil det vere viktig å mobilisere dei institusjonane og aktørane som finst lokalt. Nærbutikken er ein slik institusjon. Dei aktørane som er involverte i nærbutikken, anten det er butikkdrivar eller andre, kan i eit slikt perspektiv spele ei rolle i utviklinga av lokalsamfunnet. I lys av dette kan butikken vere ein aktør i lokalt utviklingsarbeid. Det er likevel ikkje opplagt at den blir tenkt inn i ei slik rolle. Nærbutikken blir ofte tildelt ei passiv rolle i ein slik samanheng, eventuelt ikkje tildelt noka rolle i det heile. Fleire små kommunar på Nordmøre deltok til dømes i eit prosjekt som tok sikte på å arbeide med lokal utvikling i brei forstand (Båtevik og Yttredal 2006). I arbeidet allierte ein seg med etablerte institusjonar og aktørar lokalt. Skule og grendelag var definert som sentrale aktørar. Butikken og butikkdrivaren var derimot fråverande. I andre tilfelle kan butikken vere synleggjort, men då som eit objekt meir enn eit subjekt i utviklingsarbeidet. Dette blir tydleggjort i evalueringar av ulike lokale utviklingsprosjekt (Glosvik 2002: 102, Byrkjeland og Grove 2005: 25). Det handlar om arbeid for å oppretthalde nærbutikken, ikkje om korleis butikken kan fungere som ein del av utviklingsarbeidet. Dette fell inn i ein tradisjon der både tenesteyting generelt og butikkdrift blir definert som velferdspolitikk (Aasbrenn 1997, Smith & Sparks 2001)Butikken er viktig fordi den er ein føresetnad for at ei aldrande utkantbefolkning skal kunne bu i bygda. Den blir derimot sjeldnare definert som ein del av ein utviklingsstrategi. Samstundes er det kjent at dei tenesteytande næringane godt kan spele ei slik rolle, noko som ikkje minst blir illustrert gjennom den rolla lokalbanken har hatt som samfunnbyggar i mange samfunn (Teigen 1999). Butikkdrivarar som utviklingsaktør eit historisk tilbakeblikk Sett i eit langt tidsperspektiv, har butikken spelt ei aktiv rolle som uviklingsaktør i mange små samfunn. Då frihandelsprinsippet vart fullt ut lovbestemt i 1874, var tidlegare restriksjonar for å starte handel på bygdene heilt borte (Berg 2007). Landhandelen fekk ei viktig rolle i moderniseringa av landsbygda (Munch 1948). I tillegg til å bringe forbruksvarer til befolkninga, var den ein sentral for posttenester, teletenester, ekspedisjonstenester og liknande. Gjennom butikken vart det skapt kapital, noko som var mangelvare i primærnæringsdominerte samfunn. Slik sett fekk butikken også ein viktig plass i den økonomiske utviklinga i mange bygder. Kapitalen kunne gi grunnlag for anna økonomisk aktivitet (Rasmussen og Reidarson 2007: 120). I omtalen av ei fjordbygd på Vestlandet, blir det vist korleis fleire landhandleri etablerte sist på 1800-talet, la grunnlag for ny verksemd i lokalmiljøet (Timberlid 1995). Det starta med at butikken engasjerte seg i oppkjøp av produkt frå bøndene for vidaresal. Det kunne vere reine landbruksprodukt eller andre produkt som til dømes tønner. Kapitalen som vart akkumulert gjennom handel, gav grunnlag for småindustri. Landhandlarane investerte mellom anna i fabrikkar for produksjon av eigne, maskinarbeidde tønner. Dampskipsekspedisjon, hotell, bakeri, meieri og margarinfabrikk var annan næringsaktivitet som vart etablert med utspring i butikkane i denne Vestlandsbygda. Butikken var mykje meir enn ein butikk, den var navet i eit hjul med produksjon av varer og tenester. Butikkdrivarane vart sentrale utviklingsaktørar i bygda. Etter kvart vart meir og meir av den tradisjonelle 28

