1.1 Rundskrivets omfang Dette rundskrivet gir retningslinjer og økonomiske rammer for administrasjonens arbeid med følgende dokumenter;

Transkript

1 RÅDMANNENS PLAN- OG BUDSJETTRUNDSKRIV FOR Innledning 1.1 Rundskrivets omfang Dette rundskrivet gir retningslinjer og økonomiske rammer for administrasjonens arbeid med følgende dokumenter; Kommunens plan- og budsjettdokument for hvorav årsbudsjettet for 2008 er første år i økonomiplanperioden Målkart, virksomhetsplan og årsbudsjett 2008 for virksomheten 1.2 Rammer og økonomiske hovedforutsetninger Bystyret vedtok i møtet , sak 53/07, en foreløpig driftsramme på 414,9 mill. kr for budsjettåret Rammen var basert på en antatt lønns- og prisvekst i kommunal sektor (kommunal deflator) på 4 %. En ny gjennomgang av de frie inntektene viser at det er grunnlag for å oppjustere totalrammen til 418,0 mill. kr. Sammenhengen mellom vedtatt driftsramme for 2007 og foreløpig ramme for 2008 kan fremstilles slik: Foreløpig ramme 2008 Alle tall i mill. kroner Vedtatt driftsramme for ,4 + 4,0 % lønns- og prisvekst 15,9 Utgiftsbehov 2008 etter lønns- og prisjustering 413,3 Til disposisjon i 2008 (frie inntekter - finansielle poster) 1) 418,0 Reel vekst fra 2007 til 2008 (1,2 %) 4,7 1) Eksklusiv 8,0 mill. kr avsatt til investeringsformål i tråd med gjeldende økonomiplan. En beregning av frie inntekter og netto finansposter viser en foreløpig realvekst i totalrammen til fordeling på virksomhetene på 1,2 %. Til sammenligning ble virksomhetenes driftsrammer for 2007 økt med reelt 4,8 %. Det økte handlingsrommet gjorde det mulig å styrke virksomhetenes driftsrammer med 15,9 mill. kr i Veksten i totalrammen på 1,2 % skal fange opp følgende: Nye driftstiltak i 2007 med helårsvirkning i 2008 Ny driftstiltak vedtatt i 2007, men som først får økonomiske konsekvenser i 2008 Prioriteringene fra dialogseminaret i bystyret Innmeldte behov fra virksomhetene i forbindelse med 2008-budsjettet Økte finanskostnader som følge av stigende rente og økt lånegjeld Det overordnede økonomiske bildet tilser at det i 2008 vil være nødvendig å gjøre relativt tøffe prioriteringer for at totalrammen skal holde. Totalrammen på 418,0 mill. kr er foreløpig. Rådmannen er gitt fullmakt til å innarbeide endringer i budsjettforutsetningene frem mot endelig budsjettbehandling i formannskapet. 20,8 mill. kroner i beregnet momskompensasjon inngår i totalrammen. En oversikt over beregningen av totalrammen for 2008 fremgår av vedlegg 1 til rundskrivet. Utgangspunkt for rammeberegningen er vedtatt økonomiplan for justert for senere budsjettendringer og beregninger basert på statlige forutsetninger og lokale forhold.