5 landhandelen borte. På lik line med andre butikkar vart bygdebutikken meir og meir prega av spesialisering. Daglegvarene utgjorde ein stadig større del av omsetninga (Hanken et al 1998: 54). Butikken miste mange tilleggstenester (Johnsen og Ljunggren 1993, Lein og Sæter 1998). Trass i at enkelte nye funksjonar kom til, konkluderte til dømes Hanken et al med at bygdefolket alt i alt hadde «færre ærend å utføre i nærbutikken enn før, og dermed har dei også færre grunnar for å stikke innom» (1998: 119). For mange butikkar i små samfunn, hadde ei slik utvikling preg av ein nedtrappingseller avviklingsstrategi. Med eit slikt utgangspunkt var det vanskeleg å tenke seg at butikkdrivarane kunne fylle rolla som utviklingsaktør i bygda. Styresmaktene har sett inn tiltak for å hindre ei slik utvikling. Alt i 1970-åra vart det gitt uttrykk for eit ønskje om å styrke utkantbutikkane gjennom å legge fleire funksjonar til nærbutikken. Samlokalisering av offentlege og private serviceinstitusjonar til daglegvarebutikkar, vart vurdert som eit viktig bidrag til å oppretthalde servicetilbodet i område med lite befolkningsgrunnlag (Sjøholt et al 1981). Den klassiske landhandelen var modellen. Det vart også etablert støtteordningar for daglegvarehandelen i utkantstrok i Året etter følgde ei prøveordning med varehandelkonsulentar, ei ordning som i førstninga dekte Namdalen og dei tre nordlegaste fylka i landet. Denne ordninga smuldra etter kvart bort som følgje av at dei minste butikkane ikkje hadde økonomi til gjere seg nytte av den. Frå 1995 vart det etablert eit eige merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane (Merkur). Arbeidsområdet til programmet har vore å medverke til oppbygging, ikkje berre av butikkfagleg kompetanse, men også med tanke på å gi butikken ein større plass i utviklinga av eige lokalsamfunn. Programmet la såleis til rette for utvikling av utkantbutikkar ved hjelp av det Jussila et al (1992) kallar diversifiserings- og vekststrategiar. Om butikkdrivaren skal ta på seg den rolla slike strategiar krev, må han eller ho nok ein gong kunne fungere som utviklingsaktør. Utgangspunktet for å ta på seg ei slik rolle er likevel eit heilt anna enn kva den tradisjonelle landhandlaren hadde. Datagrunnlag Eit innblikk i den rolla små butikkar i små samfunn kan ha som utviklingsaktør, krev ny empiri. Denne finn vi i to studiar av to ulike utval av butikkar (Båtevik et al 2006, Båtevik et al 2007). Begge utvala var gjort blant butikkar som er knytte til Merkur-programmet. Mellom 600 og 700 butikkleiarar har følgt dette programmet (Rasmussen og Reidarson 2007). Det første utvalet omfatta 75 tilfeldig utvalde butikkar, medan det i det andre utvalet var 76 butikkar plukka ut av konsulentane i Merkur. Desse siste butikkane vart plukka ut frå at konsulentane opplevde drivarane som meir utviklingsorienterte enn andre, mellom anna ved at dei hadde arbeidd for å få til samspel med eigen kommune. Det er særleg erfaringar frå desse siste butikkane som dannar grunnlag for empirien presentert under. Den første studien gir likevel eit grunnlag for å samanlikne den utviklingsorientert og «den vanlege» Merkur-butikken. I tillegg til det kvantitative materialet, er det gjennomført kvalitative intervju der butikkdrivarar, representantar for kommuneadministrasjonen og representantar for lokalsamfunna kom med tilbakemeldingar om situasjonen for eit mindre utval av butikkane. Butikkar i utvikling Den nye landhandelen blir kalla den multifunksjonelle butikken (Larsen 2002). Breidda i aktivitetane butikkdrivarane kan vere involverte i, tydeleggjer at rolla som utviklingsaktør ofte kan vere samansett. Dette viser igjen i dei tiltaka som på ulike måtar involverer butikken. Kor viktig eller sjølvstendig rolle butikkdrivarane har, kan også variere ein god del etter kva tiltak det er snakk om. Mange av butikkane har kome langt i arbeidet med å utvikle ein diversifiseringsstrategi gjennom utvikling av tilleggstenester, ofte med god hjelp frå Merkur. Ei undersøking blant utkantbutikkar på 1970-talet viste at over halvparten av desse hadde minst ei tilleggsteneste og 12 prosent hadde tre eller fleire slik tenester. Av desse var tipping vanlegast (Sjøholt et al 1981). Evalueringa av Merkur-programmet i 2005 viste at alle butikkane som var med i utvalet hadde minst to tilleggstenester (Båtevik et al 2006). Heile 88 prosent hadde tre eller fleire slike tenester. På dette tidspunktet hadde Merkur-programmet fungert i ti år. Tipping var framleis vanleg, men både bakeri/bake-off og apotekutsal var meir utbreidd enn tipping. Andre nye tenester hadde også kome til, som sal av fiske- og jaktkort, sal av lokale produkt, ulike reiselivstenester og miljøstasjon. Heile 70 prosent av butikkane hadde fått tilført nye tilleggsfunksjonar etter at dei hadde 29