2 Kommuneloven oppstiller to krav til de kommunale budsjettene: At økonomiplanen viser balanse mellom inntekter og utgifter for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. At budsjettet er realistisk. Kommunaldepartementet har uttalt at kravet om balanse ikke kan fravikes. Virksomhetene skal legge frem et budsjett i balanse innenfor tildelt ramme. Konsekvenser for tjenesteproduksjonen skal beregnes og dokumenteres gjennom målkart og budsjett. Følgende økonomiske hovedforutsetninger legges til grunn for budsjettarbeidet for 2008: Stortingets vedtak om kommuneproposisjonen for 2008 er lagt til grunn for beregning av skattinntekter og rammetilskudd samt øremerkede tilskudd. Forutsetningene i statsbudsjettet legges til grunn for de endelige beregningene når dette er kjent. Askim kommune meldes ut av ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll høsten 2007). Eiendomsskatten på verk og bruk videreføres med 7 promille. Prisveksten er anslått til 3,0%, som er 0,5 % høyere enn Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. Lånerenten forventes å øke til mellom 5 og 6 % i løpet av året som følge av gradvis heving av Norges Banks styringsrente overfor bankene. Lønnsveksten tiltar på grunn av mangel på arbeidskraft. 8,0 mill. kr er avsatt over til drift som egenkapital i investeringer i tråd med gjeldende økonomiplan. Askim kommune har begrensede fondsreserver som kan brukes til å styrke driften ved behov eller inngå som egenkapital ved nyinvesteringer. Vi er derfor avhengig av å videreføre en streng budsjettdisiplin og i størst mulig grad unngå å bli eksponert for stor økonomisk risiko gjennom vår tjenesteproduksjon, investeringer og avtaler med andre. Investeringene øker og det registreres en markert vekst i byggekostnadene. Det er et mål at samlet lånegjeld til investeringsformål holdes på sitt nåværende nivå målt i forhold til brutto driftsinntekter i økonomiplanperioden. Investeringer som kan bidra til effektivisering, ivaretakelse av verdier og viktige politiske satsingsområder vil bli prioritert. 1.3 Rammetildelingen til virksomhetene Driftsrammene på virksomhetene er beregnet ut ifra følgende forutsetninger: Vedtatte driftsrammer for 2007 er justert med antatt lønnsvekst på 4,5 % og prisvekst på 3,0 %. Det er justert for politiske vedtak og andre kjente aktivitetsendringer på inntekts- og utgiftssiden der hvor de økonomiske konsekvensene er tilfredsstillende dokumentert. Tiltak hvor de økonomiske konsekvensene ennå ikke er tilstrekkelig utredet er ikke lagt inne i virksomhetsrammene. Det er foretatt tekniske justeringer av rammene der hvor oppgaver og ansvar er overført fra en virksomhet til en annen. Det er justert for eventuelle endringer i øremerkede tilskudd. De som mister øremerkede tilskudd får i prinsippet økt nettoramme når tilskuddet bortfaller. De økonomiske konsekvensene som følge av avvikling av Parkveien barnehage og oppstart av driften i den nye barnehagen i Prestenggata er foreløpig ikke innarbeidet i rammene. Det forutsettes at samarbeidet på tvers av virksomhetene fortsetter og at det gjøres løpende vurdering av behov og muligheter for ytterligere interkommunale løsninger.

3 Rammene for skole og barnehage gis som samlet ramme for de to virksomhetsområdene. Rammen for skole fordeles på den enkelte skole ut fra den kriteriemodellen som ble benyttet for første gang i Ressursenheten vil bli opprettholdt som fellesressurs til omstillings- og atføringsarbeid. Konsekvensene av de foreløpige rammene må utredes av den enkelte virksomhet og drøftes med rådmannsteamet før rådmannens budsjettforslag legges frem til politisk behandling. 1.4 Referansedokumenter De viktigste referansedokumentene for plan- og budsjettarbeidet er: Bystyrets vedtak av , sak. 53/07, om foreløpige rammer og innspill til budsjettet for Innspill fra dialogmøter og resultater fra bystyrets dialogseminar Kommunens plan- og budsjettdokument for Bystyrets vedtak av , sak 4/06, om visjonsplan for Askim kommune. Årsrapport 2006 for Askim kommune. KOSTRA- og GSI-tall for Målkart, virksomhetsplaner og detaljbudsjetter for virksomhetene for Tertialrapporter fra virksomhetene per Tertialrapporter fra virksomhetene per når disse foreligger. Utarbeidede maler for målkart. 2. Plan- og styringssystemet Det vedtatte plan- og styringssystemet tar utgangspunkt i tre styrings- og ledelsesverktøy: Etiske Prosesser (dialogmøter og dialogseminar), Balansert Målstyring og lederavtaler (inkludert årlig resultat- og utviklingsplan). Hensikten med plan- og styringssystemet er å få en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på; samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor hver enkelt virksomhet. Balansert Målstyring tar utgangspunkt i fokusområder. Bystyret vedtok , sak 53/07, følgende 5 fokusområder med gjennomgående mål for 2008: Fokusområde Gjennomgående mål 2008 Samfunn Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Brukere God kvalitet og tilgjengelighet for tjenestene Medarbeidere Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Økonomi Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Læring og fornyelse Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT

4 Med bakgrunn i Bystyrets vedtak om Visjonsplan og gjennomgående mål skal det utarbeides indikatorer for de ulike målene som skal inngå i alle virksomhetenes målkart. Det er tre nye gjennomgående mål for 2008; Myndiggjorte medarbeidere, Attraktiv arbeidsgiver og Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon. Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet om utforming av indikatorer for de nye målene på bakgrunn av drøfting med virksomhetslederkollegiet De gjennomgående målene skal gjøre det mulig for oss å dokumentere og sammenligne resultater på tvers av virksomhetene. I tillegg viser akkumulerte resultater status totalt for Askim kommune med mulighet for å se utvikling over tid. Virksomhetenes forslag til målkart skal legges inn på fastsatt mal. Malen inneholder tabell for netto budsjettramme og antall årsverk for årene , plass for bilde, felt for kort beskrivelse av virksomheten, felt for virksomhetens visjon og mål, tabell for alle fem fokusområdene med de gjennomgående målene og tilhørende indikatorer og plass til å beskrive konsekvensene av tildelt ramme for virksomheten for De endelige målkartene som skal legges fram til politisk behandling og vedtak vil bli fremstilt i et dokument. Beskrivelser av konsekvensene av tildelte rammer for virksomhetene for 2008 skal benyttes i rådmannsteamets arbeid med budsjettet. Denne delen av virksomhetenes forslag blir ikke tatt med i dokumentet til politisk behandling. Balansert målstyring med målkart og rapporteringsrutiner er implementert i Corporater. På grunn av de arbeidsmessige utfordringene med å registrere alle virksomhetens mål og indikatorer i Corporater, vil kun overordnede mål og indikatorer bli synliggjort i systemet. Målkart for 2008 vil bli lagt inn innen Rådmannen forutsetter at Corporater i økende grad skal brukes til virksomhetsstyring og rapportering. Fra 2007 ble det derfor besluttet at alle virksomhetsplaner legges inn som handlingsplaner i Corporater. Barnehager og skoler kan i tillegg ha egne handlingsplaner/årsplaner på samme måte som i dag. Øvrige virksomheter skal kun benytte Corporater. Opplæring i registrering av handlingsplaner i Corporater vil bli gitt etter nærmere avtale. Resultater på gjennomgående mål legges ut på kommunens hjemmesider når de er klare. Utviklingsenheten/Økonomienheten kan bistå virksomhetene i arbeidet med målkartene; i virksomhetsledermøter, i nettverk på tvers av virksomheter, i fagnettverk og i hver enkelt virksomhet. Mal for målkart er lagt ut på K:\Samarbeid\budsjett\2008\maler. Målkart under arbeid lagres på K:\Samarbeid/budsjett\2008\målkart\målkart under arbeid. Ferdig målkart lagres på mappen ferdige målkart. 3. Nærmere om budsjettarbeidet 3.1 Fullstendige og realistiske budsjetter Budsjettet skal være fullstendig og realistisk både når det gjelder brutto inntekter og utgifter. Med fullstendig menes at inntekter og utgifter skal vises hver for seg og ikke som et nettobeløp der inntekter er fratrukket budsjetterte utgifter. Anslag over inntekter og utgifter skal dessuten være mest mulig realistisk. Budsjettet skal settes opp innenfor tildelt ramme. Konsekvenser av tildelt ramme omtales i målkart og virksomhetsplaner. Budsjetteringen skal foregå i budsjettsystemet Arena. Budsjetterte poster skal avrundes til nærmeste hele kroner.