6 vorte ein del av Merkur-programmet. I gjennomsnitt hadde butikkane 4,8 tilleggstenester i 2005, mot 3,5 tilleggstenester før dei kom med i programmet. Mange butikkdrivarar (71 prosent) opplevde at Merkur hadde hatt ei viktig rolle i etablering av nye tilleggstenester i eigen butikk. Enkelte grupper butikkar har større innslag av tilleggstenester enn andre. I utvalet Merkurbutikkar frå studien i 2007, eit utval der dei mest utviklingsorienterte butikkdrivarane var overrepresenterte, var det i gjennomsnitt 5,8 tilleggstenester per butikk (Båtevik et al 2007). Konklusjonen er uansett eintydig. Det har skjedd ei sterk utvikling av tilleggstenester blant butikkar som har delteke i Merkur-programmet. Butikkane er også involverte i andre former for diversifiseringsstrategiar. Å vere involvert i lokal næringsdrift, ut over det som skjer innanfor dørene til butikken, er ikkje noko fenomen som berre er knytt til den gamle landhandlarrolla. Blant dei mest utviklingsorienterte butikkdrivarane, var det 19 av 76 butikkar som var involverte i slik næringsdrift i eige lokalsamfunn. Ein stor del av desse aktivitetane representerer ny næringsverksemd, det vil seie aktivitet som har kome i drift under noverande butikkdrivar. Dei 19 aktørane er involverte i 24 ulike aktivitetar, der 15 av desse er etablerte i år 2000 eller seinare, medan fem var etablerte før Mykje av aktiviteten er turistrelatert. Det kan vere utleige av hytter og feriehusvære, til dømes kombinert med marina og servering av mat. I tillegg til turistrelatert næringsdrift, er somme også involverte i lokal næringsaktivitet av heilt annan karakter. Røykeri, oppdrett og shipping er døme på dette. Merkur har i enkelte tilfelle vore involverte i prosessane for å utvikle slike næringar, men vel så ofte er dette prosessar der butikkdrivarane sjølve har hatt ei hovudrolle, eventuelt i samarbeid med andre lokale støttespelarar. Utvikling av tilleggsnæringar og annan næringsaktivitet gir butikken fleire bein å stå på. Samstundes kan det fungere som meir enn ein diversifiseringsstrategi. Det kan også vere ein vekststrategi, som medverkar til å utvide marknaden for butikken. Ein viktig tanke bak utvikling av tilleggstenester, er at dei gir folk ein ekstra grunn til å oppsøkje butikken. Dette resulterer ofte også i at dei i tillegg til å få tilgang på tenestene, handlar der. Dette er særleg tydeleg i forhold til turistar. Dei kan kome innom butikken for å få informasjon, kjøpe fiskekort eller leige båt. Andre leiger kanskje sommarhus gjennom butikken. Dette gir nye kundar til butikken. Marknaden blir større. Kundar som kjem i feriar og helgar blir ei viktig inntektskjelde. Enkelte stader står turistar og hyttefolk for ein større del av omsetnaden for butikken enn bygdefolket, medan dei andre stader blir ei viktig tilleggsinntekt (Båtevik et al 2007: 17 19). I tillegg til næringsorienterte utviklingsstrategiar, er det ikkje uvanleg at butikkdrivarane er involverte i meir samfunnsbyggande arbeid. Butikken fungerer som ein møteplass i bygda, ein funksjon som butikkdrivarane i høgste grad har eit medvite forhold til (Båtevik et al 2007: 35). Butikkdrivarane opplever i det heile samfunnsfunksjonen som ei oppgåve for butikken, til dømes gjennom det å vere ein aktiv pådrivar for sosiale aktivitetar i bygda. Berre fem prosent var ueinige i at dette var ein viktig funksjon for butikken. Lagnadsfellesskapet mellom lokalbefolkninga og butikkdrivaren gjer at begge partar kan vinne på samarbeid til dømes gjennom ulike former for tilstellingar. Det kan vere marknadsdagar, juletilstellingar, kafédrift og liknande. I dei mest aktive miljøa er det eksempel på at bygdefolket steller i stand arrangement der inntektene går til butikken. Det er også lokale lag og foreiningar som er engasjerte i dugnad der butikken er involvert, til dømes ved at båtforeininga og butikken går saman om å utvikle marina. Felles interesser kan vere utgangspunkt for samarbeid. Sosiale aktivitetar og felles prosjekt skapar møteplassar for bygdefolket og betyr mykje for bygder der det er få andre aktivitetstilbod. Lokalbefolkninga er gjerne pådrivarar når det gjeld sosiale arrangement som involverer nærbutikken, og butikkdrivaren tilkjenner dei lokale støttespelarane ofte ei viktigare rolle i dette arbeidet enn det han eller ho sjølv har. Butikken stiller gjerne som ein støttespelar (Båtevik et al 2007: 34). Kommunane i liten grad involverte? Aktivitetane butikkane er involverte i er uttrykk for at dei har ei rolle som utviklingsaktørar i eige lokalsamfunn. Dette er krevjande, og det er vanskeleg å lukkast utan gode samarbeidspartar. Godt samspel mellom ulike aktørar kan då vere avgjerande. Når mange butikkdrivarar legg vekt på den rolla Merkur har for utvikling av tilleggstenester, er det nettopp uttrykk for kor viktig slikt samarbeid kan vere. Det same gjeld den rolla lokale organisasjonar og lokalbefolkninga har for at butikken skal 30