5 3.2 Ramme for virksomhetene for 2008 Konsekvensjustert ramme inkludert nye tiltak (volumendringer og effektivisering) med beregnet økonomisk konsekvens på virksomhetsnivå fremkommer i Arena budsjettsystem. Skoler og barnehager er hver tildelt en totalramme. Virksomheter innen hver av gruppene må gjennom et samarbeid internt og med rådmannen bli enig om hvordan rammen skal fordeles videre. Spørsmål om beregning av rammene kan rettes til økonomisjefen eller økonomikonsulent Marit B. Wilson. 3.3 Budsjettering i Arena Budsjettet for 2008 skal settes opp ved bruk av Arena budsjettsystem. Nytt av året er at lønnsberegningen skal foregå i Arena basert på lønnsdata overført fra kommunens lønningssystem. Samtidig er det gjort forbedringer i programvaren som krever opplæring. Det er derfor satt av følgende dager til opplæring i Arena: DATO TIDSROM Onsdag 5. september og Torsdag 6. september og Undervisningen foregår i dataundervisningsrommet (DUR) på rådhuset. Påmelding skjer etter prinsippet først til mølla på fastlagt skjema lagt ut på K:\Samarbeid\budsjett\2008\diverse, filnavn; Påmelding - Arenaopplæring. Arena har integrasjon mot kommunens økonomisystem Mastepiece med overveltning av alle budsjettall. Konsekvensene av tildelt budsjettramme skal være omtalt i virksomhetens målkart og gjennomgått med rådmannen innen Frist for endelig detaljbudsjett og virksomhetsplaner (handlingsplaner i Corporater) er Budsjetteringsnivå og periodisering Innføringen av Corporater skal over tid gi bedre og mer tilgjengelig informasjon for styring av kommunens virksomhet. For å utnytte de muligheter som ligger i Corporater skal laveste nivå i budsjettet være KOSTRA-funksjon. Endringen ble innført fra Tidligere var laveste nivå i virksomhetenes budsjetter utgifts-/inntektsart. I tillegg skal budsjettet periodiseres. Å periodisere et budsjett vil si å fordele de ulike budsjettposter i tid etter hvordan det forventes at utgifter og inntekter fordeler seg over årets 12 måneder. Periodiseringen vil bli foretatt av Økonomienheten i samarbeid med den enkelte virksomhet. 3.5 Lønns- og prisvekst for 2008 Ved konsekvensjustering av virksomhetenes rammer for 2008 i Arena, er det lagt til grunn en lønns- og prisvekst på 4,0 % (kommunal deflator), hvorav lønnsveksten er anslått til 4,5 % og prisveksten til 3,0 %. Beregningen er foreløpig og vil kunne bli justert frem mot endelig budsjettvedtak i bystyret i november. Ved budsjetteringen må virksomhetene selv ta stilling til om dette er tilstrekkelig for å fange opp forventet utgiftsvekst innenfor de ulike artene. Budsjettet for 2008 skal settes opp i 2008-priser.

6 3.6 Beregning av lønn og pensjon Årslønnsveksten fra 2007 til 2008 er i gjennomsnitt for alle yrkesgrupper anslått til 4,5 %. Overhenget for 2008 som resultat av lønnsforhandlingene i 2007 er beregnet til 1,5 %. Gjeldende lønn (per ) tillagt 3,0 % lønnsvekst skal benyttes ved beregning av lønn og sosiale kostnader. Det skal budsjetteres med brutto lønnskostnad og sykelønnsrefusjon i de tilfeller dette er kjent på budsjetteringstidspunktet. Lønnsbudsjetteringen skal fra og med 2008 foregå i Arena budsjettsystem. 3.7 Ansvarsdimensjon og artskontoplan Budsjettet skal settes opp etter gjeldende KOSTRA artskontoplan for Askim kommune. Det er vesentlig for rapportering og budsjettoppfølging at det benyttes riktige arter i virksomhetens budsjett. For opplysninger om budsjettets inndeling i ansvar og arter vises til sist revidert kontoplan datert juni Ved behov for nye ansvar eller arter kontaktes Økonomienheten. Kontoplan oppdateres reglemessig og er tilgjengelig for virksomhetene på kommunens intranett under Håndbøker. 3.8 Utgifter til pensjon (KLP/SPK) og gruppeliv Alle ansatte meldes automatisk inn i pensjonskassen fra lønningskontoret såfremt de arbeider 14 timer eller mer per uke i gjennomsnitt over en 3 måneders periode og uavhengig av ansettelsesforhold. Satsene som foreløpig skal benyttes for 2007 er: Kommunal Landspensjonskasse (KLP): 14,5 % Statens Pensjonskasse (SPK): 12,9 % Pensjonsberegningen skjer automatisk ved lønnsbudsjetteringen i Arena. Det beregnes pensjon for alle ansatte som føres opp på skjemaet uavhengig av stillingsstørrelse. De fleste lønnsarter inngår i pensjonsgrunnlaget. Avtalefestet pensjon (AFP) budsjetteres sentralt under ansvar Kollektiv ulykkes- og gruppelivsforsikring og yrkesskadeforsikring budsjetteres samlet for kommunens ansatte under Administrasjonsenheten. 3.9 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften utgjør 14,1 % av alle avgiftspliktige lønns- og pensjonsytelser. Enkelte typer godtgjørelse som for eksempel samlingsstyrerhonorar og politikergodtgjørelse er arbeidsgiveravgiftspliktig og skal inngå i beregningen av arbeidsgiveravgift i budsjettet Egenbetalinger, salgsinntekter, overføringer m.m. Det legges til grunn at alle gebyrer, avgifter, egenbetalinger og andre inntekter øker med 4,0 %. Ved konsekvensjustering av rammene i Arena er alle inntektsposter oppjustert tilsvarende. Ubenyttede inntektsmuligheter, herunder både nye inntektsmuligheter og økning i satsene utover 4,0 %, skal vurderes. Det er opp til bystyret å fastsette de kommunale gebyrene, avgiftene og egenbetalingene for De endelige satsene vil derfor kunne avvike fra det prosentvise påslaget på 4,0 %. Øvrige inntektsposter justeres også med 4,0 % så fremt det ikke er sikkert grunnlag eller tungtveiende grunner for å bruke en avvikende prosentsats.