7 kunne fungere som ein støttespelar for sosiale aktivitetar. Også andre aktørar kan ha ei rolle i utviklingsarbeidet. Det kan vere nasjonale aktørar som representantar for eiga kjede eller leverandørar av tilleggstenester som Norsk Tipping, Posten Norge AS eller eit av oljeselskapa. Det kan også vere lokale aktørar som eigen kommuneorganisasjon eller lokalt næringsliv. Ofte har konsulentar frå Merkur vore involverte i slike prosessar som mellommenn og støtte for butikkdrivar. Ei av dei store utfordringane for fleire lokale butikkdrivarar, er å få den lokale kommuneorganisasjonen inn i eit slikt samarbeid. Nærbutikken blir i mange tilfelle ikkje definert som del av næringspolitikken i kommunen. Eitt område der det er ein del døme på at ein likevel har fått til samarbeid mellom butikk og kommune, er i utvikling av tilleggstenester. I alt 41 prosent av Merkur-butikkane har kommunale tilleggstenester (Båtevik et al 2006). Blant dei mest utviklingsorienterte butikkane var tilsvarande tal 51 prosent (Båtevik et al 2007). Sjølv om ein her har kome eit stykke på veg i å utvikle samarbeid mellom kommuneorganisasjonen og nærbutikken, er det framleis slik at kjøpmannen, saman med Merkur, ofte er pådrivaren i utviklinga av tilleggstenestene. Dette gjeld også i utvikling av dei kommunale tilleggstenestene. Berre 24 prosent av drivarane gav uttrykk for at kommunen hadde hatt ei viktig rolle for å få slike tilleggstenester på plass. Gjennom butikken kan kommunen tilby lokalsamfunnet offentlege tenester slik som minibibliotek, offentleg servicefilial eller miljøstasjon. For kommunen fungerer nærbutikken då som ein informasjons- og formidlingskanal. Samarbeid mellom butikk og kommune kan også handle om andre tenester. I nokre tilfelle kan butikkdrivaren få ein omsorgsfunksjon overfor den eldre befolkninga i bygda, til dømes gjennom utlevering av medisinar etter avtale med heimesjukepleien. For dei kommunane som nyttar nærbutikken slik, har samarbeidet stor verdi. Likevel er det langt ifrå alle kommunar som ser potensialet som kan ligge i slike samarbeid. Mange kommunar kan trekkje vekslar på å inngå samarbeid med nærbutikken, både når det gjeld utvikling av tilleggstenester og samarbeid om andre tenester som til dømes kommunale omsorgsoppgåver. Når kommunen kjem på bana I dei tilfella der samspelet mellom kommune og nærbutikk fungerer godt, er det ein del felles trekk. Det viktigaste er at kommunen ser rolla til butikken i ein større samanheng. I somme tilfelle tek kommunen ei aktiv rolle overfor butikken, der det blir gitt årleg driftsstøtte eller økonomisk støtte ved oppstart av butikken. Tilretteleggjarfunksjon er likevel meir vanleg. Det betyr at kommunen på ulike måtar legg til rette for ei styrking av butikken. Det kommunale engasjementet kjem gjerne til uttrykk på to måtar; anten ved at nærbutikken er direkte inkludert i kommuneplanen, eller at nærbutikken er ein integrert del i bygdeutviklingspolitikken til kommunen. Når nærbutikken er med i kommuneplanen er dette eit uttrykk for at kommunen ser butikken som ein viktig institusjon i bygda, både som handlestad og som sosialt treffpunkt. Dette kan kome til uttrykk ved at butikken er direkte med i planane med tilhøyrande økonomiske midlar, eller at butikken meir indirekte er med i kommuneplanen gjennom til dømes planlegging av hyttefelt. Gjennom hyttefelt kan kommunen styrke bygdene og samtidig auke kundegrunnlaget til butikken ved å trekkje hytteturistar til bygda. Det er også døme på at butikken inngår i kommunale bygdeutviklingsstrategiar. Nærbutikken har då vore definert som ein sentral del av bygdeutviklingsarbeidet. Tanken er at ei styrka bygd gir nærbutikken eit betre kundegrunnlag og hindrar handelslekkasje. I slike tilfelle har ein arbeidd for å samle flest mogleg tenester og tilbod nær butikken. Med mange tenester som er lagt i, eller nær butikken, aukar aktiviteten i bygdesentret. Kjem folk innom i andre ærend, aukar sjansane for at dei også legg handelen dit. Både bygdesenteret og butikken blir ein viktig sosial møteplass, noko som styrkar bygdeidentitet og fellesskapskjensle. Slike samspel mellom ulike lokale krefter kan gi ein snøballeffekt, der oppslutning frå eit hald skaper sterkare oppslutning frå anna hald. I eit konkret døme var næringssjefen i kommunen oppteken av å dempe handelslekkasjen til næraste større tettstad. Oppslutning frå lokalsamfunnet, kombinert med ein aktiv butikkdrivar, styrka det kommunale engasjementet. I staden for å gi økonomisk støtte til butikken, støtta kommunen frivillige lag og organisasjonar som jobba for å lage eit aktivt miljø rundt butikken. Mange aktivitetstilbod blei 31

8 samla rundt butikken, slik som leikeplass, idrettsbane og bygdehus. Strategien vart vurdert som vellukka både frå kommune, lokalsamfunn og butikk. Ansvarleg for bygdehuset opplevde det slik: «Vi og butikken er ei symbiose, vi er gjensidig avhengige av kvarandre. No har dette blitt ein samlingsstad med mange funksjonar på same plass. Det er gode grep for oss som bur så grisgrendt til.» Nærbutikken, kommuneorganisasjonen og representantar frå det sivile samfunnet har mobilisert og opplever i etterkant at dei står betre rusta i møte med sentrale utfordringar som involverer heile bygda. Dei gode hjelparane Når den gamle landhandelen kunne spele ei nøkkelrolle i utviklinga av bygda, var det med utgangspunkt i økonomisk styrke. Aktivitet rundt butikken hadde preg av å vere ein overskotsstrategi. Små butikkar i små samfunn står i dag overfor store utfordringar. Etablering av ny verksemd i og utanfor butikken får meir preg av å vere ein overlevingsstrategi. Det som er felles for både overskots- og overlevingsstrategien, er at begge krev utviklingsorienterte butikkdrivarar. Men dette er som oftast ikkje nok. Nettverket rundt utviklingsrolla er viktig, ikkje minst i ein situasjon der behovet for diversifisering og styrking av drifta spring ut frå ein overlevingsstrategi. Ved å vere del av eit slikt nettverk kan butikkdrivarane fungere som ein aktør i utviklinga av eige lokalsamfunn, anten dei sjølve står fram som initiativtakar i dette arbeidet, eller ved at dei er ein aktør som andre initiativtakarar ønskjer å spele på lag med. Tilbakemeldingane frå dei ansvarlege for butikkane i mange små samfunn viser at det ikkje er uvanleg av drivarane har eit sterkt engasjement for det lokalsamfunnet butikken fungerer i. Dei synest det er viktig at butikken har ei rolle i utviklinga av dette samfunnet. Det er ikkje uvanleg at nettopp dette er ein viktig motivasjon for å drive butikk. Dei kan likevel vanskeleg fylle ei slik rolle utan tilgang til gode hjelparar. Merkur er ein slik hjelpar. Gjennom det nasjonale nettverket av konsulentar som denne organisasjonen representerer, har mange butikkdrivarar fått tilgang til nødvendig kompetanse slik at dei har utvikla nye tilleggstenester. Konsulentane har også i ein del tilfelle vore engasjerte i prosjekt for å fremje samspelet mellom butikk, kommune og det sivile samfunnet. I eit slikt perspektiv er Merkur eit kompetanseprogram som ikkje berre har tilført drivaren butikkfagleg kompetanse, men også kompetanse i lokalsamfunnsarbeid. I dette ligg det eit potensiale, som ikkje minst kommuneorganisasjonen kan gjere seg nytte av i lokalt utviklingsarbeid. Dette kan vere i forhold til alt frå små tiltak for å styrke attraktiviteten for eit lite bygdesenter til meir ambisiøse prosjekt der ein til dømes tek sikte på å utvikle turistnæringa i eigen kommune. Utfordringa er at andre aktørar med ansvar for lokalt utviklingsarbeid ofte ikkje er på bana. Det gjeld ikkje minst kommuneorganisasjonen sjølv. Den lokale forankringa kan bli svak dersom utviklinga av nærbutikken primært skal skje som eit samarbeid mellom Merkur og butikkdrivar. Forankringa kan sjølvsagt styrkast ved at lokalbefolkninga, lokale foreiningar og lokalt næringsliv blir involverte i slikt samarbeid. Likevel vil engasjement frå kommuneorganisasjonen gi ei monaleg styrking av lokalt utvikingsarbeid av denne typen. Å integrere nærbutikken i kommunale planar er ein forpliktande måte å synleggjere den som bygdeutviklingsaktør. Anten dette skjer ved å ta nærbutikken direkte med i næringsplanen, eller om det skjer meir indirekte ved at nærbutikken blir definert som ein sentral del av bygdeutviklingsstrategiar, så vil dette forplikte kommunane til å sjå butikken som noko meir enn berre ein vareleverandør. Då blir nærbutikken ikkje eit passivt objekt, men ein aktiv aktør med potensiale for å spele ei viktig rolle i lokalt utviklingsarbeid. I tillegg til at nærbutikkane i små samfunn kan nyte godt av det nasjonale nettverket Merkur representerer, vil dei vere avhengige av god kommunikasjon og godt samarbeid mellom lokale aktørar. Det er her kommunane kan kome sterkare på bana enn det som ofte er tilfelle i dag. Dette er truleg ein føresetnad dersom den gode viljen dei fleste butikkdrivarane har til å medverke til utvikling av eige lokalsamfunn, skal kunne materialisere seg i konkrete tiltak. 32