7 3.11 Interne overføringer Interne overføringer i budsjettet skal avtales skriftlig. Den som budsjetterer med inntekten er ansvarlig for å inngå de nødvendige avtaler. Interne overføringer budsjetteres på 290- og 790-poster. Et eget avtaleskjema er utarbeidet til formålet. Skjemaet kan hentes ned fra K:\Samarbeid\budsjett\2008\maler, filnavn Interne overføringer. Ferdig utfylt skjema sendes Økonomienheten innen Tap på krav Virksomheten må sette av midler over eget budsjett til å dekke eventuelle tap på utestående fordringer. Budsjettert beløp føres opp på art Bruk/inndekning av tidligere års mindreforbruk/merforbruk Kommunen har eget reglement for overføring av over- og underskudd på virksomhetsnivå (bystyresak 40/05). Inntil kommunen er ute av ROBEK og har bygget opp tilstrekkelig fondsreserver vil reglementet ikke kunne praktiseres fullt ut. Som en tilpasning til reglementet har virksomhetene fra og med 2004 fått overført 20 % av sitt over-/underskudd for bruk/inndekning i påfølgende budsjettår. Rådmannen legger foreløpig opp til at denne praksisen videreføres i Virksomheter som viser underskudd må regne med å dekke inn deler av dette over ett eller flere påfølgende budsjettår. Inndekning skjer etter avtale med rådmannen i tråd med reglementet for overføring av over- og underskudd Avgrensning mellom vedlikehold og påkostning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en foreløpig standard for avgrensning mellom vedlikehold og påkostninger. Løpende vedlikehold av varige driftsmidler skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger (standardheving) skal utgiftsføres i investeringsregnskapet. Dette gjelder i første rekke bygg og anlegg. Finansieringsformen har ikke innvirkning på grensedragningen mellom vedlikehold og påkostning. Klassifiseringen vil derimot være avgjørende for hvordan utgiften kan finansieres. Kommunen har for eksempel ikke anledning til å lånefinansiere utgifter til drift. For nærmere omtalt av skillet mellom investering og drift, samt påkostninger og vedlikehold vises til Foreløpig regnskapsstandard nr. 4 utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Standarden finnes på under menyen Regnskapsstandarder Investeringer Virksomhetene fremmer forslag til investeringer for perioden Det er planlagt et nytt møte om investeringer i 2008 med berørte virksomheter Leasingavtaler En leasingkontrakt er formelt en leieavtale for en bestemt periode. Kommunen kan i utgangspunktet ha to typer leasingavtaler - operasjonell eller finansiell leasing. Operasjonell leasingavtale Operasjonell leasing er reell leie av et driftsmiddel og skal behandles som ordinær driftsutgift. Slike avtaler er vanlige i Askim kommune når det gjelder for eksempel kopimaskiner. Operasjonell leasing krever ikke godkjenning som for opptak av lån. Finansiell leasingavtale Finansiell leasing derimot vil ha stor likhet med avbetalingssalg hvor kreditten ytes av en annen enn selger, vanligvis et finansieringsselskap som kjøper inn gjenstanden fra leverandør etter avtale med sin kunde. Selskapet leier så tingen ut til kunden. Leien

8 fastsettes oftest slik at leietaker etter et visst antall år har betalt tingens kostpris med tillegg av renter, forsikring osv. Når tingen er nedbetalt blir kunden ikke eier, men har rett til å fortsette leieforholdet mot en sterkt nedsatt leie eller kjøpe ut gjenstanden til en avtalt pris. Kommunal- og regionaldepartementet har i rundskriv H-17/96 av presisert at finansiell leasing må betraktes som lån i kommunelovens forstand. Det innebærer at forslag til finansiell leasing må presiseres i budsjettet og vedtas av bystyret i forbindelse med behandling av budsjettet. Så lenge kommunen står oppført i ROBEK må all finansiell leasing, på lik linje med ordinære låneopptak, godkjennes av Fylkesmannen for å være gyldig.