9 Referanser: Amdam, J. (2003). Structure and Strategy for Regional Learning and Innovation Challenges for Regional Planning. European Planning Studies, 11, Amdam, R, Isaksen, A og Olsen, G. M (1995). Regionalpolitikk og bygdeutvikling drøfting av lokale tiltaksstrategiar. Oslo: Samlaget. Bennett, R. J & McCoshan, A (1993). Enterprise and human resource development. Local capacity building. London: Paul Chapman Publishing. Berg, J. A (2007). Landhandelen, handelslaget posten, telefonen og banken Romedal og Ilseng, Vallset, Åsvang og Åsbygda fra gammelt av og fram til i dag. Vallset: Vallset kulturstier. Dale, B (1991). Service og velferd konsekvenser av servicesektorens utvikling. Oslo: Service og regional utvikling. Glosvik, Ø (2002). «Levande bygdeutvikling?» ein studie av Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og Fjordane og prosjektet Levande bygder. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Hanken, T, Løvik, P og Myklebust, J. O (1998). Butikken og bygda handling og samhandling. Volda: Møreforsking Volda. Johnsen, H. C. G og Ljunggren, E (1993). Grendebutikken varehandelens utpost. Hovedrapport til prosjektet Evaluering av Næringsdepartementets støtteordning for dagligvarebutikker i utkantstrøk. Kristiansand: Agderforskning. Rasmussen, P. G og Reidarson, P (2007) Handelstrender, kjedeutvikling, og service. Strukturendringar og metoder i en ny tid. Bergen: Fagbokforlaget. Sjøholt, P, Kirby, D, Olsen, J. A og Stølen, A (1981). Dagligvarebutikken i grenda. En analyse av utviklinga i Norge med vekt på virkningen av offentlige støttetiltak. Oslo: Fondet for markeds- og distribusjonsforskning. Smith, A & Sparks, L (2001). Planning for Small-scale Retailing: Evidence from Scotland. Planning Theory & Practice, 2, Storper, M (1997). The Regional World. Territorial Development in a Global Economy. The Guilford Press. New York. Boschma, R (2005). Proximity and Innovation: A Critical Assessment. Regional Studies 39, Byrkjeland, M og Grove, K (2005). Perspektiv på bygdeutvikling. Bergen: Rokkansenteret. Båtevik, F. O og Yttredal, E. R (2006). Heilskapleg satsing på entreprenørskap evaluering av utviklingsarbeid i kommunane Halsa, Tingvoll og Surnadal. Molde: Møre og Romsdal fylke. Båtevik, F. O, Halvorsen, L. J og Aarflot, U (2007). Små butikkar, store utfordringar nærbutikken som utviklingsaktør i små samfunn. Volda: Møreforsking. Båtevik, F. O, Tangen, G og Yttredal, E. R (2006). Med utkantbutikken i sentrum. Evaluering av Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane i regionane. Volda: Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda. Jussila, H, Lotvonen, E & Tykklyainen, M (1992). Business strategies of rural shops in a periphal region. Journal of Rural Studies, 8, Kleven, K og Steen, A. H (1996). Kjedemakt mot industrimakt om endringane i norsk næringsmiddelindustri under framveksten av daglegvarekjedene. Oslo: Fafo. Larsen, S (2002). Den multifunksjonelle nærbutikken en studie av fem nærbutikker i perifere lokalsamfunn. Tromsø: Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Lavik, R (2001). Dagligvaretilgang i ulike regioner utvikling Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning. Lein, K og Sæter, J. Aa (1998). Evaluering av MERKUR «merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane i regionane». Lillehammer: Østlandsforskning. Sørlie, Kjetil (2007). Barnesentraliseringen i Norge. Plan, nr 5, Teigen, H (1999). Banken som bygdeutviklar. Lom og Skjåk sparebank Oslo: Tano Aschehoug. Timberlid, J. A (1995). Gaular samarbeid og motsetningar. Høyanger: Gaular Sogenemnd. Aasbrenn, K (1994). Regionaløkonomiske effekter av befokningsnedgang. Undergang eller overgang for uttynningskommunene. Samfunnsspeilet, nr 4, Aasbrenn, K. (1997). Marginale uttynningssamfunn tjenesteforsyning som velferdspolitisk utfordring. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Crevoicier, O (2004). The Innovative Milieus Approach: Toward a Territorialized Understanding of the Economy? Economic geography,80, Clark University, Switzerland. Munch, P. A (1948). Landhandelen i Norge. Bergen : Halvorsen & Larsen forlag. 33