9 4. Kontaktpersoner Økonomienhetene, Administrasjonsenheten og Utviklingsenheten vil yte økonomifaglig støtte og veiledning til virksomhetene i forbindelse med budsjettarbeidet som følger: TEMA ANSVARLIG Spørsmål om rammefordelingen Toril Lahnstein, Rune Antonsen, Marit B. Wilson Økonomifaglig veiledning og spørsmål om Marit B. Wilson, Kirsti Nebbenes, Rune bruk av Arena budsjettsystem Antonsen Spørsmål om lønnsgrunnlaget Anne Lise Borgersrud Bistand med utarbeidelse av målkart (mål og Grete Elvenes, Kirsti Nebbenes indikatorer) og virksomhetsplaner (handlingsplaner i Corporater) 5.

10 6. Aktivitets- og fremdriftsplan DATO/FRIST AKTIVITET Oppstart investeringer kartlegging av behov Budsjettmøter rådmann/økonomisjef m.f. Fordeling av totalrammen, målkart og utarbeidelse av budsjettrundskriv Virksomhetsledermøte med presentasjon av foreløpig totalramme for 2008 og budsjettrundskrivet, utforming av målkart og handlingsplaner Budsjettsamtaler rådmannsteamet og virksomhetsledere Utarbeidelse av endelig maler for målkart Opplæring for virksomhetene på Arena budsjettsystem Møte om investeringsbudsjettet med berørte virksomheter Virksomhetsledermøte status for budsjettarbeidet Virksomhetsledermøte status for budsjettarbeidet Målkart for virksomhetene med konsekvenser av tildelt budsjettramme leveres rådmannen Budsjettsamtaler rådmannsteamet og virksomhetsledere. Ca Statsbudsjettet for 2008 offentliggjøres Presentasjon av rådmannens budsjettforsalg for formannskapet og pressen Budsjettseminar formannskapet og gruppeledere Formannskapet behandler plan- og budsjettdokumentet for Budsjettet til offentlig ettersyn Plan- og budsjettdokumentet med årsbudsjett 2008 og økonomiplan vedtas av bystyret. November/desember Økonomienhetene/Utviklingsenheten bistår med utarbeidelse av virksomhetenes handlingsplaner i Corporater Detaljbudsjett og virksomhetsplaner (handlingsplaner i Corporater) for virksomhetene sluttføres.

11 Vedlegg 1 Tabell I Driftsbudsjett Askim kommune Anslag for lønns- og prisvekst: 4,0 % Alle tall i mill. kroner og faste priser Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Skatteinntekter -272,8-280,2-280,2-280,2-280,2 Eiendomsskatt - verk og bruk -36,2-37,5-37,5-37,5-37,5 Eiendomsskatt - bolig og næring Rammetilskudd -102,9-118,7-117,5-117,5-117,6 Konsesjonskraft -5,2-2,0-2,0-2,0-2,0 Statstilskudd flyktninger -12,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Kompensasjonstilsk. pleie/omsorg og skole -5,6-8,1-7,8-7,6-7,3 Sum frie disponible inntekter 0,0-434,7-456,5-455,0-454,8-454,6 Renteinntekter -9,5-16,8-16,8-16,8-16,8 Aksjeutbytte m.m. -4,0-4,0-3,0-3,0-3,0 Renteutgifter - lånegjeld 24,0 33,3 36,3 35,5 35,8 Avdrag - lånegjeld 16,5 18,0 18,5 19,0 19,5 Sum netto finansinntekter og -utgifter 0,0 27,0 30,5 35,0 34,7 35,5 Dekning av tidl. års underskudd Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av budne avsetninger Sum netto avsetninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført til investeringsbudsjettet 0,0 10,3 8,0 5,0 5,0 5,0 Til fordeling drift 0,0-397,4-418,0-415,0-415,1-414,1 Fordelt på virksomhetene 397,4 418,0 415,0 415,1 414,1 Merforbruk/mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

12 Vedlegg 2 Gruppearbeide dialogseminar 21. mai 2007 Driftstemaene Prioriter 2 tema i denne gruppen Generelle driftstema Fokus på innhold i skolen i form av læremiddelløft og kompetanseheving av ansatte. Politisk prioritering 7 Administrativ prioritering Styrke hjemmetjenesten 6 Økte økonomiske rammer til fornyelse og opprustning av veier, gater og parkeringsanlegg. 1 Bemanning i botilbudene for psykisk utviklingshemmede må stå i samsvar med brukernes behov for tjenester. Bemanning på dagsenter for psykisk utviklingshemmende må styrkes fordi brukergruppen har større behov for tjenester. Etablere flere sykehjemsplasser for demente og personer med alderspsykiatriske diagnoser. Opprettholde dagens nivå i forhold til kvalitet, bemanning og ressurser i barnehagene. Opprustning av uteområdene i barnehagene Styrking av vedlikehold av skoler og barnehager Uteområdene for skolen må opprustes slik at det gis større mulighet for fysisk utfoldelse i henhold til Kunnskapsløftet og Pedagogisk plan for grunnskolen i Askim. Økte økonomiske rammer til vedlikehold av idrettsanlegg, parker, grøntanlegg, friluftsområder og turveier.

13 Prioriter 2 tema i denne gruppen Driftstema antatt under Politisk prioritering kr ,- Behov for å utvide tilbudet fra 3 til 5 dager pr. uke ved 6 dagsenter på Løkentunet Øke logopedstilling med 50 % slik at barn som trenger 5 det får bistand. Utvidelse av åpningstidene på Paviljongen inkludert 2 mekkegarasjen. Økte ressurser til tilsyn og kontroll i byggesaker. 1 Ny stilling lagt til Fysio- og ergoterapitjenesten for å 1 sikre det kommunale tilbudet Økt stilling for helsesøster i forhold til spebarns- og småbarnskontroller/åpen helsestasjon. Økt behov for ressurser til drift av aktivitetssenter, psykiatri. Virksomhet Sosiale tjenester ønsker etablert 100 % stilling for å kunne opprettholde tjenestetilbudet spesielt i forhold til avlastning/omsorg for funksjonshemmede. Ny stilling som kan følge opp unge voksne med psykiske problemer slik at de mestrer å utføre meningsfylt arbeid på dagtid. Lengre åpningstid og økning av tilbudet med en dag pr uke i Åpen barnehage. Administrativ prioritering Prioriter 2 tema i denne gruppen Driftstema som forutsetter utredning Politisk prioritering Sikre Askim kulturhuset framtidige drift. 6 Evaluering og styrking av vaktmestertjenesten ved skolene. Nytt aktivitetssenter psykiatri. 3 Barnekoordinator som samordner og følger opp barn/familier med sammensatte tjenestetilbud. 4 2 Administrativ Skolens hjelpetjenester må i større grad inn på skolens area for å være mer tilgjengelig når skolen har behov. Prosjektering av utbygging/omgjøring av Eid skole iverksettes omgående. IKT planen for grunnskolen må revideres og eventuelle tiltak ses i sammenheng med budsjettprosessen. Gjennomføre tiltak for å sikre vannforsyningen, og at avløpsvann blir transportert og renset i henhold til miljøkrav.

14 Videreføring av utviklingsarbeidet innenfor IKT området Undersøke muligheten for å legge undervisning av forberedende prøver i filosofi til biblioteket. Samspill mellom Servicetorget og NAV om 1.linjetjenester er helt nødvendig. Politikerne kan finne areaer med Askim som pådriver. Vurdere organisering og drift av Askim Rådhus AS og Eiendomsselskapet Askim AS. Nye felleslokaler for Eiendom og Internservice Investeringstemaene - skal ikke vurderes og prioriteres i dialogseminaret. Disse temaene blir tatt med og vurdert i saken om hovedutfordringer og rammer til politisk behandling i juni. Investeringsstema Oppgradering av uteområdet i Henstad barnehage. Det er behov for solavskjerming/ skygge og generell beplantning av tomten. Nytt gjerde rundt Rom barnehage av sikkerhetsmessige grunner. Separat brannvarslingssystem og merkede rømningsveier på Rom barnehage. Anskaffelse av ny mannskapsbil ved Brann og Redning. Noe ombygging av Torggata 5 slik at det blir en dør inn i Familiens Hus. Belysning på Solbergfosslinna fra sentrum til brua i bunnen av Kolstadveien.