Med utkantbutikken i sentrum

Med utkantbutikken i sentrum Arbeidsrapport nr. 188 Finn Ove Båtevik Geir Tangen Else Ragni Yttredal Med utkantbutikken i sentrum Evaluering av Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane i regionane VOLDA 2006 Prosjekttittel:

Detaljer

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Einskapsfylket Møre og Romsdal sett frå kommunane

Einskapsfylket Møre og Romsdal sett frå kommunane Arbeidsrapport nr. 195 Finn Ove Båtevik Johan Barstad Einskapsfylket Møre og Romsdal sett frå kommunane Dokumentasjonsrapport VOLDA 2006 Prosjekttittel Oppdragsgjevar Prosjektansvarleg Prosjektleiar Ansvarleg

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Servicekommunen Vinje av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Fjellkommunen KulturkommunenK k Kraftkommunen Reiselivskommunen Distriktskommunen Spreidd busetnad, lange

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Mylnå etter tusenårsskiftet.

Mylnå etter tusenårsskiftet. Historikk Mylnå i Volda har tradisjonar frå 1864, då den vart bygd ved Øyraelva, og vart driven med vasskraft. Seinare vart utstyret flytta til Dalebuda på Rotset, der ein dreiv til bygget brann ned til

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen UTGANGSPUNKT To forskingsprosjekt Ein fagtradisjon Eit lærarutdanningsperspektiv

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Stord kommune sitt tredje folkehelseforum vart halde på kveldstid på Stord hotell måndag 20.04. Folkehelseforum er ein open møteplass og ein arena for

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer